FISKETS GANG

FISKETS GANG

Ufgiff av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendele til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. 31

AV INNHOLDET l DETTE NR:

5. AUGUST Kurs ved Statens Lærebruk, Vardø og Statens Fiskar-

196S fagskular . . . Side 445

51. ÅRGANG

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i mai

1965 og januar-mai 1964 og 1965 ... . {( 448

Fiskerioversikt for uken som endte 31. juli 1965

l uken som endte 31. juli hadde en urolige værforhold og en noe dempende innflytelse på fiskeriene på de fleste felt langs kysten og på de nærmeste havområder. Det ble en viss fangstnedgang i forhold til foregående uke både i Finnmark og Troms. l Vesterålen derimot synes seifisket å ha vært bra. Det samme var forholdet på Nordmøre. Bankfisket fra Møre og Sogn og Fjordane drives for tiden ikke for fullt, men flere fartøyer settes på etter hvert etter feriene, oppussing og annet. Makrell- og rekefisket var også mindre enn forrige uke.

Silde~

fisket (utfor Østfinnmark fortsetter, og i Nord-Norge noteres det nå også en bedring for Tysfjord og Helgeland.

l Nordsjøen har været lagt en demper på sildefisket.

Det har vært stans i fisket enkelte dager grunnet været.

Ved Island har det vært tatt enkelte notfangster av små- fallen sild, og drivgarnfisket har vekslet, men har overvei- ende vært smått.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Det meldes om en del dårlig vær og ukefangst på 2 342 tonn fisk mot 2 869 tonn uken før. I fisket deltok det

596

båter, hvorav 533 motor-

farkoster, 16 trålere og 4 7 åpne båter, 1ned i alt l 646 mann. Uken før deltok 709 båter med 2 054 mann. I siste uke ble det med trål fisket 563,8 tonn, med garn og not 444,2 tonn, med line l 105,3 tonn og med snøre 228,9 tonn. Det ble i ukens løp iland- brakt 805,8 tonn torsk, 918,6 tonn hyse, 551,7 tonn sei, 0,8 tonn brosme, 1,5 tonn kveite, 4 tonn flyndre, 15,4 tonn steinbit, 27 ,l tonn uer og 17,3 tonn blå- kveite. Leverutbyttet oppgis å ha vært 97 3 hl og det ble produsert 214 hl tran.

Troms: Ukefangsten ble l 143,2 tonn fisk mot l 202 tonn uken før. Det ble landet 116,9 tonn

torsk~

485,1 tonn sei, 6,8 tonn brosme, 18,6 tonn hyse, 495,2 tonn blåkveite, 1,1 tonn flyndre, 1,4 tonn uer, 17,8 tonn steinbit og 0,2 tonn lange.

Vesterålen: Fra Bø meldes det om seiparti i uken

på 231,6 tonn, vesentlig storsei, som er fisket i

distriktet. Det var gunstig vær og utsiktene sies å

være gode. Andenes melder oni ukefangst på 85

tonn, hvorav 55 tonn sei, l

O

tonn blåkveite og 8 tonn

Nr. 31, 5. august 1965

fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-31. juli 1965.

Anvendt til Fiskes(Jrt Meng- Ising og frysing

- - - - -

de

l

^Rund

l

Salting Henging Filet

tonn tonn tonn

l

tonn tonn Skrei ... ¹6423 941 4 5471 353 582 Loddetorsk . ⁶41841 2 450 21 801 2 866 14724 Annen torsk. 5 933 241 4 5061 314 872 Hyse

..

^,

....

16 395,2109 12 749 79 1458, Sei ... 9 665 459 7 250: 305 1 5601

Brosme

....

924

- - -

₉₂₄₁

Kveite ... 192 192

-

^-

Blåkveite , .. 304 304

- - -

Flyndre .

..

139 139 -

-

^-

Uer ...

..

^{821 821 -}

- -

Steinbit .

..

1043 1 043 -

- -

Reke .... , .. 360 360

- ^-

=!

Annen fisk 17 17

- -l

I alt ... j234 057,39 076

l

5o 85313 917 14201201

« pr. 1/8-64163 87019 910 133 98013 487 115 1871

« pr. 3/8-63173 n2!12 254; 31 50112 722 !27 o731

Honn~

_tikk

l

l _maling ^Opp-

tonn

l

^tonn

-

-

=l ^{- -}

-

⁹¹

- -

- -

- -

-

^-

-

^-

- -

- -

- -

-1

⁹¹

-11306

- l

222

1 Damptran 753 hl. Rogn 349 hl, herav saltet ¹⁸¹ hl, fersk 168 hl

2 Lever 38096 hl. ³Herav 55 tonn til dyrefor. ⁴ Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av loddetorsk ¹²⁸⁷ tonn, av annen torsk 51 tonn, av sei 176 tonn. ⁶ Damptran ^{10 055} hl Rogn 481 hl hvorav 312 hl saltet 169 hl fersk.

hyse. Seifangstene var til dels gode og noen av dem ble dirigert bort fra distriktet.

Levendefish: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 12 tonn levende s1nåsei og til Bergen 7 tonn. Bergen mottok enn videre fra Sogn og Fjordane l tonn levende lyr og fra Roga- land 6 tonn levende småsei. Ukeutbyttet av levende fisk i Hordaland ble l ,5 tonn torsk og

⁴

7 tonn småsei.

Møre og Romsdal: I uken som endte 25. juli ble det på Nordmøre landet 410,9 tonn ferskfisk, hvorav 12,7 tonn torsk, 365,3 tonn sei, 2,8 tonn lyr, ⁵ tonn lange, 5,9 tonn brosme, 4,7 tonn hyse, 1,1 tonn kveite, 3,8 tonn rødspette, 2,9 tonn uer, 0,6 tonn skate, 1,6 tonn hå og 4,5 tonn annen fisk. Om fisket i siste uke meldes det at dette på det nærmeste inn- skrenket seg til seisnurpefiske, men at dette var godt.

En overveiet å stoppe fisket for en tid, idet l 000 tonn sei sto låssatt. Ukefangsten ble også på l 000 tonn, og det arbeides for fullt i fryseribedriftene, og dessuten selges litt sei til salting, dyrefor og opp- maling. Sunnmøre og Romsdal melder om ukeutbytte fra fisket ved kysten og de nærmere bankområder på 486 tonn, hvorav 8,5 tonn torsk, 6,5 tonn sei, 222

fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-31. juli 1965.

Meng- Anvendt til

Fiskesort _de Ising og frysing

l

_Salting

l

_Henging

Rund

l

Filet

tonn

l

tonn tonn tonn tonn Skrei ... ^{14 273 483} 1437 1772 581 Annen torsk. ⁵¹⁸⁴ 648 2 294 1430 812 Sei ... ^{3 928 83 1 306 53 2 486}

Lange

...

^{165 12 96 37 20}

Brosme ^{• • • l l 994}

- -

^{-- 1994}

Hyse

...

^{991 291 488 - 212}

Kveite ... ^{77 77}

- -

^-

Blåkveite ... ⁸ 552 4 785 3 7671 -

-

Flyndre .... ^{4, 4}

-

^-

Uer ... ^{369 81 288 ' - -}

Steinbit .... ^{298 50 24R - -}

Størje

...

^-

- - -

^-

Pigghå

.... -

^-

-

^-

-

Reke ... ^{1 738 l 355}

- -

^-

I alt ... 127 57317 869

l

9 92413 292

l

^{6 105}

« pr. 1/8-64j 29 59714 315 !12 79214 786

l

^{7 351}

« pr. 3/8-63129 07414 498 !12 44413 481

l

^{8 415}

l

l ^Hermetikk

tonn

-

-

-

-

-

- - - -

-

-

- -

383 383 353 236

1 Tran 1437 hl, Lever 1435 hl, Rogn: ¹⁵⁰³ hl, herav 100 hl, saltet og 1403 hl fersk og hermetikk.

tonn lange, 14 tonn blålange, 184 tonn brosme, 2,5 tonn hyse, 19 tonn kveite, l tonn skate, 1,5 tonn hå og

4

tonn diverse fisk.

Fjerne farvann: Til Ålesund kom det i uken inn en linebåt fra Grønland og New Founland med 217 tonn salt torsk og 0,6 tonn kveite.

Sogn og Fjordane: Ukefangsten ble på 87,4 tonn, hvorav 18,3 tonn torsk, 5,2 tonn hyse, 21,8 tonn sei (derav 19 tonn levende småsei), l 0,4 tonn lyr, 4,5 tonn lange, 7,6 tonn brosme, 0,7 tonn kveite, 1,6 tonn flyndre, 0,3 tonn steinbit, 0,5 tonn skate, 9,2 tonn diverse og 7,3 tonn hå. Det meldes at det siste helg etter oppgavens avslutning kom inn 2-3 båter fra Shetland med heller under middels håfangster.

Hordaland: Ukefangsten inkl. omtalte 48,5 tonn levende fisk ble l 07,5 tonn. Av sløyd fisk hadde en 6 tonn torsk, 8 tonn sei og lyr, 22 tonn lange og brosme samt 6 tonn diverse og

^l

7 tonn reke.

Rogaland: På grunn av mindre gode værforhold ble det i uken bare tatt 7 ⁵ tonn fisk. Dessuten meldes det om 5 tonn ål.

Skagerakkysten: Her hadde en av fisk ⁵⁵ tonn og

av ål dessuten 6 tonn.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 24. juli 1965.1

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Ål ... .

Mengde

tonn

41715 11 325 17 206 96 6 219 161 4 320 1 369 682 54 9 Uer . . . 45 Steinbit . . . 27 Skate og rokke. 117 Håbrand . . .

-

Pigghå . . . 1 320 Makrellstørje . . - Annen fisk. . . . . 500 Hummer . . . 24 Reke . . .

-

Krabbe... -

I alt . . . 245 189 Herav:

Nordmøre 12 279

Sunnmøre og

Romsdal . . . . 32 91 O

Anvendt til Ising

l

og. fry-

smg

l

l

Her- Sal- Hen-~ me- ting ^l ging tikk

Opp·

maling

l

tonn 1635

tonn 75 l 573 8 939 5 848 8 147

96 -

2 477 3 724 tonn

5 61 227 18

- 161 -

8 2 49411818

1242 62 -

682 -

54 9 45 27 117 l 320 500 24

l 15 657,23 602 2 129

l

5 1341

l

³4197 l 638

10 52316194051 491

tonn tonn

752 260 2 724

65

l

07712

⁷²⁴

37 1273 1 040 1451 I alt 25/7

1964

47 869 118 309J27 2301 775 11 386 l 169

« 27/7

1963

48 146 119 803! 23 21213 819 l 997 l 315

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ²Lever 4543 hl. ³Herav 1340 tonn saltfisko:2305 tonn råfisk. ⁴ Damptran 674 hl Rogn 1249 hl, herav 111 hl saltet, 1138 hl fersk. 6 Herav 4459 tonn saltfisk o: 7669 tonn råfisk.

Oslofjorden: Fjordfisk mottok i uken 5,5 tonn fisk og hadde dessuten 10,5 tonn ål.

Makrellfisket: I ukens løp ble det med not og dorg fisket 445 tonn makrell mot 800 tonn uken før.

Størjefishet: Den 2. august ble det tatt en størje- fangst på 64 stk. vest av Blomvåg og 3 fangster på tilsammen 134 stk. på feltet utfor Holmengrå. Fiske- vekten var gjennomsnittlig 200 kilo pr. fisk.

Shalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 6 tonn kokte og 3,5 tonn rå, Skagerakfisk 7 og l O tonn og Ro ga-

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 24. juli 19651

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm ^heng-~ _. ^her-_.

l

^opp-_.

frysmg g mg metlkk mahng tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

²987 987 -

- -

Sei

...

2 050 2 050

- - -

Lyr

...

127 127

- ^{- -}

Lange ... 1 898

-

^{l 898}

- -

Brosme

....

890

-

⁸⁹⁰

- -

Hyse

...

277 277

- - -

Uer . . . 22 8 14

-- -

Kveite ... 58 58

- ^{- -}

Rødspette 35 35

- - -

Skate ... 111 111

- ^{- -}

Pigghå

....

7 262 7 262

- ^- -

Ål ... 4 4

- ^{- -}

Hummer ... 5 5

- - -

Reke

... _{- -} - ^{- -}

Krabbe ....

- - - - -

Annen fisk 164 164

- - -

I alt ... 113 890 111 088 l2 802

l -

l

-l

«pr. 25/7-64111 255 l 9 699 11 367 1 136 1

-l

«pr. 27/7-63/15 033 112 474 l2 037 l 522

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 155 tonn saltfisk o: 266 tonn rå fisk.

tonn

- - - - - - - - - -

- - - - - -

53

land Fiskesalslag 14 og 16 tonn. Enn videre hadde Hordaland 17 tonn reke. For Troms og Finnmark synes det for tiden å være stans i rekefisket.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfishet: I Nord-Norge ble det i uken fisket 158 550 hl sild mot 179 860 hl uken før.

Av fangsten ble 126 650 hl tatt i Finnmark og derav 124 300 hl området Østbanken-Kiberg-Ytre Varanger, enn videre 850 hl i Porsanger og l 500 hl i Alta. Troms hadde 2 350 hl, hvorav 300 hl på Nordreisa, 200 hl på Katfjord, l 000 hl på Solberg- fjord, 250 hl i Bergsbotn, Senja, 400 hl i Gratangen og 200 hl på Astafjord. I Nordland er det nå for en stor del feitsildblanding notbrukene får. Det ble tatt 29 550 hl, hvorav på Tysfjord 9 460 hl, Salten og Helgeland 20 090 hl.

Nord-Trøndelag: Ukefangsten oppgis til 2 840 hl, hvorav til salting 150 hl, frysing 488 hl og mel og olje 2 202 hl.

Buholmsråsa-Stad: De omtrentlige ukefangster

ble: Sør-Trøndelag l 400 hl, Nordmøre 340 hl,

Nr. 31, 5, august 1965

Feit- og småsildfisket 1. januar-31. ^juli 1965.

Finnmark- Buholmråsa⁴ Buholmråsa- Stad⁶ Stad-Rogaland³

l

Samlet fangst Feitsild

l

^{Småsild Feitsild}

l

^{Småsild Feitsild}

l

^Småsild

l

^Feitsild

l

^Småsild

hl

l

hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport

... - -

^{1616 7 39 28}

-

^{644 39}

Saltet ... 95

-

^{903 17 19 34 l 017 51}

Hermetikk ... 609 5 749 268 14 219 44 11793 939 31 761

Fabrikksild ... 140 065 187 725 31 915 11964 129 l 097 172109 200 786

Agn ... 20 648 1460 32 360 811 705 21 53 713 2 292

Fersk innenlands· 487

-

^{24144 6 708 354 914 4 985 1622}

I alt 161 904 194 934 70 224 27 758 1279 13 859 233 407 _l 236 551

I alt pr. 118

19641

219 293

l

^{286 042}

l

^{305 928}

l

^{160 932}

l

^{4 304}

!

^{29 893}

l

^{529 525}

l

^{476 867}

I alt pr. 3/8

19631

^{598 774}

l

^{611 070}

l

^{65 077}

l

^{159 494}

l

^{5 231}

l

^{64 881}

l

^{669 082}

l

^{835 445}

1 Filet. ² Herav 370 hl til iiskefor og 90 hl til dyrefor. ³ Pr. l /6 1965. ⁴ Lodde til fabrikk 2 240 286 hl, til agn 168 hl. Øye- pål til fabrikk 754 hl. Makrell innenlands 17 hl.⁵ Herav 340 hl fiskefor. ⁶ Øyepål l 614 hl. 7 Herav 11 hl til filet.

Romsdal 7 30 hl og Sunnmøre 830 hl. Det ble fisket 2 l 02 hl feitsild og 831 hl småsild, hvorav henholds- vis til filet ⁵³ og 11 hl, salting 221 og 15 hl, her- metikk 18 og 134 hl, fabrikk 933 og ⁶⁵⁰ hl, enn videre ble det solgt 316 hl feitsild til innenlandsbruk og 90 hl til dyrefor.

Sør for Stad ble det ukens løp tatt l 720 hl mussa.

Fjordsild: Herav hadde Skagerakfisk 25 tonn og Fjordfisk 2,5 tonn. Silden i Skagerakfisks distrikt tas ved Sandefjord, er av størrelse ca. 5 pr. kilo og selges til konsum.

Brisling: Nord for Stad, i Romsdal, ble det i uken opptatt og solgt til hermetikk 3 135 skjepper brisling.

I området Stad-Sunnhordland ble ukefangsten 3 295 skjepper.

Sildefisket i Nordsjøen: Værforholdene la en be- traktelig demper på sildefisket i Nordsjøen, men det ble likefullt enkelte gode fangstdager. Det ble fisket på Egersunds- og Koralbankene samt ved Shetland, mest på sistnevnte felt. Til Randesund ble det i uken til mel og olje levert l 97 4 hl snurpesild og l l 08 hl trålsild, til Egersund 7 6 82 8 hl snurpesild og 15 hl trålsild samt l 135 hl øyepål, til Haugesundsområdet 40 500 hl snurpesild og 2 7 54 hl øyepål, til Bergens--

området 36 581 hl snurpesild, 2 264 hl øyepål og 100 hl makrell (snurp), til Florø 23 800 hl snurpesild og 200 hl øyepål, til Måløy 28 200 hl snurpesild og 849 hl øyepål, til distriktene nord for Stad ⁸⁵ 800 hl snurpesild og 3 906 hl øyepål. Utenom dette hadde Egersund tilgang på 37 kasser f6rfisk og Haugesund 1 7 54 kasser f6rfisk. De fra Nordsjøfeltene til mel og

olje i ukens løp landete fangster når dermed opp i 294 806 hl sild og 11 l 08 hl øyepål. Den totale Nordsjøsildfangst i årets løp skulle dermed utgjøre 3 601 000 hl.

Sildefisket ved Island: På et felt øst av Langanes har det i uken vært tatt noen få fangster med snurpenot, som har bestått i småsild. Drivgarnflåten har operert på et felt sørøst av Daletangen samt på Færøyfeltet, og har tatt ujevne, overveiende små fangster.

Summary.

The weather conditions were not as good in the week ending jul y 31st as in the preceeding week.

Finnnwrk reports of white fish landings amounting to 2 342 tons and Troms of l 143 tons compared

Makrellfisket.¹

1965 1964

Anvendelse _19/7-24/7 i tiden

l

_{pr. 24/7} ^{I alt} _{pr. 25/7} ^{I alt}

Fersk innenlands ...

l ^tonn

₁₁₅

l

^tonn _{2 639} ^tonn _{2 875}

Fersk eksport. ... 42 l 659 260 Frysing, rund ... 413

l

^{1686 1419}

Frysing, filetert

...

^{56 237 130}

Frysing, sløyd ... 6 3106 2 013 Salting ... 20 508 2 289

Hermetikk ... 11 155 224

Agn ... 129 1441 1449

F6rmel ... "l

^{379 4169 572}

Røking ...

=l

Diverse ... ···, 3 lO

I alt

l

1171 \ 14 603 11241

t Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

with 2 869 and l 202 tons respectively zn the weeh ending ]uly 24th.

Reports tell of good saithe fishing in different districts, among them N ordnwre with l 000 tons round fish.

At Sunnmøre and Romsdal parts 411 and at Sogn og Fjordane parts only 87 tons of white fish were landed. A longliner came to Aalesund from Green- land and New Foundland with 217 tons of salted cod and 0,6 tons of halibut.

The macherel fishery produced 445 tons compared with 800 tons last weeh.

Off the HoTdaland coast the yeaT's first catches of bluefin tuna were taken August the 2nd. There weTe four landi·ngs totaling 198 fishes weighing 200 kilos each.

In coastal waters same 158 000 hectolitres of fat hen·ing and small herTing were landed in North Norway and most of it from Finnmarh waters. The progress of these fisheTies was snwll in other districts.

In the North Sea the purse seine net fishery was pm·tly hampered by the weather, but 295 000 hecto- litres of North Sea herring were landed in spite of this.

Debatt i Esbjerg om den nåværende adgang til import av rødspette til Danmark.

De danske fiskere har ikke fisket like meget rødspette i år som i fjor, og filetfabrikkene har hatt en viss mangel på råstoff. Det er derfor blitt åpnet begrenset adgang til import. Fiskerne, spesielt fra Esbjerg, er misfornøyet med dette, og på et møte i Esbjerg Fiskeriforening for en tid siden, ble det avgitt mange krasse uttalelser. Fiskeriminister Ri.sgård Knudsen, som var til stede på møtet, hadde følgende innlegg som gir et godt innblikk i situasjonen omkring rød- spetten:

«Fiskeriministeriet mottok i mai måned en henvendelse fra Dansk Fiskeriindustriforening, hvorav det framgikk at fiske- industrien led under mangel på råvarer, og at man på grunn av de avslag, som man hadde fått på importansøkninger, i instans eventuelt ønsket å få saken behandlet i re.gj eringen.

På grunnlag av denne henvendelse fant jeg det hensikts- messig selv å lede et møte i fiskeriministreiets eksportutvalg.

hvortil også representanter for filetindustrien var innbudt.

På møtet gikk alle med unntakelse av Vestjysk Fiskeri- forenings formann inn for at man skulle tillate en viss be- grenset import i juni måned, idet det den 30. juni er hen- sikten å holde et nytt møte hvor det vil bli drøftelse av det prinsipielle spørsmål om tillatelse til et forstatt import.

Dersom en ser på gjennemsnittsprisene for renset rødspette

var disse i de første 4 måndene av 1964 kr. 1,83, mens de i 1965 var kr. 2,60.

I mai måned har gjennomsnittsprisene for 4. sorterings rød- spette uke for uke vært følgende:

l. uke kr. 2, 70.

2. uke kr. 2,72.

3. uke kr. 2,86.

4. uke kr. 2,69.

I de første 4 måneder av 1965 anslo en den samlete import av rødspette til 526 tons. Dette svarer ikke engang til 5 prosent av de danske landinger i perioden, under hvilken importen var reelt fri, og formennene for fiskeriets hovedorganisasjon var da også gått inn for denne import på grunn av at de ventete store landinger av dansk rødspette uteble.

I de 5 første måneder av 1965 er de danske landinger av rødspette anslått til å være 15 500 tons mot 20 000 tons i den tilsvarende periode i 1964.

Jeg forstår utmerket godt at fiskerne er glade og tilfredse over denne prisutvikling og meget nødig ser at de nåværende høye priser skal gå ned. Det er imidlertid min oppfatning at der ligger ganske spesielle forhold bak det nåværende pris- nivået, og det er endringer i forholdte, og ikke spørsmålet om importen som bevirker at fiskerne med en viss berettigelse kan nære frykt for at prisene vil falle.

Etter de opplysninger jeg har mottatt ser det ut som vi befinner oss i den situasjon at det er et par store konserner som for enhver pris forsøker å skaffe seg størst mulig andel i rødspettetilførselen.

Det er en kjennsgjerning at disse konserner med råvare- prisene i dag må arbeide med tap, og det er derfor en grense for hvor lenge de vil bli med. Flere av våre tradisjonelle avtakere av rødspettefilet har da også latt denne vare gå ut på grunn av prisforholdene.

Dersom en setter saken på spissen og tenker seg den situa- sjon at de filetfabrikker som ikke arbeider for de pågjeldende konserner seg seg nødt til å lukke, blir resultatet at det til sist bare blir to kjøpere. Hvis den ene av disse 2 oppgir kampen vil den tilbakeværende kjøper alene kunne bestemme hvilken pris fisken skal innkjøpes til. I denne situasjon kan en jo tenke seg at det ikke vil bli en pris som fiskerne vil bli tilfreds med.

Jeg har sett eksempler på at flere av Danmarks tradisjonelle av- takere av rødspettefileter forsøker

ål

fa omkostningsutgiftene ned ved å etablere innkjøpsforetakende og virksomheter på steder hvor fisken kan kjøpes billigst. Hvor gjerne man unner fiskerne de gode inntjeningsforhold som disse høye priser kan innebære, er det på litt lengre sikt en fare på grunn av at den normale

TERM A RADAR

Enestående oppløsnings- evne på korte avstander.

DETALJERT BILLEDE 40 n. mil.

Kr. 25. 700,-.

ROBERTSON RADIO-ELEKTRO

EGERSUND

Nr. 31, 5. august 1965

kundekrets begrenses. For bare 2 år siden var de danske filetfabrikkers kapasitet for liten til at de kunne opparbeide de betydelige danske landinger, men i dag er kapasiteten utvidet i et slikt omfang at de danske landinger selv når de er størst neppe er tilstrekkelige til å gi en full utnyttelse av kapasiteten. Det må derfor ansees for å være av betydning at man i størst mulig grad forsøker å holde beskjeftigelse på filetfabrikkene ved like, og jeg har da også flere ganger gitt uttrykk for at jeg helst ser på at dette utelukkende skjer med danskfanget fisk.

Så lenge de danske fiskere imidlertid ikke i et større om- fang går over til å fiske konsumfisk, har jeg i tiden inntil det prinsipielle spørsmål om import blir endelig avgjort tatt konsekvensen og anbefalt en viss begrenset import. Den prin- sipielle avgjørelse vil eventuelt bli tatt etter møtet i fiskeri- ministeriets eksportutvalg den 30. juni og de meddelte import- bevilgninger er derfor også begrenset til å ha gyldighet inntil denne dato.

I mai måned ble det ikke importert noe og etter møtet den 31. mai er det inntil dato kun åpnet for importbevilgning til et samlet beløp av kr. 4 7 5 000. Dette svarer vel høyt regnet til en maksimal import på 250 tons, hvorav hittil kun ca. 19 tons er importert, mens 8,5 tons er blitt anvist for innførsel.

Det forekommer meg helt usannsynlig at denne import skulle ha hatt noe som helst innflytelse på prisutviklingen for den dansk-landete rødspette, hvor landingene alene i Esbjerg har beløpet seg til 80-100 tonn om dagen, og hvor prisene selv etter at importen i denne måned er blitt åpnet har holdt seg på et høyt nivå og stadig ligger opptil 3 kroner og somme tider ennå høyere.

Heller ikke vil jeg unnlate å bemerke at Danmarks inter- nasjonale forpliktelser vil kunne føre til at vi i nærmeste framtid vil bli nødt til å gjennomføre en fullstendig libe- ralisering. og i denne forbindelse har jeg lagt en særlig vekt på at vi i den nye saltvannsfiskerilov har fått gjennomført et totalt forbud mot direkte landinger, som jeg anser for en langst større fare for det danske fiskeri enn den import som finner sted over landegrensene.

Endelig må vi heller ikke glemme at flere av de land som vi importerer fra, også er store avtakere av dansk fisk og fiskeriprodukter. Vår eksport til Holland og Belgia var i 1964 ca. 40 millioner kroner, og hvordan ville reaksjonen ikke bli fra dansk side hvis man i disse land behandlet import- spørsmålet på samme måte som fiskerne ønsker det behandlet her i landet.

Et skuffende år, hvor økonomien hemmet fiskeri- næringens framgang framholder WFA i årsrapport.

«Fishing News» (2. juli) presenterer ^'it\TFA årsmelding, som nylig ble avgitt, på fØlgende måte:

«Et år med iherdige anstrengelser og resultater, som skjØnt de bar frukter ikke helt ut tilfredsstillet, og håp om bedring i framtiden rulles opp i den nå utgitte årsmelding fra 'it\TFA.

Der er en undertone av utålmodighet med faktorene--- hoved- sakelig disse som har med regjeringens sparsomhet å gjøre - som hemmet 'i¹VFA's planer for næringens utvikling.

«Regjeringen godkjente Fartøys-utbedringsplanen», skrives det, men planen ble sterkt beskåret i forhold til forslaget, og større

l~andlingsfrihet burde vært innrømmet. vVFA håper at planen med tiden vil bli gjort rommeligere.

Blant årets begivenheter legges det vekt på den hurtige ibruk-

taken av framgangsmåten med frysing på fiskefeltet og det min- nes om at 22 fryseritrålere vil komme til å operere fra britiske havner i lØpet av de kommende 12 måneder.

«Forutsatt at utbyttene ikke vil gå for skapt tilbake», sies det i rapporten, «synes kostnadsoverslagene å tyde på at disse fartøyer vil bli lønnsomme». Men 'i¹VFA's tro på frysing ombord er også grunnlagt på en forvisning om at britiske fartøyer vil måtte operere på fjernere felter og at de må oppholde seg lengre tid på feltene, idet fiskeutbyttet formodentlig avtar, da den utenlandske fiskeriinnsats også er Økende.

Med hensyn til utbyttet, som ble oppnådd av konvensjonelle trålere vises det til tallene fra British Trawlers Federation, som viser at bedringen i de totalt innbrakte mengder hovedsakelig skyldtes bedre near og middle water-fangster, som med 11 pro- sent stigning til 226 000 tonn drev inntekten opp med 13 prosent til i 19 mill., mens kystfiskeutbyttet steg 16 prosent til 156 000 tonn og inntekten av samme 11 prosent til i 8 mill.

De nedslående tall fra distant water-flåten danner en mar·

kert kontrast. Totalutbyttet på 336 000 tonn innebærer et fall på 8 prosent. Til de som mener at de økte priser ble belastet konsumentene vil 'it\TFA's tall virke belysende. Til tross for at ilandbringelsesverdien gjennomsnittlig ble 10 prosent hØyere reduserte de hurtig økende kostnader den virkelige inntekts- økning til l prosent.

«Mens økninger i prisene, son1 overgår nedgangen i penge- verdien må volde bekymring», skrives det, «bØr en huske at fiskerikostnadene er blitt forhøyet ikke bare med de stigninger i arbeidskostnad og materialer, som er blitt alle næringsveier til del, men også med den økende innsats for oppnåelse av et givet kvantum, som er en følge av fiskerimessig overbeskatning eller andre mer kortvarige forhold.»

På bakgrunn av disse tall setter ^'it\TFA opp fire punkter, som fortjener særskilt oppmerksomhet. De er:

Det må foregå en vedvarende søken etter produktivitetsfor- bedring med henblikk på reduksjon av kostnadene.

Omsetningen må studeres objektivt, slik at det dras fordel av nye og moderne måter.

Oppmerksomhet må vies kvalitet og varietet for å sikre kon- sumentene størst mulig verdi for pengene.

Internasjonal enighet må søkes opprettet for å få brakt i stand begrensning av fiskeriinnsatsen.

Til sikring av større markedsstabilitet utarbeidet ^'it\TFA for·

slag til regulerte reserve-priser, som med departementenes sam- tykke ble drøftet med næringen og fikk bred stØtte. Annet håpefullt å ta notis av ved årets slutt var utsiktene til å få sikret en bedre kvalitetskontroll i visse hovedhavner, og den støtte som 'i¹VF A's forslag om vare-avertering fikk.

Årsmeldingen gir delvis beklagende uttrykk for at de bedrete f1skeriresultater i 1964 faktisk hemmet ^'it\TFA i dens anstrengelser for å få skape en sunnere Økonomisk basis for næringen.

Hvordan?

«For det fØrste», med 'it\TFA's egne ord, «fordi behovet for aksjon på næringens vegne er blitt fordunklet av bedre finansiell

<tvkastning, og for det annet fordi regjeringen naturligvis er mindre villig når tidene bedrer seg til å stille seg velvillig til forslag som innebærer offentlige uttellinger.»

Det tildeles også de «forsiktige husholdere» et rapp med fØl- gende bemerkning: «'it\TFA er framdeles av den mening at det ikke bØr tas for meget hensyn til topper og bølgedaler i en næring, som er notorisk syklisk.»

vVFA's synspunkt stØtte Øyensynlig sammen med regjeringens på ennå et område - det som angår finansiell stØtte.

«Der var ingen forandring av regjeringens politikk med hvil-

Statens Lærebruk, Vardø

Linje i fishetilvirkning og fiskeindustri.

A: 10 måneders kurs for yngre personer i all- sidig fiskeforedling begynner l. september.

B: 4 måneders spesialkurs, særlig i ferske og frosne varer, for eldre personer begynner 16. august.

Linje i tran, fiskeoljer og f6rstoffer.

10 måneders kurs i praktisk produksjon, teknologi og driftskontroll begynner l. sep·

tember.

Elevene får fritt opphold med kost i inter- nat, fri undervisning og dekning av billett- utgifter til og fra skolen. Stipend etter gjel- dende regler. Søknadsfrist l. juli.

Vennligst sendt gratis plan og søknads- skjema til

Navn:

Adresse:

Statens fiskarfagskular

Laksevåg, Aukra, Trondheim, Gravdal i Lo- foten og Honningsvåg.

FiskeskijJperlina (15. august- 30. juni) fører fram til fiskeskippereksamen og eksamen i radiotelefoni og radar.

Motorlina (15. august til jul) lærer opp motorpassarar til fiskeflåten. Elevane får god- skrive 7 månaders verkstadtid.

Fiskebåtstuertlina (15. august til jul) fø,rer fram til fiskebåtstuerteksamen.

Ved alle linene fri undervisning, fritt opp- hald med kost, dekking av billettutgifter.

Von om lån og stipend.

Gjer vel og send gratis skuleplan og søk- nadsskjema til

Navn:

Adresse:

Nr. 31, 5. august 1965 ken ·wFA allerede har gitt uttrykk for uenighet, idet lån til større selskaper gjøres faktisk utilstedelige.»

De forskjellige tilfeller av lånerestanser, som tvang ·wi<A til å overta og drive fiskefartøyer, refereres med kommentaren:

«Vedvarende gode resultater er nødvendige, dersom rederne ska]

kunne mØte sine forpliktelser og avsette til fornyelser».

Og på ny som et ekko av British Trawlers' Federations ord forrige uke angående bidrag, skrives det:

«< løpet av året ble bidragsmidlene for treårsperioden som begynte 1961 tildelt i sin helhet med unntakelse av relativt små summer, som er blitt reservert for kystflåten. FØlgelig tok depar tementene, næringen og ·wFA i fellesskap et tilbakeblikk for å vurdere hvilken framtidig statsstøtte, som vil være påkrevet til behØrig fornyelse av flåten. Regjeringen har ennå ikke truffet sin beslutning.

Bidrag til større fartøyer ble fortsatt gitt til remplasering av pre-1953 distant water, near and middle 1vater fartøyer byg- get uten bidrag, og da bare dersom rederne lot hugge opp om- trent en dobbelt så stor motsvarende tonnasje.»

I distant water seksjonen utviklet tendensen mot nye fryseri- trålerne seg på forventet måte. Bidrag på nær fl 11;.4 mill. og lån på fl 113 000 ble godkjent til 13 fartøyer, samtlige fryseri- skip unntatt ett.»

Nok et eksempel på forsinkelser fra statens side rammet ''VFA's forslag om regulerte reservepriser.

«Forslagene, som ble framlagt for den tidligere regjering om en plan, administrert på nasjonal basis av '1\TF A og finansiert av Finansdepartementet, ble senere diskutert på prinsipielt grunnlag med hovedorganisasjonene i næringen», skrives det l rapporten. «De fleste av disse stØttet den. 'VFA venter nå på ministrenes beslutning om betingelsene hvorpå en detaljert plan kan utarbeides.»

Om. behandling og kvalitet roser rapporten British Trawlers' Federation for den «oppmuntrende imøtekommenhet» forbundet har vist overfor en mer begrenset plan bare gjeldende distant water fisle Samtidig blir regjeringen bebreidet i rapporten for ikke å ha stadfestet regulerende bestemmelser beregnet på å sette en stopper for transport av fisk i skitne eller uhøvelige kasser.

Selv om dette ikke er en vidtgående forholdsregel, ville be- stemmelsene medvirket til å få slutt på en lite ønskelig praksis,"

bemerkes det beklagende.

Varslende ord om at sanden gradvis lØper ut for det tradi- sjonsbundne fiskeauksjonssystem blir også gitt.

Franske fiskerier i 1964.

Etterfølgende er hovedsakelig et utdrag av en rapport avgitt på fransk havfiskes sentralkomites generalforsmaling, som ble av·

holdt i Paris 8. april i år. Vi gjeng-ir fra «Fiskeribladet» (jnliutg.).

«Utbyttet av det franske saltvannsfiske i 1964 utgjorde 549 300 tonn fisk, kreps- og blØtdyr samt alger mot 506 600 tonn året før. Til nevnte utbytte må tillegges produksjonen av østers- og skjellkulturer med 114 000 tonn, således at saltvannsfiskets sam- lete utbytte utgjorde 663 000 tonn til en verdi l 107 mill. francs eller 1,55 milliard d. kroner.

Mens utbyttet i de senere år har vist en bemerkelsesverdig stabilitet, har dette i 1964 gjort et betydelig sprang framover, hvilket til og med er kommet overraskende på næring·en selv.

rå visse områder og i visse perioder har markedet for fersk fisk ikke fulgt med i tilstrekkelig omfang og tilbud og etterspørsel har vært ute av likevekt. For første gang i mange år er fiskeprisene i Frankrike falt, hvilket har vært så meget mer

Nr. 31, 5. august 1965

uheldig etter som produksjonskostnader og pristall er i stadig oppadgående.

Utbyttet av ferskjfrossen fisk er steget fra 398 100 tonn til 436 500 tonn i forhold til foregående år. Dette utbytte ble hjem- ført av den såkalte ferskfiskflåte, hvis fangstområde er europeiske farvann og til dels afrikanske farvann, hvor det fiskes med tun- fisk- og sardin båter. Fra «Storfisket» etter salttorsk er det hjem·

fØrt 900 tonn frossen torsk, særlig i fonn av filet.

Utbyttet av fersk og frossen fisk var:

Landet i Frankrike:

Fersk, iset fisk. . . . . . . . Frossen torsk . . . . . . . . Frossen afrikansk sardin ..

Frossen afrikansk tunfisk .

Landet i Afrika:

Afrikansk tunfisk ..

407 430 tonn 900 )) 5 800 )) 11 690 ^» 425 820 tonn

10 660 ^» 436 480 tonn

Den uheldige nedgang i «Storfisket» har i 1964 vendt seg til det bedre, og utbyttet av salttorsk (fra Nordvest-Atlanteren) an- dro til 51 282 tonn mot 44 600 tonn i 1963.

Fisket etter sesongfisk steg med 5,5 prosent eller ca. 6 000 tonn til 120 180 tonn. Stigningen faller på sild, makrell og tun·

fisk, mens utbyttet av fersk sardin gikk ned 2 700 tonn.

Det forøkete utbytte på 30 000 tonn av annen saltvannsfisk, som går til konsummarkedet, har uten tvil vært en medvirkende årsak til de fallende priser.

Det er bemerkelsesverdig at imjJorten av fersk og frossen fisk, saltet, tØrket, rØykt fisk og konserves er gått ned med 24 060 tonn. Derimot er importen av kreps- og blØtdyr steget med 18 000 tonn. Den sterkt stigende kurve som begynte i årene etter liberaliseringen er nå blitt brått avbrutt.

Eksporten er uendret med 27 500 tonn. Frankrike har imid- lertid eksportert 3 700 tonn mer fersk iset fisk eller I^1/2 gang mer enn i 1963. Eksporten av saltfisk og konserves gikk imidler- tid tilsvarende ned.

Den fersk isete fisk er Frankrikes viktigste fiskeprodukt med 78 prosent av utbyttet av fisk, kreps- og blØtdyr og 61 prosent av samtlige havprodukter. Utbyttet i 1964 anslo en til 407 430 tonn, en forøkelse på 35 960 tonn eller 9,7 prosent i forhold til året før. Gjennomsnittsverdien falt derimot fra kr. 2,26 til kr.

2,15 pr. kg eller med 5 prosent.

Karakteristisk for året ble således en betydelig økning av kvantumet og fall i prisene.

I Frankrike inntar hvittingen som konsumfisk en mellom- stilling mellom de alminnelige fiskearter og finfisken. Gjennom- snittsprisen på hvitting har da også vært kr. 1,38. Hvitting er skattet av de franske fiskeforbrukere og plaserer seg endog blant de finere fisk når den leveres som filet som mer og mer finner sted.

Mens utbyttet av de mer alminnelige sorter således er sti··

gende, er dette langt fra tilfellet med visse andre fiskearter, som er verdsatt av forbrukerne. Dette gjelder især tunge, pigg- var og lysing, hvis utbytte er falt med 21 prosent fra 1961 til 1964. Derimot er det fortsatt stigning i landingene av sand- flyndre. Lysingen er imidlertid den mest ettertraktede. En ser derfor i Frankrike med stor bekymring på det stadig dalende utbytte.

Innenfor sesongfisken inntar makrellen på ny i år første- plassen foran silden, som lenge var den dominerende. l\.fakrell fisket har gitt 4 prosent mer utbytte enn forrige år. Gjennom-

snittsprisen ble kr. 1,32, en nedgang på 21 øre. De av makrell- komiteen opprettede franske stopp-priser og opprettede stØtte- fond har uten tvil bremset på nedgangen.

Sildefisket steg med 5 prosent. En fjerdedel av de ilandbrakte 35 100 tonn ble fisket i november måned. Gjennomsnittsprisen belØp seg bare til 88 øre mot 112 øre pr. kg året fØr, et fall på 21 prosent. Prisfallet ble tydeligere merket på lØs-sild enn på kassepakket sild.

Salting av sild ombord, som for noen år siden hadde et visst omfang, er falt helt bort.

Fisket etter krepsdyr har en betydningsfull plass i den franske fiskerinæring. Alt i alt utgjorde utbyttet 18 900 tonn til en verdi av 136 mill. kroner. Selv om resultatet i sin helhet er 4 prosent større i vekt og 15 prosent i verdi enn i 1963, hersker det like- Yel ingen optimisme i havnene i det vest- og sydlige Bretagne, hvorfra fisket drives.

Hummer- og langusfisket har vært avtakende i de siste år, hertil kommer utsiktene til å miste de fjernere fangstområder.

hvor Bretagne-fiskerne tradisjonelt driver sitt langusfiskeri.

Utbyttet av blØtdyr anslås til 26 000 tonn. Statistikken er på dette spesielle område usikker. Bortimot en tredjedel av utbyttet består av den i Frankrike så sterkt ettertraktede jomfruØsters eller kamskjellet. Utover nevnte fiske, som omfatter skjell og østers fra naturlige banker, har østers og skjelldyrkingcn gitt utbytte på 114 000 tonn til verdi av 326 mill. kroner. For skjell er utbyttet i langsom, men fortsatt stigning. Anstrengelsene for utviding av skjelldyrkingen bærer frukter.

Av fiskemel hnporterte Frankrike 104 835 tonn mot 76 514 tonn i 1963. Verdien var 101 mill. kroner. HovedleverandØr var Peru og Norge. De øvrige (ca. 24 prosent) kom fra Marokko, Chile, Syd-Afrika, Angola og Island i nevnte rekkefØlge.

Dansk fiske i juni 1965.

Den offisielle beretning gir uttrykk for at værforholdene var delvis hemmende for fisket, som ga månedsutbytte på 97 000 tonn, hvorav 11 000 tonn ble levert fra utenlandske fiskefartøyer, hovedsakelig svenske. Fangsten ble ca. 9 000 tonn større enn i juni i fjor, men bare l 000 tonn større enn i mai måned i år.

Utbyttet av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - ble 5 400 tonn, hvorav 4 800 tonn rødspette, 400 tonn sand ..

flyndre, resten skrubbe. Utbyttet ble l 000 tonn mindre enn i juni 1964 og hele nedgangen faller på rødspette. Av fangsten ble 4 000 tonn rØdspette og 250 tonn sandflyndre tatt i Nordsjøen.

Torskefisket ga 5 500 tonn eller l 000 tonn mer enn ^{1 JUlll} i fjor. Det ble innbrakt 2 400 tonn fra NordsjØen, ^l 500 tonn fra den østlige Østersjø.

Utbyttet av sild utgjorde 22 000 tonn eller 2 000 tonn mer enn i juni i fjor. Det ble tatt 8 500 tonn i Nordsjøen, 7 900 tonn i Skagerak, 3 700 tonn i Kattegat og 450 tonn på Belt- havet. En tredjedel av fangsten ble anvendt til konsumfonnål, resten til mel og olje. Hovedmengdene, nemlig 9 700 og 7 200 tonn ble landet i Hirtshals og Skagen. Det skal tilføyes at silde·

fisket ved Bornholm ga 500 tonn, som ble levert til røkeriene der.

Trålfisket etter tobis foregikk hovedsakelig i Nordsjøen og i mindre omfang i Skagerak og Kattegat. Det utbrakte 50 000 tonn, hvorav 38 000 tonn ble tilført Esbjerg fra felt ved Grådyh Barre og ER fyrskib.

Fangsten av makrell andro til 2 400 tonn eller 600 tonn mer enn i juni i fjor.

Utbyttet av h01·nfisk ble 300 tonn, av tunge 260 tonn og av laks 35 tonn.

Av krepsdyr ble det landet 850 tonn, hvorav 650 tonn dyp·

vannsreke, 170 tonn dypvannshummer, som ble fisket i far- vannet nord for Grenen, forskjellige steder i Skagerak samt på Fladen.

Hovedsakelig i Limfjorden ble det tatt l 100 tonn skjell og t25 tonn sjøstjerner.

Fra det vest-svenske fiskeri.

I «Aktuelt om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» (15. juli) berettes det om fisekmangel i Gøteborgs fiskehavn kort over St. Hans. Det ble bare landet 400-500 kasser daglig og år- saken var det for årstiden uvanlig dårlige vær på fiskefeltene.

Mandag 5. juli landet et svensk flytetrållag full silderasjon i Danmark, og hendelsen vakte en viss oppmerksomhet. Til dels er det uvanlig med flytetrålfiske på angjeldende tid av året og til dels hadde sildefangstene fra Nordsjøen en tid vært meget små. Ukefangsten lå vanligvis mellom 50 og 200 kasser pr. båt. En trålflåte på 50-70 båter hadde i noen uker gjennomsøkt praktisk talt hele Nordsjøen med nedslående resultater, og en spurte seg hvor silden var blitt av. Rapporter

Islands eksport av fiskeprodukter til de enkelte land

Klij1pfish:

Total . . . . Belgia.. . . . . Brasil . . . . Storbritannia ..

Italia . . . . . . Panama . . . . Venezuela . . . . Vest-Tyskland ..

Puerto Rico Spania . . . .

Saltfish, utilvirhe.t:

Total . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Hellas . . . . Italia . . . . . . Vest-Tyskland USA ..

Spania . . . .

1

ørrfish:

Total . . . . Hellas . . . . Italia . . . . Kamerun ..

Nigeria Storbritannia ..

Sør-Afrika Iset fisk:

Total . . . . Storbritannia ..

Vest-Tyskland Danmark . . . .

Rund frossenfish:

Total . . . . Australia.. . . USA . . . . Storbritannia ..

Frankrike. . . . Vest-Tyskland Nederland ....

Italia . . . . . . . .

Tonn 1965 1494 18 959 175 5 108 8 100 121

2 430 42 102 385 772 93 l 036

3 015 2 782 3 2 193 35

11 060 4 401 6 659

l 565 2 l 547 5

8

Tonn 1964 536 32 456 40 6

2

2 067 297 28 762 365 5 610

2 392 3 356 22 l 868 108 35

lO 303 3 515 6 714 74

793 4 4 727 43 4 l

Spania Sverige

Frosset fisheavfall:

Total . . . . Sverige . . . . . . Danmark . . . . Fiske hermetihk:

Total . . . . Storbritannia ..

Danmark ..

Finnland ..

Frankrike ..

USA . . . . Sovjet.. . . Tsjekkoslovakia ..

Vest-Tyskland Fishemel:

Total . . . . Strobritannia ..

Nigeria Sverige . . . . Vest-Tyskland ..

Øst-Tyskland Danmark ..

Irland ..

Kypros Polen ..

Sildemel:

Total . . . . Belgia . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Finnland.. . . Nederland . . . . Irland. . . . . . . . Polen . . . . . . . . Sverige . . . . Tsjekkoslovakia ..

Vest-Tyskland ..

Hellas . . . . Øst-Tyskland ..

Uermel:

Total . . . . Danmark ..

august fra linefiskerne etter St. Hans gikk ut på at disse i Pentland Sound møtte en stor hollandsk trålflåte på vei vestover til fangststeder vest av Shetland. Det antaes at hollenderne hadde funnet et for anledningen nytt sildefelt.

De svenske linebåtene har tatt meget gode fangster i Rockall-området. Landingene har ligget mellom 38 og 81 tonn pr. båt. Fangsten på 81 tonn, tatt av «Nordvåg» fra Skar- hamn, er den største som har vært tatt av noen svensk fiskebåt. Den hadde fisket vest og sørvest for Rockall på 150 favners dyp, og brukte vel en måned på turen. Der hvor linefisket foregikk er bunnen umulig for tråling, men en stor trålflåte, som øyensynlig fisket lange, oppholdt seg like sør for Rockall. I området hvor de svenske linefiskerne arbeidet var det rommelige forhold og bare noen norske og skotske linebåte ble sett der.

Fra 5. juli ble det innledet en temporær stans i reekfisket fra den svenske vestkyst, hvilket betyr at bare halve flåten vil være i arbeid 3 uker framover. Fra 26. juli til 14. august tar så den nå fiskende del av flåten ferie.

tiden 1/1-30/3 1965 og 1964.

1965 1964 1965 1964

Tonn Tonn Tonn Tonn

lO

1

orsketran:

3 Total ..

. .

^{l 012 l 281}

USA

. . ..

172

Danmark .. 194

620 257 Finn land 113

620 209 Polen ..

. .

¹⁵⁰

48 Sveits ..

..

⁵⁰

Sverige 181

Andre land 152

192 44

50 Sildolje:

2 7 Total ..

. .

^{9 495 4 808}

9 2 Storbritannia ..

. .

^{l 745 9}

7 4 Vest-Tyskland

. .

^{2 773}

lO Øst-Tyskland .. l 086

98 Danmark ..

. .

^{2 108}

22 21 Nederland . . . . 3 716 462

4

o

Norge . . . . 1514

Polen ..

. .

^{840 50}

4 055 5 486 Iset sild:

2 458 Total ..

. .

¹⁹

25 Storbritannia .. 19

1266 920

l 199 l 731 Frossensild:

30 Total ..

. .

^{8 118 7 457}

573 lO Frankrike ..

..

250 220

427 Polen ..

. . . .

^{3 000 2 500}

60 30 Romania ..

..

^{722 748}

500 312 Tsjekkoslovakia .. 2 050 l 020 Vest-Tyskland

..

^{300 l 920}

Øst-Tyskland .. l 015 605

23 261 26 564 USA

. . . . . .

^{34 41}

699 Storbritannia .. 34

16 364 14 281 Færøyane .. 17 213

607 l 984 Israel ..

. . ..

^{30 156}

800 2 284 Sovjet . . . 700 450

l 189 Frossen fiskefilet:

2 000 l 798 Total ..

. . . .

^{9 177 11 832}

310 USA

. . . . . .

^{6 543 8 081}

570 Storbritannia .. l 797 l 676

1432 3 887 Frankrike .. 88 325

419 301 Italia ..

..

12

450 Australia .. 4

Spania ..

..

^l

Sovjet..

..

432 l 716

109 Tsjekkoslovakia .. 305 29 109 Vest-Tyskland

.. . . o

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket ⁱ mai 1965 og januar-mai 1964 og 1965.

Qyantity and Value of the Norwegian Fisheries in May 1965 and January-May 1964 and 1965 .

.

Av dette til Ofwhichfor ising og'

Fiskesorter og salgslag Januar/ I\![ ai Januar/ fersk her- opp-

Species and sales organisations mai

1964 1965

mai

1965

bruk frysing henging salting meti- maling agn fresh freezing drying salting sering reduction ba it

consump- canning

tion

Fiskesorter Species tonn

1000

kr tonn

1000

kr1 tonn

1000

kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Ål Eel

... ^{19 105 20 140 21 144 21}

^{- - - - - -}

Strømsild og stavsild Silver smelt .

607 108

l

138 355

l

145 357

^- - ^{- - -} l

145

^-

Lodde Capelin ...

19 625 2 734 17 739 2 146 217 148 30 844

^{- - - - -}

217 132 16

Laks, sjøaure Salmon, Sea traut ..

16 222

Il

166

Il

166 11 o

^{- - - - -}

Kveite Halibut ...

l 334 5 126 368

l

605 l 304 5 415

l

150 154

^{- -} -

o

^-

Blåkveite Greenland halibut ...

861 737 2 296 2 229 3 305 3 191 444 2 809

- - -

52

^-

Mareflyndre vVitch • • • • • • • • • • l

26 40 2 3 22 33 14

- - ^{- -}

8

^-

Rødspette Plaice ...

221 439 5 11 236 480 218 18

- - -

o

^-

Annen flyndrefisk Flaifish, other .

92 168 7 12 75 132 73 o o

^{- -}

2

-

Brosme Torsk . ...

8 371 8 564 2 779 2 870 8 537 8 958 81 81 6 322 2 050 o 3

^- Hyse Haddock . ...

11 090 11 235 4 299 4 817 11 821 13 791 4 168 6 254 l 092 48 211 48

^- Skrei Spawning cod

... 47 276 53 192 250 284 41 570 51 440 6 844 9 146 14 833 10 399 348

- -

Loddetorsk Finnmark J'oung c od . ..

14 798 16 180 15 325 17 414 33 596 39 314

l

998 17 070 11 984 2 544

^{- -} - Annen torsk God, other ...

22 055 25 471 4 377 5 248 20 648 26 363 4 799 7 677 4 184 2 591

l

255 142

^- Øyepål Norwa)' pout ...

36 381 6 514 3 546 652 33 485 6 002

- - - - ^-

33 485

^-

Hvitting vVhiting • • • • • • • ' • • • • l

79 77

l l

74 59 66

^-

-

- ^-

8

-

Lyr Pollack

... l 323

l

549 124 171 729 960 709 3 5

l

o

^{Il -}

Sei Saithe ...

35 548 24 817 10 638 3 945 35 020 21 545 4 048 11 644 3 608 8 771 423 6 526

-

Lysing Hake

... ^{201 356 58 123 159 299 150}

^{- - - -}

⁹

^-

Blålange Blue ling • • • • • l l • • • • •

281 268 196 179 351 331 46 65 49 191

^{- - -} Lange Ling ...

5 357 8 443 2 428 3 328 5 459 7 213 l 761 639 234 2 817 3 5

- Annen torskefisk Other cod species.

2 849

l

216 426 133 3 556

l

211 340 24 9 o

^-

3 183

-

Skreilever Liver, spawning cod

4· 389 l 659

lO

5 3 560

l

812

- ^{- -} - -

3 560

-

Loddetorsklever Liver, Finm. y.cod

378 138 602 288

l

453 711

- - - - ^- l

453

^-

Annen torskelever Liver, other cod

472 185 497 237

l

919

l

133

- - ^- - -

l 919

^-

Seilever Liver, saithe ...

544 180 59 25 297 125

^{- - - - -}

297

-

Skreirogn Roe spawning cod ...

2 648 3 414

- -

2 203 3 291 676

^- -

890 637 o

^-

Annen torskerogn Roe, other c od . .

266 305 15 18 542 668 233

^{- -}

308 o

^{l -}

V in tersild Winter herring

286 254 69 849

- ^-

226 400 66 462 5 377 16 633

^-

16 160 5 489 180 287 2 454

Feitsild Fat herring . ...

37 507 8 718 8 159 2 371 19 006 5 328 203 180

^-

53 62 14 214 4 294

Småsild Small hening ...

29 929 5 576 7 994 2 079 15 152 3 425 106 o

^-

³ 2 691 12 273 79

Fjordsild Fjord herring ...

579 410 67 35 334 273 320

^- - Il -

3 o

Nordsjøsild North Sea hen·ing ....

32 116 9 556 33 443 8 245 95 001 27 612 238 4 067

^-

43

l

276 89 372 5

Islandssild Icelandic herring

...

^{- - - - - - - - - - - - -}

Brisling Sprat ^{• • • l l l} • • • • • l . l • •

565 289 15 17 226 228 o ²⁹

^-

^{180 15 l l}

Makrell 111ackerel . ...

4 985 3 740

^{- -}

2 178 l 507 660 321

^-

21 12 726 438

Pir Yyoung mackerel ... - - - - - ^{- - -} - ^{- -} - ^-

Makrellstørje Tuna

...

^-

-

^{- -}

65 149 65

^{- - - - - -}

Størjelever Liver, tuna ^l • • • • • l • • - - ^{- -} l

2

^{- -} - ^- - l -

Tobis Sandeel • • • • • l • • l • • • l • • •

4 311 824 2 139 422 2 144 423

- ^{- -} - ^-

2 144

-

U er Redfish ...

4 369 2 660 698 449 2 755

l

828 760

l

960 5 26

^-

4

^-

Steinbit Caifish ... l

637 l 171 558 404

l

049 743 108 911 4

- ^-

26

^-

Horngjel Gmfish ... l l

4 4 8 7 8

^{- - - - -} -

Breiflabb 111onk

... 206 430 58 155 385 988 321 64

^{- - -} - ^-

Pigghå Dogfish ...

8 696 4 985 3 744 2 629 7 802 5 390 3 575 4 227

^{- -} -

o

^-

Håbrann Porbeagle ...

89 276 . . .. ^{71 213}

^-

⁷¹

^{- - - - -}

Skate, rokke Skate, ray ...

289 211 83 64 285 235 260 20

^{- - -}

5

^-

Krabbe Crab ...

5 5

^{- -}

o o o

^{- - - - - -}

Hummer Lobster ...

82

l

612 34 818 87 2 101 87

- ^{- - -} - ^-

Sjøkreps Norway lobster • • • • l l • •

100 234

l

6 144 403 33 o

^{- - Ill - -}

Reke Deep water prawn ...

5 210 19 830

l

091 4 465 4 866 21 840

l

141 2 959

^- -

765

^- l

Akkar ...

. . ..

^-

- 34 16

-

34

^{- -} - - -

Hoder Heads ...

.. 555 . . 185 . . 731

^{- - - - -}

. . -

Annen fisk Fish, other ...

947 396 140 43

l

177 395 109 8 3 o

^-

^{l 057}

^-

Annen lever, Liver, other

...

l

801 861 349 181

l

057 646

^{- - - - - l}

057

-

Annen rogn Roe, other ^{l . l} • • • • • l

277 312 246 716 359 917 185

^{- -}

171

^-

3

-

I alt Total ...

637 0621305 943!126 0391 69 6931808 8321367 8501 41 4061 87 0681 42 3321 47 2781 13 2981570162

¹

1 7 288

Salgslag Salesorganizations

l 343 3 389 123 977 2 827 6721

Fjordfisk S/L • • • • • • • • • • • • • l • •

502

^{- - -}

209 95 l

Skagerakfisk S /L l . l . l • • • • l • • l

3 342 8 116 345 833 2 511 7 169

l

571 192

-

132 416 200

- Rogaland Fiskesalgslag S/L ....

4 614 10 042 910 2 708 3 540 10 509 2 544, 689

^-

219 88 o

^-

Hordaland Fiskesalslag ...

2 623 2 773 l 327

l

284 2 705 3 004 l 4731 836

^-

366 28 2

- Sogn og Fjordane Fiskesalslag ..

10 390 8 462 4 096 3 573 10 604 9 413 3 510 5 442

-

l 421

^-

231

^- Sunnmøre og Romsdal

24 337 25 115 4 118 5 847 21 711 7 455

^l

376

Fiskesalslag ...

20 902 l 544 162 9 290

^l

075

-

Norges Råfisklag ...

133 236 132 484 40 015 36 653 148 883 160 231 16 739 54 903 42 124 19 379

^l

501 14 237

-

Norges Makrellag S/L

... ^{4 985 3 740 62 31 2 255 l 545 723 321}

^-

^{32 12 729 438}

Håbrandfiskernes Salslag ...

98 277 . . .. ^{71 213}

^-

⁷¹

^{- - - - -}

Norges Levendefisklag S/L ...

2 519 6 518 525 l 927 3 137 9 554 795 2 161 46

-

135

- - Noregs Sildesalslag ...

286 254 69 849

- -

226 400 66 462 5 377 16 633

^-

16 160 5 489 180 287 2 454

Sild- og Brislingsalslaget ...

72 738 17 931 40 787 10 126 128 256 34 722 371 4 102

-

239 2 560 120 899 85

Islandssildfiskernes Forening

...

^{- - - - - -- - - - - - - -}

Feits.fiskernes Salg., Trondheim.

35 004 8 457 3 538 l 087 15 915 4 063 1651 ¹⁷⁴

^-

³⁴ 944 11 807 2 791

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad

55 579 8 790 30 193 5 122 242 676 36 427

Il - -

6 540 240 600

l

519

Omsatt utenom salgslagene ...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I alt Total ...

637 0621305 9431126 0391 69 6931808 8321367 8501 41 4061 87 0681 42 3321 47 2781 13 2981570162

¹

1 7 288