Nordre Øyeren
Trend trekkproi l og pref eranseområde f or vi kti ge vannf ugl arter Kompl ett statusl i ste og øvri ge artsvurderi nger
Yngve Kvebæk,Thomas Sæther,Trond Aspelund,Erling Hobøl
Rapport nr . 2/2009
Fylkesmannen i Oslo og Akershus MILJØVERNAVDELINGEN
Rapport nr.:
2 / 2009
Dato:
November 2009
Tittel: Nordre Øyeren, - Trend trekkprofil og preferanseområde for viktige vannfuglarter - Komplett statusliste og øvrige artsvurderinger -
Forfatter: Nordre Øyeren fuglestasjon v/ Yngve Kvebæk, Thomas Sæther, Trond Aspelund, Erling Hobøl
Prosjektansvarlige: Tore Bjørkøyli, rådgiver FMOA
Ekstrakt:
På oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), har Nordre Øyeren Fuglestasjon (NØF) utarbeidet en rapport med oppdatert status over bestander av både trekkende og stasjonære (hekkende) fuglearter i Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat. Bakgrunnen for oppdraget var å innhente en oppdatert bestandsstatus for fugl i dette området i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet som ble igangsatt av FMOA i juli 2008.
Trendanalyser er utført for en rekke vannfugler for perioden 1976-2008, og bygger på NØF sitt omfangsrike grunnlagsmateriale. For et flertall av artene ble det observert en økende trend for bruk av reservatene. Dette gjenspeiler den regionale utviklingen for flere av artene, men enkelte unntak er registrert.
Totalt er det pr. 31.12.2008 registrert 268 fuglearter innenfor reservatene og nærmeste omegn.
Emneord:
Nordre Øyeren – trekkprofil – preferanseområder – statusliste – vannfuglarter
ISBN - nr: 978-82-7473-201-8 ISSN – nr: 0802-0582
Forsidefoto: Nordre Øyeren – Yngve Kvebæk
Baksidefoto: Fiskeørn, sangsvane og toppdykker – Knut Eie
Forord
Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon henholdsvis 5. desember 1975 og 2. oktober 1992. På bakgrunn av Øyerens store betydning for trekkfugler, ble Nordre Øyeren naturreservat utpekt som
Ramsarområde i 1985. I tillegg nominerte nylig Miljøverndepartementet, Nordre Øyeren- og Sørumsneset naturreservat til Emerald network, sammen med 10 andre områder i Norge.
Emerald network er et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa, og nettverket er en forpliktelse Norge har under Bernkonvensjonen.
Ett stort antall våtmarksfugler, spesielt andefugler og vadefugler, raster i Øyeren både under vår- og høsttrekket. Tilbudet av næringsdyr og -planter i Øyeren er svært rikt, og bidrar derfor til at området har en nøkkelrolle i det internasjonale nettverket av våtmarker som mange trekkfugler er avhengige av. Trekket er svært energikrevende for fuglene, og tilgang til gunstige rasteplasser med få forstyrrelser er avgjørende. Øyeren har også betydning for hekkefugler og overvintrende fugler, og det er totalt registrert 268 fuglearter innenfor de to reservatene.
På oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), har Nordre Øyeren Fuglestasjon (NØF) utarbeidet en rapport med oppdatert status over bestander av både trekkende og
stasjonære (hekkende) fuglearter i Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat.
Trendanalyser er utført for en rekke vannfugler for perioden 1976-2008, og bygger på NØF sitt omfangsrike grunnlagsmateriale. Bakgrunnen for oppdraget var å innhente en oppdatert bestandsstatus for fugl i dette området i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet som ble igangsatt av FMOA i juli 2008. Det er gledelig at rapportens trendanalyse viser at et flertall av fugleartene øker bruken av naturreservatene.
Oslo, 1. november 2009
Anne-Marie Vikla
Fylkesmiljøvernsjef Oslo og Akershus
Innhold
Innledning 4
Metoder 5
Trekkprofi l, trend og preferanseområde 11 Vurdering av forekomst av et utvalg øvrige arter 41
Status 44
Sørumsneset 65
Referanser 67
Sammendrag
Trendanalyser er utført for en rekke vannfuglarter i Nordre Øyeren for perioden 1976–2008 og bygger på Nordre Øyeren Fuglestasjons omfangsrike grunnlagsmateriale. For et fl ertall av artene ble det observert en økende trend for bruk av reser- vatet. Dette gjenspeiler den regionale utviklingen for fl ere av art ene, men enkelte unntak kan sees. Sangsvane og stokkand er to slike eksempler som diskuteres nærmere.
Det digitale materialet er også gjennomgått for å påvise de samme artenes preferanse for ulike soner i området. Det fram- går av analysen at Snekkervika og området sør for vika, de sentrale vannarealer i sør, Rossholmen-området, arealet sør for Tuentangen og Svellets østlige del har tyngd en av vann- fuglene.
Det er dessuten gjort et forsøk på en mer presis lokalisering for gressendenes del ved hjelp av kartmaterialet fra telling ene.
Denne tilnærmingen spisser preferansene ytterligere og gir en mer presis lokalisering.
Enkelte øvrige arter er gitt en vurdering med tanke på fore- komst før og nå.
Det er utarbeidet en oppdatert statusliste med sesong- og hekke forekomst i tillegg til en konsentrert vurdering. Listen omfatter arter registrert i Nordre Øyeren Fuglestasjons observa- sjonsområde som her går under betegnelsen Nordre Øyeren.
Det inkluderer Sørums neset og Nordre Øyeren naturreservater med nærmeste omegn. Totalt er det pr. 31.12.2008 registrert 268 fuglearter i dette området. I tillegg er det laget en ajourført artsliste spesifi kt for Sørumsneset naturreservat og som i dag tell er 137 arter.
Innledning
Nordre Øyerens viktigste rolle i ornitologisk sammen- heng er funksjonen som mellomstasjon for en rekke vanntilknyttede fuglearter på trekk.
Området ble vernet som naturreservat 5. desember 1975 og fi kk status som våtmark av internasjonal betydning i 1985 gjennom Ramsarkonvensjonen. I 1992 ble en naturlig fortsettelse av området i nord også vernet som naturreservat – Sørumsneset. I denne rapporten inkluderer begrepet Nordre Øyeren begge reservater (fi gur 1).
Forvaltningsmyndigheten er i ferd med å ut arbeide ny forvaltningsplan for reservatene og denne rapport- en vil forhåpentligvis gi nyttig informasjon i så måte.
Siden 1970-tallet har Nordre Øyeren Fuglestasjon regi strert vannfugler i form av opptellinger i de nordlige deler av det vernede området. Rapporten omfatter utviklingstrender og lokalisering av sent- rale vannfuglarter i Nordre Øyeren basert på regi st- reringene i disse årene. I tillegg er noen øvrige arter vurdert ut fra ytterligere materiale innsamlet i sam- me periode.
Organisasjonen har utarbeidet en rekke rapport er gjennom årene, men dette er første gang vi presenter- er en metodisk analyse av utviklings tendenser og en mer helhetlig geografi sk-kvantitativ analyse.
Grunnlagsmaterialet strekker seg i alle sammen heng- er fram til og med 2008.
Kartgrunnlag: Direktoratet for naturforvaltning
Figur 1. Nordre Øyeren naturreservat med Sørumsneset naturreservat i nord.
4
Metoder
Nordre Øyeren Fuglestasjons tellinger av vann- tilknyttede fuglearter i Nordre Øyeren har pågått sid- en 1970-tallet. Tellingene 1976-2008 er digitalisert og sammen med enkelte spesial tellinger og særskilte sammenstillinger utgjør dette grunnlaget for analys- ene i denne rapporten.
Tellingene har dekket de deler av Nordre Øyeren med størst tetthet av vannfugler – i praksis Nordre Øyeren naturreservat (unntatt de sørlige områder) og deler av det nå fredede Sørumsneset (fi gur 2). De tidsmessige tyngdepunkter for tellingene fordeler seg på vår og høst med tillegg av 59 tellinger i januar–februar (tabell 1).
Mengden av de vannfuglarter som inngår i tellingene er begrenset sommerstid, og tellinger i juni–juli er følge- lig så godt som fraværende i materialet. Således dekk es regulært perioden fra mars til begynnelsen av mai og fra månedsskiftet august/september til desember slik det går fram av tabell 4. Tellingene har for det meste hatt en ukentlig frekvens i trekkperiodene, men det har også vært perioder med svakere og mer uregelmessig dekning. Omfanget har imidlertid vært såpass høyt som 615 ordinære tellinger, dvs. i underkant av 19 tellinger i gjennomsnitt pr. år.
Registreringsområdet varierer mellom hovedsesong ene – normalt blir større areal i de sørlige deler av deknings- området inventert under lavvannsperioden om våren enn om høsten. Målsettingen med tellingene har vært å dekke alle områder som normalt innehold er vannfugl så godt det lar seg gjøre uten å rendyrke stand ardiserte registreringspunkter, dvs. å fange opp alle individer av relevante arter som er visuelt tilgjengelig. I praksis er mange av utsiktsplassene faste tellepunkt er, men land- skapsendringer bidrar til forskyvninger. De strategiske utsiktspunktene (fi gur 2) ligger alle utenfor reservatene, og for det meste på et betydelig høyere bakkenivå. På lavt vann om våren vil de sørlige deler normalt ofte opp- vise store antall vannfugler i motsetning til høstseson- gen. De sørlige områder dekkes derfor nøye om høsten kun i de tilfellene det påvises ansamlinger av vannfugl der fra tellepunkter lenger nord. Fremgangsmåten er valgt på bakgrunn av denne kontrollen, selv om også dette avviker noe fra normal standardisering. Tilsvar- ende vurderinger gjør es også i forbindelse med issitua- sjonen i området.
Selv om artsomfanget notert under tellingene som regel er en god del større, vil resultatene typisk inklud ere de arter som er listet i tabell 2.
Figur 2. Feltkartet som etter hvert er tatt i bruk under tellingene. Kartet er her modifi sert med røde sirkler som tilsvarer tellepunkter og mørke soner som repre senterer områder uten eller for svak dekning til å inngå i beregn- ingene. De ulike fargesonene deler opp vann områdene i henhold til naturlige avgrensinger så langt det lar seg gjøre. Det underletter lokaliseringen av vannfugl- ansamlingene – spesielt på større, sammenhengende vannarealer.
1976 16 1993 23
1977 24 1994 14
1978 10 1995 20
1979 3 1996 13
1980 14 1997 17
1981 26 1998 13
1982 18 1999 12
1983 31 2000 14
1984 26 2001 7
1985 21 2002 19
1986 19 2003 12
1987 14 2004 16
1988 22 2005 16
1989 26 2006 23
1990 31 2007 19
1991 24 2008 25
1992 27
mar-des jan-feb
1976-1979 51 2
1980-1989 184 33 1990-1999 173 21
2000-2008 148 3
Tabell 1. Antall tellinger pr.
år og periode.
Knoppsvane Stokkand Sangsvane Taffeland Kortnebbgås Toppand Grågås Kvinand Kanadagås Laksand Hvitkinngås Toppdykker Brunnakke Storskarv Krikkand Gråhegre
Tabell 2. Regulært arts- om fang på tellingene vår og/eller høst samt regulære tilleggsarter om våren.
Tjeld Storspove
Vipe Hettemåke
Felt
Enkelte tidlige tellinger omfattet kun svaner, men de fl este dekker hele spekteret av de vann fuglarter som lar seg identifi sere og tallfeste. Registreringene omfatt- er som basis artene innen andefamilien med tillegg av storskarv, toppdykker og gråhegre. Øvre del av tabell 3 gir en oversikt over frekvensen av de respektive arter eller grupper ved de ordi nære tell ingene, dvs. antall tell- inger der arten er regist rert enten det eksisterer kartma- teriale over lokalisering eller ikke. Gråhegre er ikke tatt med her.
De hydrologiske ulikhetene mellom vår- og høst- sesongen tilbyr muligheten til å inkludere et noe stør- re artsspekter om våren slik som storspove, tjeld, vipe og hettemåke. Mindre vaderarter er både vanskelig å oppdage og identifi sere pga. avstandene og inkluderes derfor ikke i listen over arter med komplett opptelling.
Med hensyn på områder som er underrepresenterte innenfor de overvåkede sonene er det kun ett område som bør nevnes: Andevika på Sørumsneset vil være underrepresentert i materialet for et fl ertall av artene, både pga. avstand og mangelfull oversikt.
Erfaringsmessig vil det aller meste av vannfuglene som tellingene omfatter være oppdagbare med denne felt- metoden. I tillegg til kjennskap om området, opparbeid et gjennom fl ere tusen besøk siden 1960-tall et, er det gjort fl ere uformelle tester med tanke på oppdagelsesproblem- atikken i løpet av de over tretti årene tellingene har pågått. Feilkilder er til stede, men i marginalt omfang.
Det er også utført tilsvarende tester med hensyn til ident- ifi sering på avstand og tallsikkerhet uten at betyde lige avvik er funnet. Opptellingene uttrykk es som regel i eksakte tall, men må oppfattes som tallfesting med norm al feilmargin.
Feltmetoden inkluderer nedtegning av vannfugl- ansamlinger på kart ved besøk på hvert utsiktspunkt og i henhold til fastlagte soner. Ofte skisseres også eventuelle isforhold eller omfang av eksponerte sand- og siltområder. Tidsperiode for tellingene og værforhold noteres. Av 615 ordinære tellinger er 483 kartfestet (jf. lokaliserings analyse). Nedre del av tab- ell 3 gjengir frekvens en av arter og grupper også for kartfestede tellinger.Dette ligger til grunn for identifi - sering av preferanseområder.
Som nevnt er alle tellinger i perioden 1976–2008 digi- talisert. Nye tellinger legges fortløpende inn elektron- isk av observatørene via web-skjemaer og samles i en etter hvert omfangsrik database. Observa sjonsområdet er delt inn i over hundre soner (se fi gur 3), men for vannfugl tellingene er kun en del av sonene aktu elle.
Antall
tellinger Periode
Antall
tellinger Periode Vår Høst
Knoppsvane 151 1977-2008 191 1976-2008 Sangsvane 206 1976-2008 261 1976-2008
Kortnebbgås 43 1977-2008
Grågås 69 1983-2008 114 1981-2008
Kanadagås 137 1977-2008 250 1977-2008
Hvitkinngås 41 1985-2008
Brunnakke 140 1976-2008 172 1976-2008 Krikkand 162 1976-2008 161 1978-2008 Stokkand 224 1976-2008 257 1976-2008
Taffeland 57 1976-2008
Toppand 75 1977-2008 104 1976-2008
Kvinand 185 1976-2008 210 1976-2008
Laksand 201 1976-2008 206 1976-2008
Toppdykker 53 1981-2008 87 1978-2008
Storskarv 71 1984-2008
Tjeld 110 1976-2008
Vipe 176 1976-2008
Storspove 141 1976-2008 Hettemåke 106 1976-2008
Gressender 225 1976-2008 258 1976-2008 Dykkender 186 1976-2008 219 1976-2008 Fiskeender
Gjess 146 1977-2008 253 1977-2008
Svaner 249 1976-2008 314 1976-2008
Antall tell- inger med lokalisering
Periode
Antall tell- inger med lokalisering
Periode
Vår Høst
Knoppsvane 132 1981-2008 154 1984-2008 Sangsvane 128 1979-2008 211 1976-2008
Kortnebbgås 32 1983-2008
Grågås 59 1983-2008 88 1981-2008
Kanadagås 116 1983-2008 198 1978-2008
Hvitkinngås 37 1985-2008
Brunnakke 108 1977-2008 144 1980-2008 Krikkand 127 1981-2008 139 1980-2008 Stokkand 169 1977-2008 214 1978-2008
Taffeland 48 1980-2008
Toppand 66 1981-2008 86 1980-2008
Kvinand 129 1977-2008 160 1980-2008
Laksand 144 1977-2008 156 1976-2008
Toppdykker 45 1981-2008 71 1980-2008
Storskarv 62 1996-2008
Tjeld 79 1981-2008
Vipe 108 1981-2008
Storspove 91 1981-2008 Hettemåke 41 1976-2008
Gressender 173 1977-2008 219 1978-2008 Dykkender 131 1977-2008 173 1976-2008 Fiskeender 145 1977-2008 163 1976-2008
Gjess 124 1981-2008 208 1978-2008
Svaner 168 1979-2008 255 1976-2008
Tabell 3. Antallet tellinger de respektive artene eller artsgrupp- ene er registrert i dekn ings området (unntatt gråhegre). Alle tellinger (øvre tabell) og tellinger med kartfesting (nedre ta- bell). Vårsesongen tilsvarer perioden fra mars til begynnelsen av mai med enkelte tellinger av fortrinnsvis svaner i januar og februar. Høsttellingene omfatter siste del av august fram til desember. Nederst: samlet antall tellinger 1976-2008.
Sum områdetellinger: 615 1976-2008
Sum områdetellinger med lokalisering: 483 1976-2008
Uke
Totalt antall ordi nære tell- inger pr. uke 1976-2008.
Antall lokalitets- baserte, ordi- nære tellinger pr.
uke 1976-2008.
1. jan – 8. jan 11 8
9. jan – 15. jan 4 3
16. jan – 22. jan 7 3
23. jan – 29. jan 9 3
30. jan – 5. feb 5 1
6. feb – 12. feb 6 2
13. feb – 19. feb 9 3
20. feb – 26. feb 5 1
27. feb – 5.mar 4 0
6.mar – 12.mar 11 5
13.mar – 19.mar 13 7
20.mar – 26.mar 18 14
27.mar – 2. apr 26 18
3. apr – 9. apr 27 19
10. apr – 16. apr 34 28
17. apr – 23. apr 29 19
24. apr – 30. apr 33 30
1. mai – 7. mai 21 19
8. mai – 14. mai 9 8
15. mai – 21. mai 3 3
22. mai – 28. mai 2 2
29. mai – 4. jun 0 0
5. jun – 11. jun 0 0
12. jun – 18. jun 1 1
19. jun – 25. jun 0 0
26. jun – 2. jul 0 0
3. jul – 9. jul 0 0
10. jul – 16. jul 1 1
17. jul – 23. jul 0 0
24. jul – 30. jul 0 0
31. jul – 8. aug 0 0
9. aug – 13. aug 1 1
14. aug – 20. aug 1 1
21. aug – 27. aug 10 8
28. aug – 3. sep 7 7
4. sep – 10. sep 9 9
11. sep – 17. sep 14 13
18. sep – 24. sep 12 12
25. sep – 1. okt 16 13
2. okt – 8. okt 17 16
9. okt – 15. okt 30 27
16. okt – 22. okt 22 21
23. okt – 29. okt 19 18
30. okt – 5. nov 24 22
6. nov – 12. nov 26 24
13. nov – 19. nov 24 22
20. nov – 26. nov 21 20
27. nov – 3. des 26 23
4. des – 10. des 15 12
11. des – 17. des 11 7
18. des – 24. des 11 3
25. des – 31. des 11 6
Sum 615 483
Avgrensning en følger naturlige skiller der det lar seg gjøre. Store, sammen hengende vannarealer om høsten represent erer imidlertid en utfordring i den forbind else.
Med god kjennskap til områd et ved lavvann lar det seg likevel gjøre å avgjøre sone tilhørighet her også i høst- sesongen. Sone benevnelsene er standardisert og følger stedsnavn eller utgjør en beskrivelse av sonen.
Noen områder dekkes normalt ikke av tellingene, og er derfor utelatt i betegnelsen dekningsområde i denne rapp orten. Det gjelder den sørligste delen av Nordre Øyeren naturreservat, og der det er hindringer eller for dårlig oversikt. Felles for disse er lav tetthet av vannfugl og er uten praktisk betydning for helheten.
Registreringene foregår normalt på lørdager med søn- dag som alternativ ved vanskelige værforhold. Enkelte tellinger har i så måte også blitt innstilt helt og hol- dent. Registreringene påbegynnes normalt på formid- dagen og pågår utover dagen etter behov, avhengig av mengd en fugler. Tellingen innledes på østsiden av Nordre Øyeren av hensyn til solposisjonen ved klar- vær. Ved store antall vannfugl kan tellingene strekke seg over 6-8 timer. Dette er en svakhet i materialet med tanke på dobbeltregistrer inger. Et visst kompensatorisk tiltak har eksempelvis vært å dobbeltsjekke situasjonen på østsid en (sør for øyene) fra vestsiden når tellingen trekker ut i tid. Erfaring tilsier imidlertid at ansamling er av vannfugl ofte er overraskende stasjonære. Et unn- tak er gjess om høsten når tiden er inne for skuronn.
Overnattende fl okker forlater da ofte området tidlig om morgenen og returnerer sent om kveld en. Det har i disse tilfellene vist seg fordel aktig med særskilte tell- inger på andre tidspunkter. I løpet av mange ordinære høsttell inger får man likevel en god indikasjon på antall gjess som er knyttet til området. En annen art om byr på utford ringer er storskarv, som de senere årene har økt betyde lig i antall sensommer og høst. Både atferd og forfl ytninger begrenser muligheten for å oppnå reelle antall under ordinære tellinger. Mange av dem kan dess- uten befi nne seg langt sør i Øyeren under tellingene og er dermed utenfor dekningsområd et. Ved et titalls anled- ninger i 2007 og 2008 er det derfor gjennomført sær- skilte kveldstellinger i området nær overnattingsplass.
Dette material et er inkludert i trend analysene, men ikke i lokaliseringsgrunnlaget og heller ikke i tabellene i dette kapittelet.
Tabell 4. Ukevis fordeling av samtlige tellinger 1976- 2008. Uke omfatter her intervaller på 7 dager fra og med 1. januar til og med 31. desember. Unntatt er første uke av januar og skuddårsuken med 8 dager hver.
Figur 3. Sonekart med de mest relevante stedsangivelser/sonebeskrivelser som ligg- er til grunn for vann fugltellingene i Nordre Øyeren. Sonene omfatter for det meste vannarealer. Kun i få tilfeller vil større land- arealer være aktuelle, og disse sonene er ikke gjengitt her. Sonene avgrenses av na- turlige skiller eller gjenspeiler forholdene ved lav vannstand om våren. I visse tilfell- er ved store vannarealer har det vært nød- vendig med en avgrensing uten slike kriteri- er. Mørkeste kartfarge angir vannområder som ikke dekkes av tellingene.
Mudder/vann sør for Tuentangen
Sørvest
Snekkervika innerst - vann, strand og Snekkervikas vann og strand langs Årnestangens vestside
Svellet (sentral del)
Snekkervikas hovedfl ate (unntatt Årnestangens vann og strand) Fautvika
Vannområdet nedenfor Ræl. kirke ut til Nitelva
Rundsand m/ vannområde Rossholmen - vesttangen ytterst til østtangen, Ross- holmsand og tilknyttede mudder- og vannområder Svellet (Vestvolden)
Gullaugvika/Åmotvarpet (Sørumsneset)
Andevika (Sørumsneset)
Vik nord på Tuentangen v/ utløpet av Leira
Vannområdet rett sør for Bukkesand Nitelva fra Gullaugvika til utløp Leira (Sørumsneset)
Kavringen m/ umiddelbare vannområde
Stakasand m/ umiddelbare vannområde
Årnestangens tupp m/ alle mudderbanker og tilhørende vannområder
Nitelva fra Tuentangen til Vestvolden Dam vestsiden av Tuentangen
Leira (siste strekning)
Vannområdet sør for Storsand Liten vik i Nitelva vest på Sørumsneset
Elveløpet fra Kavringen til knekken på Årnestangen
Storsandvika Storråka sør til Stakasand
Storråka fra Stakasand og sørover
Sørenden av Bukkesand m/ umiddelbare vannom- råde og Bukkesandvika Nitelva fra utløp Leira sør til
Tuentangens sørspiss
Nerdrumsstranda m/ vannareal Merkja v/ Balnes
Tuentangens øststrand m/ umiddelbare vannområde Tuenstranda m/ vannareal
Svellet (øst for sentral del - dy- pest - vanndekket om våren)
Vannområd et nedenfor Svin dal fram til vestbredd- en av Innerråka Monsrudvika Rossholmvika
Sørøst
Sør for Sofi edal Sentralt sør
Sofi edal Glomma Svellet
8
Trendanalysene i denne rapporten er utført ved hjelp av statistikkprogrammet TRIM (TRends and Indic- es for Monitoring data; versjon 3.54) fra Statist ics Netherlands. Softwarepakken benyttes i stad ig større omfang i forbindelse med trendanalyser av både hekkende og trekkende fuglepopulasjoner.
TRIM kan analysere lange tidsserier med data og fremstille dette som årlige indekser. Ved hjelp av innebygde Poisson regresjonsrutiner regner TRIM ut den gjennomsnittlige (multiplikative) endringen i populasjonen pr. år med tilhørende standardfeil.
Til sammen gir dette mulighet for å klassifi sere endr- ingene basert på statistisk signifi kans og størrelse på endringen. En av fordelene med TRIM er at den tillater analyser av datasett der enkelte datapunkter mangler. Dette skjer ved tilordning av loglineære modeller. TRIM anbefales brukt av The European Birds Census Council (EBCC) – en sammenslutning av europeiske fagornitologer som blant annet sam- arbeider for å utvikle bedre metoder innen overvåkn- ingen av europeiske fuglepopulasjoner, og gjennom dette forbedre forvaltningen. Mer dyptgående infor- masjon om de statistiske modellene, samt selve pro- grammet TRIM kan lastes ned fra EBCCs hjemme- side (www.ebcc.info/trim.html).
I trendanalysene i denne rapporten er utgangs punktet Nordre Øyeren Fuglestasjons ukentlige vår- og høst- tellinger av vannfugl fra 1976 til dags dato. For å sikre styrken i analysene, tok vi utgangspunkt i vannfuglregistreringene og eks kluderte arter med et kumulert antall lavere enn 1000 observerte individ er i perioden. Følgende arter ble da aktuelle (tabell 5):
Stokkand, krikkand, sang svane, kanadagås, brun- nakke, hettemåke, laksand, vipe, grågås, knopp svane, hvitkinngås, kvinand, storskarv, kortnebbgås, stor- spove, toppand, taffeland og toppdykker. For hver av disse artene ble alle observasjoner plottet som en funksjon av dato. Dette ga trekkprofi len for de ulike artene. Ut fra denne kunne trekkperioden bestemmes (fra dato til dato) i tillegg til trekklengd en (fi gur 4).
Fordi trekktopp (maksimumsantall) og trekklengde varierer noe fra år til år, ble gjennomsnittlig antall individer/døgn i trekkperioden regnet ut for vår og høsttrekk, for alle år og for alle arter. Dette er gjort på følgende måte (se fi gur 4): På bakgrunn av obs- ervasjonene (svarte kolonner) er en trekkurve (rød kurve) tilordnet, og antall individdøgn (alle kolonn er under kurv en), er regnet ut parallelt. Dette fyll er ut manglende observasjoner (hvite kolonner). For å
Trendanalyser
Art Antall (1976-2008)
Stokkand 223393
Krikkand 182689
Sangsvane 96174
Kanadagås 59318
Brunnakke 56773
Hettemåke 32283
Laksand 22810
Vipe 18565
Grågås 17370
Knoppsvane 13901 Hvitkinngås 11975
Kvinand 11311
Storskarv 7048
Kortnebbgås 6203
Storspove 4497
Toppand 3892
Taffeland 1146
Toppdykker 1014
Figur 4
Tabell 5. Kumulert antall vannfugl 1976-2008.
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
maksimumsantall
Trekklengde (dager)
antall individer
Observasjonsdager (dato)
just ere for ulik trekklengde og observasjonssesong, er totalt antall individdøgn delt på trekklengden, og man får størrelsen "individ/døgn", dvs. gjennom- snittlig individer pr. døgn i trekkperioden. På bak- grunn av visse kriterier er de ulike sesongene der- etter inkludert eller ekskludert fra de påfølg ende TRIM-analysene: Sesonger med mindre enn 50 % dekningsgrad er ekskludert (< 50 % av de ukent- lige tellingene, eller < 50 % av trekklengden dekket opp). Nærmere 80 % av sesongene kunne allikevel inkluderes i analysene.
I alle trendanalysene gjengitt i denne rapporten ble dataene justert for seriekorrelasjon (ofte sett i biolog- iske systemer der årets populasjon delvis styres av fjorårets produksjon), og for mangel på normalfordel- ing. For artene storskarv, sangsvane og taffeland ble endringen i maksimumsantall et under trekket analys- ert. Årsaken er at disse artene har en biologi som fører til en oppstuing i Nordre Øyeren under trekk et, og maksimums antallet blir derfor et godt mål på disse artenes bruk av området. Som en kontroll er enkelte arter analys ert både med hensyn på antall ind ivider/
døgn og maksimumsantall. Resultatene fra disse analysene ga godt samsvar og viser at begge mål kan brukes i denne type analyser. For kortnebb gås, som ofte bare har kortvarige opphold – gjerne mindre enn 24 timer, blir individdøgn, individ/døgn og maksi- mumsantall utilfredsstillende mål på art ens bruk av deltaet. Her ble i stedet sesongsummen; defi n ert som summen av alle observasjoner i en gitt sesong (alle svarte kolonner; fi gur 4), analysert. Graf ene i trendanalyse kapittelet viser den faktisk obs erverte utvikling en i gjennomsnittlig antall individer pr.
døgn i trekkperioden (eventuelt maksimums antall) og den tilordnede trenden. Bakerst i kapittelet er det inkludert en tabell med en matematisk beskriv else av trendene samt deres statistiske signifi kans (tabell 6). En kategorisering av de signifi kante trendene er også inklud ert. Her deles trendene inn i sterk eller moderat oppgang, sterk eller moderat nedgang, sta- bil trend eller usikker trend, basert på kriterier defi n- ert i Pannekoek & Van Strien 2001 og Van Strien et al. 2001.
Preferanseområder
Av de 615 ordinære tellingene er 483 kartfestet (1976-2008) og således egnet til å identifi sere vann- fuglenes mest benyttede lokaliteter i Nordre Øyeren.
Sammen med tallmaterialet fra tellingene ligger oversikten i nederste halvdel av tabell 3 til grunn
for analysen av preferanseområder. Fordelingen av vannfugl om våren er visualisert uavhengig av vannstandsforskjell er. Kun tellinger der den aktu- elle arten er registrert, blir inkludert i analysene.
Dette står i motsetning til trendanalysene som også inklud erer nullverdier og alltid forholder seg til samtlige tellinger. De oppgitte tidsperioder for hver art vil således ofte også være ulike ved de to metod- ene. I og med at soneinndeling (fi gur 3) er valgt som format for digitalisering og ikke eksempelvis et grafi sk grensesnitt med koordinatsystem (som er uegnet med nåværende feltmetodikk), gir analysen mer upres is lokalisering i tilknytning til de store homogene sonene. En annen svak het er sonenes store ulikheter i areal. Gjennom kartografi sk sym- bolvisning av et stort materiale gir analysene like- vel et rimelig godt inntrykk av preferanse områdene for de samme artene som trendanalysene har tatt for seg. Avslutn ingsvis gjengis også grupper av ender (gressender og dykkender/fi ske ender) med samme metodikk (fi gur 5).
Det kumulative tallmaterialet for hver av artene/
grupp ene i de enkelte soner er gjennomsnittsberegn et og inndelt etter naturlige tallgrupper. Framfor en konsekvent bruk av logiske mengdeintervall er inn- delingen vurdert og tilpasset materialet.
I et forsøk på å løsrive materialet fra soneinndel inger og gå mer presist til verks er det gjengitt to løsning- er som er tolket direkte fra grunnlags kartene. Kun en gruppe, gressender, er trukket ut av material et og fremstilt for henholdsvis vår og høst. Grunnlag- et omfatter de fl este tellinger om våren i perioden 2004–2008 og om høsten i perioden 2005-2008.
Først er det kun tatt hensyn til ansamlinger lik eller høyere enn 100 individer av hver av artene brun–
nakke, krikkand og stokkand. Deretter er det saml- ede kumulerte resultatet gressender kartfestet der- som det er lik eller høyere enn 4000 individer (vår) eller 1000 individer (høst).
Tre tellinger er også presentert som eksempel på relativt dagstypisk geografi sk fordeling om våren (in kludert inn tegning av eksponerte silt- og sand- områder), tidlig om høsten og noe senere om høsten.
Knoppsvane
Trekkprofi l og trend
Cygnus olor
Populasjonsestimat og trend (Wetlands International 2006):
Sentral-Europa, Nordvest-Europa unntatt britiske øyer:
250.000 ind. Økende.
Norge: 800-1.600 ind. (Artsdatabanken 2006).
Knoppsvane
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
jan feb
mar apr
mai
jun jul
aug sep
okt nov
des jan
antall individer
Trekkprofil knoppsvane: Kumulative observasjoner 1976-2008
Knoppsvane - vår
0 10 20 30 40 50 60
1977 1978
1979 1980
1981 1982
1983 1984
1985 1986
1987 1988
1989 1990
1991 1992
1993 1994
1995 1996
1997 1998
1999 2000
2001 2002
2003 2004
2005 2006
2007 2008
individ/døgn
Observert Trend
Vårtrekktrend: Utvikling i gjennomsnittlig antall individer per døgn under vårtrekket for knoppsvane (1/3-15/5) fra 1977 til 2008. Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Knoppsvane - høst
0 25 50 75 100 125 150 175
1977 1978
1979 1980
1981 1982
1983 1984
1985 1986
1987 1988
1989 1990
1991 1992
1993 1994
1995 1996
1997 1998
1999 2000
2001 2002
2003 2004
2005 2006
2007
individ/døgn
Observert Trend
Høsttrekktrend: Utvikling i gjennomsnittlig antall individer per døgn under høsttrekket for knoppsvane (15/8-31/12) fra 1977 til 2007. Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Preferanseområder
n=132
n=154
Gjennomsnitt av antall ind.
pr. telling med arten til stede.
> 10 1-10
< 1 Ikke symbol 0 Ikke data Knoppsvane – høst
Trekkprofi l, trend og preferanseområde
Knoppsvane – vår
> 2 1-2
< 1 0
Gjennomsnitt av antall ind.
pr. telling med arten til stede.
Ikke symbol Ikke data
Sangsvane Cygnus cygnus
Populasjonsestimat og trend (Wetlands International 2006):
Skandinavia, europeisk Nord-Russland:
59.000 ind. Økende.
Norge: < 1000 ind. (Norsk Rødliste 2006).
Norsk Rødliste 2006 NT (nær truet)
Sangsvane
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800
jan feb
mar apr
mai
jun jul
aug sep
okt nov
des jan
antall individer
Trekkprofil sangsvane: Kumulative observasjoner 1976-2008
Sangsvane - vår
0 100 200 300 400 500
1976 1977
1978 1979
1980 1981
1982 1983
1984 1985
1986 1987
1988 1989
1990 1991
1992 1993
1994 1995
1996 1997
1998 1999
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006 2007
2008
individ/døgn
Observert Trend
Vårtrekktrend: Utvikling i gjennomsnittlig antall individer per døgn under vårtrekket for sangsvane (1/3-30/4) fra 1976 til 2008.
Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Sangsvane -høst
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900
1976 1977
1978 1979
1980 1981
1982 1983
1984 1985
1986 1987
1988 1989
1990 1991
1992 1993
1994 1995
1996 1997
1998 1999
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006 2007
individ/døgn
Observert Trend 1976-1994 Trend 1994-2007
Høsttrekktrend: Utvikling i gjennomsnittlig antall individer per døgn under høsttrekket for sangsvane (1/10-31/1) fra 1976 til 2007. Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Sangsvane – vår
> 40 10-40 1-10 0
< 1
Sangsvane – høst
> 40 20-40 10-20 0
< 10 n=128
n=211 Ikke symbol Ikke data
Ikke symbol Ikke data
Trekkprofi l og trend Preferanseområder
Gjennomsnitt av antall ind.
pr. telling med arten til stede.
Gjennomsnitt av antall ind.
pr. telling med arten til stede.
Sangsvane Cygnus cygnus
Trend ved bruk av maksimumstall
Sangsvane
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800
jan feb
mar apr
mai
jun jul
aug sep
okt nov
des jan
antall individer
Trekkprofil sangsvane: Kumulative observasjoner 1976-2008
Sangsvane - vår
0 250 500 750 1000 1250 1500
1976 1977
1978 1979
1980 1981
1982 1983
1984 1985
1986 1987
1988 1989
1990 1991
1992 1993
1994 1995
1996 1997
1998 1999
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006 2007
2008
maks antall
Observert Trend
Vårtrekktrend: Utvikling i maksimalt antall individer observert under vårtrekket for sangsvane (1/3-30/4) fra 1976 til 2008. Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Sangsvane - høst
0 250 500 750 1000 1250 1500 1750
1976 1977
1978 1979
1980 1981
1982 1983
1984 1985
1986 1987
1988 1989
1990 1991
1992 1993
1994 1995
1996 1997
1998 1999
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006 2007
maks antall
Observert Trend 1976-1994 Trend 1994-2007
Høsttrekktrend: Utvikling i maksimalt antall individer observert under høsttrekket for sangsvane (1/10-31/1) fra 1976 til 2007.
Rød kurve: behandlede observasjoner, svart kurve: trend.
Trekkprofi l og trend
