EU og svineinfluensaen (side 1)

(1)

01 Delegasjonsnytt:

Gå inn på våre hjemmesider og finn spennende informasjon

om hva EU-delegasjonen driver

med og om hva som skjer i EU:

http://www.eu-norge.org

Følg med på siste nytt fra Europa. Abonnér på

delegasjonens nyhetsbrev!

http://www.eu-norge.org/

newsletter/

Postadresse: Norges delegasjon til den Europeiske Union, Rue Archimède 17,

B-1000 Brussel, Belgia Telefon: (+32) 2 238 74 00, Telefaks: (+32) 2 238 74 90, E-post: [email protected]

E U o g s v i n e i n f l u e n s a e n ( s i d e 1 )

R e h n o m E U - u t v i d e l s e n f e m å r e t t e r ( s i d e 3 ) 1 2 5 0 p r o s j e k t t i l 1 , 2 m i l -

l i a r d a r e u r o ( s i d e 2 )

3. utgivelse 2009

(2)

02 3. utgivelse 2009

F r e m h e v e t d e n n o r s k e m o d e l l e n

o v e r f o r E U (s i d e 4)

E U s o m h u m a n i t æ r a k t ø r

(s i d e 6)

F o r h a n d l i n g e n e o m E Ø S - m i d l e r

(s i d e 8)

L i s b o a - s t r a t e g i e n h e m m e s a v f i n a n s -

k r i s e n (s i d e 9)

E Ø S - s a k e r f r å A t i l Å (s i d e 1 0)

T j e n e s t e d i r e k t i v e t i E Ø S - k o m i t e e n

(s i d e 1 1)

Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side 21 Side 22

Side 23 Side 24 Side 25 Side 26 Side 27 Side 28 Side 29 Side 30 Side 31 Side 32 Side 33 Norsk-slovensk samarbeid EØS-midlene

Finanskrisen preger samferdsel

EØS-midlene styrker latvisk krim.omsorg EP kritisk til matprisene

Tur-retur Brussel

Ny helse- og mattryggheitsråd

St.sekr. med fokus på pasientrettigheiter EØS-midlar til tusen

Pragmatiske språkbrukere Rapport om ulovlig innvandring Noreg fremja synspunkt for Rådet

Europabevegelsen med lokallag i Brussel Forsvarer forbrukerinteresser i Brussel

"Hemmelig" nabospråk

EU lanserer nettside om integrering Tenkjer europeisk

Konferanse om TEN-T

EØS-midlane førebygger kreft i Litauen Rådsmøte landbruk, mars 2009

Norge deltok på uformelt ministermøte Beredskapsleiaren

Rådet og EP ikke enige om arbeidstid U t e n r i k s k o m i t e e n i

B r u s s e l (s i d e 5)

E U - f o r b u d m o t s e l p r o d u k t e r

(s i d e 7)

(3)

01 E U o g s v i n e i nf l u e n s a e n

04.05.2009 :: Svineinfluensaen, eller ”Influensa A(H1N1)”, er ein luftvegsin- feksjon hjå gris, som er forårsaka av eit influensavirus som skil seg frå dei ein finn hjå menneske. Viruset som ein ser no er nytt, og har ikkje tidlegare blitt oppdaga hjå verken gris eller menneske. I slutten av mars og tidlig i april 2009 blei dei første tilfella om utbrudd hjå menneske rapportert frå USA, skriv Folkehelseinstituttet på sine heimesider. Insituttet seier vidare at det er for tidleg å seie om viruset kan spreie seg til mange land, og om ein får ein pandemi, altså ein epidemi som omfattar store delar av verda.

Kva er smittesituasjonen i Europa?

- Europeiske land som no har personer under observasjon for mistanke om smitte, er Tsjekkia, Danmark, Hellas, Irland, Italia, Polen, Spania og Storbri- tannia. Dei tidlegare meldte tilfella i Frankrike, Sverige og Tyskland viste seg å ikkje vere H1N1. Tilsaman i EU er det i følge dei siste meldingane åtte personer som er stadfesta smitta. Det fortel ansvarleg fagråd ved EU- delegasjonen, Hilde Sundrehagen.

Kva gjer EU i forbindelse med svineinfluensaen?

- Det er dagleg kontakt mellom Helsesikkerhetskomiteen (HSC) og EWRS (Early Warning Response System), kontaktpunkter (Folkehelseinsituttet i Noreg), Det europeiske senteret for smittekontroll (ECDC), Verdas Helseor- ganisasjon (WHO) og søkjarlanda Kroatia, Tyrkia og Makedonia. Møta lettar koordineringa for Europakommisjonen og gjev god oversikt over nasjonale tiltak, seier helse og mattryggheitsråden.

- 30. april var det ekstraordinært helseministermøte i Luxembourg, der ministrane hadde éi sak på agendaen; diskusjon og vedtak av rådskonklusjo- nar om Influensa A(H1N1). Dei sa seg tilfredse med medlemslanda sin raske respons, at tiltak har skjedd innanfor ramma av og i samsvar med WHOs internasjonale helsereglement, og at ein har opptrådt koordinert under leiing av EUs Helseberedskapskomité og EUs senter for forebyggjing og kontroll av sjukdomar (ECDC).

- Ingen konkrete tiltak på EU-nivå vart vedteke. Utspelet frå det uformelle transportministermøtet tidligare i veka med omsyn til å stoppe i flygingar til/

frå Mexico, blei ikkje fulgt opp i konklusjonane. Ministrane oppfordrar til fortsatt koordinering, og legg spesielt vekt på at det blir arbeida aktivt på informasjonssida og med utvikling av vaksine og innkjøp av legemidlar.

- Kommisjonen har på si side etablert ein krisekoordineringskomité (Crises Coordination Committee, CCC), og her deltek fleire av EUs generaldirekto- rat. Vidare har Generaldirektoratet for helse videre etablert ei døgnvaktord- ning.

Korleis er bereiskapen i EU-landa no samanlikna med tidlegare?

- Ein ser no at beredskapsorganisasjonen vart raskare etablert og fungerer betrakteleg betre enn den gjorde under fugleinfluensaen. Og Noreg er godt kobla på det som skjer i EU, seier fagråd Hilde Sundrehagen.

Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

EU+og+svineinfluensaen.htm

Svineinfluensaen er eit heitt tema i mediebildet om da- gen. Saka har også stått øvst på prioriteringslista for helseråd Hilde Sundrehagen ved EU-delegasjonen dei siste vekene. Kva gjer EU i forhold til influensaen? Og korleis er beredskapen i EU-landa?

3. utgivelse 2009

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Meksikans politi med munnbind. Foto: Wikimedia Commons

Foto: Wikimedia Commons

(4)

02 1 2 5 0 p r o s j e k t t i l 1 , 2 m i l l i a rd a r e u r o

12.05.2009 :: Miljø på topp

Miljøvern er ein sentral verdi for EØS-midlane, og omlag ein fjerdedel av midlane har blitt tildelt tiltak for å verne miljøet og fremje ei berekraftig utvikling. Meir enn 300 miljøprosjekt mottek støtte, med auka energieffektivitet og reduserte CO2-utslepp som viktige bestanddelar. Vern av vår felles europeiske kulturarv er eit anna prioritert fokusområde. Meir enn 200 slike prosjekt har blitt godkjent, med det formål å sikre renovering av historiske monument, kunstverk og dokument, og gjere desse tilgjengelege for framti- dige generasjonar.

Island, Liechtenstein og Noreg har også gjort styrking av det sivile samfunn til ein del av grunnmuren for EØS-midlane. Over 1000 prosjekt drive av frivillege organisasjonar (NGO-ar) er no i implementering, med støtte frå 19 NGO-fond etablert i 12 mottakarland. Tiltak for å styrke demokrati og men- neskerettar, motarbeide diskriminering, og fremje sosial integrering er kjer- neområde for støtta frå desse fonda. Det største NGO-fondet tilknytta midlane har blitt etablert i Polen, der sårt tiltrengt støtte blir gjort tilgjengeleg for den frivillege sektoren i landet. Sommaren 2008 blei to tilsvarande fond etter lang ventetid også etablert i Bulgaria og Romania. Fonda støttar frivillege organisasjonar som fungerer som vaktbikkjer og bidragsytarar til offentleg politikk og samfunnsdebatt.

Ei rekke land har også valt å rette betydelege delar av støtta til arbeidet for å sikre eit effektiv vern av Schengen-området sine yttergrenser. Prosjekt knytta til grensetryggleik, politisamarbeid og eit betra rettssystem er viktig i denne prioritetssektoren, og støtta til Schengen-prosjekt legg også til rette for samarbeid mellom norsk politi og nasjonale politistyresmakter i motta- karlanda.

500 millionar euro til Polen

Polen er den klart største mottakaren av støtte frå EØS-midlane. Meir enn 400 polske prosjekt vil motta meir enn ein halv milliard euro i støtte ved utgangen av tildelingsperioden. Polen har valt å leie store delar av støtta til miljøprosjekt, mellom anna til tiltak for å energieffektivisere offentlege bygg.

Med meir enn 100 millionar euro i mottatte midlar er Tsjekkia også ein stor mottakarstat. Landet har ein rik og variert kulturarv, og har valt å bruke mykje av støtta til å bevare og restaurere historiske bygg og monument.

Kulturarv er eit høgt prioritert område også i Slovenia, der eitt av prosjekta siktar mot å gjenreise og skape nytt liv i gamle bysentrum i fem byar. I na- bolanda Ungarn og Slovakia er fleire prosjekt sett i gang for å skape auka samarbeid på tvers av grenser i regionen. I dei baltiske landa har tiltak for å betre tenestetilbodet i helsesektoren vore prioritert, og ei rekke prosjekt har som mål å skape betre forhold ved institusjonar for barn.

I Hellas, Portugal og Spania har ein særleg fokusert på å forebygge og kjempe mot skogbrannar, og fleire prosjekt har som formål å gjere store landområde meir brannsikre. Skogvern er også prioritert i Malta, der EØS- midlane bidrar til eit skogplantingsprosjekt i ein av naturparkane på øya. Eir særmerkt prosjekt er også i gang på Kypros, der eit utdanningssenter blir etablert i FN si buffersone i hovudstaden Nicosia, for på den måten å utvikle tettare band over grensene på den delte øya.

Les meir om EØS-midlane her: http://www.eeagrants.org/

Ofte stilte spørsmål om EØS-midlane: http://www.regjeringen.no/nb/sub/

europaportalen/ofte-stilte-sporsmal-om-eos-midlene.html?id=528116

Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

FMO+1250+prosjekt+til+1.2+milliardar+euro.htm

1250 prosjekt, program og fond med ein samla verdi på meir enn 1,2 milliardar euro vil no nyte godt av støtte frå EØS-midlane. Miljøvernprosjekt og tiltak for å bevare vår felles europeiske kulturarv er dei største motta- kargruppene. Alle midlane blei fordelt innan fristen 30.

april 2009, noko som betyr at i alt 1250 prosjekt frå 15 land i Sentral- og Sør-Europa har blitt godkjent.

3. utgivelse 2009

Artikkelen er skrive av Harald Eikenæs Vengen, Maria Thorsnes og Sigve Soldal Bjorstad i FMO (sekretariatet for EØS-midlane, Financial Mechanism Office).

(5)

03 O l l i R e hn o m E U - ut v i d e l s e n f e m å r e t t er

Følgende kom frem:

• Utvidelsene har vært politisk og økonomisk fordelaktig både for vest- og øst-Europa.

• Lisboa-traktaten er nødvendig for ytterligere utvidelser.

• Fem av seks utvidelsesmål for perioden 2004-2009 er tilfredsstilt.

Rehn åpnet med å understreke at det ikke er noen sammenheng mellom dagens globale finanskrise og EUs utvidelser østover, men at det snarere er et resultat av systemfeil i finanskapitalismen. Både gamle og nye medlemsstater har dratt fordeler av utvidelsene. Ikke bare har det fungert som et anker for frihet og fredelig demokratisk overgang, samt gitt EU økt tyngde på verdensarenaen, men den har også gitt økonomiske fordeler til sentral- såvel som vest-Europa. Kommissæren viste til en tredobbel økning i handel mellom vest og øst på under ti år, fra 175 milliarder euro i 1999 til 500 milliarder euro i 2007, mens handelen mellom de nye medlemslandene var femdoblet, fra mindre enn 15 milliarder euro til 77 milliarder euro i samme periode. Han poengterte at det er av ”opplyst selvinteresse” å hjelpe øst- og sørøst-Europa i disse urolige finanstider, da vi alle er i samme båt.

Frykten for en union av 27 medlemsstater i ”fullstendig sammenbrudd” i beslutningsprosessen er totalt ubegrunnet, argumenterte Rehn. Men evne- ne til å oppnå felles holdninger og regler kan forbedres, og som vist tidligere gjøres nettop dette når det eksisterer politisk vilje til det. Fremover var det viktig at integrasjonskapasiteten blir institusjonalisert, med spesiell henvis- ning på ratifiseringen av Lisboa-traktaten. Det vil være vanskelig å utvide ytterligere uten den. Samtidig understreket han at kalenderen for utvidelse med land i tid uansett ville strekke seg ut over det som nå var tidsplanene for ikrafttredelse av Lisboa-traktaten.

Rehn fortalte at han i sine høringer til Europaparlamentet i 2004 ble bedt om å redegjøre for sitt program som kommissær for EUs utvidelsespolitikk,

både med Ahtisaari såvel som den slovenske og kroatiske utenriksministe- ren, og at dette er et pågående forhandlingsarbeid, uten å ville bekrefte eller avkrefte noe som helst.

På kommentarer om Islands mulige medlemskap, var Rehns klare beskjed at dette hadde blitt gledelig mottatt. Rehn så ikke for seg at forhandlingene ville kunne ta mer enn et halvt år, da Island allerede har innarbeidet mellom tre tredjedeler og tre fjerdedeler av EUs acquis communautaire i sin lovgiv- ning på grunn av EØS-avtalen. Et islandsk medlemskap kunne også ha politiske implikasjoner for Norge, uten at Rehn gikk videre i dybden på det spørsmålet.

Rehn ville ikke kommentere regionsvalget i Tyrkia, da det var standard policy å ikke kommentere pågående valg, men kommenterte generelt at det senere i år vil bli gjort en evaluering av forholdene i Tyrkia. Spesielt er det forventet at det tillates at statstjenestemenn gis streikerett, slik situasjonen ikke er i øyeblikket. En fagforeningslov i Tyrkia er nødvendig for å tilfredstil- le Ankara-protokollen, som igjen vil åpne for åtte nye forhandlingskapitaler med EU.

På spørsmål fra en serbisk journalist ble det antydet at en avtale om visafa- silitering kunne være innenfor rekkevidde for Serbia i løpet av året. Rehn viste til at han i løpet av kort tid skulle ha et nytt møte med sjefanklager i ICTY for å få hans vurdering av Serbias vilje til samarbeid. Det var som kjent nødvendig for å få SAA-avtalen på plass.

I anledning femårsmarkeringen av utvidelsen, har kommissæren også nylig lansert en nettside med analyser og informasjon om hvordan utvidelsen har hatt innvirkning på EU og sine borgere. Den fungerer også som en ressurs på utvidelsessaker i den forstand at man kan holde seg oppdatert på aktuelle nyheter og arrangement forbundet med femårsmarkeringen av 2004- utvidelsen.

Link til Rehns nettportal: http://ec.europa.eu/enlargement/5years/

Eivind André Evensen ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

olli+rehn+5+aar+etter+2004-utvidelsen.htm

Olli Rehn, kommissær for utvidelse, holdt foredrag på EPCs Breakfast Policy Briefing 31. mars i anledning femårsmarkeringen av 2004-utvidelsen. EU- delegasjonen rapporterer.

3. utgivelse 2009

Foto: Wikimedia Commons

(6)

04 F r e m h e v e t d en n o r s k e m o de l l e n o v e r f or E U

06.05.2009 :: Statssekretær Rikke Lind startet innlegget i Praha med å uttrykke solidaritet med de av hennes kollegaer som i dag er hardest rammet av den internasjonale økonomiske krisen. Hun la også vekt på at det må velges løsninger som er til det beste for det indre marked og som ikke virker proteksjonistiske.

- Frihandel og et velfungerende indre marked er noe alle vil tjene på i det lange løp, sier Lind.

Bildetekst: Statssekretær Rikke Lind i samtale med EUs visepresident Gün- ter Verheugen. Foto: NHD.

Lind viste også til Norges gode erfaringer med den norske modellen der trepartssamarbeidet står sentralt. Hun la vekt på at trepartssamarbeidet fungerer både på lokalt og nasjonalt nivå, men også i den enkelte bedrift.

- Et godt trepartssamarbeid gir fleksibilitet og trygghet også i vanskelige økonomiske tider som de vi står oppe i nå. Jeg har derfor oppfordret EU til å se nærmere på den norske modellen og bedt dem vurdere hvordan man kan utvikle et trepartssamarbeid innenfor rammene av EU, sier Lind.

fremhevet+den+norske+modellen.htm

Statssekretær Rikke Lind uttrykte dyp solidaritet med landene i Europa som er hardest rammet av finanskri- sen, under sitt innlegg på det uformelle ministermøtet for industri- og næringsministre i EU i dag. Hun opp- fordret også EU til å se nærmere på den norske model- len med trepartssamarbeid.

3. utgivelse 2009

Dag Holler, næringsråd Bildetekst: Statssekretær Rikke Lind i samtale med EUs visepresident Gün-

ter Verheugen. Foto: NHD.

(7)

05 U t e n r i k s k o m ite e n i B r u s s e l

Besøket startet mandag med interparlamentarisk møte i Europaparlamen- tet. På dagsordenen stod blant annet energi og klima, finanskrisen, nord- områdene og det transatlantiske forholdet. I tillegg hadde man samtaler om det fremtidige EØS-samarbeidet.

Tirsdag 17. mars startet med en innledning om Norges forhold til EU med ambassadør Oda Helen Sletnes, fulgt av et miniseminar om EØS-midlene.

Her fikk komiteen høre innlegg fra avdelingsdirektør for Seksjon for Sentral- Europa og EØS-finansieringsordningene, Steinar Hagen, direktør for Finan- cial Mechanisms Office, Stine Andresen, samt Malgorzata Zalewska fra det polske kontaktpunktet for finansieringsordningen.

Utenrikskomiteen besøkte videre den belgiske utenrikskomiteen, et besøk som startet med en omvisning i det belgiske Underhuset og i Senatet. Ko- miteen møtte så nestleder for den belgiske utenrikskomiteen i Underhuset, Dirk Van Der Malen (SPa), samt komitémedlem Francois Xavier de Donnea (MR). Representantene fra den norske utenrikskomiteen benyttet anled- ningen til å stille spørsmål blant annet om den politiske utviklingen i Belgia, håndteringen av den internasjonale finanskrisen, samt utfordringer knyttet til Belgisk innvandringspolitikk, og fikk utfyllende svar på dette fra det belgiske vertskapet.

På ettermiddagen tirsdag møtte Utenrikskomiteen representanter fra Råds- sekretariatet og Europaparlamentets utenrikskomité. Direktør Kees Klom- penhouwer, som leder Rådssekretariatets enhet for sivile operasjoner, fortalte Utenrikskomiteens medlemmer om EUs raskt voksende engasje- ment på sitt felt. EU har i dag ni sivile operasjoner, som hovedsakelig er rettsstatsoperasjoner i postkonflikt-områder.

Generaldirektør Robert Cooper, leder for Rådssekretariatets direktorat for politisk-militære saker, tok en overordnet tilnærming til EUs utenrikspolitikk.

Samtidig som han ikke la skjul på utfordringene i spenningsfeltet mellom medlemsstatenes utenrikspolitikk og den felles utenriks- og sikkerhetspoli- tikken, fremhevet han EUs økende rolle på dette feltet.

Utenrikskomiteen møtte også nestformann i Europaparlamentets utenriks- komité, Ioan Mircea Paşcu. Diskusjonen fokuserte på Europaparlamentets rolle i utformingen av utenrikspolitikken, og skillelinjene mellom nasjonalite- ter og partigrupper i denne prosessen.

utenrikskomiteen+brussel+mars+2009.htm

16. og 17. mars besøkte Stortingets utenrikskomité Brussel. På programmet stod blant annet møter med Europaparlamentets utenrikskomité og representanter fra Rådssekretariatet.

3. utgivelse 2009

Representanter fra Stortingets utenrikskomité på besøk i Brussel. Fra venstre Åslaug Haga (Sp), Morten Høglund (FrP), Anne Margrethe Larsen (V), Vidar Bjørnstad (A), Marit Nybakk (A), Øyvind Vaksdal (FrP), komitéle- der Olav Akselsen (A) og Erna Solberg (H). Foto: Bjørn Tore Erdal.

Bjørn Tore Erdal ([email protected])

(8)

06 E U s o m h u m an i t æ r a k t ør

ECHO, som er det mykje brukte kortnamnet på Europakommisjonens gene- raldirektorat for humanitær bistand, har ansvaret for å sikre ei effektiv og samordna naudhjelp frå EU. Generaldirektoratet vart sett opp i 1992, og har sidan den gong utvikla seg til å bli den største humanitære bistandsaktøren i verda. Med eit budsjett på over 760 millionar euro i 2007 er ECHO fleire gonger større enn FN sitt kontor for samordning av humanitær hjelp (OCHA).

Mandatet til ECHO er å bistå med naudhjelp og assistanse i forbindelse med naturkatastrofer og konfliktområder i tredjeland. Målet er at hjelpa skal gå direkte til dei som er omfatta av krisa. Mat, medisin, legar, og utstyr for vassrensing inngår i bereiskapen, og det blir søkt eit breidt nedslagsfelt. I målgruppa finn ein menneske som er råka av av natur- eller men- neskeskapte kriser som krig og konflikt, samt humanitære kriser som knyt seg til eksempelvis høge matvareprisar. I arbeidet blir det samarbeida nært med rundt 200 partnarar, herunder organisasjonar underlagt FN, ikkje- statlege organisasjonar (NGOar), samt den internasjonale Røde Kors- komiteen.

Fokus på gløymde kriser

ECHO har eit klart fokus på det afrikanske kontinentet, og den største bud- sjettandelen går til Afrika, Karibia og Stillehavet. Det fokuserast vidare på såkalla gløymte kriser som mellom anna dei i Haiti, Burma, Colombia og Nepal. I den hjelpa som vert gitt blir det satsa på ei brei tilnærming. Vidare blir kapasitetsbygging og forebyggjande arbeid vektlagt for at land betre skal vere i stand til å takle uforutsette kriser.

Generaldirektatet spelar ei viktig rolle i mange kriser på verdensbasis, grun- na det store ressurstilfanget. På fleire felt er ECHO på linje med dei ynskja Noreg har sett for sin humanitære politikk. Begge er viktige aktørar på gje- varsida, og begge har eit uttalt ynskje om internasjonalt samarbeid for å sikre ein best mogleg kriseberedskap nasjonalt og internasjonalt.

Dette halvåret kjem ei Stortingsmelding om norsk humanitær politikk.

Foto: Kommisjonen

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

EU+som+hum+aktor.htm

EU er ein viktig aktør internasjonalt, og generaldirekto- ratet for humanitær bistand (ECHO) er verdas største humanitære aktør. Med ei bistand på over 760 millionar euro i 2007, gjer ECHO seg gjeldande i kriseområde ver- da over. Noreg er no i ferd med å vurdere korvidt samar- beid med EU kan betre samordningsevnen med hensyn til humanitær krisehjelp.

3. utgivelse 2009

(9)

07 E U v e d t o k h an d e l s f o r b ud m o t s e l p r o d uk t e r

08.05.2009 :: Pressemelding fra Europaparlamentet (EP) leses her: http://

www.europarl.europa.eu/pdfs/news/expert/

infopress/20090504IPR54952/20090504IPR54952_en.pdf

Debatten kvelden 4. mai

Debatten sent mandagskveld varte i ca. 40 minutter, og 17 parlamentsmed- lemmer (MEP'er) tok ordet i tillegg til miljøkommissær Stavros Dimas. Dette må kunne sies å være en omfattende debatt i en såpass "liten" sak for EU.

Saksordfører Diana Wallis (Storbritannia - liberal (Alde)) innledet med å legge fram saken og kompromissforslaget som en hadde nådd i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen. Hun var alt annet enn entusiastisk, men hun ville likevel støtte kompromisset. Hun fryktet at unntaket fra handelsforbudet for inuitter ikke ville være effektivt, og at markedet ville bli ødelagt. Konsekvensene for mange urfolksamfunn kunne bli dramatiske hvis unntaket ikke virket, og hun ba Kommisjonen sørge for at selprodukter fra inuittene faktisk ble solgt i EU i framtiden. Hun presiserte at dette ikke var en forordning som omhandlet selfangst, kun handel med produkter fra slik fangst. Selfangst i EUs medlemsland kan fortsette som før, så lenge disse produktene ikke selges på det indre markedet.

Miljøkommissær Stavros Dimas ga uttrykk for stor tilfredshet over at det hadde lyktes å få til en avtale allerede ved førstegangsbehandling. Han pekte på at reguleringen vil føre til harmonisering av det indre marked, og en imøtekommer EUs befolknings ønske om tiltak. EU-borgerne har vært svært bekymret ovenfor avlivningsmetodene som påfører selene smerte sa Dimas. Han var også glad for at EU ivaretar hensynet til inuittenes tradisjo- ner og mulighet til å utnytte selressursene. Videre pekte han på unntaksmu- ligheten for produkter fra småskalafangst som var tillatt utelukkende for å ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Det ble presisert at produkter fra slik småskalafangst ikke skulle selges på det indre markedet av profitthensyn (non-profit).

I debatten som fulgte støttet de aller fleste kompromissforslaget. Forkvinne i IMCO, Arlene McCarthy (Storbritannia - Sosialist (PSE)), var den som gikk lengst i språkbruken på forbudssiden, og hun hevdet at EUs vitenskapelige utredninger viste at i den kommersielle fangsten ble selene stadig vekk flådd levende. EUs befolkning tolererer ikke dette lenger sa hun. Kartika Tamara Liotard (Nederland - grønne) viste til at selen var et vakkert dyr som ble utsatt for blodige massakre. Hun hilste derfor handelsforbudet velkommen. De andre MEP'ene som uttrykte støtte til kompromissteksten var Borepels (Belgia - Kristligdemokrat (EPP)), Manders (Nederland - Alde), Rutowitcz (Polen - Europe of Nations), Ruhle (Tyskland - grønne), Schlyter (Sverige - Grønne), Lucas (Storbritannia - grønne) og Cremers (Nederland - PSE).

På den andre siden var det spesielt Veronique Mathieu (Frankrike - EPP) og Peter Stastny (Slovakia - EPP) som talte mot handelsforbudet. Stastny, som tidligere har vært profesjonell ishockeyspiller i Canada, appellerte til

sine kollegaer med å be dem stoppe denne katastrofen som EP holdt på å vedta. Han kjente godt til hvordan inuittene levde, og det var en skam å vedta forordningen som ville påføre fattige urfolk svært negative konse- kvenser sa Stastny. Goudin (Sverige - uavhengig) og Rovsing (Danmark - EPP) talte også mot forordningsforslaget.

Flere uttrykte tvil, men de ville likevel stemme for kompromissteksten. An- tonios Trakatellis (Hellas - EPP) sa at han var svært usikker på om han gjorde det rette når han i avstemningen kom til å stemme for forslaget. Hva skiller selen fra andre dyr som vi tar livet av, spurte han forsamlingen. Har- bour (Storbritannia - EPP), Doyle (Irland - EPP) og Wallis stilte alle seg tvilende til forordningen, men valgte å støtte kompromissteksten.

Avslutningsvis tok kommissær Dimas ordet og prøvde å svare på noen spørsmål, men han gjentok i stor grad hva han hadde sagt i sitt første innlegg. Han viste til at Kommisjonen nå skal utarbeide gjennomføringsregler med hensyn til unntaksordningene, og det var derfor for tidlig å svare på hvordan forbudet ville virke på inuittene.

Wallis oppsummerte debatten med å si at debatten var illustrerende for hvor problematisk denne saken har vært. Det som kjennetegner et godt kompromisser er at det gjør alle til "litt tapere", sa hun. Mange ønsket et strenger forbud enn den foreliggende kompromissteksten, og andre ville ikke ha noen forordning i det hele tatt. Hun avsluttet med å takke juristene for innsatsen sin for å få forordningsteksten til å bli kompatibel med WTO- regelverket. Hun la til at hun regnet med at denne forordningen også ville gi dem mer arbeid i fremtiden.

(...)

Les resten av rapporten, samt fiskerirådens vurdering, her: http://www.eu- norge.org/Aktuelt/Rapporter/

Vedtak+av+handelsforbud+mot+selprodukter+i+EU.htm

Under plenumssesjonen i Strasbourg 4.-7. mai vedtok Europaparlamentet at det skal innføres et handelsfor- bud mot selprodukter i EU. Vedtaket skjedde med 543 stemmer for forbud og 56 mot. Det var 41 avholdende stemmer. 640 av de 785 parlamentsmedlemmene deltok under avstemmingen.

3. utgivelse 2009

Paul Oma, fiskeriråd

(10)

08 F o r h a n d l i ng e n e o m E Ø S- m id l e r

29.04.2009 :: Forhandlingene om EØS-midlene, EØS-landenes bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EU, startet i september i fjor. Den eksiste- rende avtalen ble inngått i forbindelse med utvidelsen av EU i 2004. En ny avtale skal gjelde for perioden 2009-2014. Forhandlingsmøtene har vært gjennomført i tilknytning til EØS-komiteens møter, til sammen har det vært fem formelle møter.

På siste møte 13. mars ble det ikke avtalt noe nytt forhandlingsmøte, men før EØS-komiteen 24. april ble man enige om å møtes igjen 8. mai. Fra norsk side hadde man behov for mer tid til uformell dialog med Kommisjo- nen.

Kommisjonen beklaget på slutten av møtet i EØS-komiteen at forhandlingene ikke hadde kommet i mål. EU-siden var bekymret over situasjonen, og sa at dersom man ikke kom til enighet innen kort tid, ville dette også kunne få følger for EØS-avtalens funksjon. Dette ble imøtegått, EFTA-siden på- pekte at man forhandler om en finansieringsordning og ikke en utvidelse av EØS-avtalen.

Fra norsk side beklaget man også at det ikke ville være mulig å sluttføre forhandlingene innen utgangen av april. Ambassadør Oda Helen Sletnes understreket likevel at det er en viktig prinsipiell forskjell mellom disse forhandlingene og forhandlingene om utvidelsen i 2007 med Romania og Bulgaria. I 2007 var det av avgjørende betydning med parallell utvidelse av EU og EØS. Selv om vi har kommet i en situasjon hvor forhandlingene krever mer tid, er det ikke grunn til at dette skal virke negativt inn på EØS- avtalens funksjon.

Både EU og EFTA-siden er enige om at det er viktig å få i havn en ny avtale så raskt som mulig, og dette jobbes det aktivt med. Før 8. mai skal flere uformelle møter gjennomføres.

Årsakene til at forhandlingene har tatt så lang tid er flere. Det er krevende og komplekse forhandlinger, der det i utgangspunktet var svært stor av- stand mellom krav og tilbud. Finanskrisen har utvilsomt hatt innvirkning, den økonomiske situasjonen for vår EFTA-partner Island samt det islandske nyvalget har også påvirket forhandlingene. Det er naturlig at mottakerlande- ne har gjort seg erfaringer med EØS-midlene og er opptatt av hvordan de skal forvaltes og brukes. Men dette er også en kompliserende faktor i forhandlingene.

Foto: FMO

forhandlingene.htm

30. april er sluttdato for den nåværende avtalen med EU om Norges, Islands og Lichtensteins bidrag til økono- misk og sosial utjevning i Europa. Forhandlingene om nye EØS-midler blir ikke ferdig til 1. mai, slik planen var.

EØS-avtalen er derimot ikke gått ut på dato.

3. utgivelse 2009

(11)

09 L i s b o a - s t r at e g i e n h e m m e s a v f i n a n s k r i se n

Lisboa-strategien, også kjent som Lisboa-agendaen og Lisboa-prosessen, er en handlingsplan for medlemslandene i EU hvor målet er å gjøre EU til verdens beste økonomi, med bærekraftig økonomisk utvikling som skaper flere arbeidsplasser og større sosial utjevning, samtidig som miljøet blir respektert. Målet fra 2000 var å gjøre dette innen 2010, men den nåværen- de Kommisjonen reviderte strategien og måler den nå i 3-årssykluser for å gjøre den noe mindre ambisiøs, men mer konkret.

I mars 2005 kom Europaparlamentet med en uttalelse hvor det uttrykte at

”bærekraftig utvikling og sysselsetning er Europas mest presserende mål og underbygger sosial og miljømessig fremgang”. Store ord og store planer som nå har sett en tilbakegang i den globale finanskrisen. Fra sin post som EU-delegasjonens næringsråd følger Dag Holler saken løpende.

- Hva er Lisboa-strategien?

Lisboa-strategien er først og fremst et tiltak for å hjelpe små bedrifter ved å fjerne byråkrati og gi dem lettere tilgang til finansiering. Ved å skape et nettverk gjør man det også lettere for bedriftene å finne hverandre, noe som kan resultere i mer innovasjon og entrepenørskap. Disse momentene er viktige i Lisboa-strategien. ”Think small first” er et mantra fra Kommisjonen, som betyr at man alltid skal tenke på konsekvensene for småbedrifter når man lager nye lover. Et annet er ”One stop shop”, hvor tanken er at man skal kunne gå inn på ett kontor og ordne opp i alt. Slik er det dessverre ikke alltid.

- Hvordan fungerer Lisboa-strategien?

- Lisboa-strategien måles nå i 3-årssykluser, men går fortsatt ut på det samme. Man prøver å gjennomføre Lisboa-strategien ved hjelp av såkalt

”better regulation”, altså ved å fjerne, forenkle og gå grundig gjennom nye lover. Ved å effektivisere dette skal myndighetene redusere utgiftene sine med 25 %, eller 150 milliarder euro innen 2012. Virkeligheten er kanskje noe mer moderat. Den viser at det hittil ”kun” er spart inn 30 milliarder euro.

- Hvordan har strategien fungert siden lanseringen i 2000?

- I foredrag pleier jeg ofte å fortelle om ”Zaventem-dusjen”. Nasjonale politi- kere kommer til Brussel, diskuterer og vedtar mye, deretter drar de hjem via Brussels flyplass på Zaventem hvor de går gjennom en usynlig dusj og glemmer alt de har snakket om. Poenget er at det ofte er vanskelig å få gjennomslag i hjemlandet for det man enes om her i Brussel.

- Og hvordan går det med Lisboa-strategien nå i disse globale finans- krisetider?

- Det er nesten bare Kommisjonen som fortsatt kjemper hardt for Lisboa- strategien i øyeblikket. I år ble det nesten ikke nevnt på vår-toppmøtet, og i dag tenker de færreste land tre år fremover. Man er mer opptatt av å løse krisen her og nå.

- Har du noen betraktninger om når krisen kan være over?

- En del eksperter er veldig sikre på når krisen er slutt og når den vil snu.

Jeg tror de fleste som spår tar feil. Det er i allefall gjennomgående veldig stor usikkerhet om hvor den går. En vekker for mange vil muligens være når finanskrisen smitter over i idretter der finansiering er basert på sponsor- penger. Hva skjer for eksempel med fotball, rally, golf eller skisporten om dette systemet kollapser? Bilsalget har jo allerede så godt som stoppet opp.

Det slår meg at det eksisterer en enorm usikkerhet med tanke på hvilken vei finanskrisen går.

Eivind André Evensen ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

medarbeidersamtalen+dag+holler+lisboa-strategien.htm

EU lanserte i 2000 Lisboa-strategien for å gjøre EU til den mest dynamiske, konkurransedyktige og kunn- skapsbaserte økonomien i verden. Strategien har med finanskrisen nå tydelig saknet farten. - Medlemsstatene er mest opptatt av å faktisk redde økonomien, sier næ- ringsråd Dag Holler ved EU-delegasjonen, som følger utviklingen med argusøyne.

3. utgivelse 2009

Finanskrisen brer stadig om seg. Her fra World Economic Forum i Davos, Sveits, 30. januar 2009. Foto: Wikimedia Commons

Kart over verden i resesjon. Forskjellige grader av resesjon representert ved mørkerødt og lyserødt. Blått er økonomier i vekst (fra slutten av 2008).

Foto: Wikimedia Commons

(12)

10 E Ø S - s a k e r f r å A t i l Å

”Europalov” er eit privat prosjekt starta og vedlikeholdt av Tore Grønning- sæter, som elles arbeider som forskningsråd ved Noregs EU-delegasjon i Brussel. Heimesida føl rettsakter frå forslagsstadiet i EU og fram til den blir gjort gjeldande i norsk rett. Sida har no fått ei alfabetisk oversikt over kjente direktiv og forordningar, samt ei ”pakketilnærming” til rettsakter med EØS og Schengen-relevans.

- Dette med pakkar er ein måte å fremje politikk på som blir meir og meir brukt i EU, slik som eksempelvis energi- og klimapakken. I 2008 kom det minst fem slike pakkar, opplyser Tore Grønningsæter.

Pakkane inneheld gjerne lovforslag som slår ned på fleire politiske felt, og dokumenta i pakken er av ulik karakter, herunder politiske uttalelsar og forslag til lovgjeving. Eit eksempel er den nevnte energi- og klimapakken, som fell både innanfor området for miljø og energi.

Kva skal pakken heite?

Ofte innarbeider det seg namn på pakkar og på enkeltdirektiv som seier lite om innhaldet. Namnet på pakkane er gjerne laga av nokre få personar, og det kan derfor raskt innarbeide seg ulike begrep for dei same pakkane.

Eksempelvis vil nokon snakke om ”den farmasøytiske pakken”, medan andre vel å omtale den same pakken som ”legemiddelpakken”. Ein har også tilfelle der det blir innarbeida namn på pakkar som ikkje seier noko som helst om innhaldet.

- Eit lite opplysende namn er til dømes ”rammedirektivet”, som omhandlar generelle bestemmelsar for elektroniske kommunikasjonsnett og -tenester, seier Grønningsæter.

Schengen neste

- Ei oversikt med utgangspunkt i kortnamn har vore etterlyst, og sida har derfor fått ei alfabetisk oversikt og ei oversikt etter enkelte ”pakkar”, slik som til dømes Energi- og klimapakken og Legemiddelpakken. Når det gjeld den alfabetiske oversikta har eg hatt god hjelp av ei eksisterande, eldre liste ved Universitetsbiblioteket i Bergen, seier Grønningsæter.

Nettstaden håpar å utvide saksomfanget den nærmaste tida til også å omfatte Schengenområdet. Dette er ifølgje Grønningsæter eit område der det ikkje er like lett å finne informasjon. Det finst for eksempel ikkje ein eigen offentleg database slik det gjer for EØS-notat. Grønningsæter håpar derfor i nær framtid å kunne tilby ei løysing som gjer det lett for folk å følgje overta- kelsar av rettsakter også i forbindelse med Schengenavtalen.

eos+saker+alfabetisk+pakkar.htm

Mange som er interesserte i stoff om EU og EØS, brukar nettstaden Europalov.no. Her kan du no finne fram via ei alfabetisk liste over kjente direktiv og forordningar, og ei oversikt over pakkar med rettsakter.

3. utgivelse 2009

(13)

11 T j e n e s t e d i r e kt i v e t i EØ S - k om i t e e n

På dagsorden for dagens møte i EØS-komiteen stod innlemmelse av 24 rettsakter i EØS-avtalen. Alle beslutningene ble tatt med forbehold om at den islandske regjeringen skulle diskutere sakene senere på dagen og kunne godkjenne beslutningene. En av beslutningene dreide seg om et direktiv det har vært mye debatt om i Norge, Tjenestedirektivet (2006/123/

EF).

Island har etter møtet informert om at de ikke kan godkjenne beslutningen om Tjenestedirektivet i dag, men forventer å kunne gjøre dette i løpet av kort tid. Direktivet ble derfor ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen i denne omgang.

Både Island og Lichtenstein tok forbehold om godkjennelse av Tjenestedi- rektivets innlemmelse i nasjonale parlamenter, noe de har anledning til etter EØS-avtalens artikkel 103. Det vil si at landenes parlamenter har et halvt års frist på å behandle saken. Stortinget behandlet saken i går.

I lys av dette, og at gjennomføringsfristen for direktivet er 28. desember 2009, ligger det ingen dramatikk i at den islandske regjeringen har utsatt beslutningen til etter valget i helgen.

Erklæringen om Norges forståelse av direktivet ble lest opp av den norske EU-ambassadøren og protokollført. Kommisjonen uttrykte at erklæringen stemmer med deres syn på Tjenestedirektivet. Islands ambassadør støttet også Norges erklæring.

"Ved innlemmelsen av tjenestedirektivet (2006/123/EF) i EØS-avtalen stad- fester Norge at direktivet blant annet ikke berører ansettelsesvilkår, forholdet mellom partene i arbeidslivet, retten til å forhandle om og inngå kollekti- ve avtaler, og grunnleggende rettigheter som streikeretten og retten til ar- beidskonflikter. Tjenestedirektivet berører ikke arbeids¬retten eller tre- parts¬samarbeidet mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene.

Norge understreker følgelig at det ikke er noen motsetning mellom tjenestedirektivet og en sterk nasjonal satsing for å utvikle handlingsplaner og iverk- sette egnede tiltak med henblikk på å beskytte rettighetene til innenlandske og utsendte arbeidstakere og opprettholde høye standarder på arbeidsplas- sen. Slike tiltak kan blant annet omfatte et effektivt system for allmenngjø- ring av tariffavtaler og innføring av solidaransvar, med henblikk på å sikre at arbeidstakernes rettigheter respekteres.

Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktel- ser de skal underlegges."

(Se vedlegg for engelsk tekst)

Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/aktuelle+moeter/

tjenestedirektivet+i+JC.htm

Tjenestedirektivet stod i dag på dagsorden i EØS- komiteen. Norges forståelse av direktivet - i form av en erklæring - ble bekreftet av Kommisjonen, og protokoll- ført, med støtte også fra Island.

3. utgivelse 2009

(14)

12 N o r s k - s l o v e ns k s a m a r b e i d u n d e r EØ S - m id l e n e

Den vesle republikken Slovenia strekker seg fra Alpene i nord til Kroatia og Veneziabukten i sør, og landet var den første republikken til å erklære uavhengighet fra Jugoslavia i 1991. Etter et rungende ja til EU under folkeav- stemningen i 2003 ble Slovenia ett av EUs minste medlemsland, og landet har opplevd god økonomisk vekst i etterkant av unionsmedlemskapet. Un- der de nåværende EØS-midlene mottar Slovenia i overkant av 150 millioner kroner, som skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i landet.

Kultursamarbeid over landegrenser

Støtte til bevaring av vår felles europeiske kulturarv er ett av de største innsatsområdene under EØS-midlene i sin helhet, og er også den sektoren som mottar mest støtte i Slovenia. Hele 50 millioner kanaliseres til kultu- rarvprosjekter i den sentraleuropeiske republikken, gjennom prosjekter som dekker restaurering av gamle kulturminner, renovering av teater og digitali- sering av historiske dokumenter.

Ett av de første prosjektene som ble godkjent under EØS-midlene var

”Lively Old Town”, et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkeskommune og Gorenjska-regionen i Slovenia. I overkant av ti millioner skal brukes på et storstilt renoveringsprosjekt som bidrar til at fem historiske byer i Go- renjska-regionen skal utvikle hvert sitt sentrale byrom. Hedmark fylkeskommune er aktivt involvert som samarbeidspartner i prosjektet og har blant annet bidratt i planleggingen av byrenoveringen. Mer informasjon om dette prosjektet finner du her.

Samarbeid over europeiske landegrenser er også et nøkkelord i flere av prosjektene som støttes i Slovenia. En rekke av de godkjente prosjektene under EØS-midlene er gjennomført med partene i Norge, og i tillegg til Hed- mark fylkeskommune er blant annet Statens kartverk og Den norske filmskolen på Lillehammer involvert i samarbeidsprosjekter.

Prosjektfokus: Filmhistorisk museum i Divaca

Med rundt ti millioner i støtte fra EØS-midlene skal det opprettes et filmhistorisk museum i kommunen Divaca i Slovenia. Museet er et viktig ledd i arbeidet med å synliggjøre den slovenske filmhistorien, og skal blant annet tilby kulturelle aktiviteter for besøkende. Museet håper å kunne tiltrekke seg både lokale beboere og tilreisende turister. Prosjektet implementeres i samarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer, som skal bidra med kunnskap og erfaring gjennom workshops og studiebesøk. Du kan lese mer om dette prosjektet her.

Dette er artikkel nummer 18 i en serie om EØS-midlene.

Les mer om EØS-midlene og støtten til Slovenia her.

Artikkelen er skrevet av Maria Thorsnes og Sigve Soldal Bjorstad i FMO (sekretariatet for EØS-midlene, Financial Mechanism Office).

FMO+Slovenia+18.htm

EØS-midlene bidrar til økt samarbeid og erfaringsut- veksling mellom Norge og Slovenia, som mottar over 150 millioner kroner under støtteordningen.

3. utgivelse 2009

Barn opptrer under åpningen av et nytt kultursenter i den slovenske byen Tržic.

Foto: Zvonko Vrankar.

I Divaca, Slovenia, støtter Norge etableringen av et filmhistorisk museum. Foto:

Municipality of Divaca.

(15)

13 F i n a n s k r i s e n p r e g e r s a m f e rd s e l

SAMMENDRAG:

Transport-, tele- og energirådet holdt møte i Brussel 30.-31. mars 2009.

Møtet ble ledet av Det tsjekkiske formannskapet v/ transportminister Petr Bendl og innenriksminister Ivan Langer.

På transportområdet vedtok Rådet SESAR Master Plan (MP) og en resolu- sjon om videre utvikling av SESAR MP. Videre rådskonklusjoner på ITS- handlingsplanen, rådskonklusjoner om maritim strategi frem til 2018 og rådskonklusjoner om etablering av et europeisk maritimt transportområde.

Rådet vedtok også en generell tilnærming på forslaget om organisering av arbeidstid for personer som er involvert i mobile veitransportaktiviteter og holdt en policydebatt vedr. forslaget om revisjon av Eurovignette-direktivet.

Finanskrisen kom til å prege nesten behandlingen av nær sagt alle sakene på møtet, og i sær debatten om Eurovignette-direktivet. Finanskrisen - kon- sekvenser og tiltak på transportområdet - var også tema for transportminis- terlunsjen sd.

På telekom-området vedtok Rådet kun rådskonklusjoner om et tilgjengelig informasjonssamfunn. Også på denne seansen ble det også gjennomført en diskusjon om finanskrisen og hvordan IKT kan bidra til å styrke EUs økonomi. Under ministerlunsjen var informasjon- og nettverks-sikkerhet, herunder kritisk infrastruktur tema.

Last ned hele rapporten:

Transport-, tele- og energirådsmøte i Brussel 30.-31. mars 2009.pdf

Eivind André Evensen ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

medarbeidersamtalen+dag+holler+lisboa-strategien.htm

Transport-, tele- og energirådet holdt møte i Brussel 30.- 31. mars 2009 og finanskrisen preget nesten behand- lingen av nær sagt alle sakene på møtet. Samferdsels- råd Carsten Horn-Hanssen rapporterer.

3. utgivelse 2009

(16)

14 S t y r k e t l a t v i sk k r i m i n a l o m so r g m e d EØ S -m i d l e n e

Et drøyt tiår etter at Latvia erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen ble det baltiske landet ønsket velkommen som EU-medlem i 2004. I årene etter unionsmedlemskap opplevde Latvia en eksplosiv økonomisk vekst, men landet sliter forstsatt med store økonomiske og sosiale forskjeller, og er nå hardt rammet av den internasjonale finanskrisen. Ifølge Eurobarometer er Latvia det europeiske landet der forskjellene mellom fattig og rik er størst, og samtidig øker raskest. EØS-midlene har som mål å bidra til reduserte sosiale og økonomiske ulikheter i Europa, og Norge bidrar totalt med rundt 450 millioner kroner i støtte til Latvia.

Felles innsats for latviske fengsler

Latvia har slitt med reformer i fengselsvesenet, og en rekke latviske fengsel er fortsatt i svært dårlig stand. Det norsk-baltiske fengselssamarbeidet som ble opprettet gjennom Europarådet på midten av 1990-tallet la allerede den gangen til rette for et nært samarbeid mellom Norge og Latvia innen feng- selssektoren. Gjennom EØS-midlene åpnet det seg senere nye muligheter til å fortsette dette samarbeidet.

Så langt støtter Norge hele 14 Schengen-prosjekter til en verdi av nærmere 80 millioner kroner i Latvia. Prosjektene rommer samarbeid med Norge innen kapasitetsbygging, opprustning av ungdomsfengsel, forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet, tiltak for å gjøre innsatte bedre rustet for livet etter endt soning, samt styrket opplæring og forsking knyttet til kriminalsek- toren.

Norge støtter også en rekke tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet i Latvia. Som EU-medlem og deltaker i d e t e u r o p e i s k e S c h e n g e n - samarbeidet har Latvia i dag store behov for å styrke kapasitet og kompetanse innen politi- og rettsteknikk.

Ett av prosjektene som støttes av EØS-midlene finner sted i Riga, og har som hensikt å øke kapasitet og kompetanse ved Latvias kriminaltek- niske laboratorium.

Prosjektfokus: Forbedring av fengselsstandarder i Latvia

Ved Cēsu ungdomsfengsel i Latvias Vidzeme region bygges det nå en ny varetektsenhet med støtte fra EØS- midlene. Hittil har unge varetektsinn-

satte blitt plassert i svært nedslitte celler, i bygninger som stammer fra midten av 1800-tallet. Med støtte fra EØS-midlene skal en ny varetektsenhet bygges, i samsvar med moderne standarder og kvalitetskrav. Den nye vare- tektsenheten skal også huse en rekke omskoleringstiltak for de innsatte, som er i alderen 14-21 år. Prosjektet er et pilotprosjekt innen utbedring av fengselsstandarder i Latvia, og utføres i samarbeid med fengselsmyndighe- ter i Estland og Norge.

Dette er artikkel nr. 16 i en serie om EØS-midlene. Les mer om EØS- midlene og støtten til Latvia her.

Artikkelen er skrevet av Maria Thorsnes og Sigve Soldal Bjorstad i FMO (sekretariatet for EØS-midlene, Financial Mechanism Office).

FMO+styrket+latvisk+kriminalomsorg+mars+09.htm

Gjennom Europarådet innledet den norske kriminalom- sorgen allerede på 1990-tallet et tett samarbeid med Lat- via om reformer i det latviske fengselsvesenet. I dag vi- dereføres det norsk-latviske samarbeidet ved hjelp av EØS-midlene.

3. utgivelse 2009

Ved Cēsu ungdomsfengsel i Latvia støtter Norge et prosjekt som skal bidra til bedre forhold for de innsat- te. Foto: NMFA

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å bedre standarden i latviske fengs- ler. Foto: NMFA.

(17)

15 E P k r it i s k t i l m a t p r i s e n e

EP vedtok den 26. mars en svært kritisk uttalelse om konkurranse og pris- dannelse i EUs matvaremarkeder. Det er fokus på markedsmakt, og misbruk av markedsmakt, i første rekke fra store dagligvarekjeders side. Kom- misjonen blir dessuten kritisert for å være for passiv i forhold til disse utfordringene. Formelt er det Katerina Batzeli, sosialist fra Hellas, som står bak forslaget. Men stemmetallene i EP er overveldende, med 380 stemmer for uttalelsen, 112 mot og 71 avholdende.

Kommentatorer i Brussel fremhever at uttalelsen ser en klar sammenheng mellom misbruk av markedsmakt [“abuse of the dominant position power”] i ulike ledd i verdikjeden og høye forbrukerpriser så vel som økende forskjell mellom produsentpriser og forbrukerpriser på mat.

EP tar i uttalelsen til orde for sterkere dialog mellom forbrukere og produ- senter for å motvirke maktmisbruk, videre at det bør opprettes en europeisk database for prisreferanser tilgjengelig for forbrukere. Det tas også til orde for internasjonalt samarbeid, evt. i samarbeid med FAO.

EPs behandling må sees i sammenheng med av Kommisjonens inneholder en oppsummering og presenterer i tillegg et ”veikart for forbedringer i verdi- kjedens funksjonsevne” (COM (2008) 821 final) som ble behandlet av Rå- det i januar, hvor kommisjonen bl.a. forplikter seg til å legge fram mer konkrete forslag i løpet av året [ref rapport herfra 9.2.09].

EPs rapport, som inneholder den nevnte uttalelsen finnes vedlagt. Doku- mentet går over 18 sider og inneholder en lang rekke konkrete elementer, med argumentasjon som i de fleste tilfeller er like relevant for Norge som for EUs medlemsland.

Bjørn Eidem, Landbruksråd

EPkritikk+matpriser.htm

Europaparlamentet vedtok kritisk uttalelse om prisdan- nelse i matmarkedene. Kommisjonen får kritikk for å være for passiv, rapporterer landbruksråd Bjørn Eidem.

3. utgivelse 2009

(18)

16 Tu r -r e t u r B rus s e l

12.05.2009 :: Knut Flatlandsmo har vore veterinær i over førti år, han har arbeidd i det som no er Mattilsynet i godt over tredve, og han har bakgrunn som seksjonssjef i det tidlegare Landbrukstilsynet. Når EØS-avtalen kom på bana, var han ein av dei i Mattilsynet som vart ansvarleg for å følgje med på den politiske utviklinga i EU. Og sjølv om EØS-avtalen har vist seg leve- dyktig i desse femten åra, kan ikkje arbeidsmetodane seiast å vere dei same.

- 1994 var eit viktig år med mange endringar, då vi måtte flytte blikket mot Brussel for å følgje med på utviklinga av regelverk som også ville gjelde for oss. Men vi var litt på bar bakke, for når det kom bunkar med direktivforslag den gongen, kunne vi ikkje lene oss på det nettverket vi har i dag. Vidare var det ein overgong å kome frå norske møterom til Brussel og møter leia på fransk med simultanoversetjing, fortel Flatlandsmo.

Nettverket som arbeider med EU/EØS-relevante oppgåver i Noreg, Norden og i resten av Europa, har med andre ord auka jamnt og trutt sidan EØS- avtalen trådte i kraft. Men då, som i dag, er det viktig å følgje nøye med på utviklinga innanfor det europeiske samarbeidet.

Viktig å vere tidleg ute

Flatlandsmo legg vekt på at det er viktig å vere våken og framoverlent for å få fram viktige norske interesser i Brussel. Og etter femten års erfaring med matsikkerheit under EØS-avtalen, har han ikkje problem med å finne eksempel på at norske meiningar har fått gjennomslag i EU-systemet. Dei fleste huskar Tsjernobylulukka i Ukraina i april 1986, som resulterte i radio- aktiv nedbør og vidare i at denne radioaktiviteten kom inn i næringskjeda, og gjorde seg gjeldande i fleire år etterpå.

- Dei tilsetningsstoffa vi brukar i fôr i Noreg må vere godkjende i EU. I fleire år etter Tsjernobyl hadde vi, og har framleis, problem med radioaktivitet i Noreg. Ei løysing på dette problemet var at ein kunne tilføre eit stoff som heiter ”Berlinerblått” i fôret til dyr som befant seg i eit område med radioaktivitet, slik at radioaktiviteten vart bunden opp. Dette stoffet var ikkje godkjent i EU på dette tidspunktet, men Noreg fremja ein søknad som resulterte at vi fekk gjennomslag for at dette kunne brukast i heile EU. Dette gjorde at ein redda mat for store verdiar frå å bli øydelagt, fortel Flatlandsmo.

Knut Flatlandsmo og kollegene hans i Mattilsynet er ofte i møter i Brussel. - Det er viktig å vere våken for å fram norske interesser i EU-systemet, seier han.

- Europakommisjonen fekk oss på sporet

Ei anna sak som illustrerer samarbeidet med EU på matområdet kom med den såkalla Kadmiumsaka i 2005. Kadmium er eit stoff med eigenskapar som liknar på dei til kvikksølv og bly, og vil såleis kunne vere skadeleg for både dyr og menneske ved høgt inntak. Eksempelet illustrerer at området for matsikkerheit krev eit horisontalt samarbeid fagområda i mellom, sidan feil på fôrsida vil kunne påverke verdikjeda heilt til middagsbordet.

- I mars 2005 fekk vi resultat av nokre prøver vi hadde tatt av fôr eit par månadar tidlegare. Dei viste eit nivå av kadmium som verkeleg fekk oss til å heve augebryna. I møter med Europakommisjonen vi hadde like etterpå fekk vi vite at eit tilsvarande tilfelle hadde skjedd nokre år tidlegare i EU, som følgje av import av eit parti med sinksulfat frå Kina. Det viste seg å vere akkurat det same som hadde skjedd i det norske tilfellet. Bra var det at vi kom raskt på sporet og fekk trukke tilbake det som var å trekke tilbake av fôr, og at vi samstundes fekk sett i verk tiltak som sikra at ureina matvarer ikkje vart lagt ut for sal.

Avgjerande å vere samkøyrde

Medan nettverket av nordmenn med EU-kompetanse ikkje var like stort i 1994, er tilfellet noko anna i dag. Veterinæren fortel vidare om nær kontakt med sine europeiske kolleger, og då særleg dei nordiske.

- Den teknologiske revolusjonen har sjølvsagt også gjort sitt til at vi lett kan holde kontakten. På midten av 90-talet var det så vidt vi visste kva e-post var for noko, seier Flatlandsmo, som vidare meiner at informasjonsutveks- ling og koordinering mellom dei som sit heime og dei i Brussel er sentralt.

- Når eg skal i møter med Europakommisjonen, møter eg alltid EU- delegasjonen først. Om det høver slik deltek eg, over telefon frå EU- delegasjonen, i møte med det faste EØS-koordineringsutvalet som finn stad hjå Mattilsynet kvar fredag, med "matdepartementa" LMD, FKD og HOD til stades. Har eg møter over to dagar, forsøker eg å avlegge EFTA eit besøk også. Det er viktig at ein koordinerer innsatsen mellom dei som er i Noreg, dei som reiser til Brussel i møter, og dei som sit ved den norske EU- delegasjonen med ansvar for å ivareta dei norske interessene her nede.

Dette er avgjerande, og samstundes noko som har gått på skinner heile tida, poengterer Flatlandsmo.

knut+flatlandsmo.htm

Med matsikkerheit som ein omfattande post i EØS- avtalen, er Mattilsynet jamnt og trutt i Brussel. – Det er viktig å vere våken og tidleg ute, seier Knut Flat- landsmo, som har delteke på møter med EU- institusjonane i samtlege av avtalens femten leveår.

3. utgivelse 2009

Knut Flatlandsmo og kollegene hans i Mattilsynet er ofte i møter i Brussel. - Det er viktig å vere våken for å fram norske interesser i EU-systemet, seier han.

Bjørn Tore Erdal ([email protected])

(19)

17 N y h e l s e - o g m a t t r y g g h e it s r å d

Langaas vil overta stillinga etter noverande fagråd Hilde Sundrehagen, som skal tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet i Oslo. Denne veka var ho i Brussel saman med statssekretær Rigmor Aasrud.

- Eg er glad for å vere med statssekretæren til Brussel på eit slikt besøk, både for å få eit betre innblikk i det som skjer i EU på helseområdet, og for å utveksle kunnskap med dei som arbeider her til dagleg, seier den koman- de fagråden.

Dei fleste norske departementa har fagrådar ved EU-delegasjonen i Brus- sel. Ifølgje statssekretær Aasrud representerer dei ein sentral informa- sjonskanal for det som skjer i EU.

- Vi i departementet har god kontakt med fagrådane våre, og når dei er heime i Noreg samlar dei mange interessentar på helseområdet for ei opp- datering på det som skjer i Brussel, seier Aasrud.

Når det gjelde Helse- og omsorgsdepartementet sin utsendte, er vedko- mande fagråd vanlegvis heime tre gongar i året for rapportering. Fagråden deltek då møter i kontaktutvalet i departementet, i eit eige møte med andre departement, samt møte med politisk ledelse i departementet. I tillegg samlar ein den såkalla ”referansegruppa” som samlar mange ulike interessentar med hensyn til departementets fagområde.

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/

ny+helse+og+mattrygghetsrad.htm

Heidi Langaas er innstilt som ny helse- og mattryggheitsråd ved EU-delegasjonen. Langaas, som i dag er konstituert ekspedisjonssjef i Helse- og om- sorgsdepartementet, tiltrer stillinga i september.

3. utgivelse 2009

Frå september er Heidi Langaas (t.h.) ny helse- og matsikkerheitsråd ved EU-delegasjonen. Til venstre noverande fagråd Hilde Sundrehagen. Foto:

Bjørn Tore Erdal.

(20)

18 S t a t s s e k r e t æ rb e s ø k m e d f ok u s p å p a s i e n t r e t t ar

- Eg er først og fremst i Brussel i samband med at EU no er i inne i ein prosess med det såkalla pasientrettigheitsdirektivet. Vi synest det er mykje positivt i direktivet, men har nokre punkt vi ynskjer å ta opp, seier Rigmor Aasrud.

Spørsmål knytt til refusjon og førehandsgodkjenning vart drøfta mellom statssekretæren og EU-sida under besøket 30. mars til 1. april. Målet med det føreslegne direktivet er å lage eit rammeverk for grensekryssande helsetenester i EU, slik at ein kan reise til eit anna europeisk land for medi- sinsk behandling, og få refundert utlegga seinare. Ein kan også få refundert utlegg i forbindelse med sjukehusbehandling, men her vil enkelte statar kunne kreve forhåndstillatelse før utreise.

- Vi meiner det er viktig med førehandsgodkjenning av sjukehusbehandling i utlandet, slik at ein kan planlegge eit godt tilbod i Noreg, seier Aasrud.

Møtet med EU-sida

Frå EU-sida møtte Aasrud leiar for helse i DG SANCO, Andrzej Rys. Dei to snakka mellom anna om pasientmobilitet og Europakommisjonens vurdering av pasientrettighetsdirektivet, samt vaksinasjon og helsebereiskap.

Vidare vart det snakka om organtransplantasjon, sidan Noreg har mykje erfaring med transplantasjon mellom levande menneske, slik som til dømes nyretransplantasjonar. Endeleg vart EUs grønbok om helsepersonellsitua- sjonen berørt, samt Verdas Helseorganisasjon (WHO), sidan det snart skal veljast ny regiondirektør for organisasjonens Europaavdeling.

Statssekretæren var også i møte med John Bowis (EPP-ED) frå Europapar- lamentets komité for helse og miljø, som kunne fortelje at pasientrettigheit- direktivet mest sannsynleg vil bli behandla i plenum i Europaparlamentet 27. april. Ein vil såleis gjere ferdig første behandling av direktivet før det inneverande Parlamentet fråtrer. Her vil det kome rapport frå EU- delegasjonens fagråd i etterkant av plenumssamlinga.

Fokus på sosial ulikheit

Besøket gav også høve til å møte eit breidt utval av nordmenn som har sitt daglege virke i Brussel, herunder representantar frå KS og LO, norske nasjonale ekspertar, samt fagrådar ved EU-delegasjonen. Statssekretæren ser det som viktig å møte representantar for kommunane, sidan ein stor del av sakene som er oppe i norske kommunestyre er EU/EØS-relevante, og fordi kommunane står som viktige leverandørar av helsetenester. Endeleg har LO fleire innspel til det føreslegne pasientrettigheitsdirektivet.

Frå norsk side vart det under besøket også lagt vekt på utfordringa pasientrettigheitsdirektivet inneber når det gjeld sosial ulikheit, særleg knytt til refusjon av utlegg for behandling på sjukehus i utlandet. Dersom ein sjølv må legge ut pengar for sjukehusopphald på førehand, for så å få refusjon seinare, er det mange som ikkje kan nytte seg av dei tilboda som finst.

Norge ser det derfor som viktig å finne gode løysingar på desse spørsmåla.

rigmor+aasrud.htm

Pasientrettar, vaksinasjon og organtransplantasjon.

Dette og meir står på dagsorden når ein statssekretær frå Helse- og omsorgsdepartementet besøker Europa- kvartalet. Denne veka var Rigmor Aasrud (A) i Brussel.

3. utgivelse 2009

Pasientrettar stod i fokus under statssekretær Rigmor Aasrud sitt besøk i Brussel. Foto: Bjørn Tore Erdal.

(21)

19 E Ø S - m id l a r ti l t u s e n

EØS-midlane er Noreg, Island og Liechtenstein sitt bidrag til sosial og øko- nomisk utjamning innan EØS-området. Ei veke før fristen går ut har sekretariatet for EØS-midlane godkjent søknadar for meir enn 1 000 prosjekt til ein verdi av over 1 milliard euro. Innan utgongen av månaden vil rundt hundre prosjekt bli godkjent, noko som medfører at dei samla bevilgningane vil kome opp i om lag 1 150 millionar euro. I tillegg til dette kjem 40-50 prosjekt under dei bilaterale samarbeidsprogramma for Bulgaria og Romania som vert administrert av Innovasjon Norge.

Forhandlar om nye bidrag

Femten land nyt godt av EØS-midlane, Polen er det landet som har motte- ke støtte til flest prosjekt.Tilskota går i hovudsak til tiltak innanfor sivilt samfunn, kulturarv, miljø og bærekraftig utvikling, helse og barnevern, samt Schengen-tilpasning. Mottakarar av midlane er kommunar, bedrifter, fors- kings- og utdanningsinstitusjonar, og frivillige organisasjonar i Sentral- og Sør-Europa.

EØS-midlane vart etablert i forbindelse med utvidinga av EØS-området som følgje av EU-utvidinga i 2004, då ti land kom inn i unionen. Tre år seinare vart EØS-området utvida ytterlegare med Bulgaria og Romania. I tillegg til desse landa nyt også Spania, Hellas og Portugal godt av finansieringsord- ningane. Noreg, Island og Liechtenstein forhandlar no med Europakommi- sjonen om nye bidrag for perioden 2009-2014.

eos+midlar+til+tusen.htm