Visning av Moon-bevegelsen eller den forente familie

Moon-bevegelsen eller den forende familie

AV NILS E. BLOCH-HOELL

Navnel

Delle religionssamfunn er en del av den s~kalte «Asia-b'llgen»

som harg~1lsom en nyreligi'ls vind over verden ide senere~r. De Oeste av de nyreligi'lse bevegelser som har gjort seg gjeldende i Europa/Amerika er p~virketav hilldllistisk tankegang. Det gjelder de mange guru-bevegelser, som Hare Krishna, men ogs~transcen- dental meditasjon.Islam er i forskjellige utgaver utbredt over store deler av Europa og harogs~ p~virketBahai. Buddilismell misjonerer

ogs~ i Vesten, isrer gjennom Zen-meditasjonen, men ogs~ som Theravada.Dell Forellle Familieer et fors'lkp~ ~ kombinere bibelske elementer mecl tanker fra kinesisk religion og grunnleggerens egne spekulasjoner ogp~st~lle ~penbaringer.Retningen er avs~ ny dato at man vi11ete forgjeves efter den i vanlige teologiske lu\ndb'lker og leksika. Det r~deren viss usikkerhet om bevegelsens navn. I Norge bruker den selv betegnelsenDell Forellle Familie. OFF. Delle navn

st~r p~ bevegelsens brevark. Under det norske navnet st~r The Unified Family, Die Vereinigte Familie og La Famille Unifiee.

Det offisielle navnet i USA er Unification Church International eller The Unification Church in America. Med den populrere be- tegnelsen for dens tilhengere i USA er «The Moonists». eller «The Moonies».l

Grunnleggeren

Den Forente Familie er meget sterkt preget av sin grunnleggerSuu (5011) MyulIg Mooll. Moon ble f'lclt 6. januar 1920 i Nord-Korea.

mens lancletenn~ var under Japans herrecl'lmme. Faren var bonde, opprinnelig buddhist, men slullet seg med sin familie mecl ~Ile

barn til en krislen kirke² Sun Myung Moon var ti ~r da faren ble medlem av de fire presbyterianske kirker i Korea] Moon har fortalt at han I. p~skedag 1936 hadde en b'lnneopplevclse ute i det fri i

7

Nord-Koreas Gell der <<Jesus viste seg for ham og fortalte ham at han hadde en viktig oppgave m\r del gjaldt a ulf0re Guds forsyt""

En brosjyre,Sallllhctell 0111 51111 MYllllg Mooll. har sam overskrirt over beretningen am den sekstenarige Moons opplevelse: £11 profct blir kalt. Brosjyren fremhever fon'esten at kristne kirker hadde d,lrlige kar i Korea under den japanske okkupasjon.

If01ge denne beretningen var bakgrunnen for Moons b0nneopp- levelse hans 0nske am a «hjelpe sin nasjon og bringe Gud glede».

Sam svar pa b0nnene. forteller Moon. lalle Jesus til ham «og sa at han var blill kall til a bli en profet sam sku lie bringe et budskap av sannhet fra Gud. for a forberede verden pa Kristi gjenkomsl»,s Del fOrlelles sa at Moon i de f01gende ni ar forberedle seg til a ulf0re sill slore kall ved b0nn og studium. Han gikk f0rsl pa high school i Korea. og reiste ellerpa til del anselle Waseda-universilelet i Tokyo for a utdanne seg til elektroingeni0r. Ingeni0r-utdannelsen ble aldri fullf0rl. men han hadde likevel nylle av den.

I 1944 kom Moon lilbake til Korea. der han skal ha slullet seg til en menighet innen pinsebevegelsen. Denne menigheten levde i en slerk forventning am Herrens gjenkomst⁶ I 1946 begynte Moon a forleynne. Da var Korea befridd fra japansk okkupasjon. men for- holdene var cnna ikke fredelige. I desember 1948 ble Moon arres- lerl av myndighclene i Pyongyang. den dav<crende hovedstaden i det russisk besalle Nord-Korea. Det hevdes at det var kommunist- cne sam utvirket arrestasjollcn. Grunnen val' Moons forkynnelse.

Moon ble mishandlet og sluppet frio Men slraks eller ble han arres- tert pa ny, og sendt til en arbeidsleir i Hungnam i Nord-Korea. Der var han i¹⁰ar og ti maneder. til han 14. oktober 1950 ble befridd av amerikanske FN-soldater⁷

Moons tilhengere var spredt for aile vinder. Selv slo han seg ned i Pusan i S0r-Korea. Den 15. mai 1954 grunnla Moon formell The Hal)' Spirit Association(or thc Ullijicalioll of World Chrisliallit)'. Sam- fun nets medlemmer kom fra Oere kirkesamfunn og religioner⁸

Eller Ii maneders ekteskap ble Moon i 1954 skill fra sin kone fordi hun ikke kunne begripe hans misjon. I mars 1960 girtet Moon seg med den 18 ,lr gamleI-Iak Ja 1-10119 Delle blir i en publikasjon fra Den Forente Familie omtall sam Lallilllcls blyl/llp. «Det var han (Gjenkomstens Herre) sam ved sin anklage og underlvingelse av Satan. etablerle krysningspunktet mellom godt og ondt i 1960. Da fant Lammets bryllup sled. sam det er profetert am i det nillende kapillel i Johannes Apenbaring. Denned ble Gjenkomstens Herre

og hans Brud menneskehetens sanne foreldre og dan net det him- melske grunnlaget med fire posisjoner for f0rste gang.»'U En Moon-tilhenger gjengir f01gende fra et Moon-foredrag holdt i 1974:

«On January I. 1972 God spoke to me again in my prayers. He told me to go to America and speak to the American people about hope and unilicatiol1».11

Moon reiste til USA samme ar og taile i mer enn femti store byer.¹²

Utbredelse og virksomhet

Det er meget vanskelig ,\ gi eksakte opplysninger om Den Forentc Families utbredelse og virksomhet. I en proklamasjon av 15.

november 1974 hevder D.F.F. at den var utbredt i 41 land og hadde to millioner tilhengere^U

Frederick Sontag oppgav tre ar senere at det da bare var fire til seks tusen aktive medlemmer i USA og omtrent like mange deltids- aktive.

'• Eksperten pa nyrcligi0se bevegelser, Johs. Aagaard gay i begynnelsen av 1980-arene f01gende opplysninger om bevegelsen utbredelse: «Moonisterne er meget talrige i Korea og Japan. hvor de h::evder at have ftere millioner tilh::engere. Nogle hundrede tusener er nok mere realistisk. I USA star bev::egelsen st::erkt. men t::eller trods ail ikke mere end 01' imod et hundrede tusinde. I Europa er bev::egelsen ret st::erk i England. F rankrig. Tyskland og 0strig. I de nordiske Jande er der sma. men meget aktive grupper i mange byer. If01ge bev::egclsen sci v findes der nu diseipler af Moon i 130 forskellige lande.»l) Tallene er apenbal1 usikre. Bevegelsen kom til Europa pa 1960-tallet og ble fors0kt etablert i Sverige i 1970.

Men eller 7 ar ble den bare oppgitl a ha syv kvinnelige og seks mannJige medlemmer der. Omtrent samtidig kom bevegelsen til Norge, der den oppgir a ha tilhengere i Oslo. Bergen. Trondheim.

Stavangcr og Troms0.¹⁶

Moon-bevegelsens internasjonalc hovedkvarter. Unification Church World Mission Center. er fra sommeren 1976 i New York. i det tidligere New Yorker Hotel. en bygning pa 41 etasjer med ca.

2100 rom. Herfra redigeres dagsavisen The Nell' World.

Moon-bevegelsen arbeider med «gatemisjon». utdeling av 10pe- sedler og smaskrifter og invitasjon til m0ter. der det blant annet blir vist film fra bevegelsen. I Norge hevder medlemmene at man gjerne kan v::ere medlem av bevegelsen uten a forlate sill kirkesamfunn.

9

Og delle kan Moon-tilhengerne formelt ha relli,dersom de define- rer seg selv som en bevegelse og ikke som el trossamfunn. I Norge er del som kjent ikke adgang til a vrere medlem av to forskjellige trossamfunn pa samme tid, if01ge «Lov om Trudomssamfunn og ymist anna» fra 1969. Den norske gren av D.F.F. holder til i Cold- bj0rnsensgt. 8C, Oslo 2. Daglig leder har vrert Viggo J0rgensen, med sivilingeni0r Alf M0nnesland som informasjonssekretrer.

Cando jur. Odd Aune har vrert oppf0rt som formaml, men ble senere fulgt av M0nnesland.

D.F.F.s m0ter har et religi0st preg. men de er ikke kultiske sam- vrer. Bevegelsen har ingen sakramentforvaltning, intet presteskap og ingen gudstjenestlig liturgi. Det religi0se innslag viser seg i b0nn, taler, i lilleratur og i de massevelsignelser av ekteskap som Moon utf0rer bade i S0r-Korea og i USA. Disse har funnet sted fra og med 1961. I mange til feller er ekteskap inngall pa forhand. Men det hender ikke sjelden at ekteskap arrangeres av Moon eller hans medarbeidereⁿ Moon-bevegelsen har riktignok et leologisk semi- nar, Unifications Theological Seminary, Barrytown, N.Y. Men seminaret utdanner ledere for D.F.F., ikke prester¹⁸

Moon-bevegelsen har m011 mye motstand fordi dens medlem- mer, srerlig unge mennesker som utgj0r majoriteten av mecllem- mene, ofte bryter med familie og gamle venner, fordi de blir helt oppslukt av D.F.F. og ofte nyller inn i kollektiv. I mange tilfeller har foreldre med eller tllen hell pf0vd a vinne tilbake sine d0tre eller S0nner enten ved overtalelse eller ved a kidnappe dem og

«deprogrammere» dem. De unge oppfalles som hjernevaskel av bevegelsen. helt utilgjengelige for motforestillinger og vanlig resonnemang. Bevegelsens tilhengere protesterer selvsagt pa del heftigste mot anklagene om hjernevask. Men de er ikke sa lelle a avvise. Det samme gjelder forresten andre nyreligi0se bevegelser som f.eks. Scientology. Psykiatriprofessoren Nils Johan Lavik reg- ner med f01gende aile kjennetegn pa hjernevask: 1. Milj0kontroll, dvs. kontroll med individels kommunikasjon med omverdenen.

Delle holder jeg for et uhyre viktig element. Individet isoleres fra annen kontakl og blir utsalt for en kontinuerlig og ensidig pavirk- ning. 2. Mystisk manipulasjon. 3. Krav om «renhet». 4. Tilstaelsens kultus. 5. Den sakrale vitenskap. 6. Ladning eller stereotype ring av sproget. 7. Doklrine om personer. 8. Opphevelse av egen eksistens.

- De nevnte momenter er kjent fra bade politisk og religi0s hjerne- vask¹⁹Bevegelsen har sallmye inn pa a verge seg mot ankJager om

hjernevask og lignende. Et av midlene i bevegelsens forsvars- og propaganda-kampanjer er organisering av store internasjonale konferanser. Disse fremstilles som okumeniske og apne og del- tagerne garanteres frihet til a komme til orde med kritiske bemerk- ninger. Man legger vekt pa a invitere etablerte forskere. leg har avstatt fra nere slike innbydelser, mens iallefall to norske profes- sorer (fra Trondheim) har tatt imot innbydelsen. Konferansene hoi des pa forste klasses- eller luksushoteller pa attraktive sieder, som Bahamas 1980,Tenerife 1981,Lisbia (Cascais) 1982,Madcira 1984, og Athen 1984. Konferansene blir sponset av en undcrav- deling av D.F.F., New Era, New Ecumenical Association i sam- arbeiel med Unifications Theological Seminaly. Det arrangeres ogsa en lang rekke andre konferanser av mer regional karakter. De innbudte forskere far tilbuel om a fa aile reise- og oppholdsutgifter dekket.

Det er med OFF. som med nere andre nyreligiose bevegelser:

medlemmene er unge middelklassemennesker, ofte med god allmennutdannelse. Den svenske religionssosiologen Carl Henrik Martling registrerer Church of Scientology, Unification Church og Family of Love/Children of Goel som Hardlille C11lts20

Hva kan grunnen vrere til at unge mennesker allikevel tiltrekkes av OFF. og andre nyreligiosc bevcgelser? Noe av svaret ligger nok i dct som gjemmer seg bak betegnelsen Hardline Cults. Dette inne- brerer noe kompromisslost og tett, noe som krever totalt engasje- ment. I et intervju med fem Moon-tilhengere veel Harvarel Divinity School er «a deep-felt desire for a commitment» et stikkord²¹ Som aile minelre trossamfunn og marginale poliliske partier tilbyr OFF. en utpreget gruppetilhorighet. Medlemskap i en slik gruppe kan lose el sterkt identitetsproblem. Samtidig tilfreelsstiller elet ele unges onske om frigjoring fra foreldres og samfunnets, ogsa etablerte religioners autoritet. OFF. representerer en religios og sosial protestholdning som tiltrekker mange. Visse undersokelscr tyder pa at mange meellemmer av OFF. har hatt psykiske proble- mer for ele sluttet scg til bevegelsen.22

Politiske srerpreg

For vi betrakter bevegelsens lrere. ma vi nevne at elen har et sterkt politisk srerpreg. Da Moon i1948ble arrestel1 og senere i nrer tre ar

var fange i en arbeidsleir. var det kommllllistersom sto bak. Og det var amerikallske FN-styrker som salle Moon frio

D.F.F. er markert antikommunistisk og sterkt pro-amerikansk.

Noen silater fra Moon vii tydelig vise del politiske srerpreg. Sitalene er hentet fra en tale han holdt i Yankee Stadion i New York I.juni 1976 i anledning av 200-Arsdagen for USA's selvstendighel. Begiven- heten kaltes «Md Gild \'e!siglle Amerika:!estivalel/». «Mine damer og herrer, det er min faste overbevisning at Dc Forente Stater virkelig ble planlagt av Gud.» Moon understrekte s~ at immigranlene til USA var av 10slag. Det var Iykkejegere som bare s0kte maleriell rikdom, og andre som kom «for ~ s0ke Gud og frihet». Den siste gruppen preget lenge nasjonens liv. heter det: «Aile de forskjellige raser og nasjonaliteter i verden levde i hannoni i delle landet for~

skape Gud-sentrerte familier. Den vakre amerikanske tradisjon ble lall opp av forfedrene deres.» N~rindivider og familier som over- skrider rasemessige og nasjonale grenser kommer sam men for ~

danne en kirke. el samfunn og en nasjon, .I'd vii dell lIasjollell bli Gilds ideelle lIasjoll for aile mellllesker. Del finnes bare en slik nasjon i hele historien - Amerikas Forente Stater ... Amerika er et mikro- kosmos av verden. Ved ~ g~ ut over nasjonale og rasemessige gren- ser har Amerika lagel en modell for den idee lie verden ... Mine damer og hen·er. hvis Amerika 0nsker ~ beholde Guds velsignelse som den ledende nasjon i verden, nul den inng~et samarbeid med Gud ... «Men i dag har verden mistet troen p~ Amerika. og New York har blill en jungel av umoral og fordervelse. - - Over hele Amerika er Satan i ferd med

a

p~ den beste m~te... leg kom til Ame,ika fordi jeg kjenner Guds hjerte. leg vet at trass i Amerikas oppf0r mot Ham, vii Gud allike- vel ikke forlale delle landet ... Oct ~0delegge Amerika er kommu- nistenes endelige null. De vet at Amerika er Guds siste sjanse p~

jorden.»23

B~de Moon og hans tilhengere kommer meget ofte tilbake IiI kampen mot kommunistene. Moon har ved en annen anledning ullalt seg slik: «COmll1l1l1islI1 IS tlie tme alllicl1l'lSI of IIIIS age. We cannot defeat Communism on the physical level alone. We must win with a superior ideology ... Today the free world defends free- dom under Ihe banner of Ameriea.»2.

Den Forente Families lrere

Vi ma ikke glemme hvilket miljo D.F.F. er blitt til i. The Concise Dictionary of the Christian World Mission opplyste i 1971 at det i 1964 bare var 12.75prosent av den28 millioner store befolkningen i Sor-Korea som val' medlemmer av et religionssamfunn. Av disse val' 5,6 prosent kristne. Tallene er upalitelige, blant annet forcli buddhister kan falle utenfor. og fordi tallene hal' forandret seg sterkt siden dengang.

Ikke minst hal' kirkene vokst kraftig, men forholdet mellom kristne kirker og den lokale ikke-kristne kuhur hal' vrert problem- fylt. Kom Clung Chon, dekanus ved United Graduate School of Theology ved Yonsu-universitetet i Soul, hal' hevdet at hoved- problemene er synkretisme, subjektivisme og eskapisme.²⁵ Dette val' en svaert gunstig jordbunn for en bevegelse som D.F.F.

Man leter forgjeves i D.F.F.-litteraturen etter klare prinsipput- sagn om Bibelen. Dette antyder at Bibelen ikke spiller en dominer- ende rolle i bevegelsens teologiske system. Pa direkte sporsmal vii bevegelsens talsmenn hevde at de lrerer i overensstemmelse med Bibelen. Prinsippet om Skriften alene ligger utenfor bevegelsens referanseramme. Folgende prinsipp-utsagn forteller en del, men det ma suppleres med eksempler pa bevegelsens hermeneutiske metode. «The Unification Church is formed around the Divine Principle, a sel of prillciples based 011 Ihe pallerm which Rev. Mooll fOlilldillIhe Bible dllrillg his years ofsearch He discovered that God has been using a constant strategy to save man - through the Old Testament and the New Testament - that provides the foundation for Jesus'life and teachings. In the light of the principles of creation and restoration which God is still using in the world today, Chris- tians can find new insight into the puzzling problems of failh and Bible interpretation - but even more, they will find deeper meaning in the daily leading of their lives.»26

Vi kommer tilbake til hva som menes med «det guddommelige prinsipp», som Moon hevder a ha utledet av Bibelen. Bibelen er altsa en inspirasjonskilde, mens det guddommelige prinsipp er forstaelsesnokkelen. Enheten mellom G.T. og NT. fremheves sterk!. «Gud er evig, absolun og ell. Derfor er Hans vilje en. og Bibelen, som er et uttrykk for Hans vilje er ogsd ell.»27

G.T. spiller en fremtredende rolle i D.F.F.'s lrere, srerlig urhisto- tien, Skriften tolkes symbolsk allegorisk. Synspunkter fra buddhis- me og konfusianisme synes a ha virket veiledende (Yorverstandnis).

13

Noen eksempler vii vise delle. «Er treet til kunnskap om godt og ondt et virkelig tre, eller - som mange andre eksempler i bibelen - ganske enkelt et symbol? Oct Guddommelige Prinsipp viser lydelig at det er el symbol. Hvorror skulle en kjaerlighetens Gud plassere en slik rorlokkende rrukt som kunne rorArsake sine barns rail sA naer dem?»2S Vi ser at «det guddommelige prinsipp» innr0l'es som tolkningsnokkel uten naermere begrunnelse. Oct heter videre:

«Men Adam ralt, og Gud plasserle kerubene med det Oammende sverd ved porten Iii hagen ror A stenge veien til livets Ire (I. Mos.

3:24). Foigelig ble skapelsens mM uopprylt, og Adam ble et uekte livets tre (rallent menneske) hvis ellerkommere ogsa ble uekte livsens traer» ... «Nar vi derror fin ncr ellre i Edens hage som sym- boliserer mannen. bor det da ikke vaere et annet tre som symboli- serer kvinnen? Treet til kunnskap om godl og ondl. som ble be- skrevet a sta ved siden av livsens tre, erdeltreet. Del er derror logisk a trekke konklusjonen at delle treet var symbolel pa Eva.,)29

Delle ma sics a vaere innleggelse i leksten og ikke utleggelse av den. Bruken av rormal logikk, eller psevdo-Iogikk er typisk, men premissene ror analogikonklusjonene er pastander som utledes av det sakalte guddommelige prinsipp. Oct er ikke tale om eksegese i vanlig rorstand.

Enda et eksempel: «Theil, whar is Ihe deslroyable earth'(i) Cannot be literal, must be symbolic. God said that He would destroy the earth at the time or Noah and at the time or Jesus, but there was no change in the earth at those times, Ge. 6: 13 Behold, 1 will deslroy them with the carlh.»JO

Det guddommelige prinsipp beror pa en apellbarillg som Gud skal ha gill Moon. Det er altsa tale om rorlsall apenbaring. noe som kommer i tillegg til Bibelen. «Delle roredragel er et sammendrag av hovedpunktene i del Guddommelige Prinsipp, en apenbaring gill av Gud til pastor Sun Myung Moon.»JI

Man ser at del guddommelige prinsipp henger sammen med skapelsens prinsipp og gjenopprellelsens prinsipp og at det er byggel pa de sakalte fire posisjoner. Jeg siterer Sven Egil Omdals utmerkede sammendrag: «Moons utdannelse som elektroingenior kommer klart til sync nar han trekker opp Sill verdensbilde. Del er en polarisert verden vi moter - en verden hvor harmoni og balanse oppnas nar de rorskjellige elementer inntar de riktige posisjoner i rorhold til hverandre. Han hevder at IIVert element i universet er en del av eller oppdelt i et subjekl/objekl par. Hver del av et slikt par

tiltrekkes av sin komplementrere st0rrelse, men for at denne tiltrek- ning skal kunne skje, m~ det finnes en energi. Uten denne energien ville det ikke vrere noe liv, ingen formering, ingen eksistens. Denne energi. sier Moon. kommer fra Gud og den stimulerer en utveks- lingsprosess. et gi-og-ta forhold. Gjennom denne prosessen skjer der en bevegelse mellom protoner og elektroner slik at det dannes atomer. Positivt og negativt ladede atomer lager en elektrisitets- stmm, maskuline og feminine dyr tiltrekkes og forener seg for ~

lage avkom. Det ypperste i denne serien av gi-og-ta forholdet er kjrerligheten mellom den gifte mann og kvinne. Moon hevder at da menneskene hver for seg er avbildninger av Guds grunnleggende polaritet, har de to kjonn de nodvendige egenskaper som skal til for

~ skape et fullkomment gjensidig forhold.»J2

Vim~ lilbake til kildene for en nrennere analyse. D.F.F.-teologien begynner ikke med lreren om Gud. men med refteksjoner og spekulasjoner om skapelsen. Av delle utledess~forestillingene om Gud.

Bevegelsens ledende teolog Young Oon Kim taler om «Guds og skapelsens polaritet, Guds og menneskels polaritet ... Hvis vi for-

st~r skapelsen, srerlig menneskets, kan vi erfare Gud og kjenne Hans vesen ... For~skape mennesket i sill bilde. skapte Gud mann og kvinne (I. Mos. I:27). P~ denne maten eksisterer mennesket i Guds bilde gjennom disse to spesielle former som tilsammen utgjor et par. Delle viser at Gud nl<' eksistere i polaritel. Det vii si.

Han m~ ha i seg selv b~de maskuline og feminine trekk. som er brakt til fullkommen harmoni i Hans natur."JJ

Delle kan ligne moderne feminist-teologi, men tankegangen er fundamentalt forskjellig. D.F.F.·s teologi er p~delle punktet inspi- rert av kinesisk religion, vel mer av taoisme og konfusianisme enn av buddhisme.

Den omtalte polaritet refererer seg IiI noe ylre og noe indre, noe positivt og noe negativl. En annen D.F.F.-teolog, Young Whi Kim, bruker kinesiske eller koreanske Ulllykk for~ karakterisere polari- teten. Dobbelle kjellllelegll(karakteristika): den indre (interne) karak- ter (Sung-Sang) og den ytre (eksterne) form (Hyung Sang).»J·

Et resultat av polaritetstenkningen er del som kalles de fire posi- sjoners prinsipp. Her er Gud subjekt og det skapte objekl. Delle forkJares nrermere slik: «Nar el slIbjekl og objekl. forenes gjellllolll gi- og-Iajorholdel med Gild, SOIll er del opprillllelige slIbjekl ogIIlIi\'e/~ws

Senll'lllll. dallller delle gi-og-tajorhoidelllled Gild gl'lllllliagel for ell hell 15

lIy skapelse .1011/ blir el lIyll objekl for Gild Delllle skapelsesprosessell eller prasess al'ellergi-prajeksjoll blir kall «Iese-delillg - sylllese-prases- sell.))35 Den tunge ullrykksmaten vii skremme noen og imponere andre. Den spesielle (esoteriske) tenninologi gar pa det som Lavik kaller ladning eller stereotyping av sproget. Det blir vanskelig a diskutere med en bevegelse som dels legger et nyll innhold i kjente ord og dels preger nye ord. Til terminologien horer ogsa et sell av diagrammer. Hovedsymbolet er en sirkel som er delt pa Ivers med en bolge-linje. De to halvsirklene utgjor da hver en drapeformet ligur. Noen gjenkjenner straks den eldgamle kinesiske illustrasjon av naturens kretslop og menneskelivets orden. De to drapeligurene er symbol pa yallg - det mannlige og yill - det kvinnelige.

Yang er l1Vit og yin er svart. Mannen er subjekt, og kvinnen er objekt. Man stiller sa sam men lire slike yang-yin sirlder, de lire posisjoner, med Gud overst, Adam til venstre (subjekt) og Eva til hoyre (objekt). Den fjerde skikkelsen star nederst og kalles Barn eller forening/union, altsa de lire posisjoner³⁶ Grunnlaget for de lire posisjoner erFllnilien. Men forholdet gar igjen ogsa i samfun- net og i verden som helhet. Selve gudsbegrepet i D.F.F.·s teologi synes a vrere mer preget av gammel kinesisk syntesetenkning enn av nytestamentlige troselementer.^JJ

Det legges stor vekt pa Guds metafysiske egenskaper, slik ogsa G.T. og jodedommen gjor. «Gud er det absolulle, det evigeleg £1:

Med andre ord, Gud er evig, selvframbringende energi, Han er derfor forste arsak og kilden til all energi.»J8

Gud fremtrer fremfor alt som skaperen. Universet er en symbolsk manifestasjon av Gud. «GlICt er subjekt og menneske- heten er Hans responderende objekl.>,J9

Hensikten med skapelsen var a skape et fullkomment rike her pa jorden, basert pa den fullkomne familie. Denne skapelses- og familieteologi er mannsdominert. «Gud skapte Adam for at han skulle spille rollen som Guds representant for Eva og vrere hennes sentrum. Delle paret skul1e ta rollen som Guds representant over- for skapningen.»40 Det heter at foreningen av mann og kvinne i ekteskapet rellekterer Gud som enhet, nemlig av det mannlige og det kvinnelige. Mann og kvinne star i et gjensidig gi-og-ta forhold til hverandre og til Gud.<<I delle forholdet danner de en treenighet med GUd.,,41

D.F.F.·s lrere om mennesket er ganske optimistisk. Mennesket bestar av den andelige !cropp som er subjekt og den fysiske kropp

som er objekl. Mennesket hadde opprinnelig en fri vilje, men vilje- frihelen er ikke fullkommen lenger. «Til SIUll, hva er samvittighet?

Oct er menneskehjertets tilb0yelighet til godhel.»42

Likevel regnes del med bade arvesynd og personlig synd. Men syndefallel besto av en rekke seksuelle forgdelser. D.FF. praktiserer en meget streng seksualmoral, men er samtidig sterkt sex-orienterl.

«F0fst kom det dndelige fallel. Oct bestod i at «slangen» eller Lucifer, en fallen engel, hadde seksuell forbindelse med Eva.»43 Dette Iyder selsomt, men Young Oon Kim forsikrer at «seksuelle forhold mellom dnder og mennesker har forekommet opp gjen- nom historien.» Senere kom del fysiske fallel. «Dermed fristet hun Adam, og de hadde el seksuelt forhold med hverandre pd en tid da Gud enda ikke hadde velsignet dem i ekteskap.» Adam og Eva var for tidlig ute - Guds mening var al de skulle stifle familie sd snarl de var modne til del. Deres barn ville da ha blill Guds bam⁴⁴

Med sin forhastede seksuelle forbindelse hadde menneskene 0delagt forholdet til Gud. Gudsforholdet mMte gjenopprettes. Ordet gjenopprettelse, restoration, spiller stor rolle i D.F.F.·s system. Men Moon legger noe annet i det enn kristen tenkning har gjorl. <<.Jesus kom for d danne et lYsisk rike i verden og ikke bare el dndelig rike i sine tilhengeres hjerter.» Men Jesu gjerning Iyktes ikke. Han fikk ikke stiflet noen familie. Under henvisning til seenen ved Cresarea Filippi heter det: «Pd denne tiden sd ikke Jesus noen mulighet for d kunne fullf0re sin opprinnelige hensikt, og bestemte seg derfor til d utholde Iidelse for d redde det han kunne.»45

Korsfestelsen fremstilles som et sekundrert eller annenrangs alternaliv. Korsfestelsen var verken Guds eller Jesu hensikl. Den var Sa tans seier, mens oppslandelsen var Guds seier."Sidell Jesus ikke kUlllle opprelle del fysiske rike, ble I'irkeliggjorelsell a\' Guds rike for- sillkel.))46 Vi ser hvordan slutningene forutsetter at man godtar D.F.F·s pdstandspremisser. Del hender ogsd at man uten noe som heist belegg pdberoper seg teologisk forskning. «Resultatene av teologisk forskning av de synoptiske evangeliene st0tter fullt ul den konklusjonen atJesu opprillllelige hellsikr ikke ble fllilforl og at hails oppgal'e forble ufullbyrdeu> Utsagnet er ikke bare ubeviselig, men direkte usan(4 )

Oct er viklig for D.F,F d sid fast at Jesu gjerning eller deres mening var mislykkel. Pd den mdten skaffes del plass for Moon og hans betydning. «Pd grunn av korsfestelsen greidde ikke Jesus d fullf0re sin misjon og oppnddde bare oppstandelse til vekststa-

NTM-2 17

diel.»4~ BAde j0defolket og Jesus har utspilt sin rolle. «Gud bruker aldri pA nyll verken en person eller et folk som mislyktes i sin opp- gave og forente seg med Satan. Da j0dene forkaslet Jesus, tok Gud for alltid fra dem det privilegium A vrere hans utvalgle folk ... Det Nye Teslamentels tidsalder er nA endl.»49

Bevegelsens kristologi. lreren om Jesus Kristus. skiller seg sA sterkt fra den kristne kirkes lreretradisjon at den mA betegnes som ikke- kristen. «Jesus var ikke annerledes enn andre mennesker», heter det 50 Riklignok bekrefter man jomfruf0dselen. men det betyr ikke sA megel. for «vi mA huske at Isak. Samson. Samuel. Elias og d0peren Johannes var ogsa innfanget ved Den Hellige And.»5\ Jesu oppgave var a utf0re del som Adam ikke klarte. Han skulle bli det fullkomne menneske og skulle gifte seg og skape den fullkomne familie. Men delle mislyktes totalt. Jesus oppfalles apenbart ikke som «i sannhel Gud og i sannhet menneske». slik den kristne kirke gj0l', og trinitetslreren forkastes 52

Det tales nok om at Jesus skulle gjenopprelle del gode forhold til Gud og om Guds tilgivelse, men det tolkes alt sammen ul fra «Det guddommelige prinsipp», «Gud tilgir ikke mennesket betingelses- 10St. og Hankall ikke gj0re det, fordi det er imot Det guddommelige Prinsipp,»53

Men der hvor Jesus mislyktes, der vii «Gjenkomstens Herre»

seire. Og hvem er sa denne «Gjenkomstens HeITe», the Lord of the Second Advent? Det er et dunkelt sp0rsmal, men OFF. kan i aile fall fortelle hvor han kommer fra. «Gjenkomstens Herre, den nye tids avatar, vii fremsta i 0sten og brere det levende Guds segl».54 Oct er neppe n0dvendig a minne om at Moon «fremsto i 0sten».

Det sies aldri direkte al Moon er «Gjenkomstens Herre». Og pa sp0rsmAI til medlemmer av bevegelsen far man gjerne unnvikende svar. Kanskje f0yer noen til. slik jeg selv har l10rt del: «Men jeg trar at Moon er Guds mann, Det trar jeg», Jeg ma vrere enig med obser- vat0rer av bevegelsen som Johs, Aagaard og Frits Vos som har sagt at selv om Moon-disiplene ikke sier rent ut at Moon er den nye Messias, sa regner de han faktisk for a vrere det⁵⁵Og den som har ullalt f0lgende, ma sies a gj0re krav pa en guddommelig autoritel:

«No heroes in the past, no saints or holy men in the past, like Jesus, or Confucius, have excelled US»56

Vurderingen av Moon-bevegelsen star eller faller med om man aksepterer at Moon «er en Guds mann», det vii si am hans bud- skap har guddommelig autoritet eller ikke. Om man godtar Moons

autoritet, forkaster man egentlig pA samme tid Skriften som 0verste norm og kilde for liv og lrere. Det heter jo hos den kvinnelige Moon- teologen Young Oon Kim: «Det er delfor tlpell/yslatdell opprilllle/ige salllliret og dell skjll/le illdre betydllillg i Bibe/ell er lIoppdaget 01'de a/lIlilllle/ige kirkesalllfllllll>J . .. «Budskapel som denne boken inne- holder. ble apenbart til Mr. Sun M. Moon over en periode pA 7AI' ... I l0pet av disse ar med kamp oppdagel han Oct Guddom- melige Prinsipp.»57

Oct er hclt apenbart at Moon-bevegelsen er synkretistisk, at den representerer religionsblanding. Den kan riktignok hevde at j0de- dom og kristendom er direkle apenbaring fra Gud. mens de andre religioner er indirekte apenbaring. Men dette hal' hatt gyldighel til val' tid. Na er Det nye testamentes tid forbi. Aile de store religioner er grunnlagt pa en viss grad av sannhet fra Gud.

Men IH\,med Moon. er den nye tid kommet. «For f0rste gang i historien vii forskjellige religioner bli forenet. og det vii kommeell universell religiom> ... Og med tilslutning til Arnold Toynbee sies det like frem: «En ny religion, som vii tjene som grunnlag for den nye sivilisasjonen, vii bli ell sammensmeltning av kristendom og orientalsk lilosoli.» «F0lgelig viI Gjenkomstens Herre ikke bare oppfylle kristendommens hensikt, men ogsa de andre hovedreligio- ners mat.» ... «Det er Gjenkomstens Herre som bringer verden Det Fullf0rte Testamente. oppfyllelsen av Del Gamle og Det Nye Testamente. som apenbarer de ting som Jesus ikke kunne apenbare sine disipler.»58

Jeg ma igjen slutte meg til Johs. Aagaards vurdering av OFF.:

«Tongil-familien g0r krav pa at vrere en kris!en kirke. men mere end et kristeligt pavirket samfund kan man naeppe tale om.»59 Jcg viser ogsa til Friedrich-Wilhelm Haack som gjcngir en kraftig advarsel som kristne kirkcr i S0r-Korea har offentliggjorl mot Moon-bevegelsen. Det heler her like ut at «Den Forendte Familic»

ikke er en kristen kirke.⁶⁰ I USA er Unilication Church blitt nektet medlemskap i the National Christian Council of Churches. men jeg kjenner ikke begrunnelsen for avslaget⁶¹

Vi haridel foregaende ikke gatt inn pa et av de trekk ved Moon- bcvegelsen som hal' f0rt til store avisoverskrifter i (jere land. Oct skal bare nevnes at Moon i 1981 ble anklaget for skattesvik. Han skal ha unnlatt a oppgi renteinntekter pa 112.000 dollar. og skal heller ikke ha oppgitt aksjer for 70.000 dollar som han og hans kone skal ha mottatt for noen varer. Den 16.juli 1982 ble Moon 19

d0mt til 18 mAneders fengsel og en bot pA25.000dollar for skatte- unndragelse⁶²

Vi har i denne artikkel lagt vekt pA A gi en dokumentert frem- stilling av Moon-bevegelsen, slik at leserne selv kan se hva den stAr for. Men vi har funnel del riktig pA grunnlag av vAr egen evangelisk lutherske og 0kumeniske kristendomsforstAelse A plassere den utenfor den kristne kirke. Dermed har vi likevel ikke sagt at det ikke innenfor bevegelsen kan finnes individer som tross alt kan vrere kristne.

Vi viI gjerne tilf0ye at Egede Instituttels bibliotek har en om- fattende litteratur bAde av og am Moon-bevegelsen eller Den For- ente Familie.

I. Brev fra Den Forente Familie 14.5.1981. adr. Colbj0f1lsensgt. 8e.

Oslo 2; Fritz Vos: Die Religiollell Koreas. Stullgart. 1977, s. 212. Den omtales ogsflSOI11 the Holy Spirit Association for the Unification of the World Christianity og sam TOllgif eller tOIl{il. Neil Albert Salonen:

HistDlY ojthe Ullifieatioll Chl/reh I: Richard Quebedeaux (cd.): Lifestyle.

Conversations oj the Unificarioll Church. - New York. 1982. s. 163ff:

Halldhl/ell Religioser Gemeinschaflen: Freikirchen, Sondcrgemein- schaften. Sckten, Weltanschallungs~gcmcinschaftcn.Ncu-religionen/

Horst Reller (ed.). - Glilersloh: VELKD, 1978, s. 649ff.: Ingmar Gustafson, Bengl Samuelson. Per Sundberg: Nyreligiosa rore/set i Sl'erige. - GOteborg, 1983. s. 125ff.

2. W. Farley Jones: A Prophet speaks today: the words of Sun Myung Moon. - New York, 1975, s. 155ff.; Fredrich Sontag: 51/11 MYI/I/g Mool/

alld the Ullificatioll Chl/relt. - Nashville, 1977. s. 7ff.

J. WiJoKang:Unification Church A1o\'emem of Korea and itsinnuencein the United States of America (stens.) 1974, s. 2: Korea, Republic of, I:

Concise Dictional)' of the Christiall World Missioll. - London. 1971.

s.326ff.: Sontag s. 78.

4. Jones s. I55ff.

5. Sannheten am Pastor Sun Myung Moon. - Oslo, 1975, s. 4.

6. Arne Tord Svcinal1: Nye fl'osrelllingel' i Norge: en analyse av Den Forente Familie og Bahai. - Hovcdoppgave i kristendomskunnskap ved MF. 1976. s. 10. Sveinall bygger her pA en al1ikkel i Tillie 15.10.

1973.

7. A prophet speaks today s. 156.

8. Vas s. 211f.

9. J. Isanti Yamamoto: Unification Church (moonies) i: Ronald Enroth and others: A Guide10cults and new religiollS. - Downers Grove, III.,

1983. s. 154f.

10. Young Oon Kim: Del guddommelige prinsipp og dels anl'ende/se. - Oslo, 1968, s. 208f.

II. Wi Jo Kang s. I.

12. Aftenposten 27.1.1975: Proklamasjon om virksomheten til Den For- ente Familie (Unification Church).

13. Sm.s.

14. Sontag, 1977. s. 45. 70.

15. Johs. Aagaard (red.): Jiolldbok i rerdells religioller. - Kobenhavn, 1985 (1982), s. 139. Avsnittet er skrevet av Aagaard.

16. Ingmar Gustafsson m.n.: Nyreligiosa rore/ser i S\'erige. - GOteborg. 1983.

s. 127. og muntl. opplysn. fra D.F.F. i Oslo.

17. Sven Egil Omdal omtaler disse massebryllup i VAn Land 10.10.1986.

En dei opplysninger i min anikkel hal' jeg fra D.F.F.·s kontor og fra Elfrid Moon f. Langenes.

18. Friedrich-Wilhelm Haack: Die nelien Jugel1dreligiollell. - 2. Aun. - MUnchen, 1983, s. 25, 34; Brosjyren New Era 1982-83.

19. Nils Johan Lavik: FreiSI eller foifon' 0111 «I/jerl/emsk" og psykologisk porirkllillg i Ilyreligiose sekler. -Oslo. 1985. s. 27fT; Christopher Edwards:

Jiillllllelsk l/jerl/emsk (Crazy for God). - Oslo, 1983.

20. Carl Henrik Martling: Gild i USA: ell religiollsgeograjisk o\'ersikl. - Kristianstad, 1982, s. 207ff.

21. Harward Divinity Bulletin Vol. IX, No.3 (1979), s. 6f.

22. Lavik s. 44. En unders0kelse av 237 representative personer i D.F.F.

viser at 39% hadde folelsesmess. probl. som plaget dem for tiislutn. til D.F.F. 30% hadde sokt psykiatrisk hjclp og 23% hadde hatt alvorlige problem med stoffmisbmk. Jfr. Edwards s. 271T.

23. Brosjyren «Mft Gud velsigne Amerika-festivalen~). Guds hAp for Amerika. Teksten fra hovedtalen holdt av Pastor Sun Myung Moon, Yankee Stadion, New York I. juni 1976. Oct er ikke sA merkelig at Moon-bev. er utbredt i USA. Albrecht SchOll (H rsg.): Handbuch Jugendreligionen. Informationen, Analysen, Alternativen. - Giessenl Basel, 1981, s. 36 ff. Bev. er Moons ideale verden, svarende til «the American dream~~.

24. Farley Jones s. Ill. Moon hal' dannet the International Federation for Victory over Communism. Den spiller en viss rolle. Ser-Korea Hand- buch reI. Gem. s. 651.

25. Stephen Neill (cd.):COllcise Dicliollory oflhe Chr. World Missioll, 197/, s.328.

26. Farley LOlles s. 158f

27. Brosjyren «Del guddommelige prillsipp)) s. 1, u. d,. og IlJlkksted (/977).

28. SIlI.S. s. 7.

29. SIII.S.

30. Young Wlli Kim: Tile Divine Principle. Swdy Guide. s. 24. 29.

31. Brosjyren Det guddommelige prinsipp. s. 3.

32. Sven Egil Omland: Den Forellle Familie. Hl'em de er og llva de leerer. - Oslo, 1977. s. 5.

33. Young Oon Kim, 1968, s. If.

34. Young Whi Kim, s. 9.

21

35. Brosjyren Det guddommelig prinsipp. s. 5.

36. Sm.s. s. 33.

37. Ad yang/yin se H. Ringren.

A.

38. Young Oon Kim. 1968. s. 5. Jrr. Farley Jones s. 3r.

39. Sm.s.

40. Sm.s. s. 9.

41. Sm.s. S. 7.

42. Sm.s. s. 25. 28.

43. Sm.s. s. 34L 40r.

44. Sm.s. s. 41L 35.

45. Sm.s. s. 61.

46. Sm.s. s. 70.

47. Sm.s. s. 79.

48. Sm.s. s. 98.

49. Sm.s. s. 202r. I r01ge Sontag s. 135 har Moon sagt: «leg kan rorstil hvor- for krislne kaller ass hcrctikcL)

50. Sm.s. s. 81.

51. Sm.s. s. 82.

52. Young Don Kim: Unification Theology and Christiall Thollgltt. - New York. 1975. s. 130rr.. 112.

53. Young Oon Kim. 1986. s. 60.

54. Sm.s. s. 204.

55. Vos s. 213. note 49; Aagaarel 1985. s. 139. Jrr. pror. Brian Baybba i sin kOlllmcntar til Tencrifc-konferanscn i 1981 som han dcltok i. Han ncvncr den kamrar!50111 Moon omgir seg mcd. men50111tilhcngcrnc godlar fordi delle svarcr Iii «His dignity as the Lord of the Second Advent». Theologia Evangelica Jahrgallg/Volul11c XV, nr. 35.

56. Ronald Enrolh/Yamamoto, s. 153. Mool1-sitalet cr ikkc belagt.

57. Young Oon Kim. 1968. s. vlllrr.

58. Sm.s. s. 205rr:HI. Haaek. 1983 s. 30. Moon: «Vilr tiels kristne mil rri- gjefc scg fra sine overleverte trosforestillinger som gjer clem til ranger av Bibelen.» I r01ge en aJ1ikkei i Time Oet. 15.1973 er Moon-bevegel- sen «a curiolls mixture of Christian fundamentalism. Taoist-like dualism. numerology and even (clements) from Moon's electrical engcneering.»

59. Aagaarel. 1985. s. 73.

60. Friedrich-\Vilhclm Haack: Die lIe/ll!1I J/igelldreligiolll'lI. Teil III. - MOnchen. 1985. s. 73.

61. Harward Divin. Bulletin. s. 7.

62. Vilrt Land 17. oktober 1981: Ronalel Enroth. s. 155.

The Moon-Movement or the Unified Family

The Moon·Movement or The Unification Church was established in 1954 in South Korea by Sun Myung MOOH. It is a mixture of Christianity.

Chinese/Korean religiolls ideas and the ideas (revelations) of the founder.

The article gives an outline of the life of the founder and the histol)'and distinctive character of the movement including its political aspects (anti·

communist/pro American) and its main doctrines. The author CvalUiJICS

this syncretistic movement according to his own ecumenical/Lutheran standpoint.

23