Nye Veier

(1)

Nye Veier

E39 Herdal Røyskår- Forundersøkelser av vannmiljø

Foreløpige rapportering juli 2019 til mai 2020

Oppdragsnr.: 5193185 Dokumentnr.: YM-003 Versjon: e02 Dato: 2020-06-05

(2)

(3)

Oppdragsgiver: Nye Veier

Oppdragsgivers kontaktperson: Magnus Thommassen

Rådgiver: Norconsult

Oppdragsleder: Terje Faanes Fagansvarlig: Inga Greipsland

Andre nøkkelpersoner: Leif Simonsen (kvalitetssikring), Annlaug Meland, Trond Stabell, Marte Eik Isaksen, Øistein Hveding Preus.

e02 2020-06-05 til bruk INGGRE LESIM, EDFED TEFAA

b01 2020-03-10 til nye veier INGGRE LESIM, EDFED TEFAA

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(4)

(5)

Innhold

1 Innledning 7

2 Metode 8

2.1 Stasjoner 8

2.2 Vannprøver 10

2.3 Biologiske og fysiske undersøkelser 11

2.4 Elvemusling 15

2.5 Sedimentprøver 15

2.6 Økologisk tilstand 15

2.7 Tilstand gitt i Vann-nett 15

2.8 Oppbygging av rapport 17

3 Herdal 18

3.1 Vannprøver 18

3.2 Biologiske undersøkelser 20

Litleåna 20

Gulltjørn 21

Herdalsbekken 23

Gullknuten 24

4 Lygna 25

4.1 Vannprøver 25

Lygna 27

Fossbekken 28

5 Røyskår 29

5.1 Vannprøver 29

Møska 31

Romsdalen 32

Høylandsbekken 33

6 Oppsummering 34

7 Referanser 35

8 Vedlegg 37

Vedlegg 1. Logg fra feltarbeid 38

Vedlegg 2. Beskrivelse av fysisk habitat 39

Vedlegg 3. Rådata fiskeundersøkelser 45

(6)

(7)

1 Innledning

I forbindelse med oppstart av prosjektet E39 Herdal-Røyskår er det gjennomført forundersøkelser av biologiske og vannkjemiske parametere i vassdraget Lygna. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet i dialog med Nye veier og Fylkesmannen i Agder. Formålet med resipientkartleggingen er å etablere et bilde av normalsituasjonen for aktuelle parametere i aktuelle vannforekomster før veiutbyggingen.

Denne rapporten oppsummerer de viktigste funnene, og er et vedlegg til utslippssøknaden. I desember 2020 vil endelig rapportering av forundersøkelsene bli ferdigstilt. Da med resultater fra de siste prøvetakingsrunder av vannprøver, den siste undersøkelsen av fisk, bunndyr og begroing, samt informasjon innhentet fra

automatiske loggere. I tillegg til undersøkelser gjennomført av Norconsult oppsummerer rapporten kjent kunnskap om vassdragene og undersøkelser gjennomført av andre instanser.

Følgende arbeid er gjennomført, og omfatter:

- Vannprøver. Prøvetaking og analyse

- Bunndyr og begroingsalger. Prøvetaking og analyse

- Elektrofiske og fotodokumentasjon av substrat i enkelte resipienter - Analyse av gjellemetaller på fisk

- Prøvetaking av miljøDNA for elvemusling, resultater vises i egen rapport som vedlegges dokumentet.

- Sedimentkjerneprøvetaking i Gulltjørn. Prøvetaking og analyse Rapporten har følgende vedlegg:

- Vedlegg 1. Logg feltarbeid

- Vedlegg 2. Beskrivelse av fysisk habitat - Vedlegg 3. Rådata fiskeundersøkelser - Vedlegg 4. Rapport NINA om Elvemusling

(8)

2 Metode

2.1 Stasjoner

Utbyggingen skal i sin helhet foregå innenfor vassdragsområdet Lygna, som er et vernet vassdrag.

Vassdraget består av tre hovedelver, Lygna, Litleåna og Møska, som har felles utløp i Lyngdalsfjorden.

Vannforekomstene som er lokalisert innenfor planområdet er nedre del av hovedelvene; Lygna, Litleåna og Møska, bekkefelt som går inn til hovedelvene, samt nedre del av vassdraget der alle tre elvene har samme løp.

Lygna er kjent som en historisk god laks- og sjøørretelv og er definert som nasjonalt viktig. Sur nedbør som følge av langtransportert luftforurensning nådde sitt maksimum på 1970-tallet og har fortsatt en negativ påvirkning på det akvatiske økosystemet. Lygnavassdraget har siden 90-tallet inngått i en

kalkingsovervåkning, hvor det har vært en generell positiv utvikling i vannkvalitet som følge av mindre sur nedbør. Undersøkelser viser likevel fortsatt lav diversitet i bunndyr, og til tider lav tetthet i fiskebestand (Miljødirektoratet, 2017). Hovedutfordringer i vassdraget er lav pH og tidvis høye konsentrasjoner av labilt aluminium.

Stasjonene med utført prøvetaking er angitt på kart i Figur 1, Figur 2 og Figur 3, Tabell 1 viser hvilke undersøkelser som er gjennomført for hver stasjon. Prøvetakingen er justert noe i løpet av året, det vil si at noen (nye) prøvepunkt har færre prøver enn andre og et prøvepunkt (Romsdalen) er flyttet noe lengre ned i vassdraget. Enkelte prøvepunkt har også utgått fra programmet og resultatene er ikke vist i denne foreløpige rapporten. Justeringene skyldes innspill fra fylkesmannen og endringer i planlagt tiltak. Alle resultater blir lagt fortløpende inn i vannmiljø.

Figur 1. Oversikt over planlagt tiltak og mulig påvirkede vannforekomster ved Herdal. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=Vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling. Bokstaver i gult viser til overvåking utført av Miljødirektoratet (2019).

(9)

Figur 2. Oversikt over planlagt tiltak og mulig påvirkede vannforekomster ved Lygna. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=Vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling. Bokstaver i gult viser til overvåking utført av Miljødirektoratet (2019).

Figur 3. Oversikt over planlagt tiltak og mulig påvirkede vannforekomster ved Røyskår. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=Vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling. Bokstaver i gult viser til

(10)

Tabell 1. Oversikt over stasjoner og gjennomførte forundersøkelser. V=Vannprøver, B=Bunndyr, Be = Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling, D= Dyreplankton, S=Sedimentprøver.

Navn Vannmiljø-ID UTM 32 UTM 32 Undersøkelser

Norconsult

Undersøkelser Miljødir.

Litleåna oppstrøms 024-95183 6446885 391460 V, B, E

Litleåna nedstrøms 024-95184 6447594 390003 V, Be B, F

Gullknuten 024-95185 6446992 391078 V, B, Be

Herdalsbekken 024-95186 6447630 390062 V, B, Be

Lygna 024-95189 6450890 388313 V, E B, Be, F

³

Lygna oppstrøms 024-98549 6451596 389115 V

Lygna nedstrøms 024-31940 6446591 385644 V

Fossbekken 024-94935 6451604 389257 V, B, F

Høylandsbekken 024-95187 6453079 384494 V, B

Steinbekken 024-95193 6452250 385733 V

Røyskår innløp 024-95195 6452933 384638 V

Gulltjørn 024-95197 6446978 390993 S, D, B

¹

Møska 024-46016 6452851 384486 V

Romsdalen nedstrøms 024-98550 6451789 385500 V

Møska nedstrøms 024-46031 6451328 385136 V, B

²

, Be

²

B, F

³

2.2 Vannprøver

I perioden juli 2019 til juni 2020 er det tatt månedlige vannprøver i hht. NS-ISO 5667-6:2014. I 2020 ble det gjort noen endringer i hyppighet av enkelte analyser. Logg av alle undersøkelser er vist i vedlegg 1. Alle prøver i 2020 er analysert månedlig for parametere som vist i Tabell 2. Det er i tillegg gjort en analyse av PAH-16 og THC. Prøvetakingen fortsetter ut 2020.

Analyseresultatene er vurdert etter Miljødirektoratets veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen, 2018).

1 Gjennomføres høst 2020

2 Gjennomføres høst 2020

3 Prøvepunktet er lengre nedstrøms

(11)

Tabell 2. Oversikt over parametere som er analysert.

Forkortelse Parameter Metode

SS Suspendert stoff NS-EN 872

Tot-P Total fosfor NS-EN ISO 15681-2:2018

Tot-N Total nitrogen NS 4743

NO3 Nitrat -

NH4 Ammonium -

pH pH NS-EN ISO 10523:2012

Alkalinitet Alkalinitet -

Ledningsevne Ledningsevne NS-ISO 7888

TOC Totalt organisk karbon NS-EN 1484 IR

SO4 Sulfat NS-EN ISO 10304-1:2009

Cl Klorid -

K Kalium NS-EN ISO 17294-2:2016

Ca Kalsium NS-EN ISO 17294-2:2016

Mg Magnesium NS-EN ISO 17294-2:2016

Na Natrium NS-EN ISO 17294-2:2016

Ni Nikkel NS-EN ISO 17294-2:2016

As Arsen NS-EN ISO 17294-2:2016

Cr Krom NS-EN ISO 17294-2:2016

Pb Bly NS-EN ISO 17294-2:2016

Cd Kadmium NS-EN ISO 17294-2:2016

Cu Kobber NS-EN ISO 17294-2:2016

Fe Jern NS-EN ISO 17294-2:2016

Mn Mangan NS-EN ISO 17294-2:2016

Al Aluminium NS-EN ISO 17294-2:2016

Al-fraksjoner Reaktivt, labilt og Illabilt aluminium -

PAH-16 Polyaromatiske hydrokarboner -

THC Totale hydrokarboner (5 fraksjoner) -

2.3 Biologiske og fysiske undersøkelser Bunndyr

Bunndyrprøver er samlet inn høsten 2019 og vår 2020 etter den såkalte «sparkemetoden». Det skal tas nye prøver høst 2020. Metoden for prøvetaking er beskrevet i Miljødirektoratets veileder 02:2018

(Direktoratsgruppen, 2018), og i NS-EN ISO 10870:2012.

Alle prøver blir så langt det er mulig tatt i strykpartier og substrat burde fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Smågreiner og andre større biter av organisk materiale uten bunndyr, samt det meste av vannet fjernes fra prøven, og resten oppbevares i 96 % etanol for senere analyse. Prøvestasjonene dokumenteres med foto. Med grunnlag i artssammensetning beregnes indexene ASPT, forsurings-indeks 1 og 2 og RAMI.

(12)

Begroingsalger

Prøvetaking og analyser av begroingsprøvene ble gjennomført etter metodikk presentert i veileder 02:2018, (Direktoratsgruppen for vanndirektivet) og CEN standard NS-EN 15708:2009.

Ved hjelp av vannkikkert undersøkes en strekning av elva på ca. 10 meter. Alle synlige makroskopiske bentiske alger samles inn og lagres i hver sine prøveglass (dramsglass). Under feltarbeidet blir det notert dekningsgrad, tetthet og andre forhold som karakteriserer lokaliteten. Mikroskopiske algeelementer prøvetas ved å samle 10 steiner med diameter 10-20 cm, fra områder av elvebunnen som ligger dypere enn laveste vannstandsnivå. Oversiden av hver stein børstes (areal på ca. 8*8cm) og materialet blandes med ca. 1 liter vann og overføres til prøveglass. Alle prøver tilsettes så konserveringsmiddel (lugol) og oppbevares deretter mørkt og kjølig frem til analyse. Det tas feltnotater fra hver stasjon med observasjoner av vannføring, vegetasjon, bunnsubstrat med videre.

Vannforekomstens tilstand med hensyn til aktuell påvirkning vurderes deretter etter fastsatte indekser angitt i Veileder 02:2018 (Direktoratsgruppa, 2018). For klassifisering av analyseresultatene mht. eutrofiering, beregnes PIT-indeksen (periphton index of trophic status) og mht. forsuring beregnes AIP-indeksen for hver av prøvene.

Småkreps

Dyreplankton er en gruppe av små dyr som befinner seg på nivået over mikroskopiske alger i akvatiske næringskjeder. De viktigste algespisere i innsjøer er normalt små krepsdyr, men betegnelsen dyreplankton inneholder også enda mindre grupper av dyr, som f.eks. ciliater eller hjuldyr.

I en del sammenhenger er det kun de små krepsdyrene i ordenen Clodocera (vannlopper) og underklassen Copepoda (hoppekreps) vi er interesserte i. Mange av disse lever i litoralsonen, og betegnelsen «plankton» er derfor misvisende. På grunn av dette, og for å skille disse krepsdyrene fra øvrige grupper av dyreplankton, benyttes betegnelsen «småkreps».

Prøver av litorale småkreps ble samlet inn fra Gulltjørn. For å øke sannsynligheten for å få med alle artene i systemet ble dette gjort ved tre anledninger, 3. juli, 27. august og 18. september. Prøvene ble tatt etter Norsk Standard NS-EN 15110, og ble fiksert med lugol.

All småkreps er bestemt til art, med unntak av cyclopoide og calanoide copepoditter. En oppdatert bestemmelsesnøkkel over alle europeiske arter (Błędzki og Rybak 2016) ble benyttet i arbeidet med artsbestemmelse. Innsamling av dyr ble utført av Norconsult AS, mens artsbestemmelsen ble gjort av Faun Naturforvaltning AS.

Fiskeundersøkelser

Fiskeundersøkelsen ble utført med kvantitativt el-fiske etter metode beskrevet i standardisert metode (NS- EN 14011) og av Larsen m.fl. (2010). Flere fysiske forhold påvirker fangbarheten av fisk ved el-fiske, deriblant bekkens temperatur, vannhastighet, dybde og habitatforhold (jf. Bremset m.fl. 2015).

Bekkeavsnittet ble overfisket i tre omganger med 30 minutters mellomrom. Tettheten av fisk (y) ble beregnet med Bohlins metode;

(13)

𝑦 = 𝑇 1 − (𝑇 − 𝐶𝑇 − 𝐶¹3)³

y er tettheten av fisk, T er totalt antall fisk fanget, og C1 og C3 er antall fisk fanget ved hhv. første og tredje gangs overfiske (jf. Zippin 1956; Bohlin m.fl. 1989). Usikkerheten i et slikt estimat kan være betydelig, særlig om metoden benyttes for en fangst på færre enn 50 fisk, jf. Forseth og Forsgren (2009). Fangbarhet er som regel lavere for årsyngel enn for ettåringer og eldre ungfisk, derfor beregnes tettheten som regel for både 0+

og ≥ 1+, i tillegg total tetthet. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i yngel av ørret og laks opp til 100 mm, dette inkluderer 0+ og 1+ individer.

Lygna, Litlåna og Møska har gode statistikker over fisketetthet i anadrom sone over lengre tid. Det er derfor ikke lagt opp til ytterligere undersøkelser av fisk i hovedelvene.

Det er ikke gjort egne undersøkelser angående ål, men det antas at de finnes i de fleste av vassdragene i dette området der det ikke er vandringshinder.

Habitategnethet

Det er gjennomført en vurdering av habitatkvalitet (veileder 02:2018), og en bonitering etter ICES

(International Council for the Exploration of the Sea, 2011) ved alle stasjoner der det er gjennomført el-fiske.

ICES sin arbeidsgruppe for sjøørret i Østersjøen har utarbeidet The sea trout Habitat Score (THS). THS er en forenklet habitatklassifisering som gjør at man kan sammenligne boniteringen av alle sjøørretbekker med resultater fra el-fiske fra andre bekker i omegnen, regionen eller andre land. Habitatklassifiseringen tar utgangspunkt i å gi de seks miljøvariablene bekkebredde, helling på bekk, vannhastighet,

gjennomsnittsdybde, dominerende substrat og skygge poeng fra 0-2. Miljøvariablene som gir best egnethet for sjøørret scorer maksimalt 2 poeng per variabel, totalt 12 poeng for klassifiseringen (ICES 2011). I tillegg til klassifisering ble det tatt bilder av bekkebunnen langs strekningen som ble el-fisket. Tabell med

klassifiseringen er lagt i vedlegg 1 sammen med bilder av substrat.

Analyse av gjellemetall

Det ble tatt ut gjelleprøver fra fem fisk på hver elfiskestasjon der det ble fanget fisk i riktig størrelse (8-15 cm) ( Figur 4). På enkelte lokaliteter ble det tatt færre prøver grunnet lav fangst. Andre gjellebuer på fiskens høyre side ble dissekert ut og lagt i forhåndsveide rør og deretter fryst ned (figur 5). Den påfølgende

kvantifiseringen av aluminium (Al) og jern (Fe) ble utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Gjellene ble frysetørket, veid og deretter oppsluttet i 10% NHO3. Innhold av metall (Fe, Al, Cu, Zn) ble bestemt ved bruk av ICP, og er angitt som per gram gjelle i tørrvekt.

I Veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen for vanndirektivet, 2018) finnes det klassegrenser for Gjelle-Al, men ikke Gjelle-Fe. Verdier av Gjelle-Fe er vurdert mot refererte bakgrunnsverdier og forslag til klassegrenser for laksesmolt presentert i Anon (2011), se Figur 5. Dette er en konservativ tilnærming siden eldre fisk (>1+) vil ha en større toleranse enn smolt.

(14)

Figur 4. Bilder av prøvetakingsprosess og oppbevaring av gjelleprøver.

Figur 5. Bakgrunns-verdier og klassegrenser for gjellemetall. Hentet fra Anon (2011).

(15)

2.4 Elvemusling

Det foreligger registreringer av elvemusling (VU) i elvene Lygna og Litleåna, men det har ikke blitt gjort funn av levende musling i elvene de siste 20 årene. Lokalitetene er derfor ansett som historiske jf. NINA rapp.

1669. Dette er videre blitt bekreftet i e-post korrespondanse med NINA i 2019. I forbindelse med forundersøkelsene er det gjennomført prøvetaking av elvemusling ved bruk av miljøDNA. Metode og resultater fra undersøkelsen er presentert av NINA i egen rapport i vedlegg 4. Det ble ikke funnet miljøDNA av elvemusling i prøvene.

2.5 Sedimentprøver

Det er tatt ut to sedimentprøver med en HTH kjerneprøvetaker i Gulltjørn. Samtidig med prøvetaking ble det også sjekket dybde i tjernet. Prøvene ble opparbeidet til en blandprøve analysert hos ALS laboratory group.

Det ble analyser for parameterne:

As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn, PCB, PAH-16, BTEX, Vanninnhold, kornfordeling og TOC.

Sedimentprøvene ble vurdert etter veileder 02:2018.

2.6 Økologisk tilstand

Klassifisering av økologisk tilstand er gjort i henhold til veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen for vanndirektivet). Fargekoder for all klassifisering av tilstand er vist i Tabell 3. Alle vannforekomstene er kalkfattige og klare med lite organisk materiale og partikler. Noen er også på grensen til svært kalkfattig (<1 mg/l Kalsium). Alle resultater er typifisert som vanntypen «kalkfattig og klar», vanntype R104, med unntak av Møska som er typifisert som svært kalkfattig (R101).

Klassifisering av tetthet av laks og ørret er gjort etter tabell 6.15 i veileder 02:2018, og artssamfunn anadrom sympatrisk (sympatrisk = flere fiske-arter lever sammen). Klassegrenser varierer basert på habitatklasse;

«Velegnet habitat», «Egnet habitat» og «Mindre egnet habitat». Habitatklasse er vurdert i felt og oppgitt for hvert område.

Tabell 3. Fargekoder brukt i denne rapporten for å illustrere tilstandsklasse i henhold til veileder 02:2018.

Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

2.7 Tilstand gitt i Vann-nett

Miljømålet om god økologisk tilstand jf. vannforskriften er ikke nådd for de aktuelle vannforekomstene i vassdraget. Vannforekomstene er p.t. registrert med «svært dårlig økologisk tilstand», med unntak av de tre vannforekomstene Litleåna bekkefelt, Lygna-Rom til utløp og Lyngdalsfjord-indre som er registrert med

«moderat økologisk tilstand» Tabell 4.

I tillegg til generelt nasjonalt mål om god økologisk tilstand generelt gjelder følgende pH-mål: 6,2 i perioden 15. februar-31. mars, 6,4 i perioden 1. april-31. mai og 6,0 i resten av året. pH-målene skal holdes i hele den anadrome sonen, dvs. den strekningen av elva som fører laks og sjøørret.

Planområdet innebefatter ikke innsjøer eller tjern som står i fare for å utvikle et stagnert bunnvann, og som dermed er sårbare for avrenning av salt.

(16)

Tabell 4. Tilstand gitt i Vann-nett pr. 2019, med kommentar.

Navn ID Vann-

nett

Tilstand Kommentar

Litleåna 024-443-

R Svært dårlig Svært dårlig tilstand skyldes svært lav tetthet av laksesmolt og voksenfisk

Litleåna bekkefelt 024-448-

R Moderat Tilstand moderat mht. forsuring. Men lite registrert informasjon

Lygna - Gysland

kalkdoserer til Rom 024-412-

R Svært dårlig ASPT-verdien her er svært dårlig, på tross av at vannkjemien viser god tilstand i forhold til næringstilførsel. Det er spesielt målinger fra 2014 som trekker ned snittet. Målinger fra 2016 og 2018 er ikke lagt inn i vann-nett, men disse indikerer god tilstand mht. ASPT

Lygna - Gysland kalkdoserer til Rom Bekkefelt

024-410- R

Svært dårlig Stor vannforekomst og sannsynligvis stor variasjon innad.

Møska - Hellevatnet til Lygna

024-435- R

Svært dårlig Svært dårlig tilstand skyldes svært lav tetthet av laks i 2010.

Møska - Hellevatnet til Lygna bekkefelt

024-436- R

Svært dårlig Tilstand basert på hovedelven Lygna- Rom til utløp 024-259-

R

Moderat Tilstand god mht. forsuring og eutrofiering.

Moderat tilstand Kvalitetsnorm for laks etter koblingsnøkkel

Lyngdalsfjord indre Moderat Tilstanden ble bestemt med

fjæresoneundersøkelser og analyse av vannregionspesifikke stoffer.

(17)

2.8 Oppbygging av rapport

Resultatene er delt inn i tre hovedområder, Herdal, Lygna og Røyskår (Figur 6).

Figur 6. Oversiktsbilde over Lygna og de to sidegrenen Møska og Litleåna, samt utbyggingsområdene Røyskår, Lygna og Herdal.

(18)

3 Herdal

Området har generelt rent vann med lite menneskelig påvirkning i nedbørfeltet (Tabell 6). Unntaket er høye verdier av labilt aluminium som stammer fra periodevis forsuring av nedbørfeltet. De høyeste verdiene av LAI inntreffer i perioder med lav pH (<5,5). Det er gjort flere registreringer av pH enn analyser av labilt

aluminium, derfor er sammenhengen ikke tydelig i tabellen. Unntatt en økning i labilt aluminium mellom oppstrøms- og nedsstrømsstasjoner i Litleåna er det ikke observert vesentlig forskjell i vannkvalitet i disse to punkter.

I Tabell 5 vises variasjon av Tot-N, pH og SS i Litleåna over en lengre tidsperiode. Jevnlig har det vært registrert pH verdier som er lavere enn verdien gitt av kvalitetsmålet for vassdraget. Dette resulterer i høye verdier av LAI. Dette kan være noe av forklaringen på lav tetthet av laks i elven. Det er svært lave

konsentrasjoner av partikler generelt. Registrert konsentrasjon av nitrogen er noe høyere nederst i elven enn ved Herdal, dette er naturlig siden det er flere tilførselskilder mellom disse to punkter.

En vannprøve fra 2020 er også analysert for THC og PAH. Det ble påvist lave konsentrasjoner av Acenaften (13 ng/l) i prøvepunktet «

Litleåna opp», ellers er det ikke påvist THC eller PAH.

Tabell 5. Gjennomsnitt, min og max. konsentrasjon av Total nitrogen (Tot-N), pH og suspendert stoff (SS) i Litleåna i ulike perioder. Kilde: Vannmiljø.

Nedstrøms

Gulltjørn (024-45767)

Ved utløp til Lygna (024- 31942)

Ved utløp til Lygna (024-58894)

Litleåna opp Litleåna ned

2003-2010 1989-2010 2008-2019 2019 -2020 2019-2020

Tot-N (mg/l)

Min

- 406 260 200 190

Gj.snitt

- 564 496 327 326

Max

- 980 850 400 430

pH

Min

5,6 5,2 4,9 5,2 5,4

Gj.snitt

6 6,2 6,3 6,0 5,9

Max

6,5 7,5 7,1 6,8 6,5

SS (mg/l)

Min - - -

1,0 1,0

Gj.snitt - - -

1,9 1,4

Max - - -

5,0 2,0

(19)

Tabell 6. Gjennomsnittlige analyseresultater i området Herdal i perioden juli 2019-mai 2020.

Enhet Litleåna opp Litleåna ned Herdal Gullknuten

pH 6,0 5,9 6,0 5,8

SS mg/l 1,9 1,4 1,3 1,2

Alkalitet til pH 4,5 mmol/l 0,030 0,033 0,037 0,025

TOC mg/l 0,4 0,4 0,6 0,3

Total Nitrogen µg/l 327 326 267 212

Nitrat (NO3-N) µg/l 201 228 206 138

Ammonium (NH4-N) µg/l 12,7 11,2 1,7 5,6

Total Fosfor µg/l 11,2 8,9 7,1 8,2

Konduktivitet mS/m 3,5 4,7 4,4 4,3

Kalsium (Ca) mg/l 0,9 1,0 1,4 1,1

Magnesium (Mg) mg/l 0,6 0,6 0,7 0,7

Kalium (K) mg/l 0,3 0,3 0,4 0,4

Klorid (Cl) mg/l 8,4 9,1 10,7 10,7

Natrium (Na) mg/l 5,3 5,4 6,1 6,2

Mangan (Mn) µg/l 6,5 6,8 9,5 9,4

Jern (Fe) µg/l 62 56 19 31

Sulfat (SO4) mg/l 1,7 1,8 2,3 2,0

Arsen (As) µg/l 0,17 0,17 0,10 0,13

Bly (Pb) µg/l 0,3 0,2 0,1 0,2

Kadmium (Cd) µg/l 0,05 0,06 0,08 0,07

Kobber (Cu) µg/l 0,3 0,2 0,1 0,2

Krom (Cr) µg/l 0,05 0,05 0,03 0,03

Nikkel (Ni) µg/l 0,2 0,2 0,2 0,2

Sink (Zn) µg/l 6,3 6,4 7,5 8,8

Aluminium (Al) µg/l 150 159 224 246

Labilt Aluminium µg/l 14 23 132 123

Aluminium - Illabilt µg/l 37 39 20 33

Aluminium - reaktivt µg/l 50 59 123 154

(20)

3.2 Biologiske undersøkelser Litleåna

Litleåna er en elv med et nedbørfelt på ca. 37 km², og ved Herdal er elven ca. 10m bred (Figur 7). Elven er relativt grunn og kan vades ved lav vannføring. Elven veksler mellom flater med sand/grus- bunn og strykpartier med større stein der vannføringen er høyere, og det er flere skjulesteder for fisk. Elven er tidvis preget av sandflukt (jm. Frode Kroglund), dette oppstår når fin sand flyttes av vann, sanden hoper seg opp i bakevjer og endrer bunnsubstratet. Oppstrøms tiltaket er det områder med større grad av organisk materiale i bunnsubstratet. I vedlegg 2 er det lagt et utvalg bilder av substrat ved Herdal. Nåværende påvirkning i Litleåna inkluderer noe påvirkninga fra eksisterende E39 og noe landbruk. Vegetasjonen rundt eleven er dominert av store løvtrær langs store deler av elven.

Bunndyrprøvene viser generelt god diversitet, men fravær av enkelte indikatorarter tyder på forsuringsproblemer, se Tabell 7. Begroingsprøver viser også påvirkning av forsuring (AIP), mens eutrofieringsindeks (PIT) viser god tilstand. Tetthet av laks og ørret er lav i Litleåna og det har vært en nedadgående trend de siste 15 år (Miljødirektoratet, 2019). Årsak til lav tetthet er ikke kjent, men påvirkning av forsuring kan fremdeles være en faktor, tross omfattende kalking i vassdraget. Substratet i Litleåna nedstrøms tiltaket er dokumentert med bilder, et utvalg av bildene er vist i vedlegg 2.

Figur 7. Bilde av Litleåna ved Herdal.

Tabell 7. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger, samt estimert tetthet av laks og ørret i Litleåna.

Stasjon /tidspunkt ASPT RAMI Forsurings- indeks. 1

Forsurings- indeks. 2

PIT AIP Tetthet Ørret pr. 100m²

Tetthet laks pr. 100m² Litleåna ned /L1,

høst 2018* 6,23 1 0,6 6,20 6,37 1,8 7,1

Litleåna opp, vår

2020 6,57 4,49

(21)

Gulltjørn

Gulltjørn er en del av Litleåna, men håndteres separat siden det har viktig økologisk funksjon som et våtmarksområde og hekkeområde. I Gulltjørn er det gjort undersøkelser av dyreplankton og det er tatt to sedimentprøver som er analysert som en blandprøve (Figur 8). Prøvene ble tatt ved utløpet bekk fra Gullknuten.

Sedimentprøve

Resultatene fra analysene vises i Tabell 8. I Gulltjørn er det påvist forhøyede konsentrasjoner av kadmium, bly, sink og PAH. I tillegg er det påvist PCB i lave konsentrasjoner, og høye verdier av hydrokarbonkarbon (THC). Hydrokarboner \forbindes med oljeforbindelser, men det kan også skyldes humus i bunnmaterialet.

Høye verdier av PAH kan muligens stamme fra avrenning av veivann fra eksisterende E39.

Figur 8. Bilde av sedimentprøve fra Gulltjørn, 18.09.2019.

(22)

Tabell 8. Analyseresultater fra sedimentprøven (blandprøve av to prøvepunkt) fra Gulltjørn.

Dyreplankton

I Gulltjørn ble det totalt registrert ca. 30 ulike arter av småkreps. Dette må betraktes som en normal artsdiversitet i slike systemer. Tallmessig dominerte vannlopper (Cladocera), med Acroperus, Bosmina, Chydorus, Eurycercus og Polyphemus som slektene med størst forekomst. Disse er svært vanlige i norske innsjøer, men det ble også registrert sjeldnere representanter som Ilyocryptus, Kurzia, Lathonura og Limnosida. Småkreps responderer raskt på miljømessige endinger, og er derfor en gruppe av dyr som kan være verdifull å overvåke over tid.

ELEMENT Gulltjørn ELEMENT Gulltjørn

Tørrstoff (E) % 6,89 PCB 28 mg/kg TS <0,0030

As (Arsen) mg/kg TS 15,5 PCB 52 mg/kg TS <0,0030

Cd (Kadmium) mg/kg TS 1,95 PCB 101 mg/kg TS <0,0030

Cr (Krom) mg/kg TS 10,7 PCB 118 mg/kg TS <0,0030

Cu (Kopper) mg/kg TS 29,1 PCB 138 mg/kg TS 0,0035

Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0,20 PCB 153 mg/kg TS 0,0034

Ni (Nikkel) mg/kg TS 10,8 PCB 180 mg/kg TS <0,0030

Pb (Bly) mg/kg TS 225 Sum PCB-7 mg/kg TS 0,0069

Zn (Sink) mg/kg TS 186 Benzen mg/kg TS <0,0245

Naftalen mg/kg TS 0,032 Toluen mg/kg TS <0,49

Acenaftylen mg/kg TS <0,011 Etylbensen mg/kg TS <0,200

Acenaften mg/kg TS <0,050 Xylener mg/kg TS <0,0735

Fluoren mg/kg TS <0,011 Sum BTEX mg/kg TS n.d.

Fenantren mg/kg TS 0,132 Fraksjon >C5-C6 mg/kg TS <19,6

Antracen mg/kg TS 0,022 Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS <7,36

Fluoranten mg/kg TS 0,589 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10,0

Pyren mg/kg TS 0,452 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS <9,0

Benso(a)antracen^ mg/kg TS 0,245 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 15,3

Krysen^ mg/kg TS 0,416 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS 396

Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 1,66 Fraksjon >C10-C40 mg/kg TS 445

Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 0,34 Sum >C12-C35 mg/kg TS 411

Benso(a)pyren^ mg/kg TS 0,279 Vanninnhold % 93,1

Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 0,15 Kornstørrelse >63 µm % 17,7

Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,718 Kornstørrelse 63-2 µm % 82

Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 0,819 Kornstørrelse <2 µm % 0,2

Sum PAH-16 mg/kg TS 5,85 TOC % TS 20,6

(23)

Herdalsbekken

Herdalsbekken har et nedbørfelt på ca. 0,9 km², og varierer mellom 2 til 5 m i bredde. Bekken er relativt grunn og har liten vannføring i sommerhalvåret. Bekken er preget av store kampesteiner med små kulper og vannstrømmer i mellom steinene. Nederste 75-100m er et gyteområde for ørret og laks, dette området har et substrat som i større grad er preget av sand/grus enn lengre oppstrøms. Det er ikke et fast vandringshinder i bekken, men fisk vandrer trolig ikke lengre enn ca. 75-100 m oppover bekken. Denne vurderingen er basert på observasjoner i felt og det offentlige kartet «sjøørretbekker i Agder». Det er ikke kjent om det forekommer ål i bekken. Bekken har tilsynelatende egnede leveområder, med variert bekkenatur, med variasjon av kulper, blankstiller og stryk. En mangel som ofte er avgjørende for ål er at bekken ikke leder til en kilde. For Herdalsbekkens vedkommende er det kun bekkehabitatet som kan tilby oppvekstområder. Spørsmålet er om bekken har et godt nok tilbud av skjul og føde. Det er planlagt videre spesialundersøkelser for å påvise eventuell forekomst av ål høsten 2020.

I vedlegg 2 er det lagt et utvalg bilder av substrat ved Herdal. Habitatklasse iht. veileder 02:2018 er satt til 2 (Moderat) grunnet lite skjulesteder og noe grovt substrat. Vegetasjon rundt bekken er skog med

hovedsakelig løvtrær.

Bunndyrprøvene viser generelt god diversitet, men fravær av enkelte indikatorarter indikerer forsuringsproblemer (

Tabell 9). Begroingsprøver viser også påvirkning av forsuring (AIP), mens eutrofieringsindeks (PIT) viser god tilstand. Tetthet av ørret er lav i Herdalsbekken og det ble ikke registrert yngel av laks (Tabell 9). Årsak til lav tetthet er ikke kjent, men forsuring kan fremdeles være en faktor. Det ble bl.a. målt høye verdier av

aluminium på gjellene

Tabell 10). En annen forklaring kan være lav vannføring og lite skjulesteder for større fisk. Lengdefordeling av ørret er vist i vedlegg 3.

Tabell 9. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger i Herdalsbekken, bekken er vurdert til habitatklasse 2.

ASPT RAMI Forsurings- indeks. 1

PIT AIP Tetthet Ørret pr.

100m²

Tetthet laks pr.

100m²

Høst 2019 6,85 4,99 0 0 6,91 6,30 0 19

Vår 2020 6,85 2,81

Tabell 10. Analyse av Al, Fe, Zn, og Cu i gjelleprøver, gjennomsnitt og standardavvik er oppgitt for hver parameter. Gj=

gjennomsnitt, std=standardavvik.

Antall

n gj.sn. std. gj. std. gj. std. gj. std.

5 693 337 444 107 786 192 1,5 0,42

Cu

Al Fe Zn

(24)

Gullknuten

Gullknuten har et nedbørfelt på ca. 0,3 km², bekken er ca. 1m bred og veldig grunn (Figur 9). Nederste 40 m er et mulig gyte- og oppvekst område for ørret og laks da dette grenser til Gulltjørn/Litleåna, men en liten foss hindrer videre vandring oppover etter de første 40 meterne. Substratet er preget av sand og grus, nederst er det trær og annen vegetasjon rundt bekken, mens ved selve Gullknuten går bekken åpen i et kulturlandskap.

Bunndyrprøvene viser generelt god diversitet, men fravær av enkelte indikatorarter er tegn på

forsuringsproblemer (Tabell 11). Begroingsprøver viser også forsuring (AIP), mens eutrofieringsindeks (PIT) viser god tilstand.

Figur 9. Bilde av bekk ved Gullknuten rett før utløpet i Litleåna

Tabell 11. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger i bekk ved Gullknuten.

ASPT RAMI Forsurings-

indeks. 1

PIT AIP

Gullknuten høst 2019

6,64 3,66 0 0 11,41 6,80

Gullknuten vår 2020

6,92 3,08

(25)

4 Lygna

Vannkvaliteten i Lygnavassdraget har vært overvåket siden 1965. Vassdraget overvåkes i regi av

Miljødirektoratet i forbindelse med oppfølging av kalkingsprosjekter. Den nyeste rapporten er fra 2019 og kan lastes ned på miljødirektoratet sine sider (Miljødirektoratet, 2019).

Selve Lygna har generelt rent vann med lite menneskelig påvirkning i nedbørfeltet (Tabell 13). Unntaket er enkelte høye verdier av labilt aluminium som stammer fra forsuring av nedbørfeltet. Det er også noe landbruksareal langs elven. Det er ingen vesentlig forskjell mellom stasjonene Lygna opp, Lygna, og Lygna ned.

Fossbekken er en sidebekk til Lygna og har avrenning fra et masseuttak. Bekken har høye verdier av nitrogen, fosfor og jern, men pH, kalsium og TOC er også høyere slik at bufferkapasiteten er bedre og labilt aluminium lavere. Bekken er preget av jernutfelling og det er et tydelig rødlig skjær på steiner og vegetasjon.

I Tabell 12 vises variasjon av Tot-N, pH og SS i Lygna over en lengre tidsperiode. På 70-tallet var pH nede i 4,4, men de siste årene har pH i gjennomsnitt vært over 6. Det er svært lave konsentrasjoner av partikler generelt. Registrert konsentrasjon av nitrogen har variert mellom 160 til 705 mg/l. I historiske prøver har det vært registrert enkelte høye verdier av sink (opp til klasse 4).

En vannprøve fra 2020 er også analysert for THC og PAH. Det ble

ikke påvist THC eller PAH.

Tabell 12. Gjennomsnitt, min. og max. konsentrasjon av Total nitrogen (Tot-N), pH og suspendert stoff (SS) i Lygna i ulike perioder. Vannlokalitetsnr. i vannmiljø er oppgitt under navn. Kilde: Vannmiljø.

Oppstrøms Rom

(024-38530)

Lygna ved Vegge (024-44500)

Lygna ved kvelland (024-95189)

2004-2015 1965-2019 2019-2020

Tot-N (mg/l)

Min 230 160 190

Gj.snitt 388 382 322

Max 715 705 440

pH

Min 6,0 4,4 6,0

Gj.snitt 6,4 5,5 6,4

Max 6,9 7,0 7,2

SS (mg/l)

Min 0,9 2,0 1,0

Gj.snitt 1,7 5,0 1,5

Max 4,5 31,0 2,0

(26)

Tabell 13. Gjennomsnittlige analyseresultater i området Lygna i perioden juli 2019-mai 2020.

Lygna opp Lygna Lygna ned Fossbekken

pH 6,5 6,4 6,4 6,9

SS 2,0 1,5 2,5 7,5

Alkalitet til pH 4,5 0,1 0,0 0,1 0,3

TOC 1,0 0,5 0,7 1,5

Total Nitrogen 253 322 268 1209

Nitrat (NO3-N) 193 206 200 847

Ammonium (NH4-N) 16,4 7,0 6,6 189,3

Total Fosfor 10,5 11,2 8,8 19,9

Konduktivitet 3,1 2,6 3,9 7,3

Kalsium (Ca) 1,9 1,7 2,0 5,9

Magnesium (Mg) 0,4 0,4 0,5 1,2

Kalium (K) 0,3 0,3 0,3 1,0

Klorid (Cl) 5,4 4,6 7,8 10,8

Natrium (Na) 2,6 2,6 3,8 6,8

Mangan (Mn) 4,1 5,2 5,6 125,0

Jern (Fe) 47 75 45 1100

Sulfat (SO4) 1,7 1,3 1,7 3,0

Arsen (As) 0,11 0,14 0,11 0,23

Bly (Pb) 0,1 0,2 0,1 0,1

Kadmium (Cd) 0,02 0,03 0,03 0,04

Kobber (Cu) 0,2 0,2 0,3 0,5

Krom (Cr) 0,03 0,03 0,03 0,07

Nikkel (Ni) 0,1 0,1 0,1 0,4

Sink (Zn) 3,9 4,4 5,0 7,8

Aluminium (Al) 82 118 92 79

Labilt Aluminium 8 12 6 3

Aluminium - Illabilt 24 29 23 9

Aluminium - reaktivt 31 39 29 15

(27)

4.2 Biologiske undersøkelser Lygna

Bunndyrprøvene fra Lygna viser generelt god diversitet, og det er heller ingen indikasjon på forsuringsproblemer i hht. forsurings-indeks 1 og 2 (.

Tabell 14). Begroingsprøver viser god eller svært god tilstand i både AIP og PIT index. Rett nedstrøms utbygging av Kvelland bro (nye E39) er substratet preget av store steiner blandet med sand/grus. Det er nylig installert fisketrapp ved Kvåsfossen som gjør at anadrom sone er betydelig forlenget. Elven er relativ bred (ca. 40-50 m) med skog eller landbruk langs kanten (Figur 10).

I Lygna er tetthet av lakseyngel klassifisert som god i 2018, mens tetthet av ørretyngel var lav. Ifølge Miljødirektoratet (2019) har tettheten av laksunger gått kraftig ned de tre siste undersøkelsesårene sammenlignet med 2013.

Figur 10. Bilde av Lygna ved planlagt ny bro (Kvelland).

Tabell 14. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger i Lygna (Miljødirektoratet, 2019 og vannmiljø), habitatklasse er satt til 3. Indekser for begroingsalger er vist som nEQR siden de er oppgitt som dette i vannmiljø.

ASPT Forsurings- indeks. 1

nEQR PIT

nEQR AIP

Tetthet Ørret pr.

100m²

Tetthet laks pr.

100m² Lygna vår

2018 6,29 1 1 0,91 0,49 1,3 28,5

(28)

Fossbekken

Fossbekken har et lite nedbørfelt og får avrenningen fra at masseuttak, nederst er det et landbruksareal med flere kulverter som hindrer fiskevandring (Figur 11). Bekken er preget av tydelig jernutfelling.

Bunndyrprøvene viser lav diversitet (ASPT-index), sannsynligvis påvirket av jern, flere av dyrene var dekket av rustrødt belegg (Tabell 15). Substratet er ellers dominert av sand/grus med enkelte større steiner, men lite skjul. Vegetasjon rundt bekken ved utløpet til Lygna er hovedsakelig kratt og busker og ingen større trær Fiskeundersøkelsene viste at både ørret og laks tilsynelatende trives i bekken. Estimert tetthet er noe unøyaktig for ørret (grunnet lav fangbarhet), og sannsynligvis forhøyet fra reell tilstand. Analyser av gjellemetall viste utfelling av jern og sink på gjellene (

Tabell 16), dette har sammenheng med høye registrerte jernverdier i vannprøvene. Habitatklasse i hht.

veileder 02:2018 er satt til klasse 2 (moderat) grunnet lite skjul.

Figur 11. Bilde av Fossbekken.

Tabell 15. Resultater fra prøvetaking av bunndyr i Fossbekken, habitatklasse er satt til 2.

indeks. 1

Tetthet Ørret pr.

100m²

Tetthet laks pr. 100m² Fossbekken vår

2020 5 3,88 83 23

Tabell 16. Analyse av Al, Fe, Zn, og Cu i gjelleprøver, gjennomsnitt og standardavvik er oppgitt for hver parameter.

Antall

n gj.sn. std. gj. std. gj. std. gj. std.

3 56 22 1483 198 1123 456 1,55 0,02

Cu

Al Fe Zn

(29)

5 Røyskår

Møska har generelt rent vann med lite menneskelig påvirkning i nedbørfeltet (Tabell 18). Unntaket er enkelte høye verdier av labilt aluminium som stammer fra forsuring av nedbørfeltet. Småbekkene i området har tilsvarende vannkvalitet. Høye verdier av kadmium (klasse 3 i hht. veileder 02:2018) har vært registrert i Romsdalen.

I Tabell 17 vises variasjon av Tot-N, pH og SS i Møska. Det er svært lave konsentrasjoner av partikler generelt, høyeste registrerte er 6 mg/l. Registrert konsentrasjon av nitrogen har variert mellom 110 til 390 mg/l. Historiske prøver har registrert pH mellom 4,7 og 6,1 mens prøvetaking i 2019/2020 har registret 5,1- 6,8.

En vannprøve fra 2020 er også analysert for THC og PAH. Det

ikke påvist THC eller PAH.

Tabell 17. Gjennomsnitt, min. og max. konsentrasjon av Total nitrogen (Tot-N), pH og suspendert stoff (SS) og pH i Møska i ulike perioder. Kilde: vannmiljø.

Møska utløp

skolandsvatnet (024- 40784)

Møska ved Røyskår

1974-2015 2019-2020

Tot-N Min 110

Gj.snitt 243

Max 390

pH Min 4,7 5,1

Gj.snitt 5,4 5,7

Max 6,1 6,8

SS Min 1,0

Gj.snitt 2,2

Max 6,0

(30)

Tabell 18. Gjennomsnittlige analyseresultater i området Røyskår i perioden juli 2019-mai 2020.

Møska Møska ned Romsdalen Røyskår inn

Stein- bekken

Høylands- bekken

pH 5,7 5,7 5,4 5,4 5,7 6,0

SS 2,2 3,0 2,0 1,8 1,6 2,1

Alkalitet til pH 4,5 0,04 0,02 0,02 0,02 0,02 0,04

TOC 0,4 1,7 0,3 0,4 0,3 0,4

Total Nitrogen 243 130 282 251 295 302

Nitrat (NO3-N) 133 87 201 176 259 201

Ammonium (NH4-N) 12,9 11,0 6,7 6,2 7,5 7,8

Total Fosfor 9,8 6,9 9,9 8,9 9,1 13,5

Konduktivitet 3,5 3,9 3,5 3,7 3,9 3,8

Kalsium (Ca) 0,6 0,9 1,0 0,9 1,0 1,1

Magnesium (Mg) 0,5 0,7 0,9 0,7 0,8 0,8

Kalium (K) 0,3 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4

Klorid (Cl) 7,6 9,9 10,9 9,7 9,4 8,9

Natrium (Na) 4,1 5,4 5,7 4,9 5,1 4,8

Mangan (Mn) 12,2 21,0 14,0 15,1 12,8 12,3

Jern (Fe) 46 14 51 29 38 74

Sulfat (SO4) 1,3 1,5 1,7 2,0 2,2 1,8

Arsen (As) 0,12 0,12 0,10 0,07 0,06 0,10

Bly (Pb) 0,3 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1

Kadmium (Cd) 0,05 0,06 0,09 0,08 0,07 0,06

Kobber (Cu) 0,3 0,2 0,4 0,2 0,2 0,4

Krom (Cr) 0,04 0,03 0,07 0,05 0,06 0,07

Nikkel (Ni) 0,2 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3

Sink (Zn) 6,2 7,0 7,3 6,2 5,0 5,9

Aluminium (Al) 106 60 112 104 78 78

Labilt Aluminium 31 14 59 38 26 21

Aluminium - Illabilt 24 7 20 22 11 15

Aluminium - reaktivt 56 21 72 58 33 33

(31)

5.2 Biologiske undersøkelser Møska

Møska har et relativt stort nedbørfelt med mye skog/utmark (Figur 12). Analyseresultatene for bunndyr er hentet fra vannmiljø, og er fra stasjoner oppstrøms og nedstrøms planlagt tiltak (Tabell 19). Prøvene viser moderat tilstand mht. ASPT indexen, mens fravær av noen indikatorarter viser noe påvirkning av forsuring.

Høst 2020 skal det også tas ut bunndyrprøver i Møska ved utløpet av Vatlandsvann.

Fiskeundersøkelsene er gjort i anadrom sone i 2018, det var lav tetthet av laks og ørret i elven. De siste årene har det vært noe lavere tetthet enn på begynnelsen av 2000-tallet (Miljødirektoratet, 2018).

Lokalkunnskap tilsier at det er mye stasjonær småørret i vannene oppover i Møska, blant annet Røyskårsvann og Vatlandsvann. Anadrom sone er ca. 3 km nedstrøms fra planlagt tiltak.

Figur 12. Bilde av Møska ved Vatland.

Tabell 19. Resultater fra prøvetaking av bunndyr i Møska habitatklasse er satt til 3.

ASPT Forsurings-

indeks. 1

Tetthet Ørret pr. 100m²

Tetthet laks pr. 100m² Møska oppstrøms

2018⁴

5,91 0,5 0,5 --

Møska nedstrøms 2018⁵

5,5 0,38 0,38 4,4 0

(32)

Romsdalen

Romsdalen har et nedbørfelt på ca.

2,7 km

², nedbørfeltet er dominert av utmark, med noe myr og et lite landsbruksareal nederst ved Vatland (Figur 13). Bekken deler seg i to sidegrener der den ene stammer fra et lite tjern (Geitebutjønn), den andre stammer fra Romsdalen og det er her tiltaket skal krysse bekken.

Bunndyrprøvene viser god diversitet mht. organisk belastning (ASPT-index), men tydelig påvirkning av forsuring med fravær av enkelte indikatorarter (Tabell 20). Det ble ikke funnet nok begroingsalger til å beregne AIP, men PIT indeksen viser god tilstand.

Under fiskeundersøkelsene ble det fanget 12 ørret, fiske ble stoppet etter første runde grunnet lav fangst (Larsen m.fl. 2010).

Figur 13. Bilde av Romsdalsbekken før utløpet til Møska.

Tabell 20. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger i Romsdalen, habitatklasse er satt til 2.

ASPT RAMI Forsurings- indeks. 1

PIT AIP Tetthet

av ørret Romsdalen

høst 2019

6,58 5,03 0 0 9,81 - Ikke

beregnet Romsdalen

vår 2020

6,86 3,99

(33)

Høylandsbekken

Høylandsbekken har et nedbørfelt på ca. 3 km²og får avrenningen fra utmark og noe landbruk innover i høylandsdalen (Figur 14). Bunndyrprøvene viser høy diversitet (ASPT-index), men noe indikasjon på forsuring i hht. forsurings-indeks 2. Begroingsalger viser også god tilstand mht. eutrofiering, men moderat tilstand mht. forsuring (Tabell 21).

Bekken går gjennom tre kulverter/broer rett før utløpet til Møska, disse utgjør ikke noe vandringshinder for fisk. Vegetasjonen er preget av lavt kratt med noe høye trær. Substratet er preget av grov stein blandet med grus/sand.

Figur 14. Bilde av Høylansbekken ved utløpet til Møska.

Tabell 21. Resultater fra prøvetaking av bunndyr og begroingsalger i Høylandsbekken.

indeks. 1

PIT AIP

Høylandsbekken

høst 2019 6,00 4,42 1,0 0,51 8,21 6,47

Høylandsbekken

vår 2020 6,29 4,84

(34)

6 Oppsummering

Lygnavassdraget har generelt rent vann med lite menneskelig påvirkning i nedbørfeltet, men det er påvirkning av forsuring. Dette fører blant annet til enkelte høye verdier av labilt aluminium. Andre

påvirkninger inkluderer noe jordbruk og noe påvirkning fra samferdsel og industri. Litleåna er også påvirket av sandfluks.

Tabell 22 viser oppsummerte resultater fra biologisk kartleggingen. I 2018 var tettheten av laks- og ørretyngel (0+) lav i Litleåna. I Lygna var tetthet av lakseyngel klassifisert som god, mens tetthet av ørretyngel var lav. Ifølge Miljødirektoratet (2019) har tettheten av laksunger gått kraftig ned de tre siste undersøkelsesårene sammenlignet med 2013. Årsaken til nedgangen er ikke kjent, men tidspunkt for gjennomføring av el-fisket, temperatur og vannføring ser ut til å være viktige påvirkningsfaktorer for estimert tetthet (Miljødirektoratet (2019).

I 2019 var estimert tetthet av ørret lav i Romsdalen (stasjonær ørret). I Herdalsbekken var tetthet av ørret høy, mens tetthet av laks var lav. I Fossbekken var det høy tetthet av både laks- og ørretyngel, men et lite avfisket område og lav fangbarhet gjør resultatet for ørret usikkert.

Undersøkelser av bunndyr og begroingsalger viser god tilstand mht. eutrofiering og organiske belastning i alle bekker unntatt Fossbekken og Møska. Fossbekken er påvirket av blant annet jernavrenning fra et masseuttak. Alle bekker/elver, med unntak av Lygna, viser påvirkning av forsuring i ulik grad i samfunnet av bunndyr og begroingsalger. Lygna har god tilstand i alle indekser for bunndyr og begroingsalger.

Tabell 22. Oppsummert resultater fra den biologiske kartlegging, bunndyrindeksene er vist som gjennomsnitt der det er tatt flere prøver.

Navn Bunndyr Begroing Fisk- (artssamfunn: anadrom

sympatrisk) ASPT RAMI Forsurings-

indeks. 1 og 2

PIT AIP Estimert yngel-tetthet (antall/100²)

Laks Ørret

Habitat- klasse Litleåna opp 6,57 4,49

Litleåna ned+L1 6,23 - 1 og 0,6 6,20 6,37 7,1 1,8 3

Gullknuten 6,78 3,37 0 og 0 11,41 6,80 - - -

Herdalsbekken 6,85 3,90 0 og 0 6,91 6,30 0 19 2

Lygna 6,29 - 1 og 1 0,91** 0,49** 28,5 1,3 3

Fossbekken 5,00 3,88 - - - 23 83 2

Møska 5,70 - 0,4 og 0,4 - - 0 4,1 3

Romsdalen 6,72 4,51 0 og 0 9,81 - 0 12 totalt 2

Høylandsbekk 6,15 4, 1 og 0,5 8,21 6,47 - - -

**nEQR,

(35)

7 Referanser

Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander.

Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1, 105 s.

Anon. 2016. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9b, 849 s.

Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J.F. og Furse, M.T. 1983. The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running-water sites.

Water Research 17(3): 333-347.

Bohlin, T., Hamrin, S., Heggeberget, T.G., Rasmussen, G. og Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiolgica 173: 9-43.

Bremset, G., Diserud, O., Saksgård, L. og Sandlund, O.T. 2015. Elektrisk fiske – faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk. Resultater fra eksperimentelle feltstudier 2010-2014. NINA-Rapport 1147, 35 s.

Błędzki, Leszek & Rybak, Jan. (2016). Freshwater Crustacean Zooplankton of Europe: Cladocera &

Copepoda (Calanoida, Cyclopoida) Key to species identification, with notes on ecology, distribution, methods and introduction to data analysis. Springer Verlag.

Direktoratgruppa for Vanndirektivet. 2009. Veileder 02:2009. Revidert 2015. Overvåking av miljøtilstand i vann.

Direktoratgruppa for Vanndirektivet. 2018. Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringsystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.

Forseth, T. og Forsgren, E. (red.) 2009. El-fiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer. NINA- Rapport 488. 74 s.

Kildal, T. 1982. Fiskeribiologiske undersokelser i Lyngdalsvassdraget 1980. Fiskerikonsulenten i Ost- Norge, 37 s.

Larsen, B.M. 1993a. Lygnavassdraget. Fiskebiologiske undersokelser. I: Kalking i vann og vassdrag. FoU arsrapporter 1991. DN-notat 1993-1: 241-247.

Larsen, B.M., Sandlund, O.T., Gabrielsen, S.E., Saksgård, L. & Saksgård, R. 2010. Metodiske utfordringer i undersøkelsene av ungfisk av laks og ørret i effektkontrollen i kalkede vassdrag. - NINA Rapport 644. 37 s.

Miljødirektoratet. Rapport M-821, 2019. Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåkning i 2018.

NS-EN 15110- Vannundersøkelse - Veiledning i prøvetaking av dyreplankton fra stillestående vann NS-ISO 10870. 2012. Vannundersøkelse - Veiledning i valg av prøvetakingsmetoder og utstyr til bentiske makroinvertebrater i ferskvann.

NS-EN 14011. 2003. Vannnundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat.

(36)

NS-EN 15708:2009. Vannundersøkelse - Veiledning i overvåking, innsamling og laboratorieanalyse av bentiske alger i grunne elver

NS-ISO 5667-6:2014. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 6: Veiledning i prøvetaking fra elver og bekker Statens vegvesen veileder 2016, Ranneklev m.fl. Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen, inkl. sårbarhetsmatrise. Rapport 597, 2016.

Statens vegvesen (2015). Bergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet. Statens vegvesens rapporter 389-2015

Zippin, C. 1956. An evaluation of the removal method of estimating animal populations. - Biometrics 12 (2):

163-189.

(37)

8 Vedlegg

Vedlegg 1. Logg fra feltarbeid

Vedlegg 2. Beskrivelse av fysisk habitat Vedlegg 3. Rådata fiskeundersøkelser

Vedlegg 4. Rapport fra NINA- Analyse av miljøDNA av elvemusling.

(38)

Vedlegg 1. Logg fra feltarbeid

I tabell 1 vises logg over arbeid utført i forbindelse med forundersøkelser vannmiljø. Loggen vil bli oppdatert ved videre arbeid.

Tabell 1. Logg for feltarbeid i forbindelse med forundersøkelser vannmiljø.

Dato Arbeid utført Kommentarer

03.07.19 Vannprøver, planktonprøver i Gulltjørn,

Skiljetjern og Røysgårvann Godt vær, skyet, passe varmt, lite vannføring.

En del begroing i mange bekker 27.08.19 Vannprøver, bunndyr, begroingsalger.

planktonprøver i Gulltjørn, Skiljetjern og Røysgårvann

Opphold, middels vannføring.

18.09.19 Vannprøver, el-fiske, planktonprøver i Gulltjørn, Skiljetjern og Røysgårvann.

Sedimentprøver i Skiljetjern og Gulltjørn.

Opphold, middels vannføring.

11.10.19 miljøDNA elvemusling Været vekslet mellom opphold og byger. En del nedbør i forkant. Høy vannføring

17.10.19 Vannprøver Været vekslet mellom opphold og byger. En

del nedbør i forkant. Høy vannføring

27.11.19 Vannprøver En lang periode med nedbør i forkant. Noe

nedbør også ved prøvetaking. Høy vannføring.

18.12.19 Vannprøver og jordprøver av matjorden på

Herdal Overskyet, litt yr

29.01.20 Vannprøver og pcn prøver av matjorden på

Herdal Nedbør, middels vannføring.

04.03.20 Vannprøver Skyet vær, middels vannføring

26.03.20 Vannprøver, bunndyr Pent vær, lav vannføring

22.04.20 Vannprøver Pent vær, lav vannføring

20.05.20 Vannprøver Pent vær, lav vannføring

(39)

Vedlegg 2. Beskrivelse av fysisk habitat

Habitatscore i henhold til THS (Sea trout habitat score). Kilde: ICES (International Council for the Exploration of the Sea, 2011).

Habitatscore 0 1 2 Herdal Foss Romsdalen

Wetted width of stream >10 6-10 <6 2 2 2

Slope (%) of section <0,2->8 0,2-0,5 & 3-8 >0,5 I <3 2 2 2

Water velocity class Slow/still Fast Moderate 2 2 2

Average/dominating depth >0,5 0,3-0,5 <0,3 2 2 2

Dominating substrate Fine Large stones, boulders, or

sand

Gravel-

stone 2 1 1

Shade (%) <10 10-20 >20 2 1 1

THS 12 10 10

(40)

Bilder substrat

Litleåna ved Herdal 26.03.20, utvalg av bilder.

(41)

Herdalsbekken

(42)

Gullknuten

(43)

Fossbekken

(44)

Romsdalsbekken

(45)

Vedlegg 3. Rådata fiskeundersøkelser

Tabell 1. Resultater fra el-fiske 2019. Resultatene er klassifisert etter veileder 02:2018 og fargekodet etter tabell 5. Det er ulike klassegrenser for hver habitatklasse.

Stasjon Areal (m²) Habitatkl. Fangst (1, 2, 3.)

Herdalsbekken Ørret 132 2 18-6-8

Fossbekken Ørret 2 67 6-4-5⁶

Fossbekken Laks 2 67 12-3-0

Romsdalen Ørret 120 12 Ikke beregnet

Tabell 2. Rådata analyse av gjellemetall

Lengde fisk (mm) Al (µg/g tv) Fe (µg/g tv) Cu (µg/g tv) Zn (µg/g tv)

Eikedalsbekken⁷ 120 187 486 2,15 602

Eikedalsbekken 147 166 345 1,42 989

Eikedalsbekken 124 88,8 441 1,40 1023

Herdalsbekken 108 503 371 1,77 651

Herdalsbekken 141 735 363 1,37 790

Herdalsbekken 150 370 492 1,44 555

Herdalsbekken 113 1246 610 2,00 1040

Herdalsbekken 125 609 382 0,91 894

Fossbekken 110 57,8 1695 1,54 1004

Fossbekken 85 33,1 1451 1,57 739

Fossbekken 125 77,1 1302 1,53 1627

(46)

Figur 1. Oversikt over beregnet tettet av yngel av laks og ørret i Litleåna, I 2018: Laks (7,1 pr. 100m²), Ørret (1,8 pr. 100 m²). Kilde: Miljødirektoratet (2019).

(47)

Figur 2. Oversikt over beregnet tettet av yngel av laks og ørret i Møska. I 2018: Laks (0), Ørret (4,4±0,8) Kilde:

Miljødirektoratet (2019).

(48)

Figur 3. Oversikt over beregnet tettet av yngel av laks og ørret i Lygna. I 2018: Laks (28,5 pr. 100m²), Ørret (1,3 pr.

100m²). Kilde: Miljødirektoratet (2019).

Figur 4. Lengdefordeling og antall ørret i Romsdalsbekken i 2019.

(49)

Figur 5. Lengdefordeling og antall ørret i Herdalsbekken i 2019.

Figur6. Lengdefordeling og antall ørret og laks i Fossbekken i 2019

(50)

Vedlegg 4. Rapport NINA

(51)

Analyser av miljø-DNA for påvisning av elvemusling

På oppdrag fra Norconsult

Frode Fossøy, Hege Brandsegg, Rolf Sivertsgård

Trondheim 06.02.2020

UPUBLISERT TILGJENGELIGHET

Åpen

PROSJEKTLEDER

Frode Fossøy

ANSVARLIG FORSKNINGSSJEF

Ingeborg Palm Helland

OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)

Norconsult

OPPDRAGSGIVERS REFERANSE

KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER

Inga Greipsland

(52)

1.2 Formål ... 3

2 Material og metode ... 4

2.1 Prøvetaking ... 4

2.2 Labanalyser ... 4

3 Resultater og diskusjon ... 5

4 Litteratur ... 6

(53)

Analyser av miljø-DNA er en ny metode for overvåking av arter og økosystemer der innsamling av prøver ikke er avhengig av langvarig innsats eller taksonomisk ekspertise i felt (Thomsen &

Willerslev 2015, Valentini mfl. 2016). Denne metoden har vist seg å være svært effektiv med tanke på overvåking av truede arter samtidig som den muliggjør innsamling av prøver ved hjelp av publikum (Thomsen mfl. 2012b, Biggs mfl. 2015).

Miljø-DNA kan tilby en mer objektiv metode for overvåking av økosystemer der innsamling av prøver ikke er avhengig av langvarig innsats eller taksonomisk ekspertise i felt, og ikke vil være til skade for miljøet eller lokale arter. Metoden drar nytte av at alle organismer frigir DNA til omgivelsene sine. Dette er det dermed mulig å samle inn ved filtrering av vannprøver. Med arts- spesifikke genetiske markører er det mulig å påvise tilstedeværelsen av en enkelt art eller hele taksonomiske grupper. Da DNA brytes ned raskt i naturen, vil en påvisning av en eller flere arter indikere en stor sannsynlighet for at denne eller disse finnes på den undersøkte lokaliteten eller har vært i området innenfor en relativ kort periode. Metoden er svært sensitiv og det trengs i prinsippet kun en enkelt DNA-kopi for arten som ønskes undersøkt, for å kunne påvise tilstede- værelsen av denne. Derfor har metoden frem til nå primært vært brukt til å finne sjeldne arter (Thomsen mfl. 2012b) og/eller uønskete fremmede arter (Balasingham mfl. 2017). Sammenlig- ning med konvensjonelle metoder har vist at miljø-DNA-metoden er mer sensitiv og finner flere arter (Thomsen mfl. 2012a).

NINA har i løpet av de siste årene utviklet både prøvetakingsutstyr og molekylære verktøy for analyser av miljø-DNA og har verifisert protokoller for mange akvatiske organismer (Fossøy mfl.

2017, Taugbøl mfl. 2017, Fossøy mfl. 2018, Taugbøl mfl. 2018, Fossøy mfl. 2019, Wacker mfl.

2019, Magerøy mfl. Und. arb.).

1.2 Formål

NINA har på bestilling fra Norconult undersøkt tilstedeværelse av elvemusling (Margeritifera margeritifera) i ulike vassdrag ved hjelp av miljø-DNA.

(54)

Miljø-DNA-prøver ble samlet inn av Norconsult ved Inga Greipsland i oktober 2019 (Tabell 1).

Vann ble filtrert gjennom et 2.0 µm glassfiberfilter (Merck Millipore) ved hjelp av en batteridrevet peristaltisk pumpe (Bürkle Vampire). Filtrene ble lagret i ATL-buffer (Qiagen) frem til videre analyser i lab.

Tabell 1. Oversikt over prøver innsamling for påvisning av elvemusling i dette studiet.

Stasjons- nummer

Stasjonsnavn Lengde- grad

Bredde- grad

Dato Kom-

mune

Lokali- tet

Lokalitets- type

1 Oppstrøms Gulltjørn 11.10.2019 Lyngdal Litlåna Elv

2 Oppstrøms Gulltjørn nord 11.10.2019 Lyngdal Litlåna Elv

3 Herdal 11.10.2019 Lyngdal Litlåna Elv

4 Nedstrøms 11.10.2019 Lyngdal Litlåna Elv

5 Kvelland 11.10.2019 Lyngdal Lynga Elv

6 MC-klubb 11.10.2019 Lyngdal Lynga Elv

7 Oppstrøms 11.10.2019 Lyngdal Lynga Elv

8 Nedstrøm 11.10.2019 Lyngdal Lynga Elv

9 Paulsen 11.10.2019 Lyngdal Lynga Elv

2.2 Labanalyser

DNA ble isolert fra filterprøvene ved hjelp av en NucleoSpin Plant II (Machery-Nagel) protokoll.

En arts-spesifikk markør for elvemusling (Carlsson mfl. 2017) ble analysert ved bruk av qPCR.

En qPCR-analyse oppformerer en liten bit av DNA bestemt av den genetiske markøren man bruker ved hjelp av et varmesensitivt enzym og en maskin som justerer temperaturen opp og ned i mange repeterte sykler En prøve regnes som positiv dersom man ser en klar økning av DNA-konsentrasjonen målt ved hjelp av fluorescens under PCR-analysen. CT-verdien viser hvor mange PCR-sykler det tar før DNA-mengden gir et klart fluorescens signal, og vil sammen med en standardkurve basert på en kjent konsentrasjon av elvemusling-DNA inkludert i den samme analysen brukes til å angi konsentrasjonen av elvemusling-DNA i prøven. En lavere CT betyr derfor høyere konsentrasjoner av DNA. Alle prøver ble kjørt i triplikater, sammen med en fortyn- ningsserie av elvemusling-DNA og negative kontrollprøver. For å kunne karakterisere en prøve som positiv i en qPCR-analyse forventer vi at minst to av tre replikater skal være positive.

(55)

triplikatene var positive.

To av prøvene (stasjon 1 og 9) viste 1 av 3 positive replikater, mens resten av prøvene ikke viste noen positive replikater (Tabell 2). Vi anser derfor samtlige prøver som negative i denne under- søkelsen.

Det er mange faktorer som påvirker sannsynligheten for å påvise en art ved hjelp av miljø-DNA.

Blant annet vil vannvolum filtrert, valg av prøvetakingssted, vanntype og kvalitet påvirke DNA- konsentrasjonen. En negativ miljø-DNA prøve bør derfor ikke sees på som et endelig bevis for fravær av en art.

Tabell 2. Resultater fra qPCR-analyser av vannprøvene. Alle prøvene ble kjørt i PCR-triplikater, og en prøve ble karakterisert som positiv når minst to av triplikatene var positive.

Stasjons- nummer

Stasjonsnavn Resultat PCR CT Mean Quantity Mean

1 Oppstrøms Gulltjørn Negativ 1/3 40.59407 4.96E-06 2 Oppstrøms Gulltjørn nord Negativ 0/3

3 Herdal Negativ 0/3

4 Nedstrøms Negativ 0/3

5 Kvelland Negativ 0/3

6 MC-klubb Negativ 0/3

7 Oppstrøms Negativ 0/3

8 Nedstrøm Negativ 0/3

9 Paulsen Negativ 1/3 40.96789 3.87E-06