NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312002 221
Bokmeldingar
HARALD HEGSTAD OG TORE LAUGERUD:
Brennellde hjC/ter eller misjolle- /tilde melligbeter?En tlndC/Jokelse av boldninger og engagement i jorbold tilytmllisjoll i menigbeter
I Dell lIonke ki,ke, KIFO rapport or 16, Tapir 2002, 286 s.
Med denne rapporten har Tore Laugerud og Harald Hegstad levert ein lesverdig og persrektivrik invitasjon til a arbelda med forholdet mellom a vera forsamling lokalt og a vera misjoneran- de globalt. Kanskje kan ein hevda at under rapporten SlOe problemstillingar ligg mellom anna desse to viktige sp0rsmala - som i h0gste grad heng saman: Er det rad a legga til rette for at norske kyrkjelydar kan fungera slik at det globale misjonsper- spektlvet mngar som ein semral del av lokalforsam- linga sitt perspektiv? Og:
Kan dette globale perspekti- vet bidra til a skapa ein dy- r;amlkk som slar positivt tllbake pa kyrkjelyden lokalt?
Etter mi meining svarer rapporten ja pa begge desse
sp0rsmala. Men det gar ikkje heilt av seg sj0lv.
I. Rapporten er utgitt i
ar.
Den er blitt til i ei turbulent tid. Det skjedde parallelt med at den kyrkjelege kom- mlsJonen f0rebudde innstil- linga om endra tilh0ve mel- 10m stat og kyrkje. (Harald Hegstad var ogsa med i den).
I tille&!S til desse politisk og teologlsk betlnga endringane, tar ogsa vi del i det europeis- ke (ell~r kanskje globale) kulturslciftet, som gjer at vi opplever ganske store end- ringar pa kort tid. For a seia det litt enkelt inneber det at framtida blir mindre sikker enn f0r. Det gjeld heile den norske kyrkjesituasjonen.
Korleis gar det med kyrkja var? VII VI oppleva at folke- kyrkja besdr om ein genera- sjon? Trykket nedanfra pa den parolciale strukturen aukar, og jamvel kyrkjeradet var nyleg medarrang0r for elt seminar der tema er a bygga nye menigheter!
. Dei. frivillege organisa- sJonaneI kyrkja har pa si side lenge strevd med a opprett- halda det 0konomiske niva- et, og dermed ogsa aktivi- tetsnivaet sitt. 1 dette per- srektlvet blir kyrkjas framti- dlge 0konomiske ordningar vlktlge. Det blir stadig stilt sp0rsmal om organisasjona-
I
222 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 312002
-
ne har ei framtid, og i sa faU korleis og kva? For mange er dette det same som a stiUa sp0rsmal om kva framtid norsk misjonsarbeid bar. Ein bit av biletet er at to sentrale frivillege organisasjonar i kyrkja bar fusjonert, i det Den Norske Santahnisjon og Indremisjonsselskapet saman bar skipa Normisjon. Eit sentralt nytt trekk i biletet er at mange stader er det eit aukande krav om at organi- sasjonen skal skipa forsam- lingar. Med dette er det kJas- siske ("spydevoldske") kyr- kjesynet med kyrkja om f0- remiddag og bedehus om kvelden, under trykk ikkje bare fd eit sj01vmedvite menighetsliv, men ogsa fd eit nytt organisasjonsm0ns- tet. Dette ser vi tydeleg i NMS, Normisjon, Norsk Lutbersk Misjonssamband (og Indremisjonsforbundet, IMF, som fell utanfor det som er tema for denne rap- porten), men med ulik inn- faUsvinkel og malsetting.
Med dette som bakteppe tar rapporten tak i viktige sp0rsmal. Og etter mi mei- ning gir den mange spen- nande innspel til vegen framover.
II. KIFO-rapporten peiker pa noen viktige premiss for arbeidet framover. Det f0rs-
te er at misjon bade er hand- ling/malstyrt aktivitet og kultur. Klllturdimensjonen har yore ein veldig styrke, som har gitt norsk misjons- arbeid ei srereigen brerekraft.
Det representerer enna ein styrke, noe som er tydeleg i presentasjonen av situasjo- nen i aUe dei fire representa- tive menighetene. I S0rnes star denne kulturen som brerar av myrkje av heile menigheten. 1 Nord-Rana er det kulturelle elementet ve- sentleg for a skapa det sam- spelet vi kan observera. Mi tolking er at misjon repre- senterer ein "kultur" med sterke innslag av grunder- mentalitet og evne til rverr- kultureU kommunikasjon, og derte er vesentleg for det samspelet som veks fram der.
Pa den andre sida kan det klliturelle ogsa bli eit fangenskap. Det er det som skjer nar misjon blir knytta utelukkande til det som skjer pa bedebuset, og bevaring av bedehllsets posisjon blir identifisert med a st0tta mi- sjonen. Fd misjonsorganisa- sjonane si side ligg ber ei kJar utfordring i a gi misjonskul- turen nye rom.
Den andre spenningsful- Ie samanhengen er saman- knytinga mellom misjon og ein bestemt teologisk trarli-
I
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 223
sjon, ofte kaUa konsetvativ teologi. Men ogsa pa dette punktet et det verdt a peika pa bade styrke og avgrens- ingar i tradisjonen. Det f"ltS- te er at klar tale og enkel teologi f0rer til handling.
Norsk lekmannsteologi har yore handlingsretta, slik jrersk kultur er del. Ein skal ikkje undervurdera styrken som ligg i dette. Pa den and- re sida viser d0met fd Nord-Rana at ein ikkje treng ein klassisk lekmannsteologi (veklcingstradisjon) for a skapa gl0d for at evangeliet skal formidlast i tydelege ord og talande gjerningar. Og Helgerud kan bli forstatt som eit d0me som stiller sp0tsmalet for alvor: Lar vi oss som misjonst0rsler fanga i eit kyrkjepolitisk spel, der vi trur det er teologiske grunn- sanningar det star om? En- kelt sagt: Er tida komen der norske misjonst0rsler skapar sin identitet ved kva dei sj01v meiner, og ikkje ved kva dei tar avstand fra?
Det siste store sp0rsma- let som skal srillast her, er om situasjonen i kyrkjelydar i Den norske kykja er slik at det er rom for a f0ra den globale misjonsvisjonen vi- dare?
For meg heng det saman med i kva grad organisasjo- nane som er omtalt her og
som eg representerer, maktar a m0ta dei strukturelle og kulturelle utfordringane vi star overfor, og maktar a gjera det kontekstuelt. Det vil seia om vi maktar a gjera det slik at vi skj0nar kulturen vi sj01ve lever i, og samtidig ivaretar v~r eigen identitet, og ikkje misser det teologis- ke eUer bibelske festet.
III. Rapporten gir ikkje den statistiske sanninga om mi- sjon i Den norske kyrkja.
Kanskje er det personlege elementet for lite betont til fordel for strukturelle analy- sar. Kanskje er n0klane til forstaing like mykje prestane Berit Espeset i S0tnes og Sindre Eide i Helgerud - i tiUegg til Jorid B0en i Nord Rana! Kanskje er forfattara- ne litt for sjarmert av den folkelege suksess-historia i Nord-Rana?
Likevel er ikkje dette av- gjerande innvendingar. Ar- beidsmaten dei har nytta, gir innsikt. Det er djupdykk i norsk kyrkjet0yndom, gjen- nom forskarane sine briller.
Slik er det svrert verdifulll.
Det gir oss eit bilete av mangfaldet vi lever i. Og likevel star vi overfor ein del store feUes utfordringar. Det gjeld misjonsorganisasjonane og var evne til a bera mi-
I
224 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002
sjonsvisjonen vidare og leve- ra handlingsforslag.
Men der gjeld ogsa kyr- kja, Den norske kyrkja. Flei- re stader peikar rapponen pa at skiljet mellom ytre-og indremisjon ikkje lenger er grunnleggande (til d0mes s.
208). Rapporten legg grunn- laget for ei erkjenning som er viktig: Vi lever - midt i var 1000-arige rradisjon, midr i var folkekyrkje, midt i van 150-arige misjons- engasjement - ogsa i ein fleirkulturell misjonssitua- sjon. Dette er var store, nye felles utfordring, og den f0tste oppgava er a gjera det til felles innsikt! Dernest a gjera det til grunnlag for strategiutvikling og handling.
Den foreliggande rap- porten peikar pa at det f0rst er nar vi ser oss sj01ve som del av den verdsvide kyrkja, denne sanninga verkeleg sUr inn. Der er f0rsr nar van menneskeverd blir berika av fellesskapet med andre, vi ser var eigen n0d og var eigen rikdom! Det skjer f0rst nar det den madagassiske kontaktpersonen til menig- heten i Nord-Rana kallar dell uJyIl/egebmo,blir synleg.
Der misjon har levd rett og friskt, er det all tid opp- statr ei slik bru mellom like- verdige menneske trass i
ulike ytre kar. Da norsk mi- sjon oppsto, talte ein om s0stre i Zulu og Ardal. Slik talar dei dag om fellesskap mellom S0r og nord, mellom Mangarano pa Madagaskar og Ytteren og Selfors i Nord-Rana.
Skal dette leva vidare krevst det, slik forfattarane heilt rert seier det i sin kon- k1usjon, misjonerande me- nigheter med rikeleg rom for menneske med brann i hjar- tene.
Kjetil Aano
I
