Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud
Ellen Svalheim, Bioforsk
Naturmangfoldloven og Norske rødlister
Handlingsplaner for utvalgte naturtyper (UN)
og prioriterte arter (PA)
Veldig artsrike
Hvordan kan de være nyttige?
Økosystemtjenesten pollinering
Robusthet i møte med endringer
Behov for nye plantesorter
Genetisk variasjon er forutsetningen for å utvikle nye plantesorter som er tilpasset:
• klimaendringer
• resistens mot nye plantesykdommer,
• økt behov for mat
• mat med spesielle egenskaper.
Det genetiske mangfoldet må bevares og utvikles
Genetisk mangfold hos fôrplanter
– blandt Norges mest verdifulle genressurser
Fôrplanter med genressurser i slåtteengene
Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel, strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei,
engreverumpe, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein
Erteplanter: rødkløver, hvitkløver, skogkløver, snegleskolm, tirilltunge, fjelltirilltunge
Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle, skogsvingel, hundekvein, krypkvein, stivstarr, markrapp, gulaks, myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke,
fuglevikke, seterrapp, gulskolm, fjellkvein, harerug, rørkvein
Eksempler på nytteplanter i kulturlandskapet
Frukt og bær:
• Jordbær
• Rubus sp. (Bringebær og bjørnebær)
• Rosa sp (nyperoser)
• Kirsebær
• Malus sylvestris - eple Krydder – medisinplanter:
• Karve
• Solblom
• Humle
• Kvann
• Legeveronika
• Ryllik
• Løk-arter
• Myntearter
• Timian
• Revebjelle
• Reinfann
• Malurt
Ex situ i genbank eller in situ i naturlig flora?
Ja, takk, begge deler!
- Genbanker kan aldri erstatte bevaring av arter i naturen
- ”Genbanker fryser ikke bare ned frø, de fryser også utvikling”
- Levende planter i naturen tilpasser seg endringer i vokseforhold
Planter i verdens matproduksjon
250.000 plantearter finnes 50.000 arter er spiselige
2000 arter dyrkes som matplanter
90% av maten kommer fra 15 plantearter
60 % av maten kommer fra 3 arter (hvete mais og ris) 75% av genetisk mangfold hos matplantene er tapt 75 % av verdens potetproduksjon gjøres på 4 sorter
Veldig artsrike, - hvorfor?
Bruken former artsinventaret
”
Stresset” ved gjentatt hevd legger til rette for de spesialiserte artene, som :Insekter:
solblombåndflue parasittvepser eks:
solblommalmveps
solblomengmøll (EN) minerfluer
viklere
parasittveps Sopprot: Symbiose med en sopp i
bakken (mykorrhiza) Rødlisteart med status VU-sårbar
Klassifisert legemiddel:
giftig
”arnikatinktur”
Solblom, Arnica montana
Lokale navn:
gullblom, jonsokblom, slåtteblom, slåttermann, snusblad, tobakksblom, hestesoleie nyseblomst
Foto: Asbjørn LieAsbjørn Lie
Nyseblomsten i Sandsvær
Sauergrenda i Sandsvær ca 1920
Øvre Brekke, Sandsvær ca 1930 Begge foto: Sandsværboka, bind IV
• Finnes i landskapet i dag fordi det har vært slått og beitet i århundrer
• Plantene i kulturlandskapet trenger kontinuitet i skjøtsel, ellers går de ut
• De mest spesialiserte artene
etablerer seg først etter 50 –100 år med skjøtsel
Naturbeitemark eller slåttemark?
Slåttemark:
• Ofte meget artstrik
• Tidligblomstrende arter
• Arter m lavt vekstpunkt
• Jevnt fordelt i enga
• ”ljåen skjærer av alle”
• Næring fjernes
• rydningsrøyser
Foto: Leif Hauge
Naturbeitemark:
• Er mer grasrik
• Sluttet feltskikt med
beitetolerante gras/urter
• Dyra velger beiteplanter
• Stikkende, giftige planter blir stående
• En del ettårige arter
• Noe næring tilbakeføres
OBS! arealer i dagens kulturlandskap
Areal som ikke har vært jordbearbeidet
(dvs naturbeitemark, trad.slåtteeng, hagemark, beitesskog, utslåtter, setre)
+ har kontinuerlig tradisjonell drift
+ ikke (eller i minimal grad) har vært gjødslet eller sprøytet
Finner du dette så har du en verdifull lokalitet.
Venedokken i Ål
Breiehagen, Ål
Nedre Lehovd, Flesberg
Kjølberg, Flesberg
Flenderud, Kongsberg
Hydalen, Hemsedal
Fjellbakkestjerne
blankstarr, frynsestarr, slåttestarr, gråstarr, fjelltistel, myrhatt, tettegras