Norges vassdrags-

(1)

Norges vassdrags-

og energidirektorat

(2)

Hvordan ivareta flom- og skredfare i arealplanleggingen

Torleiv Yli Myre NVE, Region Øst

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 29.11.2017

(3)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flom- og skredfare i arealplanlegging

■ NVEs rolle

■ Tiltakshavers ansvar og kommunens oppgaver

■ Flom og erosjon

■ Marine avsetninger og kvikkleire

(4)

NVEs rolle – Flom og skred

https://www.nve.no/flaum-og-skred/

(5)

(6)

NVEs behandling av arealplaner

Å leve med faren for flom og skred (www.regjeringen.no 05.10.2017):

■ NVEs behandlet nesten 10 000 arealplansaker i 2016.

■ NVE >100 innsigelser fordi naturfare ikke var godt nok vurdert.

■ NVE ca. 13 medarbeidere arealplan

■ NVE ønsker at kommunene i større grad skal ta sitt ansvar etter plan-

og bygningsloven for at naturfare blir tilstrekkelig ivaretatt, jf. brev

29.09.2017 til kommunene.

(7)

Grunnlag for innsigelse fra NVE

-

Forebygging av skade fra flom, erosjon og skred er en nasjonal eller vesentlig regional interesse

-

Klimaendringer – økt fokus på vassdrag i byer og tettsteder

-

Mangelfull vurdering eller innarbeiding av farehensyn i planen – innsigelse fra NVE

-

Tabell med faglige råd fra NVE

- Kommuneplannivå

- Reguleringsplannivå

-

Nyttige verktøy fra NVE

-

finnes på www.nve.no/arealplan

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

(13)

NVE anbefaler å

bruke veilederen

aktivt!

(14)

14

Kunnskap om naturfare

Kartfesting er avgjørende

(15)

(16)

(17)

(18)

Kartgrunnlag – farekart på 2 nivåer

■ NVE Atlas - www.nve.no

■ Aktsomhetskart

■ Snøskred

■ Steinsprang

■ Jord- og flomskred

■ Marine avsetninger (NGUs løsmassekart)

■ Flom

■ Faresonekart

■ Kvikkleire

■ Flomsonekart

Potensiell fare – kan være fare

Reell fare – er fare,

Utarbeidet for områder

med høy risiko

(19)

Flom- og skredfare i arealplanlegging

✓ NVEs rolle

■ Tiltakshavers ansvar og kommunens oppgaver

■ Flom og erosjon

■ Marine avsetninger og Kvikkleire

(20)

Tiltakshavers ansvar og kommunens oppgaver

■ Tiltakshaver har ansvar for sikker utbygging, jf. pbl § 28-1 og TEK17 kap. 7.

■ Pbl § 29-5 første ledd – sikkerhetskrav til tiltaket

■ Tiltakshaver har utredningsplikt (tilstrekkelig sikkerhet)

■ Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert (kontroll)

■ Pbl § 28-1 selvstendig avslagshjemmel, plikt for

kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er

tilfredsstillende dokumentert.

(21)

Tiltakshavers ansvar og kommunens oppgaver

TEK17 kap. 7 – Sikkerhet mot naturpåkjenninger:

■ § 7-1. Generelt - tilfredsstillende sikkerhet (tilstrekkelig)

■ § 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

■ Erosjon

■ § 7-3. Sikkerhet mot skred

■ Kvikkleire

(22)

Flom- og skredfare i arealplanlegging

✓ NVEs rolle

✓ Tiltakshavers ansvar og kommunens oppgaver

■ Flom og erosjon

■ Marine avsetninger og Kvikkleire

(23)

FLOM OG EROSJON

■ TEK17 § 7-2 – sikkerhet mot flom

■ Byggverk i flomutsatt område – sikkerhetsklasser flom

■ Plasseres sikkert/sikres mot erosjon

■ De fleste byggverk beregnet for personopphold plasseres i

sikkerhetsklasse F2 – 200-års flom

(24)

Faresonekart flom

(25)

Faresonekart flom

(26)

(27)

NVEs aktsomhetskart for flom

(28)

Aktsomhetskart + laserdata

(29)

Kulverter, bruer, bekkelukking m.m.

OBS!

Aktsomhetskart tar ikke høyde for ev. innsnevringer i

vassdraget som kan virke oppstuvende, ev. gå tett i en

flomsituasjon

(30)

Erosjon

§ 7-2 fjerde ledd: Sikkerhetssone mot erosjon.

(31)

Marine avsetninger og kvikkleire

Egenskaper :

■ Flytende når den bli forstyrret

■ Glir ved liten helling (1:20)

Kvikkleireskred i Lyngseidet 2010.

^{Foto: NVE}

(32)

Kvikkleire

(33)

Bruddmekanismer og skredtyper

Bruddet starter i skråningsfoten

Bruddet starter i

bakkant

(34)

Kvikkleire – når raser det?

34

Erosjon fra vassdrag

- Overhalla, 2007

- Byneset, Trondheim, 2012 - Store historiske skred

Bilde fra Randselva, Hønefoss, februar 2012

■ Utløsende årsak I: Erosjon

Foto: NVE

(35)

Kvikkleire – når raser det?

35

Menneskelige inngrep - Rissaraset, 1978 - Kattmarka, 2009 - Lyngen, 2010

- Skjeggestad, 2015 - Ogna, 2015

Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015.

Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid

Foto: Dronebilde, Orbiton

■ Utløsende årsak II: Menneskelig aktivitet

(36)

Små tiltak kan utløse store skred!

Rissa 1978

700 m

³

fikk 330 dekar og ca.6 millioner kubikk jord og leire til å rase ut……1 person og 19 eiendommer ble tatt av skredet

700m3 ble plassert som en 2 meter høy fylling i strandkanten

Kilde: NRK

(37)

Hvor kan det finnes kvikkleire?

Foto: NVE

(38)

Hvor kan det finnes kvikkleire?

■ Marin leire

■ Leire avsatt i saltvann

■ Landheving etter siste istid

■ Marin grense

■ Grunnvanngjennomstrømning

■ Utvikles i lommer/lag i marin leire

Alle områder under marin grense = aktsomhetsområder for kvikkleire

(39)

(40)

Aktsomhetsområder for kvikkleire =

alle områder under marin grense

(41)

(42)

(43)

Kartlagte faresoner - kvikkleire

■ Er konstatert at det finnes kvikkleire

■ Utbredelse av kvikkleire innenfor sona er ikke kartlagt

■ Omfatter bare løsneområder – ikke utløpsområder

■ Omfatter bare større soner (over 10 dekar) – kan derfor finnes mindre soner utenfor disse

■ Eks. Statens vegvesens kvikkleireområder - områder der SVV har påtruffet kvikkleire

Alle områder under marin grense =

aktsomhetsområder for kvikkleire

(44)

Avgrensing av skredfarlige områder ut fra terrengforhold

■ Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m

Helning ≥ 1:20

(45)

■ I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine.

Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine.

Løsneområde = 20 x H

(46)

NGUs løsmassekart + laserdata

www.ngu.no www.hoydedata.no

(47)

Hvilke krav til utredning og sikkerhet gjelder for ulike tiltak?

Kilde: NRK

Foto: NVE

(48)

TEK 17 § 7-3 – Sikkerhet mot skred

■ Avklaring av områdestablitet

■ NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE-veileder 7/2014 - pdf).

■ Prosedyre for utredning av

aktsomhetsområder og faresoner – 10 pkt:

■ Pkt 1-5 – identifisering/avgrensning av aktsomhetsområder

■ Pkt 6-9 – avgrensning og faregradsevaluering av faresoner

■ Pkt. 10 - Stabilitetsvurdering

(49)

TEK 17 § 7-3 – Sikkerhet mot skred

■ Kvikkleireskred = engangshendelse.

■ Sikkerhetsnivå = sikkerhetsfaktor, F.

■ Tiltakskategorier (K0-K4)

■ Tiltakskategori definerer

omfang og krav til geoteknisk

utredning/vurdering.

(50)

Krav til utredning og stabilitet

■ Tiltakskategori K0 – K1:

■ Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen.

■ Forutsetning at tiltaket ikke påvirker områdestabiliteten negativt i noen faser, og at det ikke er behov for

stabiliserende tiltak (utenom selve tiltaket).

■ Tiltakskategori K2 – K4:

■ Tiltakskategorier der det er nødvendig å identifisere, avgrense og faregradsevaluere hele sonen – dvs en

vurdering av stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan

utløses. Egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor = F).

(51)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

(52)

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner finnes på

www.nve.no/arealplan

Saker som kan avgjøres uten geoteknisk vurdering i

tiltakskategori K0

(53)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(54)

Massedeponi Driftsbygning

Kjeller

F

_etter

≥ F

_før

F

_etter

≥ F

_før

F

_etter

≈ F

_før

VA-ledning (grunn)

F

_etter

= F

_før

F

_etter

= F

_før

Vegfylling

Lette masser

Tiltakskategori K1 – tiltak som ikke påvirker

områdestabiliteten negativt

(55)

• Behov for grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser

Krav til utredning - tiltakskategori K2

(56)

Krav til utredning – tiltakskategori K2

■ Ved alternativet «ikke forverring» er det ikke nødvendig med en fullstendig utredning av faresonen

■ «Ikke forverring» kan oppnås ved å gjennomføre tiltak som oppveier den negative påvirkningen tiltaket har på

stabiliteten (kompenserende tiltak)

(57)

F_etter = F_før

F

_område

UENDRET!

(kan være

anstrengt likevel…)

Vegfylling

Motfylling

F

_etter

≈ F

_før

Stabiliserende motfylling

F

_etter

≈ F

_før

Utgraving for VA-ledning Nedplanering

Vegskjæring

F_etter > F_før



Forverring!

NB: Problematisk med fylling/utgraving i jevnt hellende terreng!

F_etter< F_før

Eksempler – «ikke forverring»

(58)

Krav til utredning - tiltakskategori K3

og K4

(59)

Krav til utredning – tiltakskategori K3 og K4

■ Tiltak i kategori K2 – K4:

■ Geoteknisk fagkyndig skal være godkjent som

prosjekterende og utførende for tiltaksklasse 3 etter plan- og bygningsloven innen geoteknikk.

■ Det forutsettes dokumentert erfaring i å utføre vurderinger av områdestabilitet i samsvar med NVEs veileder 7/2014

■ Geoteknisk rapport skal inneholde en tydelig konklusjon – er det tilfredsstillende områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/2014 for planlagt utbygging eller ikke?

Hvis ikke – hvilke tiltak må til?

(60)

Usikker? Be om en tydelig konklusjon!

Er det tilfredsstillende områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/2014 eller ikke??

Hvilke tiltak må evt. til for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet iht.

NVEs veileder?

(61)