UNIVERSITETET I OSLO
Institutt for informatikk
Kringkasting av meldinger med
blåtannteknologi på Norsk Teknisk Museum og Vitensenteret
Masteroppgave
(30 studiepoeng)
Geir Normann
Desember 2007
Forord
Denne masteroppgaven er skrevet ved forskningsgruppen for design av informasjonssystemer ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Arbeidet er utført i perioden august – desember 2007 og består av 30 studiepoeng.
Jeg har hatt to fine år ved Institutt for informatikk, men spesielt det siste halvåret har vært bra. Det har vært utrolig utfordrende og spennende å gjennomføre masteroppgaven i samarbeid med Vitensenteret på Norsk Teknisk Museum. For å gjennomføre utvikling av løsningen og
undersøkelsene har det har vært nødvendig med mye kommunikasjon med de ansatte der. Det er derfor veldig godt å vite at det ikke oppstod noen problemer underveis. Jeg takker Jan Andersson, Kine Wangerud og Jon Haavie i Vitensenteret for mange kreative innspill og god hjelp til alt det måtte være. Jeg takker også resepsjonistene og veilederne for mange hyggelige samtaler i løpet av ukene med undersøkelser.
Mest av alt takker jeg min veileder, førsteamanuensis Alma Leora Culén, for å ha introdusert meg til en meget interessant, lærerik og morsom masteroppgave. Din veileding har bidratt til å heve oppgavens kvalitet og gitt meg motivasjon til å yte mitt beste. Takk.
Geir Normann Oslo, desember 2007
Sammendrag
Mange unge mennesker opplever museumsbesøk som kjedelige. Utstillingene er ofte uten noen form for brukerinteraksjon og er på den måten lite underholdende. Dette er ikke tilfellet for det
interaktive Vitensenteret som ligger i underetasjen til Norsk Teknisk Museum. Her er alle installasjonene tilpasset barn og ungdom, og besøkende har det gøy. Vitensenteret jobber kontinuerlig med å kartlegge nye muligheter for å bedre brukeropplevelsen. Mobiltelefon og teknologi opptar flertallet av ungdommen i dag, men Vitensenteret har aldri tidligere vurdert mulighetene for å innføre mobile tjenester.
Denne oppgaven ser på muligheten for å lage en mobiltelefontjeneste som gir besøkende en forbedret brukeropplevelse på et Vitensenteret. Det ble implementert en kringkastingstjeneste for meldinger via blåtannteknologi. Løsningen ble utviklet i samarbeid med Vitensenteret og besøkende der. Undersøkelser ble foretatt på Vitensenteret i naturlige omgivelser med vanlige besøkende som test‐materiell. Løsningen stod i over to uker og ble evaluert med grunnlag i intervjuer, observasjoner og meldingslogger.
Resultatene viser at mange er interessert i nye mobiltelefontjeneseter, men også at det er
utfordringer knyttet til bruk av blåtannteknologi. Det er begrensninger på antall samtidige brukere og på overføringshastighet. I tillegg er meldingslyd fraværende på mange mobiltelefoner for mottak av blåtannmeldinger. Det er også vanskelig å få oppmerksomhet for en mobiltelefontjeneste i
omgivelser med mange andre interessante inntrykk, som et interaktivt vitensenter. Undersøkelser tyder på at mange voksne leser postere, men svært få barn og ungdom. Der er derfor en utfordring å finne hvordan man kan informere unge brukere om en mobiltelefontjeneste. Det virker derimot som om mange flere barn og ungdommer alltid har blåtann aktivert. Undersøkelsene tyder på at det øker sjansen for mottak av blåtannmeldinger.
Innholdsliste
Forord ... I Sammendrag ... II Innholdsliste ... III Figurliste ... VII Tabelliste ... VIII
1. Innledning ... 1
1.1 Norsk Teknisk Museum ... 1
1.2 Valg av oppgave ... 1
1.3 Definering av mål og problemstilling ... 1
1.4 Interaksjonsdesign ... 1
1.5 Oppgavens struktur ... 2
1.6 Begrepsforklaring ... 2
2. Fase 1: Problemområdet ... 3
2.1 Vitensenteret ... 3
2.2 Besøkstall ... 3
2.2.1 Hverdager ... 3
2.2.2 Helg ... 4
2.3 Mobiltelefonbruk i Norge ... 5
2.4 Forskningsrelaterte anvendelser ... 5
2.4.1 Electronic Guidebooks and Visitor Attention ... 5
2.4.2 The Exploratorium ... 6
2.5 Kommersielle anvendelser ... 6
2.5.1 Eurobate ... 6
2.5.2 Guide by Cell ... 6
2.5.3 Kaffe latte og litt lokalinfo, takk! ... 6
2.5.4 Blåtann i Skibakken... 7
2.5.5 Coldplay / Lenny Kravitz ... 7
2.5.6 Oppsummering ... 7
2.6 Interessenter ... 7
2.7 Forundersøkelse av interessenter ... 8
2.7.1 Intervju med veiledere på Vitensenteret og Teknisk Museum ... 8
2.7.2 Erfaringer med blåtannteknologi ... 9
2.7.3 Besøkende på Vitensenteret ... 9
2.8 Teknologi ... 11
2.8.1 IrDA ... 12
2.8.2 Wi‐Fi ... 12
2.8.3 Blåtann ... 13
2.8.4 Mobilnett ... 14
2.8.5 Valg av teknologi ... 15
2.9 Filformat ... 15
2.10 Blåtann adaptere ... 15
2.11 Programvare ... 16
2.11.1 BlueSender Versjon 2.3 ... 16
2.11.2 BlueMarket Versjon 1.2 ... 17
3. Fase 2: Konseptuel design ... 17
3.1 Velkomstmelding ... 17
3.2 Opplysningsmelding ... 17
3.3 Videosnutt ... 18
3.4 Gjestebok ... 18
3.5 Rangering ... 18
3.6 Rundløype ... 18
3.7 Spill ... 18
3.8 Kartlegging av publikum ... 18
3.9 Avspilling av blåtann‐navn ... 18
3.10 Streaming av media ... 18
3.11 Valg av løsning ... 19
4. Fase 3: Designområdet ... 19
4.1 Utforming av prototyper med Vitensenteret ... 19
4.1.1 Postere ... 20
4.1.2 Mottak av blåtannmelding ved kringkasting ... 21
4.1.3 Sone 1: Velkomstmelding ... 22
4.1.4 Sone2: Videosnutt ... 22
4.1.5 Sone 3: Opplysningsmelding ... 25
4.2 Evaluering av prototyper med besøkende på Teknisk Museum ... 27
4.2.1 Gruppe1: 8. klasse på Groruddalen skole ... 28
4.2.2 Gruppe2: 1. klasse på Bleiker vgs. ... 28
4.2.3 Oppsummering ... 29
5. Fase 4: Evaluering av blåtann prosjekt på Norsk Teknisk Museum ... 30
5.1 Gjennomføring ... 30
5.2 Prosjektkostnader ... 31
5.3 Besøkstall ... 31
5.3.1 Fordeling blant skoleklasser på besøk ... 32
5.3.2 Målgruppe for sammenligning av loggresultater ... 33
5.4 Datainnsamling ... 33
5.4.1 Intervjuer ... 34
5.4.2 Observasjoner ... 34
5.4.3 Logging av data ... 34
6. Fase 1: Evaluering og redesing ... 36
6.1 Mandag: Oppsett av løsning... 37
6.2 Tirsdag: Undersøkelser ... 39
6.2.1 Logg ... 39
6.2.2 3. klasse på Stange vgs. ... 40
6.2.3 Barneskolelærer ... 40
6.2.4 Observasjoner ... 40
6.2.5 Samtale med ledelsen i Vitensenteret ... 41
6.2.6 Justering av parametre for blåtannsender‐programvare ... 41
6.2.7 Oppsummering ... 42
6.3 Onsdag: Forbedre løsningen ... 43
6.3.1 Endringer ... 43
6.4 Torsdag 25.10.2007 ... 46
6.4.1 Logg ... 46
6.4.2 Observasjoner ... 47
6.4.3 Oppsummering ... 47
6.5 Fredag 26.10.2007 ... 48
6.5.1 Endringer ... 48
6.5.2 Logg ... 49
6.5.3 Observasjoner ... 50
6.6 Fase 1: Konklusjon ... 50
7. Fase 2: Evaluering av løsning med blåtannpostere ... 51
7.1 Helg ... 51
7.1.1 Logg ... 51
7.1.2 Velkomstmelding ... 52
7.1.3 Varmekameramelding ... 53
7.1.4 Alle soner ... 53
7.1.5 Intervju‐ og observasjonsresultater ... 54
7.2 Hverdager ... 55
7.2.1 Logg ... 55
7.2.2 Hærverk ... 56
7.2.3 Veiledet tur ... 57
7.2.4 6 elever fra Strømmen vgs. ... 57
7.2.5 7 elever fra Østersund ungdomskole 9. Klasse ... 59
7.2.6 Oppsummering av intervjuer på hverdager ... 60
8. Fase 3: Evaluering av løsning uten blåtannpostere ... 61
8.1 Helg ... 61
8.1.1 Logg ... 61
8.2 Hverdager ... 62
8.2.1 Logg ... 62
9. Sammenligning av loggdata ... 63
9.1 Alle meldinger ... 64
9.2 Velkomstmelding ... 65
9.3 Varmekameramelding ... 67
9.4 Videosnuttmelding ... 68
10. Konklusjon ... 69
10.1 Oppgavens mål ... 69
10.2 Problemstilling 1 ... 69
10.3 Problemstilling 2 ... 70
10.4 Videre arbeid ... 71
Litteraturliste ... 72
Figurliste
FIGUR 1: OPPGAVENS STRUKTUR 2
FIGUR 2: FORDELINGEN AV PUBLIKUMSBESØK FOR 2006 3
FIGUR 3: FORDELING AV SKOLEELEVER I ULIKE KLASSETRINN PÅ TEKNISK MUSEUM 2006 4
FIGUR 4: ANTALL SKOLEELEVER PÅ BESØK FORDELT PÅ UKENR. 4
FIGUR 5: MOBILABONNEMENTER ÅRLIG VEKST 1990–2006 5
FIGUR 6: SENDTE SMS. MILLIONER MELDINGER 5
FIGUR 7: GUIDE BY CELL 6
FIGUR 8: UTBREDELSE AV ULIKE TEKNOLOGIER FOR MOBILTELEFON 12
FIGUR 9: CNET CBD‐101 16
FIGUR 10: CNET CBD‐120 16
FIGUR 11: D‐LINK DBT‐122 16
FIGUR 12: HAMA 17657 16
FIGUR 13: SKJERMBILDE AV BLUESENDER 16
FIGUR 14: SKJERMBILDE AV BLUEMARKET 17
FIGUR 15: VELKOMSTPOSTER 21
FIGUR 16: VARMEKAMERAPOSTER 21
FIGUR 17: VIDEOSNUTTPOSTER 21
FIGUR 18: NOKIA 8800 SIRROCO 21
FIGUR 19: HOVEDTRAPP TIL VITENSENTERET 22
FIGUR 20: KLIMAUTSTILLINGEN KLIMA X 23
FIGUR 21: VANNVIRVEL 23
FIGUR 22: VIDEOSNUTT 25
FIGUR 23: VARMEKAMERAET 25
FIGUR 24: HOVEDTRAPP VED VITENSENTERET 27
FIGUR 25: UTENFOR INNGANGEN TIL NORSK TEKNISK MUSEUM 30
FIGUR 26: BESØKSTALL PÅ TEKNISK MUSEUM I UKE 43 31
FIGUR 27: BESØKSTALL PÅ TEKNISK MUSEUM I UKE 44 32
FIGUR 28: ELEVER MED VEILEDET TUR I UKE 43 OG 44 FORDELT PÅ KLASSETRINN 32
FIGUR 29: BLÅTANNPOSTER FOR VELKOMSTMELDING 37
FIGUR 30: VELKOMSTSENDER PÅ VITENSENTERET 37
FIGUR 31: VIDEOSNUTTPOSTER PÅ VEGGEN I VITENSENTERET 38
FIGUR 32: VARMEKAMERAPOSTER OG BLÅTANNSENDER FOR VARMEKAMERAMELDINGER 38 FIGUR 33: VELKOMSTPOSTER OG BLÅTANNSENDER VED RESEPSJONEN I TEKNISK MUSEUM 43
FIGUR 34: NY VARMEKAMERAPOSTER I VITENSENTERET 45
FIGUR 35: VELKOMSTPOSTER PÅ RESEPSJONSDISKEN 48
FIGUR 36: 2 BLÅTANNSENDERE FOR VARMEKAMERAMELDINGER 48
FIGUR 37: HÆRVERK PÅ VARMEKAMERAPOSTER 56
FIGUR 38: ELEVER FRA STRØMMEN VGS. MOTTAR VARMEKAMERAMELDINGER 57
FIGUR 39: ELEVER FRA 9. KLASSE PÅ ØSTERSUND UNGDOMSKOLE MOTTAR VARMEKAMERAMELDINGER 59
FIGUR 40: ALLE MOTTATTE MELDINGER PERIODEVIS 64
FIGUR 41: MOTTATTE VELKOMSTMELDINGER PERIODEVIS 65
FIGUR 42: MOTTATTE VARMEKAMERAMELDINGER PERIODEVIS 67
FIGUR 43: MOTTATTE VIDEOSNUTTMELDINGER PERIODEVIS 68
Tabelliste
TABELL 1: FORDELING AV SKOLEELEVER I ULIKE KLASSETRINN PÅ TEKNISK MUSEUM 2006 ... 4
TABELL 2: FORDELING AV SKOLEELEVER I ALDERSGRUPPER ... 11
TABELL 3: REKKEVIDDE FOR BLÅTANNTEKNOLOGI ... 14
TABELL 4: OVERFØRINGSHASTIGHET FOR BLÅTANNATEKNOLOGI ... 14
TABELL 5: UNDERSØKELSESRESULTATER FRA 8. KLASSE PÅ GRORUDDALEN SKOLE ... 28
TABELL 6: UNDERSØKELSESRESULTATER FRA 1. KLASSE PÅ BLEIKER VGS ... 29
TABELL 7: OVERSIKT OVER GJENNOMFØRINGEN AV EVALUERINGSFASEN ... 30
TABELL 8: PROSJEKTKOSTNADER ... 31
TABELL 9: PROSENTVIS ANTALL BARN PÅ BESØK FOR HVER DAG ... 33
TABELL 10: GJENNOMFØRINGSOVERSIKT FOR ”EVALUERING OG REDESIGN” ... 36
TABELL 11: TEKNISK INFORMASJON FOR VELKOMSTSONE PÅ MANDAG ... 37
TABELL 12: TEKNISK INFORMASJON FOR VIDEOSNUTT PÅ MANDAG ... 38
TABELL 13: TEKNISK INFORMASJON FOR VARMEKAMERA PÅ MANDAG ... 39
TABELL 14: UKE 43 ‐ TIRSDAG, BESØKSTALL ... 39
TABELL 15: UKE 43 ‐ TIRSDAG, LOGGRESULTATER FOR BLÅTANNSENDERNE ... 39
TABELL 16: UKE 43 ‐ TIRSDAG, LOGGRESULTATER FOR VARMEKAMERASENDEREN ... 40
TABELL 17: TEKNISK INFORMASJON FOR VELKOMSTSONE PÅ ONSDAG ... 43
TABELL 18: TEKNISK INFORMASJON FOR VIDEOSNUTT PÅ ONSDAG ... 44
TABELL 19: TEKNISK INFORMASJON FOR VARMEKAMERA PÅ ONSDAG ... 45
TABELL 20: UKE 43 ‐ TORSDAG, BESØKSTALL ... 46
TABELL 21: UKE 43 ‐ TORSDAG DAGTID, LOGGRESULTATER FOR BLÅTANNSENDERNE ... 46
TABELL 22: UKE 43 ‐ TORSDAG KVELDSTID, LOGGRESULTATER FOR BLÅTANNSENDERNE ... 46
TABELL 23: UKE 43 – TORSDAG DAGTID, LOGGRESULTATER FOR VARMEKAMERASENDEREN ... 47
TABELL 24: TEKNISK INFORMASJON FOR VARMEKAMERA BLUEMARKET PÅ FREDAG ... 49
TABELL 25: TEKNISK INFORMASJON FOR VARMEKAMERA BLUESENDER PÅ FREDAG ... 49
TABELL 26: UKE 43 ‐ FREDAG, BESØKSTALL ... 49
TABELL 27: UKE 43 ‐ FREDAG, LOGGRESULTATER FOR BLÅTANNSENDERNE ... 49
TABELL 28: GJENNOMFØRINGSOVERSIKT FOR "EVALUERING AV LØSING MED BLÅTANNPOSTERE” ... 51
TABELL 29: UKE 43 ‐ HELG, BESØKSTALL ... 51
TABELL 30: UKE 43 ‐ HELG, LOGGRESULTATER FOR BLÅTANNSENDERNE ... 51
TABELL 31: PROSENTVIS MOTTATTE MELDINGER AV BESØKSTALL I HELG MED POSTERE ... 52
TABELL 32: UKE 44 ‐ HVERDAGER, BESØKSTALL ... 55
TABELL 33: UKE 44 ‐ HVERDAGER, LOGGRESULTATER FOR ALLE BLÅTANNSENDERNE ... 56
TABELL 34: PROSENTVIS MOTTATTE MELDINGER AV BESØKSTALL I HVERDAGER MED POSTERE ... 56
TABELL 35: GJENNOMFØRINGSOVERSIKT FOR ”EVALUERING AV LØSNING UTEN BLÅTANNPOSTERE” ... 61
TABELL 36: UKE 44 ‐ HELG, BESØKSTALL ... 61
TABELL 37: UKE 44 ‐ HELG, LOGGRESULTATER FOR ALLE BLÅTANNSENDERNE... 61
TABELL 38: PROSENTVIS MOTTATTE MELDINGER AV BESØKSTALL I HELG UTEN POSTERE ... 62
TABELL 39: UKE 44 ‐ HVERDAGER, BESØKSTALL ... 62
TABELL 40: UKE 43 ‐ HVERDAGER, LOGGRESULTATER FOR ALLE BLÅTANNSENDERNE ... 62
TABELL 41: PROSENTVIS MOTTATTE MELDINGER AV BESØKSTALL I HVERDAGER MED POSTERE ... 63
1. Innledning
1.1 Norsk Teknisk Museum
Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, industri, vitenskap og medisin (1). Det har permanente og temporære utstillinger og et interaktivt vitensenter. Vitensenteret er beregnet på barn og ungdom som vil leke og lære. Alle installasjoner her er designet for å skape nysgjerrighet og forskertrang. Teknisk Museum legger stor vekt på å tilrettelegge med tilbud for skoleklasser opp til og med videregående skole. Det er vanligvis mellom 10 og 20 skoleklasser på besøk hver dag, og i 2006 var det ca. 150 000 besøkende.
1.2 Valg av oppgave
Mitt første besøk på Vitensenteret var sammen med intern veileder fra UiO, prosjektutvikler og leder for Vitensenteret. Vi gjennomgikk virkemåten til Vitensenterets installasjoner og lekte med dem.
Hensikten var at jeg med et informasjonsteknologisk og brukerorientert perspektiv skulle finne bruksområder på Vitensenteret hvor mine kvalifikasjoner kan bidra til å forbedre brukerens opplevelse. Et fellestrekk for installasjonene er at de er fysiske gjenstander som vanskelig kan
reproduseres av andre enn produsenten. For å unngå problemer med dette ble det bestemt å lage en mobiltelefontjeneste knyttet til Vitensenteret og dets installasjoner. Vitensenteret har ikke tidligere tilbudt tjenester for mobiltelefon, og de var interessert i å kartlegge mulighetene som finnes innenfor dette området.
1.3 Definering av mål og problemstilling
Oppgaven omhandler alle faktorer som er relatert til de utfordringer som ligger i å nå oppgavens mål.
OPPGAVENS MÅL: Å lage en brukertilpasset mobiltelefontjeneste som kommuniserer trådløst med brukerne via blåtannteknologi.
PROBLEMSTILLING 1: Er blåtann egnet til å kringkaste meldinger på et interaktivt vitensenter beregnet på barn og ungdom?
PROBLEMSTILLING 2: Er det mulig å skape en mobiltjeneste som forbedrer brukeropplevelsen på et interaktivt vitensenter for barn og ungdom?
1.4 Interaksjonsdesign
Teorigrunnlaget er innen fagfeltet interaksjonsdesign. Mye av teorien er hentet fra boken
”Interaction Design: beyond human‐computer interaction” (2).
Interaksjonsdesign er å lage brukererfaringer som forsterker og utvider måten mennesker jobber, kommuniserer og samhandler på (2). Et system skal tilpasses brukerne og ikke motsatt.
Prosessen med å utføre interaksjonsdesign har 4 hovedaktiviteter. Aktivitetene bygger på hverandre og repeteres ved behov.
1. PROBLEMOMRÅDET: Identifisere behov og finne krav.
2. KONSEPTUEL DESIGN: Utvikle forskjellige løsninger som dekker behov og krav.
3. DESIGN
4. EVALU
1.5
Oppgave
Figur 1: Op
Interaksj Man risi brukerne også nye I dette p til å vurd fantes b løsninge
1.6
Attraksjo Teknisk Energiut motor.
Blåtanns En blåta kan kring blåtannm støttes.
•Ident
•Finne gjort
•Krav
•Finne skal d
•Valg
Fa
NOMRÅDET: F
UERING: Unde
Opp
en er struktu
ppgavens struk
jonsdesign fo kerer derfor e og andre in e krav og beh prosjektet er
dere om man edre valg av en førte til at
Beg
on – Utstillin Museum er e tstillingen ha
sone – Blåta nnsone er et gkaste blåta melding. En b
tifisere brukern e hva andre har
før til løsning e behov som dekkes
av teknologi
Kapittel 2 ase 1: Proble
området
Fastsette val ersøkelser av
pgavens s
urert etter st
ktur
okuserer på å bruke mye nteressenter hov trolig op det gjort en n skulle gå til konseptuel deler av pro
grepsfork
ng – Installas en attraksjon ar installasjon
annsender – t område som
nnmeldinger blåtannmeld
ne r
2 em‐
•H m f
K
g av løsning v løsningen.
struktur
egene i pros
iterativ utvik e tid på noe r. Når produk ppstå.
iterasjon av lbake til fase løsning. I fa ototypen ble
klaring
sjon
n i Oslo. Den ner som for e
Blåtannenhe m er innenfo r til blåtanne ding er en da
Hvilke muligheter finnes?
Kapittel Fase 2 onseptuell
og utvikling
sessen med i
kling. Det er som er feil, h ktet eller løs
v fase 1 og 2 e 1 for å endr
se 3 og 4 ble forandret.
nne attraksjo eksempel en
et ‐ Blåtannm or rekkevidde enheter i blåt tafil som kan 3
: design
av en protot
nteraksjonsd
ikke mulig å hvis man lås ningen har v
på grunn av re krav eller e det gjort re
on har blant a n gassturbin,
melding e for en blåta tannsonen. E n vises på blå
•Utvikling av prototype
•Redesign
•Utvikling av prototype
Kapitte Fase 3: De områd
type.
design.
vite alle kra er kravene fø vært i bruk ov
dårlig tid. De tilbake til fas edesign. Tilba
annet utstilli dampmaski
annsender. E En blåtannen åtannenhete el 4
esign‐
et
•
•
•
•
•
av i begynnel ør de er eval ver lengre ti
et var ikke ti se 2 for å se akemeldinge
inger innen e n eller elektr
En blåtannse nhet kan mo en hvis dataf
Undersøkelser Redesign Undersøkelser Redesign Undersøkelser
Kapitel Fase 4 Evaluer
sen.
luert av d, vil
d i fase 3 om det er på
energi.
risk
ender tta en formatet
l 5:
4:
ring
2.
2.1
Vitensen det en h plassert skiftes u Både gu samme g og tyver publikum Inntekte profilere helltidsa (veileder
2.2
Vitensen de senes innvirke hovedår
Figur 2: Fo
Figur 2 v Besøken 2.2.
I hverda flest bes veiledet tilrettela prosent markeds og deret
Fase 1: P Vite
nteret er på c ovedtrapp s med noen m t hvert år. D lv og vegger gjelder insta
ier. Det vil d m.
ene kommer e seg selv og ansatte på ad
re), videreut
Bes
nteret er åpe ste årene og r på dette: D rsakene. Ford
ordelingen av p
viser at det e nde kan deles
1 Hverda gene er det søkende om omvisning p agte aktivitet av skoleklas sføres til alle tter får lov ti 59 41 %
Problemo ensentere
ca. 1400 m2 om de aller f meters avstan
et er derfor er laget av b llasjonene. D erfor være v
fra den nors samtidig stø dministrasjon tvikling, ekste
søkstall
ent for publik vil i 2007 øk Dårlig somme delingen av p
publikumsbesø
r flere voksn s inn to hove ager
hovedsakelig morgenen o på museet (1 ter for skolek
sene som fo skoler i de 8 l å gå ned i V %
området et
og ligger i un fleste benytt nd fra hvera
ofte omrokk betong, og ro Det er ikke ov viktig å plasse
ske stat, spon øtte arbeid m
nsavdelingen erne arrange
kum alle dag ke med 40 00
ervær, økt op publikumsbe
k for 2006
ne på Teknisk edgrupper: H
g skoleklasse og fram til lun 1). Teknisk M
klasser på et rhåndsbestil 8 nærmeste Vitensentere
Barn og unge Voksne
nderetasjen t ter. Det er et ndre. Det er keringer av in ommet er by
vervåkning a ere utstyr kn
nsorer og bil med barn og n, og 10 – 12 ementer med
ger bortsett f 00 til totalt c ppmerksomh esøk for 2006
k Museum e Helg og hverd
er på besøk, nsj. Ca. 80 pr Museum tilby
t bestemt ald ller tur, er fra
fylkene. Det t og leke.
til Teknisk M t stort og åpe
totalt ca 50 nstallasjoner ygget for å tå av rommet, o nyttet til dett
llettsalg. Bed ungdom. Vit 2 årsverk som
d mer.
fra mandage a. 190 000. D het i media o 6 (ca. 150 00
nn barn og u dager.
og åpningsti rosent av sko
r mange fors derstrinn led
a Oslo eller A er normalt a
Museum. For ent lokale m installasjone r for å tilpass åle hardhend og det har fo te prosjektet
drifter ser de tensenteret h m brukes på u
r. Besøkstall Det er mang og godt prog 00) er vist i fig
unge under 1
idene er fra 9 oleklassene h skjellige skol
et av en veil Akershus, og at en klasse f
å komme hi ed installasjo er og ca. 25 p se utskiftning dt behandling orekommet h t utilgjengelig
ette som en m har 3,5 undervising
et har vært s e faktorer so ram fremhev gurene unde
18 år.
9.00 – 16:00 har reservert
etilbud. Dett eder. Over 7 g skoletilbude
først har om
t finnes oner prosent gene.
g. Det hærverk
g for
måte å
stigende om
ves som er (3).
. Det er t en te er 75
ene mvisning
Tabell 1: F
Figurene er flest i Det er fl yngste k etter hve Viktige p satsning direkte o
Figur 4: An
Y‐aksen dette sky tendens slutten a i underk
2.2.
I helgene De voksn ofte av v statistikk
Klassetr 1 – 4 4 – 7 8 – 10 1 – 3
Fordeling av sko
e over viser f gruppen me ere grunner klassene. En a
ert som de b prøver og un sområde for opp mot enk
ntall skoleeleve
viser antall b yldes nye uts ene like for h av juni. Unde
ant av 1000 2 Helg e består besø ne er i alle al været. Hvis d k, men på ob inn Grupp Småtri Mellom Ung. tr Vgs
oleelever i ulik
fordelingen b ellomtrinn. B til dette. Sko annen viktig blir eldre. Fag dervisning b r Vitensenter keltfag.
er på besøk for
besøkende p stillinger som hvert år. Det ersøkelsene i per uke. Det
økende vanl ldre, og barn det er pent v bservasjoner
e An
inn mtrinn
rinn
ke klassetrinn p
blant skolekl Besøkstallet oletilbudene årsak er at d glærere ønsk blir prioritert ret. De har d
rdelt på ukenr.
per uke og X‐
m åpner og s t er flest skol i dette prosje tte er lavere
igvis av fores na er hoveds
ær er det fæ r og samtaler
tall 2006 424 590 297 194
på Teknisk Mus
F T
asser med ve for nivåene e, utstillingen
det er vanske ker ikke i å m fremfor mus erfor i den s
‐aksen ukenu tenger, redu leklasser på ektet var på enn i høyses
satte med un akelig under ærre besøken r med ansatt
Prosent 28 % 39 % 20 % 13 %
eum 2006
igur 3: Fordelin Teknisk Museum
eileder i fors over dette b ne og installa elig for lærer miste undervi seumsbesøk senere tid tilp
ummer (1 – 5 userte billett
besøk fra ma høsten hvor songen før s
nger. Hoveda r 10 år. Besø nde. Disse be
te på museet
ng av skoleelev m 2006
skjellige klass blir lavere for asjonene er b re å ta med e isningstimer k. De eldste k passet skolet
52). Det er st priser i perio ai og fram til r besøkstalle ommeren.
attraksjonen kstallet i helg etraktningene
t.
ver i ulike klass
setrinn for 2 r hvert alder bedre tilpass en hel skolek med en klas klassene er e tilbud for de
tore svingnin oder osv. Alli
l uke 25 som t historisk se
n er Vitensen gene avgjøre e er ikke bas
Småtrin Mellom Ung. tri
Vgs
etrinn på
006. Det strinn.
set for de klasse sse.
et e eldste
nger, og kevel er m er i
ett ligger
nteret.
es av sert på nn mtrinn
inn
2.3 Mobiltelefonbruk i Norge
Post‐ og teletilsynets (PT) tallstatistikk for ekom1markedet viser at det i 2006 var registrert over 5 millioner mobilabonnementer, og det ble sendt over 5 milliarder SMS‐meldinger (4). Antall abonnementer som brukes på tradisjonell måte til tale, utgjør ca. 104 prosent av befolkningen.
Figur 5: Mobilabonnementer Årlig vekst 1990–2006 Figur 6: Sendte SMS. Millioner meldinger
Den totale omsetningen for ekommarkedet har ikke økt mye de seneste ti årene, selv om bruk av mobiltelefon har hatt en voldsom økning. Figur 6 viser at SMS‐inntektene har vokst, men andre inntektskilder som for eksempel fra fasttelefonibruk har blitt redusert. Det er sannsynlig at bruk av mobiltelefon kommer til å fortsette å øke i bruk og popularitet, og dens bruksområder vil endre seg i takt med teknologiens utvikling. Teleselskaper har sterke interesser innenfor mobile tjenester, og de ønsker ikke at gratis alternativer skal overta for dagens betalingsbelagte tjenester. Dette er et scenario som i fremtiden ikke er utenkelig når teknologier som blåtann og Wi‐Fi blir standard for alle mobiltelefoner. Det er mange faktorer som avgjør framtidens bruksmønster innen mobilbruk.
Blåtann har blitt en viktig del av den mobile hverdagen for mange, og nye bruksområder kan utvikles hvis markedsaktører og brukere enes om dette.
2.4 Forskningsrelaterte anvendelser
Det er gjort mye arbeid for å dra nytte av trådløs kommunikasjon til håndholdte enheter. Det gjelder blant annet i museumssammenheng, reklamekampanjer og for opplysningstjenester. Mange av utfordringene er de samme, men ulike bruksområder gir også forskjellige utfordringer som må løses for at tjenesten skal bli en suksess.
2.4.1 Electronic Guidebooks and Visitor Attention
Det ble laget en elektronisk guide for PDA på et museum (5). Et likhetstrekk til det som skal
implementeres på Vitensenteret, er at begge er lokasjonsbaserte. Et resultat fra undersøkelsen var at meldinger som sendes i det en bruker passerer en sensor, skaper frykt. Brukeren vegrer seg dermed for å nærme seg et objekt. Et alternativ til dette er å vise bilder av gjenstander på en skjerm og la brukeren selv trykke på det objektet som det ønskes mer informasjon om. Forskning på dette området viser at brukerne er komfortable med denne framgangsmåten. Brukerne i denne
undersøkelsen er ikke på samme alder som skoleelever på Vitensenteret. Det er også en annen type museum uten andre interaktive elementer.
1 Elektronisk kommunikasjon
‐ 2 000 4 000 6 000
Mobilabonnementer
‐ 2 000 4 000 6 000
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
SMS
2.4.
The Expl foregår k mobiltel Mange m magneti skaper m mobil stø derfor væ mobiltel ferdes ti
2.5
Når kom positiv ø som føre kunder.
2.5.
Eurobate blåtannk som opp med blåt kringkas hastighe kringkas umulig å kjøpere på blåta 2.5.
Guide by museum fra sin m på denn til høste 2.5.
Kaffebar prosjekt hvilke in PDAer. P lokale bu
2 p2p – to
2 The Exp loratorium e kontinuerlige
efoner har m mobiltelefon
sme, varme mobilbruk og øy hvis det a ære lite forst
efon på Vite l daglig.
Kom
mmersielle ak økonomisk ef er til økt salg
1 Euroba e er en komm kampanje fo plyste forbipa
tann er delte ting. Følgend et, oppdages ting skjer me å vite hvem s
av slike tjene nnteknologi.
2 Guide b y Cell er et a m kan forhånd mobiltelefon,
e tjenesten i n 2007 hatt 3 Kaffe la ren Kaffepike sammen me nholdstjene Prosjektets fo
uss‐ og trikke
o enheter som
ploratorium r et interakt e utstillinger mange utford
er er lite rob og vann er e gså forstyrrel allerede er m tyrrende for ensenteret, m
mmersiel
ktører står ba ffekt. Dette k g eller tjenest
te
mersiell leve r filmen Supe asserende om e (7). De er f de probleme
tilfeldig og h ed en radius som har fått ester interes .
by Cell merikansk se dsinnspille e oppgi sitt kr i tillegg til de over 400 000 atte og litt lo ene på Majo ed teknologi ster besøken orundersøke etider, lokal
m kobles samm
m
ivt vitenskap r av nye prot
dringer i tille buste og ikke elementer so lser i omgive mye støy i om andre besøk men ikke i stø
le anvend
ak et blåtann kan oppnås v ter som gir h
erandør av m erman 3 da d m at de var i ortsatt usikr er ved kringk har ulik beha på 100 mete meldingen, sserte i, og d
elskap som t en veiledet tu
redittnumme en visuelle op 0 brukere av okalinfo, ta rstuen imple
‐ og telesels nde kunne te else viste at b chat, sjakk, b
men.
psmuseum p otyper som egg til begren
e laget for ha om kan ødele elsene. Det e mgivelsene. V kende. Det e ørre grad en
delser
nprosjekt er ved for eksem høyere kunde
mobile tjenest den gikk på C i en blåtanns
e på om tekn kasting nevne andling ved m
er og mottak hvor mange et er derfor
tilbyr telefon ur. Besøkend er for å beta pplevelsen. G v tjenesten.
akk!
ementerte b kaper den 15 enke seg å br brukerne vil børstjeneste
å over 10 00 det skal fors nsninger kny ardhendt bru egge en mob r sannsynlig Vitensenteret er alltid en m n mange av
det en viktig mpel: betalin etilfredshet
ter. De har b Colosseum k sone for Sup nologien pas es: mobiltele meldingsmot keren bare k
som har den vanskelig å s
nbaserte lydt de kan ringe le og derette Guide by Cel
låtannsoner 5. septembe ruke. Kaffeba
ha tilgang til er og billetter
00 m2 i San F kes videre p ttet til dens uk. Sand, an biltelefon. På
at folk har le t er et slikt s mulighet for a
de steder ba
g faktor at pr ngsbelagte tj og dermed f
blant annet la kino. De hadd erman 3. Eu sser bedre fo efoner motta ttak og framv
an sende 10 n osv. Denne selge reklam
turer (8). Et et nummer er få tilgang l har fram
i et
r 2001 (9). M aren lånte ut l varer og tje r til kino og l
rancisco (6).
å. Det viser s fysiske størr nen elektron å en annen si ettere for å g
ted, og mob at noen ødele arn og ungdo
rosjektet gir e jenester, rek flere ”trofast
aget en de reklamep
robates erfa or peer2peer ar meldinger visning. Hvis , meter vil d e type statist ekampanjer
Målet var å f t ferdigkonfi enester i nær
iknende.
Figur 7: Guide
Her seg at relse.
nikk, ide godta
ilbruk vil egger sin om
en klame te”
ostere ringer r2, enn r i ulik s
et være ikk er
basert
finne ut gurerte rheten,
e by Cell
2.5.4 Blåtann i Skibakken
Amobil.no skrev 1. februar 2006 om Vrådal ski senter som har satt opp blåtannsendere (10). Man laster først ned et program til sin mobiltelefon. Deretter er det enkelt og gratis å hente oppdatert informasjon som: værmeldinger, rutetider, afterski‐guide eller grunnen til at heisen plutselig har stoppet.
2.5.5 Coldplay / Lenny Kravitz
Musikkbandet Coldplay promoterte albumet X&Y i 2006 med en blåtannkampanje. Det var satt opp postere på en jernbanestasjon i London som inviterte brukere til å aktivere blåtann for å motta skjermsparere, bilder og låter fra Coldplay sitt nye album (11). På Manhatten, New York, hadde Absolutt Vodka en reklamekampanje med rockestjernen Lenny Kravitz (12). Nederst på en 18 meter bred reklametavle inviterte Absolutt forbigående til å aktivere blåtann på sin mobiltelefon og få gratis tilsendt en 4 minutter lang mp3‐sang fra artisten.
2.5.6 Oppsummering
Undersøkelse på Kaffepikene i 2001 viser at det lenge har vært interesse for å undersøke
bruksområder for blåtannteknologi. Blåtann har vært brukt i store kommersielle reklamekampanjer i Norge og utlandet. ”Guide by Cell” viser at det er mulig å innføre vellykkede mobiltelefonbaserte prosjekter på et museum. Vrådal har valgt å installere programvare på brukerens mobiltelefon. Den løsningen krever mye teknisk utviklingsarbeid for å implementere, men gir også muligheter til mer enn bare å kringkaste meldinger.
De kommersielle og forskningsrealterte anvendelsene viser at trådløs kommunikasjon kan dekke ulike behov. Undersøkelsene viser også at kringkasting av meldinger er en vanlig anvendelse av blåtannteknologi.
2.6 Interessenter
Boken “Interaction Design: beyond human‐computer interaction” siterer Kotonya og Sommerville på side 171: ”Stakeholders are people or organizations who will be affected by the system and who have a direct or indirect influence on the system requirements”. I dette prosjektet er det identifisert følgende interessenter:
• Vitensenteret
De ønsker å finne nye muligheter for å forbedre brukeropplevelsen. De er ikke teknologer og deres fokus ligger på innholdet som blir presentert brukeren. Innholdet må gi brukerne verdi, det må ikke virke støttende og det skal fremme merkevarebyggingen av navnet Vitensenteret. Vitensenteret har egen økonomi og kostnader knyttet til prosjektet er også viktig.
• Teknisk Museum
Vitensenteret står til ansvar for sine installasjoner overfor Teknisk Museum. Negativ omtale av Vitensenteret innvirker også på Teknisk Museum. Teknisk Museum tar derfor de avgjørende beslutningene hvis det oppstår tvil om innhold eller utforming av en installasjon er akseptabelt.
• Brukerne
Løsningen må gi merverdi for brukerne. Det kan være økt effektivitet, motivasjon, læring, glede, spenning osv. Løsningen må dekke behov hos besøkende for å dekke behovene til Vitensenteret om flere og mer fornøyde besøkende.
• Ansatte
De ansatte har stor erfaring med brukerne. De har kunnskap om hvilke installasjoner som er godt likt og hvordan de brukes.
• Andre museer
Trådløs kommunikasjon og blåtannteknologi er ikke forbeholdt en type museum. Andre museer er interessert i erfaringer fra nye installasjoner på Teknisk Museum og visa versa.
2.7 Forundersøkelse av interessenter
I hverdagene består de besøkende på Vitensenteret hovedsakelig av skoleklasser og barnehager. I helgene derimot er det foreldre eller foresatte med små barn. Det er derfor potensielle mottakere i alle aldersgrupper.
2.7.1 Intervju med veiledere på Vitensenteret og Teknisk Museum
Veilederne er mellom 20 og 30 år og tilbringer mye tid på Vitensenteret som vakter. De har mange omvisninger på museet og har kjennskap til hvordan elever i ulike klassetrinn og fra forskjellige geografiske områder oppfører seg.
Veiledernes omvisninger på Teknisk Museum foregår ikke i Vitensenteret. De forteller at det er et område hvor det er vanskelig å få barnas konsentrasjon. I resten av museet derimot er det ingen problemer å ha opptil 30 elever i en gruppe uansett klassetrinn. Det som er viktig for å få barnas oppmerksomhet, er at det ikke er mer interessante elementer i nærheten.
En veileder mener at museet lider av ”Information overflow”. Det er mange installasjoner som kjemper om elevenes oppmerksomhet. Elevene stiller ofte spørsmål hvor svarene allerede står på postere ved siden av dem. De fleste postere blir ikke lest. Dette er et problem som også de som utformer grafisk design på Teknisk Museum, forteller om.
Når det gis omvisinger på museet, ønsker ikke veiledere bruk av mobiltelefon blant elevene. I
Vitensenteret er det annerledes fordi det ikke gis omvisninger av veiledere der. Det er derfor ønskelig for veiledere at mobile tjenester bare brukes i kantina, ved inngangsområdet eller i Vitensenteret. I helgene er det ikke omvisninger. En veileder mener at besøkende som kommer da, ikke har noen spesielle mål med besøket. De besøkende blir overveldet med muligheter, og det kan være vanskelig å vite hvor nye eller spennende utstillinger er plassert. En mobiltelefontjeneste kan dermed være med å veilede besøkende til utstillinger og installasjoner som ofte blir oversett, men som kan være av interesse.
2.7.2 Erfaringer med blåtannteknologi
Tilfeldige utvalgte svarte på følgende spørsmål: ”Hva forbinder du med blåtann på mobiltelefon?”
Dame54: ”Hva er blåtann?”
Mann22: ”Er det lov å sende sånne reklamemeldinger i Norge?”
Mann23: ”Jeg fikk calzone‐tilbud via blåtann mens jeg satt i en kanalbåt og hadde en romantisk tur med min kjæreste i Venezia.”
Mann25: ”I Barcelona kom det inn reklamemeldinger via blåtann hele tiden.”
Jente17: ”Jeg og mine venninner bruker ofte blåtann for å utveksle bilder og lyd.”
Gutt9: ”Jeg har hørt om blåtann, men vet ikke om jeg har det på mobilen.”
Mann30: ”Jeg bruker blåtann i jobbsammenheng for å synkronisere MS Outlook mellom PC og mobiltelefon.”
Mange har hørt om blåtann, men har ikke samme opplevelsene med teknologien. I den eldre generasjonen brukes blåtann i forbindelse med jobb for synkronisering av e‐post mellom mobiltelefon og PC. Menn i 20 – 30 års alderen er den aldersgruppen som ofte har alltid blåtann aktivert. De er generelt opptatt av teknologi og nysgjerrige på blåtanntjenester. Både denne aldersgruppen og ungdommer i 13 – 20‐årsalderen bruker blåtann til å utveksle musikk og bilder.
2.7.3 Besøkende på Vitensenteret
Det er stor spredning i alder blant de besøkende på Vitensenteret. Det er derfor sannsynlig at noen ikke har mobiltelefon eller at tjenesten ikke er tilpasset alle brukere. Det er viktig å få innsikt i hvilken rolle mobiltelefon har for de unge i dag og hvordan de opplever Vitensenteret. Tjenesten må
tilpasses for dem som har mulighet og er interessert i å bruke den. For å identifisere potensielle brukere er det foretatt semi‐strukturerte intervjuer og observasjoner på Vitensenteret.
Lærer fra Bøler skole, 3. klasse – 8 år
Ca. 50 prosent av elevene har mobiltelefon, mye på grunn av at de i denne alderen begynner å gå alene hjem fra skolefritidsordningen (SFO). Det er strengt forbudt å bruke mobiltelefon i timen. Det var ca. 20 barn, og responsen på spørsmål om blåtann var begrenset. De var mest interessert i å leke.
Læreren, en mann i 40‐årene, mener at skoler bør se på muligheter for å nyttiggjøre seg barns mobiltelefon og er positiv til å integrere blåtanntjenester som en del av Vitensenteret, fordi det er et sted der barn skal lære og leke.
Foreldreforesatt fra Ruseløkka skole, 4. klasse – 9 år
Lærerne var byttet ut med foreldre som hadde påtatt seg ansvar for skoleklassen denne dagen.
Intervjuobjektet var en mamma sammen med sin sønn. Hun påpekte at foreldrene prøver å holde igjen mobilbruk og forhindre at dette blir et statussymbol. Hennes mening er at dette skjer i 12‐
årsalderen. I denne klassen hadde ca. 70 prosent av elevene mobil. De fleste hadde hørt om blåtann, men ikke brukt det.
Elever fra Norsk Toppidrettsgymnas (NTG), 9. klasse ‐14 år
Elevene hadde hatt en time undervisning om teknologi og design. Etter dette fikk de vandre fritt i museet. Det var ca. 20 elever likt fordelt mellom gutter og jenter. Alle hadde vært innom
Vitensenteret. Det var veldig gøy og bedre enn undervisningen på Teknisk Museum og utstillingene der. De prøvde så mange installasjoner som det ble tid til og brukte mellom 2 og 10 minutter på hver.
Varmekameraet var blant favorittene og de syntes det hørtes veldig spennende å motta tips og informasjon om denne. Guttene var veldig fasinert da jeg fortalte om blåtann konseptet og interesserte i å prøve det. Blant jentene var det bare halvparten som var over middels interessert.
Elevene synes det var såpass gøy på museet at de hadde vurdert å dra dit på fritiden. På spørsmål om noen brukte mobiltelefonen til noe annet enn å ringe eller sende meldinger, svarte jentene nei.
Guttene derimot brukte ofte mobile tjenester som ringetoner, surfe på nettet, Javaspill osv. Alle hadde mobiltelefon, og det ble ansett som et statussymbol som alle brukte mye penger på. Læreren stilte mange spørsmål om teknologi og ønsket selv å motta blåtannmeldinger i Vitensenteret.
Fire jenter fra Sandaker vgs., 2. Klasse – 18 år
Kul mobiltelefon er viktig i dette alderstrinnet. Den koster ca. 2000 kr, og mobilregningen ligger på ca. 400 kr i måneden. ”Alle” bruker blåtann til å utveksle lyd (mp3‐filer) og bilder, men har ikke blåtann aktivert i andre situasjoner fordi: ”Man kan få virus, eller noen kan slette eller stjele kontaktlisten din.” På skolen brukes mobiltelefonen til kommunikasjon med læreren, og det er ikke strenge regler på mobilbruk ifølge deres lærer. Museumsopplevelsen var bedre enn å være på skolen, men ikke bedre enn andre fritidssysler. Vitensenteret var mindre spennende enn resten av museet, fordi lekene her er beregnet på yngre. Mobiltjenester som for eksempel spill bruker de ikke og fordi det er for 13‐åringer. Jentene mener at gutter er mye mer opptatt av å leke med innholdet på sin mobiltelefon. Tjenester via blåtann høres litt uinteressant ut, men de mener at det kanskje er mer interessant for gutter eller hvis de fikk prøve det i virkeligheten.
Lærer og elever fra Nesodden vgs., 1. klasse – 17 år
Alle har med mobiltelefonen til Teknisk Museum, og de koster ca. 2000 – 3000 kr. De vet hva blåtann er og bruker det til å utveksle bilde‐ og musikkfiler. Funksjonen er ikke aktivert i andre situasjoner, fordi det trekker strøm fra batteriet. Mobile spill og slike tjenester er for barn i 12‐årsalderen, men surfing på Internett brukes av og til.
Læreren, en kvinne i 40‐årsalderen, forteller at elevene får ha med mobil, men ikke bruke den når det er undervisning. Hun er redd oppgavenes konsept tar vekk fokus fra det som veilederen forteller underveis på museet. Når hun får vite at det bare skal settes opp blåtannsoner i Vitensenteret, er det derimot i orden. Elevene blir først vist rundt på museet av en veileder, og deretter leveres det ut oppgaver knyttet til det elevene har sett og hørt. Når oppgavene er innlevert, får elevene bevege seg fritt på museet. Det gir elevene ca. 30 til 40 minutter på egen hånd før avreise. Denne tiden brukes på Vitensenteret og her er det tillatt fra læreren med mobiltelefon. Det er et flertall av gutter som liker Vitensenteret, men også en del jenter. De bruker i gjennomsnitt 5 minutter på hver installasjon.
Observasjoner
Barn i 8‐årsalderen fordeler seg utover alle installasjonene. Ingen er sikre på hva som er morsomst, og de vil gjerne prøve alt. De som er eldre, stresser mindre og tar seg bedre tid på hver installasjon.
Oppsummering
To mannlige lærere i 40‐årene var interessert i oppgavens konsept, men ingen blant de fire
kvinnelige lærerne. Dette tyder på at kunnskapsnivået, og interesse for mobiltelefon og teknologi er mindre blant den kvinnelige delen av befolkningen. Ingen hadde motforestillinger mot at elevene kunne bruke mobiltelefon på Vitensenteret.
Gutter i alderen 14 år og oppover var interessert i mobile tjenester. Mange av jentene i samme alder var derimot ikke like entusiastiske. De gir uttrykk for at de er mer interessert i å få informasjon på et museum enn å leke. En forelder mente at mobiltelefon blir statussymbol i 12‐årsalderen. Ut ifra intervjuet med 14‐åringene virker det sannsynlig at interesse for mobiltelefon og kunnskap om blåtannteknologi vanligvis starter i 12‐årsalderen. Observasjonen viste at de eldre tar seg bedre tid på hver installasjon og det er derfor større sannsynlighet for at de tar seg tid til å prøve en
blåtanntjeneste.
Resultatene fra undersøkelsen viser at man for hverdagene kan dele besøkende på Vitensenteret inn i 3 grupper:
Tabell 2: Fordeling av skoleelever i aldersgrupper
Barn Ungdom Unge voksne
1–7 klasse / 6 – 12 år 8 – 10 klasse / 12 – 16 år 1 – 3 klasse / 17 – 19 år
Barn: I denne alderen er det for lite interesse for bruk av mobiltelefon og kunnskaper om
blåtannteknologi. Det skifter fort mellom hvilke installasjoner som er gøy å holde på med. Selv om mange har mobiltelefon med seg, ligger den i sekken eller læreren passer på den slik at den ikke mistes.
Ungdom: I dette stadiet er guttene veldig interessert i å leke med teknologi og mobiltelefon. Det gis positive tilbakemeldinger på å lage en blåtanntjeneste. Det er stor sjanse for at brukeren aktiverer blåtann, hvis brukeren er en gutt.
Unge voksne: Denne aldersgruppen har de teknologiske forutsetningene for å kunne motta meldinger. De begynner å bli voksne og har ikke den utforskningstrangen som de litt yngre. Det er tenkelig at mange i denne gruppen trenger å bli overbevist om hvorfor de skal aktivere blåtann.
Målgruppe hverdager: Fra og med 8. klasse.
Målgruppe helg: I helgene er de fleste barn utenfor den definerte målgruppen for hverdagene. De potensielle mottakere består derfor av voksne.
2.8 Teknologi
Mobiltelefonen har utviklet seg til å kunne utføre mye mer enn trådløs telefoni. Dette reflekteres i mange nye teknologier som har fått innpass. For dette prosjektet er det valgt å bruke
blåtannt evaluere
2.8.
IrDA (Inf for infra Infrarød Rekkevid være hin data som Sendeha blåtann blåtann mellom 2.8.
Wi‐Fi All WLAN (1 kabler. W spesifika 802.11 b 38 mete Den rask enheter flaskeha sammen Mange r Gjestene har i den besøken hensikts teknolog
Figur 8: U
teknologi. I d e om blåtann
1 IrDA frared Data A
rød trådløs k e signaler er dden er på ca ndringer mel m utveksles.
astigheten er i de fleste ny brukes for o enheter som 2 WiFi iance er en i 14). WLAN er Wi‐FI Alliace asjonen. Spes b eller g som r, avhengig a keste blåtann har begrens ls i mange si nlignet med W
restauranter, e kan ta med n senere tid i nde på Teknis
messig å byg givalg hvis PC MM T
tbredelse av u
dette kapitte n er rett valg
Association) kommunikas r raske og ha a. 1 meter. D
lom sender
r raskere en ye mobiltelef
verføring av m utveksler d
interesseorg r en trådløs t
bedrer komp sifikasjonen
henholdsvis av fysiske hin nversjonen, sede maskinv
ituasjoner. B Wi‐Fi.
, kaffer og ba d bærbar PC
implemente sk Museum s gge en løsnin Cene som se
IrDA, Wi‐Fi MS, WAP, Blå Telefoni, SM
like teknologie
let evalueres .
er en interes sjon (13).
r per dags da Det brukes e
og mottaker
dagens blåta foner. Unde
filer. Blåtan data.
ganisasjon so teknologi for pabiliteten m
finnes i ulike s har en hast ndringer (15 2.0 + EDR, er vareressurse Blåtann har e
arer har WLA og bruke det rt Wi‐Fi i de som har en m ng hvor bruk
nder blåtann tann
MS
er for mobiltele
s alternative
F t
sseorganisas
ato en overf n stråle av u r. Det er derf
annstandard rsøkelsen bla n har lengre
om ønsker å s r å knytte to mellom WLA
e varianter m tighet på 11 o
)
r under halv er, og derfor et minimalt st
AN med Inte t trådløse ne mest kostba mobiltelefon kerne må ha t
nmeldinger,
efon
e trådløse tek
Figuren viser teknologi for
sjon som job
føringshastig synlig lys for for vanskelig
er, men tekn ant ungdom rekkevidde
skape en aks eller flere en N produkter med forskjelli og 54 Mbps.
parten så ras er blåtann v trømforbruk
rnett‐forbind ettverket. De are modellen nmodell med teknologien.
skal utveksle
knologier for
r utbredelsen r mobiltelefo
ber med å ut
het på oppti r å sende dat g for uvedkom
nologien er e på Teknisk M og ikke krav
septert stand nheter samm r basert på IE
ige kvalitete Rekkevidde
sk som 802.1 anligvis rask k og maskinv
delse tilgjeng e fleste mobi ne. Per dags d
WLAN. Det . Det vil derim e data.
r mobiltelefo
n av ulike typ on.
tvikle spesifi
il 16 Mbps.
ta, og det ka mmende å få
erstattet me Museum vist
om en fri lu
dardløsning f men uten å b EEE 802.11
r. De vanligs e for en send
11b. Håndho t nok til ikke varekrav,
gelig for sine iltelefonprod dato er det v vil derfor ikk mot være et
on for å
per
ikasjoner
n ikke å tak i
d te at
ftlinje
for bruke
te er er er ca.
oldte e å bli en
e gjester.
dusenter veldig få
ke være godt
2.8.3 Blåtann
Tall fra Post‐ og Teletilsynet viser at 104 prosent av Norges befolkning har mobiltelefon. På det offisielle nettstedet til Bluetooth er det listet 943 mobiltelefoner per 15. desember 2007 med blåtann (16). Dette inkluderer de fleste mobiltelefonmodeller på det norske markedet. En stor prosentandel av det norske folk har dermed mulighet til å motta blåtannmeldinger.
Blåtann er en trådløs teknologi for kommunikasjon mellom to enheter innenfor kort rekkevidde (17).
Blåtann bruker radiobølger for å kommunisere (18). Alle blåtannadaptere har en unik adresse som det kan knyttes et navn til. Prisene for en ekstern blåtannadapter varierer mellom 100 – 300 kr, avhengig av produsent, class og versjon.
Bruksområder
Vanlige bruksområder er i situasjoner hvor man før brukte kabel/ledning eller infrarøde signaler.
Eksempler på slike er: Synkronisering av data mellom pc og mobil, trådløse håndfri, fjernkontrollere, tastatur, mus og Playstation 3 håndkontrollere.
Profiler
Hver blåtannenhet kommer med et sett profiler (19). En blåtannenhet som skal overføre en datafil, har andre behov enn enheter som skal overføre tale. Produsenten av en blåtannenhet tildeler profiler til enheten. De definerer hvordan enheten kommuniserer med andre blåtannenheter.
Profilen ”File Transfer profile” brukes til å definere hvordan filer skal overføres fra en mobiltelefon til andre mobiltelefoner, PDAer eller PCer. Hvis en mobiltelefon skal kobles til trådløs håndfri, må begge enhetene ha ”Headset” profilen. For at to blåtannenheter skal kommunisere med hverandre, må de ha minst en lik profil.
Kringkasting
For at en bruker skal motta data, må blåtann være aktivert, og enheten må være innenfor rekkevidde for senderen. Blåtannteknologi blir på denne måten lokasjonsavhengig og brukeren har mulighet til å velge om enheten skal være synlig for sendere. Fordelen med lokasjonsbaserte tjenester er
muligheten for å tilby tjenester avhengig av hvor mottakeren befinner seg.
Når man kringkaster datafiler med blåtannteknologi, må filformatet støttes av mottakerenheten for at innholdet skal kunne vises. For å kringkaste trenger man en PC, blåtann adapter og programvare.
Det er billig i innkjøp og enkelt å sette opp. Teknologien tillater opp til 7 ulike mottakere samtidig (20). Det er mulig å sette opp mange PCer til å sende meldinger, men det er ikke anbefalt flere enn 3 innenfor rekkevidde for hverandre (21). Blåtannadaptere sender på samme radiofrekvens og for mange samtidige brukere fører til interferens med hverandre. 3 adaptere gir totalt 21 samtidige brukere i en blåtannsone.
Rekkevidde
Tabell 3: Rekkevidde for blåtannteknologi
Blåtannteknologi finnes i forskjellige ”Class” som angir rekkevidden.
Class 2 er standard for mobiltelefoner og Class 1 innen industri.
Oppdagelsestid
Oppdagelsestid er en viktig faktor for at kringkasting av meldinger skal være effektivt. Det er den tiden det tar fra en blåtannenhet oppdages til sending av data begynner. I en undersøkelse ble J2ME brukt som utviklingsspråk til å lage et p2p spill basert på blåtann. Det ble brukt J2ME sitt Bluetooth API og mobiltelefoner med blåtann versjon 1.x for å sende data mellom mobiltelefonene i spillet.
Resultatet viste at det tok mere enn 20 sekunder for en blåtannenhet å finne og etablere kontakt med en annen (22). Et annet forsøk hvor det ble brukt annen sendeprogramvare, viser at det er vanskelig å oppdage en blåtannenhet på under 10 sekunder (23).
Overføringshastighet
Tabell 4: Overføringshastighet for blåtannateknologi
Overføringshastighet setter begrensninger på størrelsen for datafiler som skal sendes. Hvis sendetiden blir for lang, kan mottakeren ha beveget seg utenfor rekkevidde eller mistet interessen for å motta. Mange nye mobiltelefoner støtter dataformater for video, bilde og lyd. Disse formatene tar vanligvis større plass enn tekstfiler. Det finnes flere versjoner av blåtann fordi
teknologien har utviklet seg over tid. En viktig forskjell mellom hver versjon er overføringshastighet.
Versjon 1.2 kom i november 2003 og versjon 2.0 + EDR et år senere. Versjon 2.0 + EDR har tredoblet overføringshastighet og halvert strømforbruket i forhold til 1.2. Mobiltelefoner med versjon 2.0 kom på markedet mot slutten av 2005. Det er en ny versjon i utvikling som skal ha overføringshastighet på mellom 53 – 480 Mbits (20). Mange mobiltelefoner har fortsatt versjon 1.2, og derfor er man ofte nødt til å gjøre et valg hvis det skal sendes annet en tekst. Et typisk valg for sending av video vil være mellom en lang med dårlig kvalitet eller en kort med god kvalitet.
2.8.4 Mobilnett
Det er kostbart å bygge ut et mobilnett. Utbyggerne belaster derfor brukeren for ulike tjenester som tilbys. Et mobilnett brukes vanligvis når man har en adresse til mottakeren som for eksempel e‐post, sms eller telefoni. For å kunne bruke mobilnettet må man ha et abonnement hos en teleleverandør.
Det finnes flere forskjellige nett som har forskjellig funksjonalitet, hvorav GSM er det vanligste. GSM brukes til mye brukte tjenester som telefoni og SMS (24).
Det er begrenset dekning for mobilnett på Vitensenteret fordi det ligger i en underetasje. Tjenestene fra teleleverandørene er kostnadsbelagte for brukeren som vil være enten Teknisk Museum eller besøkende.
Class Rekkevidde Class 1 100m
Class 2 10 m Class 3 1 m
Versjon Overføringshastighet Versjon 1.2 1 Mbps
Versjon 2.0 + EDR 3 Mbps
2.8.5 Valg av teknologi
Tendensene er at antall Wi‐FI sertifiserte mobiltelefoner øker og bruk av infrarøde signaler minker.
Det finnes flere trådløse teknologier som ikke er nevnt. På den offisielle hjemmesiden til Bluetooth er det gjort en sammenligning blant mange trådløse teknologier (25). Blåtann er standard for de fleste mobiltelefonmodeller i motsetning til andre trådløse teknologier. Det er derfor et godt alternativ hvis man ikke skal bruke kostnadsbelagte trådløse teknologier.
2.9 Filformat
Så fremt man ikke installerer programvare på brukerens mobiltelefon, må det sendes datafiler i et format som støttes av mottakerens mobiltelefon. For dette prosjektet er det aktuelt å sende filer i tekst‐, video‐, bilde‐ eller lydformat.
Videofil: 3gp‐format
3gp er standardisert av 3GPP og et filformat for video på mobiltelefoner (26). På nettstedet til Free 3gp Videos (27) ligger en liste over alle mobiltelefoner som støtter dette formatet, og den viser at nesten alle nye gjør det. Allerede i 2004 begynte NRK å bruke 3gp‐formatet til å formidle TV‐
sendinger til mobiltelefon (28).
Tekstfil: txt‐format
I MS Windows brukes programmet Notisblokk for å lage tekstfiler i txt‐formatet. Dette formatet har veldig lite formatering og støttes av de fleste mobiltelefontyper.
Videofil: jpg‐format
Jpeg (Joint Photografic Expert Group) har definert en standard for komprimering av bilder (29). Jpg‐
filer støttes av de aller fleste mobiltelefonmodeller og bildebehandlingsprogrammer.
Musikkfil: mp3‐format
MP3 (MPEG‐1 Audio Layer 3) er et dataformat for komprimering av lydfiler. Filene kan avspilles på de fleste mobiltelefonmodeller på markedet.
2.10 Blåtann adaptere
Mange nye PCer har blåtann installert internt i maskinen, men det gjelder ikke alle og få av de eldre modellene. Det finnes derfor blåtannadaptere som vanligvis settes inn i PCens USB‐inngang. For kringkasting kan det være hensiktsmessig å bruke blåtannadaptere. Man kan da enkelt bytte
senderekkevidde og overføringshastighet ved å bytte adapter. I dette prosjektet var det 4 forskjellige adaptere til rådighet.
CNet CBD‐101 Spesifikasjon (30):
• Class: 1 – Rekkevidde opp til 100 meter.
• Versjon 1.2 – Overføringshastighet opp til 723 Kbps.
CNet CBD‐120 Spesifikasjon (31):
• Class: 1 – Rekkevidde opp til 100 meter.
• Versjon 2.0 – Overføringshastighet opp til 3 Mbps.
D‐Link DBT‐122 Spesifikasjon (32):
• Versjon: 1.2 – Overføringshastighet opp til 723 Kbps.
• Class: 2 – Rekkevidde opp til 10 meter.
Hama 17657 Spesifikasjon (33):
• Versjon: 1.2 – Overføringshastighet opp til 723 Kbps.
• Class: 2 – Rekkevidde opp til 10 meter.
2.11 Programvare
Det finnes mange tilbydere av kringkastingsprogramvare for blåtann. I dette prosjektet er det valgt å bruke BlueSender og BlueMarket. Begge støtter operativsystemet MS Windows XP, er relativt billige og har et enkelt grensesnitt. Programvaren fungerer slik at man velger hvilke filer som skal sendes og deretter trykker man på en knapp for å starte sending. Kringkasting pågår helt til man manuelt trykker ”stopp”.
2.11.1 BlueSender Versjon 2.3 BlueSender er en publiseringsapplikasjon for blåtannmeldinger (34). Den koster 149 dollar og har ingen funksjoner utover å kunne kringkaste en eller flere filer. Den unike blåtannadressen til mottakere lagres når man forsøker å sende en fil. Samme fil vil derfor aldri bli sendt mer enn 1 gang til en enhet.
Figur 9: CNet CBD‐101
Figur 12: Hama 17657
Figur 13: Skjermbilde av BlueSender Figur 10: CNet CBD‐
Figur 11: D‐Link DBT‐122
