Finnmark Fiskeadferd

Finnmark

Fiskeadferd

AKTUELL KOMMENTAR

Kommersiell fangst av vågehval

Regjeringen har besluttet B g@nnoppta mi#aengasjement. men er tvertimot en na- kommersW1 fangst av dgehval. Noen hev- turlig og integrert del av den helhet/@ p&- der at vi & setter

ass

ut over i n t e r n a m - tikk

som

weringen s&er ti vKkeiggjme le regehwk som Norge er fwpliktet til

a

og vinne f o ~ e l s e for, nasjonalt &vel

som

ovemOMe. Andre mener at regjetingens intemasjunait. Det m4 etkjennes at vi hifiil beslutning om d dpne for denne

fangsten er u h e w fordi det er

i

et dolkestnt i ryggen pd det in- ternasjonale r n i l ~ ~ t .

Lkn intema@om& hval- fangstkonvensjonen gir med- lemslandene reit til

a

reservere seg mot enkelivedtak ntir disse endrer /WC's fqpiwerk. Norge esemrte seg pd foreJkrevet d i e da /WC i 1982 vedtok et i i d s b e g m t forbud mot k m mersEel1 hvalfangst. F m d e t skulle gj& fra 1986 og frem til 199Y). 1 1985 k k s & w t e /WC nordastatlanbisk v&gehval som ibeskyitet bestand=. Norge re-

s e -

seg

ogsd

mot dette wabket, men stoppet fiqpten slag kunne ddrumenteres.

fra 1987 i @vente av at sikrere bestandsan- ikke fulit ^ut har iykkes d opp114 slik fomt&I- se i toneangivende deler av den intemasjo- W C

B

har nA e n s t m naie opinion. M i g beklagelg er det at

ansl&

den nordathntske til /WC er blitt dominert av krefter

som

har tilsi-

86 7(KI d y n f i .

-

-&&ytt- desatt grunnleggende ressursforvatinings- tet b e s t a n d m er dmfor ikke lerigre beretbiget. messige og mi#~poIioske prinsipper til fordel Folkerettslig sett &r Norge f-ig p4 for en argumentasjon som spenner fra ensi- trygg grunn. Med de to r e s e v o n e n e har dige dyrevernhensyn til forestillinger om Norge tatt de juridiske forbehold som danner hvalens angivelige enestaende egenskaper.

grunnlag for g B w t a k e I s e av fangsten pd At I WC dermed undergraver sin egen tmver- legal mdte. Norge har saledes ikke satt seg dighet og relevans som organ for internasjo-

i

ut over det internasjonale regelverk som vi nalt samarbeid om r e s u ~ ~ f o ~ a I t n i n g , er at ¹ er bundet av. Uten folkerettslig adgang til d forhold som i stigende grad synes A bli er- ¹ gjenoppta kommersiell hvalfangst ville ikke kjent blant iakttakere og aktorer med et seri- Regjeringen fattet den beslutning som nd øst forhold til internasjonalt mi#osamar&id.

er truffet. Symptomatisk i sd mdte er lederartikkelen i

I motsetning til anti-hvalfangstnasjonene London-avisen The Times 30. juni ⁱ Ar, hvor baserer Norge seg pA konvensjonens be- essensen var at IWC seiler under falsk stemmelser. 1 f0lge disse skal endringer i flagg, mens Norge og Island gir verden en regelverket avære basert pii vitenskapelige leksjon i oppriktghet.

1

resultaterm, og *hensyn skal tas til de inte- Det behov norske myndigheter har for d

1

reser som forbrukerne av hvalproclukter og forklare hjemlig og intemasjonal opinion hvalfangst-industrien rep res enter er^. De ar- bakgrunnen for vedtaket om d @enoppta gumenter som anti-hvalf- nii komme~~~ell hvalfangst, er en utfordring

som

bmker, er pditiske og ikke fundett pi3 viten- vi far takle med pdgangsmot og timodig-

skapel& fakta. het. I dette arbeid hilser vi velkommen kon-

Ndr det @ d e r utvidet og forpiiktende in- struktive bidrag fra alle gode krefter.

ternasjonalt rni@samarMd, har Norge vært I v& internasjonale rni#8eng~'ement er en pddrivernayOn, cydet vil n fortsatt væ- det maktpiliggende for Norge d oppretthol- re.

Men

skal Norge kunne olopre- en de en kmrStent og tmerdg kurs. Da kan troverd@ m i ~ ~ f i l , mti vi ogsd f m en

an-

vi heller ikke akseptere at vesentiige pm- svarlig, kons&ent og tilsvanmde tmvertig biemstillinger fokludres eller at vi selv md ressu~~fotvatiningspditikk. Defte betyr b1.a. knefall for krefter

som

under et falskt at de levende ressumr i havet, hvor og& miC8nagg &er

a

skaffe seg en le-t h v a l r e s s u m in@, d fonfanes bære- agrennæ merkelapp.

kraftig og rayrayoneit. Norges hvalpditikk

stk

&ledes ikke i motstrid til v& internasjonale

INNHOLD - ^CONTENTS

HVALFANGST

I b *, \ "r'

-

Konilikten mellom m i l j m m og dyreretogheter vil hittetle. Derloi vil Higa Nord Alliansen b-, spar lira vensuej Georg Blich- feldt, skipper Gunleif Olsen. =Ann Brila-. og kvalhnger Roald Olsen, Reine.

HVALFANGST

- tireenpeace -

ikke opptatt av rnilj~vern, men vern av egen pengepung

-Den driden vi

ni

opplever har dimensjoner som sirek- Iter seg langt ut over spirsmilet om norsk kvalngd.

Den handler om prinsippene for internasjonalt miljmm- arbeid i iramtida. Skal enkelte nasjoner, tom hlge av sin iItonomiske betydning, 16 siyre fonriiningen etler egei forgadtbeiinnende? Det vil i dhll raskl bre til kaos i ressurdonaltningen.

Sekretær i Hege Nord Alliansen. Georg Bliifeidt, har hatt en hektisk sommer etter at regjeringens vedtak om å gjenoppta smkaifangsten ble gjort kjent. Fra alliansens kontor på Reine har Bliihfekit

f&et norsk

og internasjonal presse med informasjon om bakgrunnen for det norske vedtaket. Masettingen er d bringe saklighet inn i debatten som tilsynelaten- de har vendt en samlet verdensopinion til kamp mot norske interesser.

Slgant, Georg Bliifeldt stiller et stort sl>srsmUs- tegn ved omfanget og styrkegraden av den &alie

minternasjonale opinionen* mot norsk kvaifangst.

-Jeg vet ikke om reaksJonene egentlig er

d

enor- me. Heller ikke

om

presset er så internasjonalt. Si3 vidt jeg vet er det ikke kommet reaksjoner fra Afrika, araberverdenen eller fra det fjerne fasten. Jeg tror vi skal neye oss med å fastsa at den werdensopi- nionen- det snakkes om i realiteten består av to nasjoner, nemlig USA og Storbrittania, sier han.

Blichfeldt ser heller ikke på Greenpeace som alli- ansens hovedrnotstander, selv om det er denne or- ganisasjonen som er mest synlig ⁱ øyeblikket. Han reagerer og& når Greenpeace omtales som en mil- jmernorganisasjon.

-

Greenpeace er ikke opptatt av miljavern. Det organisasjonen først og fremst er opptatt av er vern av egen pengepung. Kampen Greenpeace n& fører mot den norske vågekvalfangsten er motivert utira et dogmatisk standpunkt, uavhengig av biologi og

&o(ogi, sier Blichfeidt.

-

I bevis har organisasjonen fart sine medlemmer bak lyset med sitt snakk om aden siste hval*. Skal de mi endre synspunkt, må de og& fortelle sine sympatimer at de har drevet en Iwnkampanje. Det finner de imidlertid ikke opportunt, sier han.

Det er n& to år siden Nordland Småkvaifangerlag

og Lo- tok initialiv til sidtelsen av Hege Nord A l l i i n . Bakgrunnen var langvarig fnistrasjon over den ensidige sammensetningen, og ikke minst den ensidige informasjonen, som mange mener preger det Internasjonale HvalfangtWdet (IWC).

Etter at alliansen i fjor etablerte eget sekretanat,

er

organisasjonen utvidet til

A

favne hvaifmgstinte- ressene i Norge, GmlzUid. Isiand og Fæmyene.

Georg Biiieldt fortelier at det siste

auet

er M i brukt aktivt CI

A

mobiiiisere lokaisamfunnene, og &

bringe de p d i i k e m i i j m p4 banen i kvalfartgst- spmtnbt.

Den

senere tid hadde man lykkes i å samle politisk sialte i samtlige fylker fra Hordaland til Finnaiark. H m var

A

presse fram

en

h i n g i

kapet av M.

-

Sann

seil

kom regjeringens vedtak i sommer som lyn fra idar himmel, vedg&r B l i i i d t . Han maler el 8yeblikk n& han blir bedt om

B

kommentere kritik- ken

som

har vært reist mot regjeringen for dens manglende oppfeing av vedtaket.

-

Regjeringen burde nok gjort hjemmeieksen be- dre,

svarer

han etter en kort tenkepause.

-

^Jeg har savnet en strategi i informasjonen som har vært giit.

Det burde utvilsomt vært utarbeiet scenarier for å imtekomme de ulike innspill man visste måtte kom me. Samtidig har det manglet selvstendige utspill som kunne bringe norske myndigheter på offensiven.

Blimeidi viser imidlertid til at det fortsatt er en stund til den reelle fangsten starter opp. I den for- bindelse hhper og tror han at myndighetene vil ta sitt informasjonsansvar på alvor.

-

^{Vil det} være behov

for

Høge Nord Alliansen i fremtiden?

-

Ja. Konflikten meliom miljavern og dyrerettig- heter vil fortsette. Det er en konflikt som viser seg å ha dramatisk betydning for mulighetene til å overleve i nordomdldene. Derfw vil alliansen ha viktige opp- gaver & utf0re ogsd i årene som kommer, svarer Georg Bliifeidt.

- ^{Plil,:en til å k;ite}

Reine i Lofoten 2l. juli 1992

Det n æ m r seg midnatt. Likevel er det fortsatt lyst ncfr kvalfangstskuta =Ann Brita- fra Reine legger til kai. I flere dager har skipper og mannskap leki katt og mus med Gmenpeace-farioyet asdom. Jakten har vært godt stoff i presse og kringkasting. Er det derfor ankomsten til Reine fortoner seg dtakelg fredelig?

Gmppen av fremmotte som stdr klar for B ta imot bestdr av nær familie og

venner.

Blant venner B reg- ne er H@ge Nord Alliansens sekmar, Georg Blich- fem, som har kontor i Reine, og dermed kort vei til kai. En flittig noterende herre, m n f m t antar md være journalist, viser seg d væm dompnist i Bugs- nes Preste~u'eM, Eiliv Andreas Lamen- Sblden om norsk hvalfangst har forlengst Witt et kirkelig anlig- gende i Lofoten.

En relativt ordknapp skipper Gunleif Olsen forteller at -Ann Brita- Sg langt har fangstet seks av de ialt sylten kvalene skuta har pi!

kvoten.

Været har ikke vært det beste. SA snart skuta har bunkret nytt vann fortsetter fangsten.

Stort mer kan han ikke si. Men Kysivakta har vaM en mestdende stdte. Og Greenpeaceskuta

USOIO-

har til nil ikke vært til direkte hinder for toklet.

Det skal ikke unnslds at det spkes om jakten biide Want fangsifolk og fremm0tte. Men under den tilsynelatende muntre atmasfasren, merkes aivoret.

-

Jo, situasjonen er plagsom, medgir skipper 01- sen. Han f m e r at Greenpeace-aksjonene markerer

innledningen til en h l a n g konflikt mellom dyrevern- fomempere og fangstfolk.

-

Det er trist, sier han.

-

Man skulle forvente at mi@organisasjoner hadde vik- tigere ting B ta seg til i disse dager.

Pd dekk dras presenningen til side, og de fremmBt- te fBr se resultatet av fangsten SA langt Grovt tikkdr- ne stykker blodmit vdgehval-Mott. Fristende B se til, men ikke ti@engelg for den vanlige forbmker

-

fore-

@. Fangstfolket i nord lmnes over statsregulati- vet. Inntil videre er det andre som har herredmme over ressursene.

Vi myer oss derfor med et fotografi. En av mann- skapet poserer velvillig foran fangsten.

PA vei hjem fdr vi skyss av domprost Eiliv Andreas Larssen. Han tok nylg opp temaet norsk smakval- fangst i sin -en i BLEgsnes presie@eM.

Gmnnlaget for d b h g e kvalfangstproblematikken opp pd prekestolen, bunner i et kristent-etisk syn pd forholdet mellom Gud og menneske, forteller han.

-

I fdge Bibelen er mennesket er skapt i Guds

,

biide. Det gir mennesket visse reitigheter og plikter, Want annet til B haste av naturens overskudd, forkla- rer L a m , mens han loser bilen gjennom den lyse nordlandsnatten.

Larssen har store vanskeligheter med B akseptere motstandernes argumentasjon.

-

Den bærer preg av et gmnnsyn som ikke ser noen prinsippiell for-

,

skjell mellom mennesker og dyr. Lkt er en argumen- tasjon som strider mot Bibelens lære, fastslar han.

Gleder ^{s ~ g}

0 l a e n . ~ ; i i n ~ a t 8 0 p r o s e n t a v ~ n i ~ e k t e n l e l t

tilåtafatt

veldrr#wnIdgbavtengstlorkidet.~syssel-

~ ~ f a r ( e y e t m e m s k a p p B s e k s . F w g s t i n - g m p & g & ~ i s o m m e m i 8 n e d e n e ~ d e t merR##Obiikr normalt-@

-

Rdmabhatlriam ,,,""M"*dn1960.

h C r i l m d m @ r i

^Ti

Ar

ssnsip f#r hm egan b&. Fm

shitten

av

&

7 0 - l i r e m , a i r i e t e n g r e d v i s n e d t r a p p n g a v ~ nesomfelgeavstwbe9tandsusikkemet.W medbBdekual-ogreltelIoribes/onbktningeta

~ r r n w s m a ~ d p d m a b .

k P m ~ p a n r d t 1 8 0 0 d y r , b l e faiolirisrieo~sattsla#~agrttm.ksiairsivra

-=Q*

I

-

l

*mm-- m-

I

INDUSTRI r

R. Domstein & Co bygger hypermoderne anlegg:

11 iii

R. Domstein & Co i Milny setter nye standarder for norsk fiskeindustri med sitt 12.000 Inadratmeter store hypermoderne anlegg som eler planen skal

sti

ferdip neste sommer. Det er den knallharde konkurransen om bide ristoff og i selve markedet som har #l den iradi- sjonsrike bedriften ti l i satse

bortlmot

200 millioner boner p i rasjonell mottakskapasitet og produksjon.

-

Vi har gjort en totalvurdering av de utfordringer vi blir mett med, sier prosjektleder Helge BIQid.

-

Vi har sett pd gode og dårlige erfaringer med våre egne fem fiskeindustrianlegg

-

^og vi har sett blant annet pd hvordan danskene satser. Resultatet er et spissprosjekt som selvsagt betyr mye rent lokalt, men

som og& har stor betydning for norsk fiskerinæring

generelt. Vi tenker nytt og legger et viktig element av forskning og utvikling i konseptet, sier Bldlid. Et moment er at norske maskinleveranderer f l r være med d konkurrere med utenlandske, f.eks. danske.

Han forteller at man. primært skal arbeide med pelagisk fisk i en avdeling og kviiisk i den andre.

Avdelingene skal oppfylle de strengeste krav til kvali- tetssikring som finnes i dag.

Kamp om råstoff

Bldlid varsler hardere kamp om rktoffet.

-

Danmark fisker seiv for ca. 2 milliarder kroner i M, men importerer for 6 milliarder. I fjor eksporter- te de for 14,5 milliarder. Norge

M

sin side fisker for 4 milliarder, importerer for 1,5 og eksporterer for 15 milliarder. Det er klart at dette er en situasjon vi ikke

liker. Skal vi være med må vi ha SA rasjonelle anlegi at vi ferst og fremst kan konkurrere om eget råstoff.

men og& om utenlandsk. Vi må sikre en mye jevne.

re drift enn det vi hiiil har vært i stand til. Denne bedriften skal kunne sammenlignes med hvilken som helst annen næringsmiddelbedrift som skal arbeide under tilnærmet like ramrnevilkår hjemme og ute mener Bldlid.

Leverer i Danmark

-

^I dag er det mange Mter som passerer Måløy p l veg til Danmark for d levere

-

ikke bare til konsum

-

men og& til mel og olje. Det er jo betenkelig der.

som vi ikke kan konkurrere med danske mottak. Det er klart at danskene investerer enormt i fiskeindustri.

en sin

-

de er medlem av EF som er en stor fordel for beartdede varer

-

^{og de} ligger nærmere marke- det. Men også vi har sett mulighetene i

ii

bearbeide fisken mer enn vi gier idag. Det er blant annet dei dette anlegget bygges for. SA fCir vi se hva fremtida bringer med hensyn til EF osv.

-

Men kanskje det viktigste formllet med anlegget er at fiskerne finner det lønnsomt å levere til oss.

Taper vi konkurransen om råstoffet betyr det ingen- ting hvor dyktige vi enn er med det pA land, sier prosjektleder Helge Blålid.

w

^{pw~arius Larsen}

NR. 718 .

1992 ~

MR. 718 1992

HAVBEITE

Spennende beitemodell ytterst i havgapet!

wdatb8deuiseiiingoggjenfangstslQerpBsamme sted ytterst i havgapet.

InæheienavTelav&gerdetifprogi&rsattut

ca

95.000

etEBrs

laksesmdt Stamfisken kommer fra kkale vassdrag i Hordaland

-

^{Vosso. Daleeiwa og}

LonevBgen.D&teerenfonitsetniiforforgakstat smdten som Mir

satt

ut er

garantert

100 prosent

sykdomsfn-

Langt fra storeivene

-

Ved at utsettings- og v i e t e nligger ytterst pB kysten, uten

store &er

i nærheten, unn-

g& vi konflikt med de ville stammene, sier Skilbrei.

-

Vi u n w r at vandrende villiisk blir &t beskattet.

Siden mohen kommer fort ut i kystsawnrnen regner vi

med

at

c n m i e v e ~

blir byere fordi den foisk8nesforprelasjonifjordene,samtidigsoman- -~eteri#imetiiie~dttilidiIrd#rniollslrim tall astreiflaks* Mir mindre. Modellen bygger for en rtiifjoi, n i a n r l w n b r e t ~ ~ i m y k k ~ iim8t. stor del p4

resultater

fra Island som har en rekke

mil ^av

^{W a m fn L#aighl.} bfidlgniertig slike anlegg i kommersiell drift. D e m den virker W i r d m ~ L r ~ e a r t d m ~her ~Apmr r ~det seg en mulighet for næringsmesdg dwbngsl pr. illivid, s i r Ove SWbmi ved Ikrknlr- drift helt ute ved kysten.

nilldnsliMMStknlrlr#lar. Skilbrei forteller at selve smohtvandhngen

s&

lo- vende ut bade i fjor og i &. Feen Mir fulgt med Den

s8kalte

-kysaliodellen. i Havbeiteprogrammet ekkolodd,

dels

ved r a d i i r e og etter oppfrmelen skiller seg fra tidiig8re havbdtefomk her til iands 4 demme virker den diettet

-

^rett til havs.

HAVBEITE

Oshar Selds med et fint gjenfangel eksemplar fra Telaviig~nddet.

Tre laksestammer

Det er al& smolt fra tre forskjellige stammer

som

er satt ut.

-

Det ser ut til at laksen fra Vocso vokser hurtigst med et snitt pa 2-3 kilo ett

Ar

etter utsett.

Den staste til n& har faktisk vært 4.4 kilo. Til gjen- gjeM blir den seinere kjmnsmoden

-

farst etter 2-3 Irr. Laksen fra Daleelva er noe mindre og noen indivi- der kommer tilbake etter ett

Ar,

mens mesteparten kommer trolig etter 2 Irr. Laksen fra LonevIrgen er den som blir hurtigst kjønnsmoden. Vi venter faktisk nesten alle fra fjorIrrets slepp tilbake i Ar. Den gir starst gjenfangst i antall individer, men har samtidig lavere kilovekt og dermed lavere snittpris. Men alt dette vil vi f& mye bedre data p& neste Ar, nAr alle vender tilbake for fullt. Da har vi et rimelig godt sam- menligningsgrunnlag, sier Skilbrei.

Varierer utsettingsmetodene

All smolten som settes ut er merket ved at fettfinnen er klippet. 40 prosent bærer dessuten merke med utseitingsdato og utsettingsrnetode.

-

En viktig del av forskningen, for finne ut om modellen gir grunn- lag for kommersiell drift, er A utvikle utsettingsmeto- der

som

gir best mulg avkastning. Derfor varierer vi disse en hel del, Mde for stammene innbyrdes og dem i mellom, fremhokler Ove Skilbrei.

Det er Fangstseksjonen ved Havforskningsinstitut- tet som &r for gjenfangsten. Her bli; det brukt ulike fangstfeller og kilenot.

WR. 7Ib;

1992

FORVALTNING

Skjerpede regler

for ^å stå i Fiskarmanntallet

v~~rarene mr a

sta

I rmannannmilm ni DII per- ligere Innskjerpei. Nye endringer mm blir iverk- mit h4 1. januar 1993 innebasnr ai dat blir mind- re anledning til 1 drive annen næriugsvirksomhat

mi siden av fiske.

Konsulent Jakob Eirik Lothe ved kontoret for retiled- ning og infcnmasjm i Fiskeridirektoratet opplyser at inntektsgrwsen for virksomhet

utenom

fiske Mir

sen-

ket fra 4 til 3 G. (G = folketrygdens grunnbelap) for b&de Mad A og B.

-

I tillegg m6 inntekten

av

fiske utgjme minst 2i3

av samlet

inntekt for blad B, mot 60 proseni i dag. Videre vil personer som har full ikke lenger kunne siA p4 blad B, slik tilfeilet er

-d.

Jeg vilimidlerad understreke at

en

mrmere presisering av det siste punktet enn4 ikke f o r e l i r . da det er under behandling i Fikkeridepr- temmet,

sier

Lothe.

De nye endringene betyr ellers at de iokale fiskeri- nemndene

fbr

utvidet adgang til 6 tilbakedatere opp tak i manntallet. ~iskendi&ren vil fortsatt være

klageinstans

i dike

saker.

Lotha

mener

at endringene vil gjelde en god del av dem som &r i manntallet.

-

^{De vil tre i kraft fra}

kommende nytt& slik at registeret for 1993 vil være i @&d med

de

nye reglene. Men dersom det skulle vansker i avegangsfasen er vi seivsagt im- stilt p& 6 bruke en viss grad av sQmn, lover han.

-

^{Tanken bak det hele er 6} begrense kombina- sjonsdriften. Ressursknappheten gjm at de som lever av fiske trenger et steikere vern om yrket sitt, sier konsulent Jakob Eirik Lothe.

s@

Pw-Malius Larsen

&'

' ^{* :}

^{- , ;.}

--.<--.-

' -

-A

^{# --.i--- . -}

-44 L%

PS-

^{; ..l= L-.' : . .# -e-- .& -=-}

T

9

FORSKRIFT

om endringer i Forskrift om f-g av mmmta&#

for fikere, f m e m m.v.

I q)Spld2dgtlydb:

§4,pkt22.sabibigskellyde: & e t l e a n ~ u n g k b a ~ g r d b . 1

og

* F u ~ ~ i ~ ~ ~ n a e r b 2dorde1t&#1theriyltBObOg~hrhebl i g - -gfareligge--oversager3G(G I l a k e d r r ~ m h c m m m b y i ~ d s

= fdk8bygdem gmnnbelep) ....m 10sidekrggiend6CDetereiHWciratved-

~ i i a r j h b d w u p a i n c .

Q

4, pkt 3. -kaniWg-krpuao=

a 4 6 endre^

tu

3Gm. ~ ~ ~ ~ W a l d s n g s n i j c w i ~ ~

B5

PM.

2

skel

lyde:

*Densanerbmkjdl@ifuivklaomhetitil- legpWfislze,kanikketeeappp&bladBuan-

~ a n ~ i d e n i e p a r a g r a l s n . 1 ~ 2

er

opplylt Full vidmdmt i amet yrke BYsr

naeringanaees4krriliggederaom~auw- stieer3G (G = f-mgdmgnunbeQp)eller

Annonser 91. Å ^I ~ u n m w d

^{m m -}

1. Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig og samlet gir ajourferte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrerer farteyet, seilasen og fisket.

Aktuelle data blir hvert år ajourfert for Almanakken av de institusjo- ner som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av ((Norsk Fiskaralmanakk. anskaffes til bmk ombord i de fleste norske fiskefarteyer over 3 5 4 0 fot. Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr. Fargeplansjer for data som krever farge. Kalen- darium fra %Den norske Almanakk.. Månedata for de store nordlige fiskefelter. Tidevannsdata. De ajourferte sjeveisregler komplett og i kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350.

=Norsk Fiskaralmanakk* utgis av Selskabet for de nonke Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1993 er 91. @ang i ubmtt rekkefelge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fås ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger.

Annonser med n& bid

A

f

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

-

TELEFAX (05) 31 1 313

I

NR. 718 1992

Mer enn 80% fra oijen

I

Under det nesten tre uker lange toktet med aseaway Commander., ble det tatt opp i alt 98 tonn skrot.

En vurdering av skrotet viste at 80,4% kom fra olje- virksomheten, 19,6% fra fiskerinæringa.

To av wirene som ble tatt opp, hadde tre tdiler

I

_{slitt av} ^hengende

_som ^H.

_folge ^Regner _{av at} ^en _wirene ^med _lå ^at på bunnen. ^{disse trålene} oker ^er oljevirksomheten sin del av skrotet til 85,8%.

På hele 35 av posisjonene som ble undersekt, fant en

-

og tok opp

-

gjenstander. Her var trålwire, trålbruk, ankerbayer 0.1. På et sted ble det tatt opp en b q e ph 3,2 meter og 2,15 meter i diameter. I denne bayen var det festet 200 meter wire med en diameter på 74 mm. Bayen alene veide 10 tonn. På wiren hang det to komplette trålbruk. en stor konsum- fisktrål med bobbinslenke og en industrifisktrål.

Det skirste funnet var en wire pA 2.000 meter med diameter på 74 mm. Denne wiren veide 47 tonn og måtte heves med supplyfartøy. I denne store wiren Fofiaite bmnhoder skaper ston problem hr biiiikams. Detie

hang det et avs,.tt tralb,.,,k.

bmnhodet staldr 3,5 m opp av havbunnen.

Skrotoppryddingen på havbunnen foregikk i år i et

Hefter

omrade på Tampen, mellom Statfjord og Snorre.

OmrAdet ble foreslatt av fiskernes organisasjoner og På 13 av posisjonene ble det observert objekter som Fiskeridirektoratet fordi det har foregått mye oljevirk- ikke kan heves. Dette er ankermerker med høyde somhet i dette området. Det har vært borevirksomhet opp til 3,5 meter og det er områder rundt forlatte

i området siden 1978. og de siste årene har det borelokaliteter som det ikke bor trales over. Alle dis- vært fremmet en rekke søknader om erstatning for se posisjonene vil nå bli merket som hefter eller skader på fangstredskap i dette området. mulige hefter.

Ryddeområdet var på 1208 km2 og vanndybdene

vanerie fra 280 til 380 meter Fds.

si&

15

FINNMARK

- fjlket med penger som ~ k e r problemer

Han er med il pilpeke ai selskapet ikke mottar

Flinke til A produsere

noen tonn for driftdilskudd, spesialkonsuleni Edgar Hen-

riksen (34) i konsulentfirmaei RWNUT i Vadsa. Samtidig

-

Fiskeindustrien i Finnmark sin sterkeste side ei

rndenlilr han ikke ai opptil 70 proseni av oppdragene evnen til & produsere. Og til & produsere mye. En firmaet utbrer er offentlig iinantiert. Resien er tom dansk kansulentrappart s l i r videre fast at teknologi

&ert deliinansiert ira det offentlige. Og h k u m i i z c n og hygienedeien i bedriftene er meget hny, og& i blant imnsulenibyr4er som ansker i bidn til m Iisning int- sammenheng, sier han.

av Finnmarks problemer, den bare iIrer.

FINNUT bie etablert i 1980, og teller i dag 11 medar- beidere. En akkumulert egenkapitai p4 6 millioner

antyder

et

nær

sagt oppsiktsvekkende resultat i finn- marks nawingdiv,

der

den vanskeiige egenkapitalsi- tuasjonen

fremstar som

tidens hovedproblem. Ulike former for konsulenhrititsomhet, i hovedsak finansiert

over

fylkeskommunens og hdsdehmalget bub er

da

og& M i god butikk i Finmark. P&

miaen av 80

-

^{tallet, da} imrestenngdysbn fremdelea v a r p 4 t o p p , f a n t 6 s O m l a g 1 0 0 ~ k o n s u l e r r ter, bare i Va-. Vititsomheten synes bare i liten grad & p8virke.s av skiftende konjunkiurer. Forisait er omlag 60 tilbake, konsulenter

som

har

sitt

dag- lige virke og utkomme i fylkesadministraspnsbyen vadsa.

Et

w=geiig

faktum

-

Det er et sergelig faktum for Finnmark at utdan- nings- og kompetansenivået er 4 lavt. Samtidig er det nettopp denne situasjonen som danner grunn- laget for v& virksomhet, medgir Edgar Ingebrigtsen.

Han forteller at konkurransen blant konsulentbyrAene er hard.

-

Stadig flere oppcpiker miljest og tilbyr sine tje- nester, sier han.

-

Vi konkurrerer ikke lenger bare med byraer i Finnmark og landsdelen fortmig. Sta- dig liere m-norske byriler er kommet inn p& banen.

Det betyr at vi må være konkurrancedS<tige; vi vin- ner og taper i konkurransen, og !Ann skal det

og&

være!

FINNUT i Vadsa har organisert sin virksomhet i to seksjoner; &n for næring og &n for samfunn. Tilbudet naeringsli i Finnmark kan takke ja til best& av bedrifts- og markedsanalyse, som munner ut i kon- kreie forslag til tiltak.

Men

FINNUT stiller ett krav til sine kunder. De 0nsker å være med og& n& tihake ne skai settes

ut

i livet.

Edgar Henriksen skulle med andre ord ha gode fonitsetninger for & sette ord p4 de problemer og muligheter

som

særpreger det fiskeriavhengige

næ-

ringslivet i v& nordligste fylke. Han velger selv &

starte med & trekke frem det positive.

Hovedproblemet for næringen, slik Edgar Henrik- sen ser det, l i i pA markedssiden. Og da tenker han ikke farst og fremst avstanden til markedene.

-

Finnmark har i praksis vært avstengt fra marke- dene p4 grunn av den sentraliserte markedsfaringen som har preget norsk fiskerinæring. Opphevelsen av fiskeeksportloven i fjor @er i & mate for nye mulig- heter for næringslivet her. Problemet er at næringen mangler tradisjoner p& markedssiden, fremholder Henriksen.

Han trekker fram konkursraset

som

har he jet Finn- marks næringsliv de senere år.

-

Hvor mye av årsaken kan tilskrives rAstoffsitua- cjonen. og hvor mye skyldes ledelsesproblemer ? sper han. og antyder selv et svar: Nemlig at begge forhold kan veie like tungt

n&

årsakssammenhenge-

ne skal

dreftes.

-

^Det kan ihvertfall SI& fast at fiske- industrien i Finnmark er bedre egnet til & produsere enn til &

seige,

sier han.

Nye ledere til Finnmark?

En h i n g

som

har vært framme i debatten om

mak-

hetene i det finnmarkske næringsliv, er mulighetene til å trekke folk fra andre næringer over i fiskeindu- strien. Edgar Henriksen ser klart verdien i et slikt

NR. 7nt 1992

forrlig. )(ri AYnier imidlertid

om

de særskjlte krav som~ttimbedriftslederifiskelidustrien.

-

EnrnIrdwmBværeforberedtpAAkonkuneie a i ~ ~ ; o m i 8 a o f f e t o g o m m a i i r e d e t . A l t skjer i

a

rnwmt tempo,

og

med W muligheter til A tenke hngdkUg, sier han.

Hmriiwnavdeldcerkort~skepsisti1omdet er ieelistisk

A

tenke seg ai dyklige ledere

fra

andre næringerskalst4kiartilAtasprangetinnienindu- stfi preget av

si

dramaniske omsl<ifainger

som

fisken- næringen. V iminner han om ai fiskeindustrien aldri vil Mi en næring der profitten sitter Iiast. Til det er korikumnsddimast

for

teR,

sier

han.

-

Jeg vil faktisk gA

sB

langt som

A

si ai det er W steder konlaiminsen er starre enn neitopp i fiskeri- næringen. Indwdrien besi& av en mengde

s d

pm- dusenier som k o n l a r m ; innbyrdes seg i mellom,

og

med andre

d

produsenter i

utlandet.

Mglet

er

det samme for alle:

A

komfm i poskjon i fornokl til et Wl g$anaske næringsmiddelprodusenter

som

i dag dominerer det hbm@ode mthwwrkedet for fiskeprodukter. p8peker Edgar Henriksen.

Frarmiden far fiskeindustrien i Finnmark,

som

i lan- det tormrrig, vil i hovedsak

avhenge

av aktmms

evne

til O tiipmw seg de nye internasjonale ramme betingekor

som

avtegner seg, mener Henriksen.

Han konstaterer at mens Norge tidligere har vært enddmde pi torskesiden, har utlendingene plutse- lig oppdoget J russerne sitter p& hahdelen av res- surmm.

l m

ogen

rlpgort FINNUT nylig laget

pa

oppdrag fra

-. ^advares

norske myndigheter

og naeringslii mot A stille seg passive til utviklingen p4 russisk side. For eksempel argumenteres det i rapporten for ai Nord-Norge og Finnmarks rolle som

avtaker

av m s e d s M p& ingen m&e kan garanteres

d

være evigvarende. Som kjent er det disse ieveran-

sene

industrien i Finnmark for tiden viser til n& de skalforklarehvorfordetmestemedettg&&mye bedre enn det har

w.

-

All erfaring viser at fonitsigbarheten ved den type endringer

som

-r i Nordvest-Russland er svaert liien, heter det i i rapporten fra FINNUT.

-

^Uansett

^sB

^r& Nordvest-Russland over store b- keressurser

som

kan og vil danne basis for nærings- virksomhet. En vei

*

^at fiskeindustrien i EF

-

om* har et

stort

&offunderskudd, og forlengst har kastet sine 0yne Russiand.

-

Ser

en

dene utviklingen i sammenheng med de regelendringene

som

vil komme som fdge av E0S- avtalen,

er

det fare for

at

norsk fiskeindustris konkurr- ansevilk& vil Mi skjerpet. Man vil fB &te avsetnings- probhmf fordi

store

kunder har sikret egne forsynin- ger. Man vil o g 4 oppleve BM konkurranse

om

M- fet. Marginene vil derfor kunne Mi presset fra to sider.

m e nkonkluderer ikke uventet med at norske interesser, av strategiske haker, bnr vie satsing i Murmanskomddet &t oppmerksomhet.

Sje

og

land - ^{hand i hand?}

De russiske leveramene har utvilsomt hatt stor be- tydning for fiskeindustrien i Finnmark Men leveran- sene har @ pustet liv i den latente konflikten rnelbm sje og land. Allerede hardt pressede iokaie fiskere gir Wart uttrykk for sin fnistracjon over at nis-

siske kolleger hokler

norsk

fiskeindustri i gjenge,

mens

de

sehr

ligger uvirksomrne ved kai.

Og& EF

-

spersm&et bidrar for tiden tii A skjerpe int-ingene

som

eksisterer mellom fangst- og produksjonsledd. PA den

ene

siden et kapitalfattig næringsliv med et skrikende behov for solide markedskontakter. PA den andre siden, en tallrik og tradisjonsbunden kysfflAte som ftykter stor- kaptalens inntog, og m foler at kampen om adgan- gen til ressursene hardner til.

Edgar Henriksen msker imidlertid ikke dramati- sere utfallet av motsetningene som avtegner seg.

-

Etter min mening er fiskeindustrien seg svært bevisst den politiske kraft fiskerne representerer p&

kysten. Defor vil de bestrebe seg

fi

A holde tunga rett i munnen

-

og forholde seg korrekt til norske fis- kere, spår han.

For tiden p&&

en

evaluering av f r i k o m m u n e f ~ e t i Finnmark. Det ble startet opp 1 .l -89, og

skal

etter planen avsluties ved kommende grsckifte. Meninge- ne

om

hvotvidt frikommunefomket i Finnmark har W til fordel for landsdelen, er sterkt delte. Saerlig gjelder det forvaltningen av de m eoffentlige

stet-

te- og virkemiddebdningene

som

er b l i tiM Finn-

mark

i perioden. 1 1991 mattok for eksempel fiskein- dustrien i fylket alene nær 87 millioner kroner i sam- let -e, g& det fram av &meldingen til Utm- gingsfondet i Finnmark.

FINNMARK

-

Det er Mitt sagt at i andre fylker eksisterer det problemer som siker penger. I Finnmark

synes

det

som

om vi har fBtt penger som &er problemer, sier Edgar Henriksen, og viser til stmmen av offentl'i virkemiddelordninger

som

over lang tid er M i fylket til del.

Ikke bel-t konkurransedyktighet

-

Problemet er at vi ikke har belwinet konkurranse- dyktighet. I stedet har midlene blitt brukt til B kompen- sere for manglende konkurranseevne, sier han.

-

En underskeise som er gjort viser da

og&

at til

tross

for at Finnmark har den billigste kapital til Mghet, SA har vi de hayeste finanskostnader. Og til

tross

for at vi har lavest aii3eidsgivgift. har vi de

meste

-der.

-

Rett nok er undersakelsen laget i en tid med st0rre iastofhmmker enn vi opplever i dag, legger han til.

-

^Likefullt

^avdekker

^{den et vik@ problem} fw industrien i Finnmark: Den er b&% arbeiintensiv og kapitalintensiv, hevder Henriksen

som

innremmer at han med tiden

er

M i stadig mer

skeptisk

til. myten om at

offeniiii

virkemidler automatisk skaper vekst.

sida et aman til ipiolilsan.ogtdonI kgl og hygiam har imy sbdard.

nxts.hIra

12

98 tonn skroi opp fra Nordsjmn

NR. 7/Q Il92

Behov for mer opprydding

Og& under Brets opprydding Me det funnet store mengder wire som, ut fra dimensjonen, kan tilbake- fares til oljerelatert virksomhet uten store diskusjo- ner. Om denne typen -forurensing.. kan sies B være et tilbakelagt stadium er vanskelig 3 si, fordi det er vanskelig Ci si hvor lenge gjenstandene har ligget i sjwn.

Fiskeridirektoratets observater under toktet, Jarle Kolle, mener imidlertid at en del av borelokalitetene som ble observert, ikke kan være forlatt i forskrifts- messig tilstand. Rundt disse ble det funnet sement- biokkei, sementflak, diverse metallgjenstander og gjerdende kaising.

Kolle konkluderer med at det fortsatt er omri3der i

Nordsjm som m3 prioriteres for opprydding. Arets Denne byen p i haubannen hrdda 200 m wire med diameter toki har gitt klare bevis for at stor wire forbaker ^{74 mm,} op raia 14.6 tonn.

redskapstap. Hvor

mange

riveskader de som nB ble tati opp har fodmaket, kan ingen gi

svar

p&. Det

samme

adder ~0Sy-r for borelokahieter Me kan skape stwre forstAelse for fiskernes krav om hinnet og klassifisert som hefter eller mulige hefter. erstatning for skade fiskeredskap. Erfaringene har Det

d

regnes som god investering for fiskeri-

cd

langt vawt at det kommer O erstatningsaknader næringen B fB fiemet skrot pA havbunnen

som

kan _gjelder o m b er ryddet.

fodmake skade. Dessuten f&r en ved tokt som dette wyaktig posisjonsbestemt alle gjenstaende hefter

-

og dermed gitt fiskerne kunnskap m d i . Kolle vurderer og& toktet som verdifullt fordi det

FIINMARK

Vekst - på skj~rt grunnlag?

-Et veluiviidei samarbeid iihiinasutmm i mellom, og l twhold til ofienilige

aitsr.

Dc#s er bknt toRlwlngene 8om gis p i den Idende posisjon Bmlmdirojbft har oppatbida blant d8 mn-

@e fisbuarena I Finnmark. Men dm podars iIMMiagsn

for

kommunen hviler p i et sQmi gmfmlag. Det r russe- leraransem rom daper vekt pi Finnmar&skystan i dag.

Ingen andre steder i Finnmark iandes

det for tiden

st0rre mengder fisk enn i denne iiskerikommunen med drnye 2 000 innbyggere,

M i

p i Varan- gerhabya. Og indusirien later ikke til A ha proMe- mer med d skaffe kjapem til fisken.

Kommunen

-erte

i fjoi fiskeprodukter for omlag 400 millioner kronei.

Samme Ar

ble skatteim- gangen i kommunen 6 m i l l i kroner

m

^enn

bMsjettert. Finnmark Fylkeskommune

skai

ha jublet da det ble kjent at kommunen satte av 4 millioner looner av overskuddei %I t5 nedbetale gammel gjaki.

Det f&r de kanskje grunn til i inneværsnde &r @.

Prognosene &i langt viser at pilen knisalt peker

en

vei. Oppo\Fer.

Likevel, den hjemmeherende kystflAten

er

Hten i forhold til kapasfleten på l a n d s i i , og hjemmefla- tens andel av kvantum og verdi levert fangst er syn- kende. Forklaringen p4 B&tsfjordeveniyd rnd derfor hentes ut fra flere fott~old. En del av veksten skyldes paradoksal

nok de

mange konkurser

og

nedleggel- ser som har rammet

andre

fiskevær i regionen de senere &r. Det har bidratt til d svekke den genereile mottakskapasfleten i fylket.

Vamodmer Jan F i i i Hartwigsen (AP) i Wts- fjord

awiser

imidlertid alle antydninger

om

at kommu- nen har uiviidet seg p4 bekostning av andre fiskeri- samfunn pi finn-en.

-

S a m t l i fiskevær her oppe har vært offer for den samme utviklingen, fastsl& han.

-

NAr vi har

=&Att han av= mens

andre

har bukket under. skyldes

det at vi har maktet d utnytte v&e fortrinn. og trekke lasset sammen.

Norge trenger KystnMmark

-

For0vrig vil jeg legge til at vi her oppe er opptatt av at hele Kysifinnrnark skal best&. Norge trenger Kystfinnmark ! utbasunerer Harhrigsen.

Etter 25 AI'S aktiv innsats i fiskeindustrien har vara- ordfareren i dag ansvaret for stedets ambulanse- tjeneste. I sin poliske kaniere har han saerlg vært - opptatt av

B

utvikle h e b og sosiaitilbudet i kornmu- nen. Det har kommunen lykkes med i den grad at stadig flere fraflyttede Bgtsfjordværinger havner pB ventelistene

som

gir adgang til det veldrevne eldre- ornsorgsapparatet som er utviklet, forteller Hartvig- sen.

Mens

fiskeindustrien i Bgtsfjord k j m doble skift.

og

skatte- og

avgiftskroner sitwmmer inn i kommune- kassen, h @ r Hamngsen det skal iykkes

B

bringe deler av den ufflyttede ungdommen tilbake til kom- munen. Store ressurser er lagt ned fta det offentlige for

B

gjm kommunen til et attraktivt sted

B

etablere

seg.

Det eksisterer full barnehagedekning. Batsfjord har

fBtt

et stort og avansert idrettsanlegg. Og det arbeides hardt for

B

utbedre utdanningstilbudet.

T0ft

Da

d

det være taft 8 se i aynene at det faktisk

er

donitsigbare russeievefanser

som

har

skapt

grunn- lag for

M m ^av

den nyss vundne optimisme

sum

dr i Bgtsfjordsamfunnet.

-

Rusdeveransene utgjer r14 omlag 50 prosent av torskedstofbt vi mattar, oppiyser Kjell Olaf Lar-

sen

og m e i n Jwgensen. De &&

som

eier og dag- lig leder av henholdsvis

to

av de ialt fem mottaksan- leggene

som

er tilbake i Batsfjord.

-

Uten d ilever-

ansene

hadde det ikke lenger vaert li i en eneste fiskebedrift i Øst-Finnmark. Og ikke minst viktig; le- veransene gjm oss i

stand

til

B

betjene et marked, sier de.

De to bedriftslederne velger imidlertid

B

være opti- mister med hensyn til den fremtidige &offsituasjo- nen. Kvotene her. 0stfinnrnark l i r strategisk til, nært ressursene. Det siste vil veie tungt n& russerne i fremtiden skal vurdere priser og lennmhet ved levering, mener de.

Mangfoldig samarbeid

Samarbeidet mellom de ulike bedriitene i BBtsfjord fremst& unektelig som mangfoldig. Det er dannet et aksjeselskap som har satt for byggingen av et felles fryselager. Lageret har kapasitet $ 17 000 m3, og er b l i en betydelig isleveranda i regionen, med en kapasiitet p4 10-12000 tonn is i W.

Et annet fellesprosjekt er Finnmak Fiskepioses AS, som bie satt i drift til konsumloddesesongen i fjor. Fabrild<en har blant annet iaii imot alt fiskeav- fallet

fra

hele iyiket,

og

s k k s utgjori en betyde@

positiv miljdaktor.

NyWggikk anlegget konkurs. Men næringsli i Batsfjorderfastbesluttet$nyoppstart.

Oppkjeperne i Bgtsfjord har o g d organisert seg for

B

bedre maricedskompetansen i bedriftene, fortel-

ler Argensen.

FINNMARK

-

^{Bgtsiprd Trading AS bie etableri ut fra} e&jemd- senavetbehwforbedremarkeddcontala,ogeM markedskompebrm. sier han. Selskapet er n4 inne i sitt andre d-. Man har g& forsikog til verks.

Like fullt er selskapet i dag i ferd med

A

uivide

aksje

kapitalen. Hele Finnmark in- til

A

delta. Felles markedsferingsprosjekter er under planlegging.

-BBdekonkurranseogsamai.beiderviktigefakto- rerforatetlokalsamfunnskaluhiiklesegposiovt, poengterer Kjeli Olaf Larsen.

-

^Et samiunn med bare en bedrilt har ingen muiighet til l overleve den da-

gen

bedtiiten

@overende.

Derforleggervi vektfd A samarbeide pB

alle

omdder der det

er

naturlig

A

samatbeide, sier han.

Men nettopp iimmarksindustriens vilje til

samarbeid

bidrar pB andre omddw til l splitte man- ge

smA

kystamfunn i nord.

En

aversikt avisen -Fmn-

marken*

nylig brakte. viceratmerenn70prosent

av

s a m t l i landinger i Finnmark n& kontdem

av

w-norske interesser.

Et annet ekssinpel er Nord-Kyn Produds i Me- hamn,

som

nylig ble kjrapl opp av danske

nteresSen-

ter. Selskapet har oppmtbt eget kontor i Mumiansk, o g t d t t e r e t s t o r t m a r k e d s a p p a r a d . D e t ~ atselskapeti&rdoblerproduksjonenifomddtiltalle ne fw o w W e k n .

TendensentiIatstadigsterredeieravFmmaiks iræringdiw

overtas

av eiemteresser utenior

fylke4

vekker for

tiden

bekymring blant &om gruppr i Finn- mark. Det

er

en bekymring

som

ikke

deles av

v&e tompmaWWrforindwtiieniBgbsfjord.

-

^{V& w n k t}

^er

^{at vi aisker sterst mulig}

grad av foredling her i B&fjord. Hvis det fon&&kr kompetarweogpengersomikkeforefimesher,ja,

.if&viinviterepengeneogkompeWWenM!rvb

I

rer ysten ni

agensen

^og

ow arsen. am- I

stemt.

I

- GarantiKassen

c

F O R F I S K E R E

Automatisk innrapportering av sykeperioder

Garantikassen har fra 1. juli d.& i n e t t et samarbeid med Rikstrygdeverket om automatisk inn- rapportering av sykepender.

Dette innebærer at det for fiskeren ikke lenger

er

ripidvendi9 A sende rapport m sykeperioder til Garantikassen.

Nar Garantikassen n l ukentlig f& overfait syk-talingene som er foretatt til fiskere, vil dette medf0re

en

automatisk rapportering til ferieordningen. Fiskere som har mottatt sykepenger vil bli kontaktet av Garantikassen med krev om innbetaling av 3% ferieavgift av mottatte sykepenger.

«Uten talZer

stanser Finnmark))

*Tamiler redder Finnmark.. Slik lid overskriitene i en rslcke Annmarlewnser slutten av atti-tallet.

Fortsati utgjmr de omiag

450

tamilene rom blnner seg i iylkei en viktig og otabiliserende h b r for Askein- dusirien i Finnmark.

-Tamilene er samarbeidsvillige og iherdige, mser bedditsleden. Men den roriale integreringqmessen pdr langsomt, kan tamilsk miljmrbeider i Bitsijord for- telle.

De ferste tamilene ankom Wtsfjord i 1987. 1 dag teller det tamilske flyktningemiljraet i kommunen nitti personer. Det er registrert ialt 13 ekteskap blant ta- milene. Unge menn under 20 Ar utgjer den siarste gruppen. Et fellestrekk for de mange tamilene i B h - fjord er at samtlige i arbeidsdyktig alder. kvinner og menn, har arbeid i fiskeindustrien.

Som fdge av familiegjenforening er det forventet at det tamilske miljPiet vil &e de nærnieste firene, forteller tamilske Mahesan Raveendranathan: Han kom opprinnelig til Norge for i studere biologi ved Universitetet i Tromce. N& er han engasjert

som

tolk

og miljearbdder ved mingekontoret i Batsfjord pA tredje &et. Men det er midlertidii. Mfilsettingen er fi gjenoppta studiene. sier han.

Mahesan sier det

er

flere forhold

som

forklarer hvorfor neitopp de tamilske flyktningene markerer seg 4 sterkt i nord-norsk fiskeindustri. En hovedb-

sak er

at de fleste tamiler ikke oppnAr asyl i Norge, men opphold

pa

humanitært grunnlag. For m i n - gen innebærer det strenge krav om jobb og bolig i forbindelse med saknad om familiegjenforening.

De fleste tamilske m i n g e n e har dessuten dbrli- ge spdkkunnskaper. Det er et forhold

som

spiller li- ten rolle for en produksjonsarbeider i industrien.

Enddg peker Mahesan pA det faktum at nesten haivparten av tamilene har miter i s m i fiskeriands- byer pA Sri Lanka, og med det tradisjoner for be- handling av fiskeprodukter.

Mahesan

Raveendranathan kunne dessuten feyd til at en vesentlig forutsetning for det tamilske innto- get i norsk fiskeindustri, er at de opptar arbeiilas- ser som i liten grad er eiterspurt av norsk arbeids- kraft.

FINNMARK

Men avstanden fra Sri Lanka til et l i kyst- m f u n n lengst nord i Europa er lang, b&&

geografisk og kutturelt. Mahesan bekmfter at o v moppleves som M for

de

iieste.

-

Nordmenn og tamiler lever fdsatt i sterld atskilte miljm, forteller han.

-

^{Tamilene er ak-}

septert

som

=naboer*. De er 8konomisk inte- grerte, men veien fram mot sosial integrering synes fdsatt å være lang. -et danner na- turlig nok en stor barriere. Heyt tempo og mye stay p& a b k @ b s m er et annet hinder far kontakt med norske kolleger.

Mahesan understreker at de fleste tross alt er taklaiemli for den muligheten de har f&

til & bygge en ny tilværelse i Norge. Han s l k videre fast at konfliktene har vaert mindre i Bads- fjord enn andre steder i Finnmark Arsaken tror han l i r i at Øst-Finnmark tradisjonelt alltid har hatt et steikt innslag av utenlandsk a r b e i kraft.

Ellers er Mahesan et p d i i menneske som ikke overraskende særlig er opptait av uiviklin- gen i hjemlandet. Situasjonen i Sri Lanka er fonsatt pregei av krig og kaas, fortelier han.

Hans egen familie lerar i dag spredt

som

flykt- ninger i flere land.

Men Mahesan er ikke bare opptatt av for- holdene i landet han kommer fra. For tiden gjar han sitt politiske engasjement gjeldende i pam SV. Der

tar

han blant annet tar del i kampen mot norsk EF-medlemskap.

-

P& grunn av fisken ?

-

^{Nei. For meg handler EF fast og fremst}

om

makt og Bkonomi. Jeg

tar

avstand fra EF fordi det representerer et umenneskelig og ude- mokratisk system,

svarer

tamilske Mahesan Raveendranathan.

Dag Paulsen

Utford -$virke

I-

Om enbitiasmen i BMtfjords mringdiv er stor som fal- gc av den okende aklMteten langs bianleggene i boin- munen, si del for lite i regne mai den optimisme som preger f&lUT,

-

Bibijord kommunes Iltaks- og næ- dngsselskap, far tiden. Der i girden har man wtl seg

st

Ikke dngere m i l enn i forene nord og

syd

i en haye- n enhel.

Wtdjord, tani i r e m r som den beiydeligds fiskeri- hani i nord, planlegger nemlig et ukboki samarbeid med Egersund, den rikilgtte fiskerihani i u r . Sju millio- ner kroner er ali ^toni skal til

inr

prosjektet kan iganwt-

h.

Del er far smilpenger i regne for WyggingsMte o l j w a k p i nord, som mer enn g j e m betsler avlat for i bcgrense moislanden mai olieuMnningsplaner i nad- mridene. Det Mper q trw ibuertfall representanter h r BhUT som Fiskeis 6ang har nirtt.

En skulle nesten tro han fikk betaling for sin tiltaksi- ver, prosjektleder Torbjm Tangen i

BARUT,

d r han for eksempel legger ut

om

samarbeidsplanene som foreligger med Egersund kommune. Og

de

to fiskeri- kommunene har utvilsomt mye & tilfm hverandre.

Begge kommuner bygger sin 8konomi p i et ensidig næringsgrunnlag (fisk). Og begge har hatt suksess.

-

Wisetiingen er å uivikle et permanent sarnar- beid. basert pi3 kornpetanseoverftxing, og ikke mins?

~ e m P n g * o~plyser Tangen-

Han forteller videre at prosjektet har vært presen- tert for Rogaland fylkeskommune, som har vist p a i - tiv interesse. Planene er og& forelagt Finnmark fyl- keskommune. Derfra har det foreløpig vært taust.

Derimot har Norges Fiskarlag innseti verdien i pro- sjektet. Det har s i langt resultert i en bevilgning p&

400 000 kroner til videre utredning.

Småkommuner

taper

-

Personlig håper jeg at frifylkeordningen tar slutt fra neste &r, sier Torbjm Tangen. Han mener smitkom- muner i Finnmark for tiden taper i kampen om offent- lige utviklingsmidier. Kritikken rammer i ferste rekke det dkalte Utbyggingsfondet i Finnmark, som Mant annet administrerer de statlige DU-midlene.

-

^{Ait ty-}

der p& at

situasjonen

vil Mi bedre n& vi kan

seke

_,

om

Dumidler sentralt, sier Tangen. ^L

Mennord-sydcamarbeidetersomenparanteså regne i det mangfold av planer

BARUT

tumler med, og

som

har det til felles at

de

skal bidra til nkt vekst og vitalitet i kommunen.

Natur, fiskerier og fugleipll er atbakspner som i ^' fremodenskalutnyiiestilålok&eturisterhiioppi

en

helt annen malestokk enn hva

som

er tilfelle i dag. Et sentralt eiement i arbeiit med å siyrke turis- .

FINNMARK

ringen ligger i å

viklingen i riktig retning

men i kommunen er pianene om et levende =muse umm, der Barentshavets akologi presenteres fra a til

A.

O@ innenfor rammen av et slikt prosjekt tror Tangen det skai være oijepenger hente ut p& for- skudd.

Et annet prosjekt har fait navnet =Havsenteret.,.

Det har sitt utgangspunkt i planene

som

foreligger

om

gjenreising av deler av den gamle strandlinjen i sentrum. Omradet har lenge stat1 til forfall, og frem- står i dag unektelig som en skamplett i det ellers velregulerte Mtsfjord-samfunnet. Særlig havne- og mottaksanleggene på stedet vekker stolhet og be- geistring, blant fastboende savel som besøkende fis- kere.

NA

stir imidlertid forfallet for fall, skal vi tro Tor- bjem Tangen. Malsettingen er

a

utvikle et flerbruks- senter pA omradet, der private og offentlige interes- ser skal kunne virke i et fellesskap som stimulerer til gjensidig berikelse.

Nettverk

BARUT

har

o@

taii

en

rekke initiativ for

B styrke

kompelansen blant kommunens innbyggere. ilel

er

knyitet neUverk iil det videm@ende skobysternet i fylket, og ti( UnhmmibM i Tturmm. De ferste fagbrev i fiskeindustri

er

allerede utdeit. 17 fiskere deltok nylg @ det ferste instnildwkurset for

fiskere som

bla arrangert Kurset skai danne grunnlag

for

fagbrev

ogsa

for yrkeag~ppen.

-

^{Dat er miarli#}

at oifuntlig Ul- taloarbeiti maier mobbnd. sier protiaidi- TOnjmrn T a m (1.h) i BAIRUT.

Har intd Lolley Harald K. Wwb heim foran

om-

Et annet element p& kompetansesiden som Tor.

bjm Tangen gjeme fremhever. er det &alte Teie matikksentemt for to-veis kommunikasjon som er etablert i Batsfjord. Etableringen har allerede lagt grunnlag for Aite nye data-arbeidsplasser i kommu- nen. Disse er rikbgnok foreiepig finansiert over =ar- beid for trygd., ordningen, men Tangen har store forhaninger til at arbeidsplassene skal bli p e m - nente.

Sakens

natur

Prosjektleder Tohjarn Tangen i

BARUT

sier det lig- ger i sakens natur at offentlig tiitaksvirksomhet ofte m e r skepsis og motstand.

haken

er etter Tan- gens syn at arbeidet

som

regel har et langsiktig per- spekav, der de 8konomiske gevinstene i utgangs- punktet kan være vanskd'g

B

P 8ye p&.

-

Det er det samme fenomen

som

gjm seg gjel- dende ved innfang

av nye

mansierpianer i skoiever- ket, argumenterer han.

-

Men poengei er at utviklin- gen ikke lar seg siyre. Uffordringen iigger i B @virke utvildingen i rildig retning,

sier

Tangen, i det rayebiikk vi faktisk har begynt

B tm at BARUT

arbeider for 8 0ppnBdetmotsatte.