2013_04_11_Refsum_Laere_se.pdf (3.874Mb)

(1)

Å lære å se: Bidrag til analyse av

Kari Liv Brundin Torjussens (1922-) tegneundervisning

Grete Refsum

(2)

Å LÆRE Å SE

Bidrag til analyse av Kari Liv Brundin Torjussens (1922-) tegneundervisning

TEGNESKOLEN 200 år

Vårseminar, Kunsthøgskolen i Oslo, 11. april 2013 Grete Refsum

(3)

DRS // CUMULUS 2013

2nd International Conference for Design Education Researchers Oslo, 14–17 May 2013IN

Learning to See

Contribution to an Analysis of the Teaching

of Free Hand Drawing by Kari Liv Brundin Torjussen

at Oslo National College of Art and Design, 1947-1990

(4)

Oversikt

• JOHAN von HANNOs UNDERVISNING (1931-1952)

• KARIs UNDERVISNING (1947-1990)

• KARIs TEGNEUNDERVISNING

OPPSUMMERT

(5)

JOHAN von HANNOs UNDERVISNING (1931-1952)

FAKTA



Johan Albert von Hanno (1894-1952)



utdannet arkitekt i Tyskland



1930-31 arbeidet sammen med arkitekt Heinrich Jürgensen



høst 1931, lærer SHKS, Aftenskolen/Konstruksjonsklassen



høst 1937, lærer SHKS, Dagskolen/Frihåndsklasse I



skrev lærebok: Undervisning i frihåndtegning (1942)



Del I Plantegning; Del II Romform og perspektiv

(6)

(7)

Riktig tegnestilling

(von Hanno 1947: 17)

(8)

Del I

Plantegning

von Hannos begynnerkurs frihåndstegning

 19 trinn, 60 timer

1. Loddrette linjer. Deling

2. Vannrette linjer. Deling

3. Skrå linjer

(9)

Illustrasjon til 3. trinn

skrå linjer og vinkeldeling

(10)

 Sirkelen

 Halvsirkelflater

 Slyngelinjer

 Hengekurver

 Siksaklinje. Sikting

 Rektangelformer

 Eggformer

 Spiralen

 Skruelinjer

 Ellipsen, bilde 3a og b

 14.-19. trinn Sammensatte former med

mellomfigurer

(11)

Ellipsen nærmer seg sirkelformen

når brennpunktene flyttets nærmere

sammen

(12)

Illustrasjoner til 13. trinn, ellipsen (von Hanno 1947: 78 og 76)

(13)

Del 2

Romform og perspektiv (28 timer)

von Hannos undervisning i frihåndstegning

 Terningen og kule

 Pyramide, sylinder og kjegle

 Stående kors

 Liggende kors

 Sylinder og bukk

 Bukk og kjegle

 Liggende kvadratplate med sylinderåpning

 Stående kvadratplate med sylinderåpning

 Innvendig rom

(14)

Forkortning og forsvinning (von Hanno 1948: 12)

(15)

Illustrasjon til ”Bukk og kjegle” (von Hanno 1948: 52)

(16)

Illustrasjon til ”Sylinder og bukk” (von Hanno 1948: 50)

(17)

Tegnemodellene til von Hanno (von Hanno 1948: 21).

(18)

von Hannos sammenfatning av undervisningen



Eleven må først og fremst føres fram til å søke å forstå seg selv og det han opplever, når han skal tegne noe.



Eleven må videre hjelpes til fornying ved å utvikle og

nyttiggjøre seg det som foregår når han reflekterer over hva han ser med sitt øye.



Læreren må studere eleven og hans tegnemåte.

(von Hanno 1947: 13-14)

(19)

von Hannos pedagogiske prinsipp



En våken lærer får en våken klasse.

Hans tro og eksempel smitter.



Ros det som er riktig, hjelp enhver til å finne årsaken til feilene.

(Hanno 1947: 23)

(20)

KARIS UNDERVISNING (1947-1990)

Stillinger



1947 – 1949 midlertidig lærer SHKS/Dagskolen, assistent for overlærer Johan von Hanno, Frihånd I



1947 – 1953 Assistent for Johan von Hanno, Oslo Yrkesskole, frihåndstegning



1949 – 1953 Bistilling, SHKS/Dagskolen, Frihånd I



1953 – 1957 Midlertidig overlærer, SHKS



1957 – 1965 Overlærer (fast ansatt) SHKS



1965 – 1982 Høgskolelektor, SHKS/Arkitekthøgskolen (66-67)



1982 – 1990 1. amanuensis, SHKS

(21)

Karis tegneutdannelse



1942-45 SHKS: fagavdeling Maler

 Frihånd I: Johan von Hanno

 Frihånd II (Gipsklassen): Carl von Hanno

 Frihånd III (akttegning): ved Carl Høgberg



1945-46 SHKS, kveldsskole: Møbeltegning



1950 Akademi Chaumiere Paris: Akttegning og

museumstudier

(22)

Karis pedagogiske kurs



1944 Tegnepedagogikk og nye undervisningsmåter

SHKS, ved Rolf Bull Hansen, rektor ved Sløyd- og Tegnelærerskolen, Notodden



1950 Instruksjonskurs og gruppeøvinger

Statens Yrkeslærerskole



1952 Visual training – Design Education

Sommerkurs SHKS i samarbeid med Institute of Design, Illinois og Institute of Technology, Chicago

(23)

Kari sier om von Hannos tegneundervisning:

Planen i 1942, da jeg var elev ved SHKS, var ganske uforandret bortsett fra von Hannos motoriske øvelser

Dette på tross av alt som skjedde i forskning og

planene for barneskolen

(24)

Fra den gamle tegneskole 1818-1918 Anders Krogvig 1918, side 36

(25)

Karis opplevelse av von Hannos undervisning

Han hadde jo utarbeidet sitt eget plansjeopplegg, som vi trøkket oss gjennom på første året –

Men så var det disse klossene vi satt med da. Veldig kjedelige greier uten å egentlig komme noen vei –

von Hanno hadde skrevet en bok om perspektiv, men det var på den helt tradisjonelle og tørre måten, så du skjønte jo ikke hva det der var annet enn en slags måte å tegne på – du skjønte ikke perspektivets grunnprinsipper.

(26)

Karis opplevelse av von Hannos undervisning

 Dette [det motoriske] var veldig verdifullt fra von Hannos side – der hadde han noe veldig vesentlig – det at man skulle bruke hele armen i arbeidet istedenfor å sitte sånn å småpirke med handa –

 Men på den annen side så var von Hanno en fabelaktig

pedagog – han hadde så mye på den psykologiske siden og var et varmt menneske

(27)

Første klasse frihånd skoleåret 1949/50. Ragnhild Magnussen foran til venstre, Kari nr. tre fra høyre, Roar Høyland, senere rektor, nr. tre fra høyre bak (privat foto. Kari Torjussen)

(28)

Sommerkurset , SHKS 1952

Deltakere på sommerkurset, juni 1952 (varighet tre uker)

(29)

Etterspill av sommerkurset

Lærerne ved SHKS som fulgte sommerkurset,

konkluderte de med at den haptiske følelsen var holdt nede i vår kultur

Kari sier:

Jeg kunne imidlertid ikke lenger godta at kopiering og

akttegning var eneste middel og mål. Hva med kjennskap til billeddannende elementer, som kunne gi grunnlag for tolkning av forestilling og fantasi?

(KT Perm 2.1: 6)

(30)

Karis nye opplegg

l. semester:

Videre bearbeidelse og utvidelse av von Hannos motoriske øvelser, delvis utført til musikk og i stort format.

Redskapsøvelser, kjennskap til og øvelser i bruk av billedelementer (delvis hentet fra sommerkurset).

Utfoldelse og fabulering inspirert av Bull Hansen.

2. semester:

Perspektiv og ornamentale relieffer. Frioppgaver.

Planen brøt med skolens strengt, klassiske tegneundervisning Rektor Prytz ga meg både lov og mot til å prøve ut opplegget.

(KT Perm 2.1: 7)

(31)

Karis tegnefilosofi

Men ett sprog har en grammatikk, og for å lære den foretar eleven en vandring blant virkemidler og billedelementer. Det er meget

vesentlig at denne vandring foretas med en fri, udogmatisk

innstilling til de formale elementenes oppgave i tegning. Derfor utgår undervisningen fra en stamme av motoriske øvelser som har til oppgave å frigjøre ånd som hånd.

I sin ”formale” vandring er det om å gjøre at eleven erfarer

logikken i anvendelsen av billedelementene, En intensjon skal finnes sin formale ekvivalent, og denne ekvivalent bør hvile på en logisk utvikling. Eleven utvikler selv sin logikk, men samtaler med læreren om den.

Det er ikke nødvendig å like eller ikke like frie og individuelle arbeider for å bedømme dem. Elevenes arbeider må godtas som realiteter idet de representerer ett syn på logisk anvendelse av

billedelementene. Det primære er hvordan det formale er løst for å dekke intensjonen, og dette er gjenstand for vurdering både fra lærerens og elevens side (KT Perm 2.2: 16-17)

(32)

1957 Fast ansatt

Malerklassen, Bygningsklassen og Møbel- og interiørarkitektur

Undervisningsopplegg, 1963-67:

1. Beskrivende tegning (med eller uten modell eller motiv)

2. Tegneteknikk

3. Fabulerende eller fantasitegning (hjemmeoppgaver)

(33)

Oversikt over nødvendig utstyr for 1. Frihånd

(KT Perm 1a: 42)

(34)

Treklassen (Møbel- og innredningsarkitektur) 1970/71

Malerklassen , 1969-70-71

 Tegning ute

 Billedelementene

 Punkt

 Linje

 Vannrett

 Loddrett

 Skrå

 Kurver

 Flate (fra sporlinje til grenselinje)

 Sirkel

 Kvadrat, rektangel, rombe

 Trekant, trapes

 Regulære og irregulære mangekanter (polygoner)

 Fritt avgrensede flater

(35)

Treklassen (Møbel Innredningsarkitektur) 1970/71

Malerklassen , 1969-70-71



Volumer

 Kulen

 Kulens parallellepiped, sylinder

 Kjegle, pyramide

 Snitt av polygoner

 Den fritt plastiske form



Valør



Farge

(KT Perm 2.4: 1-2 og 9)

(36)

Skisse av kuben i perspektiv tegnet på frihånd

(KT Perm 1f: 51)

(37)

Skisse av romformer i kuben, 1968/69

(KT Perm 1g: 5)

(38)

”Alle formers mor”

kulen med direktriser og generatriser

(KT Perm 1e: 14)

(39)

1965 Assistentlærer

Tegning av

Ottar Helge Johannessen 1965-68

(KT Perm 2.3: 13).

(40)

Oppsummering av frihåndsperspektivet

(KT Perm 2.6: 16)

(41)

Forskningsfri/

studiepermisjon 1979

Oversikt over

billedelementene og deres sammenheng;

Romformene

(KT Perm 2.1: 18)

(42)

Oversikt over billedelementene og deres sammenheng; Romformene

(KT Perm 2.1: 19)

(43)

Oversikt over billedelementene og deres sammenheng;

Romformene

(KT Perm 2.1: 20)

(44)

Sirkelens perspektiv

(foto: Karen Disen)

(45)

Kari på Tegneinstituttets kontor, 1980-årene

(Perm 2 bilder og tegninger: 4)

(46)

KARIs TEGNEUNDERVISNING OPPSUMMERT

Ethvert objekt uansett form, kan analyseres ned til kombinasjon av cirkulære og rektangulære former

(KT Perm 1g, side)

(47)

Fagstoff og formidlingsform (didaktikk)

1. Assistenten 1947-1952

2. Opprøren 1952-63

3. Sakligheten 1963-1990

(48)

 Studentuttalelser

(49)

 Ragnhild Magnussen

Også korrekturen hennes [Karis] da!

Hun kom veldig stillferdig inn og bare satte seg ned ved siden av – Og så var det veldig taust lenge.

Vi gledet oss jo så veldig: ”nå er det min tur, nå er det min tur!”

Og så kom det bare noen sånne hyggelige spørsmål:

Syns du den vinkelen er den samme som den? Syns du det?

eller: Hva mener du?

Og på den måten fikk hun oss til å se mellomrommene – hvor viktig det var ikke bare å observere hvor strekene var og formenes omriss, men også mellomrommene og de imaginære linjene – Hvor fortsatte den linjen bak?

Det var jo tydelig at det var det plansjen var på jakt etter at vi skulle oppdage for dette var en opplæring i å se –

(RM 19.3.2012)

(50)

 Nils Aas:

”Kari du lærte meg én ting som var veldig viktig for meg, og det var å bruke hele armen!”

(KT 7.12.10).

(51)

 Bjørn Ransve

Kari Brundin Torjussen har representert en presis og

”konkret” tegneundervisning hvor føleri og

omtrentligheter har hatt lite spillerom. En analytisk undervisning med mulighet for å lære grunnleggende ting som f. eks. perspektiv på en eksakt og inngående

måte og å se og analysere form og volum på en objektiv måte uten personlig omtrentlighet.

(30.10.2011)

(52)

 Marianne Brattelie

Hun underviste meget strengt i tegningens grunnkunnskaper. Med hard hånd skrellet

hun av oss de overfladiske og forføreriske nykker vi elever måtte lide av. Undervisningen gikk ut på å

oppøve øyets iakttagelsesevne og kunnskap om den abstraherende distanse og den disiplin av hånden som ligger mellom denne iakttagelsen og gjengivelsen av de illuderende tegnsymboler på papiret.

(24.9.2011)

(53)

Hvordan var Kari som tegnelærer?

Fantastisk. Hun lærte meg å se linjer og dybder på en annen måte. Se det grunnleggende tegnemessige, å gå fra tre dimensjoner til todimensjonal fremstilling.

Fascinerende å lære å mestre forvandlingen fra å se en stol i virkeligheten til å tegne et bilde av den. Det å få tegningen til å bli troverdig, tredimensjonal –

perspektiv!

 Birgitte Appelong (7.6.2012)

(54)

Data er kommet for å bli, men på hvilken måte kan øyet trenes opp til de riktige vurderingene?

Hånden må i fremtiden også kunne mer enn å taste.

 (Kari 14.9.2004: 4)

(55)

6.12.2011 Besøk i Riksarkivet/stiftelsen ASTA arkivarene Heidi Tronbøl og Marcus Liebold

(56)

Karis private arkiv

tilgjengelig i Statsarkivet i Oslo

Besøk i Riksarkivet 6.12.2011

(57)

Følg med videre!

http://www.khio.no/Norsk/Kunstnerisk_utvikling+FoU/Tegneskolen_200_ar/