Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON
Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim
Ref.nr.:
Saksnr: 200603482
Dato: 09.01.09
Verneplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Opprettelse av Skards- fjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros og Tydal kom- muner og Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan og Djuptjønna naturreservater i Røros kommune, Sør-Trøndelag fylke.
1. FORSLAG
Miljøverndepartementet (MD) foreslår å opprette Skardsfjella og Hyllingsdalen land- skapsvernområde og naturreservatene Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan og Djuptjønna. Verne- forslaget omfatter:
• Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde: Ca. 313,9 km2 i kommunene Røros og Tydal i Sør-Trøndelag, hvorav 164,2 km2 i Tydal og 149,7 km2 i Røros.
• Viglåa naturreservat: Ca. 7,2 km2 i Røros kommune i Sør-Trøndelag
• Litlrien naturreservat: Ca. 0,6 km2 i Røros kommune i Sør-Trøndelag
• Tjerråøyan naturreservat: Ca. 0,6 km2 i Røros kommune i Sør-Trøndelag
• Djuptjønna naturreservat: Ca. 4,1 km2 i Røros kommune i Sør-Trøndelag Hele verneplanen omfatter et areal på ca 326,4 km2. Størstedelen av arealet i forslaget til avgrensning av landskapsvernområdet med de fire naturreservater er privat grunn.
Andelen statsgrunn utgjør 9 %.
1.1 Eksisterende verneområde
Finnfloen naturreservat ble vernet gjennom verneplan for myr i Sør-Trøndelag ved kgl.
res. av 21.12.90. Naturreservatet ligger innenfor det foreslåtte landskapsvernområdet, øst for Rien, i Røros kommune. Naturreservatet har et areal på 1340 da.
1.2 Hjemmelsgrunnlag
Det foreslåtte landskapsvernområdet utgjør et stort, vakkert og variert naturområde med verdifull vassdragsnatur som er relativt lite påvirket av tyngre tekniske inngrep. På den- ne bakgrunn foreslås området etablert som landskapsvernområde i medhold av natur- vernloven § 5.
De foreslåtte naturreservatene er tilnærmet urørte naturområder og vurderes som re- presentative for fjellbjørkeskogen og høgproduktive våtmarkssystemer med tilhørende
fugleliv og fauna i Rørosregionen. Områdene har også særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder og har pedagogisk verdi. På denne bakgrunn foreslås områdene etablert som naturreservater i medhold av naturvernloven § 8.
1.3 Verneverdier1
Utgangspunktet har vært å ta vare på et større naturområde som er relativt lite påvirket av tyngre tekniske inngrep, med det biologiske mangfoldet som preger landskapet. Den urørte vassdragsnaturen knyttet til Glommas kilder er av særlig verdi. Fjellbjørkesko- gen er en viktig del av landskapsbildet. Det er også knyttet store kulturminneinteresser til Skardsfjella og Hyllingsdalen, særlig samiske kulturminner. Området er dessuten viktig for friluftslivet.
De foreslåtte naturreservatene har biologisk mangfold i form av naturtyper, arter og na- turlige økologiske prosesser. De omfatter urskogsnære bjørkeskogsområder i Rørosdist- riktet, våtmarksområder med rikt fugleliv og rike forekomster av eutrofe (næringsrike) vierkratt. Områdene har også særlig vitenskapelig verdi som referanseområder.
1.4 Trusler mot verneverdiene
Inngrep som kan påvirke plante- og dyrelivet negativt eller forringe områdets opplevel- sesverdi, vil være en trussel mot verneverdiene. Eksempelvis kan hyttebygging, økt motorisert ferdsel og bygging av anlegg/installasjoner representere trusler mot verne- verdiene i området.
1.5 Andre interesser 1.5.1 Fritidsbebyggelse
Det er registrert til sammen 79 hytter/setrer innenfor det foreslåtte landskapsvernom- rådet i Røros kommune. I Tydal er det tre hytter innenfor det foreslåtte verneområdet.
Ved Møsjøen er det to naust i tilknytning til hyttene i området. Videre er det tre naust ved Langen og ett ved Litllangen. Det er ei hytte innenfor Viglåa naturreservat.
1.5.2 Skogbruk
Bjørk er det dominerende treslaget innenfor det foreslåtte landskapsvernområdet. Plan- tefelt forekommer, hovedsakelig gran, men også noe contortafuru. Beregninger viser at det er ca. 31.771 dekar produktiv skog innenfor det foreslåtte verneområdet, med et stående volum på ca. 107.736 m3.
1Verneverdiene er nærmere beskrevet i Rapport 3 – 2006 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Forslag til Skardsfjella – Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråa og Djuptjønna naturreservater, s. 12 – 27.
I Røros varierer avvirkningen mye innenfor de ulike eiendommene. Større etterspørsel og bedre priser på bjørk har økt interessen for avvirkning. I Tydal ligger det foreslåtte landskapsvernområdet i sin helhet over vernskoggrensa, men det foregår likevel en del vedhogst. Uttak av ved er aktuelt i Møsjødalen og områdene rundt Langen og Litllangen.
1.5.3 Jordbruk/beitebruk
Tidligere var det utmarksslått i store deler av Hyllingsdalen. I alt ni setrer ligger innen- for det foreslåtte landskapsvernområdet i Røros kommune. 22 andre setereiendommer er også berørt av vernet, men tunene til disse eiendommene ligger utenfor. Fire beset- ninger med sau har deler av sine beiteområder i området. Skottvollen og Hyddmoen fellessetrer ligger delvis innenfor det foreslåtte landskapsvernområdet. Ni melkebruk har dyr på beite her om sommeren. Det er for øvrig registrert ca. 300 daa dyrkingsjord i Hyllingsdalen.
Bortsett fra beite brukes ikke arealene i det foreslåtte landskapsverneområdet i Tydal til jordbruksformål i dag. Ett bruk driver med sau og to grunneiere driver med storfe i denne delen av området. I tillegg har fire storfebruk i Stugudal sankelag dyr på beite i områdene Gråsida og Vektarhaugan.
1.5.4 Reindrift
Store deler av det foreslåtte verneområdet ligger innenfor Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Gåebrien sijte. Den nordligste delen av området ligger innen Essand reinbeitedistrikt, Saanti sijte. Områdene brukes hovedsakelig til beite seinsommer/høst- og tidlig vinter.
Det hender at de også brukes som vår- og sommerland. Reindriften har flyttleier i forbin- delse med vår- og høstflyttingene til og fra vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt gjennom det foreslåtte verneområdet.
Det er seks gjeterhytter i området knyttet til reindrifta. Langs riksgrensa nordover til Hyddsjøen og i Skardøra er det sperregjerder mellom Norge og Sverige. Trondheim Elektrisitetsverk er pålagt å sette opp og vedlikeholde dette gjerdet, som berører det foreslåtte verneområdet i Skardøra. Ellers er Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag ansvarlig for vedlikehold av den norske gjerdestrekningen. Det er seks gjerder knyttet til reindrifta i området.
1.5.5 Jakt og fiske
Det drives jakt og fiske i området.
Etter en jordskiftesak over Brekken Sameie i 1953 var det flere som fikk naustrettighe- ter på annen manns grunn. 14 av i alt 29 naust er ikke bygd.
Sik er ikke en naturlig art i området. I forbindelse med fiskekultivering, men også av miljøhensyn, har det vært et ønske å hindre sik i å spre seg til andre vatn og vassdrag, eller å fjerne den helt gjennom rotenonbehandling.
1.5.6 Friluftsliv og reiseliv
Det arrangeres guidede rideturer flere steder i det foreslåtte landskapsvernområdet, og vinterstid drives det isfiske. Området er også mye brukt til skigåing. Det er ønske om å tilby kjøring med rein. Natursti, fjellklatring og hanggliding er andre planlagte aktivite-
ter. I forbindelse med planprosessen er det spilt inn ønske om avklaring i forhold til parkeringsplasser, skilting, informasjon mm. ved innfallsportene til Hyllingsdalen. Med tanke på næringsutvikling er det kommet flere innspill om å utvide overnattingskapasi- teten i området, i form av både utvidelser og bygging av nye hytter og buer/båthus.
1.5.7 Kraftlinjer
Røros Elektrisitetsverk AS har en 22 kV luftlinje som krysser Hydda innenfor det fore- slåtte landskapsvernområdet. Det foreligger ingen godkjente planer om kraftutbygging i området.
1.5.8 Motorferdsel
Det brukes snøskuter og barmarkskjøretøy i forbindelse utøving av reindrift i området.
Videre brukes snøskuter for å transportere varer og utstyr til hus og hytter. Det kjøres opp skiløyper i området, noen regelmessig, mens andre kjøres opp i forbindelse med vinterferie og påske. På svensk side går en egen isfiskeløype for snøskuter inn til Hyddsjøen.
Det er ønske om å drive snøskutersafari i området. I forbindelse med planarbeidet er det kommet innspill om behov for uttransport av felt storvilt.
Trøndelag energiverk bruker motoriserte kjøretøy i forbindelse med snømålinger i om- rådet. Trondhjems Turistforening bruker motoriserte kjøretøy i forbindelse med mer- king av turløyper.
2 SAKSBEHANDLING
2.1 Bakgrunn for verneplanen
Verneforslaget er en oppfølging av st.meld. nr. 62 (1991-92) ”Ny landsplan for nasjonal- parker og andre større verneområder i Norge” (nasjonalparkplanen). Meldingen bygger på NOU 1986:13 ”Ny landsplan for nasjonalparker”. I den utredningen var det foreslåtte verneområdet omtalt som ”Hyllingsdalen” og omfattet bare deler av Røros kommune.
Under høringen av NOU 1986:13 påpekte Universitetet i Trondheim at området burde utvides nordover slik at Hyddsjødalen ble med i vurderingene av planarbeidet. På bak- grunn av dette og i følge nasjonalparkmeldingen er det nevnte området på ca. 55 km2 nordover i Tydal kommune tatt med under planarbeidet.
Det er også dokumentert betydelige naturkvaliteter i Skardsfjella. Dette gjelder både viltverdier, botanikk, inngrepsfri natur, kvartærgeologi, landskap og friluftsliv. Skards- fjella ble derfor tatt med i planarbeidet da FM startet verneprosessen for Hyllingsdalen i 2002.
I ettertid er det dokumentert botaniske verdier av regional verdi nord i Langen og verne- verdige kulturminner i området Mahkalahke nordvest for Langen. Berørte parter ble hørt om en evt. utvidelse av planområdet med disse arealene på ca. 7 km2 i 2004. FM konkluderte med at vern av dette området ikke vil være til stor ulempe for berørte
grunneiere. En valgte derfor å ta området nord og nordvest for Langen inn i planarbeidet.
2.2 Saksgang
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) har vært ansvarlig for å utarbeide verneforslaget.
Arbeidet med verneplanen kom formelt i gang da FM meldte oppstart av planarbeidet i brev av 13.12.02 om å opprette Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros og Tydal kommuner.
Etter oppstarten har FM arbeidet med å få fram nødvendig faktagrunnlag og dokumen- tasjon til planarbeidet. Både verneverdier og brukerinteresser er dokumentert. Det fo- religger fagrapporter om kvaliteter knyttet til kvartærgeologi, naturmiljø og kulturmin- ner, herunder samiske kulturminner. Det er utarbeidet en egen rapport om brukerin- teresser i området.
FM etablerte referansegrupper i Røros og Tydal kommuner. Medlemmene i gruppene har representert grunneierne, reindrifta, lokale lag/organisasjoner, kommunen og fyl- keskommunen. Referansegruppene har vært rådgivende overfor FM i planprosessen.
FM har gjennomført flere møter og befaringer i planområdet med referansegruppene.
FM sendte forslaget til Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan og Djuptjønna naturreservater på lokal høring gjennom brev av 27.03.06. Vedlagt FMs høringsforslag var et alternativt avgrensningsforslag fra grunn- eierne i Stugudal i Tydal kommune. Høringsinstansene ble bedt om å vurdere dette forslaget opp mot FMs forslag. Det kom inn i alt 35 høringsuttalelser. Noen av dem er fellesuttalelser fra flere grunneiere. FMs oppsummering og anbefaling etter lokal hø- ring ble sendt DN i brev av 06.12.06.
DN sendte saken på sentral høring 02.02.07 og kom med sin faglige tilrådning til MD ved brev av 03.10.07.
Departementet har under sin sluttbehandling hatt møte med div. grunneiere fra Stug- gudalen i Tydal.
Saken ble sendt på foreleggelse til berørte departementer 16.01.08.
2.2.1 Konsultasjoner med Sametinget
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) opplyser at det i verneprosessen har vært god og med konstruktiv kontakt mot de samiske interessene. Kontakten har vært avklarende i forhold til å vurdere samiske interesser i verneforslaget.
DN har vært i kontakt med Sametinget for en vurdering om behov for konsultasjoner om verneplanen. I en e-post av 24. mai 2007 til DN uttrykker Sametinget følgende: ”Same- tinget ser det ikke som nødvendig med konsultasjoner med DN for verneplanene for Skardsfjella-Hyllingsdalen (…). Dialogen med og synspunktene til de samiske interesse- nes synes godt ivaretatt. Sametinget skyver evt. konsultasjoner til saken kommer til MD.
Vi anbefaler at DN harmoniserer verneforskriftene jf. Varangerhalvøya nasjonalpark”.
MD registrerer at Sametinget ikke har sett behov for egne konsultasjoner med DN.
Til spørsmålet om forskriftsharmonisering, viser MD til omtalen under pkt. 6.1. I sam- svar med Retningslinjer for saksbehandling av vernesaker etter naturvernloven i samiske områder, har Sametinget hatt vernesaken på foreleggelse parallelt med de andre depar-
tementene. Så vidt angår ytterligere merknader fra Sametinget er disse tatt inn under de enkelte punktene senere.
2.3 Forholdet til konsekvensvurdering (KU)
Enkeltpersoner har anmodet FM om å se på de negative sidene ved et eventuelt vern i forhold til de som skal bo i bygda. Disse mener konsekvensene av et vern på Brekken- samfunnet burde vært utredet nærmere gjennom en konsekvensanalyse.
Allskog og Rørosbygdene Skogeierlag har bedt om at det blir gjennomført en konsek- vensanalyse for bruken av det foreslåtte verneområdet, sett ut fra næringsutnyttelse for berørte grunneiere. Ønsket er å få dokumentert hvilke muligheter og begrensninger grunneierne i området må påregne ved et eventuelt vernevedtak. Videre arbeid med verneforslaget måtte etter grunneierlagets syn da utsettes til en slik konsekvensanalyse var gjennomført.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at krav om KU er hjemlet i plan- og byg- ningslovens kapittel VII-a. En nærmere spesifisering av hvilke tiltak som krever KU er gitt i forskrift T-1281. Det kom en ny KU-forskrift, T-1446, 1. april 2006. Den får imidler- tid ikke tilbakevirkende kraft i denne saken.
Etablering av verneområder over 500 km2 utløser automatisk krav om KU. Vern av om- råder større enn 250 km2 utløser KU hvis en kan forvente store endringer for primær- næringene eller reiselivet. Utredningsområdet for vern i Skardsfjella-Hyllingsdalen var på 333,5 km2.
Gjennom melding om oppstart av planarbeidet, vurderte FM at det ut fra de rammer som gjelder for KU ikke var behov for å gjennomføre egen KU i denne saken. FM mente dette var riktig også etter lokal hørning. Brukerinteressene i området er beskrevet i bruker- rapporten, og FM mener dette gir tilstrekkelig informasjon om brukerinteressene til å vurdere virkningene av verneforslaget for berørte parter og hvordan disse skal ivaretas på best mulig måte i forslaget.
DN understreker at brukerinteressene i området er beskrevet i en egen rapport og ver- neforslaget er utarbeidet på grunnlag av innspill fra både grunneiere, brukere og rettig- hetshavere. DN støtter FMs vurderinger.
MD slutter seg til FMs og DNs merknader. MD viser for øvrig til at verneplanen er utre- det i henhold til forvaltningslovens, naturvernlovens og plan- og bygningslovens bestem- melser. Gjennom høringen er ulike interesser bredt belyst og vurdert. Det er ikke avdek- ket konsekvenser som krever ytterligere utredninger av samfunnsinteresser, som f.eks næringsvirksomhet, i samsvar med Utredningsinstruksen pkt 3.2.2. Avveiningen mellom bruk og vern har ført til endringer i vernebestemmelser og i avgrensing av de foreslåtte verneområdene. Således er verneforslaget tilpasset bl.a. næringsinteresser som jord- og skogbruk, reindriftsnæringen og reiselivet.
2.4 Områdenes planstatus
I kommuneplanens arealdel for 2003-2012 for Tydal kommune er arbeidsgrensene for det foreslåtte verneområdet lagt inn som framtidig båndlagt etter lov om naturvern. Til- leggsarealet i verneforslaget i Skardsfjella er LNF-område, dvs. strengeste LNF-sone med forbud mot hyttebygging og boligbygging unntatt den som er knyttet til land- bruksnæring.
I kommuneplanens arealdel for Røros kommune fra 2005, er arealet som foreslås vernet lagt ut som LNF - sone 1.0 (områder med landbruksinteresser og særlige viktige naturfor- valtnings- og kulturminneinteresser), foreslått vernet. I LNF - sone 1 er det ikke tillatt å gjennomføre arbeid eller tiltak som ikke kommer innunder arealformålet, eller som ikke er knyttet til stedbunden næring.
Den delen av det foreslåtte verneområdet som ligger i Røros kommune og deler av om- rådet i Tydal kommune ligger også innenfor nedbørsfeltet til Øvre Glomma, et varig verna vassdrag (verneplan IV for vassdrag).
3 VIKTIGE ENDRINGER UNDER PLANPROSESSEN
3.1 Avgrensning
Etter lokal høring kom det fram nye opplysninger om at det er skogbruksinteresser nord for Langen og omkring Litllangen (Mahkalahke) i Tydal kommune. Disse areale- ne hører til området som ble tatt inn i verneplanen i 2004. FM peker på at området om- kring Litllangen (Mahkalahke) er inkludert i det foreslåtte området utelukkende på grunn av samiske kulturminner. Samiske kulturminner i det øvrige området inngår som en delinteresse sammen med naturfaglige interesser innenfor botanikk, zoologi, kvar- tærgeologi, landskap og inngrepsfri natur, samt friluftlivsinteresser. Ut fra en samlet vurdering anbefaler FM at arealet på ca. 7 km2 som ble tatt inn i verneplanen i 2004 tas ut av verneforslaget igjen. I tillegg til at de samiske kulturminnene i Mahkalahke går ut, vil denne endringen medføre at deler av et botanisk interessant område nord for Lang- en og over mot Møsjøen går ut.
Avgrensningshistorikken for landskapsvernområdet er spesiell. FM har trukket inn area- ler til vurdering for vern i Tydal kommune utover det som kommer frem av St. meld. nr.
62 (1991-92). Dette har skapt konflikter i forhold til grunneiere i Tydal kommune.
På grunn av viltverdier, spesielle botaniske kvaliteter og samiske kulturminner i områ- det Litllangen (Mahkalahke) valgte DN å legge FMs opprinnelige tilrådning om av- grensning til grunn for sentral høring. Området på ca. 7 km2 nord i Langen og omkring Litllangen var derfor med på sentral høring som et alternativt forslag til avgrensning.
MD merker seg dette og viser for øvrig til nærmere omtale under pkt. 7.1 og 7.3 av spørsmål knyttet til arealendringer som har funnet sted underveis i planprosessen og forholdet til arealforutsetningene nedfelt i nasjonalparkmeldingen og innstillingen fra Statens Naturvernråd fra 1986 (NOU 1986:13).
3.2 Verneforskriftene
Det ble foretatt justeringer i forskriften mellom lokal og sentral høring både for land- skapsvernområdet og naturreservatene. De viktigste endringene er følgende for land- skapsvernområdet:
• Betydningen av området for friluftslivsinteresser er synliggjort i verneformålet for landskapsvernområdet ved at en i tråd med forskriftsmalen har tatt inn følgende:
”Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging”.
• Betydningen av kulturlandskapselementet er synliggjort i verneformålet for land- skapsvernområdet ved at følgende er tatt inn: ”.. Det er også et formål å verne om verdifulle kulturlandskapsinnslag..”.
• Det er tatt inn en bestemmelse i forskriften om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Tilrettelegging for vinterveger for transport av tømmer i sone B”. FM fo- reslo å ta ut bestemmelsen etter lokal høring.
• Det er tatt inn en ny bestemmelse om at et vern ikke vil være til hinder for ”Motor- ferdsel i forbindelse med bruk av veien ned til va over Storhåen for grunneiere og hytte- eiere, samt i forbindelse med jord- og skogbruksdrift”.
• Av hensyn til verneverdiene mener DN at bruk av barmarkskjøretøy må foregå i mer kontrollerte former. DN har derfor føyd til et nytt punkt om kjøring på barmark ved at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ”..bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige sport i terrenget, for kontroll og vedlikehold av reindriftas grensegjerde mellom Sve- rige og Norge”.
• På bakgrunn av innspill under den lokale høringen foreslår FM at ”Forvaltningsmyn- digheten kan etter søknad gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.” DN er ikke enig i at en skal åpne for bruk av ATV i verneområdene. Av hensyn til verne- verdiene er bestemmelsen tatt ut og tatt inn igjen FMs opprinnelige forslag om at et vern ikke vil være til hinder for ”Uttransport av felt elg og hjort med lett beltegående ter- rengkjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget og med traktor på traktorveier og kjøre- spor som vist i forvaltningsplan”.
De viktigste endringene for naturreservatene er følgende:
• I eller ved Tjerråøyan naturreservat er det noen få naust. Det er behov for å bruke motorbåt ved kjøring til og fra naustene. FM har derfor foreslått ett nytt punkt i for- skriften for Tjerråøyan naturreservat som lyder: ”Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for bruk av motor på båt for kjøring til/fra naustene i naturreservatet nord for Åbborholet og like ved naturreservatet vest for Øvresjøholmen”. DN har presisert at dette gjelder på Rien, et farbart vassdrag over 2 km2, slik at bestemmelsene er i henhold til motorferdselloven. Punkt 12 § 4 i forskriften for Tjerråøyan naturreservat lyder da: ”Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for bruk av motorbåt på Rien til og fra naustene i naturreservatet nord for Åbborholet og naustene like ved naturreservatet vest for Øvresjøholmen”.
MD viser til disse endringsforslagene og vil opplyse om ytterligere endringer foretatt under den sentrale behandlingen:
• Hjemmelen til å regulere beite gjennom egen forskrift i de fire naturreservatene er tatt ut.
• Det er for de fire naturreservatene innført adgang til etter søknad å gi tillatelse til barmarkskjøring i forbindelse med reindrift. Følgende bestemmelse er tatt inn un- der § 5: Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med reindrift. Det kan gis flerårige tillatelser. Det er et vilkår at tillatelsen koordineres med, og tas inn i distrikts- plan i henhold til reindriftsloven, slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte.
• For å synliggjøre at området også er viktig for bl.a. samisk reindrift er det i formålsbe- stemmelsen for de fire naturreservatene, i likhet med for landskapsvernområdet, tatt med følgende formulering som nytt 2. avsnitt: Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne bru- kes til reindrift.
• Det er for de fire naturreservatene (§ 3, punkt 1) tatt inn følgende: Nye plantearter må ikke innføres.
• Begrepet ”lokalt” er tatt ut i forbindelse med beskrivelsen av reiseliv og turvirksom- het da det kan være uklart hva som ligger i dette kriteriet. Ny 1.3 g) blir lydende:
”Enkel tilrettelegging for reiseliv og turvirksomhet i samsvar med forvaltningsplan”.
• Under henvisning til Retningslinjer for saksbehandling av vernesaker etter naturvern- loven i samiske områder, § 6 som regulerer forvaltningsmyndighetenes arbeid med å ivareta samiske interesser ved utforming av forvaltningsregime for verneområder og at dette skal skje i henhold til konsultasjonsavtalen, er følgende tillegg lagt inn i be- stemmelsene om forvaltningsmyndighet i de fem forskriftene: Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.
4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
4.1 Delegering av myndighet
Etter delegering fra MD av 25. august 1998, har DN myndighet til å bestemme hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområder i Norge.
DN tilrår at Tydal og Røros kommuner gis tilbud om å få delegert forvaltningsmyndig- het for landskapsvernområdet og at Røros kommune får tilsvarende tilbud for naturre- servatene.
4.2 Oppsyn
Enkeltpersoner mener det må tilsettes tilsynsfolk som ikke har tilknytning til reindrifts- næringen. De mener tilsynet bør bli et samarbeidsprosjekt mellom grunneierne og ver- nemyndigheten.
Norges Fjellstyresamband (NFS) mener det bør være samfunnsmessig økonomisk rik- tig å kjøpe tjenester fra eksisterende oppsynsordninger i området, i stedet for å etablere nye SNO-stillinger. NSF mener at mange nye statlige stillinger i verneområdene vil gi færre ressurser til skjøtsel, vedlikehold og informasjon. NFS mener derfor at det er
unødvendig å opprette parallelle oppsynsordninger (geografisk og tematisk) der det er etablert fjelloppsyn. Statens naturoppsyn (SNO) skal ha en koordinerende rolle slik at fjelloppsynet får ansvar for gjennomføring av naturoppsyn på statsallmenning. NSF me- ner at naturoppsynet i langt sterkere grad enn det som har vært vanlig, må bygge på allerede etablerte oppsynsordningene. Det pekes på at det vil være nødvendig å videre- utvikle bestillings- og rapporterings-/revisjonsordninger mellom det lokale, utøvende oppsynet og de myndighetene som har interesser i verneområdet.
Norges Naturvernforbund mener at om vernemyndighetene vil at bestemmelsene om motorferdsel skal etterleves, bør de sørge for at det finansieres og praktiseres en effek- tiv kontroll.
DN viser til at SNO har det overordnete ansvaret for statlig naturoppsyn i alle verneom- råder, og er tillagt myndighet etter naturvernloven, viltloven, friluftsloven, motorferdsel- loven, lakse- og innlandsfiskeloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven.
DN understreker at det er viktig å få et samordnet og helhetlig statlig naturoppsyn i hele området, og opprettelsen av det foreslåtte landskapsvernområdet bør ses i sammenheng med udekkete oppsynsbehov i nordlige del av Femundsmarka nasjonalpark og andre verneområder i regionen. Også SNOs arbeid med skadedokumentasjon og bestandsre- gistrering av rovvilt må ses i sammenheng med oppsynsbehovet i de nye verneområdene for å få en samordnet og best mulig utnyttelse av oppsynsressursene. Det er samtidig viktig at det legges vekt på å få til et godt samarbeid og koordinering med eksisterende lokalt oppsyn for å sikre god lokal forankring og gode faglige relasjoner.
Nødvendig volum av oppsyn, etablering av eventuelle SNO-stillinger og lokalt tjeneste- kjøp må følges opp så snart som mulig etter et eventuelt vernevedtak.
MD slutter seg til DNs merknader under pkt. 4. Så vidt angår spørsmålet om lokal for- valtning og opprettelse av rådgivende utvalg vises det til behandlingen under pkt. 6.7.
MD vil for øvrig vise til at en eventuell innføring av ny erstatningsordning for nasjonal- parker og landskapsvernområder også vil gjelde for områder der vernevedtak allerede er fattet, men der fristen for krav om erstatning ennå ikke er gått ut. Dette innebærer i så fall at en slik overgangsordning også vil omfatte landskapsvernområdet. Det vises her til merknader under pkt. 6.6.
Utgifter til erstatninger og gjennomføring av erstatningsprosessen samt merking og oppsetting av skilt er dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap.
1427 post 34.
Den årlige budsjettmessige oppfølgingen av utarbeiding av forvaltningsplaner og etab- lering av forvaltningen herunder oppsyn og skjøtsel vil være avhengig av den økono- miske utviklingen og budsjettsituasjonen.
5 HØRING AV VERNEFORSLAGET
Verneplan for Skardsfjella-Hyllingsdalen har vært på lokal og sentral høring. Det kom inn 35 uttalelser ved lokal høring. Under sentral høring kom det inn 11 uttalelser. I til- legg til berørte grunneiere, rettighetshavere, lokale lag og foreninger, kommuner, fyl-
keskommunen og andre fylkesinstanser har følgende organisasjoner og instanser hatt planen til uttalelse:
Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Sametinget, Rein- driftsforvaltningen Alta, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Oljedirektoratet, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter for Midt-Norge, Riksantikvaren, Bergvese- net, Norges Geologiske Undersøkelser, NTNU, NSB hovedadministrasjonen, Jernba- neverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energi- direktorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Fjellstyre- samband, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Samenes landsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkidefore- ning, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsfor- bund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Industri, Reiselivsbedriftenes landsforening, Natur og Ungdom, Norges Miljø- vernforbund, Villreinrådet i Norge, Norsk Biologforening, SABIMA, SKOGFORSK, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universite- tets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Ringve botaniske have, Universi- tetet for miljø- og biovitenskap.
Oljedirektoratet, Kommunal og regionaldepartementet og Bergvesenet med bergmes- teren for Svalbard har ikke merknader til verneforlaget.
Verneforslaget berører kommunene Røros og Tydal. Røros kommune har primært øns- ket en evaluering av gjennomført vern i Norge før den konkrete vernesaken ble videre- ført. Det vises her til merknader under pkt. 6.1. nedenfor. Tydal mener primært at det opprinnelige forslaget på ca 55 km2 fra nasjonalparkmeldingen burde har vært lagt til grunn for verneforslaget. Det vises her til merknader under pkt. 6.1 og 6.5. Sør-
Trøndelag fylkeskommune mener verneforslaget er rimelig balansert i forhold til bruk og vern og slutter seg til hovedtrekkene i forslaget.
Høringsuttalelsene blir nærmere omtalt og vurdert i kapitlene 6 og 7.
6 MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET
6.1 Generelt
Enkeltpersoner, Rørosbygdenes Skogeierlag og Røros kommune krever at det videre arbeidet med verneplanen stilles i ro til det er gjennomført en evaluering av vernet i Norge.
Enkeltpersoner mener kartet over flyttleiene til samene er feil. Det pekes bl.a. på at det aldri har vært flyttvei nord for Langen. Et annet sted er flyttleia inntegnet midt gjennom et tun, mens den i realiteten går ca. en km lenger vest.
Riast/Hylling reinbeitedistrikt og Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark krever at reindriftens bruk av områdene forvaltes etter reindriftslovens bestemmelser.
Reindriftsforvaltningen viser til ILO-konvensjonen og FN’s konvensjon om sivile og po- litiske rettigheter, artikkel 27 om retten til materiell kulturutøvelse og tradisjonell næ- ringsvirksomhet. Reindriftsforvaltningen kan ikke se at forpliktelsene i henhold til disse er oppfylt så langt i denne prosessen og peker på at dette må følges opp, særlig i forhold til forskrifter.
Sør-Trøndelag Bondelag stiller seg negative til et vern i området, bl.a. på grunn av at næringsutøvelsen i området blir begrenset, og fordi grunneierne mister både inntekter og inntektspotensial. De viser også til Norges Bondelags innspill til Biomangfoldloven om å lansere et alternativ til vern, et Grønt Partnerskap mellom grunneierne og staten.
De ber om at planarbeidet stilles i ro til et slikt partnerskapssystem er utredet og ut- prøvd i dette området. Subsidiært krever de at det åpnes for enkle inngrep som legger til rette for økt utnytting av områdene bl.a innenfor reiselivet.
Røros kommune anmoder om at det videre arbeidet med verneplan for Skardsfjella- Hyllings-dalen utsettes inntil en evaluering av eksisterende verneområder i Norge er gjennomført. Ellers aksepteres verneforslaget forutsatt at det etableres lokal forvalt- ning, at det følger med nødvendige midler til forvaltning, at det må utarbeides en for- valtningsplan for alle områder der alle parter blir involvert i arbeidet, at det opprettes et rådgivende utvalg i hver av kommunene, at spørsmålet om erstatning vurderes utover det som er formulert i høringsdokumentet og at det gjøres justeringer i forskriftene.
Tydal kommune mener primært at landskapsvernområdet bør avgrenses slik som først angitt i stortingsmeldingen, ca. 55 km2. Sekundært kan deler av de høyereliggende om- rådene i Skardsfjellet tas med, i tråd med innspill fra grunneierne. Kommune krever at det settes av tilstrekkelig med midler til utvikling og skjøtsel av verneområdene. Kom- munen ber videre om at det utarbeides en forvaltningsplan for området så raskt som mu- lig etter at vedtak om vern er fattet og at verneplanen ikke bør være til hinder for videre- føring av tradisjonell bærekraftig bruk. Kommunen mener at det i større grad bør stimu- leres til nytenking om miljøtilpasset turisme.
Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag påpeker at det på sikt må være en målsetting å opprette et organ på lokalt nivå som kan forvalte området. Sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune mener de at det må etableres et rådgivende utvalg for forvaltningen av området. Fylkeskommunen mener verneforslaget er rimelig balansert i forhold til bruk og vern og slutter seg til hovedtrekkene i forslaget. Fylkeskommunen tilrår grensefor- slaget som også omfatter de lavereliggende områdene nord for Langen i Tydal. Fylkes- kommunen påpeker også at det er viktig at det utarbeides en forvaltningsplan for områ- det så snart som mulig etter vernevedtaket
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at det ikke er deres oppgave å gjennomfø- re en evaluering av naturvernet i Norge. Eventuell stans i vernearbeidet for å avvente evaluering må vurderes av overordnet myndighet. FM viser også til at det pågår flere prosjekter der en vurderer om verneverdiene i verneområdene er truet og eventuelt årsak(er) til dette. FM ser ingen grunn til å stoppe verneplanarbeidet for Skardsfjella- Hyllingsdalen. Dersom en ser at det skjer en uheldig utvikling i det enkelte verneområ- de, kan retningslinjer for forvaltningen samt vernebestemmelser endres.
FM viser til at kartet over trekk- og flyttleier i reindrifta er en del av brukerrapporten for området. Den er laget av FM på bakgrunn av et relativt grovt manuskart fra Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Det kan være unøyaktigheter i kartet. Det bør derfor betraktes som en illustrasjon på at det er en rekke trekk- og flyttleier i reindrifta og at disse er omtrentlig angitt på kartet. FM presiserer at kartet ikke kan brukes i juridisk sammenheng.
FM viser til at Riast/Hylling reinbeitedistrikt og Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/
Hedmark ønsker at reindriftsloven skal gjelde for reindrifta. Ut fra den kunnskap en har om dagens reindrift i området, mener FM at dette kan aksepteres. FM mener det ikke er nød- vendig å regulere aktiviteter knyttet til dagens reindrift ut fra formålet med vernet. En ser imidlertid behov for en sikkerhetsventil gjennom forskriftene. Slik kan en justere eventuell uheldig utvikling av reindrifta i forhold til områdets naturfaglige kvaliteter. FM mener det også er viktig at forvaltningsmyndigheten kan være med å regulere oppsetting av nye tek- niske anlegg og bygninger i reindrifta, både med hensyn på utforming og plassering i for- hold til naturmiljøet. FM mener at en gjennom løpende dialog mellom reindrifta og forvalt- ningsmyndigheten kan komme fram til gode løsninger.
FM viser til at det er opp til overordnet myndighet å vurdere om forslaget fra Sør- Trøndelag Bondelag om Grønt Partnerskap kan følges opp.
Norges Fjellstyresamband foreslår at verneområdene, vernegrenser, verneformål og forskrifter evalueres hvert 10. år etter vernevedtak. Sambandet mener evaluering er nødvendig for å vurdere om verneverdiene er opprettholdt og for å se virkningene av vernet på lokalsamfunn, bruken av verneområdene og evt. næringsutvikling. Det presi- seres at evalueringen bør gjennomføres av en uavhengig vitenskapelig institusjon.
NHO Reiseliv Midt-Norge peker på at naturbasert reiseliv er en del av det kommersielle reiselivet, og at det må vurderes som et viktig verdiskapningsområde i lokalsamfunnene.
Det er viktig at det legges til rette for et ansvarlig og kommersielt reiseliv som kan skape verdier lokalt.
Norges Naturvernforbund er imot at det foreslåtte verneområdet skal bli et mål for kommersiell virksomhet.
Norges Skogeierforbund viser til fjellteksten og mener det bør legges vekt på at eksiste- rende reiselivsvirksomhet kan utvikles og at ny aktivitet som ikke er i strid med vernefor- målet tillates.
Norges Bondelag (NB) ber om at behovet for vern blir nøye vurdert i forhold til alterna- tive måter å sikre verdier i landskapet. NB viser også til at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003 la frem forslag til en rekke prinsipper som skal legges til grunn for framtidig forvaltning, bruk og økt verdiskapning i og rundt verne- områder. NB mener disse prinsippene må komme til syne i verneplanprosesser, de en- delige forslagene til bestemmelser og i den framtidige forvaltningen og bruken av ver- neområdene. NB presiserer at landskapsvernområder ofte er områder som forutsetter aktiv drift for å sikre verneverdiene. Vernet i seg selv ivaretar ikke dette. Det poengte- res at fremtidig forvaltning, bruk og eiernes motivasjon og muligheter for aktiv næ- ringsvirksomhet vil være avgjørende for sikring av de verdier som dette landskapet el- ler kulturmiljøet representerer.
Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag (STHR) er i utgangspunktet positive til vern av arealer innenfor beiteområdene. De peker imidlertid på at det ikke må bli slik at det blir enklere å gjøre inngrep i randsonen til verneområdene enn i selve verneområdene.
DN viser til at evaluering av verneområdene gjøres løpende. Verneområdene må sees i sammenheng og erfaringer fra ulike områder brukes i forvaltningen av liknende områ- der. For øvrig støtter DN FMs vurderinger om dette.
Det vises til forslaget om regulering av reindrifta gjennom reindriftsloven. DN vil peke på at Sametinget ikke ser det som nødvendig med konsultasjoner om verneplanen for Skardsfjella og Hyllingsdalen før saken oversendes til Miljøverndepartementet. Same- tinget bemerket at dialogen med, og synspunktene til de samiske interessenes, synes godt ivaretatt. Sametinget anbefaler imidlertid at forskriftene harmoniseres med for- skriften for Varangerhalvøya nasjonalpark. DN viser til at forslaget til forskrifter for Skardsfjella og Hyllingsdalen langt på veg er i samsvar med forskriften for Varanger- halvøya nasjonalpark. Men DN anbefaler ikke å ta inn ordlyden ”etter reindriftsrettens regler”, slik det er gjort flere steder i forskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark. For- skriftene for verneområdene skal være presise og entydige. DN peker på at reindrifts- retten er et omfattende begrep og favner videre enn det som er tema for verneforskrif- ten, bl.a. privatrettslige forhold. Det er lite hensiktsmessig å ta opp slike forhold i en verneforskrift. Det kan videre være uenighet om hva som menes med begrepet, og det gjør det lite presist. Subsidiært anbefaler DN at formuleringen ”reindriftsloven” benyt- tes i stedet, selv om dette er unødvendig.
DN anser ikke privatrettslige avtaler som Grønt partnerskap å være et alternativ til vern av store områder etter naturvernloven. Privatrettslige avtaler erstatter ikke uten videre et vern. Slike avtaler kan ha en tidsbegrensning og vil derfor ikke være hensiktsmessig med tanke på vern av eksempelvis truete naturryper eller arter i overskuelig framtid.
Videre vil det gjerne være behov for omfattende restriksjoner med hensyn til inngrep i landskapet i store verneområder. DN anser ikke avtalebasert vern å være egnet virke- middel i slike tilfeller. Privatrettslige avtaler forutsetter dessuten enighet mellom to el- ler flere parter. I store verneområder er det ofte flere eiere eller rettighetshavere. Disse har gjerne flere eller konkurrerende interesser. DN antar derfor at det er mer proble- matisk å komme frem til omforente avtaler i store verneområder. På denne bakgrunn kan ikke DN se at det er grunn til å stanse denne verneplanprosessen. Privatrettslige avtaler kan imidlertid være et egnet virkemiddel for forvaltning både av randområdene til verneområdene og soner i verneområder.
I forhold til Bondelagets krav om at det skal åpnes for enkle inngrep som legger til rette for økt utnytting av områdene i for eksempel reiselivsvirksomhet, vises det til at alle bru- kerinteresser vil bli vurdert opp mot verneinteressene før det fattes et endelig verneved- tak. Føringene som er gitt i Fjellteksten innebærer at verneområder skal være arena for bruk og opplevelser innenfor rammen av det enkelte verneområdets verneformål. DN forutsetter at eventuell utvikling knyttet til reiseliv i områdene skjer i samsvar føringene gitt i St.prp. nr 65 (2002-2003). Dette må forstås slik at utbygging og andre lignende tiltak som strider mot verneformålet må lokaliseres utenfor verneområdets grenser. Det skal heller ikke satses på reiselivstiltak som forutsetter bruk av økt motorisert transport in- nenfor nasjonalparker og andre verneområder. For øvrig mener DN at forslaget til be-
stemmelser har tatt hensyn til jord- og skogbruk i området og at slik aktivitet skal kunne fortsette på dagens nivå. Eventuelt behov for en mer aktiv skjøtsel av kulturlandskapet vil bli vurdert gjennom forvaltningen av et fremtidig verneområde.
Det kan være et problem at randområdene opp til større verneområder blir attraktive i forhold til ulike former for utbygging, særlig hyttebygging og etablering av turistbedrifter.
Dette kan være med på å øke ferdselen og forstyrrelsene i verneområdet. Det er derfor en utfordring å balansere reindriftas behov opp mot andre ønsker om næringsutvikling i randområdene til store verneområder samt innenfor verneområdene. Innenfor verneom- rådene kan ulike interesser balanseres i en forvaltningsplan, mens kommuneplanproses- sene er arenaen utenfor verneområdene.
DN viser til at formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er å ta vare på et større naturområde som er relativt lite påvirket av tekniske inngrep. Det er også et formål å ver- ne om verdifulle kulturlandskapsinnslag. Naturvernloven hjemler ikke opprettelse av ver- neområder med formål næringsutvikling. DN vil imidlertid understreke at det er ønskelig at verneområder kan bidra til lokal verdiskaping innen de rammer ivaretakelse av verne- verdier setter. DN mener foreliggende forslag til avgrensning og bestemmelser i rimelig grad har tatt hensyn til dette. Samtidig vil en peke på at det som er avgjørende for hvor vidt en aktivitet er tillatt eller ikke, er om den vil virke negativet på verneverdiene. Om aktiviteten er kommersiell har ingen betydning.
MD slutter seg til DNs merknader. MD vil understreke at reiselivet er en viktig næring i berørte kommuner. Det legges derfor opp til at eksisterende reiselivsvirksomhet skal kunne videreføres som i dag. Virksomhetene skal også kunne videreutvikles som grunnlag for verdiskaping og bosetting i lokalsamfunnene så lenge aktiviteten ikke kommer i konflikt med formålet for vernet. Verneplanen kan ha en positiv virkning for reiseliv og turisme hvis vernet benyttes i forbindelse med merkevarebygging av attrak- sjoner i området. Utvikling av reiselivet må sees i nær sammenheng med St.prp. nr 65 (2002-03), jf Innst. S. nr. 260 (2002-2003) om å øke verdiskaping i fjellområdene. Det er lagt til grunn at en bærekraftig utvikling av reiselivet i området ikke må komme i konflikt med verneverdiene. MD vil videre, i tråd med DNs anførsel, bemerke at formu- lering ”etter reindriftsrettens regler” er lite presist, men vil etterkomme ønsket fra Sa- metinget noe på vei ved å benytte formuleringen ”etter reindriftsloven” i forskriften.
6.2 Prosess – medvirkning og saksgang
Flere enkeltpersoner peker på mangler ved gjennomføringen av verneplanarbeidet og påpeker flere saksbehandlingsfeil. Noen ber om at det utarbeides et nytt verneforslag som er i tråd med Stortingets vedtak når det gjelder areal og formål.
En enkeltperson påpeker at FM gjennom skriv og møter har holdt berørte parter orien- tert om prosessen. Han er uenig i kritikken om at berørte parter ikke er blitt orientert eller hørt.
Norges Naturvernforbund (NNV) slutter seg heller ikke til kritikken som er reist fra lokalt hold mot saksbehandlingen. NNV mener verneplanprosessen i denne saken har vært ryddig og grundig.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) har forstått at det som refereres til som ”vesentli- ge mangler ved verneprosessen” i første rekke gjelder avgrensningsproblematikken i Tydal. Etter lokal høring foreslo FM å ta ut det aktuelle området nord for Langen og omkring Litllangen. Dette var til en viss grad resultat av kritikken som var kommet om prosessen omkring områdets avgrensning. FM mener at det ikke er begått saksbehand- lingsfeil som gjør det nødvendig eller påkrevd å fjerne det aktuelle arealet.
FM presiserer at referansegruppa har hatt som oppgave å bistå og gi råd til FM i verne- prosessen. I forhold til avgrensning har FM ikke imøtekommet rådene fra grunneierre- presentanten med flere. Dette betyr ikke at FM ikke har hørt på hva som er blitt fram- ført av argumenter. Synspunkter om avgrensning, mandat m.m. fra grunneiernes repre- sentant og andre representanter i referansegruppa er godt synliggjort i møtereferatene.
FM viser for øvrig til brev av 13.12.02 om igangsetting av planarbeidet der det begrun- nes hvorfor en valgte å ta med det aktuelle tilleggsarealet i Tydal. Det presiseres at be- rørte parter har blitt orientert, og at de har fått anledning til å uttale seg til de endringer som er foretatt om avgrensning.
Norges Skogeierforbund (NSF) peker på at vern av natur etter naturvernloven bør skje i samarbeid med berørte grunneiere der det foreslås etablering av verneområder på privat grunn. Videre mener NSF at det i samarbeidet bør legges vekt på å finne fram til verneform og tilpasninger som gjør at grunneiere kan se seg tjent med at arealer ver- nes. Det sies også at næringsgrunnlaget for tradisjonelt landbruk er svakt i de foreslåtte verneområdene og at vern som svekker næringsgrunnlaget ikke bør iverksettes med tvang. NSF viser til at Allskog har pekt på at det foreslåtte arealet er vesentlig større enn forutsatt i nasjonalparkplanen. NSF mener det er svært uheldig at DN ikke har tatt hensyn til denne merknaden ved utredning av høringsdokumentet. NSF mener at ”Fri- villig vern av skog” også bør legges til grunn ved opprettelse av landskapsvernområder.
De viser til at gjennomføring av nasjonalparkplanen var satt i verk før vernemyndighe- tene og NSF ble enige om å samarbeide om ”Frivillig vern av skog”. De mener at dette ikke bør være til hinder for at verneprosessen kunne foregått etter prinsippene for frivil- lig vern i forhold til naturreservatene. NSF hevder at forslaget til landskapsvern gjen- nomføres som en tvangsprosess
Norges Bondelag mener det er en svakhet at det ikke foreligger utkast til forvaltnings- plan samtidig med den lokale og sentrale høringen. Begrunnelsen for dette er at en for- valtningsplan skal synliggjøre hva et vern i praksis vil innebære og hva slags forvaltning og bruk som er nødvendig for å ivareta verneverdiene i området.
DN slutter seg til FM og viser til at verneplanen er utredet i henhold til forvaltningslo- vens, naturvernlovens og plan- og bygningslovens bestemmelser. Gjennom møter og høringene er ulike interesser bredt belyst og vurdert.
DN understreker at det er gjort en grundig vurdering av både verneverdier og bruker- interesser i området og ved avgrensningen og utformingen av forskrifter. Forskriftene skal være tilpasset behov og aktuelle aktiviteter. DN mener derfor skogbruks- og jord- bruksinteressene er godt ivaretatt gjennom det aktuelle verneforslaget.
Videre viser DN til at det gjennom planarbeidet er lagt opp til bred medvirkning fra be- rørte grunneiere, rettighetshavere og andre interesserte. Det er gjennomført befaring- er, avholdt informasjonsmøter, og forslaget til vern har vært ute på høring. Det aktuelle forslaget viser dessuten at en har foretatt avveininger mellom verneverdier og brukerin- teresser og at en har tatt hensyn til brukerinteressene i området. DN kan derfor ikke se at vernet i dette området gjennomføres som en tvangsprosess.
DN viser til at det er sterke faglige argumenter for den anbefalte avgrensningen av ver- neområdene og at de aktuelle arealene derfor bør være med i et fremtidig verneområde.
Spørsmålet om frivillig vern har ikke vært vurdert i denne planprosessen. DN har heller ikke ansett det som aktuelt å vurdere dette spørsmålet på nåværende stadium i verne- planarbeidet for Skardsfjella og Hyllingsdalen.
DN er enig i at det beste ville ha vært om et formelt og gjennomarbeidet utkast til for- valtningsplan for områdene hadde fulgt verneplanen på høring. DN har likevel den opp- fatning at grunneiere, rettighetshavere og andre interesserte har fått ett inntrykk av hva et fremtidig vern i området vil bety gjennom FMs høringsforslag. Det vises til hørings- dokumentet der det fremgår at forslaget også inneholder en forenklet forvaltningsplan som utdyper virkningen av vernebestemmelsene for en del brukerinteresser. Dette in- nebærer at kommentarene til forskriftene angir hvilke føringer som vil komme i en fremtidig forvaltningsplan. DN er for øvrig innstilt på at det formelle arbeidet med en forvaltningsplan må starte opp snarest mulig etter et eventuelt vernevedtak. Et nytt ut- kast til forvaltningsplan skal utarbeides på bakgrunn av innspill gitt i flere faser av plan- arbeidet. Dette utkastet vil bli sendt på ny høring.
MD slutter seg til FMs og DNs merknader og forslag.
6.3 Registrering av samiske kulturminner
Enkeltpersoner uttrykker mistillit til arbeidet med kartlegging av samiske kulturminner.
Allskog og Rørosbygdenes Skogeierlag mener det må gjennomføres særskilte arkeolo- giske undersøkelser som kan bekrefte/avkrefte påstandene om samiske kulturminner.
Rørosbygdenes Skogeierlag viser til at det ikke var fastboende samer i deres område så sent som i 1742.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at rapporten om samiske kulturminner er utarbeidet av Sametingets miljø- og kulturvernavdeling på Snåsa etter oppdrag fra FM.
FM har tiltro til at rapporten og opplysningene i den er fundert på god fagkunnskap og en faglig forankret sannsynliggjøring av hva det enkelte funn er. FM mener det ikke er tvil om at samisk reindrift har lang historie i området og at det er mange kulturminner som vitner om denne bruken. Det vises til at Sør-Trøndelag fylkeskommune også har gjort kulturminneregistreringer i området på lik linje med Sametinget. FM har arbeidet ut fra resultater og anbefalinger i disse rapportene. FM har ikke oppfattet at det er noen faglig uoverensstemmelse om de registrerte kulturminnene mellom de to forvaltnings- instansene.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) støtter FMs vurdering.
MD slutter seg til dette og har ingen ytterligere merknader.
6.4 Navn på verneområdene
Enkeltpersoner uttaler at det var enighet i referansegruppa om at det ikke var grunnlag for å endre navn på området. De ønsker at det opprinnelige navnet ”Hyllingsdalen land- skapsvernområde” brukes.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at området i st. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, og utredningen Ny landsplan for nasjonalparker, NOU 1986:13 omtales som Hyllingsdalen. FM mener dette er naturlig ut fra at området som beskrives hovedsakelig ligger i Røros. FM viser videre til at flere av områdene som er vernet gjennom nasjonalparkplanen har fått et annet endelig navn enn det som er angitt i disse dokumentene. Det er åpnet for at navnet kan diskuteres i planprosessen og en er ikke bundet av stortingsmeldingen eller utredningen til denne. Ut fra den foreslåtte avgrensningen på landskapsvernområdet konkluderer FM med at
Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde (evt. Skardsfjella og Hyllingsdalen land- skapsvernområde) er et passende navn.
Der er ingen som har kommentert navnene på naturreservatene. I høringsdokumentet omtales det ene området med forskjellig navn, ”Tjerråa” og ”Kjerråøyan”. Etter lokal høring anbefalte FM at ”Kjerråøyan” naturreservat brukes i stedet for ”Tjerråa”.
Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag (STHR) støtter forslaget om at navnet på landskapsvernområdet skal være Skardsfjella-Hyllingsdalen.
Språkrådet Statens navnekonsulenter Midt-Norge tilrår at navneformen for landskaps- vernområdet blir ”Skardsfjella og Hyllingsdalen”, og ikke ”Skardsfjella-Hyllingsdalen”
med bindestrek. For naturreservatet Kjerråa tilrår navnekonsulentene navneformen Kjerråa siden det sannsynlige opphavet til navnet er ”kjerr”n (”busk”). Når det gjelder naturreservatet kalt Djuptjønna, tilrår navnekonsulentene at dette byttes ut ettersom dette er et mye brukt navn i Trøndelagsområdet og også forekommer et annet sted i det aktuelle området. Navnekonsulentene tilrår derfor at en bruker et navn som er mer særpreget for dette naturreservatet, Skallbekktjønnan.
DN viser til FMs og navnekonsulentenes vurderinger. DN støtter FMs navneforslag på landskapsvernområdet da navnet ansees å passe bedre i forhold til den anbefalte av- grensningen. I tråd med navnekonsulentens anbefaling foreslår DN at en bruker
”Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde”.
FM har pekt på at ett av de foreslåtte naturreservatene blir kalt både ”Kjerråøyan” og
”Tjerråa”. FM anbefalte at en bruker ”Kjerråøyan” siden det er det som brukes på N50 (M 711) kartet fra Statens kartverk. DN sluttet seg til denne anbefalingen, og dette nav- net ble brukt ved sentral høring. I orienteringsmøte med referansegruppene for planar- beidet og FM den 4. juli 2007 kom det imidlertid fram at Tjerråøyan er godt innarbeidet lokalt. Referansegruppene mener derfor dette er det riktige navnet. FM og DN støtter referansegruppenes vurderinger, og anbefaler navnet ”Tjerråøyan”.
Djuptjønna er et navn som har sterk lokal forankring. Djuptjønna ligger dessuten midt i det foreslåtte naturreservatet, og dette navnet er derfor godt dekkende for det aktuelle området. DN støtter FMs vurdering og anbefaler navnet ”Djuptjønna”.
MD slutter seg til DNs anbefalinger.
6.5 Hjemmelsgrunnlag - arealstørrelse
Enkeltpersoner og Allskog påpeker at området er utvidet i forhold til forutsetningene i nasjonalparkmeldingen. Det stilles spørsmål om hjemmelen for å fremme et vernefor- slag som går ut over dette.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at det foreligger gode faglige argumenter for å trekke inn de aktuelle arealer, noe som også er dokumentert og beskrevet i hø- ringsdokumentet.
DN mener nasjonalparkmeldingen ikke legger konkrete føringer på arealet for områ- det. Meldingen forutsetter at utforming av verneforslaget blir avklart gjennom den or- dinære saksbehandlingen, der økt kunnskap om området ville gi et bedre grunnlag for vurderingen. Dersom vernegrensa skulle bli trekt med utgangspunkt i de opprinnelige 55 km2 ville svært mange vernekvaliteter gå ut av forslaget. FM har redegjort for av- grensningshistorikken for området i høringsdokumentet og DN støtter FM i at det har vært riktig å ta med de aktuelle arealene for på et bedre faglig grunnlag å kunne foreslå en avgrensning etter høring.
MD vil bemerke at FM i sin tid fikk i oppdrag av Regjeringen via MD å utrede et forslag til vern av Hyllingsdalen som ledd i gjennomføringen av nasjonalparkplanen, jf. Innst. S. nr.
124 for 1992-93. MD og DN har laget ytterligere retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal utføres.
MD vil vise til at det i NOU 1986:13 kun var beskrevet at et areal i Hyllingsdalen i Røros kommune var aktuelt for vern. Arealet var på ca 150 km2. På bakgrunn av høringen av NOU 1986:13, ble det i St.meld. nr. 62 (1991-92) sagt at et utvidelsesforslag nordover framsatt av Universitetet i Trondheim skulle vurderes i tillegg. Forslaget skisserte et areal på ca. 55 km² i Tydal som aktuelt for vern, noe Fylkesmannen tok med da det ble utarbeidet foreløpige arbeidsgrenser for området i 1993. Dette ga et totalareal for om- rådet på 205 km².
Det ble senere dokumentert betydelige naturkvaliteter også i Skardsfjella, knyttet til både vilt, botanikk, inngrepsfri natur, kvartærgeologi, landskap og friluftsliv. Da arbeidet med verneprosessen for Hyllingsdalen startet i 2002, fant Fylkesmannen det hensikts- messig også å vurdere Skardsfjella i dette arbeidet. Viglfjella og Skardsfjella kan sies å tilhøre et sammenhengende fjellmassiv. Bare Viglfjella hadde så langt vært med innenfor arbeidsgrensene, da denne del drenerer sørover mot Hyllingsdalen og derfor ligger in- nenfor det nedbørsfelt som nasjonalparkmeldingen vurderte som aktuelt for vern.
En slik mulig utvidelse ble presentert for og drøftet med berørte grunneiere i et eget møte den 07.11.02.og ble presentert som en mulig utvidelse ved oppstarten av verne-
prosessen i 2002. Fylkesmannen har etter oppstart av planprosessen fått utarbeidet flere fagrapporter som oppdaterer vernekvalitetene i området knyttet til kvartærgeologi, na- turfaglige kvaliteter og kulturminner, herunder samiske kulturminner. En rapport som viser brukerinteressene i området ble også utarbeidet. På bakgrunn av disse rapportene ble områdets grenser totalrevidert både i Røros og i Tydal og Fylkesmannen fant det riktig å ta inn Skardsfjella-området i det videre arbeid med verneforslaget. Etter denne endringen ble høringsutkastet på godt og vel 330 km2.
Med dette utgangspunkt kan ikke departementet se at det skulle være noe i veien for å utvide arbeidsgrensene i løpet av prosessen etter oppstart av planarbeidet, før saken sendes ut på formell høring. Verken Stortinget eller Regjeringen har uttalt noe som skulle være formelt til hinder for dette. Det må likevel slås fast at man ikke uten videre kan øke arealet vesentlig i forhold til det som ligger i stortingsmeldingen og behand- lingen av denne. Etablering av arbeidsgrensene skal gi alle impliserte parter et visst inntrykk av påregnelighet i prosessen. Det ligger likevel et skjønnsmessig handlings- rom i spørsmålet om bl.a grensesetting; et handlingsrom som FM i sitt planarbeid må kunne utnytte for å få til et best mulig resultat der bl.a. områdets kvaliteter er med som grunnlag for høringen. Dersom senere undersøkelser, etter at arbeidsgrensen er laget, viser at det også utenfor undersøkelsesområdet finnes vesentlige verneverdier som vil gi vernemotiveringen ytterligere tyngde, vil det være galt om disse verdiene ikke skal kunne være med videre i det totale vurderingsgrunnlaget for fylkesmannen når han skal fremme sitt verneforslag. I dette tilfelle mener departementet at FM har anledning til å få disse verdiene vurdert videre som ledd i en helhetlig verneplan. MD er derfor uenig i påstanden om at det ikke var anledning til å ta med områder ut over det som var lagt til grunn i stortingsmeldingen. I denne vernesaken har vernearealet økt fra ca 150 km2 via 205 km2 til ca 330 km2 noe som prosentmessig må anses å være en betydelig arealutvidelse. MD er likevel av den oppfatning at man har holdt seg innenfor en aksep- tabel grense. MD vil videre påpeke at man gjennom arbeidet med forskrifter for verne- området har lagt stor vekt på å imøtekomme brukerinteressene slik at ulempene blir minst mulig i forhold til de verneinteresser som skal ivaretas. MD slutter seg for øvrig til DNs merknader og konklusjoner.
6.6 Erstatning
Allskog forutsetter at berørte grunneiere tilstås erstatning i medhold av Vederlagslo- vens bestemmelser innenfor naturreservatene.
Røros kommune mener erstatningsreglene er for dårlige og anmoder om at spørsmålet om erstatning til berørte grunneiere vurderes utover det som er formulert i høringsdo- kumentet.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til NOU 2004:28 om naturmangfoldloven der det fore- slås nye retningslinjer for erstatning som følge av fredning og det vises til dette.
Norges Bondelag (NB) viser til at det i arbeidet med Naturmangfoldloven (NOU
2004:28) er foreslått at erstatningsregler for vern av landskapsvernområder skal sidestil- les med erstatningsregler for naturreservat og biotopvernområder. NB ber om at det ikke fattes endelig vedtak om landskapsvernområde før erstatningsspørsmålet er avklart.
DN viser til at et forslag til naturmangfoldlov vil inkludere nye erstatningsregler. En even- tuell innføring av ny erstatningsordning for nasjonalparker og landskapsvernområder vil også gjelde for områder der vernevedtak allerede er fattet, men der fristen for krav om erstatning ennå ikke er gått ut. Dette innebærer i så fall at en slik overgangsordning også vil omfatte landskapsvernområdet i verneplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen.
MD viser til DNs merknad og har ingen ytterligere kommentarer.
6.7 Forvaltning
Røros kommune mener forvaltningsmyndigheten bør legges til Røros kommune, og kommunen må sikres nødvendige midler til forvaltning.
Sør-Trøndelag fylkeskommune mener lokal/regional forvaltning må vurderes.
Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag mener det bør være et tett samarbeid mellom lokal/regional forvaltning. På sikt må det være en målsetting å opprette et organ på lo- kalt nivå som kan forvalte området.
Tydal kommune ber staten setter av tilstrekkelige midler til utvikling og stell av verne- områder.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) har merket seg Røros kommunes og fylkeskom- munens innspill og viser til at det blir opp til DN å avgjøre dette. Det vises også til at det pågår flere forsøk med lokal forvaltning av større verneområder. FM anbefaler at disse evalueres før en tar stilling til framtidige forvaltningsmodeller for store verneområder.
FM mener det kan være aktuelt å stimulere til skjøtsel av de mest verdifulle kulturland- skap innenfor området. I denne sammenheng er det imidlertid behov for en bedre fag- lig oversikt over hvilke områder som bør prioriteres. FM er enig med Tydal kommune i at det bør settes av tilstrekkelige midler til forvaltningen av området.
Norges Bondelag mener forvaltningsmyndigheten bør legges til kommunene i nær dia- log og samarbeid med eier og forvalter av området.
Norges Fjellstyresamband mener lokal forvaltning er nødvendig for lokal aksept av na- turvern generelt og ved etablering av nye verneområder spesielt.
Norges Naturvernforbund fraråder evt. tilbud om lokal forvaltning av verneområdene til de berørte kommunene.
Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag ber om at forvaltningsmyndigheten legges til sentralt nivå.
DN viser til FMs vurderinger. DN tilrår at Tydal og Røros kommuner gis tilbud om å få delegert forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og at Røros kommune får til- svarende tilbud for naturreservatene dersom kommunene ønsker dette. Det vises likevel til at forvaltningsmyndighet for verneområder skal evalueres i løpet av 2008 og at dette kan medføre endringer.
6.7.1 Rådgivende utvalg
Røros kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkeslandbruksstyret i Sør- Trøndelag presiserer at det bør opprettes ett rådgivende utvalg i hver av kommunene.
Riast/Hylling reinbeitedistrikt og Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark me- ner det må etableres forvaltningsordninger som sikrer reindriften representasjon og innflytelse i forvaltningen av verneområdene.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til den foreslåtte verneforskriftens § 8 om at det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. FM vil raskt etter et vernvedtak etablere et rådgivende utvalg for området, som skal bistå i forvaltningen. FM mener reindrifta må være representert i dette utvalget. Gjennom det- te vil de få innsyn i, og mulighet til å påvirke forvaltningen.
Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag mener samene må være godt representert i et rådgivende utvalg.
DN støtter FMs tilråding om etablering av et rådgivende utvalg for forvaltningen. Det er forvaltningsmyndighetens ansvar å finne en mest mulig formålstjenlig sammensetting av et slikt utvalg.
DN understreker at det må sikres en enhetlig forvaltning av de foreslåtte verneområde- ne. Ved delegering av forvaltningsmyndighet til de berørte kommunene, forutsettes det at det etableres gode samarbeidsmodeller og rutiner som vil sikre en helhetlig forvalt- ning og likebehandling i hele området. Forvaltning etter en modell med kommunal for- valtning og etablering av et rådgivende utvalg vil etter DNs vurdering i tilstrekkelig grad tilfredsstille dette..
6.7.2 Forvaltningsplan
NTNU Vitenskapsmuseet mener at en gjennom forvaltningsplanen må vurdere skjøtsel av kulturlandskapet.
Røros kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune mener det er viktig at det utarbeides en forvaltningsplan for verneområdene. I arbeidet med forvaltningsplan må alle aktuelle parter være med. Også Tydal kommune påpeker betydningen av at det blir utarbeidet en forvaltningsplan for området så raskt som mulig etter at vernevedtaket er fattet.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) er innstilt på å starte arbeidet med en forvalt- ningsplan for området relativt raskt dersom de får forvaltningsansvaret for de foreslåtte verneområdene.
Det er anbefalt en soneinndeling av det foreslåtte landskapsvernområdet særlig av hen- syn til skogbruksinteressene i området. Sone B ligger nærmest bygda og eksisterende veier. Det er derfor foreslått noe mer lempelige bestemmelser i sone B i forhold til skogsdrift. Av hensyn til skogbruksinteressene foreslår FM at det tas inn to delområder med sone B etter lokal høring. Det ene området ligger nord for Møsjøen og det andre vest for Møsjøen.
Norges Fjellstyresamband mener det er nødvendig med en forvaltningsplan som gir romslige rammer for hvordan verneområdene skal forvaltes og at arbeidet med den kommer raskt i gang etter et vernevedtak. De presiserer at det må gis rom for en sterk lokal forvaltning i en forvaltningsplan. De understreker at det må bli tilført ressurser slik at formålet med vern blir oppnådd og at ulike tiltak i en forvaltningsplan kan realiseres.
Norges Bondelag (NB)og Statens landbruksforvaltning (SF) anbefaler at arbeidet med en forvaltningsplan starter opp snarest i samarbeid med berørte parter. NB påpeker også betydningen av skjøtselsplaner. NB mener at en forvaltningsplan bør inneholde bestem- melser om bruk av verneområdet, herunder videreføring av dagens bruk, skjøtsel, jakt og fiske som rekreasjon og næring og annen turistmessig bruk, forvaltningsmodell for området, finansiering av forvaltningen osv. SLF er positive til en soneinndeling i land- skapsvernområdet og forutsetter at prinsippene som er lagt til grunn for sonering følges opp gjennom forvaltningsplanarbeidet.
DN er enig i at forvaltningsplanen må ferdigstilles snarest mulig etter et eventuelt verne- vedtak. Innspill gitt i flere faser av planarbeidet må da gis en vurdering. Den foreslåtte soneinndelingen og prinsippene som er lagt til grunn for den, er et sentralt grunnlagsma- teriale for det videre arbeidet. Forvaltningsplanen vil bli sendt på høring når det er utar- beidet et endelig utkast.
MD vil påpeke at reindriften er en sentral næringsaktør i området. Ved etablering av et rådgivende utvalg skal disse interessene sikres representasjon samtidig som reindrif- tens interesser skal ivaretas i forvaltningen for øvrig innenfor rammen av verneformålet og under hensyntagen til Norges internasjonale forpliktelser. MD vil understreke be- tydningen av at også andre viktige brukerinteresser så som reiselivet må få sikres god representasjon og innflytelse i arbeidet med en forvaltningsplan for området og i for- valtningen av området gjennom etablering av et rådgivende utvalg. MD finner det na- turlig at forvaltningsmyndigheten tillegges Fylkesmannen midlertidig inntil det er etab- lert en varig forvaltningsordning. MD slutter seg for øvrig til FMs og DNs merknader og forslag under pkt. 6.7.
6.8 Generelle merknader til verneforskriftene
Enkeltpersoner og Allskog viser til fjellteksten om at utnyttelse av utmarka i nærings- øyemed må følges opp. Jordbruk, skogbruk og naturbasert reiseliv er næringer med stort arealbehov og en er bekymret for at et vern vil begrense framtidig næringsutøvel- se. Det er bl.a. ønsker om å drive båtutleie ved Møsjøen og Rotåsjøen. Det pekes på at det ikke er gitt dispensasjoner for aktiviteter i forvaltningsplanen. Allskog viser til at grunneierne mister både inntekter og inntektspotensial og at det kan bidra til at boset- ting og sysselsetting på sikt svekkes ved nedlegging av bruk og fraflytting. De presise- rer at grunneierne må ha mulighet for å utvikle næringsvirksomhet bl.a. innenfor reise- liv og at det generelt må gis uhindret mulighet for å drive næringsaktivitet som ikke kommer i konflikt med verneformålet.
Stugudal Fjell har virksomheter som i tillegg til tradisjonelt landbruk baserer seg på reiseliv og turisme. Bedriften mener verneforslaget ikke åpner for en slik satsning og
mener at verneforskriftene er en direkte trussel mot satsning i dagens bedrifter, ikke minst mot framtidig etablering og næringsutvikling i området. Det vises til at dette ikke er i tråd med Fjellteksten og Den europeiske landskapskonvensjonen. Stugudal Fjell mener verneforskriftene må være mer dynamiske i forhold til framtidig utvikling av lo- kalt reiseliv og arealbruk.
Tydal kommune mener verneplanen ikke bør være til hinder for videreføring av tradi- sjonell bærekraftig bruk og at det i større grad bør stimuleres til nytenking om miljøtil- passet turisme.
Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag mener det generelt må legges opp til smidige løsninger for den næringsutøvelsen som er aktuell i området.
Sør-Trøndelag Bondelag mener den store trusselen ved et vern for berørte grunneiere er redusert framtidig kommersiell bruk av områdene. De krever at det åpnes for enkle inn- grep som legger til rette for økt utnytting av områdene i for eksempel reiselivsvirksom- het. De merker seg at reindriftsnæringen har ubegrenset tillatelse til bruk av helikopter.
Det er underlig at grunneierne ikke får samme mulighet i næringssammenheng.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) presiserer at et vern ikke vil begrense muligheten for båtutleie på Møsjøen og Rotåsjøen, forutsatt at det er båt uten motor.
Videre viser FM til at utviklingen av det enkelte verneområde skal skje innenfor ram- mene av vernebestemmelsene. Eventuelle bygninger og tekniske anlegg i tilknytning til næringsutvikling må legges utenfor verneområdet. Eksisterende bebyggelse kan om- innredes til bruk i småskala turisme, om ønskelig. Restaurering/ombygging av seter- bebyggelse vil være mulig etter verneforskriften. Det vil dermed være mulig å benytte bygninger i området innenfor rammene av Landbruk Pluss, jf. veileder T-1443 fra MD og LMD. FM mener derfor det ikke er riktig å si at dette verneforslaget gir begrens- ninger i forhold til Fjellteksten.
Verneforslaget vil imidlertid hindre oppføring av nye bygninger i turistnæring, så som jakt/fiskebuer og hytter, slik som mange beskriver behov for i sine uttalelser. I dette området er en av kvalitetene at en vesentlig del av området er relativt urørt i forhold til bygninger og tekniske anlegg. Det er ønskelig at denne statusen videreføres gjennom verneforslaget og at en næringsmessig utnyttelse av området må tilpasse seg en slik situasjon.
FM presiserer videre at næringsutvikling i området må skje i balanse med naturen; den må kunne betraktes som bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Derfor er det tatt inn en bestemmelse om at organisert turvirksomhet til fots er tillatt etter verneforskriften for landskapsvernområdet, så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Annen organisert ferdsel kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gir en mulighet til å vurdere effektene av ferdselen på vernekvalitetene i området og å hindre uheldig ferd- sel. Aktører som vil satse på reiseliv og turisme i området bør, uavhengig av vernet, lage opplegg som kan betraktes som bærekraftig over tid. Gjør de det, vil ikke vernet være til nevneverdig hinder for deres aktivitet.
DN bemerker at det er et mål å holde eventuell motorferdsel i verneområdene på et så lavt nivå som mulig. DN viser videre til § 23 andre ledd i reindriftsloven etter de siste
