VEILEDNING
2021
Godkjenning av utenlandske fag- og svennebrev
Veiledning for sakkyndige
NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.
NOKUTs samfunnsoppdrag, oppgaver og faglige uavhengighet er definert i universitets- og høyskoleloven og er nærmere spesifisert i forskrifter. I tillegg utfører NOKUT tilsyns- og forvaltningsoppgaver etter delegasjon fra departementet.
Formålet med NOKUTs virksomhet er å sikre og fremme kvalitet i utdanning ved
• å føre tilsyn med, informere om og bidra til å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
• å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning og informere om mulighetene for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse i Norge
NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning.
NOKUT bruker årlig rundt 900 sakkyndige i akkrediteringer, tilsyn, evalueringer, godkjenning av utenlandsk utdanning og prosjekter.
Du kan lese mer om arbeidet vårt på nokut.no.
Tittel Godkjenning av utenlandske fag- og svennebrev Gyldig
fra
01.08.2021
Innhold
1 Innledning ... 4
1.1 Bakgrunn og intensjon ved ordningen ... 4
1.2 Hva skal godkjennes? ... 4
2 Avklaringer ... 4
2.1 Begrepsavklaring ... 4
2.2 Rolleavklaringer ... 7
2.3 Ansvar ... 7
3 Vurdering ... 8
3.1 NOKUTs tre vilkår for godkjenning ... 8
3.2 Sakkyndiges faglige vurdering ... 9
1 Innledning
Denne veiledningen er et hjelpemiddel for deg som sakkyndig både med tanke på faglige og praktiske spørsmål. Den er ment til å avklare roller og begrep og gi deg en forståelse av bakgrunnen for ordningen. Tanken er at dette skal sette deg som sakkyndig i stand til å utføre oppdraget ditt for NOKUT.
1.1 Bakgrunn og intensjon ved ordningen
Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring er hjemlet i opplæringslova
§ 3-4 a, etter ønske fra partene i arbeidslivet. På bakgrunn av NOKUTs lange erfaring med å vurdere utenlandsk høyere utdanning ble det operative ansvaret for ordningen tildelt NOKUT. NOKUT har forvaltet ordningen siden høsten 2016.
Ordningen har som mål å fremme et seriøst arbeidsliv og forebygge arbeidslivskriminalitet.
Dette gjøres blant annet gjennom å fremme at kompetanse fra utlandet brukes effektivt og til fordel for både den enkelte arbeidstaker og for samfunnet/arbeidslivet.
1.2 Hva skal godkjennes?
Hjemmelen om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring finner man i opplæringslova § 3-4 a:
«NOKUT avgjer etter søknad frå enkeltpersonar om utanlandsk fag- eller yrkesopplæring skal godkjennast som sidestilt med norsk fag- eller sveinebrev eller vitnemål. Opplæringa er sidestilt når ho har same nivå og omfang som den norske vidaregåande opplæringa, og inneheld mange av dei vesentlege elementa i det aktuelle faget..»
På bakgrunn av dette vurderer NOKUT om en utenlandsk fag- og yrkesopplæring er sidestilt med et eller flere norske fag- og svennebrev, eller yrkeskompetanser.
Godkjenningsordningen er en dokumentbasert ordning.
NOKUTs vedtak gjøres basert på en vurdering av:
dokumentenes ekthet
opplæringens nivå og omfang
de vesentlige faglige elementene
2 Avklaringer
2.1 Begrepsavklaring
NOKUT har oppnevnt sakkyndige for å kunne foreta den faglige vurderingen av utenlandsk fag- og yrkesopplæringens yrkesfaglige profil.
For å oppnå sidestilling, sier ordlyden i loven: den utenlandske fag- og yrkesopplæring må inneholde «mange av de vesentlige elementene i det aktuelle faget». Det er de sakkyndige som gir NOKUT faglige råd om når dette vilkåret er oppfylt, men det er NOKUT som fatter det endelige vedtaket.
Sidestilling
Kunnskapsdepartementet foreslo opprinnelig å opprette en hjemmel for å godkjenne utenlandsk fag- og yrkesopplæring som «likestilte» med norske, men etter innspill fra høringsrundene ble dette justert til:
«[…]. For å unngå misforståingar om kva som ligg i godkjenningsordninga, foreslår departementet at lova bruker omgrepet sidestilt»
Når kravet til faglig likhet for å oppnå sidestilling skal forklares, vises det til ordlyden i loven:
«… den utenlandske kvalifikasjonen må inneholde «mange av de vesentlige elementene i det aktuelle faget»
Sidestilling forstås derfor som at den utenlandske fag- og yrkesopplæringen overlapper tilstrekkelig med et norsk fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse til å være relevant i det norske arbeidsmarkedet. Det vil si at fag- og yrkesopplæringen skal kunne sidestilles selv om opplæringen ikke er identisk med den norske opplæringen. Det ville vært
uforholdsmessig å kreve at utenlandsk fag- og yrkesopplæring fører til identiske fag- eller svennebrev som de vi har i Norge.
Det aktuelle fagets yrkesfaglige profil
Dette handler om den samlede kompetansen som er bygget opp gjennom programfag på skole og i læretid i bedrift og som er beskrevet i Vg3- læreplanen. De vesentlige elementene er hentet ut fra kompetansemålene i denne læreplanen.
Sakkyndiges vurdering tar utgangspunkt i dagens fag og gjeldende Vg3-læreplan. Det skal hverken tas høyde for regionale forskjeller i Norge, eller hvordan faget var sammensatt tidligere. Sakkyndige skal vektlegge den utenlandske fag- og yrkesopplæringens yrkesfaglige profil.
Selv om et utenlandsk fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse kan virke utdatert når det gjelder for eksempel teknologiske utviklinger og bærekraftig utvikling, kan den
yrkesfaglige profilen fortsatt samsvare med det aktuelle norske faget. Sakkyndige bør i slike tilfeller vurdere om likhetene er så mange at det fortsatt kan sidestilles.
Vesentlig elementer
Det er som nevnt kompetansemålene på Vg3- nivå som er utgangspunkt for den faglige sammenlikningen.
Vesentlige elementer kan forstås som at innholdet i den utenlandske læreplanen kan være ulikt innholdet i den norske læreplanen, men at den skal ha en oversikt over
kompetansemål som innholdsmessig har mange av de samme elementene i seg.
Mange av
Betyr: Ikke alle og må sees i sammenheng med Vesentlige elementer.
At en læreplan har mange av de vesentlige elementene i en norsk læreplan skal bety det samme som at læreplanen har med seg de viktigste vesentlige elementene. NOKUT ønsker ikke å legge for sterke føringer for hvor mange av de vesentlige elementene som må være
dekket i hvert enkelt fag, da dere som sakkyndige er de faglige ekspertene. Det må likevel understrekes at det er viktig at kravet om sidestilling ikke utvikler seg til et krav om likestilling. En læreplan skal kunne vurderes som sidestilt selv om den mangler enkelte vesentlige elementer.
For læreplanene som kommer med Fagfornyelsen, vil dere som sakkyndige være med å avgrense hvilke faglige elementer som er vesentlige i faget deres.
Kjerneelementer
De fastsatte kjerneelementene som introduseres i Fagfornyelsens læreplaner, beskriver de mest sentrale begrepene, kunnskapsområdene, tenkemåtene, metodene og
uttrykksformene i faget. Det er viktig å skille dette fra vesentlige faglige elementer ved at kjerneelementer er utarbeidet til faglig vurdering under en fag- eller svenneprøve (likestilling av kompetanse).
Kompetanse
Kompetanse er å tilegne seg og bruke kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.
Kompetanse vil kunne formuleres på en annen måte i en utenlandsk læreplan enn i den norske. Et utgangspunkt for vurdering av utenlandske læreplaners innhold er derfor bevisstheten på at NOKUTs oppgave ikke er å vurdere kandidatene eller om deres karakterer er tilstrekkelig gode, men om utdanningen er tilstrekkelig.
NKR – Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Et kvalifikasjonsrammeverk er i seg selv en nivåinndelt og systematisert samling av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås innenfor et utdanningssystem.
Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er et slikt rammeverk basert på det gitte landets utdanningssystem. Dette nasjonale rammeverket skal vise nivå og progresjon og
sammenheng med arbeidsliv og samfunnsliv. Rammeverket er likevel bare en pekepinn og ikke et godkjenningsverktøy.
Norsk fag- og yrkesopplæring ligger på NKR 4a1, mens i andre land kan fag- og yrkesopplæring være plassert på et annet nivå.
Presedens
Bruk av presedens var viktig for partene som forhandlet frem godkjenningsordningen.
Hensikten er å sikre likebehandling av søknader med den samme utenlandske kvalifikasjonen.
Når utenlandsk fag- eller yrkesopplæring godkjennes eller avslås av NOKUT, skapes det presedens. Dette betyr at andre med samme opplæring vil få søknaden sin behandlet på
1 https://www.regjeringen.no/contentassets/9ffa57d4d2764745b01cd298e797d1f4/vedlegg-i- nivaer-og-laringsutbyttebeskrivelser-i-nkr.pdf
samme måte som den søknaden som ligger til grunn for presedensen, og like søknader vil bli behandlet likt, både godkjenninger og avslag.
2.2 Rolleavklaringer
De faglige rådene skal foreslå sakkyndige til godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, gi innspill på overordnete tema og definere de de mest vesentlige
elementer i lærefagene som de sakkyndige skal bruke i sin vurdering.
NOKUT oppnevner de sakkyndige, avklarer opplæringens nivå og omfang, verifiserer dokumenter samt forbereder saker som skal til faglig vurdering av sakkyndige. NOKUT er også kontaktpunkt for søkere, hjelpeapparatet og andre interessenter.
Sakkyndige foretar den faglige vurderingen av en utenlandsk fag- eller yrkeskompetanse og anbefaler om den utenlandske opplæringen kan sidestilles, eller om den mangler vesentlige elementer. NOKUT tar imot de sakkyndiges råd og fatter vedtak. NOKUT vil ta kontakt med sakkyndigkomiteen for videre dialog i saker der noe ved vurderingen oppleves uklart.
Sakkyndig
Medlemmene i den sakkyndige komiteen er likeverdige. Du er foreslått av faglig råd til å være en ekspert i faget ditt for NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og
yrkesopplæring. Det er du på bakgrunn av ferdighetene dine og/eller erfaringen din. Derfor forventes det at du har kunnskap om en konkret fag- eller yrkesopplæring, og den aktuelle læreplanen i faget. Den faglige vurderingen du skal gjøre skal være uavhengig og faglig objektiv.
2.3 Ansvar
NOKUT
Personer som ønsker å få sin utenlandske fag- og yrkesopplæring vurdert som sidestilt med norsk fag- og yrkesopplæring, sender inn søknad til NOKUT:
NOKUT foretar en systemvurdering, hvor den utenlandske opplæringens nivå og omfang vurderes. Dette innebærer:
o en vurdering av fag- eller svennebrevets formelle status i hjemlandet o en vurdering av hvem som er ansvarlig myndighet for opplæringen og
utsteder av dokumentasjonen
NOKUT innhenter dokumentasjon og informasjon som er relevant for den faglige vurderingen.
NOKUT vurderer, på bakgrunn av innhentet informasjon, opplæringens varighet og andel praktisk opplæring, og om opplæringen er på nivå med tilsvarende norsk fag- og yrkesopplæring på videregående nivå.
NOKUT er ansvarlig for opplæring og veiledning av de sakkyndige.
Grunnlaget for vurderingen er kompetansemål oversatt til norsk og andre opplysninger om utdanningsløpet/innholdet.
Sakkyndige
Skal foreta en vurdering av det faglige innholdet i utenlandsk fag- eller
yrkesopplæring, basert på læreplanen og opp mot de tidligere definerte vesentlige elementene i det norske faget.
Komiteen skal utarbeide en skriftlig sakkyndigrapport som inneholder den faglige vurderingen.
Det er på bakgrunn av denne rapporten at NOKUT i sin tur utarbeider vedtak om godkjenning eller avslag på søknader.
Det er lav terskel for å arrangere samtaler med NOKUT om noe er uklart, og NOKUT supplerer gjerne med informasjon som er nødvendig for å utføre oppdraget. Der det er usikkerhet er det viktig at NOKUT kobles på før en eventuell vurdering ferdigstilles.
3 Vurdering
3.1 NOKUTs tre vilkår for godkjenning
NOKUTs vilkår er utviklet sammen med partene og fastsatt av NOKUTs styre. Disse vilkårene er bindende for både NOKUTs saksbehandling og den faglige vurderingen som dere som sakkyndige skal foreta.
NOKUT vurderer:
1. Kvalifikasjonen må være formell og være utstedt av en ansvarlig myndighet.
NOKUT vurderer at utsteder er en utdanningsinstitusjon og at dokumentene fremstår som ekte. Når NOKUT oppdager falske dokumenter, politianmeldes dette.
Strafferammen er på 15–30 dagers betinget eller ubetinget fengsel.
2. Kvalifikasjonen må være basert på sluttført opplæring av minst 3 års varighet og inneholde minimum 1 års dokumentert praktisk opplæring.
Om NOKUTs vilkår 1 oppfylles, tar NOKUT stilling til om opplæringen oppfyller kravene som er satt til omfang.
Fordi både vilkår 1 og 2 må oppfylles for at fag- elle yrkesopplæring kan vurderes faglig, så er det ca. 90 % av disse som går videre til faglig vurdering, altså vurdering av vilkår 3.
Om NOKUT for eksempel ser at en kvalifikasjon er for bred og med en for liten faglig relevans, vil vi i våre vurderinger av en utenlandsk fag- eller yrkesopplæring avslå denne, i stedet for å sende den til en faglig vurdering.
Sakkyndige vurderer:
3. Kvalifikasjonen skal i stor grad bygge på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, tilsvarende som beskrevet i NKR 4A, som er tilsvarende som norsk fag- og svennebrev. Kvalifikasjonens yrkesfaglige profil er det avgjørende elementet i godkjenning om sidestilling.
Etter den faglige vurderingen:
Presedens
o NOKUT gjør en helhetlig vurdering av om den utenlandske fag- eller yrkesopplæringen kan sidestilles med en norsk yrkeskompetanse eller et fag-/svennebrev. Den endelige vurderingen gir en presedens.
o NOKUT tar hensyn til endringer i utenlandsk fag- eller yrkesopplæring over tid og vurderer disse opp mot relevante dokumenter for bestemte
perioder. Når det først foreligger en presedens, så vil alle som søker godkjenning med en spesifikk fag- eller yrkeskompetanse for en bestemt periode, få et vedtak basert på om presedensen er positiv eller negativ (godkjenning eller avslag).
o Endringer i den norske organiseringen av og i det faglige tilbudet for fag- og yrkesopplæring vil føre til forandring av presedensgrunnlaget. Dersom slike endringer finner sted, må presedenssaker som berøres vurderes på nytt. Da vil de nye vurderinger ligge til grunn for presedenssaker. Når de nye Vg3- læreplanene i Fagfornyelsen trer i kraft, vil NOKUT måtte se på
presedenssakene på nytt.
Klage på vedtak
o Alle vedtak fra NOKUT kan påklages av den som søker.
o Dette kan klages både på formelle feil ved selve saksbehandlingen og på faglige feil ved vurderingen.
o En klagebehandling kan medføre at den utenlandske fag- eller
yrkesopplæringen må behandles på nytt. Det betyr ikke automatisk at vedtaket er feil, men at begrunnelsene for vurderingen som er gjort kanskje ikke er tilstrekkelige for å underbygge vedtaket.
3.2 Sakkyndiges faglige vurdering
Det ligger som en premiss for godkjenningsordningen at den kompetansen utenlandske fagarbeidere har med seg fra hjemlandet, er en ressurs. Samtidig er det betydelige strukturelle ulikheter når det kommer til hvordan de forskjellige landene innretter fag- og yrkesopplæringen. For at godkjenningsordningen skal fungere, er det derfor nødvendig at man har tillit til at utenlandsk fag- og yrkesopplæring kan være av høy kvalitet selv om den er rigget annerledes enn her.
Den utenlandske kvalifikasjonens dokumenter
Når du som sakkyndig mottar et dokument for faglig vurdering fra NOKUT, så er dette oversatt av et autorisert oversettelsesbyrå før NOKUT har lest korrektur og kvalitetssikret innholdet. I tilfeller der læreplanen også inneholder beskrivelser av fellesfag (matte, engelsk osv.) tas dette ut, da dette ikke er en del av yrkesutdanningen. Dette gjelder også bruk av politisk retorikk i læreplanene, eksempelvis fra sovjetisk tid.
3.2.1 Når er det godt nok?
Basert på oversendelsen fra NOKUT må de sakkyndige vurdere den utenlandske fag- eller yrkesopplæringens innhold opp mot fagets vesentlige faglige elementer. I noen tilfeller må de sakkyndige bruke skjønn, særlig i de tilfellene hvor læreplanen som følger søknaden inneholder flere fag, noe de ofte gjør. Dette er for eksempel tilfellet innen bygg og anleggsfagene, hvor enkelte læreplaner inneholder elementer av opptil 4–5 forskjellige norske fag.
Utenlandske læreplaner beskriver ofte kompetansemålene for hele opplæringsløpet, dvs. 3, 4 eller 5 år, og ikke bare Vg3. Det gjør at det kan virke som om læreplanen inneholder kompetansemålene fra flere fag, selv om målene egentlig er ganske overordnet og ikke egentlig påvirker den yrkesfaglige relevansen.
En søknad om å få opplæringen sin sidestilt som tømrer, kan ha en læreplan som også inneholder store elementer fra snekkerfaget, malerfaget, murerfaget og betongfaget. Det er viktig å skille mellom ord og uttrykk og forholde seg til det enkelte fags vesentlige faglige elementer og klare å skille mellom viktig og uviktige læreplanmål.
Skjønnsmessige vurderinger:
NOKUT må som et forvaltningsorgan sikre at vedtakene vi gjør ikke baserer seg på vurderinger som har lagt vekt på andre hensyn, jf. Forvaltningsskjønn2. Fordi NOKUTs vedtak legger stor vekt på den faglige vurderingen til sakkyndige, må du som sakkyndig derfor være forsiktig med å la andre hensyn enn det faglige ligge til grunn for dine faglige vurderinger.
3.2.2 Hvordan tolke utenlandske kompetansemål / oversettelser / dokumentasjon på faglig inneholde e.l.
Hvordan forholde seg til at faglig innhold beskrives svært ulikt i andre land?
I en dokumentbasert ordning vil sammenlikning av tekster være en vesentlig del av de sakkyndiges vurdering. Det kan være en krevende øvelse. Det er mange måter å beskrive kompetanse på, og faglige/innholdsmessige fellestrekk kan være vanskelig å få øye på hvis oppsettet er forskjellig fra norske læreplaner.
En læreplan fra et annet land vil vise kunnskap og kompetanse på en annen måte enn en norsk læreplan. Et utgangspunkt for vurdering av utenlandske læreplaners innhold er derfor bevisstheten på at NOKUTs oppgave ikke er å vurdere kandidatene eller om karakterene deres er tilstrekkelig gode, men selve utdanningen.
Kompetanse til å jobbe innenfor aktuelle lovverk
Evnen til og det å forstå betydningen av å jobbe innenfor aktuelle lovverk er et sentralt element innfor en rekke norske læreplaner.
Det vil ikke være naturlig å forvente at faglig beskrivende dokumenter fra utlandet
2 https://jusleksikon.no/wiki/Forvaltningsskj%C3%B8nn
har opplæring i et norsk lovverk. Det vil derfor være sentralt å vurdere om læreplanen har gitt kompetanse til å få forstå en evt. betydning av eller evne til å jobbe innenfor et lovverk.
Eksempler på hvordan dette kan fremstå i en utenlandsk læreplan er:
o skal opparbeide seg en vane for å overholde gjeldende standarder og forskrifter, spesielt HMS-forskrifter
o skal opparbeide seg en evne til å bruke grunnleggende lovbestemmelser som gjelder i byggeprosessen, naturbruk, geodesi og kartografi, beskyttelse av kulturelle og naturlige eiendeler
o skal kunne identifisere dokumenter og håndtering av saker i gjeldende organer som fører tilsyn med planlegging og bygging
o bruke lovbestemmelser og faglitteratur som kunnskapskilder
o skal kunne definere av markedsjuridiske forhold mellom forretningsenheter
Selvstendighet og kritisk vurdering
De norske fagene oppfordrer til utvikling av evne til selvstendig arbeid og kritisk vurdering, der man skal kunne planlegge, utføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på sitt eget arbeid. Mål for opplæring av elev/lærling etter en norsk læreplan er knyttet til definisjonen av «skal kunne». Slik formulering er sjelden i utenlandske læreplaner. De er imidlertid ofte ordrike, men på langt nær så tydelige.
Eksempler på hvordan dette kan fremstå i en utenlandsk læreplan er:
o utvikling av behov for og evne til egenlæring o selvstendig utførelse av …
o i HMS søker en å oppnå at eleven får oversikt over de viktigste arbeidsmiljørelaterte problemene ...
I andre tilfeller gis ikke noe beskrivelse etter definisjon «skal kunne», men innholdet i faget er bare listet opp som her:
o Fortløpende reparasjoner av bremsesystemet: demontering av bremsetromler og vurdering av slitasjegrad på friksjonsbelegg og trommelens friksjonsoverflate
Det finnes da en overordnet beskrivelse av formålet med opplæringen:
o Formålet med praktisk opplæring er å utvikle elevens praktiske ferdigheter innen
HMS
En norsk fagarbeider skal kunne utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper og i samsvar med gjeldende krav til HMS.
Eksempler på hvordan dette kan fremstå i en utenlandsk læreplan er:
o presentasjon av helse- og sikkerhetsforskrifter på arbeidsplassen samt forskrifter for definering av HMS-forskrifter som gjelder for pumpestasjoner o at eleven tilegner seg arbeidsmiljørelatert lovgivning
Digital kompetanse er noe som er lagt inn i de norske læreplanene i nyere tid, og det kan ikke forventes at eldre kvalifikasjoner fra utlandet tar høyde for nyere teknologisk utvikling som ikke var tilgjengelig på daværende tidspunkt. Som sakkyndig skal du kun vektlegge den faglige profilen til en utenlandsk fag- eller yrkesopplæring.
3.2.3 Sakkyndiges faglige vurdering og rapport
Denne faglige vurderingen er rådgivende for NOKUTs beslutning om godkjenning eller avslag. Ved et avslag inkluderes informasjonen om manglende faglige elementer i vedtaket.
Sakkyndigkomiteen skal skrive vurderingen sin inn i en rapport o Rapporten er tilgjengelig i samarbeidsrommet.
o Rapporten skal inneholde en godt begrunnet konklusjon om hvorvidt fag- eller yrkesopplæringen kan sidestilles eller ikke.
NOKUT må følge forvaltningslovens krav til begrunnelse og ber derfor de sakkyndige om å være utfyllende i vurderingene sine.
Den faglige vurderingen må begrunnes godt i rapporten
o Den må vise til eventuelle manglende vesentlige elementer i de faglig beskrivende dokumentene til den utenlandske fag- eller yrkesopplæringen ved å vise til konkrete kompetansemål i den norske læreplanen for Vg3.
o Det som skal til for at utdanningen tilfredsstiller kravene til sidestilling må fremheves.
Ferdigbehandling av saken
o Hvert enkelt medlem må kvittere ut saken i det digitale samarbeidsrommet.
o NOKUT arkiverer sakkyndigrapporter i presedenssakene sine.
DRAMMENSVEIEN 288 | POSTBOKS 578,1327 LYSAKER | T: 21 02 18 00 | NOKUT.NO
