OR-53-98.pdf (2.558Mb)

(,

(JI

\ooo

Målinger av nitrogen- oksider og svevestØv Yed Svartdalsparken

barnehage

Våren 1998

Ivar Haugsbakk

1

Innhold

Side

3.1 Nitrogenoksider (NOZ)

4.

Meteorologi...

...14

5.

Referanser...

^.,...14

Vedlegg

A

Generelt

om luftforurensning fra trafikk

...15

Vedtegg

B

NO2,

datamateriale...

...19

Vedtegg

C

NO,

datamateriale...

...,.,...29

Vedlegg

D NO¡, datamateriale...

...39

Vedlegg

E

Svevestøv og NO2,

datamateriate (dØgn)

...49

Vedlegg

F Meteorologi...

^...55

...7

... 10

NILU OR 53/98

Sammendrag

Våren

1998 ble det

ufþrt kontinuerlige

målínger av NO, NO2 og

NO,

og døgnmidlete målinger øv

PMlsved

Svartdalsparken barnehage. Støsjonen

var

plassert ca. 50 m

vestfor

Europaveien nord (Svartdølsveien).

Våren

1998 ble det

ogsåforetatt

tilsvarende må,hínger ved Ryenkrysset, Må,híngene ved Svartdals-

parken

_barnehøge

våren

1998 víste at det var

kun

to overskridelser av SFTs

ønbefalte

luftkvalitetskriterier for

timemidlet nítro gendioksid (N O Ð

i

måleperioden 01.03.98-25.06.98 (129

pg

No2lms ble

målt

9. mars

k|0730 til

0830). Det ble íkke målt overskridelser av SF?s anbefalte

luftkvalitetskriterium for

dggnmídlet NO2. Det ble

målt

overskridelser

av

SFTs ønbefolte

luftkvalítetskríteríumfor

dggnmidlet svevestØv

(PMtù

í I37o av dggnene (13 døgn).

Luftkvalítet

Omfanget av overskridelser av SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier

^(SFT, 1992) er vist

i

tabell A.

Tabell

A: Måleresultaterfra

Svartdalsparken barnehage

våren

1998

sammenlígnet med SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterierfor

NO2 og PMrc.

Resultaterfra

tilsvarende samtidige måIinger ved Ryenkrysset

i

parentes.

Måleresultatene

viste at det var god

samvariasjon

mellom

forurensningskonsen- trasjonene

ved

Svartdalsparken barnehage

og

Ryenkrysset.

Dette viste at luft-

forurensningskildene

var de

samme. Målestasjonen

ved

Ryenkrysset hadde de

hgyeste middelverdiene siden denne var plassert nærmest vei med

størst trafikkbelastning.

En sammenligning med måleresultater fra andre målestasjoner ved

sterkt

trafikkerte

veier

i

Oslo

(Kirkeveien

og Tåsen) viste at NO2-nivået

var

lavere ved Svartdalsparken barnehage. For PMle var nivået en god del lavere.

Meteorologí

I

måleperioden

blåste det oftest langs nord-sør aksen, det vil si ofte mot

målestasjonen

fra

Ryenkrysset. Forurensningsnivå sammenholdt med vindretning

Komponent Midlingstid Middelverdi Anbefalt maksimal konsentrasjon

Antall overskridelser (timer/døgn) (% av tid)

Noe

l

^time

1 døgn 24 (31) _U9/m3

100 _Pg/ms 75 _Pg/m3

2 0

(3) (0)

0,1 (0,1) 0 ⁽⁰⁾ PMro 1 døgn 20 (27\ _us/m3 35 ^pg/m3 13 (30) 13 ⁽³⁰⁾

NILU OR 53/98

4

viste at målestasjonen ble belastet av Ryenkrysset, men at også Enebakkveien og Svartdalsveien gav bidrag

til

forurensningsnivået på målestasjonen.

Det var kaldere enn

noÍnalt i

april og

juni,

og vannere enn normalt

i

mars og mai.

I

mai var det

lite

nedbør (19 mm), mens det

i april

og

juni

var ca. det dobbelte av

"normalen".Tørt

vær

gir

ofte stor st@vplage ved sterkt traffikerte veier.

(i)

€zo_tt

6¡

øo

att935

105

100

Figur A: Måleresultaterfor

svevestþv og nitrogendioksid ved Svartdalsparken barnehage og Ryenkrysset vå.ren 1998.

0

105

õ (! 6 õ d õ õ o.cLcLcr cLoc O E q q g

= 5 5 5 5 E E E E E E F 6 6 6 ñ 6 6 E E E E E E.i.i.i.i.i

:,¡ :,¡ 'i ¿ :,å é ó ö,ó é,¡ ð,¡ è ci è +

NN¡¡¡ôlôlc'JNN(v¡

ó : p

ñ

€70

G'_tt

6t6 o

ù,

o ³⁵

0

a) EÐ

.=

so No

z

75

25

Anbefalt retningslinje for

PM10: 35

¡tglm3

-PM2.s -

Grovfr.

-PM10

Svartdalspa rken barneha

Anbefalt retnÍngslinje for

PM10: 35

¡tglm?

-PM2.5 _

Grovfr.

-PM10

Rye4k set

Anbefalt retningslinje for

NO2: 75

pg[m3

^NO2 Swrtdalsp. baneh.

NO2 Ryenkryssêt

NILU OR 53/98

Svartdalsparken barnehage

Våren 1998

L. Innledning

Trafikken

er

i

dag den

viktigste kilden til

luftforurensning

i

Oslo, som

i

de fleste andre norske byer og tettsteder. SFT har

gitt

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

en rekke stoffer

(SFT,

1992).

Av

disse er det kriteriene

for

nitrogendioksid

(NO)

og svevestØv

(PMlo) som

overskrides

i

^stØrst

^omfang i ^byer og

tettsteder,

og

det legges derfor stØrst vekt på overvåking av disse komponentene.

På oppdrag

fra

Statens Vegvesen

i

Oslo har

NILU målt

konsentrasjoner av

nitro-

genoksider

og

svevestØv

ved

Svartdalsparken barnehage.

NILU har

også målt

forurensningsnivået ved Ryenkrysset i ^{samme periode og} for de

samme komponenter (Haugsbakk,

I.,

1998).

Målingene er foretatt

i

perioden 1. mars-25.

juni

1998, og er utført

for

å undersøke forurensningsnivå

fgr

åpningen av Svartdalstunnelen.

Vedlegg

A

inneholder en kort omtale om luftforurensning fra veitrafikk.

2. Måleprogrammet

Måleprogrammet er

vist i Tabell

1. Stasjonsplasseringen er

vist

på kart

i Figur

^1.

Stasjonen for

luftkvalitet

var plassert ved Svartdalsparken barnehage ca. 50 m vest

for

Europaveien nord (Svartdalsveien) og ca.250 m nord

for

Ryenkrysset.

Tabell

I: Måleprogramfor

luftforurensning

våren

1998.

Parameter Måleperiode Prosent

datadekninq NO¡, NO, NO2

PMro

01.03.98-25.06.98 09.03.98-24.06.98

66 99

Det ble brukt kontinuerlig

registrerende måleutstyr

for

nitrogenoksider

som gir timemiddelverdier. For

svevestØv

ble det benyttet filterprgvetaker med

dggn- middelmålinger.

Tabell

2:

Målemetoder og måleutstyr

for

nitrogenolcsider og svevest@v.

Komponent Målefrekvens lnstrument Metode

NO¡, NO, NO2 kontinuerlig (hvert 5. minutt)

Monitor Labs Nitrogen Oxides Analyzer Model 9841

Kjemiluminescens

PM₁₀ Døgn Dicoprøvetaker Filter (2 stk)

NILU OR 53/98

\

o\

Oa

\ S.RR Ë s;s;

oahEâ

ñññ

5ì

€. <. ao

bt'

sq

rñ' s-ñ

s"À

È?

N.È x*

kx

ìl

+G"

ks- Èr

o:Ì oa

os

oo

3"s

zlr

F o\o æ

Ì

9

'ì.i ^.

\r\

*__"1í

.-.-'.

..|,

o

SIo ø

q)ø o ',it.;

, i.' 'r¡

\

.,/r-

:t

.l

3

x

,---r 2

3.1 Nitrogenoksider

^(NOz)

Det

ble

målt NO,

NO2 og

NO* (NO +

NO2).

I

det etterfølgende

er

det

lagt

mest vekt på å presentere resultatene for NO2, siden det bare er

for

denne komponenten det eksisterer anbefalte luftkvalitetskriterier.

Utfyllende

statistikk er

vist i

vedlegg

B

(NO2), vedlegg C (NO) og vedlegg

D

(NO" _).

Anb efalt e luftkv alite tskrit ^e rie

r

Oversikt over SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier for virkning på helse for nitrogendioksid (SFT,

1992

og

1998),

er vist

nedenfor. Konsentrasjoner måles

kontinuerlig. Det

beregnes så

et

gjennomsnitt

over "midlingstiden", f.eks.

time eller dpgn.

Midlingstid

15 min

l

time 24limer 6 mnd

NOz (uq/ms) 500 100 75 50

Månedsmiddelverdíer

Månedsmiddelkonsentrasjoner

og minimums- og

maksimumsverdier

som

dpgn- middel av NO2

for

våren 1998

for

Svartdalsparken barnehage og Ryenkryssest er

vist i ^Figur 2 (tallverdiene er vist i ^vedlegg B).

Middelkonsentrasjonen ved Svartdalsparken barnehage

for

perioden 1. mars-25.

juni

1998

var 24 pglmt

og middelkonsentrasjonen

ved

Ryenkrysset

for perioden

1. mars-lO.

juni

1998 var

3I pglmt.

Figur

2: M iddelkon s e nt r asj on e r av N O 2 fti S/m: ) fo

r

Sv ar t dal s p arke n

barnelmge og ved Ryenkrysset h.ver rnåned

våren

1998, og minintal-

o g maks imalv e r di e r s om dq gnmid d ^e l. Anb efolt e luftkv alit ^{e t s} kr it e rium

er

75 ¡rg/ms NOz som dpgnmiddelverdi.

Middelverdien for

hele måleperioden

i

¹⁹⁹⁸

og

månedsmiddelverdiene

i figur

2 viser lavere NO2-nivå ved Svartdalsparken barnehage enn ved Ryenkrysset.

Svartdalsp. barnehage Ryenkrysset

trMiddel

IMin

I

^Maks

75

50 (r,

E Et

Oo"ô¡

=¿

0

Mai '98

Jun '98 Mar

'98

Apr '98

Mai '98

Jun '98

Mar '98

Apr '98

NILU OR 53/98

8

Dggnmiddelverdíer

Plott av

dggnmiddelkonsentrasjoner

av

NO2

for våren

1998

er vist i Figur 3. I l6pet av måleperioden ble luftkvalitetskriteriet for NOz Q5 Fglmt¡ ^ikke overskredet. Hgyeste dggnmiddelverdi ved Svartdalsparken

barnehage var 57

pg/mz

10

mars

1998 (Ryenkrysset:

65

_¡rg/mr

9. og

10.

mars

1998).

De

tre

h6yeste

dpgnmiddelkonsentrasjonene

av NO2 hver måned for begge

måle- stasjonene er vist

i

Figur 4.

100

-S\andalsp.

bameh

-

Ryenkrysset

100

-$6¡tfl¿lsp.

bameh

-

flys¡krysesl

100

-$6¡td¿lsp.

bameh

-

flys¡krysss1

100

-$6¡td¿lsp.

bameh

-

Ryenkrysset

Figur

3:

(oo)otlo@

D _B g nrnidde

*l^

"|o)r¡ ";, ; ^r;o, ;,

^{b e g g e måt e s tasj onen e}

(Svartdalsparken barnehage og Ryenkrysset)

våren

1998 (pg/ms).

Måleresultatene viste at det var god samvariasjon mellom NO2-konsentrasjoner på målestasjonene ved Svartdalsparken barnehage og ved Ryenkrysset. Dette viste at

luftforurensningskildene var de

samme. Målestasjonen

ved

Ryenkrysset hadde

75 ct

åuo Ëzs z

75

c4t

Suo

ãru z

0

75 ctÉ

å50

.=

8zs z

0 0

sf¡-O('r(oO)îllO@

F F ôl $l N

:fl'-Oí)(oO)ôlrOOr

ôt ô¡ ot ^(f)

75 (f¡

åuo e 8zs z

0

April

'98

Mai

'98

Juni

'98

NILU OR 53/98

75

0

mar'98 apr'98 mai '98 ^jun '98 Totalt mar'98 apr'98 mai '98 _iun '98 ^Totalt

'98

^'98

Figur

4: De tre hþyeste dggnmiddelkonsentrasjonene av NO2 hver måned og totalt ^(pg/ms)

for

Svartdølsparken barnehage og Ryenkrysset 1998.

Anb efalt luftkv alit etskrite r ium

:

7 5 _¡tg/ms ^.

Tímemíddelverdier

Antall timer

med NO2-konsentrasjoner over SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterium på

100

lrylmt ^hver

^måned

^er vist i Tabell 3. Det var kun to

overskridelser ved Svartdalsparken barnehage våren 1998.

Figur

5 viser

kumulativ

frekvensfordeling

av

NO2-målingene.

De tre

høyeste timemiddelverdiene

hver måned i

^begge

måleperiodene er

vist i

Figur 6.

H/yeste

timemiddelkonsentrasjon

ble

mält

tiI

129 Fglm¡ ^9. mars 1998

kl.

0730

til

0830 (Ryenkrysset: 110 ¡rg/mr ^{11. mars}

kl

1830

til

re30).

Forurensningsnivået

er

^ganske

likt

andre steder

i ^{Oslo som} det er naturlig

^å

sammenligne med.

Tabell3:

^R e s ult at e r

fra

^{N O} 2-må.Iin ^{g e}

r

^{v e} d Sv art dal s p arken ^b arneha ^g e v år en 1998.

AntaII

timer med overskridelse hver måned

av

SFTs anbefalte luftlcv alítetskrit erium

for

^{timemidde lkons} entrasi on o

I ^antall

^{dø 8n me}

^d

ov e rskridels e av krite riet fo r dø gnmiddelkons entrøsi on av N ^O 2.

Resultaterfra

måIingene ved Ryenkrysset ⁱ parentes.

^50

ct Ettt ôl

2zs

Ryenkrysset Svartdalsp. barnehage

Måned Antalldøgn ^med

middelkonsentrasjon over 75 ug/m3

Antalltimer ^med middelkonsentrasjon

over 100 pg/mg

Mars 1998 April 1998 Mai1998 Juni 1998

0 0 0 0

(0) (0) (0) (0)

1(2) 1 (1) 0 ⁽⁰⁾ 0 ⁽⁰⁾

Våren 1998 0 ⁽⁰⁾ 2 ⁽³⁾

NILU OR 53/98

10

d0 (t)

z

F]

Mrl úh

99.95 99 .9 99. s

99.

98.

95.

90.

8ci .

50.

30.

20.

10 -

5.

2.

l_.o.5 o. 0.1o5

rl N m<r n þ l.. c0 00

d (\ o o o oo o

$r)þt-.@o

r{

riIO2 (uglm3

)

F i

gur

5

:

Kumulativ frekv ensþ ^{rde lin} g av tirnemidde lkons entrasj oner av N ^O 2

ved Svartdalsparken barnehage

våren

1998.

150

125

0

mar'98 apr'98 mai '98 jun'98 Totalt mar'98 apr'98 mai '98 jun'98 Totalt

'98

^',98

Figur

6: De tre hpyeste timemiddelkonsentrasjonene av NO2hver måned og totalt ^(¡tg/ms)

for

begge målestasjonene Svartdalspørken barnehøge og Ryenkrysset

våren

1998.

Anb efalt luftkv alit etskrite rium

:

I 00 ¡tg/ms.

3.2

SvevestØv (PM1s)

Det ble målt

svevestØv

i finfraksjon

^(PMz,s), grovfraksjon (PM16-2,5)

og

summen

av

disse (PMro).

I det

etterfølgende

er

det

lagt

mest

vekt

på PMro, siden denne parameter

har

anbefalt

retningslinje for dggnmidlet verdi. For

PM2,5

er det

kun

anbefalt retningslinje for halvårsmiddelverdi. Utfyllende statistikk er gitt ⁱ

vedlegg E.

't00

(Ðt

Ë' ^zs

g 8so _z

25

Ryenkrysset Svartdalsp. barnehage

NILU OR 53/98

Oversikt over SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier for virkning

på helse

for

sveve- stØv (SFT, 1992/1998) er vist nedenfor.

Midlingstid 24limer 6 mnd.

PM2,5 (diameter <2,5 pm

PM16 (diameter <10 pm) 35 Ug/m3.

30 ^pg/m3 ikke fastsatt

* denne verdien er halvert fra 70 til 35 i SFTs luftkvalitetskriterier for|998

Månedsmiddelverdier

Middelkonsentrasjonen

for

målestasjonen

ved

Svartdalsparken barnehage

for PMro i

^perioden

9.

mars-24.

juni

1998

var 20

¡rylmz (Ryenkrysset;

27

_Vglm3),

mens den for PMz,s var 7 pglmt (Ryenkrysset: 9 pg/mz)

Månedsmiddel- konsentrasjoner av svevestØv ved Svartdalsparken barnehage og Ryenkrysset

for

våren 1998 er vist

i

Figur 7 og

Tabell4.

Figur 7:

Månedsmiddelkonsentrasjoner av ^svevestþv

fra

^{målinger ved Svardal}

barnehage og Ryenkrysset

våren

1998.

Enhet: _Fg/ms.

trPM2.5 lGrov TPMlO

Svartdalsp.

barnehage

Ryenkrysset

40

30

c) E ft)

f.

v2O o

=

À

't0

0

mai '98

jun '98

Totall '98 mai

'98

iun '98

Totalt '96 mar

'98

apr '98

mar '98

apr '98

NILU OR 53/98

12

Tabell4:

Resultater

fra

^PM p-målinger ved Svartdalsparken barnehage våren 1998. Månedsmiddelkonsentrasjon og antall dpgn hver måned med

ov e r s kr i d e I s e av S FT s anb efalt e lufkv alit ^{e t} skr ite rium fo r P M _rc.

Resultater

fra

^{måIingene ved} Ryenkrysset i parentes.

Måned Middelkonsentrasjon (pg/m3)

Antalldøgn med middelkonsentrasjon over

35 uq/m3 Mars 1998

April 1998 Mai 1998 Juni 1998

24 (32) 23 (2s) 23 (24) 10 (15)

2 ⁽¹³⁾ e (11)

2(

6)

0(

0)

Våren 1998 20

e7\

^{13 (30)}

Dlgnmiddelverdíer

Plott av

dpgnmiddelkonsentrasjoner

av

PMro

er vist i Figur 9. I

^løpet

^av

^måle-

perioden våren 1998 ble

luftkvalitetskriteriet for

døgnmiddel av PMro overskredet

13 ganger. Ved

Ryenkrysset

ble luftkvalitetskriteriet

overskredet

30

^ganger.

Antall

overskridelser

hver

måned

er vist i Tabell 4. De

tre h@yeste dggnmiddel- konsentrasjonene av PMls hver måned er vist

i

Figur 8.

90 80 70 92 oo

ts

Þuo ãoo

= ^Àgo

20 10 0

mar'98 apr'98 mai '98 jun'98 _Totalt mar'98 apr'98 mai '98 ^jun '98 ^Totalt

'98

^'98

Svartdalsp. barnehage Ryenkrysset

Figur 8

Tre hqyeste døgnmiddelkonsentrasjoner av

PM¡sfor

målestasjonene ved Svartdalsparken barnehage og Ryenkrysset hver måned våren

1998.

Enhet: _Fg/ms.

NILU OR 53/98

970

_E

ttt

o

=35

o.

870

õt

o

=oc

o.

92

_E ⁷⁰

èt o

5ss

o.

92

_t ⁷⁰

Ètt

o

=35

o.

0

-

$¡6¡ld¿lsp. mar 98

-Ryen.

mar98

-

s\rartdalsp. apr 98

-

ply6¡. _{¿p¡ $$}

-

S\artdalsp. mai 98

-Ryen.

mai 98

-

$6¡td¿lsp. iun ⁹⁹

-Ryen.

iun 98 105

0

105

0

105

0

(Ð tO l- o) (o rJ) ¡- o) r rôlolNNôl O l¡) tr Eì

(Ð tr, ¡- O, (f, lo t- o) ¡ Nôtôtô¡$t(f)E) 14 tr Sl r

(orol-o)c)U)No)rS2gltrA

ôl ôl c\¡ ô¡ õl

Figur 9:

DØgnmiddelkonsentrasjoner a.v PMto

for

målestasionene ved Svartdalsparken barnehage og Ryenkrysset

for

hele måIeperioden

våren

1998.

Måleresultatene

viste

også

god

samvariasjon

mellom

PMls-konsentrasjoner ^pä

målestasjonene ved Svartdalsparken barnehage og ved Ryenkrysset,

og luftforurensningskildene var de samme.

Forurensningsnivået ved Svartdalsparken barnehage var en god del lavere enn ved

Kirkeveien

og Tåsen. Middelverdiene ved

Kirkeveien

og Tåsen

var i

mars 1998 henholdsvis 39

¡rg/ml og

⁶⁸ Fg/m¡.

Ved

Svartdalsparken bamehage

var

det som

NILU OR 53/98

t4

Tabell

4

viser

24

pglmt. Dette skyldes både at stasjonen Kirkeveien og Tåsen var plassert

like

ved veien som er hovedkilden, mens stasjonen ved Svartdalsparken barnehage

er plassert lengre fra kildene som var

Svartdalsparkensveien og Ryenkrysset og at kjørehastigheten

i

området er lavere enn ved de nevnte veiene.

4. Meteorologi

Tabell 5 gir et

^resyme

av

meteorologiske observasjoner

fra Blindern i

^måle-

periodene våren 1998. Utfyllende statistikk er

gitt i

vedlegg E.

Tabell

5:

Meteorologiske data, Det norske meteorologiske institutts

(DNMI)

måle s tasj on ^p å B linde rn.

* Blindern 1961-1990.

Dominerende vindretninger

i

området var

fra

nord

og

sørlig retning, det

vil si

at det

i

måleperioden ofte blåste mot målestasjonen fra Ryenkrysset.

I

måleperioden våren 1998 var det mer nedbør enn normalt, bortsett fra mai da det

var kun

36Vo

av "normalen". I

¹⁹⁹⁸

^var

temperaturen hgyere enn

"normalen" i

mars og mai, og lavere enn "normalen"

i

april og

juni.

5. Referanser

Hagen,

L.O.

og Haugsbakk,I. (1996)

Måling

av nitrogenoksider og svevest/v ved

fire

sterkt trafikkerte veier

i

Oslo, vinteren 1995196.

Kjeller (NILU

OR 51/96).

Haugsbakk,

I.

⁽¹⁹⁹⁸⁾ Målinger av nitrogenoksider og svevest/v ved Ryenkrysset.

Våren 1998.

Kjeller (NILU

OR 50/98).

Statens forurensningstilsyn (1992)

Virkninger

av luftforurensninger på helse og

dtjø.

Anbefalte

luftkvalitetskriterier.

Oslo (SFT-rapport ^nr . 92: I I 6).

Statens forurensningstilsyn (1998) Veiledning

til forskrifter

om grenseverdier

for lokal

luftforurensning og stØy. Oslo (SFT-rapport nr. 98:03).

Måned Dominerende vindretning

Midlere vindstyrke

(m/s)

Vindstille- frekvens

('/'')

Nedbør- høyde

(mm)

Nedbør- høyde normal*

(mm)

Middel tempe- ratur

fc)

Tempe- ratur normal.

fc)

Stas¡on Blindern ^(DNMD Mars

98

I fra sør-sørvest April

98

_| fra nord-nordøst

Maies I '

Juni

e8 I ^'

2,8 3,1 2,9 2,9

3,2 2,5 4,8 1,7

47 91 19 119

47 41 53 65

0,7 4,2 11,6 13,2

0,2 4,5 10,8 15,2

NILU OR 53/98

Vedlegg A

Generelt om luftforurensning fra trafikk

NILU OR 53/98

T7

Veitrafikk er

den stØrste

kilden til lokale

luftforurensningsproblemer

i Norge i

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest antall

personer

bosatt på steder der

SFTs

luftkvalitetskriterier

antas

å

overskrides.

Det er

særlig

luftkvalitetskriteriene for

NO2

og

svevestØv

(PMro) som

overskrides.

Innføring av

treveis-katalysator på personbiler

og

generelt forbedret motorteknologi

har

redusert utslippene

av

CO betydelig. De anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

denne komponenten overskrides nå bare langs veier med svært hpy

trafikk

og kø.

I

bilavgassene finnes

i tillegg

en rekke andre komponenter som ikke er dekket av SFTs

luftkvalitetskriterier

(VOC,

PAH,

tungmetaller, N2O

etc.).Til en viss

grad fungerer

NO2 og

svevestøv som indikatorstoffer

for

disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels fra slitasje av veidekket. Slitasje av bildekkene

gir

også et bidrag, men dette er

lite

i forhold til

veidekkeslitasjen.

Det er

ved

bruk av piggdekk at

genereringen av veistØv

blir betydelig.

"Spesifikk piggdekkslitasje"

angir hvor mye

av veidekket som slites

vekk ved kjpring i

^en

^km

med en personbil

(pb.km)

med piggdekk.

Piggdekkslitasjen varierer med asfaltkvaliteten (evt. betongkvaliteten), men ligger

i området 10-25 gram pr.

personbilkilometer.

Lastebiler med piggdekk

sliter vesentlig mer. Slitasjen Øker sterkt med kjørehastigheten.

Eksospartiklene har i

hovedsak diameter

i

området 0.05-0.50 prm. Partiklene består

i

hovedsak av organisk og uorganisk karbon med et

lite innhold

av

bly

og

brom når blybensin

brukes. Eksospartiklene

er

helseskadelige

på grunn av

sitt innhold av organiske stoffer og eventulet bly.

Veistøvpartiklene

har

for

en stor del diameter støne enn _{10 ¡rm,}

slik

at de

ikke

er inhalerbare

ved pusting

^gjennom nesen. Veistpvpartiklenes svevestØvandel har diameter mindre enn 10 pm og en del er også respirable og dermed mindre enn 2- 3

pm.

På asfaltveier

kan

slitelaget

av

veidekket bestå

av

ca. 90Vo stein,

ca.

^SVo

filler (steinst/v) og

ca. 5Vo bindemidler (bitumen). Når

biler

med piggdekk kjører

på dette, slites

^steinene

ned til ^små partikler, som

sammen

med filler-

og

bitumenpartikler virvles opp som

stØv.

En del av

stØvet avsettes

på

veibanen

igjen,

knuses

videre og

resuspenderes

i ^en

repeterende prosess.

Den

kjemiske sammensetningen

av

veistØvet avhenger

av

typen stein

og bitumen

som brukes.

Komponenter som kan finnes

i

^stØrre eller mindre grad er

PAH,

brom, kadmium,

krom,

mangan,

nikkel, bly,

vanadium

og zink. Alle

disse

vil ikke

nødvendigvis representere noe forurensnignsproblem.

SvevestØv er

ikke

en homogen komponent

slik

som NO2, og det finnes flere måter å angi/måle svevetØvkonsentrasjoner på. Det er

vanlig

å

skille

det mellom

partik- ler

som

er

stØnelmindre enn

2.5

¡tm. Fraksjonen

mindre

enn 2.5 ¡rm (PM2.5, også

kalt finfraksjonen) inneholder fgrst og fremst

eksospartikler,

men

også visse mengder veistØv når det er tøff veibane. Denne fraksjonen er respirabel og når ved pusting ned

til

^de nedre

luftveiene

(lungene). Fraksjonen

mellom 2.5 og

10 pm (PM10-PM2,5) også

kalt

grovfraksjonen) inneholder mest veistØv,

er

inhalerbare,

NILU OR 53198

ner med tØrre veier og mye veistØv, som er de situasjonene der maksimalkonsen-

trasjoner av PMls opptrer. Forholdsvis høye

PMls-konsentrasjoner

kan

også oppstå

i

situasjoner med

vått

veidekke

og

svært

dårlige

spredningsforhold

(lite vind). I

slike situasjoner

vil

eksospartiklene dominere.

NO2-konsentrasjonene langs veiene

får

bidrag dels

fra

NO2-utslipp

fra

trafikken, dels

fra NO-utslipp

som oksideres

til

NO2 ved

hjelp av ozon og

dels

fra

NO2-

bidrag fra andre kilder

(nærliggende

veier, fyring, industri,

langtransportert

forurensning).

Spredningsforholdene

betyr mye for hvilke

konsentrasjoner som oppstår.

Trafikken

langs en

gitt vei vil

være nokså

lik fra

dag

til

dag, bortsett

fra variasjoner hverdag-helg og i forbindelse med store utfartsdager. De

store variasjonene

i

konsentrasjonsnivåene

som inntreffer, er derfor i ^{stor grad}

^et

resultat av variasjoner

i

spredningsforholdene.

NILU OR 53198

Vedlegg B

NOz, datamateriale

19

NILU OR 53/98

175

UìI No z

o ^L75 Þ l-50 d N 1ac

z

É Ut No z

i.5 0

L25 100 75 50 25 0

Måned : April 98 10

10

10 15

5 15 20 25 30

Observasj oner

15 20

25

³⁰

observasjoner

20

25

³⁰

Observasj oner

25 30 Observasj oner 100

75 50 25 0

5

Máned : Mai 98

75 50 25

U

7'75 150 125 100

'l_7 5 150

5

Máned : Juni ⁹⁸

t')a

C\¡o z ¹²⁵

L00 t5 50 25 0

\fl

10 15 20

NILU OR 53198

22

STÀ'S,JOI{I PERTODE P.A'R.AMETER- EIVHET

STÃ'SJOIV PERÏODE PAR.AMETER.

EI{I}ÍET

S\,ra.rt'd"a.l-

1-

3 - 9a rvo2

uçrlm3

ba.rrreha 3l_. 3-94

Svartrdaa ]f,a.rrreLl.a.

1. 3-94 30- 6-94

T{IO2

uglm3

7_40

r,1

¿k

b ^r_2o

.t

IVIIDLER-E DøGI\TFORDELT\TG (MIDDEL/M.A'X)

4 a L2 ^1-6' 20

Nu z

100

ao 60 40 20

o

aoo

ao 60 40 20

o 24

KL

:l.40

c1 É Þì l-2 o

.t

MTDI,ER.E DøGI\TFORDEI,IIVG (MTDDEL,/MÄ)<)

No z

o 24

KL

\

.\

!

I I

i

\./ \.J

NILU OR 53/98

o

4 a 7_2 L6 20

1-OO

r,1

E

.1

N oz

7-20

-20

100 ao

60

20

o

ET{THET

o

ST.A.SJOI\I PTRÏODE

P.A'R.AMTTER.

EI\ÏI{ET

ug,/m3

s\.za.rtdal- l_. 5-94

lqo2 Llg,/m3

ba.rrrefia.

31-. 5.94

24 KL

24 KL MIDLTRE DøGIVF'ORDEI,II{IG (MTDDEI,,/MAX)

4 a L2 1-6 20

ao 60 40 20

o

nîÊ

H

bì

¿

No z

MIDI,ERE DøGIVFORÐEIJII\IG (MTDDEI"/MA'X)

40

t.

/'-./

^\

\-'r

t\., ''..- -. r

\

\

\

\

\

\

\

\

\

-20

o 4 a L2 L6 20

NILU OR 53/98

24

r,.)

É Þì

N Uz

60 50 40

20 10

o

-10

30

l-5

10

sTÃ.s.foI\T PER.IODE P.ê.R.AMETER.

EI\THET

S:n.A'S.fOIiI PERTODE P.ê'R.AMETER EI{IT{ET

S\,¡a.rt.da.l-

l-.

5 - 9a rvo2

1.¡g',/m3

Srza.rt.da.l-

1. 3-9a

rvo2

l>a-rneLra.

30. 6.9A

l¡a.rrretra.

30- 6-9A

MIDLERE DØGT{IFOR.DELI\TG (MIDDEI,,/Ivf.ê.X)

4 a L2 L6 20

30

o 24

KI,

ugr,/m3

F'REKVET{IS - ^{F' ORDEL T T{IG} 5

2'.

t4

*

F]

ú20

h

5

Orl O

Þooooo

rl Nfos,rn

ooooo

oooNnr

rl r{ rl

ro

¡.

,/ \ /\

/ \. / \.-

NILU OR 53/98 o

DøGNLIGE MTNIMUM, MIDDEIJ- OG MAKSIMUMVERDIER

* ₎ Døgn-

middel Maks Nobs AntalI

99 Null Peak

000000 000000 100000 000000 000000 000000 000100 000000 000000 302000 000000 2Q0000 000000 000000 000000 000

24 24 24 23 24 24 24 24 24 24 24 23 24 24 24 24 2L 24 24 24

24 24

¿q

24 24 24

ug/m3 ugln3 ug/m3 8.6 32.7 2L.9

6s .4

l'laks Nobs An99

5',1 .4 22 ²

53.3 24 ⁰ 37.3 24 ⁰ 7.2 24 ⁰ 79.2 24 0

84.7 24 0

72.6 24 0

23.5 24 ⁰ 29.L 24 ⁰ 27.6 24 0

L2.6 24 0

L2.6 24 0

L2.6 22 ² 48.8 14 ^r-0 55.4 23 L

45.0 24 ⁰ 56.4 24 0

29.O 24 0 't7 .3 24 0

78.8 24 0

80.6 23 1

00.3 24 ⁰ s1.8 24 ⁰ 33.2 24 0

51.1 24 ⁰ 48.7 24 0

A',t .9 24 0

59.7 23 ¹ 65.9 24 0

63.s 24 ⁰

9 5 9 3 0 6 7 t 0 6 7

3 6 0 6 3 0 1 5 7t I

9 L 5 0 7

Ir

6 3 0 5 5 3 0 5 3 9 5 9 0 L 4 l-)

'1

0 7 6 0 4 3 0 5

Min .7 .4 .1

o

.4 .4 .La .1 .8 .U .9 .5 .7 .8

.1 .6 .9 .'7

?

.4 .0q .3 .7

Min 3.65.5 1.80.0 L2.61.8 9.13.6 1.81.8 1.8 1.80.0 10.83.6 3.65.4 9.0 16.05.4 r"8.1 't .3 5.47.2 5.4'1.2 5.55.5 2L.9IL.7

25 84 75 64 82 '17 67

t2978 99 49 86 87 70 94 66 27 57 59 7L 60 38 37 65 46 72 61 35 64 2A 9 45 46 29 37 29 3L 47 52 57 30 312t

50 55 4L L2 L4 23 39 32 20 19 30 37 30 43 20 0 L't 10 5I

3I

Â

13I

5 4 10 3 L7 12 t

0 3 õ 1 1 5 5 16 9I r4

L4 L2 Dato 0103 9 I

020398 030398 040398 0s0398 060398 070398 080398 090398 1003 9 I

1103 9 I

L20398 130398 r.40398 150398 1603 9 I

170398 180398 190398 200398 210398 220394 230398 240398 2503 98 260398 270398 280398 290398 300398 310398

Dabo 010498 020498 030498 040498 050498 060498 0704 9 I

080498 090498 100498 t-L049I 120498 130498 1.40498 150498 1604 9 I

r.704 9 8 1 80498 190498 200498 2L0498 220498 230498 240498 2s0498 260498 27 0498 280498 290498 300498

ug,/m3

Midlere minimm máneden :

Middelverdí for måneden :

Stand.avvÍk for mâned.en :

Midlere maksimw måneden:

*) _DøgneÈ er midlet. fra kI 0l- - ²⁴

Stasjon : Svartdal barneha Periode :01.04.98 - 30.04.98 Parmeher: NO2

Enhet : ug/m3

DøGNLIGA MINIMI]M, MIDDEL- OG MÀKSTMUMVERDIER

Èa11

* ₎ Døgn- middeL 26.L 25.9 LL.2 19.03.8 47.6 35.8 11.39.2 7.61a

5.05.6 24.0 24.322.t

30.1.

18.4 22.44L.4 43.5 42.3 26.022.6 20.320.5 24.2 35.736.5 27.6

Nu11 Peak

0000 0033 0000 0000 0000 0000 1300 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0000 0000

1

ug/m3 ug/m3 ug/n3 ug,/n3

23.26.5 18.6 49.9 Midlere minimm måneden :

Middelverdi for måneden :

Stud.awÍk for má.neden :

Midlere maksimw máneden:

NILU OR 53/98

*) _Døgnet er midlet fra kl 01 - ²⁴

26

Nul1

6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 L 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Peak 9 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

stasjon : svartdal barneha Periode : 01.05.98 - 31.05. 98

Parileter: NO2

Enhet : ug/m3

DøGNI,IGE MINIMUM, MIDDEL- OG MAKSIMUMVERDIER

* ₎ Døgn-

middel t.a1l

Dato 010598 020598 030598 040598 050598 060598 0?0598 080598 090598 100598 110s98 120s98 130598 140598 150598 L60598 170598 180598 190598 200598 210598 220598 230598 240598 250598 260598 270598 280598 290598

3 00598 310598

Min .4 .6 .0 .1 .6 .3 .,1 .6 .2 .8 ',7.4 .6 .0 .0 .0

.0 .0 .0 .0 .4

a

.7 .6

Maks Àn

Nobs ⁹⁹ 240240 240240 23 ¹ 240240 240240 240240 222240 240240 240240 222o24

o24024 024024 024o24 024o24 23 ¹ 23 1

240240

9 0 0 0r

0 0 0 0 U

0 0 a 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 9 24 24 24 24 24 24 24 24 23 24 24 24 24 24 24 24 22 24 24 24 24 23 24 24 24 24 24 24 24 L5 0 0 0 0

ug/n3 ug/n3 ug/n3

Nu]1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Peak 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.

0 0 0 0 3

0 0 1 1 7 0 a 9 9 6 9 t 6 4 0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 õ 0I

5 4

4 3 5 9 '7 6 a 6 7 5 5 7 10 3 5 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5,|

1 3

L9 65 31 88 78 74 46t?

67 29 46 83 83 87 75 56 51 32 0 0 0 0 0 0 0 0 72 32 36

L2 52 40

¿>

54 42 L7 20 48 37 35 32 32 58 47 28 40 52 44 49 59 46 30 57 40 0 0 n 0 0

8.8 14.58.6 30.031.3 23.6 22.3 L2.4 28.O L7 .6 2L. s 24 .6 36.6

A',t .3 25.0

23 .'t 22.9 l-4,0 u.u 0.00.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0 to c 32 .0 9.6

L4 .6

t 29 24 13 13 11 7 13 L7 L7 13 L2 11 29 16

¿u 18 L6 t-3 L7 26 16 2o 0 0 0 0 0

Midlere minimm måneden :

Middelverdi for måneden :

sband.awik for nå¡eden :

Midlere maksimw måneden:

*) _DøgneE er midleE fra kI 01 - ²⁴

Stasjon : Svarbd.al barneha Periode :01-.06.98 - 30.06.98 Parmet.er: NO2

Enhec : ug/m3

22.65.6 19.1

57 .0 ugln3 ug/n3 ug/m3 ug/n3

DøGNLIGE MINIMUM, MIDDEIJ- OG MAKSIMUMVERDTER

Min .0 .l- .5.'t .0 .2 .4

.1 .4 .4 .2 .1q

t

.t

?

.7 .7 .3 .7 .6 .0 .0 .0 .0 .0

* ₎ Døgn-

míddel Maks Nobs ⁿ9

ball

Dat.o 010698 02 059 I

03 069 I

040698 050698 060698 070698 080698 090698 100698 110698 L20698 130698 140698 150698 160698 170598 180698 190698

2 0069 I

2r"0698 220694 230698 240698 250698 260698 2'10698 280698 290698 300698

I

7 6 5 5 0 6 7 0 9 7 7I I

1I

0 9 9 5 0n U n n 6

3 5 3 5I

7 0I

9 4 5 3 3 0 a 2 9 5 5I

0 0I

0 0 0 0 0

Midlere minimm måneden :

Middelverdi for måneden ¡

Sband.awik for måneden :

Midlere maksi,mm måneden:

3.5

L'7 .L L2.840.5 uq/n3

NILU OR 53/98

*) _Døgmet er midlet. fra kI 0L - 24