NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi
Nr. 1, Juni 2008
I dette nummeret:
Leder har ordet Innlegg:
- Likemannsarbeid i LHL - NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering Referater
Abstracter Annonser
Kunngjøringer Fagartikler
Styret i Faggruppen for hjerte– og lungefysioterapi 2008/2009
NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi
Leder:
Bente Frisk
Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus [email protected]
Nestleder:
Kari Nytrøen
Seksjon for Hjerterehabilitering, Rikshospitalet [email protected]
Sekretær:
Nancy Maria Castle
Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand [email protected]
Kasserer:
Velges i styremøte 24.juni 2008 Styremedlemmer:
Birgitta Blakstad Nilsson
Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus [email protected]
Hanne Aanstad Feiringklinikken
[email protected] Nina Konow
Røros Rehabiliteringssenter [email protected]
Tiina Andersen (Ansvarlig for Hjertesukket)
Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling, Haukeland Universitetssykehus
www.fysio.no/faggrupper
Leder har ordet
H
ei alle sammen,Før jeg gir ordet til faggruppens nye leder, tidligere styremedlem Bente Frisk, vil jeg gjerne få takke for meg og for givende og lærerike år som leder for faggruppen.
Det siste halve året har for min del vært preget av et komplisert svangerskap, ryggope- rasjon og en baby med kolikk, så jeg har stiftet mer bekjentskap med pasientrollen enn noen gang før. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe; det er i grunn bare sunt at vi som er utøvende helsepersonell av og til erfarer pasientens ståsted. Mye på grunn av disse omstendighetene har jeg imidlertid valgt å tre ut av ledervervet i denne omgang.
Det har vært spennende å lære og kjenne fagorganisasjonen vår fra innsiden, og ikke minst se hvor viktig det er for vårt fag at vi er en del av en større sammenheng. Vi er fortsatt en av de minste faggruppene, og hvert enkelt medlem betyr mye. Så enten dere er aktive eller mer passive medlemmer; tusen takk for at dere er med! Vårens medlemskampanje ga oss mange nye medlemmer, noe vi setter stor pris på, så hjerte- lig velkommen spesielt til dere. Vårt årlige fagseminar, som sist ble arrangert i Tøns- berg, er vår felles møtearena hvor det er lett å knytte kontakter og bygge nettverk. De siste årene har vi fått veldig mange gode tilbakemeldinger både på det faglige innhol- det og det sosiale, så jeg vil oppfordre alle våre medlemmer til å få med seg dette årli- ge seminaret.
Igjen – tusen takk for meg, jeg fortsetter som nestleder det kommende året, og tusen tusen takk til Bente Frisk som sporty stilte til valg som ny leder på årsmøtet. Jeg vil også benytte sjansen til å få takke Kari Peersen, faggruppens kasserer gjennom 6 år, og Ulla Pedersen, også for 6 år i styret. Styret som helhet kommer til å savne dere vel- dig. Tusen takk for innsatsen begge to, og hjertelig velkommen inn i styret til Nina Konow og Hanne Aandstad. Vær så god Bente, Ordet er Ditt!
Kari Nytrøen
T
usen takk for det, Kari, og tusen hjertelig takk for den flotte jobben du har gjort, og gjør for faggruppen! Det var med skrekkblandet fryd jeg påtok meg lederver- vet dette året. Kari er en fantastisk leder som har ledet faggruppen på en ryddig, struk- turert og effektiv måte. Det blir ikke lett å tre inn i vervet etter henne, men heldigvis er hun ikke langt unna, så det skal nok gå bra.En av de sakene som opptar meg, er endringen fra ISF- finansiering til takstfinansie- ring fra NAV for pasienter som deltar på dagrehabilitering. Nå kan hjerte- og lungepa- sienter få maks. 10 dager med rehabilitering. I forhold til å oppnå endring i kondisjon
KARI NYTRØEN
● Fagansvarlig fysiote- rapeut på Hjertereha- bilitering, Rikshospi- talet
● For tiden i foreldre- permisjon
● Styremedlem i faggruppen siden 2003
● Styreleder i faggrup- pen i 2004-2007, nestleder i 2008 Bilde: Kari Nytrøen
Bilde: Bente Frisk
BENTE FRISK
● Utdannet fysiotera- peut ved høgskolen i Bergen, ferdig i 1993
● Hovedfag i helsefag studieretning fysiote- rapivitenskap, ferdig 2004
● Jobber som forsk- nings– og fag- utviklingsleder ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Uni- versitetssykehus (HUS)
● Tidligere jobbet bl.a..
ved Lungerehabilite- rings-enheten ved HUS
● Styremedlem i faggruppen f.o.m 2006. Styreleder i 2008
Stipend/kursmidler fra NFFs Faggruppe for Hjerte- og Lungefysioterapi På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at noe av faggruppens overskudd
skal komme medlemmene til gode i form av midler til stipend, kurs eller liknende.
Det har ikke kommet inn søknader i 2007.
Ved årsmøtet ble det besluttet å utvide søknadsfristen til 1. september 2008.
Hvert år skal det settes det av en sum fra faggruppens overskudd eller beholdning som medlemmene av faggruppen kan søke på til kurs/stipend/utdanning/prosjekt/hospitering. Beløpet vil variere fra år til år basert på likviditet og overskudd fra forrige år. Alle innkomne søknader skal behandles på styremøte før
årsmøtet og resultatet vil bli kunngjort på årsmøtet. Frist for søknad 1. februar 2009.
Søknadene kan sendes til styreleder Bente Frisk på mail: [email protected]
Leder har ordet
og styrke, er dette for lite. Samtidig sier statsråd Sylvia Brustad at rehabilitering for disse pasientgruppene ikke skal kvalitetsforringes, selv om finansieringen er redu- sert. Hvordan skal dette la seg gjøre når helseforetakene er presset økonomisk?
På Haukeland Universitetssykehus er en konsekvens av denne endringen, at KOLS- pasienter får redusert sitt rehabiliteringstilbud fra 18 til 10 rehabiliterings- dager. Er dette et kvalitetsmessig like godt tilbud som tidligere? Jeg tror alle som arbeider med rehabilitering fortviler over endringen i finansieringen. Slik jeg har forstått det, skal ordningen evalueres etter ett år, og det blir viktig at faggruppen er aktiv og fremmer konsekvenser som er kommet i etterkant av redusert finansiering.
Dersom du har eksempler fra din kliniske hverdag på endringer som er trådt i kraft som en konsekvens av reduksjon i finansieringen for våre rehabiliteringspasienter, ønsker styret at du sender oss en mail om dette. Skal vi klare å gjøre en god jobb i denne saken, trenger vi innspill fra våre medlemmer!
Ellers ser det meget lovende ut for at det blir opprettet master i klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte- og lungefysioterapi, eller ortopedi og revmatologi, fra høs- ten 2009. Den vil legges til Bergen. Søknaden har gått igjennom første instans hos NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) uten anmerkninger (det er visstnok veldig bra). Nå krysser vi fingrer for at resten av prosessen går like glatt.
Så til de av dere som går med et ønske om å ta master, tror jeg dette vil bli et spen- nende tilbud.
Jeg vil slutte meg til Kari, og takke Kari Peersen og Ulla Pedersen for kjempeflott innsats for faggruppen igjennom mange år. Dere vil bli savnet.
Jeg vil også ønske Nina Konow og Hanne Aandstad hjertelig velkommen inn i sty- ret. Jeg ser frem til å samarbeide med dere☺
Til alle våre medlemmer vil jeg oppfordre dere til å vise engasjement i faggruppen.
Forøvrig har styret i sin helhet og ikke minst vår redaktør, Tiina Andersen, jobbet med å bedre Hjertesukkets layout. Vi håper dere liker den nye utgaven.
På vegne av styret vil jeg ønske dere en fantastisk fin sommer!
Sommerhilsen fra Bente Frisk
Nytt styremedlem
N
FFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem:Hanne Aandstad
Spesialfysioterapeut og leder for Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør Øst
Hanne Aandstad er utdannet fysioterapeut fra Fontys Hoogeschool Eindhoven, Neder- land, 2001. Hun har fullført et kompetansehevingsprogram som gjør at hun oppfyller kravene til tittelen Spesialfysioterapeut ved Feiringklinikken. I tillegg til dette har hun statsvitenskap grunnfag (Høgskolen i Østfold) og videreutdanning innen personalutvik- ling og ledelse (Høgskolen i Lillehammer) og aktivitetsvitenskap (Høgskolen i Sør- Trøndelag).
Hanne har jobbet ved Rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken siden 2001. Gikk i juni 2007 over i stillingen som leder for Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør Øst. (for mer info se www.hjerterehab.no). Er i tillegg representant i den interne fa- gutviklingsgruppen på Feiringklinikken.
Hun er ansvarlig for å utvikle et nytt forebyggingstilbud ved Feiringklinikken: ”Bli din egen hjertespesialist – aktivt livsstilskurs for deg med begynnende hjertesykdom!” Tilbu- det retter seg mot angiograferte pasienter som ikke skal invasivt behandles, men som har mye å hente på livsstilsendring. Et spennende prosjekt til en lite prioritert pasientgruppe i Norge.
Som fysioterapeut er Hanne opptatt av viktigheten av fysisk aktivitet. I tillegg synes hun at det er spennende med den pedagogiske tilnærmingsmåten vi møter pasientene på, spe- sielt de pasientene som har utfordring på livsstil. Balansegangen mellom å informere, lytte, veilede, støtte, konfrontere og utfordre synes Hanne er veldig spennende og veldig vanskelig!
Vi gleder oss til å ha Hanne med i styret! Velkommen!
Nytt fra styret
Nytt styremedlem
N
FFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem:Nina Konow
Fysioterapeut ved Røros Rehabiliteringssenter—Lungeteamet
Nina Dahlen Konow er utdannet ved Fysioterapihøgskolen i Oslo, fra 1988 til 1991.
Nina kommer opprinnelig fra Skogn i Nord-Trøndelag
Hun har hatt en allsidig yrkespraksis i sykehus, fysikalsk institutt og rehabilitering. De fleste årene i sistnevnte. Nina startet ved Røros sykehus, ortopedisk avd. og poliklinikk.
Flyttet så til Trondheim i 4 år, hvor hun jobbet hovedsaklig innen det nevrologiske feltet, henholdsvis ved Lade Rehabiliteringssenter og ved Munkvoll Rehabiliteringssenter, ho- deskadeenheten. Så ble det Røros igjen..., en periode på instituttpraksis og nå de siste 3 åra , Røros Rehabiliteringssenter, lungeteamet.
Ninas faglig interesse har ligget i rehabiliteringsfaget. Både valg og behov av kurs viser det. Og de siste åra har det selvsagt vært behov for oppdatering og kursing ift lungefysio- terapi/medisin/rehabilitering.
Lungeteamet ved Røros har ikke driftet egne forskningsprosjekter, men har bidratt til flere prosjekter ved NTNU, HINT og Institutt for plante- og miljøvitenskap (UMB).
Det har beriket fagmiljøet.
Ellers har de siste åra for Nina vært preget av lokalt engasjement. Idrettslagsstyre, nær- miljøanlegg for store og små, og kulturarbeid. Døgnet kunne hatt mange flere timer.:) Nina ser fram til arbeidet, engasjementet og møte med folk i faggruppa. Dette blir spen- nende!
Vi ønsker Nina hjertelig velkommen til styret! Vi gleder oss til samarbeidet!
Nytt fra styret
L
ikemannsarbeid er en svært viktig del av arbeidet LHL driver. Målet med arbei- det er at de som har fått livet”snudd på hodet” på grunn av sykdom kan få møte andre i samme situasjon. Det å kun- ne utveksle erfaringer med noen som har opplevd det samme kan være en god hjelp til å få svar på mange spørs- mål, tanker og bekymringer.
Gjennom en samtale med en likemann kan man oppleve å få kunnskapsoverføring, prak- tisk hjelp, veiledning og ikke minst følelsesmessig støtte.
Lokallagene i LHL har mange forskjellige likemannsaktivite- ter; Telefontjeneste, be- søkstjeneste, samtale og erfa- ringsgrupper, turgrupper, trimgrupper og likemannstje- neste i sykehus. LHL har et bredt kurstilbud til de som ønsker å bli likemenn. For å gå på likemannskurs må du være medlem i laget og hjerte- syk, lungesyk eller pårørende.
Fysisk aktivitet som like- mannsarbeid har vist seg å være svært populært. LHL arrangerer en rekke instruk- tørkurs for de som ønsker å lede lokallagenes trimgrupper.
De har utviklet tre trenings- programmer som blir kalt Fy- sisk aktivitet nivå 1, nivå 2 og nivå 3, og arrangerer kurs på de ulike nivåene. Hvert pro- gram omfatter en CD og et instruksjonshefte, og på kur- sene blir disse gjennomgått.
Nivå 1 er et program som har lav intensitet og er beregnet på personer som er svært svekket av sin hjerte- eller
ere intensitet, og er lagt opp slik at du kan bli godt sliten hvis du ønsker det. Nivå 3 er et intensivt program med høyt tempo og passer best for de som er relativt friske og har trent litt fra før. Det finnes også et bassengprogram som er utviklet av LHL, og et tilhø- rende vanntrimkurs.
Gjennom instruktørkursene får deltakerne grunnleggende innføring i treningslære og syk- domslære, samt grundig innfø- ring i praktiske råd rundt det å være instruktør for en trim- gruppe. Målet med endt kurs er at deltakerne skal ha fått kunnskap om hvordan og hvorfor de kan bruke fysisk aktivitet som mestring og for- bygging av sykdom. Instruktø- rene på trimkursene er fysiote- rapeuter eller idrettspedagoger som har god erfaring med det å jobbe med hjerte- og lunge- pasienter. Dette gjør at den faglige kvaliteten på kursene blir høy.
Deltakerne på kursene er i alle aldere og med ulik fysisk form og bakgrunn. Det de har felles er at de ønsker å bidra til sitt lokallag og til de andre med- lemmene. Likemannsarbeid er frivillig ulønnet arbeid. Delta- kerne på kursene er derfor po- sitive og godt motiverte, de har engasjement og ønsker å gjøre en innsats.
Det er viktig at vi som jobber med hjerte- og lungepasienter vet at slike tilbud finnes. Som fagpersoner med kompetanse på fysisk aktivitet har vi god anledning til å stimulere og oppmuntre til likemannsar- beid. Gjennom våre møter med pasientene kan vi anbefale
ring. Det er i denne sammen- heng viktig å formidle at dette er lavterskeltilbud og at det passer for så og si alle, samt at det å bli instruktør for like- menn både er meningsfult og motiverende. På denne måten kan vi bidra til økt rekrutte- ring og tilbud ut til ulike lokal- lag over hele landet.
På www.lhl.no eller
www.hjerterehab.no finnes oppdaterte lister over hva som finnes av likemannstilbud og kurs i de ulike lokallagene.av LHL
Gyri Skoglund og Gretha Bjerke Frank
Likemannsarbeid i LHL
GYRI SKOGLUND
● Spesialfysioterapeut
● Ansatt ved rehabiliterings- enheten på Feiringklinikken
● Holder på med master- gradsstudium i Helsefrem- mende arbeid v/ Høgskolen i vestfold
● Tidligere arbeidserfaring fra bl.a. Hjertemedisinsk avd v/
Sykehuset Innlandet Gjøvik og v/ Sykehuset Telemark Skien
Innlegg
GRETHE BJERKE FRANK
● Helse– og treningsterapeut
● Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole
● Ansatt v/ rehab.avd. på Fei- ringklinikken
● Tidligere arbeidserfaring fra treningssenterbransjen
H
jerterehabilitering som inklude- rer trening er kjent som en viktig behand- lingsform etter hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt, hjerteoperasjoner, hjertetrans- plantasjon og hos pasienter som har gjen- nomgått percutan coronar intervensjon (PCI)1 og en rekke studier har dokumentert effek- ten av hjerterehabilitering 2-4.
De fleste norske sykehus har tilbud om hjer- terehabilitering og det har tradisjonelt vært vanlig å dele inn hjerterehabiliteringen på samme måte som i USA og de fleste andre land (med tre faser) 5:
Fase I
Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet.
De fleste koronarpasienter tilbringer nå bare få døgn på sykehus og på mange sykehus til- bys fase I rehabilitering kun til opererte hjer- tepasienter i form av preoperativ informasjon og postoperativ lungefysioterapi og mobilise- ring.
Fase II
Poliklinisk rehabilitering med strukturert tre- ning i regi av sykehusets fysioterapiavdeling og eller hjertemedisinsk poliklinikk
Fase III
Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening
Etter at Sykehuset i Vestfold startet med tid- lig rehabilitering og dokumenterte god effekt av en strukturert helhetlig hjerterehabilitering fra to uker etter hjerteinfarkt, PCI eller koro- nar bypass operasjon 6 har mange sykehus startet med tilsvarende hjerterehabiliterings- modell ved norske sykehus. Etter dette har
NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering
Innlegg
det på nasjonale kurs og seminarer værtspørsmål om hvilken fase denne tidligere re- habiliteringen faller under. Ved nærmere gjennomgang av internasjonal litteratur og diskusjoner i fagmiljøet har styret i Faggrup- pen for hjerte- og lungefysioterapi blitt enige om å dele inn fase II i en fase IIa og fase IIb.
Den nye faseinndelingen av hjerterehabi- litering/trening i Norge er nå definert på følgende måte:
Fase I
Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet.
Til opererte hjertepasienter i form av preope- rativ informasjon og postoperativ lungefysio- terapi og mobilisering.
Fase IIa
Tidlig rehabilitering med hjerteskole som bør inkludere strukturert trening på lav/middels intensitet, Borg skala 11-13 7
Fase IIb
Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala 15-17
Det anbefales arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening i denne fasen, både for å vurdere risiko og for å gi best mu- lig grunnlag for å beregne riktig treningsin- tensitet 1,8.
Fase III
Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening
Referanser
1. Saeterhaug A. [Rehabilitation of cardiac patients]. Tidsskr Nor Laegeforen 2004;124:806- 8.
2. Oldridge NB, Guyatt GH, Fischer ME, Rimm AA. Cardiac rehabilitation after myo- cardial infarction. Combined experience of randomized clinical trials. Jama 1988;260:945- 50.
3. Smart N, Marwick TH. Exercise training for patients with heart failure: a systematic review of factors that improve mortality and morbidity. Am J Med 2004;116:693-706.
Skrevet av:
Birgitta Blakstad Nilsson, spesialfysiotera- peut, MSc, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo
Kari Peersen, spesialist i hjerte- lunge fysio- terapi, cand.san., Hjertepoliklinikken, Sykehu- set i Vestfold, Tønsberg
BIRGITTA BLAKSTAD NILSSON
● Ansatt som stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus
● Utdannet ved Fysioterapi- høgskolen i Stuttgart, Tysk- land, 1991
● Master i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole i 2005
● Sekretær i Norsk Hjerte- sviktforum
● Styremedlem f.o.m 2007
KARI PEERSEN
● Spesialfysioterapeut på Hjerterehabiliteringsenhe- ten ved Sykehuset i Vest- fold, Tønsberg
● Utdannet ved Høgskolen i Bergen, ferdig i 1980
● Hovedfag i helsefag med fordypning i rehabilitering, ferdig 2004
● Styremedlem og kasserer i faggruppen 2002-2007
● Går gjennom spesialistsøk- nadene i faggruppen før anbefaling til godkjenning av NFF
NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering
Innlegg
4. Taylor RS, Brown A, Ebrahim S, Jolliffe J, Noorani H, Rees K, Skidmore B, Stone JA, Thompson DR, Oldridge N. Exercise-based rehabilitation for patients with coronary heart disease: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Med 2004;116:682-92.
5. Parkosewich JA. Cardiac rehabilitation bar- riers and opportunities among women with cardiovascular disease. Cardiol Rev 2008;16:36- 52.
6. Vestfold Heartcare Study Group. Influence on lifestyle measures and five-year coronary risk by a comprehensive lifestyle intervention programme in patients with coronary heart disease. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil
2003;10:429-37.
7. Borg GA. Psychophysical bases of per- ceived exertion. Med Sci Sports Exerc 1982;14:377-81.
8. Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering.
Kristiansand, Norway: Høyskoleforlaget AS - Norwegian Academic Press, 2006.
F
eiringklinikken A/S og Ressurssenter for Hjertere- habilitering i Helse Sør Øst inviterte 22. mai-08 til dagse- minar i Hjerterehabilitering.At ca 140 sykepleiere, fysiote- rapeuter, leger, ergoterapeu- ter, representanter fra tre- ningssenterbransjen samt andre interesserte fant veien til Feiringklinikken denne da- gen, er meget positivt!! Det stod spennende og svært ulike temaer på programmet, noe som bekrefter at hjerterehabi- litering er et komplekst og sammensatt fagfelt med mange aspekter.
Nedenfor finnes referater fra de ulike presentasjonene. De fullstendige presentasjonene kan lastes ned fra
www.hjerterehab.no
Referatene er skrevet av Gyri Skoglund og Grethe Bjerke Frank, begge fra Feiringklinik- ken.
1) Møte med minoriteter - sykdomsforståelse, kom- munikasjon og utfordring- er.
Torunn Arntsen Sørheim er sosialantropolog og jobber ved Nasjonalt Kompetanse- enhet for Minoritetshelse. I sitt foredrag trekker hun frem det antropologiske perspekti- vet på helse og sykdom. Disse begrepene er relative og hvor- dan vi forstår dem er avheng- ig av hvilken forutforståelse og referanseramme vi har.
Dette er av betydning når vi møter pasienter fra minorite- ter og med forskjellig kulturell
og religiøs bakgrunn. Som hel- sepersonell kan vår egen forut- forståelse og tendens til stereo- topi hindre oss i å se pasienten og enkeltmennesket.
For å illustrere dette tegnet Arntsen Sørheim et bilde av den muslimske mannen i sitt første møte med det norske helsevesenet etter å ha blitt rammet av hjerteinfarkt. Med historien poengterer hun blant annet betydningen av bevisst- het rundt kommunikasjon og dialog, at vi ofte snakker til mer enn med pasienten. Hun påpeker at det kanskje ikke er i akuttfasen av sykdom kultur- forskjeller er av størst betyd- ning, men nettopp i en rehabi- literingsfase hvor samarbeid og innsats mot felles mål er viktig.
Som helsepersonell må vi be- trakte oss selv i en læringspro- sess og at møte med pasienten er en læring i seg selv. Begge parter trenger å være i lærings- prosessen parallelt. Foredraget avsluttes med at det kastes en ball ut til publikum med føl- gende budskap i møtet med minoriteter: Vi må være klar for å ta i mot ballen, vite når og hvem vi kaster til. På denne måten kan vi legge forholdene til rette for en best mulig rett- messig tilpasset og fullverdig
behandling. Vi må sikre en dialog, og ikke toveis mono- log, mellom helsepersonell og pasienter med annen kulturell og religiøs bakgrunn.
2) Opplegg og erfaringer med behandling av men- nesker med sykelig over- vekt.
Praktiske tips/ideer for be- handling av hjertepasienter med overvektsproblema- tikk.
Janne Schiøll, psykolog med spesialisering innen kognitiv terapi og samfunnspsykologi, gruppeleder fra Hjelp24 NIMI-Ringerike, snakket om opplegg og erfaringer med behandling av mennesker med sykelig overvekt. Hun åpnet med å prate om klassifisering av overvekt, helserisikoen rundt det å være overvektig, og om fedmetrenden i dagens samfunn. Videre hadde hun en grundig presentasjon av det opplegget de har på NIMI- Ringerike. Hun la vekt på de tre hovedområdene de jobber med; fysisk aktivitet, motiva- sjon/mestring og kosthold.
Hun presenterte også noen av de resultatene de har kommet fram til med sine pasienter, og oppsummerte det hun mener er suksessfaktorer for at de har lykkes. Ut i fra dette kom hun til slutt med noen praktis- ke tips/ideer for behandling av hjertepasienter med over- vektsproblematikk. I forhold til fysisk aktivitet anbefalte hun noen få aktiviteter som læres godt og som trappes opp over en viss periode (periodisering av treningen), fysiske tester for måling og motivasjon, og teori om tre-
Hjerterehabiliteringsseminar 22.5.2008 på Feiringklinikken/Ressurssenteret
’’Som helsepersonell må vi betrakte oss selv i en læringsprosess og at møte med pasienten er en læring i seg selv. ’
Referat
ning og kroppens reaksjoner parallelt med aktivitetsutprø- vingen. I forhold til kosthold mente hun at det viktigste er det å lære om et sunt kosthold (innhold), om måltidskvanti- tet (mengder), og om måltids- fordeling i teori og praksis. I forhold til det mentale, foku- serte hun på endring som fe- nomen – at langtidsperspekti- vet er viktig, at man må opp- merksomhet på det å like og leve annerledes, og at man må legge en plan for videre livsstil med konkrete delmål og hyp- pig evaluering av delmålene.
Generelt mente hun at det er viktig at man kartlegger moti- vasjon hos de som ønsker å gå ned i vekt, og at det må være fokus på varig endring, ikke slanking. I tillegg er opp- følging viktig for at pasiente- ne skal klare å fortsette arbei- det. Til slutt kom hun med noen råd til helsepersonell;
vær tålmodige, vær spørrende – ikke dømmende, tilstreb en nær kontakt med og forståelse for pasienten, og tilpass hjel- pen etter hvor i endringspro- sessen pasienten står. Husk at kunsten er ikke å aldri falle, men å reise seg etter hvert fall.
3) Hva er hjertesvikt - hvor- for og hvordan skal denne pasientgruppen trenes?
Birgitta Blakstad Nilsson, spe- sialfysioterapeut med master i idrettsvitenskap, stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssyke- hus, snakket om hva hjerte- svikt er, og hvorfor og hvor- dan disse pasientene skal tre- nes. Hun begynte med å for- klare at det ikke finnes noen
enhetlig definisjon på hjerte- svikt, men at hjertesvikt er et klinisk syndrom – en dys- funksjon med aktiverte kom- pensasjonsmekanismer. Hun hadde en detaljert forklaring av disse kompensasjonsmekanis- mene, og sa at det er viktig at helsepersonell som skal jobbe med hjertesviktpasienter er kjent med disse. Videre gikk hun gjennom årsaker til, og symptomer på hjertesvikt, samt forandringene som skjer i skjelettmuskulaturen ved hjer- tesvikt. Hun forklarte også klassifiseringen av hjertesvikt- pasienter. I forhold til trening snakket hun først om hvorfor disse pasientene bør trene, og nevnte de fysiske og fysiologis- ke effektene av regelmessig fysisk aktivitet hos denne gruppen. Når det gjelder ret- ningslinjer for trening, finnes det ingen norske retningslinjer.
I litteraturen finnes det flere ulike treningsmodeller, men det er ingen konsensus om modell i dag. Når det gjelder type trening, er det tre hoved- typer av trening som har blitt brukt; aerob trening
(kontinuerlig og intervall), styr- ketrening og respirasjonstre- ning, og ulike kombinasjoner av disse. Det er liten interna- sjonal erfaring med trening av disse pasientene i gruppe. Det
er vist effekt av variert intensi- tet på treningen (40-80% av VO2 max). Få studier er gjort på høy intensitet (over 80 %), og spørsmålet om optimal intensitet er ubesvart. Varig- heten på treningen avhenger av intensitet og frekvens (10- 60 min / 3-7 g pr uke). Risiko- en under trening er litt økt i forhold til friske og andre hjertesyke. Mulige hendelser er blodtrykksfall etter trening, arytmier og forverring av sviktsymptomer. For å unngå dette er det viktig at det gjøres en belastningstest før pasien- tene trenes, og at det er tett oppfølging undervegs. Kon- traindikasjoner for trening av hjertesviktpasienter er akutt hjerteinfarkt, hviledyspnø, al- vorlig aortastenose, feber, pe- ricardit, myocardit, endocar- dit, eller meget forhøyet blod- trykk. Utover dette kan og bør hjertesvikt trenes etter indivi- duelle tilpasninger.
4) Inflammatorisk revma- tisk sykdom – en risikofak- tor for koronar hjertesyk- dom.
Ivana Hollan er lege og dok- torgradsstipendiat og jobber ved revmatismesykehuset på Lillehammer. I sitt fordrag presenterer hun sammenheng- en mellom inflammatorisk
Hjerterehabiliteringsseminar 22.5.2008 på Feiringklinikken/Ressurssenteret
’’Sitat’’
Referat
revmatisk sykdom og koronar hjertesykdom. Den største årsaken til tidlig død hos rev- matikere er ischemisk hjerte- sykdom. Hos RA -pasienter sees en underdiagnostisering av ischemisk hjertesykdom.
Hollan kom med en redegjø- relse for etiologien bak hjerte- sykdom hos revmatikere, og trakk blant annet frem sam- menhengen mellom ateroskle- rose og inflammasjonsproses- sen ved RA. Hun kom også med eksempler på syk- domsmodifiserende behand- ling.
Videre svarte hun på hvorfor revmatikere ellers har økt risi- ko for hjertesykdom og hvor- dan RA i seg selv er en risiko- faktor. Viktige faktorer er blant annet følgefaktorene av kronisk sykdom. Dette kan for eksempel være betydelig grad av fysisk inaktivitet, overvekt, røyking, høyt blod- trykk, insulinresistens, inflam- matoriske parametere, samt lavere utdanning og sosiøko- nomisk status. I følge Hollan er mange av pasientene ikke en gang klar over at de har økt risiko for hjertesykdom.
På revmatismesykehusene er det i dag usikkerhet og veg- ring mot behandlingen av RA-pasientens hjertesykdom.
Hvem skal da ta seg av rev- matikernes hjerte? Ivana Hol- lan påpeker at vi i behandling- en av disse pasientene må bruke mye sunn fornuft. Vi kan ikke vente til det forelig- ger standardiserte randomi- serte forsøk på alt. I møtet med revmatikeren må vi der- for ha økt fokus på avdekking av symptomer på kardio- vaskulær sykdom og igangset- te profylaktisk behandling
parallelt med behandlingen av revmatismen.
5) Varig motivasjon i rehabi- litering – Hva kan vi lære fra toppidrett?
Pierre-Nicolas Lemyre, Ph.D.
fra Norges idrettshøgskole snakket om motivasjon og hva som skal til for å oppnå suk- sess. Han arbeider til daglig med toppidrettsutøvere i Olympiatoppen, og forsøkte å overføre sine erfaringer til vårt arbeid med hjertepasienter.
Han fokuserte mye på det mentale og mente at nøkkelen til suksess sitter i hodet – det handler om å være bevisst og det gjelder å tenke positivt.
Det er viktig å kartlegge de faktorene som påvirker inten- siteten på motivasjonen, og det gjelder å identifisere strategier for å finne nye motivasjonsfak- torer når motivasjonen er lav.
Han påpekte også at mestring er viktig for å få motivasjon, og at graden av mestring av- henger av målet. Mål er viktig da det gjør noe med hvordan man ser på utfordringer. Utar- beiding av gode mål handler om å være mest mulig spesi- fikk, og lage kvantifiserbare mål som er både utfordrende
og samtidig realistiske. Tidsas- pektet er også viktig her. Det kan være viktig å ha noen små mål på veien mot et større mål, da fallhøyden blir stor hvis man bare har et stort mål jobbe mot. Mål kan deles inn i to hovedgrupper som er uav- hengig av hverandre:
mestringsorienterte mål og prestasjonsorienterte mål.
Toppidrettsutøvere skårer ofte høyt i begge gruppene, mens vi i arbeidet med hjertepasien- ter kanskje bør fokusere mest på mestringsorienterte mål.
Det er da viktig å sette positi- ve mål – et mål skal aldri inn- holde ”ikke”. Det viktigste er uansett at ansvaret må ligge hos pasienten selv – det er de som skal jobbe mot målet, og de må selv ha en følelse av at de har kontroll på både mål- settingen og prosessen. Her kan det være lurt å innføre bruk av loggbok for å kunne få tilbakemeldinger på proses- sen underveis. Etablering av støttegrupper kan også være viktig for å dele erfaringer om prosessen. Til slutt er det vik- tig å være bevisst for hva som kan ødelegge for målet, og lage strategier for å håndtere dette (plan A, B, og C).
6) Sosial ulikhet ved røy- king og bruk av snus – hel- semessige konsekvenser.
Forebyggingsstrategier.
Geir Riise er lege og HMS- direktør i Posten konsernet.
Han innledet sitt foredrag med å fremheve at forutset- ningen for alt forebyggende arbeid er å ta vare på det fris- ke. "Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav".
Med utgangspunkt i Peter
Hjerterehabiliteringsseminar 22.5.2008 på Feiringklinikken/Ressurssenteret
’’I følge Hollan er mange av pasientene ikke en gang klar over
at de har økt risiko for hjertesykdom.’’
Referat
Hjort sin definisjon av helse er det viktig å ha fokus på det man kan fordi mestring smit- ter. Riise var i sitt foredrag opptatt av at vi ikke må medi- kalisere det som ikke skal me- dikaliseres.
Tobakksbruk er den enkelt- faktor det er mulig å forebyg- ge, som har størst innflytelse på helsetilstanden. I dag er det 22 % av Norges befolk- ning som røyker.
Riise påpeker at tobakksbruk er den klareste markøren for sosiale forskjeller.
De med lavest sosiøkonomisk status debuterer tidligere, har høyere røykeintensitet, bruker de mest skadelidende to- bakksprodukter og har større aksept for passiv røyking.
I forhold til forebyggende arbeid og intervensjoner mot tobakksbruk ser vi kanskje mest til de som ville kunne klare seg allikevel. Det er der- for viktig å stille spørsmålet om vi alltid får tak i den rikti- ge målgruppen? I foredraget påpekes det hvordan sosial
ulikhet også har betydning for annen helserelatert atferd som kosthold, alkoholvaner og fy- sisk aktivitet.
Videre kommer Riise inn på helserisikoen ved tobakksbruk, både når det gjelder røyk og snusbruk. Det sees i dag en nedgang i antall røykere i Nor- ge, men en kraftig økning i antall snusbrukere. Snusbruk har en annen sosial profil enn røyking, og i følge Riise ser vi nå en trend det blir vanskelig å hente inn igjen.
Avslutningsvis trekkes det frem noen viktig tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i det forebyggende helsearbeidet.
Blant annet er arbeidsplassen en viktig arena, skolebaserte tiltak, tannhelsetjenesten, ut- danning av helsepersonell og salgsbegrensende tiltak. Sist men ikke minst er det viktig med gode rollemodeller i for- hold til hvem som har status og gjennomslagskraft.
Gyri Skoglund og Gretha Bjerke Frank
Hjerterehabiliteringsseminar 22.5.2008 på Feiringklinikken/Ressurssenteret
Referat
Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket
På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at det beste bidraget til
”Hjertesukket” hvert år premieres med kr. 1000,-. Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet.
Neste tildeling blir ved årsmøtet i 2009.
Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; i det hele tatt om noe som opptar dere!
Frist for innsending av bidrag til julenummeret er 31. oktober 2008.
Bidraget sendes til: [email protected]
Obs! Obs! Obs!
E
uroPrevent konfe- ransene arrangeres av Euro- pean Heart Society’s gruppe som arbeider med hjertereha- bilitering og preventiv kardio- logi (EACPR), og var i år i Paris. Konferansen hadde i år fokus på diabetes, hyperten- sjon og lipider, men inneholdt også de tradisjonelle sesjone- ne om hjerterehabilitering, preventiv kardiologi, epidemi- ologi, idrettskardiologi og ba- salfag.Det var i overkant av 1000 deltagere hvorav drøyt 30 fra Norge. Norske inviterte fore- lesere var Sverre Kjeldsen (hypertensjon), Petter Laake, Ulik Wisløff, Ole Kemi og Øyvind Ellingsen. Ellers ble de fleste abstract presentert i poster sesjonene og det var i år færre orale presentasjoner enn tidligere år. Fra Norge var det flere poster fra NTNU, Feiringklinikken og Sykehuset i Vestfold
Jeg prioriterte sesjonene om trening spesielt rettet mot pa- sienter med kronisk hjerte- svikt, og her var det lite nytt i år, men allikevel flere gode forelesere. Ulik Wisløff og Øyvind Ellingsen fra NTNU fikk mye oppmerksomhet ang
intervalltrening med høy inten- sitet av pasienter med hjerte- svikt siden deres studie er pub- lisert i Circulation siden forrige konferanse i Madrid, 2007.
Rainer Hambrecht poengterte at studien fra Wisløff sin grup- pe kun bestod av ni pasienter i hver gruppe og inviterte til en multisenterstudie som planleg- ges å starte opp i januar 2009 (SmartEx) hvor man ønsker å evaluere effekten av intervall- trening med høy intensitet (90% av VO2max) vs moderat intensitet hos 130-150 pasien- ter med kronisk hjertesvikt (EF< 35%) for å dokumentere hvilken type trening som er mest effektiv (også med tanke på sikkerhet).
Francois Carre poengterte i sitt foredrag om treningsmodeller viktigheten av å inkludere dy- namisk styrketrening i tillegg til kondisjonstrening, men at det er hensiktsmessig å øke kondi- sjonen før man starter med styrketrening. Senere viste Dr
Conraads i sin CHF kasuistikk fordelen med å trene styrke- trening først for å få bedre utbytte av kondisjonstrening- en...
Hun søkte også etter flere del- tagere i Relax-ICD study (Rehabilitation, quality-of-Life And eXercise tolerance in In- ternal Cardioverter-
Defibrillator patients) som er en internasjonal prospektiv randomisert multisenter studie hvor man randomiserer ICD pasienter i tre grupper: Hjerte- rehabilitering med trening og undervisning og psykososial support i tre måneder (1), kun undervisning og psykososial support i tre måneder (2) og en kontrollgruppe (3). Hoved- endepunktet er angst og dep- resjon scores (HADS) i tillegg til evaluering av fysisk yteev- ne, registrering av arrytmier, pacing og ICD-shocks, re- innleggelser i sykehus og mor- talitet. Spennende studie!
Birgitta Blakstad Nilsson
EuroPrevent i Paris, Frankrike 1.-3. mai 2008
Referat
Bilde:
Noen av de norske fysioterapeuter på EuroPrRevent i Paris;
Fra venstre: Gyri Skoglund, Kari Peersen, Gitte Myklebust, Stian Aspenes, Trine Moholdt med Christian, Birgitta Blakstad Nils- son og Hanne Aandstad
J
eg reiste ned til Paris som medarbeider i et prosjekt og stilte med 3 posters under- tegnet Thomas Møller fra Tønsberg. Han arbeider med et doktorgradsprosjekt der han har undersøkt 50 ung- dommer (født -82-93) med hull i hjertet, ”ASD” og VSD”, med stressekko utført på liggesykkel og VO2 på tre- demølle. Hensikten med stu- dien var å undersøke om disse opererte/ikke opererte ung- dommene responderte med pulmonal hypertensjon under høy aktivitet, målt mot en kontrollgruppe bestående av 100 friske ungdommer. I til- legg ble noen av”hjertebarna” testet under hvile og aktivitet i høydekam- mer (2000 moh). Undersøkel- sene så langt har vist at ung- dommer med hjertefeil oftere responderte med pulmonal hypertensjon enn friske, og at responsen forsterkes i høyde- kammer. Ungdommene had- de også lavere VO2peak enn friske. Et annet spennende funn var at topptrente ung- dommer med høyt oksygen- opptak (2 SD eller mer over gjennomsnittet for friske) res- ponderte med pulmonal hy- pertensjon under høy intensi-
tet oftere enn de med dårligere form. Det diskuteres om dette er en fysiologisk respons pga
”idrettshjerte”.
”The HeartQol project” er et internasjonalt prosjekt for å utvikle et felles sykdomsspesi- fikt livskvalitetsskjema for hjertepasienter. I dag finnes ett skjema for hjertesvikt
(Minnesota), ett for angina (Seattle) og ett for hjerteinfarkt (MacNew). Prosjektet har hittil inkludert over 5000 pasienter med de 3 diagnosene fra en rekke land og språk i Europa, USA og Canada. Det er et håp om å få det nye spørreskjemaet ferdig i 2009. I Norge har 3 sykehus deltatt i prosjektet, Haukeland, St. Olav og Syke- huset i Vestfold.
En spennende sesjon tok for seg trening som middel for å forebygge kardiovaskulær ald- ring. Doug Seals overbeviste oss om at trening holder oss unge (i hvert fall i kardiovasku- lær forstand). Alder er sann- synligvis den største risikofak- toren for utvikling av hjerte- karsykdom. Med alderen øker stivhet i blodårene, mens elas- tisitet reduseres og endotel- funksjon blir dårligere. Trening reduserer stivhet i blodårene, øker elastisitet og bedrer endo- telfunksjon.
Kari Peersen
EuroPrevent i Paris, Frankrike 1.-3. mai 2008
Referat
D
et var en relativt stor gruppe som dette året reiste til Europrevent fra Fei- ringklinikken, i alt 6 personer:2 fysioterapeuter, 1 idr.ped., 1 sykepleier og 2 leger. Det er utrolig spennende å kunne delta på en slik kongress, og man føler seg privilegert ved å kunne gå fra den ene spen- nende sesjonen til den andre, som omhandler fagfeltet og pasientgruppen man jobber med til daglig. I tillegg er det verdifullt å møte andre som jobber innenfor samme fag- felt, både fra Norge men også fra andre europeiske land.
Flott å se at fagfeltet vårt le- ver og utvikler seg med mange spennende forsknings- arbeider.
Jeg har valgt å beskrive forsk- ningsarbeidet EUROASPIRE som ble initiert av ESC i 1995, dette er et omfattende studie i 3 deler. Sammendra- get ble første gang presentert i Wien i 2007.
EUROASPIRE
(European Action on Secon- dary Prevention through In- tervention to Reduce Events) Innledning
Tre EUROASPIRE undersø- kelser er blitt utført over 12 år (1995-2007) i 22 europeiske land, for å undersøke praksis innenfor preventiv kardiologi.
Undersøkelsen er initiert av European Society of Cardio- logy (ESC).
Totalt 8547 pasienter med koronar hjertesykdom,
CABG, PCI, hjerteinfarkt eller iskemi har i den aktuelle 12-års perioden blitt intervjuet og undersøkt.
Trender innen håndtering av livsstil, samt andre faktorer som blodtrykk, lipider, diabe- tes og medikamenter i forebyg- ging av koronarhjertesykdom er undersøkt og beskrevet.
Resultat EUROASPIRE I og II:
De to første undersøkelsene av pasienter med koronar hjerte- sykdom viste stor forekomst av usunn livsstil, risikofaktorer og utilfredsstillende bruk av medikamentstrategier for å nå anbefalte mål på blodtrykk, lipidprofiler og blodsukkermål hos pasienter med koronar hjertesykdom.
Forfatterne konkluderte:
Det er stort potensiale i Europa for å øke standarden av preventive kar- diologi gjennom mer effektive livsstil- sintervensjoner, kontroll av risiko- faktorer og bedret profylaktisk me- diakamentell behandling, for å redu- sere koronar dødelighet og sykelig- het.
Euroaspire III ble presentert på EuroPrevent i Paris 2008 under sesjonen ”Cardiac reha- bilitation quality assurance in Europe” av dr. Kornelia Kot- seva, fra Storbritania.
Undersøkelsen, som involverte 22 land ville identifisere risiko- faktorer hos koronare hjerte- pasienter ved sykehus, deres nærmeste slektninger (hvis det forekommer prematur hjerte- sykdom hos pasienten) og for første gang; høyrisikopasienter for utvikling av hjertesykdom, fra førstelinjetjenesten. Også denne undersøkelsen ønsket å
beskrive personenes livs- stilshåndtering og bruk av me- dikamenter, og i tillegg gi en objektiv beskrivelse av klinisk implementering av nåværende gjeldene forskningsbasert kunnskap innen preventiv kar- diologi.
Følgende spørsmål var defi- nert:
-Følges the Joint European Guidelines innenfor preven- tive kardiologi?
-Er den kliniske praksisen in- nen preventiv kardiologi bed- ret i EUROASPIRE III i for- hold til EUROASPIRE I og II?
-Undersøkes/screenes nær- meste slektninger til hjertepa- sienter med premature syk- domsdebut for risikofaktorer, og hvis så; hvordan håndteres disse personene i forhold til livsstilendring og medikamen- tell behandling?
-Er den kliniske praksisen in- nen preventiv kardiologi for nærmeste slektninger bedret i EUROASPIRE III i forhold til EUROASPIRE I og II?
-I tillegg ønsket de å gjøre:
en oppfølging av pasientene fra EUROASPIRE I og II for total- og årsaksspesifikk død- sårsak. Dette for å slå fast for- holdet mellom målte/
definerte risikofaktorer ved intervju-tidspunkt og event- free overlevelse.
Resultat EUROASPIRE I, II og III
Trender innen livsstil:
- Røykevaner er ikke endret i løpet av de tre studiene. Ca 1/5 av hjertepasientene fort- setter å røyke til tross for bed- ret tilgang til, og kvalitet på
EuroPrevent i Paris, Frankrike 1.-3. mai 2008
Referat
røykeavvenningsbehandling.
- Vekten fortsetter å øke, nå er 4/5 pasienter overvektige (BMI over 25), og over 1/3 av sykelig overvektige (BMI over 30). Også bukomkrets har økt. Disse funnene er sammenfallende med den ge- nerelle befolkning, som bidrar til økt blodtrykk, diabetes og økt kolesterol.
Trender innen risikofaktorer:
Blodtrykk: Behandling av blodtrykk har ikke blitt for- bedret gjennom de tre nevnte studiene. 50 % av alle pasien- tene har fortsatt
blodtrykksmål over det anbe- falte behandlingsmålet:
<140/90.
Kolesterol: I kontrast til blodtrykk, har kolesterolmåle- ne forbedret seg dramatisk gjennom de tre undersøkelse- ne. Dette pga utbredt bruk av statiner. Andelen som nå har nådd tilfredsstillende verdier både på total kolesterol og spesifikt på LDL har økt res- pektivt fra 13%-72% og fra 11%-75%.
NB! De nye behandlingsmåle- ne på Kolesterolverdier er satt av ESC i 2007. De nye måle- ne for Tot.Kol: <4 mmol/l og for LDL: <2 mmol/l. Alt- så enda strengere mål enn i de nevnte undersøkelsene.
Diabetes Mellitus: Fore- komsten av diabetes fortsetter å øke, fra 17% til 28%, grun- net økt forekomst av over- vekt.
Beskyttende medikamentelle trender:
Utskrivelse av resepter på me- dikamenter har forsatt å øke gjennom de tre undersøkelse-
ne. Eks: Betablokkere: 56% til 86%, Statiner: 18% til 87%, Diuretika: 15% til 31%
Oppsummering:
Dr Kornelia Kotseva kom- menterer til slutt at:
”Despite the increase in pro- phylactic drug therapy, the ma- jority of coronary patients in Europe have still not achieved the blood pressure target, and two out of five (2/5) are not achieving the total cholesterol goal. Medical treatment by car- diologists in coronary patients is not sufficient. Drug therapy without addressing the under- lying causes of the disease can never achieve the overall bene- fits of prevention. Drug ther- apy should always go hand in hand with a professional life- style intervention.”
Eller sagt på norsk: En hånd- full piller er ikke nok!
Hanne Aandstad Referanser:
European Guidelines on VCD prevention, Version 2007, ESC.
”Lifestyle and risk factor man- agement and use of drug thera- pies in coronary patients from 15countries; principal results from EUROASPIRE II Euro Heart Survey Program”. EU- ROASPIRE II Study Group ESC. Eur. Heart Journal 2001 April; 22(7): 554-72.
”Blood Pressure is insuffi- ciently controlled in European patients with established coro- nary heart disease”. E.
Boersma et al. Dept of Cadiol- ogy, erasmus Medical Center, Rotterdam The Netherlands.
Journal of Hypertension 2003 Oct; 21(10):1831-40
”Clinical reality of coronary prevention in Europe: A com- parison of Euroaspire I, II and III surveys. Time trends in vardiovascular disease pre- vention in clinicak practice Sept-1994- March 2007”. Pr.
David Wood, National Heart and Lung Institute, Imperial College London,UK.
www.longwoods.com
EuroPrevent i Paris, Frankrike 1.-3. mai 2008
Referat
HANNE AANDSTAD
● Spesialfysioterapeut og leder for Ressurssenter for Hjer- terehabilitering i Helse Sør- Øst
● Utdannet fysioterapeut fra Fontys Hoogeschool Eind- hoven, Nederland, 2001
● Videreutdanning i statsvi- tenskap grunnfag
(Høgskolen i Østfold) og videreutdanning innen per- sonalutvikling og ledelse (Høgskolen i Lillehammer) og aktivitetsvitenskap (Høgskolen i Sør- Trøndelag)ansvarlig for å utvikle et nytt forebyg- gingstilbud ved Feiringkli- nikken: ”Bli din egen hjerte- spesialist – aktivt livs- stilskurs for deg med be- gynnende hjertesykdom!”
Abstract
Significant difference in maximal heart rate in fit and unfit boys.
EA Skaug1; AB Johnsen2; U Wisloff2; O Ellingsen2
1Norwegian council of cardiovascular research, Trondheim, Norway; 2Norwegianuniversity of science& technology Sircu- lation and medical imaging, Trondheim, Norway
INTRODUCTION: Previous studies indicate that fit persons have lower maximal heart rate compared to unfit individuals, but the literature is conflicting. The aim of the present study was to determine maximal heart rate in the 25 % best fit (highest VO2max/peak) compared to the 25 % most unfit (lowest VO2max/peak) from a population of 600 healthy Norwegian adolescents.
METHODS: 600 healthy adolescents (278 boys and 322 girls) between 13 and 19 years old were included from a middle school and a neighbouring college in a small city in Norway. Systolic and diastolic blood pressure, weight and height were measured, and all went trough a limited interview with a physician. All included per- formed a 10 minute warm-up before VO2m/p and maximal heart rate was measured during an individualized tread- mill protocol. 277 boys and 312 girls reached VO2m/p.
RESULTS: Mean maximal heart rate was found to be 203±7 for unfit boys, 198±8 for fit boys and 199±8 for unfit girls, and her199± 7for fit girls. Mean VO2m/p for unfit boys were 50.0 ±4.4, for fit boys 72.5±4.3, for unfit girls 40.2±4.0, and for fit girls 58.0 ±4.3. Using the 1-way ANOVA we found the difference in maximal heart rate between unfit and fit boys to be significant (p<0.003)
CONCLUSIONS: The fit boys had a significant lower maximal heart rate compared to the unfit boys. 61 % of the fit boys had a VO2m/p higher than 70 ml/kg/min, and were considered to be athletes (6 % had a VO2m/p higher than 80 ml/kg/min).Among the unfit boys we found 42 % with VO2m/p lower than 50 ml/kg/min (which in Nor- way is considered to be the “mean” value for a 20 year old man). 28 % of the fit girls had a VO2m/p higher than 60 ml/kg/min, and 36 % had a lower than 40 ml/kg/min. So there were overall more homogeneity among the girls, and a greater difference between the two groups of boys compared. This can explain why we did not find a cor- relation in the girls. Physical exercise or genetic basis may be the reason for the difference we found in the boys, but this is still unclear.
Abstract
EXERCISE-INDUCED ABNORMAL PULMONARY ATRIAL PRESSURE RESPONSE IN ADOLESCENTS AND ADULTS WITH ATRIAL OR VENTRICULAR SEPTAL DEFECT
Thomas Möller1, Eirik Pettersen3, Kari Peersen2, Per Morten Fredriksen4, Henrik Holmstrøm5, Erik Thaulow5
1 Pediatric Department, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 2 Department of Cardiology, Vestfold Hospital, Tøns- berg, Norway, 3 Department of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet University Hospital, Oslo, Norway, 4 Clinic of Rehabilitation, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medical Cen- ter, Oslo, Norway, 5 Pediatric Cardiology Unit, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-
Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway
Introduction: The European Heart Survey on Congenital Heart Disease described follow-up data in 902/634 adult patients with isolated atrial or ventricular septal defect (ASD or VSD). The reported prevalence of pulmonary hypertension was 18%
in both closed ASD and closed VSD which was surprisingly high. However, the study recruited patients from specialised centres with a selection toward difficult cases. Our study aims examine a representative population-based group of young patients with isolated ASD or VSD. The main focus is pulmonary pressure response (AR) during exercise.
Methods: The study comprises 49 patients with either isolated VSD or ASD, whose defects were assumed hemodynamically insignificant or surgically closed early in life. The patients were recruited among all patients born between 1982 and 1993 from two regions of Norway. They are matched against 62 healthy controls with same age and gender. Cardiovascular exer- cise testing (treadmill, Oslo protocol) and echocardiography at rest and during supine cycling (WHO-protocol, target heart rate 160-min) are performed.
Results: Treadmill testing showed normal distribution of age-corrected maximal oxygen uptake (VO2peak) for both groups expressed by VO2peak Z-score related to a Norwegian normal standard. Highly endurance-trained volunteers with a Z-score above 2.0 were excluded. There was a significant lower mean Z-score of VO2peak in the patient group (mean -1,65, -5,2 to 1,3) as compared to the normally trained controls (mean -0,12, -4,5 to 1,8). Echocardiography showed a significant lower right ventricular performance measured by tricuspid annular plane systolic excursion (TAPSE). There were no cases of pul- monary hypertension at rest in the patient group. 20 of 45 patients (44%) and 11/60 (18%) had PAP above 40 mmHg during exercise. 8 patients but only 1 control had PAP above 50 mmHg during exercise.
Conclusion: Young patients with small untreated or surgically closed isolated ASD or VSD have lower exercise capacity and lower right ventricular performance than healthy individuals. About one out of five patients has pathologic pulmonary pres- sure load above 50 mmHg during exercise. The long-term implications of these findings have to be investigated.
Abstracts fra EuroPrevent 2008
Abstract
Increase in exercise training one year after the participation in a 4-week comprehensive cardiac rehabilitation pro- gram. A case-control study.
Odd Erling Borstd, Gyri Skoglund, Cecilie M. Stenbakken, J. Grimsmo Department of cardiac rehabilitation, Feiring Heart Clinic, Feiring, Norway
Objectives One of the goals of cardiac rehabilitation is to get the participants to exercise lifelong. The aim of this study was to assess to what extent exercise training is maintained after a follow-up of 1 year in patients participat- ing in a cardiac rehabilitation program (CRP) versus patients not participating.
Methods Ninety-eight rehabilitation participants under the age of 62 were included into the intervention group (IG). During the 4-week-rehabilitation-stay they participated in approximately 35 different exercise less ions and were exercise tested on treadmill before CRP and after. They were given detailed advise how to continue to train at home. Seventy-nine participated in the follow-up study. The control group (CG) was draught out from patients from the clinic treated at the same time as the intervention group. They were matched by gender, age, social status and procedure (percutaneous coronary intervention ‘PCI’ or coronary artery bypass graft ‘CABG’). Both IG and CG underwent a maximal exercise test after one year and answered questionnaires about training habits. Group characteristics are shown in table 1.
Results At follow up the 79 subjects in IG had unchanged body mass index (BMI) from baseline and there was no difference between IG and CG groups (mean 29,0 kg/cm2 vs. 28,4; NS). Only 2 subjects in the IG reported that they did not exercise at follow-up versus 10 before CRP. In the CG 8 subjects did not exercise one year after treatment. IG significantly increased self-reported training time in hours from baseline to follow-up (2.9±2.3 vs.
4.4±2.2; p=0-0001) but they did not exercise harder than before (p=0.3). They reported both significantly more training hours per week (4.4±2.2 vs. 3.4±2.2; p=0.0001) and harder training (p=0.0001) than CG. No significant difference was found between the groups in VO2max in ml/kg/min after one year (29.0±7.7 vs. 27.3±6.3; p=0.1).
However, IG significantly increased VO2 max from start of CRP (27.0±6.5) to one year after (p=0.0001), but they had a decline from the end of CRP (30.3±7.6; p=0.001).
Conclusion To maintain physical active after treatment for coronary heart disease is supposed to be important to reduce relapses. One year after CRP the participating subjects exercised harder and more hours per week than the control group, but we did not find any difference between the groups in maximal oxygen uptake.
Abstract
Group exercise training versus aerobic interval treadmill training in myocardial infarction pa- tients.
T Moholdt1; IL Aamot2; A Stoylen1; T Stolen1; Granoien3; T Hole3; Brattbakk4; T Graven3; U Wisloff4; S Slordahl1
1Norwegian University of Science & Technology Department of circulation and medical imaging, Trondheim, Norway;
2ST.Olavs Hospital, Trondheim, Norway;3 Aalesund Hospital, Aalesund, Norway; 4Levanger Hospital, Levanger , Norway
Purpose: To determine the effect of group exercise training versus high intensity interval treadmill training upon peak oxygen uptake (VO2peak) in myocardial infarction (MI) patients. Based on data from three hospitals in Nor- way, we wanted to compare usual care with an alternative exercise training model.
Methods: 107 MI patients referred to hospital based rehabilitation were randomised to standard group exercise training (n=71) or an interval treadmill protocol (n=36) in a 2:1 manner. Patients were recruited 2-12 weeks post MI. All patients were asked to meet for organized exercise training two times per week for 12 weeks and to exer- cise once weekly on their own. VO2peak was measured at baseline and again after 12 weeks. Patients randomised to group exercise participated in the usual exercise training program at the hospitals. The intensity of their exercise was supervised using heart rate monitors. The group exercise differed somewhat between the three hospitals. For the treadmill exercise patients each training sessions consisted of four times four minutes intervals at 85-95% of HRpeak with lower intensity periods in between.
Results: Eleven of the group training patients and five of the treadmill patients dropped out, so 91 patients were included in the analysis. VO2peak increased significantly in both groups, from 32.4 (SD 6.7) to 34.4 (SD 7.8) ml/
min/kg (6.8%) in the group exercise training group and from 31.3 (SD 5.5) to 35.6 (SD 8.3) ml/min/kg (13,8%) in the treadmill group (both p<0.0001). The treadmill group had a statistical significantly larger increase (p=0.005).
Also when analysed as intention to threat, the treadmill group had a larger increase (p=0.02).
Conclusions: High intensity interval treadmill training was more effective than the group exercise training after myocardial infarction. The results of this study may have implications on future organization of cardiac rehabilita- tion.
Abstracts fra EuroPrevent 2008
Abstract fra EuroPrevent 2008
Abstract
EXERCISE-INDUCEDABNORMALRIGHTVENTRICULARSYSTOLICPRESSURERESPONSEINYOUNGATHLETES –
NORMALPHYSIOLOGYORPRECURSOROFENDOTHELIALDAMAGE?
Thomas Möller1, Kari Peersen2, Eirik Pettersen3, Per Morten Fredriksen4, Henrik Holmstrøm5, Erik Thau- low5
1 Pediatric Department, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 2 Department of Cardiology, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 3 Department of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet University Hospital, Oslo, Norway, 4 Clinic of Rehabilitation, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-
Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway, 5 Pediatric Cardiology Unit, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway
Introduction: Right ventricular systolic pressure (RVSD) is considered to remain nearly unchanged during exercise in healthy individuals without right ventricular outflow tract obstruction. Earlier studies have shown an abnormal rise in RVSP during exercise in endurance-trained professional athletes. This study aims to define the normal range of RVSP response to submaximal exercise and to describe RVSP response in non-professional highly endurance trained athletes.
Methods: The study comprises 112 healthy volunteers (age 14 to 25 yrs). Examinations included cardiopulmonary exercise testing (treadmill, Oslo protocol), echocardiography at rest and exercise echocardiography (ExE) during supine cycling (WHO-protocol, target heart rate 160-min). Right ventricular longitudinal shortening at rest is measured by tricuspid annular plane systolic excursion (TAPSE). Right atrial pressure is estimated by inspiratory collapse of the vena cava inferior. During exercise right ventricular peak systolic pressure (RVSP) is monitored by measurement of tricuspid valve regurgitation jet velocity.
Results: Oxygen uptake results from treadmill exercise for all 112 were normally distributed and expressed by Z- score of VO2peak [ml x kg-0.67x min-1] related to a Norwegian reference study. Thirteen volunteers with a VO2peak Z-score above 2.0 were defined as highly endurance-trained athletes (ETA), the remaining individuals were defined as normally trained (NTI). At rest TAPSE values were normally distributed for all 112 and among NTI and ETA respectively. There was no difference in TAPSE between NTI and ETA (means 22.9/24.3).
ExE showed evaluable RVSP measurements in all 13 ETA and in 96 of 99 NTI.
RVSP values in the normally trained group showed a mean of 33.0 mmHg (range 14 to 51, SD 7.8). There was no difference in RVSP between two subgroups of NTI with either VO2peak Z-score between -2SD and +2SD or lower than -2SD (totally untrained individuals).
In 7 of 13 ETA maximal RVSP during exercise raised above 50 mmHg (mean 46.2, range 17 to 69, SD 16.6). Only one of 96 NTI had RVSP above 50 mmHg (51 mmHg). The difference of maximal RVSP during exercise between ETA and NTI is statistically significant (p<0.001 [-18.6.8,-7.7]). We found a significant correlation between Z-score VO2peak and maximal RVSP during exercise.
Discussion: Right ventricular longitudinal shortening was equal in both groups and was not affected by endurance training and aerobic capacity. RVSP measurements in the normally trained group support 50 mmHg as an upper nor- mal limit during submaximal exercise (mean + 2 SD). RVSP response to exercise above 50 mmHg should then be defined as abnormal response. The mechanism of abnormal elevation of right ventricular systolic pressure in high cardiac output situations may be due to pulmonary blood flow beyond dilative capacity in the pulmonary vascular system. Permanent pulmonary pressure levels above 35 mmHg are commonly considered to damage pulmonary en- dothelium and to be a possible precursor of permanent pulmonary hypertension. Young athletes with abnormal RVSP response may have high pressure load in their pulmonary vessels several hours a day for years while maintain- ing their endurance training program.
Conclusion: This study supports 50 mmHg as an upper limit of normal range in right ventricular systolic pressure response to submaximal exercise in adolescents and young adults. One out of two non-professional highly endur- ance-trained individuals has an abnormal right ventricular pressure response during submaximal exercise.
