Gulrot (Daucus carota L.)

·t:

'~,;::;},

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for grønnsakdyrking Stensiltrykk nr. 77

ISBN 82-576-5530-9

GULROT (Daucus carota L. )

av

Ottar Røeqqen

1973

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Institutt for grønnsakdyrking Stensiltrykk nrG 77

ISBN 82-576-5530-9

G U L R O T (Daucus carota L.)

av

Ottar RØeggen

As-NLH, 1973

S.ide Innledning •.••.•.•• , ••.•.•••.•••••••• , • • • • • • • • • •. • • •. . • • •. •. •. • •. • ••. 5 1" avsn.itt. Gulrotas plass s::>m grønnsak •.•.••.•.•.•.••••.•.•••.

I. H.istor.ildr og geograf.i ••.••••.•••••••.••••.••••••.••.•.••. 5

II.

• •. • • •. a • •. • • • a a • • a • a e I • • • • • • f a • • • , •

III. Nær-Lngstnnho Ld • • • • • • • •. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •. •. •. • • • • •. 7 a.

b. Tørrstoff og sukker •••••••••••••••••••••••••••

2.

Statistikk •••••.•

avsnitt. Botan.ikk, r:)t,rarias jon og sortsegenskaper

I.

II" Grupper og s c:irter •••••••..•.•••• , .• •;,• •••• _ ..•. ,... 11 a. Grupper.ing etter f-arge • • •. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 12

b. Grupper.ing ottor f e>rm • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 12 c. Grupper.ing etter t.idl.ig11et og dyrk.ingsmå te • • • • 12 IIll Faktorer sJm :påvirker rotas

f'orm

a. Eda.f.iske faktJrer

IV.

I.

II.

4, I.

IL

Generell b:itan.ikk

b.

c.

d.

e.

f.

Karoten

Kl.imat.iske fakt:irer Kul turtekn.iske forhold

Insekter Gjødsl.ing Utvikl.ing

Sortskro.v

. . . . . . ^.

^..

. . .

^{.. ..}

. . . . . . . . ^. . ^. . ^{. . . .} . . . . . . . . .

3. avsnitt.

a • a • a • • • a • • 0 • a a • a a • e • • Ø a a • • • a •. • • a • • a • • •

• • a a • a • a • • a a • • • • • • f • I a • • I • • • • •. a a

. .

^..

. ^. . . . . . .

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • • • ^• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ^•• •

. .

^..

. . . ^. . . ^. . ^. . .

^..

. .

^..

.

^..

. .

^..

. ^. . ^{. .} . . . ^. . . .

Vekst og tilvekst

. . . ^.

^~

^{. .} . . . ^{. . . . . . .}

• • 0 • • • • • • • • • • •

. . . . .

^..

. ^. . ^{. .}

• • • • • • • • • • • • • 0 • • • • • • • • • • •

Tilveksten hGs gulrota gjennom sesongen Temperatur og vekst

avsnitt.

. ^. . . . ^. . . ^. . . .

^..

. . ^. .

^..

. . . . . . . . . . ^{. .}

Jard og gjødsling

Gjødsling

• • • • • • • • • • •

. . . . . . . ^. . ^.

I • • e e e • e e a e • • I a • • a • a a e • a •

JJrdtyper og dyrkingsområder

. ^.

^..

. . . . . . . . . . . . . .

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ^•• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5

6

7 9 11 11

14 14 14 14 14 14 14 15 15 15 16 III. Sammenhengen mellsm planteavstand, rotstørrelse

"Jg avl.ing • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •. • • • • • • • • • • • • • • • 18 22 22 23

5-._ avsnitt •. ^{Sr,. alllg} _ __. •·•·•····-• •...• - ••••••••••••• - •••••• o , ••••••

Forberedelser til såing

a. Tillaging av jorda • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 2 5 b. Såtiden •••••••••••• , •••••••••••••••••••••••••• 25

c. Frøkvalitet

d. Farbehai.11dl.ing av frøet •• , ••.•••••••••.•••••••• 26 1. F:irbehandling av frøet med tanke på

rask og sLkke r spiring .•... ^{e • 0 ••••}

ø.... .

²⁶

2., Jhrbehandl.ing av frøet med tanke på

jevn så.ing og bekjempelse av skadegjørere. 27 e. Såutstyr

6. avsn.i tt.

7.

^avsn.i

tt.

8.

avsnitt.

I. Ugras

II.

III.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • II. Sådybde og såmengde ••••••••••••••••• , ••• , • • • • • • • • 29

III. Årsakene

til

spiresvikt

Kulturmetoder

I. T.idl.ig pr oduke j e>n • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 31 a. Dyrking .i elektrisk varmbenk • • • • • • • • • • • • • • • • • • 31 b. Dyrk.ing i kaldbenk •••••••••••••••••••••••• , • • • 32 c. Dyrk.ing i plasthus • • • • • • . • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 32 d.

Dyrk.ing

under klar plast på friland

III. Dyrking av gulrøtter f :::ir kc:mserver.ing S ommer-ar-beLd

Skadedyr Sykd:rn1.tiner

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

. . . . ^{. . .} . . . . . . ^. . . . ^. . . . ^. . .

S.ide

25

25

...

^•·

..

^,,

...•

.

^,

. . . . . . . . ^.

• • • • • • • • • • • •

. ^{. . .} . . . . ^{. .} . ^. . . . ^. . . . . .

^,

. . . . . . . .

Kcmkurrenter, skadegjørere, ødelee;gere og mangl.eæ ••••••••••••••••••••••••••• , •••••••

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

. . . . . . . . . . ^. . . . . . . . . ^. . ^. . . . . . . . . ^. . . ^{. .} . . . . . .

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

26

28

31

33 e. T.idl.igså.ing på sandj ard 'Jg sprøyt.ing

med nsfal temuls j::m f"Jr å øke temperaturen • • • • • 34

f. T.idl.ig så.ing på fr.iland på dem aller

t.idl.igste j"Jrda ••••••••••••••••••••••••••••••• 34 II. Dyrk.ing for LagrLng • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 34

36

36

7'7 '.) I

38 IV. r-12.ngl er •.•.•.•••••••.••••.••.••. , .• ·, • • . . • • • • • • . • • 4 1

S.ide

9, avsnitt.

10.

avsnitt.

11 • avsnitt.

Høsting • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • • • • • • • • • • • 43 Lagring ••••.••••••• , ••.•••••••••• , • • • • • • • • 43

Gulr:ita etter

lagr.ing _• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 46

- 5 ---

Dett-e--.s.::t..e.siltrykket er et forsøk på å g.i studentene en kort over- sikt over gulrota som kulturplante og

grønnsakvekst~

ffuvedvekten blir lagt på å forstå gulrota, hvilke problemer man støter på .i dyrk.ingen og fram til forbrukeren.

Da det ikke dreier seg om en v.id oversikt, er l.i tteraturhenv.is- ningene sparsomme.

1. avsn.i tt. Gulrotas plass som._.grønnsak

I.

H.istor.ikk og geografi

Vill gulrot er funnet flere steder rundt om .i T.Eurol!_a. (Moe.n-·1'945).

Den forekommer des su ten vill _ _E_å Made.ir.a,-...i.-Ål,g,ie.r., .i Kaukasus og gjennom Asia helt til .Kina. --- .... _

I Norge er den ikke sjelden å f'inne-v.ill på s.iluren ved Oslofjor- den samt av og t.il ved kysten oppover t.il Sognefjorden. Moen

(1945) sier videre at "det er gjort gjeldene at de vest-europeiske og amerikanske former av gulrot utmerker seg med stort sultlær.inn- hold, Middelhavsformen med mye tørrstoff (de syriske former),

Lilleasias former ved sin modning og store røtter. De som hører

I

de østlige land t.il er også kalt anthocyangruppen, de vestl.ige kar-o t.engruppen , Mellom d.isse er oppstått tallr.ike overgangsformer hvort.il våre nå dyrkede sorter antagelig hører".

Gulrota har lenge vært dyrket.

Theophrasj;

levde 300 år f.Kr. og han skjelnet i sine skrifter mellom v.ille og dyrkede røtter.

På Krist.i tid.levde en romersk lege som skjelnet mellom gulrot og pastinakk. Han lot gulrota ha si, tt ganle greske navn, stafylinos,

fordi den minnet om den blå drue (=staphyle) .i farge. Moe3;~_:g:LL~or derfor at blå (fiolett) har vært den sedvanlige farge på gulrota

.i den tiden.

Helweg anfører at den f.iolette gulrota i gamle dager hadde en an- nen hovedoppgave ennå være menneskeføde, idet den var brukt til fargestoff som ga en billigere rødfarge enn den ekte purpur, som stamme·t fra purpursneglene. Purpurnavnet har fulgt gulrots orter

•.. ---

- 6 -

heL t til vår tid_!_ .enge.l s.k!. JJU.:cpl.e-..carro.tL _ _f.ransk: carotte violette

(Mo;;: J9_4-5).

.J'u.nn.- .. :i--·'SYei ts.isko pæle bygninger og likheten i gulrotas navn hos de folk som stammet fra de gamle germanere tyder på at planta. var kjent av germanerne før grekernes og romernes tid.

Det heter da også at de sør-europeiske folk i gammel tid ft:kk: sine gulrøtter

fra

norden

(Se Moen).

Mens de fleste grønnsakvekstene har hatt sin utbredelse sørfra og nordover, kan det således hende at gulrotas utbredelse har gått i motsatt retning fra Tyskla11d og sørover.

I oldtida kjente de neppe andre enn de fiolette og kvi te ^j mer----eJ..J...e.:., ...

mindre ville eller halvville gulrøtter. Dernest .i utviklingen kom utvilsomt de gule formene, enda senere de gulrøde og så de mørkere røde.

Man vet ikke når de gule røttene gjorde sitt inntog, men de litt rødfargede er beskrevet .i 1-411-.-.--_.De__t _høres e.iendeommel.ig ut .. at de

-- ^•... ~,·- ^..••.

røde hadde vanskelig for å ble populære. I det 18. århundre ble de røde formene holdt for å være s.implere enn de f.iolette og kvi te, og bare"jevngode' med de gule~ Først .i det 19. århundre hadde do røde vunnet fram til å være de v.ikt.igste som folkemat.

Man mener at gulrota antagelig kom t.il Danmark omkr.ing 1520 via Ned er-Land og at den senere ble .innført til Norge (Moen 1945).

II.

Statistikk

I 20-årsper.ioden 1951-1970 har gulrotdyrkingen ·økt betraktelj.g.

Ølen.ingen har vært særl.ig sterk i Rogaland.

For hele landet kan ølmingen .illustreres med disse tallene:

År Dekar

1951

₉₂₆₇

1960 13272

1970

16681

Gulrota har nå over 1/4 av hele grønnsakarealet, og gulrotarealet nærmer seg nå det sarnlede kålarealet.

III. Næri :ogs,i nnhn.Ld

Det ... saru særpreger-.gJ)J r..ot.a-ernær.ingsmess.ig er først og fremst meng- dene av karbohydrat ₁ karoten og v.i tamin A. I sammenligning med andre grønnsaker, som er gitt .i stensiltrykk 52, rangerer gulrota llø.g.t-m"h.t. de tre nevnte næringsemnene. Tallmessig ser det slik

ut:

Næringsemne i 100 g spiselig rå vare:

Næringsemne

Rekkefølgen .i sammenligningen med Mengde grøxmsaker nevnt .i stensil trykk 52

--~

Karbohydrat ^{a ..J' 2 ai" 70} nr. 3

Karoten 11,0 mg _{nr. 1}

Vitamin A 4400 .i.e. nr. 1

Karoten er et stadium i dannelsen av A-v.itaminct. Tilsammen ut- gjør derfor d.isse ta næringsemnene i gulrota et meget viktig nær.ingsmess ig b.idrag.

I arbeidet med å få t.il en mer ernær.ingsr.ikt.ig kost, er reduksjonen av fettforbruket v.ikt.ig. I fettet som vi bruker .i vår daglige

kost, f.innes .imidlertid store mengder A-v~tamin. Redusert fett- forbruk betyr derfor også mindre A-v.i tam.in. Gulrot .i kostholdet har derfor en dobbelt oppgave. Den kan både erstatte A-v.i tarn.inet

.i fettet og b.idra til en generell reduksjon .i fettforbruket.

a. Karoten

Kv.i te gulrøtter har ikke karoten .i røttene, men de lcan ha vanlige mengder i blada (Banga, 1964). Fra de kv.i tfargede og over .i de sterkere rødfargede røttene er det en betydelig ølm.ing .i karoten- .innholdet.

a-karoten gir ren gul- og $-karoten orange farge. Jo større B-karoteninnhold, desto kraftigere farge. (Fsrholdet mellom o.- og 8-karoten er litt større enn 1/3 (Kr.ist.i Hårdh, 1973). For- uten ex- og 8-karoten finnes også spor av

y-, o-,

~-karoten og lykopen. Sistnevnte stoff hører t.il karotena.idene, men er ikke et ka.roten og .ikke et prov.i tam.in f{)r v.i tam.in A slik som karotenene er det. Karotenoidene har s.itt navn etter gulrota (Daucus ca.rota)).

- 8 -

Det f.innes sorter med et uvanlig høgt karoten.innhold. Gjennom utvalg og foredling er det store muligheter her.

For endel

år tilbake

^arbeidet

Gasta

Carlsson hos

Hammenhog

med dette problemet og nådde svært g~de

resultater.

Men.ingen var å skaffe karoten som fargemiddel til margarinfabrik- kene, men da disse fabr.ikkene g.ikk over til å bruke syntetisk karoten, ble foredlingsarbeidet oppgitt.

Det skulle likevel være en stor oppgave å gjøre gulrota enda mer verdifull som mat gjennom ølming av karoteninnholdet. Dersom folk var mer ernær.ingsbevisste, ville nok foredlerne satse mer på denne foredl.ingen. Her er flere pos.i tive egenskaper korrelerte.

Røtter med høgt karoteninnhold er godt farga. Godt farga røtter er delikate, de stimulerer matlysten og .industrien kan gjøre nytte av dette ved å lage sine g:vønnsakblandinger mer del.ikate.

Økt forbruk av gulrøtter må betraktes som en fordel for folke- helsen. Spis.ing av rå t:.rulr:øtttir etter mål tidene øker tannhelsen.

Store røtter kan ha forholdsvis mer karoten. Store røtter kan gi stor avl.ing. De g.ir m.indre pussesvinn, og dessuten er det mindre vekttap av store gulrøtter ved lagr.ing (stort volum .i forhold t.il

overflata).

Årsaken til var.ie.sjonene .i karoteninnholdet .i en og samme sort er mango.

Man kan sette opp følgende:

Stort karoten.innhold M.indre kar _o t entnnho Ld Store røtter (innen en sort)

Stort tørrstoffinnhold

Høg temperatur ( 23-, 18·- og 17°c) Lite nedbør

Stor planteavstand Lang veksttid

bkte nitrogenmengder

Små røtter

Mindre tørrstoff.innhold

Låg temp • ( 1 4- , 1 0- og 8

°

^{C ·}

Mye nedbør

Liten planteavstand Kort veksttid

Små n.itrogenm.cngder (Banga, 1964) (Schuphan, 1965)

- 9 -

Å sk.ille ut de enkel te faktorene er vanskelig. Vi vet at tørr,.;.

stoffinnholdet øker med størrelsen på rota og vekstt.iden. De faktorer som bevirker større karoten.innhold g.ir også større veks t , større stoffproduksjon og tidl.igere modning. Derfor må man an't a at økt karoten.ilmhold er en mer eller mindre direkte følge av økt vekst og utvikl.ing.

b • Tørrstoff og. sukker

Ester Steffensen ( 1959) fant at både sukker.innholdet og tørrstoff- .innholdet økte ettersom veksten t.il tok. Se figur 1 og f.igur 2.

Innenfor en sort er større røtter mer verdifulle som mat enn små .idet de inneholder mer av både sukker og karoten. Dette må t as .i betraktn.ing når man vil:_vurdere betydningen av å dyrke gulrot langt mot nord. Selv om den lange dagen .i nord kan ha mange for- deler, r-ekkc:r gulrota ofte .ikke opp .i en størrelse som g.ir full- god kvalitet.

1.0 -

6000r--,::-:--..,----,---r---

Avllng i kg

2000 , __

30 '000

I I 1---1--·-1-t--·--·----r-"' ---1

²⁰

·i

¹⁰

i 11,.aug. 24.aug. lsep. 13.!'.ep. 23.sep. 3.cå,t. Il.okt. 23".',U.

Fig. 1. Midddvndien pv ø.vlin~cn i k~ pr. dekar og av vekten i g pr. rot fro fyr;;ilt) til i.ii.tu hosteda~.

lt.fttan value« of lhf• _yi,•lil in k~ p1!r decore and t.f the weigiil in g p~r roo« /mm ,he Jirst to tiie lus: ,fo;y of h<1rveMir1g.

o/o I 1

12 f I 1

Ar : 195-0-56

10 9

"Y i rt1HenE;- i 0

~--r----·r-··---

1 I

6 ~--+----+----+---i

: : : : _ :,_+

:

· . . t ,., ····---

I

I f

51 I ^I i I

Sukker i r1'tte-r,'Å' i ⁰/~, , ,

I

4 I---J---1.----+--- ----+---·-i,··c:::,;,:

3 2

14.aug. 24.aug. 3.sep. lbep. 23.sep. 3.okt. 13.okt. 23,okt F'i~. 2.. Midd,·lv~nlier av sukker- O!( torr;itoffiunholdd .i

rottene i 1nm,ent fra første til i.i~te hm1teduf;!:, .f'lfoun value» of rhti rnnlent o.f tmgur an,1 dry motter in tl1e

carrots in per cetu fron« tht' Jir!it te, the !tut ,foy (lf lwn·esliti/~·

(Etter Esther Steffensen, 1959).

- 11 -

2. avsn.i tt. Botan.ikk, rotvar.ias j on og sortsegenskaper I. Generell botanikk

Gulrota tilhører skjermplantefam.il.ien og blomsterstanden er skjerm i skjerm. Det er en t9år.ig plante hvor rota dannes første året, og på toppen av rota s.i tter 2-4 dobbelt f.innet blad i en rosett.

Rota består av en veddel (sentralsyl.inder) og en sildel (sekundær bark). Mellom d.isse to delene l.igger vekstsonen (karnb.iet). Ved- delen er som regel svakere farget onn s.ildelen, og s.ildelen har mest tørrstoff og sukker.

I motsetning t.il dm v.ille, kv.i te, forgrenede rota, har kul tur- formene svært l.ito s.iderøtter.

Rota kan bl.i meget lang (inntil 1, 5 m), men den matnytt.ige delen er sjelden mer enn½ m og som oftest bare 15-20 cm. De kuleformede røttene er bare 5-6 cm lange.

Frukten består av to delfrukter som hver har ca. 50 børster, De .. ^av-- riv-es før frøet selges, og det går ca. 1 mill.ion avbørstcde frø på 1 kg. Spireevnen or .ikke høg, og en spireprosent på G0-70 må kalles for tilfredsstillende,

II, Grupper og sorter

P.g.a. den store variasjonsrikdommen innen gulrot, har mon forsøkt å gruppere don på forskjell.igo måter,

a. Grupper.ing etter farge 1. Kv.i t

2. Gul

3.

Rødgul 4, ^Rød

5.

F.iolott

Av disse er det bare de rødgule og røde som har interesse .i prake.is, De andre har stort sett bare botanisk .interesse.

Kvit farge dominerer over rødgul og rød dominerer over gul.

- 12 - b. Grupper.ing etter form

I f.igur 3 har Moen (1945) forsøkt å illustrere de typer gt.:tlrot som var ⁱ kultur på dent.iden og før.

PrIrnme.L ( 1938) og Moen ( 1945) har forklart formvarias janen ut fra komb.inasjonen mellom dominante og resses.ive gener på denne måten

(se figur 3):

V.illformer eller nærstående (Valerytypen) DD NN PP Halvlange avst~eie"'(Dnwickertype) dd }J'N J?P

Va:lseformede røtter

(Nantestype) Korte runde røtter (Par.isertype)

dd nn PP dd nn PP

Etter den arvemess.ige bakgrunnen,. og de ·illustrasjoner Moen har g.i tt .i f.igur 3, er det r.imel.ig å gruppere gulrots ortene etter for·- men på denne måten:

Gruppe 1 ^o Lange sp.isse røtter (.ikke aktuelle t.il folkemat).

Gruppe 2. Avstumpede røtter med kjegleform av var.ierende . type alt etter lengden på rota og graden av tyk- kelsesvekst nær rotsp.issen.

*

^Lange

**

^Halvlange

***

^Korte

Gruppe

3.

Valseformede røtter {sylinderform) Nantes.

Gruppe 4. Korte runde røtter. Par.iser.

Andre inndelinger er også aktuelle, og det er stor var.i as jon i formen innen en type (Undeland, 1960).

c. Gruppering.etter t.idl.ighet og dyrkingsmåte

Undeland v /Myrann ( 1960) og Mykle bust ( 1967) .inndeler gulrot-·

sortimentet etter t.idl.ighet og dyrkingsmåte på denne måten:

1. gruppe.

2. gruppe.

3.

gruppe.

Sorter for veksthus og benker.

Sorter for t.idl.ig fr.iland.

Sorter for vanl.ig frilandskul tur (for høst og vinterbruk) •

Selv om sorter av ty-pen .A.msterdamrner vokser relat.i vt fort og blir ikke så stor, bl.ir den .ikke bare plassert i 1. gruppe, men også i 2. gruppe. På samme måte plasseres Nantestyper både .i 2. og

3.

- 1~ "

l Surn·y, 2 Hvit ikilgi!,k, :J .,\liri111:,l1ntr1, 4 Lr.mg Hot-nsk, :i :--1 Vnkry, n Chu mpion, 7 Violet , S lk·.-iicummor, H Lobbcrichor,

:u J;11111•,, 11 if·:it, halvlang, 12 Da nvr-re, !:JLondontoi-g(('h,1ntc1iny),

l t Fhkkcvr, Ir, Slr-n,-;lmllo, 16 Ha:nhnrgc·r, 17 Xant,,,.;, lH Ainagor, lO Hq;uh1.-:, :~O H,,Jlaudsk, il ,/\rn,~!1,r,Jnnn•r, 22 Dnwickor,

~:l Guc1·w,dl', '.!-t P,~ri,f'r.

Figur 3.

Gulrottyper et t er 0. Moen

- 14 -

gruppe. Nantes blir også anbefalt i gruppe 1 (Aamm og V.ik, 1963).

Tilsvarende forhold har man for Am.sterdarru:ner idet denne typen skal være brukt som lagringsgulrot i Danmark.

Grupper.ing etter t.idl.ighet har sikkert størst .interesse .i praks.is, men som vi ser er det en nokså d.iffus grupper.ingsmåte.

III. Faktorer som påv.irker rotas form a. Edafiske .faktorer:

1. Jordtype. Ste.inhold.ig-, st.iv- eller tung jord gir dårlig form. Forgrenede og vanskapte røtter er vanl.ig.

2. Vasst.ilgangen.

tere .i dårlig form.

3. 0ksygen.in...11.holdet.

Høgt

grunnvannsspe.il synes

å resul- Dr.ill v.il da være en fordel"

Høgt

o

₂^{-innhold fremmer} god form.

Disse tre punktene må sees .i sammonheng da det .i.kke er lett å skille det ene fra det andre som årsak til dårlig forme

b. Kl.imat.iske faktorer

Relat.ivt høg temperatur resulterer .i god form.

c.

Kul

turtelm.iske forhold

1. Stor avs+and gir en sp.issere rot, men dette kan ha sammenheng med utvikl.ingsgraden.

2. Tett planteavstand kan g.i endel vridde røtter når man ikke tynner.

3.

Stor nok jorddybde er viktig. Drill .i stedet for flatt land kan således være et m.iddel t.il å øke dybden av den gode jorda for gulrota.

d. Insekter.

Angrep av gulrotsugeren gir dårl.ig form.

e. Gjødsl.ing.

All underernæring gir misvekst, sur jord er .ille og l.i te bor gir mange sprulme røtter.

f. Utvikling

For lang utviklingst.id øker sprekk.ing.

- 15 -

IV.

Sortskrav

L.i ten veddel ( sentrals yl.inder). Veddelen har mindre nær.ing enn s.ildelen -og ofte har·veddelen dårl.igere farge.

God farge. Man ønsker at ·r-ut~ skal ha en ensartet god farg.e helt .igjennom. Dessuten ønskes-·-:frdre--gr.ø.l)J.l __ topp (skolt).

Jevn og god form uten grein.ing og sprekking.

Bladfestet. For grovt bladfeste v.irker skjemmende og for lite bladfeste kan føre til problemer under opptak.ingen.

Stor avling.

God lagringsevne.

God smak. Smaken er sterkt korrelert med sukker.innholdet.

L.i ten variasjon. Homogen størrelse.

3.

avsnitt. Vekst og tilvekst I. Tilveksten hos gulrota gjennom sesongen.

Gulrota spirer sent. Ifølge Bremer ( 1928) tar det ca. 18. -~øgn fra såing til oppspiring (når planten når jordoverflata)

vea··._

s

⁰

c.

Dette går fram av Bremers sp.irekurve for gulrot i figur 4-. - Sent går dGt også med veksten etter oppspiring. Bremer

(1928)

regnet med 2-2½ måned fra såing t.il rota er brukende, og han regnet med 15 g som nedre grense for en brukbar rot. Fra da av til tar vekstøkningen raskt, hvilket går fram av Br.emers resultater

.i tabell 1.

Tabell 1. Vekst og tilvekst av gulrots orten 'Nantes' ved 60 cm radavstand og 5 cm tynningsavstand. Ås 1927 •

Dato

l31/7j10/8l20/Bl30/Bf9/9l19/9!29/9

Rotvekst

i gram

Tilvekst i gram pr. 10 døgn

5 15

I ³⁰

10 15

53

180 23 27

110 1129 30 19 Tilvekst .i

%

av avl.ing pr. :

10 døgn (forrentningsprosent) 200 1100 77 151

37, 5

I 17

- 16 -

-~-.

Når r-0-tvekta den 29/9 var på 129 ^{g, var} avl.ingen nesten 4000 kg/ daa, . .BremeJ.S-V.ekstkurver har en svak 3, grads form, og de aller fleste

- vekstkurvene har .eri sl.ik form~

Senere har man utført mange tilvekstundersøkelser .i gulrot her i landet. Esther Steffensen (1959) utførte tilvekstmålinger på.

Kvithamar i Stjørdal .i åra

1950-1956.

Senere har Roll-Hansen

(1960)

videreført d.isse undersøkelsene .i

åra 1957-1959.

Fra da av

har

Flønes

(1973)

fortsatt med arbeidet

fram

til 1969, Det.

foreligger således 20 års undersøkelser hos gulrot på Kvithamar, og vi gjengir i tabell 2 gjennomsnittstallene for de to tiårs- periodene, -.

Tabell 2. T.il vekstundersøkeis-cr---hos gulrot på Kvi thamar i åra 1950-1959 og 1960-1969. Avl.ing 1 alt.

1950-1959. Sort 'Feonia' 1960-69, 'Nantes Markthallen'

.. _{For- Tilvekst For- T.ilvekst}

Høste- holds- _.i 10 dager holds- i 10 dager dag kg/daa _tall kg/daa kg/daa tall kg/daa

14/ 8 1561 29

1690

32

24/ 8 2404 45 843 2566

48

876

3/ 9

3310 61

906 3440

64 874

13/

9

4217

78 907

₄₁₄₄ 77 704

23/ 9 4816 89 599

4895

91 751

3/10

5396

100 580

5356

¹⁰⁰ 461

13/10

5682 ₁₀₅ 286

23/10

5764

107 82

Man ser bl.a. av denne tabellen at t.ilvekstmålingene har tatt t.il når tilveksten stort sett har vært på det største, man har såle- des bare fått med seg den øverste delen av

3.

gradskurven.

II.

Temperatur og vekst

Bremers sp.irekurve .i figur 4- viser antydningsvis at gulrota be- gynner å spire ved

4°c. Bremer

snakker .imidlertid om oppspir.ing d,v.s. hvor mange døgn det går før gulrotspiren kommer opp av jorda. Det er derfor rimelig å anta at selve m.in.imumstempera- turen for spiring ligger endel lågere.

- 17 -

0 ::.·: bløytt frø.

2o .

\ 1 ^I

_{I .}

I

^l

\

^{.. ---r-~}

~ j

',._ --·-'·""" ,_..,

~

"'

^{..,__ -}

^--

I

'--

^r---...

^--

^r--_ ~ ^r--

--·

_l

·-

I

0 • a. 8 12 16 20 24 Z<)

,z

^{36 ~\1 L.4} l ^{.i 16} 52

Figur

4" Oppspiring

av gulrot ved ul.ike

temperaturer"

{Etter Bremer, 1928).

- 18 -

Ester Steffensen (1959) og Flønes

(1973)

har begge funnet en meget god sammenheng mellom avling og varmesum. Flønes fant bl.a. en korrelas jonskoeff.is.ient på O, 927. Det er grunn t.il å peke på to ting i denne forbindelse. Det ene er temperatur.intervallet for forsøkene. Så langt mot nord som Stjørdal, er temperaturen rela- t.ivt låg og kanskje neo ensartet låg. Det andre er hva Ester Steffensen s.ier: ¹¹En må .imidlertid være klar over at den gode korrelasjonen delvis kan skyldes at både varmesum og avling er avhengig av en tredje faktor, nemlig tiden, .idet begge størrelser øker .i løpet av høs teper-i cden ",

III. Sammenhengen mellom planteavstand,. __ _rotstørrelse og avling.

Vekst og tilvekst henger nøye sammen med plantetettheten. Den enkelte gulrota blir størst når planteavstanden er stor, avlingen der.imot bl.ir størst ved l.i ten planteavstand~. Sammenhengen mellom planteavstand, rotstørrelse og avl.ing går fram-

av

-:fi.gi~r 5.

Dette br.inger oss direkte .inn .i problemet tynn.ingsavstand. Der- for gjengis i tabell 3 noen resultater av ]'lønes ( 1973) ^p Det ble brukt

65

cm dr.illavstand og dobbeltrad. Tynningsavstandene

3

cm og

5

cm ble sammenlignet.

Tabell 3. Reguler.ing av plo.i."ltetettheten gjennom ulik tyunings-

avstand på Kv.i thamar .i Stjørdal. (Etter Flønes,

1973).

Plantetetthet, tilvekst og avljng

Tynningsavstand 5 cm Tynn.ingsavstand

3

cm 61500 pl/dekar 102500 pl/dekar tHøste- kg/dekar T.ilvekst kg/dekar Tilvekst

t.id .ialt kg/dekar .ialt kg/dekar

·14/-- · 8- · ·

1565

1835 ^,,

24/ 8 2296 731

²⁷²⁰

885

3/ 9

3011

715

3450

730

13/ 9 3661

650 4259

809

23/ 9 4357 696 4900

641

3/10 4805 448

5236

336

%

^{St. I}

~/10

74

73

·---····-

- 19 - kg/daalg/rot

-1A

^Holt

3ooof

1

1·· 50

2Ch.HT--

- ^. ~--.--· ^{.. •·•}

-~

1000- - 25

Rot_r· ^...,,..iJ

'·rAr-··

^{.L.· ...• l,.. .,>}

·,-.... \.,..

./~j

i

_!

^I

V ( 0

kg/dnalg/rot

B Berg i Asker·

6000i- 150

i Trot.is

\

\ _\

.

\

\ .,\ 'f.. ••

" ^\ ~

\i-

\

-._ --

50•70 gram

<50 gram

Frasort.ert

200

. _...

^{'· ,, •}

' '

^..

'

^.

^, _'

... ,,, / Rotsti,rr·els(1 'V.

• '... ••...

__

fl

50

25 ₅₀ 75 100 125

Tusen planter pr. dna

Figur.S. Recultat

fr3

nvstandsforsøk i gulrot. Avlinga

er

i kg/d..::a og mic1dclnt~~rrcl.ocn ev ri:~ttcno 1 gram$

A: For::{)i: p!i. Holt, Troms 1944-194.9 (oppsatt av J\p<dand

pl

grunnlag uv data fra Ingebretsen 1953}.

B: Forsøk på Berg 1 T;,,,sker, Akernhuo l9l8-l920 f .. An .-1~~,,., :-:i ,; i· '·'1·~1··. '"1f't •• ', .. ;4."".,~~~ -!:.,,~n •!'."+, '.';,~~, , ..

av .. _1Al, .-,;h~.c.t pc.. gru.;.,,._. iå,;, arJ ,,,..,.,.li,,~"' ~- , .•. ~,,. "'"".ft.,",--"·if.:'.i

l92l)"

- 20 ..

Gr enaene _ _f_or _N arsk S_:taJ'.l

a

arcL er:

Ekstra St. I

75 - ^{150 g} 50 - 250 g

I t.ilknytn.ing til resultatene fra Holt kan opplyses at tynnings- avstandene var

3-, 5-, 7-

og 10-cm. Avlingene av standardvare - --{r_øtt.er- over 50 g) fordel te seg sl.ik:

Tynn.ings avstand ₃ 5 7 ¹⁰

Avl.ing kg/ dekar 1736 2060 1883 1663

Ut av opplysn.ingene .i f.igur 5 og tabell 3, kan man gjøre seg en he l del refleksjoner m.h.t. vekst, tilvekst, planteavstand og rotstør- relse.

Buntevare eller .ikke

Ved valg av plantetetthet er det helt avgjørende om man skal selge røttene som bunt·evare eller røtter uten blad. Skal man selge gul- røttene med blad __ som .buntevare betyr Lkke 50 gr ama=gr-enaen noe

ford.i man skal ha 10 røtter .i bunten, og .ingen eksakt minstestr. er påkrevet. Derimot kan det være helt avgjørende for salget at røt""."

tene er relativt store. De største røttene under 50 g selges

utvilsomt best. Det gjelder altså å avpasse plantetettheten etter

il jordas t.idl.ighet¹¹ og så tiden slik at avl.ingen av konkurrerende buntegulrot bl.ir maksimal. I noen tilfeller kan det lønne seg å øke avstanden og gå ned .i avl.ing for å få større røtter, tidl.igere salg og bedre priser.

Vekstbetingelsene, veksttiden og såtiden.

På Holt i Troms har vekstbetingelsene og veksttiden vært så Gterkt begrensede for gulrotas vekst at gjcnnomsnittelig -rotvekt bare var 35 g. Dermed er storparten av røttene bl.itt unq.er 50 g og utenfor standardgrensen. Under sl.ike bet.ingelser Lønneæ det seg, hv.is gulrøttene skal selges uten blad, å øke tynningsavstanden til 5 ^cm.

Er vekstbetingelsene gode nok, og veksttiden legre, lønner det seg

å øke plantetettheten. Da v.il størsteparten av røttene bli større enn 50 g og relativt stor plantetetthet gir størst a1lli.ng av stan-

- 21 -

g_?X-dvare. Sammenl.ig.ner man re sul tat ene fra Troms, St,jørdal og Asker er det--en--tydelig tendens i retn.ing av større avl.ing av standardgulrot ved tettere planteavstand jo lengre sørover man kommer. I Troms har man funnet en kurve som har et topp-punkt

(Inærheten av 5 cm tynningsavstand). I Stjørdal har ikke 100.000 pl/daa g.itt så mye roer avl.ing enn 60.000 pl/daa. Kanskje avlings- topp-punkt av standardvare ligger litt under 100.000 pl/daa. I Asker har man tydoligv.is en annen s.ituasjon. Her er utslaget for

større plantetetthet størst.

Valg av sorter.

Det er stor forskjell på sortene mvh ^s t , rotstørrelse. An1stordarn- mer er således betydel.ig m.indro som utvokst enn f.eks. Flakkecr, Sistnevnte må ha lang veke taes ong f-or ^å oppnå full u'tv.i ^{kl.Lng ,} Man kan således ha en betydelig tettere p.l arrt eavs t ^and for små- vokste sorter enn for storvokste.

Storvokste sorter og vekstsesongens lengde.

Av

tabell 3 ser man at den størsteplanteavstanden har hatt størst avl.ingsølming .i slutten av sesongen. Spørsmålet er da hva resul- tatet hadde bl.i tt dersom vekstsesongen var lengre. Det er t.ing som taler for at man vod større

plantcavstru1d

kunne dra nytte av en lengre vekstsesong .idet røttene har større mul.ighoter t.il å vokse seg store. Man burde m:erfor så t.idlig hvis man v.il ha stor

avstand og store røtter. Tiottc gjelder særlig for storvokste sor- ter~som f.eks. Flakkcer. En forutsotn.ing for et vellykket resul- tat er at røttene .ikke kommer til å sprekke noe·yesent-1.ig~mex\,som utvokste.

- 22 -

4.

avsnitt. Jord og gjødsl.ing I. Jordtyper og dyrk.ingsområder

Det er allerede nevnt at gulrota .ikke liker steinet, tung eller st.iv jord. Følgelig f.inner man gulrotjorda blant jordarter med motsatte egenskaper. Typisk gulrotjord er derfor:

Moldjord Myrjord Sandjord Silt Gulrotjorda bør dessuten være dyp.

På grunn av de spesielle krav gulrota har for å nå stor avl.ing og fin form, er gulrotdyrk.inga lokalisert t.il spesielle steder og d.i- str.ikt. Tabell 4 g.ir en oversikt over de kommuner som hadde størst gulrotdyrking .i 1969.

Tabell 4. Gulrota:realet .i enkel te kommuner .i 1969.

Kommune

j

Antall dekar Kommune

I

Antall dekar

Rygge

470

^Herum 207

Moss 439 Skien ₁₄₃

Onsøy 188 Porsgrunn 123

Asker 104 Fjære 228

Frogn 139 Farsund 247

Aurskog Høland ₁₄₄ Søgne 122

Ringsaker 196 Klepp 2191

Stange 280 Hå 1194

Q

609

Asnes 371 Sola

Østre Toten 158 Sandnes 397

Lier

113 Karmøy 303

Sem 570 Randaberg 188

Tjølling 192 Time 209

Brunlanes ₄₁₇ Smøla 385

Sandefjord 236 Frosta 836

Stokke 238 Levanger ₂₃₀

Surn dekar for disse kommunene: 11867

- 23 -

For .hel-e landet var gulrotarealet på 16540 dekar det året. Man ser således at mesteparten av gulrotdyrkinga foregår .i 32 kommnner , Dette skyldes nok i vestentl.ig grad den jorda man har .i d.isse ko;m- munene. Som eksempel kan man således nevne:

Pnr-agrunn (Jerpen) Smøla

Rygge og Jæren Åsnes

mold- og myrjord myrjord

sand s.ilt

II. Gj.ødsl.ing

Balvoll (1969) t.ilrår denne gjødsl.ingen t.il gulrot:

l'lantenæringsemne

l

^Gruppe

I

^{Mengde i kg/daa}

N III 6-16 kg/daa

p I

5-

8

"

K II 12-21 ^li

Fosfor .i gruppe I betyr altså at gulrota hører t.il de grønnsakslaga som v.il ha den sterkeste farsforgjødsl.inga.

Som grunnlag for ovenfornevnte gjødslingstilråd.ing kan man nevne de forsøk Roll-Hansen ( 1966) utførte på Kv.i thamar.

Av hans forsøk kan man trekke denne konklusjonen om passe gjødsl.ing til gulrot:

Plantenæringsemne

I

^{kg/daa r Forhold}

N

7,8

1

p

7,8

₁

K 12,3 1,6

T.idl.igere gjødsl.ingst.ilråd.inger har tatt utgangspunkt .i hvor meget en gulrotavl.ing .inneholder av plantenæringsemne. Roll-Hansen ang.ir derfor følgende tall:

- 24 -

.

Innhold av plantenær.ingsemne .i 1 COD kg gulrot

-·.:..

l

r.Pl ant enær .ings emne Mengde Forhold

N 1,50 kg 5

p 0,30 ¹¹ 1

K 2, 25 ^li 7,5

Roll-Hansen påv.iser herved den store forskjellen det er mellom pas- se gjødsl.ing av N og P og .innholdet av N og P .i gulrota. Gulrota trenger med andre ord 5 ganger sterkere P-gjødsl.ing enn det P-.inn- holdet .i gulrota skulle t.ils.i. Innholdet av plantenær.ingsemne .i gulrota er således meget m.isv.isende som gjødsl.ingst.ilråd.ing. :Det er også noe overraskende hvor moderate mengder N gulrota behøver når man te:J.ker på en rotavl.ing på 5000 kg/d·ekar.

På grunnlag av mange t.ilråd.inger ((Undelani ( 1960), Thompson ( 1957), Mappes & W.ill ( 1965) og Randløv ( 1969)), kan man s.i at pH bør l.igge på mellom 6 og

7.

Sterk kalk.ing fører til bormangel og sprulme røtter, mens sur jord

(pH 4-b) som man f.eks. hadde en gang .i myrjorda på Smøla, ga elen-

dig avling selv når Cu, Mg, Mn og B var tilsatt jorda (Sorteberg, 1941). På denne jorda var 8 hl skjellsand (300 kg CaO) nok t.il å g.i god avl.ing. Boraks reduserte antall sprukne røtter, og de andre nevnte nær.ingsstoffene hadde pos.i t.iv v.irlming. da de 'ble til.ført samlet. Bog Cu hadde best enkeltv.irkning, men ga ikke så god av- ling som kontr1ll-leddet.

På den spesielle myrjorda på Smøla har det vært nødvendig å til- føre Cu og Fe (Undeland, 1960),

V.irkn.ingen av husdyrgjødsel er n-re usikker, men på sandjord kan - .. man anse husdyrgjødsel som en fordel fordi man dermed unngår svi-

skade under spir.ing. Dessuten får jorda moldemne.

- 25 -

5.

avsnitt. Såing

Såingen har ofte- -vært helt avgjørende for-avlingsxesul ta tet og et økon-omtsk. _ _godt resultat. Nedenfor samles derfor endel problemer ved såing av gulrot i tre avsnitt.

I.

Forberedelser til såing a. Tillaging av jorda

Jord som er skikket t.il gulrotdyrk.ing er oftest lett å lage istand for såing. Etter :pløy.ing av voll er slodden mye brukt. Det gjelder å smuldre j -orda godt og å arbeide den dypt sl.ik at gulrota får full utvikl.ingsmul.ighet. Der hvor "gulrot jorda" er .i tynne.ste laget, legger man opp drill for å øke dybden av det jordlaget gulrota skal vokse i.

Når bedet eller drillen er lagt opp, kan det være lurt å høvle av det tørre laget oppå straks før så.ing. N.ibex såmask.in har påmon- tret en høvel.

De fleste såmaskiner har en trykkrull eller trmmnel som pakker jorda etter såing. Bruker man såstav, kjører man over etterpå med trom- mel.

b. Såt.iden

Over hele landet kan det være aktuelt å så t.idl.igst rnul.ig. Sør .i landet når det gjelder tidligproduksjon. Nord .i landet for å få størst mulig avling. Der-ne s t er det v.iktig å så sent- og stor- voksende gulrot tidlig med tanke på å skaffe konservfabrikkene· store røtter. Skal man ha gulrot etter en tidligkultur, gjelder det å så straks etter høst.ing.

en skikkelig avl.ing.

Veksttiden er da allerede for kort til å få Seinhøstes såing straks før frosten korruner, gir tidlig spiring om våren, men metoden er neppe ak tue L'l ,

Hed tanke på å få passe stor lagringsgulrot sør i landet, og gul- rot s:Jm ikke sprekker så meget, kan det være aktuelt å vente litt med så.ingen, f.eks •. i slutten av mai. Ved å minske avstanden, reduseres imidlert.id veksten. Tett avstand og relat.ivt tidlig så-

ing kan således sør i landet være .ideelt med 't anke på størst mulig avl.ing av brukbare røtter.

- 26 -

Da gulrotfrøet oi'te __ har en låg sp.ireprosent, gjelder det om å kjen- ne denne. Vi vet for lite om forskjellene på de spireprosentene man kommer fram t.il ved spireundersøkelser og de man får i åkeren

tidlig om våren. Holmøy (1973) oppgir at oppspiringen på åkeren ofte kan ligge mellom 40-705':;.

I praksis.har man ofte såkalte sprang i radene. Det er steder hvor frøet enten ikke er blitt sådd eller ikke har spirt. Han lurer på om frø av dårl.ig kvalitet samler seg på ett sted, eller om disse .f'Lekkerie representerer et dårligere spiremiljø som er dårlig nok

til å hindre spiresvakt frø i å spire.

Jevnheten i op:ps:piringen er ofte l.i te tilfredsstillende ^o Det fø- rer jo til at enkel te røtter fort får overtaket. Arsaken t.il ujevn- heten kan være frø av ulik størrelse. De største frøene hard.en største nistepakken. Derfor har man vært inne på

at

størrelses- sortering av frøet kan gi en jevnere oppspiring og vekst.

d. Forbehandling av frøet.

Gjennom forskjellig forbehandl.ing av frøet, har man forsøkt å få rask oppsp.iring, sikker sp.ir.ing, jevn såing og beskyttelse mot

skadegjørere. Noen av d.isse behandlingene er svært gamle, mens an.-

dre er på .innføringsstadiet. Det er naturlig å dele behandlingene i to grupper •

1 • Forbehandl.ing av frøet med tanke på rask og sikker spir.ing

*

Støypsett.ing

Denne metoden går ut på å få frøet til åta opp vatn og å starte spiringa .inntil frøskallet tar t.il _å sprekke.

I ei skål eller liknende bløyter en frøet så meget at det blir helt vått uten at vatnet står .i beholderen. Man rører i frøet 2-3 gan--

ger daglig, og passer på med vatntilførsel slik at det hele tiden holder seg fukt.ig. Ved 8-1o⁰c er frøet ferdig etter 8 døgn. Ved 15-16°C tar det

4

^døgn. Den tiden man sparer inn ved bløyting av frøet, går fram av fLgur' 4. Bløytt frø kan tillate noe grunnere så,- .ing de:rrsom man er sikkex_ på __ t±1strekkelig jordråme" Diffcrransen i tid mellom bløytt og ubløytt frø, kan ø.erfor .i rcali teten bl.i noe større enn det som går fram av figur

4.

- 27 -

Etter endt behandling kan frøet tørkes slik at man kan bruke så- maskin. __.,--

Metoden er nå li te brukt i praksis, men for tidligproduksjon kan den friste noen fortsatt, siden det her kan dreie seg om stor for- tjeneste ved liten innsats.

**Gjentatt bløyting og tørking

En mod.ifikas jon av støypsettingsmetoden går ut på følgende:

1. behandling: 100 gram frø t.ilse·ttes 70 gr am vatn og blandingen står i 1 døgn. Deretter tør- kes frøet i 2 døgn.

2. behandling: Gjentakelse av 1. behandlringc

3.

behandl.ing: ^{li I i li il}

Spiren er nå i ferd med å sprenge skallet. Metoden er litt brukt i praksis. Foruten å få raskere spiring, får man også s i.kr cr e spir- ing Ld e't sp.iringon kcmme r Lgang før jorda evt. tørker ut. Hos oss

har Baugerød arbeidet med d onnc metoden.

2. Forbehandling av frøet med tanke på jevn såing og bekjempelse av skadegjørere.

Jevn og passe tett p.Lan t ebe s t and uten t.ynn i.ng har vært. et stort mål .i gulrotdyrkinga. Med 60.000-100.000 planter pr. dekar v.il evt.

tynning av gulrot .i våre dager med mangel på arbeidskraft bl.i gan- ske uoverkornmel.ig for mange dyrkere.

Da ettfrømask.inen kom på markedet åpnet det seg mange muligheter.

P.g.a. gulrotfrøets form kan man .imidlertid ikke få sådd gulrot,- frøet tilfredsstillende med ettfrøsåmask.in. Man har nå .ifølge Smed

(1973), pilletert frø som tåler pakk.ing, transport og utså.ing med maskin uten at p.illene tar skade. De kan ligge et år uten påvi.s e- 1.ig nedgang i spireevnen, og p.illetering gir mulighet for bcskyt,- telse av planten gjennom t.ilsetting av fungic.ider og insekticider Spirefremmende stoffer kan også komme på tale.

Det er opplyst at LOG - Halvdan Nielsen selger 1 tonn pilletert gul- rotfrø pr. år. Det svarer t.il 100 kg rent frø. I de siste åra har

- 28 -

man bare hatt gode erfar.inger med pilletert gu.lrotfrø som bl.ir sådd ut med ettfrøsåmask.inera Det er en forutsetning at fuktigheten .i

jorda er god.

I Danmark skal man .i kommende år forsøke å forbedre ettfrøsåing av pilletert gulrotfrø ytterligere,

e. Såutstyr

Holmøy, R. (1973) skriver .i on redegjørelse om sp.ireproblemor i gulrotdyrkingen at ¹¹.ingen av de kjente såmask.inene g.ir ettfrøsåing av ubehand.l.e t gulrotfrø. De beste ettfrøsåmask.iner kan .imidlertid gi

færre

helt

små

og store vokseplasser for frøene enn de beste

-

flerfrøsåmask.inene. Utmatingen varierer .imidlertid mer med kjøre- hastigheten - o-g · s.tigningsfQ_rholdene...-på ·feltet for ettfrøsårnask.inene¹¹"

I påvente av bedre erfaringer med pilletert gulrotfrø, anbefales foreløpig både ettfrøså.i1IBSkiner og flerfrøsåmaskiner til så.ing av gulrotfrø. Av såmaskiner som for t.iden er anbefalt til s-åing_ ay

gulrot, kan d.i s se tre nevnes:

·1. Ni.bex , Ettfrøsåmask.in. Såhjul med kopper. Den kan g.i god såing også av up.illetert, vanlig sortert frø av en rekke grønnsakslag (Holmøy, 1961).

2. Øyjords såmaskin. Flerfrøsåmask.in. Felles riflet såvalse og sentral frøfordeler. Maskinen g.ir tilfredsst.illende såing av de floste grønnsakslag under normale forhold

(Holmøy, 1961).

3.

Stanhay. Ettfrøsåmaslcin. Såbelte med hull. Foruten til kålrot brukes den noe både til p.illetert og upil- letert frø av gulrot og løk.

Foruten disse såmaskinene får såstaven god attest av eldre veile- dere. Det V.ises forøvrig t.il spes.ialli tteratur og spes.ialundur- visning.

,_ 29 -

II. Sådybde og såmengdc

Tabell 5. Sådybdens .innv.irlm.ing på sp-.ir-et.iden og avl.ingen.

Avl.ing

Sådybde _Sp.iretid Rel. i

i cm .i cløgn ( 191 6) 1916

1917 1918

gj.sn.

1 18 52,0 51,0 60 0 100

3

21 56,5 67,6 74,0 '

120

r- 28 50,7

64,7 78,0

₁₁₉

)

8 31 20,5

55,8

46,0

76

Resultatene .i tabell 5 er hentet fra forsøk utført ved landbruks- skolen på Storhåve .i åra 1916-1918 (etter Moen, 1945). 1918 var et tørt år, og 5 cm så.dybde g::1 det året størst avl.ing. Ellers var

3

^{cm best.}

Forholdet mellom

%

oppspiring og sådybde i tørr og fukt.ig jord kan skjemat.isk .illustreres sl.ik som .i f.igur 6.

%

Dpp- sp.iring

60

/ Fuktig

~~

jord

2 4 ^{6 8 10}

Sådybde .i cm

Figur 6. Skjematisk framst.ill.ing av f cr-ho.Ldc t mellom% oppspiring og sådybde.

- ;,O -

607; oppspirte er her -sat-t · som akseptabelt. Intervallet mellom

kurvens skjæringspunkt med 601; oppspiring, der begge jord typer gir

60%

oppspirlng

eller mer, er

en akseptabel sådybde for begge jord- typer.

Man har grunn til å anta at sådybden til en viss grad bør reguleres etter jord ty11en. Det er vel farene for sp.iresvikt "i tørr jord som er størst. Derfor bør man i sandjord så i dypeste laget dersom man ikke foretar seg noe når det g~ielder regulering av jordfukt.igheten (f.eks. vatn.ing eller bruk av asfaltemulsjon)~

Ellers bør sådybden rette seg etter såt.iden. Ved tidlig såing er jordfuktigheten som regel god. I veksthus '1g benker kan man ha jordfuktigheten under kontroll. I sl.ike tilfeller er det om å gJørr0 å få rask oppsp.iring og god start .i veksten. Derfor bør man ikke så dypere enn høyst nødvendig.

Foruten spireprosent og frøstørrelse er lrulturmåte, såtid, landsdel, mulighetene for tynn.ing og ønsket rotstørrelse bestemmende for så- mengden.

S·nn basis for såmengde for vanlig v.intergulrot, kan· man rekne med at 100 g frø g.ir 100.000 frø ifølge Moen (andre relmer med at 10·0 g frø gir 90.000 frø). 100 g frø og 60% oppspiring gir da 60.000 planter. Dette er litt for lite til 1 dekar når man bruker 65 cm

dr.illavstand, dobbel trad og 5 cm planteavstand {se 't ab , 3). Går man ned til 3 cm planteavstand, korruner pl&vitetallet opp i 102. 500 pl/daa.

Ved 60% oppspiring må man da ha

100 g X 102.500

60.000 ⁼ 171 g frø pr. dekar

Undeland og Iviyrann anbefaler 100 g/dekar for vanl.ig v i.rrt er-gu.Lr-o t dersom man ikke vil tynne. JJet er relativt stor forskjell på d.isse såmengdene. Hver enkelt dyrker må derfor vurdere såmengdene selv ut fra sine forhold.

Har man litt arbeidshjelp til litt tynn.ing, bruker 65 cm drillav- s t.and , dobbel trad på drillen og 3 cm planteavstand" kan -en aåraengd.e på 170 g/ dekar eller l.i tt mer være .ideelt for en størst mulig av- ling av brukbare røtter sør .i landet.

- 31 - III. Årsakene til spiresvikt

I gulrntdyrkingen hender det ofte at man ik...ke får det plantetallet man ønsker, og det er vanskelig å finne årsaken til dette. Det kan være upresis såing, låg sp.ireprosent, dårl.ig sp.irekraft, tørke og dessuten er saltskade antatt som en mulig årsak. Av de årsakene som her er nevnt, er nok u ttørk.ing av jorda .i si-:,.ireskiktet den vik- tigste.

6. avsnitt. Kulturmetoder

Det finnes mange måterådyrke gulrot på. Med utgangspunkt i hva produksjonen tar sikte på, kan man gjøre en praktisk .inndel.ing av kulturmåtene.

I. Tidligproduksjon

Det som særpreger tidligproduksjonen er at man begynn.or å trekke gulrøttene så tidlig som mulig. Det er snakk om små gulrøtter som oftest selges med bladene p~ i bunter~ 10 stk. Slike røtter dyrkes med liten planteavstand. Tidligproduksjonen er ellers nes- ten alltid basert på temperaturøkende tiltak som f.eks. pla:st på fr.iland, men også plasthus og vekstbenker har vært meget brukt før.

Bruken av plasthus og vekstbenker i framtida v.il først og fremst bero på handelsavtaler og .irnportreguler.ing.

I

konkurranse med t.idligproduksjon fra sørligere land, vil vår tidligste tidlig- produksjon neppe lønne seg.

m.. Dyrk.ing .i elektrisk varmbenk

Jorda i benken bør være porøs og ferd.igarbe.idet fra høsten av.

Damping er bra.

Energiforbruket er beregnet til 330 kilowatt-timer pr. vindu når man sår først .i mars.

Evt. husdyrgjødsel om høsten, 1/3 - 1/2 kjerrelass på 12 v i.ndu ;:

Fullgjødsel ved så.ing. For sterk gjødsling med handelsgjødsel kan h.indre api r-Lng , Overgjødsling evt. se.inero .i veksttida når p Lari-

'tene .. 5:r blitt større.

- 'A'.;0 _,,c._ -

Vinduene dekkes med matter fram mot sp.i.ruzig , Temperaturen bør være 16-18°c. Temperatur på over 20°c i ~orda_Bkadcr røttene.

I overskyet vær er det bra med luftvarme.

Så.ing .i første delen av mars. Radavstand 10 cm; __ -3 ^--em pl.anteav- st and og 3 g frø pr. ^vindu.

Grunn såing gir raskere oppsp.ir.ing og kortere veksttid. De t.id~

ligste og beste at emmenc av Arn.sterdammer og Nantes anbefales.

Bladfestet bør .ikke være for kraftig, men sterkt nok for trekking.

Nøyaktig tynn.ing, vatning når plantene er blyanttykke eller før hvis det er behov og lufting etter behov. Når temperaturen er

bl i tt høg nok .i ma.i , tas vinduene av.

Høstingen tar til i slutten av nai, eller først .i juni når røttene er blitt store nok (ca. fingertykke).

35-40 bunter pr. vindu som salgbar avling. Dyrking .i varmbenk var en meget aktuell kulturmåte før, men har etter hvert avtatt til nesten ingen ting.

b. Dyrking i kaldbenk

Jorda dekkes om høsten for å hin<.Ire frost. Såtid sist i :mars eller først i apr.il. Vinduene dol'"Jrns med matter bare om natten eller når elet er for kaldt. Dyrking eller som. for varmbenk.

Mesteparten av gulrotdyrkinga under glass skjer i kal.d bcnk, men kulturmåten er gått sterkt tilbake til fordel for plast på fri- land. Høsting ved St. Hane-rti de r og utover.

c. Dyrk.ing .i plasthus

}?or Sørlandet og andre tidlige steder anbefales det å så omk:c.ing 15. mars eller før. 5 rader på seng er anbefalt. For halv hus- bredde ser det slik ut:

121 . 18. 18 • 18. 18 40 • 18 • 18 • 18 " 18 • 20 +20

225 cm

Tynn.ingsavstand }-4 cm

Sengene i huset er beregnet på solfangere etter at huset er tatt av.

- 33 -

Gulrota kan nyttiggjøre seg .r e L, høg tempex-a-tu.r.---.u.ndB.r __ $piring og først i veksttida.

For å få tidlig gulrot gjelder det om å få 10-15 cm høgt lauv.

Etterpå lufter man mer for å få senket temperaturen.

Høst.ingen tar til ved omtrent sarnme tid som for varmbenk .i måned- skiftetmai-jun.i. Rotvekta ligger mellom 25-40 gram.

Heller ikke p.Laa thua har særlig stor betydning for t.idl.igproduk- s j on av gulrot.

De tre metodene som her Gr omtalt, er ganske intensive og relat.ivt kostbare metoder.. Derfor må vekstplassen utnyttes maks.imalt. Nøy- akt.ig tynn.ing er derfor nødvendig, og bare de kraft.igste plantene bør stå igjen.

d. Dyrk.ing under klar plast på friland

Framfor plasthus og benker er dyrk.ing under klar plast på fr.iland meget enklere og billigere. Gulrøttene bl.ir senere høstoferd.ige, men man ris.ikerer evt. Lkke ød o.Lcggcndo konkurranse fra tidl.igpro- dusert utenlandsk gulrot.

Aktuelle kulturmetoder:

·* Flat plast over nedsenkede såfurer.

f

^{7.0 cm}

• _{• 14} cm • ⁰

J

^{6 rader}

103 cm sengebredde

--- ... :13G-}35---D.m,--- fra hjulsenter til hjulsenter

Plasten tas av når plantene når opp .i den.

**Solfangereover bøyler.

Samme sengebredde og radantall som nevnt ovenfor.

Plasten legges på maskinelt. Den tas av omkring 15. rna.i når tempe- raturen er høg nok.

Tien første avd.isse to metodene synes å ha størst framgang for tiden.