Betydningen av psykisk helse i et integreringsperspektiv Enslige mindreårige flyktningers opplevelser
Professor Tine Jensen, Psykologisk institutt, Universitetet I Oslo
Forsker I Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS)
To historier – helt vanlige barn….
• Amal – 15 år
• Fatima 13 år
Savn – identitet – ansvar - forventninger
NKVTS 2
Få mer kunnskap om:
o Hva enslige mindreårige under 15 år har opplevd før/under flukt o Hvordan de opplever sin situasjon i Norge
o Deres psykiske helse og behandlingsbehov o Hvordan de utvikler seg over tid
Overordnet mål:
o Identifisere barn som er i risiko
o Hvilke tiltak kan forebygge vansker og bidra til vellykket integrering
Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) – kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse
Prosjektleder: Professor Tine K. Jensen Finansiert av Helsedirektoratet
Deltakere i studien
T1 – 6 mnd.
etter ankomst
• N = 93 barn/ungdom
• M = 13,8 år (10 - 16)
• 81% gutter
• Fra 14 land – flest fra Afghanistan T2 – 2,5 år
etter ankomst
• N = 75 barn/ungdom
• M = 16,5 år (12 - 18)
• 83% gutter
T3 – 5 år etter ankomst
• N = 47 unge voksne
• M = 20 år (17 - 24)
• 70% gutter
Snakket med dem om:
• Tidlige livserfaringer
• Psykisk helse over tid
• Resurser
• Utfordringer
• Vennskap
• Sosial støtte og tilknytning
• Skole
• Fremtidshåp
NKVTS 5
Hva fortalte de ved tidspunkt 1 – 6 måneder etter de kom til Norge
• 70% har opplevd 5 eller flere alvorlige livshendelser eller traumer (Barn i BUP: 3.5 traumehendelser
• Nær persons død (67%)
• Vitne til vold (63%)
• Krig (62%)
• Utsatt for vold eller andre skremmende hendelser der de trodde de selv var i stor fare (55%)
• Seksuelle overgrep: 10%
Interpersonlig vold – Hjemme og/eller på skolen
• Forteller om grov vold mest fra far, men også tilfeller av vold fra mor
• Også vitne til vold i hjemmet
• Mange tenker at det var deres skyld de ble slått
”Jeg vokste opp i en voldelig familie hvor faren min dominerte oss alle. Han banket opp meg og de andre i familien... Det var veldig vanskelig for meg, fordi jeg kunne ikke gå på skolen; jeg måtte jobbe og hadde ingen fritid. Jeg måtte bare gjøre det han ba meg gjøre”
• Nesten alle fortalte om grov vold på skolen
“Jeg kom for sent til skolen en dag og rektor sto ute og ventet. Jeg måtte rulle opp buksene mine og krabbe på knærene mine på grusen”
“Hvis jeg hadde for lange fingernegler slo læreren meg med en stokk”
“En gang jeg ikke hadde gjort lekser så måtte de andre guttene stille på rad og slå meg”
“Når jeg ikke forsto hva læreren sa, ble jeg slått med stokk på fremsiden av hånden”
Hvordan var deres psykiske helse?
• 54% høye symptomer på Post traumatisk stress (PTSD)
• 30.1% angst
• 20.4% depresjon
• 6.5% atferdsvansker
Ikke så lett å observere – må spørre
Jensen, T.K., Fjermestad,K.W, Granly. L., Wilhelmsen, N., 2013 8
Stressfaktorer i den første tiden i Norge (risikofaktorer)
• Ca. 1/3 vet ikke hva som har skjedd med familien – bekymrer seg
• Noen har gjeld til menneskesmuglere
• Noen beskriver stress grunnet tvil om de får bli i Norge
• Språkbarrierer gjør skolefungering og integrering vanskelig – men lærer forbausende fort norsk!
• Lite nettverk og få venner – ensomhet
Også viktig:
• Mange var lite plaget til tross for mange og alvorlige opplevelser i ung alder og usikker livssituasjon
• 1/3 rapporterte at plagene deres i liten grad påvirket viktige områder i livet
Motstandskraft – vant til å klare seg
«Honeymoon period»
Jensen, T.K., Fjermestad,K.W, Granly. L., Wilhelmsen, N., 2013 10
Hva betyr dette? – del 1
• Over halvparten sliter med symptomer som kvalifiserer til rett til hjelp i psykisk helsevern
Omgivelsene har en tendens til å underrapporterer psykiske helseproblemer hos unge flyktninger (Bean et al., 2006).
• Plagene synes ikke så godt «utenpå»
må snakke med / undersøke
• Traumatisering kan påvirke:
Synet på seg selv – negativ selvverd – lyst til å dø
Kognitive evner – svekket hukommelse
Konsentrasjon - læring
Evne til å regulere følelser
Søvn
Læringssituasjoner kan være traumepåminnere
Vansker med å knytte seg til andre / tillitt
NKVTS 11
Hvorfor?
Forståelse av traumatisering og PTSD
B
Gjenopplevelse
C
Aktiv unngåelse
D
Endring i tanker og humør
E
Aktivering
A Traumatisk hendelse
o Tanker og bilder o Plagsomme drømmer o Hendelsen skjer igjen o Intense følelser ved
påminnelse
o Fysiologiske reaksjoner ved
påminnelse
Hvorfor?
Forståelse av traumatisering og PTSD
13
B Gjenopplevelse
C
Aktiv unngåelse
D Tanker og humør
E Aktivering A1
Traumatisk hendelse
o Tenke på, ha følelser om eller snakke om
o Aktiviteter, steder eller
mennesker
Hvorfor?
Forståelse av traumatisering og PTSD
14
B Gjenopplevelse
C Aktiv unngåelse
D
Tanker og humør
E Aktivering A
Traumatisk hendelse
o Problemer med å husker viktige aspekter o Negative antakelser om selv, andre eller
verden
o Redusert interesse i tidl. aktiviteter o Fremmedgjøring
o Innskrenket følelsesliv o Klandre seg selv eller andre
o Negativ emosjonell tilstand (frykt, skyld, skam)
Hvorfor?
Forståelse av traumatisering og PTSD
15
B Gjenopplevelse
C Aktiv unngåelse
D Tanker og humør
E
Aktivering
A1 Traumatisk hendelse
o Irritabilitet/sinneutbrudd o Uforsiktig, selvdestruktiv
atferd
o Årvåkenhet/ vaktsomhet o Skvettenhet
o Konsentrasjonsproblemer
o Søvnproblemer
• I gjennomsnitt ingen bedring fra T1 til T2
• Store individuelle forskjeller – mange ble dårligere
• Sterk sammenheng mellom antall alvorlige livshendelser og symptomer
• Sterk sammenheng mellom høy skåre på PTSS, depresjon og angst
• Ingen kjønnsforskjeller
• Størst grad av internaliserende vansker
• 11 % skåret høyt på suicidalitet
Hvordan går det etter 2 år i Norge?
..allikevel
Et mulighets rom – klarer vi å utnytte dette?
Takknemlige
Føler seg trygge
Synes skole er viktig - Trygge på skolen – ingen slår
Glad i å gjøre fritidsaktiviteter
Knytter vennskapsbånd til andre beboere
Stort ønske om å bli integrert Få norske venner
Kontakt med naboer etc Få bo med en norsk familie
De vil bli flinke på skolen og få jobber hvor de kan hjelpe andre og gi
tilbake: de vil bli advokater, leger, diplomater, politi.
Hvordan går det etter 5 år i Norge?
• Gjennomsnittlig PTSD symptomer går noe ned
• Mange av de som hadde store vansker ved ankomst har fortsatt mange plager – nesten ingen har fått behandling
• Rapporterer om mye daglig stress slik som å føle seg urettferdig behandlet, høre andre si stygge ting om deg, vansker med venner, dårlig boforhold og usikkerhet om fremtiden.
• De fleste rapporterer at de har vansker med å knytte seg til andre.
• Opplevelsen av agens og å ha et mål eller mening i livet
viktig for trivsel og integrering
Hva prøver de å få til?
• Forsøker å «velge den rette veien». Husain (19)
“Jeg tenker: hvis jeg gjør den tingen, er det fornuftig eller ufornuftig?
Også det samme med skole… Jeg hadde ikke gått på skole der nede, så nå har jeg en mulighet. Jeg kan ta det nå. Jeg må velge den rette veien.”
• Jobber hardt for å nå målene sine. Kasib (22)
“...jeg har jobba hardt for å komme meg langt. Det er ikke lett å komme hit.
Jeg leser mye og har jobba mye på skolen. Dobbelt så mye som de andre.»
• Hjelpe andre. Amal (19)
“Da tenker jeg, “ok, de betalte skatt, nå er det min tur til å hjelpe de som betalte skatt så jeg kunne gå på skole”, Og nå de som betalte skatt skal få hjelp av meg.”
• Håndtere vonde minner. Obdi (19)
”Jeg har mye vondt i magen og sliter med å få sove, det dukker opp ting i hodet mitt.
Men jeg forsøker så godt jeg kan og ikke tenke på det jeg har opplevd.”
20
• Viktig at noen bryr seg. Yasir (20):
“Det handler ikke bare om å servere mat til barn og… La oss si, passe på dem, da. At de får sove… At de legger seg til riktig tid. Men samtidig ha forståelse for det psykiske og det som foregår inne i hodet på barna. Det kunne vært bedre.”
• Venner. Husain (19):
“Det som er viktigst er at jeg har så mange venner rundt meg og… Går med dem, trener med dem, spiller fotball.. Henger med dem. Finner på noe sammen, det er ganske hyggelig.”
(men vanskelig å få venner) .
• Tilpasse seg et liv i Norge. Saif (20):
«Jeg- hva jeg gjør? Jeg som har et ben i hver kultur? Jeg tar de gode ting fra begge kultur, så blir jeg en egen kultur.» (Ler).
21
Hva hjelper dem?
• God sosial støtte!
De fleste hadde problemer med å knytte seg til andre (65 % engstelig tilknytningsstil, 78 % unnvikende tilknytningsstil)
Jo mer tilknyttingsvansker jo mere psykisk uhelse
• Ond sirkel: unnvikende tilknytningsstil –> dårligere eller mindre sosial støtte dårligere psykisk helse
• Forutsigbarhet, trygghet og ro
• Mestre språket
• God sosial kontakt med andre
• Vennskap
• Fritidstilbud
• Opplevelse av mestring og håp
• Skole viktig!
• Voksenomsorg med traumeforståelse (noen som lytter, setter problemene i en sammenheng og normaliserer reaksjoner på ekstreme opplevelser)
22
Hva betyr dette? – Del 2
De fleste av de som flykter til Norge uten omsorgspersoner før de er 16 år sliter med symptomer på PTSD, angst- og depresjonssymptomer som vedvarer over tid
Mange klarer seg bra, men det er vanskelig å forutsi hvem av barna som vil utvikle flere vansker etter hvert som tiden går i Norge
Dagliglivets stress forsterker tidligere plager
Savner norske venner
Mangler tillitt til andre
Har lært seg norsk og ønsker skolegang, jobb og få til livene sine i Norge
Vil gi tilbake til samfunnet
Implikasjoner – Vi bør:
Kartlegge alle som kommer og følge med utviklingen – snakk med barna – hva plager dem? – kan noe løses?
Sikre at barna får kontinuerlig emosjonell omsorg fra minst en voksen – unngå flytting og brudd i relasjoner
Opprette sosiale nettverk som gir positive støtte
Legge til rette for språkopplæring, skole, samt fritidstilbud som kan fremme vennskap også med norske barn
Traumeinformerte tjenester – ansatte må ha gjenkjennelses kompetanse på traumatisering
Tilby psykologisk hjelp til de som trenger det – Kronisk PTSD går ikke over
23 Foto: www.akresilience.org/calendar/
Publikasjoner
• Skårdalsmo, E.M.B & Harnischfeger, J. (2017). Vær snill. Råd fra enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger til voksne omsorgsgivere. Norges Barnevern, 1 (94), 6-21.
• Skårdalsmo, E.M.B & Jensen, T. K. (2015). Unaccompanied asylum-seeking children’s early life narratives of physical abuse from caregivers and teachers in their home countries.
• Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M.B., Fjermestad, K. (2014). Development of mental health problems – a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health.
• Jensen, T. K. , & Fjermestad, K. Granly, L., Wilhelmsen, N. H. (2013). Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylum Seeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry. DOI: 10.1177/1359104513499356
• Jensen, T. K. (2013). Enslige mindreårige asylsøkere i Norge – får de nok hjelp? Speilvendt, 4, 14-19.
• Dittman, I. & Jensen, T. K. (2010). Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse – en litteraturstudie. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 47 (9), 812-817.
• Strandenæs, L.C (2015). Bare stå på og bli sterk: Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – jentenes historier. Hovedoppgave i Psykologi, UiO.
• Chatwal, D. C. & Bøe, K. (2014). På sporet av en tapt barndom: En studie av enslige mindreårige asylsøkeres barndom. Hovedoppgave i Psykologi, UiO.
• Bekkedal, K.C. & Olsen, P.E. (2011). Liv på vent. Fortellinger fra enslige mindreårige under 15 år bosatt på norske omsorgssentre. Hovedoppgave i Psykologi. UiO.
• Førde, F. S. & Paulson, I. E. (2017). Tilknytningsstil, sosial støtte og psykisk helse hos ungdom med bakgrunn som enslige mindreårige asylsøkere.
Hovedoppgave i Psykologi. UiO.
• Asheim, H. J. G. & Tenmann, J. (2017). Nytt liv i Norge. Et agens- og resiliensperspektiv i studiet av livskvalitet blant unge med bakgrunn som enslige mindreårige asylsøkere. Hovedoppgave i Psykologi. UiO.
