• No results found

Skoginspektør Ivar Ruden 65 år.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Skoginspektør Ivar Ruden 65 år."

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

SK O G IN SP E K TØ R IV A R RUDEN 6'5 ,A.R ·

myrselskapet representerer, nemlig myrsaken. Allerede som landbruks- ingeniørassistent gikk Bjanes sterkt inn for utnyttelsen av våre be-' · tydelige resurser av strø torv ved gj Ødseloppsamlingen. Som spesielt teknisk interessert, tok han opp selve torvstrødrirten til behandling og konstruerte bl. a. en torvstrøhesj e som fremdeles brukes i stor ut- strekning. Videre utgav han brosjyren: «Om strøtorv» som fikk stor betydning for fremme av torvstrøsaken. Også når det gjelder brenn- torvdriften har han ytet en innsats, og både i skrift og tale .tatt til orde for en rasjonalisering av torvstikkingen i våre kystbygder for å hindre rovdriften på brenntorvmyrene. I 1906 ble han tildelt et sti- pendium av myselskapet for å studere myrdyrking i utlandet med tan- ke på å overta en stilling som spesialist i myrdyrking. Han ble -imid- lertid straks etter ansatt som. landbrukskonsulent, og måtte avbryte studiene for å- overta denne stilling.

Som landbruksdirektør har direktør Bjanes alltid fulgt interessert med i myrsakens utvikling og har både som medlem og ellers støttet , selskapets arbeide for en rasjonell utnyttelse av våre betydelige myrvidder. Vi er takknemmelige for den innsats han har kunnet yte også på dette felt, og vi sender ham våre hjerteligste lykkønsknin- ger i anledning av 70-årsdagen ..

SKOGINSPEKTØR IV AR RUD EN 65 ÅR.

Den 9. juli i år fylte skoginspektør Ivar Ruden 65 år. Skoginspektør Ruden er bondegutt, tødt i Gran på Hadeland. Som .ganske ung · be- stemte han seg tu å bli forstmann og tok sin høgskoleeksamen alle-, rede i 1903. Så f ølger noen aktive år som skogfunksjonær i Nord- Norge: som assistent i Helgeland skogforvaltning 1904-07, skogfor- valter i Troms 1907, skogforvalter· i Helgeland 1908-14 og konstituert skoginspektør j · Nordenfjeldske skoginspektorat 1914-15.

I 1915 flyttet han sørover da hån ble ansatt som skogforvalter i Bu- . skerud, en stilling han hadde til 1917 da han b1e utnevnt til skogin- spektør i sønnenfjeldske skogin-

Skoginspektør Ivar Ruden. spekterat, en·stilling han hadde helt til i sommer. Han har i kortere pe- rioder vært fritatt fra skoginspektørstillingen og fungert som Sta- tens brenselsdirektør både under f arrige verdenskrig og en kortere tid

(2)

SKOGINSPEKTØR IV AR RUrlEN. 6:5 AR

, .

også under den siste krig. Siden 1942 har han dessuten vært inspek- tør for bygdealmenningene og kommuneskogene, en stilling som han fra i sommer har overtatt som hovedstilling.

, ~ · Av. tillitsverv har skoginspekter -Ruden innehatt mange, først og fremst innen skogetaten. Vi kan bl. a. nevne at han er medlem av Landsklagenemnden for ligning av skog og av Skogforsøkskommisjo- nen. Såvel dette som hans hurtrge karriere innen skogetaten, viser at han er- høyt ansett som fagmann. Når: vi omtaler skoginspektør Ruden her i tidsskriftet er det imidlertid ikke først og fremst av hen- syn til hans forstlige fortjenester, men fordi han i særlig grad har vist interesse for myrsaken, kanskje først og fremst utnyttelsen av vårt lands brenntorvmyrer. Som, mangeårig varamann i myrselska- pets styre har han bl. a. deltatt i en rekke møter, og som brenselsdi- rektør viet han torvbrenslet stor interesse. Han er dessuten medlem

av komiteen for myr- og jordvern i kystbygdene ( <<Jordvernkomite- en») , I denne forbindelse må nevnes at Ruden i 1928-29 av davæ- rende landbruksminister Haakon Five, ble oppnevnt til å gi en ut- redning om jordØdeleggelsen ved urasjonell torvdrift, på Vestlandet og i Nord-Norge. Det materiale han da skaffet tilveie og bearbeidet, er samlet i en større betenkning som ble sendt landbruksdepartementet, men ikke offentliggjort. I dette arbeide kommer hans interesse for myrenes rasjonelle utnyttelse særlig sterkt fram.

Skoginspektør Ruden har videre fått tfd til endel forfattervirk- somhet: Her nevner vi bare brosjyren «Norsk Brensel» som ble sendt

ut i 1935. ·

Skoginspektør Ruden er ikke bare forstmann, men også en ivrig sportsfisker og jeger. Både som sportsmann og i sitt mangeårige virke som o.ffentlig skogfunksjonær, har han samlet seg mange ven- ner. Også vi i myrselskapet regner oss blant disse, og vi vil ønske herr Ruden alt godt i anledning den passerte milepel.

MEDLEMSKONTINGENTEN.

De årsbetalende medlemmer som ennå ikke har betalt medlems- kontingenten for 1945 anmodes

om

å gjøre dette snarest, Som vanlrg er det sendt rundt trykte postanvisninger som kan brukes, ved innbe- talingen.

De som ønsker å bli livsvarige medlemmer av myrselskapet må sende inn kr. 50.00 som utgjør kontingent en gang for alle. Livsva- . rige medlemskontingenter avsettes til et fond, rentene av dette

· går i sin helhet til fremme av myrselskapets arbeidsoppgaver.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Valg på fire vara m e n n, De uttredende varamenn, skog- inspektør Ivar Ruden, Sandvika, professor Emil Korsmo, Oslo, godseier Jørgen Mathiesen, Eidsvoll, og

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

seringsprogrammet er eksempler på forebyggende tiltak som har til hensikt å gjøre deltakerne i stand til å bli selvforsørgende gjennom arbeid. Økonomisk sosialhjelp og den

Det er imidlertid viktig å huske at matriarkatet først og fremst er en myte, og i mindre grad en realitet, ettersom afrikansk-amerikanske kvinner har blitt nektet mange av de

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p&lt;0,05) og gruppe II (p&lt;0,01) menn.. Det er mulig at denne

Fordelene består først og fremst i at myndig- hetene, blant annet når det gjelder arealplanlegging, og i særlig grad almenheten, har behov for en norm å gå

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p&lt;0,05) og gruppe II (p&lt;0,01) menn.. Det er mulig at denne