Arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen 1985 - Kandidater fra universiteter og høgskoler

(1)

-

Notat3/88

Arbeidsmarkedet et halvt år etter

eksamen 1985

Kandidater fra universiteter og høgskoler

• Utredninger om forskning og høyere utdanning NAVFs utredningsinstitutt

Norges allmennvitenskapelige forskningsråd · •

(2)

Notat3/88

Arbeidsmarkedet et halvt år etter

eksamen 1985

Kandidater fra universiteter og høgskoler

Utredninger om forskning og høyere utdanning NAVFs utredningsinstitutt

Norges allmennvitenskapelige forskningsråd

(3)

ISBN 82-7218-196-7 ISSN 0800-4331

Trykk Haakon Arnesen A/S.

(4)

NAVFs utredningsinstitutt gjennomfører årlig undersøkelser av arbeidsmarkedet for høyere utdannet arbeidskraft. Nyutdannede kandidater blir spurt om deres situasjon på arbeidsmarkedet ca. et halvt år etter at de har avlagt eksamen. Disse undersøkelsene har i perioden 1972-1983 bare omfattet "tradisjonelle" akademikergrupper og distriktshøgskolekandidater. I 1984 ble to nye, store grupper

undersøkt. Det gjaldt allmennlærere og ingeniører.

Dette tabellnotatet omfatter kandidatene som avsluttet sin universitets- eller høgskoleutdanning våren 1985. Omlag 8.000

kandidater fikk tilsendt spørreskjema. I denne undersøkelsen er nesten alle universitetskandidatene og alle distriktshøgskolekandidatene inkludert. Ingeniører og allmennlærere er med for annen gang, og sosionomer, barnevernpedagoger og førskolelærere er med for første gang.

Resultater fra undersøkelsen presenteres her i form av tabeller med beskrivelse av begreper og definisjoner som er brukt. For de som ønsker tolkninger av resultatene viser vi til "Utdanning og arbeidsmarked 1987", melding 1987:2. En grundig presentasjon av resultater for ingeniører, allmennlærere og førskolelærere finnes dessuten i to notater fra NAVFs utredningsinstitutt: Notat 12/86, som omhandler kandidater uteksaminert fra ingeniørhøgskolene 1984 og 1985, og notat 6/87 som omhandler allmennlærere fra 1984 og 1985, samt førskolelærere fra 1985.

Tabellnotatet er utarbeidet av utredningsassistent Grethe Hovland i samarbeid med utredningsassistent Inger Henaug og utredningskonsulent Liv Støren, som har vært prosjektleder. Terje Dalseng har bidratt og veiledet i den EDB-tekniske bearbeidingen av materialet.

Oslo, februar 1988 NAVFs utredningsinstitutt

Sigmund Vangsnes

Per Olaf Aamodt

(5)

(6)

Since 1972 the Institute for Studies in Research and Higher Education has carried out surveys of the labour market in Norway for higher education graduates. These surveys, based on a questionnaire, describe the labour market as experienced by graduates the first six months after graduation. In this report we present the results from a survey of university, regional college and other college graduates in the spring term 1985. The results from our Labour Market surveys have been published annually in the report series "The Employment Situation Half a Year after Graduation".

From 1985, we have combined results from the labour market surveys with results from other relevant surveys. Preliminary results from the

survey of the 1985 graduates were published in: "Utdanning og arbeidsmarked 1986". The main results from the survey of the 1985 graduates were also published in "Utdanning og arbeidsmarked 1987".

The Institute believes that there is a continious demand for more detailed information about the labour market for graduates six months after graduation. Thus, in addition to the report mentioned above, a separate publication of tables will be issued.

The tables with English headings are on pages 66-67.

This report has been ~repared by Grethe Hovland. Terje Dalseng was EDP consultant for this project which was directed by Liv Støren.

Oslo, February 1988 Sigmund Vangsnes

Per Olaf Aamodt

(7)

(8)

1

1.1 1.2 1.3 1.4

2

INNLEDNING ... . Omfanget av undersøkelsen ... ... .. . Begreper og definisjoner ... ... . Bruk av tabellene

Hovedemner som er belyst i notatet ... .

KANDIDATENES HOVEDAKTIVITET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN

Side 11 11 14 15 16

19

2 .1 Begrepsavklaring . . . 19

2 .1.1 Yrkesaktive kandidater . . . 19

2.1.2 Ikke yrkesaktive kandidater ... ... ... .... 19

2.2 Definisjoner . . . 20

2.2.1 Yrkesaktive kandidater ... ... .. 20

2.2.2 Ikke yrkesaktive kandidater ... ... .. 21

3 KANDIDATER SOM MELDTE SEG PÅ ARBEIDSMARKEDET ... .. . 26

3.1 Arbeidsledige kandidater ... 27

3.2 Kandidater som hadde vansker med å få arbeid... 27

4 4.1 4.2 4.3 VEDLEGG YRKESAKTIVE KANDIDATER Type stilling kandidatene arbeidet i ... . Månedslønn ... . Næring og sektor ... . . . 1 Table A Number of graduates from Universities, Regional Collegesand other•Colleges in the Spring Term 1985, by Field of Study and Activity about six 34 34 34 34 Months after Graduation (by 15 November 1985) ... 66

2 Table B Graduates who were seeking employment and the percentage who experienced difficulties finding work corresponding to their education. Spring Graduation Classes 1981-1985 ... .. 67

3 Spørreskjema 1985 . . . 69

Standardtegn som benyttes i publikasjonen:

Tall kan ikke forekomme Tall mangler

Null

O Mindre enn 0,5

Tall kan ikke offentliggjøres

(9)

Tabell .1

Tabell 2

Tabell 3

Tabell 4

Tabell' 5

Tabell 6

Tabell 7

Tabell 8

Tabell 9

Tabell 10

Tabell 11

Tabell 12

Tabell 13

Antall uteksaminerte kandidater og svarprosenter for vårkullet 1985 ... . Kandidater fra vårkullet 1985 som besvarte

spørreskjemaet etter kjønn.

Absolutte tall og prosent

Kandidater fra vårkullet 1985 etter hovedaktivitet et halvt år etter eksamen (pr. 15. november).

Absolutte tall ... . Mannlige kandidater fra vårkullet 1985 etter

hovedaktivitet et halvt år etter eksamen

(pr. 15. november). Absolutte tall ... . Kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985 etter

hovedaktivitet et halvt år etter eksamen

(pr. 15. november). Absolutte tall .... ... . Antall kandidater som meldte seg på arbeidsmarkedet, og prosentandelen av disse som var registrert

arbeidsledige et halvt år etter eksamen.

(pr. 15.nov.). Vårkullene 1981-1985 ... . Mannlige og' kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985, meldt på arbeidsmarkedet, og andelen av disse som var arbeidsledige (registrert eller uregistrert) et halvt år etter eksamen (pr. 1~.nov.).

Side

17

18

23

24

25

28

Absolutte tall og prosent . . . 29 Antall kandidater som meldte seg på arbeidsmarkedet,

og prosentandelen av disse som opplevde vansker med å få arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen.

Vårkullene 1981-1985 ... . Mannlige og kvinnelige kandidater som gjorde forsøk på å få arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen og prosentandelen av disse som opplevde vansker med å få slikt arbeid. Vårkullet 1985 ... . Årsaker til at kandidater fra vårkullet 1985 hadde

vansker med å få arbeid etter eksamen og fram til

15. november. Antall kandidater som oppga at den enkelte årsak var "viktig" eller hadde "noen betydning" . . . .. . Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 etter hva slags hovedstilling de hadde et halvt år etter eksamen

(pr. 15 nov.1985). Absolutte tall ...•••...

Prosentandelen av de yrkesaktive kandidatene fra vårkullene 1974-85 som syntes utdanningen passet "godt" til de arbeids-

30

31

32

36

oppgavene de hadde . . . 3 7 Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 etter landsdel

kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen. Absolutte tall . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

(10)

Tabell 14

Tabell 15

Tabell 16

Tabell 17

Tabell 18

Tabell 19

Tabell 20

Tabell 21

Tabell 22

Tabell 23

Tabell 24

Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 uteksaminert i ulike regioner etter landsdel kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen. Prosent ... . Yrkesaktive heltidsarbeidende kandidater 1980 - 1985

etter gjennomsnittlig brutto månedslønn, og denne omregnet til lønnsindeks (1980 er satt til 100) ...•...

Gjennomsnittlig månedslønn i kroner for ulike grupper av yrkesaktive, heltidsarbeidende mannlige og kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985 ... . Gjennomsnittlig månedslønn i kroner for ulike grupper av yrkesaktive, heltidsarbeidende kandidater fra vårkullet 1985 som arbeidet i ulike sektorer ...•....•...

Gjennomsnittlig månedslønn i kroner for ulike grupper av mannlige yrkesaktive, heltidsarbeidende kandidater fra vårkullet 1985 som arbeidet i ulike sektorer ... . Gjennomsnittlig månedslønn i kroner for ulike grupper av kvinnelige yrkesaktive, heltidsarbeidende kandidater fra vårkullet 1985 som arbeidet i ulike sektorer ... . Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 etter sektor

39

40

41

42

43

kandidatene arbeidet i. Absolutte tall ... 44 Yrkesaktive mannlige kandidater fra vårkullet 1985 etter

sektor kandidatene arbeidet i. Absolutte tall ... . Yrkesaktive kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985 etter sektor kandidatene arbeidet i. Absolutte tall ...•...

Yrkesaktive kandidater fra vårkullene 1981 - 1985 etter næringssektor kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen. Absolutte tall ... . Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 etter næring, utdanning og kjønn. Absolutte tall ....•....•...

45

46

48

52

(11)

(12)

1 INNLEDNING

Denne undersøkelsen omfatter kandidater som avsluttet sin universitets- eller høgskoleutdanning våren 1985. Datainnsamlingen er basert på

spørreskjema (se vedlegg 3) som ble sendt kandidatene ca. et halvt år etter at de tok eksamen. Undersøkelsen refererer til kandidatenes situasjon pr.

15. november 1985. Resultater fra tidligere års undersøkelser er også presentert i enkelte tabeller for å vise situasjonen for nyutdannede

kandidater på arbeidsmarkedet over tid. Samtlige nyutdannede kandidater fra de kull, utdanninger og læresteder som er inkluderes i undersøkelsene hvert år, får tilsendt spørreskjema. 1 Svarprosenten på

arbeidsmarkedsundersøkelsene har i alle år vært høy, mellom 80 og 90. For vårkullet 1985 var den 82 prosent, se tabell 1.

1.1 Omfanget av undersøkelsen

Følgende utdanningsgrupper er inkludert i undersøkelsen:

Universitetskandidater:

Filologer (cand.philol., mag.art., cand.mag.)

Teologer (cand.theol. med praktisk-teologisk seminar) Realister (cand.real., cand.scient., cand.mag.)

Jurister (cand.jur.)

Sosialøkonomer (cand.oecon., cand.polit.) Psykologer (cand.psychol., mag.art.)

Sosiologer (cand.sociol., cand.polit., mag.art.) Statsvitere (cand.polit., mag.art.)

Pedagoger (cand.paed., cand.polit., cand.philol.

Samfunnsvitere ellers (cand.polit., mag.art. med geografi, historie, informasjonsvitenskap eller Tannleger (cand.odont.)

Farmasøyter (cand.pharm.) Veterinærer (cand.med.vet.) Siviløkonomer

Sivilingeniører Arkitekter

Landbrukskandidater

Samfunnsvitere (cand.mag.) Interfakultær cand.mag.

Exam.oecon.

(Fortsettes)

med pedagogikk hovedfag) sosialantropologi,

samfunnsvitenskap)

1 ) Siviløkonomer fra Bedriftøkonomisk institutt og

ingeniører fra NKI-skolen var ikke med i undersøkelsene fram t.o.m. 1985.

(13)

Kandidater fra pedagogisk seminar:

Filologer Realister Samfunnsvitere Andre

Distriktshøgskolekandidater fra 2- og 3-årige studieretninger med følgende fagfelt:

Humanistiske fag Økonomiske fag Samfunnnsfag Mediafag Datafag

Naturvitenskapelige fag Natur- og miljøvernfag Samferdselsfag

Idrettsfag

Kandidater fra de regionale høgskolene:

Allmennlærere Førskolelærere Barnevernspedagoger Sosionomer

Ingeniører

Teologer og odontologer kom med i undersøkelsen for første gang i 1980, gruppen "samfunnsvitere ellers" og interfakultær cand.mag. fra 1981. For

"samfunnsvitere ellers" kan fagsammensetningen variere noe fra år til år.

Kandidater fra pedagogisk seminar og distriktshøgskoleutdanning i idrett ble inkludert i undersøkelsen for første gang i 1983, allmennlærere og

ingeniører i 1984, og førskolelærere, barnevernspedagoger og sosionomer i 1985.

Kandidatene som er med i undersøkelsen er uteksaminert fra følgende læresteder:

Arkitekthøgskolen i Oslo Menighetsfakultetet Norges Handelshøyskole Norges Landbrukshøgskole Norges Veterinærhøgskole Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø2

(Fortsettes)

2cand. mag.-kandidater fra Universitetet i Tromsø er med i undersøkelsen for første gang i 1983.

(14)

Universitetet i Trondheim (Den Almenvitenskapelige Høgskolen og Norges tekniske høgskole)

Praktisk-pedagogisk avdeling ved Lærerhøgskolen i Halden

Praktisk-pedagogisk avdeling ved Lærerhøgskolen i Kristiansand Praktisk- pedagogisk avdeling ved Lærerhøgskolen i Stavanger

Agder distriktshøgskole

Agder ingeniør- og distriktshøgskole Finnmark distriktshøgskole

Hedmark distriktshøgskole

Møre og Romsdal distriktshøgskole (Volda) Møre og Romsdal distriktshøgskole (Molde) Nordland distriktshøgskole3

Oppland distriktshøgskole Rogaland distriktshøgskole

Sogn og Fjordane distriktshøgskole Telemark distriktshøgskole

Trondheim økonomiske høgskole Østfold distriktshøgskole Alta lærerhøgskole

Barnevernsakademiet Bergen lærerhøgskole Bodø lærerhøgskole Dronning Mauds minne Eik lærerhøgskole Elverum lærerhøgskole Halden lærerhøgskole Hamar lærerhøgskole

Kristiansand lærerhøgskole Levanger lærerhøgskole Nesna lærerhøgskole Telemark lærerhøgskole Oslo lærerhøgskole Sagene lærerhøgskole Sogndal lærerhøgskole Stavanger lærerhøgskole Stord lærerhøgskole Tromsø lærerhøgskole Trondheim lærerhøgskole Volda lærerhøskole

Diakonhjemmets Sosialhøgskole Norges Kommunal- og sosialhøgskole Sosialhøgskolen i Stavanger

Sosialhøgskolen i Trondheim Bergen ingeniørhøgskole Gjøvik ingeniørhøgskole Horten ingeniørhøgskole Kongsberg ingeniørhøgskole

(Fortsettes)

3På grunn av omlegging til nytt datasystem ved Nordland distriktshøgskole i 1982, er kandidater herfra ikke med i undersøkelsen dette året.

(15)

Møre og Romsdal ingeniørhøgskole Narvik ingeniørhøgskole

Oslo ingeniørhøgskole Stavanger ingeniørhøgskole

T~lemark ingeniørhøgskole Østfold ingeniørhøgskole

1.2 Begreper og definisjoner

Betegnelser for ulike utdanninger og utdanningsnivå benyttes i de fleste tabellene i notatet. Nedenfor presenterer vi definisjoner av utdanningsnivå.

Øvrige begreper som brukes i tabellene definerer vi i innledninger til tabeller der disse begrepene benyttes.

Klassifisering av universitets- og høgskoleeksamener:

Høyere grad

Denne gruppen omfatter kandidater med universitetseksamen på hovedfags- eller magistergradsnivå eller med avsluttede embetsstudier.

Lavere grad

Herunder hører kandidater med cand.mag.- eller exam.oecon.-grad fra universitetene.

Pedagogisk seminar

Gjelder kandidater uteksaminert ved læresteder som har pedagogisk seminar, og omfatter hovedsakelig filologer, realister og samfunnsvitere på

cand.mag.- eller hovedfagsnivå. I tabellene har vi ikke skilt mellom høyere og lavere grad for disse kandidatene.

Distriktshøgskolekandidater

Herunder hører kandidater fra alle studieretninger ved distriktshøgskolene som etter 2 eller 3 års studium gis rett til tittelen

distriktshøgskolekandidat.

Høgskolekandidater

Denne gruppen omfatter hovedsakelig kandidater fra de regionale høgskolene.

Allmennlærere, førskolelærere, sosionomer, barnevernpedagoger og ingeniører er grupper som hittil er inkludert.

(16)

1.3 Bruk av tabellene

Resultatene fra undersøkelsen presenteres i absolutte tall,

prosentberegninger eller som statistiske gjennomsnittsberegninger (f.eks.

månedslønn) . Svarprosenten er høy, men den varierer mellom gruppene (se tabell 1).

For utdanningsgrupper der tallgrunnlaget er høyt gir resultatene et pålitelig bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen. For mindre grupper er det knyttet større usikkerhet til resultatene.

Det er også knyttet større usikkerhet til forskjeller i prosent mellom utdanningsgrupper eller til forskjeller over tid enn til det enkelte resultatet. En må derfor være varsom med å trekke konklusjoner om forskjeller i arbeidsmarkedsforhold mellom enkeltgrupper, eller om endringer over tid for en enkelt utdanningsgruppe.

På bakgrunn av den usikkerheten som knytter seg til svært lave

prosentueringsgrunnlag har vi valgt følgende praksis i dette tabellnotatet:

Det presenteres prosenter for utdanningsgrupper som består av ned til 20 kandidater, når vi viser resultater for mer enn to Ar i en tabell. Når prosentueringsgrunnlaget er mellom 20 og 50 kandidater settes

prosentandelen i parentes. Det beregnes altså aldri prosenter for

utdanningsgrupper med færre enn 20 kandidater. Når tabellen inneholder resultater fra bare ett lr (i dette tilfellet fra 1985-undersøkelsen), presenterer vi ikke prosenter for grupper hvor tallgrunnlaget er mindre enn 50 kandidater.

Disse reglene er skjønnsmessig valgt. Med støtte i statistiske beregninger vil det for to grupper med bare 50 kandidater i hver, måtte være en

forskjell på vel 5 prosent-poeng eller mer i andelen med vansker på

arbeidsmarkedet (forutsatt at "leiet" for denne andelen er ca. 5 prosent) for at en skal kunne påstå at arbeidsmarkedsforholdene er ulike for de to gruppene. Hvis "leiet" for andelen med vansker ligger på ca. 30 prosent, må forskjellen være vel 11 prosentenheter. Sannsynligheten for å ta feil er da holdt på 10 prosent. Kravet til forskjell i prosentenheter for å kunne vise sikre forskjeller synker når antall kandidater i gruppene øker.

15

(17)

Når det gjelder utvikling over tid og tolkninger av gjennomsnittet for

"kandidater i alt," "høyere grad", "lavere grad" osv., må en ta hensyn til at nye utdannninger og læresteder er inkludert i undersøkelsene underveis.

Vi har imidlertid foretatt beregninger som viser at de utdanningene som er kommet til for universiteskandidatenes del ikke har hatt noen innflytelse på resultatet av gjennomsnittet for disse utdanningene gruppert på høyere og lavere grads nivå. Fra 1984 til 1985 økte tallet på utdanningsgrupper blant høgskolekandidatene som var med i undersøkelsen, slik at en må merke seg dette når en leser gjennomsnittstall for denne gruppen i tabellene.

For at resultatene ikke skal feiltolkes understreker vi følgende:

Tabellene gjelder nyuteksaminerte kandidater. Den gir derfor ikke noe bilde av forholdene for bestanden innen hver utdanningsgruppe.

Tabellene gir et bilde av situasjonen på et gitt tidspunkt og i en bestemt periode og er ingen prognose over den

fremtidige utviklingen.

1.4 Hovedemner som er belyst i notatet

Kandidatenes hovedaktivitet et halvt år etter eksamen

Opplysninger om de kandidatene som meldte seg pl arbeidsmarkedet:

Arbeidsledighet blant kandidatene Vansker på arbeidsmarkedet

Kandidatenes vurdering av ulike årsaker til vansker på arbeidsmarkedet

Opplysninger om de yrkesaktive kandidatene:

Type stilling (fast eller midlertidig arbeid) I hvilken landsdel kandidatene arbeider

Lønnsforhold

Kandidatenes vurdering av hvordan utdanningen passer til arbeidsoppgavene

Om kandidatene er ansatt i offentlig eller privat sektor I hvilken næringssektor de arbeider.

(18)

Tabell 1 Antall uteksaminerte kandidater og svarprosenter for vårkullet 1985.

Kandidatgruppe

KANDIDATER I ALT

HØYERE GRAD Filologer Teologer Realister Jurister

Sosialøkonomer Psykologer Sosiologer Statsvitere Pedagoger

Samf.vit ellers Tannleger

Veterinærer Farmasøyter Siviløkonomer Sivilingeniører Arkitekter

Landbrukskandidater PEDAGOGISK SEMINAR

LAVERE GRAD Filologer Realister Samfunnsvitere Interfakultær Exam. oecon

DISTRIKTSHØGSKOLE- KANDIDATER

Humanistiske fag Økonomiske fag Samfunnsfag Media/Korran.fag Datafag

Nat.vit.fag

Natur/Miliøvern fag Samferdse sfag Idrettsfag

HØGSKOLEKANDIDATER Allmennlærere Førskolelærere Barnevernspedagoger Sosionomer

Ingeniører

Antall uteksaminerte

kandidater 7928

1662 142 30 l:412 46 36 52 41 37 13 15 21 96 154 25 181 43 218 340

536 140 190 128 38 40

1128 642 76 87 31 88 83 25 93 3 4262 1309 871 138 1713 231

Ved under- søkelsen

svarte 6520

1373 107 25 110 345 32 37 30 37 11 13 18 74 130 24 151 35 194 245

390 144 94 91 32 29

926 527 59 21 75 66 76 24 75 3 3586 1053 110 751 1478 194

Svar- prosent

82

83 75 83 84 75 89 71 81 90 87 85 77 86 96 84 83 81 89 72

73 67 76 84 71 73

82 78 82 86 68 86 80 96 81 100 84 80 86 80 84 86

(19)

Tabell 2 Kandidater fra vårkullet 1985 som besvarte spørreskjemaet etter kjønn. Absolutte tall og prosent.

Kandidater Menn Kvinner

Kandidatgruppe som svarte Abs. Abs.

i alt tall Prosent tall Prosent

KANDIDATER I ALT 6520 3347 51 3173 49

HØYERE GRAD 1373 955 70 418 30

Filologer 107 47 44 60 56

Teologer 25 25 100 0 0

Realister 345 276 80 69 20

Jurister 110 77 70 33 30

Sosialøkonomer 32 26 81 6 19

Psykologer 37 25 68 12 32

Sosiologer 30 15 50 15 50

Statsvitere 37 24 65 13 35

Pedagoger 11 4 36 7 64

Samfunnsv.ellers 13 5 38 8 62

Tannleger 74 40 54 34 46

Veterinærer 18 9 50 9 50

Farmasøyter 24 10 42 14 58

Siviløkonomer 130 102 78 28 22

Sivilingeniører 151 129 85 22 15

Arkitekter 35 17 49 18 51

Landbrukskandidater 194 124 64 70 36

PEDAGOGISK SEMINAR 245 91 37 154 63

Filologer 125 39 31 86 69

Realister 39 25 64 14 36

Samfunnsvitere 23 13 57 10 43

Andre 58 14 24 44 76

LAVERE GRAD 390 213 55 177 45

Filologer 94 38 40 56 60

Realister 144 95 66 49 34

Interfakultær 32 12 38 20 63

Exam.Oecon. 29 22 76 7 24

DISTRIKTSHØGSKOLE-

KANDIDATER 926 481 52 445 48

Humanistiske fag 59 20 34 39 66

Økonomiske fag 527 261 50 266 50

Samfunnsfag 75 36 48 39 52

Mediafag 21 12 57 9 43

Datafa~ 76 39 51 37 49

Naturvitenskapelige fag 66 53 80 13 20

Natur/Miliøvernfag 24 15 63 9 38

Samferdse sfag 75 43 57 32 43

Idrettsfag 3 2 67 1 33

HØGSKOLEKANDIDATER 3586 1607 45 1979 55

Allmennlærere 1053 296 28 757 72

Førskolelærere 751 38 5 713 95

Barnevernspedagoger 110 24 22 86 78

Sosionomer 194 38 20 156 80

Ingeniører 1478 1211 82 267 18

(20)

2 KANDIDATENES HOVEDAKTIVITET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN 2.1 Begrepsavklaring

Vi har spurt kandidatene om deres hovedbeskjeftigelse et halvt år etter eksamen (se spørsmål 5 i spørreskjemaet, vedlegg 3). Dette spørsmålet er endret en del i 1985 i forhold til tidligere år. Den kanskje

viktigste endringen er at det i 1985-skjemaet ikke er satt opp et svaralternativ for "arbeidsledig", men at denne variablen er kartlagt gjennom et eget spørsmål. Dette er gjort fordi de aller fleste som oppgir å være arbeidsledige har en eller annen form for aktivitet, som f.eks. studier, midlertidig arbeid eller annet.

I vår presentasjon av hva kandidatene hovedsakelig gjør et halvt år etter eksamen bruker vi begrepet hovedaktivitet. Hovedaktivitet bygger på kandidatenes svar på spørsmål 5 om hovedbeskjeftigelse, og på

spørsmålene 26 og 28 om kandidatenes arbeidsoppgaver er på et nivå som krever høyere utdanning og om utdanningen passer til arbeidsoppgavene.

Hovedaktivitet er delt inn i følgende kategorier:

Yrkesaktive

kandidater Ikke yrkesaktive kandidater

I arbeid i i noenlunde samsvar med utdanningen

I arbeid uten samsvar med utdanningen

2.1.1 Yrkesaktive kandidater

Studier uten lønn

Verne-

plikt Annet

I presentasjonen av resultater fra våre arbeidsmarkedsundersøkelser regner vi bare de som er i arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen som yrkesaktive kandidater.

2.1.2 Ikke yrkesaktive kandidater

Kandidater som er i arbeid uten samsvar med utdanningen er gruppert sanunen med ikke yrkesaktive kandidater. Det er kandidatenes egen

vurdering av arbeidet som er lagt til grunn for definisjonen av hva som

er arbeid uten samsvar med utdanningen,

og

kriteriene er •strenge".

Kandidatene må ha svart at arbeidsoppgavene er p! et nivå der det er

"helt uten betydning om en har høy utdanning•, og samtidig må de ha svart at utdanningen passer "dårlig" til arbeidsoppgavene.

(21)

I kategorien ikke yrkesaktive kandidater konuner også alle kandidater som studerer videre uten lønn, er i verneplikt eller har annet enn de øvrige kategoriene som hovedbeskjeftigelse.

Kandidater i verneplikt gjelder både de som er i lønnet og ulønnet førstegangstjeneste. Kvinnelig befal og kandidater i plikttjeneste regnes som yrkesaktive og inngår dermed ikke her.

I kategorien "Annet• konuner de som er i ulønnet omsorgsarbeid, er arbeidsledige uten å ha noen annen hovedbeskjeftigelse, er på reise mm.

2.2 Definisjoner

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan kandidatene er gruppert i kategorien hovedaktivitet på basis av svar på spørsmål 5, 26 og 28 i spørreskjemaet. -

2.2.1 Yrkesaktive kandidater

Som yrkesaktive kandidater regnes kun de som er i arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen. De som er definert under denne betegnelsen inkluderer:

De som i spm. 5 om hovedbeskjeftigelse oppga: "Inntektsgivende arbeid•, •studier med lønn•, •lønnet svangerskapspermisjon• eller

•plikttjeneste• 4

som i spm. 26 om arbeidsoppgavene er pl et nivl som krever utdanning fra høgskole eller universitet, svarte: "Ja, arbeidsoppgavene krever den type høyere utdanning jeg

avsluttet vlren 1985• eller •ja, arbeidsoppgavene krever høyere utdanning, men ikke nødvendigvis den jeg avsluttet vlren 1985• eller

•Nei, arbeidsoppgavene krever ikke høyere utdanning, men det er en fordel I ha det•.

4 Kategorien i skjemaet "Utskrevet befal med

plikttjeneste" inneholder 1) kandidater i lønnet førstegangsgangstjeneste,2) kvinnelig befal og

3) menn og kvinner som etter å ha fått lønn fra forsvaret i studietiden, plikter å arbeide i forsvaret et visst

antall år ("plikttjeneste"). Vi har skilt disse tre kategoriene fra hverandre ved en manuell omkodig. Kategori 1) regnes som verneplikt, 2) og 3) som inntektsgivende arbeid.

(22)

I tillegg regnes også disse som kandidater i arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen:

Kandidater som har hovedbeskjeftigelse som beskrevet ovenfor,

som i spm. 26 om arbeidsoppgavene er pl et nivl som krever

utdanning fra høgskole eller universitet, svarte: •nei, det er helt uten betydning om man har høyere utdanning•,

som i spm. 28 om hvordan utdanningen passer til arbeidsoppgavene svarte: •godt• eller •middels•.

2.2.2 Ikke yrkesaktive kandidater

Ikke yrkesaktive kandidater omfatter følgende kategorier:

i) Kandidater i arbeid uten samsvar med utdanningen, som omfatter:

De som har svart "inntektsgivende arbeid•, •studier uten

lønn•, •lønnet svangerskapspermisjon• eller "plikttjeneste¹¹⁵ på spm. 5 om hovedbeskjeftigelse,

som har svart •net er helt uten betydning om man har høyere utdanning• i spm. 26 om arbeidsoppgavene er pl et nivl som krever utdanning fra høgskole eller universitet,

i tillegg har svart •dlrlig• i spm. 28 om hvordan utdanningen passer til arbeidsoppgavene.

ii) Kandidater som på spm. 5 om hovedbeskjeftigelse har svart:

•studier uten lønn•.

5 Se note 4, side 20.

(23)

iii) Verneplikt, som omfatter kandidater som på spm. 5 om hovedbeskjeftigelse svarte:

•Førstegangstjeneste uten lønn/sivilarbeid• og "Utskrevet befal"6 (så sant de er i førstegangstjeneste)

iv) Annet, som omfatter de som i spm. 5 om hovedbeskjeftigelse har svart:

•Omsorgsarbeid i hjeJDJlet uten lønn• og •Annet•.

6 Se note 4 side 20.

(24)

Tabell 3 Kandidater fra vårkullet 1985 etter hovedaktivitet et halvt år etter eksamen (pr. 15. november). Absolutte tall.

I arbeid

Kandidat- uten Studier

gruppe Kandidater Yrkes- samsvar uten

i alt aktive med utd. lønn Verneplikt Annet KANDIDATER I ALT 6520 4338 114 1423 317 328

HØYERE GRAD 1373 1138 18 58 106 53

Filologer 107 74 5 17 11

Teologer 25 18 1 5 1

Realister 345 290 7 22 14 12

Jurister 110 106 1 2 1

Sosialøkonomer 32 25 1 1 4 1

Sosiologer 30 25 1 1 1 2

Statsvitere 37 34 1 2

Pedagoger 11 9 1 1

Samfunnsvit. ellers 13 12 1

Tannleger 74 49 24 1

Veterinærer 18 16 1 1

Farmasøyter 24 19 4 1

Sivilingeniører 151 116 2 1 30 2

Arkitekter 35 33 2

Landbrukskandidater 194 169 1 2 11 11

PEDAGOGISK SEMINAR 245 180 7 38 4 16

Filologer 125 95 4 16 1 9

Realister 39 24 1 8 3 3

Samfunnsvitere 23 17 2 4

Andre 58 44 10 4

LAVERE GRAD 390 109 13 234 11 23

Filologer 94 33 6 45 1 9

Realister 144 32 1 103 5 3

Samfunnsvitere 91 28 4 51 2 6

Interfakultær 32 13 2 11 1 5

Exam.Oecon. 29 3 24 2

DISTRIKTSHØGSKOLE-

KANDIDATER 926 596 17 248 37 28

Humanistiske fag 59 29 3 24 2 1

i\~

Økonomiske fag 527 335bl4r 5 150 ;iq.,5 22 \~ 15

Samfunnsfag 75 45 6 16 - 3 5

Mediafag 21 20 1

Datafag 76 61 8 5 2

Naturv1tensk. fag 66 45 1 16 3 1

Natur/Miljøvernfag 24 9 1 13 1

Samferdelsfag 75 51 1 19 1 3

Idrettsfag 3 1 2

HØGSKOLEKANDIDATER 3586 2315 59 845 159 208

Allmennlærere 1053 631 ser,\ ¹⁴ ³³⁴:!>f,'t 13 61 ^5,i Førskolelærere 751 580 T-71 5 62 ~,3 6 98 1~,o

Barnevernpedagoger 110 97 2 2 1 8

Sosionomer 194 168 1 9 1 15

Ingeniører 1478 839 !5~S 37 438 ~9,(p 138 ~t~ 26 1,g

(25)

Tabell 4 Mannlir kandidater fra vårkullet 1985 etter hovedaktivitet et halvt r etter eksamen (pr. 15. november). Absolutte tall.

I arbeid

Kandidat- uten Studier

gruppe Kandidater Yrkes- samsvar uten

i alt aktive med utd. lønn Verneplikt Annet

KANDIDATER I ALT 3347 2086 65 810 316 70

HØYERE GRAD 955 774 12 41 105 23

Filologer 47 34 3 7 3

Teologer 25 18 1 5 1

Realister 276 232 4 19 14 7

Jurister 77 75 2

Sosialøkonomer 26 21 1 4

Psykologer 25 18 5 2

Pedagoger 4 4

Samfunnsv. ellers 5 5

Tannleger 40 17 23

Veterinærer 9 8 1

Farmasøyter 10 6 4

Sivilingeniører 129 94 2 1 30 2

Arkitekter 17 15 2

PEDAGOGISK SEMINAR 91 62 5 16 4 4

Filologer 39 27 4 6 1 1

Realister 25 15 1 4 3 2

Samfunnsvit. ellers 13 12 1

Andre 14 8 5 1

LAVERE GRAD 213 50 4 141 11 7

Filologer 38 12 2 20 1 3

Realister 95 20 1 68 5 1

Exam.Oecon. 22 2 18 2

DISTRIKTSHØGSKOLE-

KANDIDATER 481 295 8 134 37 7

Humanistiske fag 20 7 1 10 2

Økomomiske fag 261 152 2 80 22 5

Samfunnsfag 36 20 3 9 3 1

Mediafag 12 12

Datafa~ 39 30 4 5

Naturvitensk.fa~ 53 39 11 3

Natur/Miljøvern ag

og Idrettsfag 17 6 1 9 1

Samf erdselsfag 43 29 1 11 1 1

HØGSKOLEKANDIDATER 1607 905 36 478 159 29

Allmennlærere 296 167 5 107 13 4

Barnevernpedagoger 24 22 1 1

Sosionomer 38 35 1 1 1

Ingeniører 1211 655 31 364 138 23

(26)

Tabell 5 Kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985 etter hovedaktivitet et halvt år etter eksamen (pr. 15. november). Absolutte tall.

Kandidat-

gruppe Kandidater

i alt KANDIDATER I ALT

HØYERE GRAD Filologer Realister Jurister

Sosialøkonomer Psykologer Sosiologer Statsvitere Pedagoger

Samfunnsvit. ellers Tannleger

Veterinærer Farmasøyter Siviløkonomer Sivilingeniører Arkitekter

Landbrukskandidater

3173 418 60 69 33 6 12 15 13 7 8 34 9 14 28 22 18 70 PEDAGOGISK SEMINAR 154

Filologer 86

Realister 14

Samfunnsvitere 10

Andre 44

LAVERE GRAD 177

Filologer 56

Realister 49

Samfunnsvitere 45

Interfakultær 20

Exam.Oecon. 7

DISTRIKTSHØGSKOLE-

KANDIDA~ER 445

Humanistiske fag 39 Økonomiske fag 266

Samfunnsfag 39

Mediafag 9

Datafa~ 37

Naturv1tensk. fag 13 Natur/Miljøvernfag

og Idrettsfag 10

Samferdselsfag 32

HØGSKOLEKANDIDATER 1979

Allmennlærere 757

Førskolelærere 713 Barnevernpedagoger 86

Sosionomer 156

Ingeniører 267

I arbeid

uten Studier Yrkes- samsvar uten

aktive med utd. lønn Verneplikt Annet

2252 49 613 1 258

364 6 17 1 30

40 58 31 4 10 13 12 5 7 32 13 8 27 18 22 64

2 3 1

118 2

68 9

5 2

36

59 9

21 4

12 15 4

10 1

1

301 9

22 2

183 log I '8 3

25 3

31 8

6 1

4 22

J.410 23

464 ~1,'!> 9

554 l-"117' 5

75 2

133 1

184 11S1~ 6

10 3 1 1 1

1

22 10 4 3 5 93 25 35 22 5 6

114 14 70 :2"9/2>

7 4 5 6 8 367 227 30,0

57 '310 1 8 74 ~1,t-

1

8 5 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1

6 12 8 1 3 16 6 2 4 4

21 10 1 3lB

4 1 2 1 2 179

57 i1S 97 \;2 1i

8 14

3 lil

(27)

3 KANDIDATER SOM MELDTE SEG PÅ ARBEIDSMARKEDET

Tabellene om arbeidsledighet og opplevelse av vansker på

arbeidsmarkedet tar utgangspunkt i kandidater som meldte seg pl arbeidsmarkedet.

Kategorien omfattet i undersøkelsene fra 1981 til 1984 alle yrkesaktive kandidater og alle de som hadde hatt vansker med å få arbeid uansett hovedbeskjeftigelse. I 1985 inkluderer den alle yrkesaktive kan4idater7 og alle de som svarte at de hadde forsøkt l fl arbeid. Også de som har har gått tilbake til sin tidligere stilling vil koIIU11e innunder

kategorien meldt pl arbeidsmarkedet.

For 1985-kandidatene er tabellene om "vansker" bare prosentuert ut fra de kandidatene som i spm. 11 (se spørreskjemaet, vedlegg 3) har svart at de har "forsøkt å få arbeid". SaIIU11enlikningen med tidligere år ville ha vært lite fruktbar ellers. Årsaken er at en del kandidater som har forsøkt å få arbeid har misforstått spm. 11 i skjemaet. De har svart at de ikke har forsøkt å få arbeid (spm. 11), mens andre spørsmål i

skjemaet viser at de åpenbart har forsøkt. I og med at bare de som har svart "ja" i spm. 11 ble bedt om svare på spørsmålet om vansker, får vi en stor andel som ikke har besvart spørsmålet om vansker.

Sannsynligvis har rundt 20 prosent av de som har forsøkt å få arbeid ikke besvart spørsmålet om vansker. Denne feilkilden vil trolig ha liten betydning for resultatene av andelen som hadde opplevd vansker med å få arbeid, dersom vi bare prosentuerer på grunnlag de som av de som har "ja", på spørsmålet om de har forsøkt å få arbeid. Dette forutsetter imidlertid at de som har misforstått spm. 11 ikke skiller seg vesentlig fra de som har forstått spørsmålet når det gjelder deres opplevelser av vansker på arbeidsmarkedet. Ut fra en rekke kontroller av materialet kan vi ikke finne noen indikasjoner på at det skulle være noen systematiske forskjeller i opplevelsen av arbeidsmarkedet mellom de som har forstått og de som har misforstått spm. 11.

7 For definisjon av yrkesaktive kandidater se side 21.

(28)

3.1 Arbeidsledige kandidater

Arbeidsledighet deler vi to kategorier, de som var

registrert ledige ved arbeidsformidlingen, og de som var ledige, men ikke var registrert. I tabellene der vi presenterer resultater for flere år er bare de som var registrert arbeidsledige tatt med. Dette er gjort fordi vi i 1985 kartla arbeidsledighet gjennom et eget spørsmål, mens det i tidligere undersøkelser var et svaralternativ under

spørsmålet om kandidatenes hovedbeskjeftigelse. Tallene for arbeidsledighet fra 1985-undersøkelsen er ,derfor ikke fullt ut sammenlignbare med tallene fra tidligere år.

3.2 Kandidater som hadde vansker med å få arbeid

Siden 1981 har kandidatene fått spørsmål om de har opplevd vansker med å få arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen. Ved vurderingen av resultater fra dette spørsmålet er det viktig å huske på at vi her spør om kandidatenes subjektive opplevelse av arbeidsmarkedet. To

kandldater kan derfor ha hatt like mye vansker "objektivt sett" i søkeprosessen, men vurderer dette ulikt. Små forskjeller i andelen som har opplevd vansker fra ett år til et annet, kan skyldes

tilfeldigheter. Større forskjeller vil vi derimot anta skyldes endringer i arbeidsmarkedets etterspørsel etter en kandidatgruppe, eller at tilbudet av kandidater er vesentlig endret.

(29)

Tabell 6 Antall kandidater som meldte seg på arbeidsmarkedet,

og Rrosentandelen av disse som var registrert arbeidsledige et alvt år etter eksamen (pr. 15. nov.).

Vårkullene 1981-1985.

Kandidatgruppe Antall kandidater

som meldte seg på Andelen som var på arbeidsmarkedet registrert arbeidsledige

81 82 83 84 85 81 82 83 84 85

KANDIDATER I ALT 1688 1741 2077 1818 5082 1 3 3 2 2

HØYERE GRAD 1149 1163 1144 1244 1 2 2 2

Filologer 106 140 111 94 1 3 5 7

Teologer 29 18 35 20 (

-

⁾ ^(-) ⁽

-

⁾

Realister 192 200 183 323 1 2 2 3

-

^JuristerSosialøkonomer ¹⁶⁰14 ¹⁴⁷20 ¹⁵⁸25 ¹⁰⁸28 ⁴ ⁽²

-

⁾ ⁽³

-

⁾ ⁽⁰

-

⁾

Psykologer 42 42 55 33 (

-

) (2) ( 5) (3)

Sosiologer 23 19 10 28 (

-

⁾ ^{( 7)}

Statsvitere 16 23 18 35 (

-

⁾ ⁽

-

⁾

Pedagoser 24 28 20 10 (

-

⁾ ( 4) (

-

⁾

Samf.v1t ellers 12 14 19 13

Tannleger 66 58 54 52 5 2 2

Veterinærer 16 17 22 17 (

-

⁾

Farmasøyter 26 25 24 21 (-) (

-

⁾ ⁽

-

⁾ ⁽

-

⁾

Siviløkonomer 122 117 107 123 2 1,

Sivilingeniører 105 100 109 125 3 5 2 1

Arkitekter 46 24 34 33 (-) (

-

⁾ ^(-) ⁽

-

⁾

PEDAGOGISK SEMINAR 278 198 4 3

Filologer 194 105 3 3

Realister 60 27 8 (

-

⁾

Samfunnsvitere 21 18 ( 5)

Andre 3 48 (4)

LAVERE GRAD 183 200 188 165 1 4 3 5

Filologer 119 133 90 47 1 2 2 (9)

Realister 25 20 28 48 ( 4) (15) (4) (2)

Samfunnsvitere 17 27 32 44 ( 7) ( 6) (7)

Interfakultær 18 15 32 20 ( 3) ( 5)

Exam. oecon. 4 5 6 6

DISTRIKTSHØGSKOLE-

KANDIDATER 356 378 467 708 2 4 4 2

Humanistiske fag 40 48 36 36 ( 5) (2) ( 3) (3)

Økonomiske fag 116 120 238 390 4 3 __)_,--

Samfunnsfag 53 47 43 63 6 (4) ( 5) 6

Media/Komm.fag 14 20 22 20 (

-

⁾ ( 9) ⁽

-

⁾

Datafag 42 63 43 69 (

-

⁾ ² ⁽

-

⁾ 3

Nat.vit.fag 35 21 34 52 (

-

⁾ ⁽¹⁹⁾ ^{( 6)}

Natur/Miliøvern fag 25 13 12 15 (4)

Samferdse sf ag 31 46 37 61 (-) ( 7) ( 11) 5

Idrettsfag 2 2

HØGSKOLEKANDIDATER 1818 2767 2 2

Inyeniører 936 1020 4 2

Al mennlærere 882 778 1 1

Førskolelærere 681 3

Barnevernspedagoger 106 3

Sosionomer 182 1

(30)

Tabell 7 Mannlige o~ kvinnelige kandidater fra vårkullet 1985 som hadde meldt seg på arbeidsmar edet, og andelen av disse som oppga at de var arbeidsledige

(registrert eller uregistrert) et halvt år etter eksamen.Abs.tall og prosent.

KVINNER OG MENN MENN KVINNER

Kandidat-

gruppe Meldt på Arbeids- Meldt på Arbeids- Meldt på Arbeids- arbeidsledige arbeidsledige arbeidsledige markedet Abs. Pro- markedet Abs. Pro- markedet Abs. Pro-

i alt tall sent i alt tall sent i alt tall sent KANDIDATER

I ALT 5082 209 4 2451 84 3 2631 125 5

HØYERE GRAD 1244 58 5 847 35 4 397 23 6

Filologer 94 15 16 43 7 51 8 16

Teologer 20 20

Realister 323 29 9 258 21 8 65 8 12

Jurister 108 1 1 76 1 1 32

Sosialøkonomer 28 22 6

Statsvitere 35 2 23 12 2

Pedagoger 10 1 4 1 6

Samfunnsv.ellers 13 1 5 8 1

Tannleger 52 1 2 18 34 1

Veterinærer 17 8 9

Farmasøyter 21 8 13

Siviløkonomer 123 1 1 95 1 28

Sivilingeniører 125 1 1 103 1 1 22

Arkitekter 33 15 18

Landbrukskand. 181 3 2 114 2 2 67 1 1

PEDAGOGISK

' SEMINAR 198 12 6 70 3 4 128 9 7

Filologer 105 8 8 31 2 74 6 8

Realister 27 18 9

Samfunnsvitere 18 12 6

Andre 48 4 9 1 39 3

LAVERE GRAD 165 14 8 83 7 8 82 7 9

Filologer 47 6 18 3 29 3

Realister 48 1 33 1 15

Exam.Oecon. 6 5 1

DISTRIKTSHØG-

SKOLEKANDIDATER 708 20 3 353 10 3 355 10 3

Humanistiske fag 36 1

cp

⁹ ²⁷ ¹

Økonomiske fag 390 ( 10 181 5 3 209 5 2

Samfunnsfag 63 4 -29 3 34 1

Mediafag 20 12 8

Datafag 69 2 3 34 1 35 1

Nat.vit.fag 52 43 9

Natur/Miljøvern-

fag og Idrettsfag 17 10 7

Samferdselsfag 61 3 5 35 1 26 2

HØGSKOLE-

KANDIDATER 2767 105 4 1098 29 3 1669 76 5

Allmennlærere 778 33 4 202 4 2 576 29 5

Førskolelærere 681 36 5 31 650 36 6

Barnevernped. 106 4 4 23 83 4 5

Sosionomer 182 4 2 35 147 4 3

Ingeniører 1020 28 3 807 25 3 213 3 1

(31)

Tabell 8 Antall kandidater som meldte seg på arbeidsmarkedet₁ og prosentandelen av disse som opplevde vansker med å få arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen. Vårkullene 1981-1985.

Kandidatgruppe Kandidater som meldte8 Prosentandelen som seg p! arbeidmarkedet hadde opplevd vansker

81 82 83 84 85 81 82 83 84 85

KANDIDATER I ALT 1688 1741 2077 1818 3950 30 37 35 38 26

HØYERE GRAD 1149 1163 1144 957 24 32 29 22

Filologer 106 140 111 69 41 42 42 55

Teologer 29 18 35 17 (24) (34)

Realister 192 200 183 227 26 44 34 31

Jurister 160 147 158 81 17 28 25 5

Sosialøkonomer 14 20 25 22 (15) (16) ( 9)

Psykologer 42 42 55 31 (52) (36) 60 (48)

Sosiologer 23 19 10 19 ( 9)

Statsvitere 16 23 18 30 (13) (13)

Pedagoger 24 28 20 6 (21) (50) (40)

Samf .vit ellers 12 14 19 12

Tannleger 66 58 54 44 59 67 43 (25)

Veterinærer 16 17 22 13 (14)

Farmasøyter 26 25 24 20 (19) (40) (25) ( 5)

Siviløkonomer 122 117 107 95 8 8 13 2

Arkitekter 46 24 34 28 (30) (38) (38) ( 7)

Landbrukskand. 150 171 160 151 19 27 21 21

PEDAGOGISK SEMINAR 278 145 46 37

Realister 60 22 40 (18)

Samfunnsvitere 21 12 (43)

Andre 3 27 (26)

LAVERE GRAD 183 200 188 106 46 54 44 47

Filologer 119 133 90 25 49 53 48 (48)

Realister 25 20 28 30 (48) (55) (39) (17)

Samfunnsvitere 17 27 32 32 (56) (56) (66)

Interfakultær 18 15 32 13 (34)

Exam. oecon. 4 5 6 6

DISTRIKSHØGSKOLE-

KANDIDATER 356 378 467 542 39 43 39 25

Humanistiske fag 40 48 36 25 (55) (73)

Økonomiske fag 116 120 238 310

~)

Samfunnsfag 53 47 43 48

Media/Komm.fag 14 20 22 15 (50)

Datafa~ 42 63 43 48 (12) 17

Nat.vi .fag 35 21 34 34 (34) (62)

Natur/milløvernf. 25 13 12 14 (80)

Samferdse sf ag 31 46 37 47 (52) ( 37) (51) (36)

Idrettsfag 2 1

HØGSKOLEKANDIDATER 1818 2200 38 26

Allmennlærere 882 628 40 30

Barnevernsped. 82 12

Sosionomer 145 17

Ingeniører 936 797 36 20

8 For 1985 er frunnla~stallene fo~ ~rosentueringen kandidater som har

"forsøkt! f arbei •, se innledninfen til dette kapitlet. Dette er grunnen til at tallene for "meldt p arbeidsmarkedet" 1985 ikke er identiske i tabell 6 og 8.

(32)

Tabell 9 Mannlige og kvinnelige kandidater som gjorde forsøk på å få arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen og prosentandelen av disse som opplevde vansker med å få slikt arbeid.

Vårkullet 1985.

Menn Kvinner

Antall Har hatt Antall Har hatt

kandidater vansker kandidater vansker

Kandidatgruppe som har som har

forsøkt å Abs. forsøkt å Abs.

få arbeid tall Prosent få arbeid tall Prosent

KANDIDATER

I ALT 1863 427 23 2087 582 28

HØYERE GRAD 640 135 21 317 75 24

Teologer 17 4

Realister 172 52 3 55 18 33

Jurister 59 3 5 22 1

Sosialøkonomer 18 1 4 1

Psykologer 20 10 11 5

Sosiologer 7 2 12 3

Pedagoger 2 2 4 2

Samfunnsv.ellers 5 7 1

Tannleger 15 3 29 8

Veterinærer 6 1 7

Farmasøyter 8 1 12

Siviløkonomer 72 2 3 23

Arkitekter 10 2 18

Landbrukskandidat. 99 18 18 52 14 27

PEDAGOGISK

SEMINAR 57 15 26 88 38 43

Filologer 27 9 57 27 47

Realister 17 2 5 2

Andre 6 2 21 5

LAVERE GRAD 52 21 40 54 29 54

Filologer 11 5 14 7

Realister 19 5 11

Interfakultær

C.mag og Exam.Oecon 9 3 10 9

DISTRIKTSHØG-

SKOLEKANDIDATER 262 61 23 280 75 27

Humanistiske fag 6 2 19 6

Økonomiske fag 144 28 19 166 37 22

Samfunnsfag 21 13 27 19

Mediafag 8 7

Datafag 21 2 27 2

Nat.vit.fag 28 3 6 3

Natur /Miljø-

vernfa~ of Idrettsf. 8 3 7 1

Samfer se sf ag 26 10 21 7

HØGSKOLE-

KANDIDATER 852 195 23 1348 365 27

Allmennlærere 165 44 27 463 143 31

Barnevern-

~edagoger 17 65 10 15

osionomer 27 5 118 20 17

Ingeniører 620 136 22 177 26 15

(33)

Tabell 10 Årsalær til at karxlidater fra vårkullet 1985 hadde vansker Iæd å få arbeid etter eksazæn og hadde "noen betydning".

Årsalær til vansker

.Antall Ektefelle Qnsorgs- Har ikke fun- Vanskelig å Ønsker en kandidater eller sam- forpliktelser net arbeid pl skaffe seg annen type Kandidatgruppe san hadde boers arbeid binder~ det ønskede bolig der arbeid enn hatt vansker eller ut.dan- til et be- sted arbeid er det saner i alt ning binder stemt sted till:u:lt tilrudt

~ til et bestemt sted

KANDIDt\TER I ALT 1009 508 248 578 73 276

HØYERE GRAD 210 106 55 123 9 67

Av disse:

Filologer 38 19 14 22 2 19

Realister 70 38 22 38 4 24

I..arxlbrukskarxlidater 32 14 6 16 8

æ::w:;cx;ISK SEl-fiNAR 53 27 18 29 2 10

Av disse:

Filologer 36 15 ll 21 1 5

IAVERE GRAD 50 18 12 28 4 18

Av disse:

Filologer 12 6 5 8 1 7

Ili-KANDIDt\TER 136 60 17 77 13 55

Av disse:

Økcnaniske fag 65 27 9 37 6 25

Samfurmsfag 32 14 3 17 3 14

Hø:;SKOLEKANDIDt\TER 560 297 146 321 45 126

Alllænnl.ærere 187 122 76

no

9 37

Førskolelærere 176 103 34 ll7 16 36

Bamevemspedagoger 10 8 6 8 1 4

Sosiooaær 25 12 ll 16 1 8

Ingeniører 162 52 19 70 18 41

(34)

fram til 15. novanber. Antall kandidater san OpfgB. at den enkelte årsak var "viktig" eller

Er till::uit arbeid, zæn lønnstill:u:iet var for lavt

107

14

3 3 1 2

7

6

8

3 2

17

10 3

61 13 16 1 4 27

Årsaker til vansker

Er kvalifi- Er for gene- Har for dår- sert tare for relt kvalifi- lige karak- et spesielt

arbeidsfelt

391

121

25 47 7 7 15

20

14

24

7 7

41

13 11

185 54 74 3 6 48

sert terer

200 154

41 43

9 2

14 16

2

2 11

7 7

14 3

8 3

23 9

4 2

13 1

48 23

16 14

18 3

74 76

28 2

6 3

1 1

38 71

Kmkurrerer tæd folle tæd

lengre ansi- ennitet

906

177

27 60 14 14 29

48

31

38

9 18

117

59 30

526 177 170 6 23 150

Ønsker deltid p§ grunn av aæorgsfor- pliktelser

52

3

1

6

4

1

2

1

37 15 16 2 2 2

Ønsker deltid for å finansi- ere videre studier

46

4

1 2 1

3

11

1 5

7

3 3

21

12 2 2 5

(35)

4 YRKESAKTIVE KANDIDATER

Tabellene som følger tar utgangspunkt i de yrkesaktive kandidatene.

Som yrkesaktive regner vi de kandidatene som var i arbeid i noenlunde samsvar med utdanningen, se punkt 2.2.1.

4.1 Type hovedstilling kandidatene arbeidet i

Vi har spurt kandidatene om hva slags hovedstilling de hadde pr. 15.

november. Svarene refererer til spørsmål 21 i spørreskjemaet.

4.2 Månedslønn

Månedslønnen er basert på oppgitt brutto månedslønn (eksklusive ekstrainntekter). I tilfeller der både månedslønn og lønnstrinn er oppgitt og det er forskjell på disse, er den månedslønnen som tilsvarer det oppgitte lønnstrinnet brukt (lønnstrinnet er det som gjelder på

tellingstidspunkte~, dvs. pr. 15. november 1985). Tallene gjelder bare yrkesaktive kandidater (se definisjon 2.2.1, s. 21). Det er ikke

beregnet gjennomsnittslønn for utdanningsgrupper der tallgrunnlaget er mindre enn 5.

4.3 Næring og sektor

Kandidatene er spurt om de arbeider i offentlig, privat eller

halvoffentlig sektor, og hva slags næring de arbeider innen. Vi følger i hovedsak Statistisk Sentralbyrås "Standard for næringsgruppering"

(Statistisk Sentralbyrå 1983). For enkelte næringer bruker vi

standardens mest detaljerte inndeling, mens vi for andre næringsgrener benytter en "grovere" inndeling.

Kandidatene er også gruppert i 7 hovedsektorer for næring:

Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter

Omfatter alle utdanningsinstitusjoner som bygger på videregående skole (dvs. 13. - 18. klassetrinn ifølge Standard for utdannings-gruppering) og alle typer forskningsinstitutter. Forskningsavdelinger innen store firmaer er ikke regnet med her.

(36)

Skolen

Herunder regnes grunnskolen, videregående skole og "andre skoler"

bortsett fra høgskoler.

Statsadministrasjonen

Omfatter sentraladministrasjonen, statens ytre etater, samt politi og rettsvesen.

Fylkes- og kommuneadministrasjonen

Inkluderer også pedagogisk/psykologisk tjeneste/distriktssenter.

Offentlig sektor ellers

Gjelder statskirken, offentlig helse- og veterinærtjeneste, barnehager, sosial omsorg og velferdsarbeid, statlige bank- og

finansieringsinstitusjoner (inkl. Norges bank), bibliotek, museer, NRK, teater og film, offentlig samferdsel, offentlig

kraft- og vannforsyning.

Halvoffentlig og privat sektor

Herunder hører jordbruk, skogbruk og fiske, oljeutvinning og

bergverksdrift, industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning, varehandel, bank og forsikring, samferdsel, privat helse- og

veterinærtjeneste, nærings- og fagorganisasjoner, forretningsmessig tjenesteyting.

(37)

Tabell 11 Yrkesaktive kandidater fra vårkullet 1985 etter hva slags hovedstilling de hadde et halvt år etter eksaiæn (pr. 15 nov. 1985). Absolutte tall.

Hovedstilling Kandidat-

gruppe Vikariat Engasj. Vikariat Engasj. Tilfeldi Sti

Selv- 6 nnd. 6 Ilnd. kortere kortere arbeid g

diaF

Kand.i- stendig Fast varighet varigh. varighet varighet av el. a.

dater nærings- ar- eller eller enn enn ulik utd.

i alt Ubesv. driveilde be id rær rær 6 nnd. 6 nnd. varighet still.

KANDIDATER I ALT 4338 47 61 2395 878 399 223 116 87 132

HØYERE GRAD 1138 13 38 610 157 105 35 39 21 120

Filologer 74 1 28 12 12 5 8 4 4

TeolC?ger 18 2 1 10 4 1

Realister 290 4 2 153 20 28 11 10 9 53

Jurister 106 1 56 34 10 3 2

Sosialøkcnaær 25 16 4 2 3

Psykologer 28 1 7 10 5 5

SosiolC?ger 25 11 5 3 1 3 2

Statsvitere 34 1 1 13 11 6 2

Pedagoger 9 1 6 2

Samfiiniisv.ellers 12 5 3 3 1

Tannleger 49 18 8 9 7 5 2

Veterinærer 16 8 2 3 1 1 1

Fanrasøyter 19 7 6 1 5

SiviløkOnaær ll5 3 2 95 1 1 13

Arkitekter 33 27 3 3

Umdbrukskandidater 169 2 1 79 29 20 4 12 7 ¹⁵

PEDAGCGISK SEMINAR 180 3 84 54 17 10 6 4 2

Filologer 95 3 35 34 9 8 4 1 1

Realister 24 8 10 2 1 1 1 1

Andre 44 31 8 4 1

IAVERE GRAD 109 2 2 57 9 12 6 11 9 1

Filologer 33 1 11 3 5 4 2 7

Realister 32 1 21 3 4 2 1

Samfurmsvitere 28 1 1 15 3 1 1 5 1

Interfakultær 13 9 2 1 1

Exam.Oecon. 3 1 2

DISTRIKTSHø;;SKOLE-

KAND~TER 596 7 6 491 30 32 11 7 3 9

Hummistiske fag 29 23 3 3

Økonaniske fag 335 6 2 291 11 15 6 3 1

Samfunnsfag 45 31 6 4 1 2 1

!-Bilafag 20 1 1 8 5 4 1

Datafa~ 61 1 54 1 1 1 3

Nat.vi .fag 45 41 3 1

Natur/Miliøvem fag 9 1 3 3 2

Samferdse sfag 51 1 40 3 3 1 3

Idrettsfag 1 1

Hø;;SKOLEKANDIDA.TER 2315 22 15 ll53 628 233 161 53 50

Alllænnlærere 631 3 4 130 306 76 69 7 36

Førskolelærere 580 4 5 168 220 102 52 21 8

Barnevernspedagoger 97 2 50 23 9 9 3 1

Sosiooaær 168 1 73 44 10 27 10 3

Ingeniører 839 12 6 732 35 36 4 12 2

(38)

Tabell 12 Prosentandelen av de yi;kesaktive lændidatene fra vårkullene 1974-85 san syntes utdanningen ~sset "goot" til de arbeidso~vene de hadde.

Svaralternativene var "godt", "middels" og dårlig".

Antall Andelen av kandidatene san syntes utdarmingen Kandidatgruppe kandidater -pisset "godt" til arbeidsoppgavene

V-85

V-74 V-75 V-76 V-77 V-78 V-79 V-80 V-81 V-82 V-83 V-85

KANDIDATER I ALT 4338 61 57 62 62 61 60 66 61 63 61 59

HØYERE GRAD 1138 65 62 67 68 68 64 71 66 67 66 71

Filologer 74 62 45 49 67 61 48 61 53 56 52 53

Teologer 18

. . ..

(90) (55) (47)"

Realister 290 69 65 69 73 67 69 70 64 64 66 67

Jurister 106 69 70 68 70 73 70 78 72 74 76 85

Sosialøkonaær 25 (46) (52) (75) (48) (73) (67) (67) (70) (80) Psykologer 28 (91) (65) (69) (70) (66) (79) 70 (69) (70) 66 (79)

Sosiologer 25 (72)

Statsvitere 34 (60) (78) (74)

Pedagoger 9

Samfiiniisvitere ellers 12 (67) (75) (55) (56) (25)

Tannleger 49 (91) 92 81 92 (90)

Veterinærer 16

FanmsØ}'ter 19 (81) (65) (71) (62) (58) (46) (78) SiviløkOnaær ll5 63 50 56 64 56 56 73 68 77 65 74 Sivil:ipgeniører 116 56 64 71 63 64 78 72 64 65 65 66 Arkitekter 33 (72) (62) (74) (74) (77) (69) (75) (77) (74) (88) landbrukskandidater 169 72 75 66 68 56 62 53 63 63 68

PEDAGCX;ISK SEMINAR 180 55 57

Filologer 95 54 52

Realister 24 57 (67)

Samfurmsvitere 17

Andre 44 (55)

lAVERE GRAD 109 49 48 44 43 41 44 41 37 46 48 47

Filologer (Cand.IIRg) 33 53 46 44 39 40 44 40 37 44 45 (33) Realister (Cand.IIRg) 32 (40) (42) (39) (54) (37) (53) (59)

Samfurmsvitere (Cand.IIR') ²⁸ (68) (50) (52) (50)

Interfakultær (Cand.IIRg 13

Exam.oecon 3

DIS'IRIKTSHØ3SKOLE-

KANDIDATER 596 54 41 53 54 54 56 58 52 58 53 52

Huænistiske fag 29 (48) (31) (43) (38)

Økmaniske fag 335 46 60 49 47

Samfurmsfag 45 (58) (30) (38) (38)

M:!dia/Karm. fag 20 . (75)

Iatafag 61 (76) 88 (89) 87

Nat.vit.fag 45 (48) (64)

Natur /Miliøvernfag 9

Samferdse sfag 51 (41) (45) (52) 45

Idrettsfag 1

HØ3SKOLEKANDIDATER 2315 55

Albænnl.ærere 631 53

Barnevernpedagoger 97 71

Sosionaær 168 55

Ingeniører 839 50

(39)

Tabell 13 Yrkesaktive kandidater fra vårkul.let 1985 etter landsdel kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksææn. Absolutte tall.

Landsdel kandidatene arbeider i Kandidat-

gruppe

Kandidat-

er i a1t9 Oslo Østland sørland Vestland Trøndel. Nord-No. Utland KANDIDATER I ALT 4304 li34 985 i l l li49 358 520 47

HØYERE GRAD 1126 393 209 23 274 123 83 21

Filologer 74 19 15 5 19 8 8

Teologer 16 5 2 2 1 5 1

Realister 288 107 45 1 78 26 23 8

Jurister 106 70 5 1 24 1 4 1

Sosialøkmaær 25 17 5 1 1 1

Psykologer 28 3 9 2 8 4 2

Pedagoger 9 4 1 1 3

Samfiinii.sv.ellers li 5 6

Tannleger 49 6 15 1 16 4 7

Veterinærer 16 3 3 4 4 2

Fanæs~er 19 li 3 3 2

Siviløkixlaær 112 45 7 2 55 1 2

Sivili!lgeniører li4 16 25 1 12 52 1 7

Arkitekter 33 17 6 2 3 4 1

Landbrukskandidater 169 37 67 6 26 14 18 1

PEIIAGCGISK SEl-DNAR 177 30 51 4 59 12 21

Filologer 92 16 29 4 27 5 11

Realister 24 7 8 4 3 2

Samfurmsvitere 17 5 3 4 2 3

Andre 44 2 11 24 2 5

LAVERE GRAD 107 50 14 24 3 16

Filologer 32 15 3 10 1 3

Realister 32 19 1 7 5

Samfurmsvitere 27 7 8 7 2 3

Interfakult. c.nag. 13 7 1 5

Exam.Oeccn. 3 2 1

DIS'l'RlK'HWGSKOLE-

KANDIDA.TER 593 143 110 25 172 54 82 7

Htmmistiske fag 29 7 8 1 6 4 1 2

Økooaniske fag 333 74 60 10 90 37 59 3

Samfunnsfag 45 5 9 1 17 4 9

~ag 20 3 4 6 2 5

Iatafag 61 28 13 4 li 3 1 1

Nat.vit.fag 44 4 7 2 29 1 1

Natur /Miljøvem-

fag og Idrettsfag 10 3 7

Samferoselsfag 51 22 6 7 6 4 6

HØ;SKOLEKANDIDA.TER 2301 518 601 59 620 166 318 19

All.Iærmlærere 629 61 182 15 182 42 142 5

Førskolelærere 579 114 154 22 158 51 79 1

Barnevemspedagoger 97 33 22 1 27 3 10 1

SosiCX'lCJær 168 54 43 5 27 16 23

Ingeniører 828 256 200 16 226 54 64 12

9 Qnfatter yrkesaktive kandidater san har oppgitt arbeidsfylke.