Miljøundersøkelse i Region III, 2013.
This page is intentionally left blank
Akvaplan-niva AS
Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA
Framsenteret 9296 Tromsø
Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no
Rapporttittel / Report title
Miljøundersøkelse i Region III, 2013.
Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Sabine Cochrane Hector Andrade
Akvaplan-niva rapport nr / report no 6244-03
Dato / Date 17.12.2014
Antall sider / No. of pages 252 + vedlegg
Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver
Oppdragsgiver / Client
Statoil Petroleum, Total E&P Norge
Oppdragsg. referanse / Client’s reference Kontraktnr. 4600017026
Sammendrag / Summary
Det er utført en miljøundersøkelse i Region III i 2013. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 186 stasjoner på 16 felt og 13 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten.
Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control
Hans-Petter Mannvik
__________________________ Roger Velvin Hanne Foshaug (generelt og biologi) (kjemi) __________________________
© 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ... 5
RESYMÉ ... 7
1 INNLEDNING ... 9
2 METODER ... 11
2.1 Stasjonsutvalget ... 11
2.2 Feltarbeid ... 11
2.3 Innsamling og prøvebehandling ... 11
2.4 Analyser ... 12
2.4.1 Fysiske analyser ... 12
2.4.2 Kjemiske analyser... 13
2.4.3 Biologiske analyser ... 14
2.4.4 Beregning av påvirket areal ... 15
2.4.5 Kvalitetskontroll ... 16
2.4.6 Lagring av prøvemateriale ... 16
3 REGIONALE STASJONER ... 19
3.1 Innledning ... 19
3.2 Resultater og diskusjon ... 20
3.2.1 Fysisk karakteristikk ... 20
3.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 22
3.2.3 Biologi karakteristikk ... 30
3.3 Sammendrag og konklusjon ... 35
4 OSEBERG FELTSENTER ... 37
4.1 Innledning ... 37
4.2 Resultater og diskusjon ... 38
4.2.1 Fysisk karakteristikk ... 38
4.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 40
4.2.3 Biologi karakteristikk ... 45
4.3 Sammendrag og konklusjon ... 48
5 OSEBERG C ... 51
5.1 Innledning ... 51
5.2 Resultater og diskusjon ... 52
5.2.1 Fysisk karakteristikk ... 52
5.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 54
5.2.3 Biologi karakteristikk ... 59
5.3 Sammendrag og konklusjon ... 63
6 OSEBERG ØST ... 67
6.1 Innledning ... 67
6.2 Resultater og diskusjon ... 69
6.2.1 Fysisk karakteristikk ... 69
6.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 70
6.2.3 Biologi karakteristikk ... 75
6.3 Sammendrag og konklusjon ... 79
7 OSEBERG SØR ... 82
7.1 Innledning ... 82
7.2 Resultater og diskusjon ... 84
7.2.1 Fysisk karakteristikk ... 84
7.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 85
7.2.3 Biologi karakteristikk ... 90
7.3 Sammendrag og konklusjon ... 95
8 OSEBERG J ... 99
8.1 Innledning ... 99
8.2 Resultater og diskusjon ... 100
8.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 100
8.3 Sammendrag og konklusjon ... 105
9 OSEBERG DELTA O ... 106
9.1 Innledning ... 106
9.2 Resultater og diskusjon ... 107
9.2.1 Fysisk karakteristikk ... 107
9.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 109
9.2.3 Biologi karakteristikk ... 114
9.3 Sammendrag og konklusjon ... 119
10 TUNE ... 121
10.1 Innledning ... 121
10.2 Resultater og diskusjon ... 121
10.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 121
11 BRAGE ... 123
11.1 Innledning ... 123
11.2 Resultater og diskusjon ... 124
11.2.1 Fysisk karakteristikk ... 124
11.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 126
11.2.3 Biologi karakteristikk ... 131
11.3 Sammendrag og konklusjon ... 135
12 VESLEFRIKK ... 138
12.1 Innledning ... 138
12.2 Resultater og diskusjon ... 140
12.2.1 Fysisk karakteristikk ... 140
12.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 141
12.2.3 Biologi karakteristikk ... 146
12.3 Sammendrag og konklusjon ... 151
13 HULDRA ... 155
13.1 Innledning ... 155
13.2 Resultater og diskusjon ... 156
13.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 156
13.3 Sammendrag og konklusjon ... 161
14 MARTIN LINGE ... 162
14.1 Innledning ... 162
14.2 Resultater og diskusjon ... 164
14.2.1 Fysisk karakteristikk ... 164
14.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 166
14.2.3 Biologi karakteristikk ... 171
14.3 Sammendrag og konklusjon ... 175
15 TROLL B OG C ... 177
15.1 Innledning ... 177
15.2 Resultater og diskusjon ... 179
15.2.1 Fysisk karakteristikk ... 179
15.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 180
15.2.3 Biologi karakteristikk ... 186
15.3 Sammendrag og konklusjon ... 189
16 TOGI ... 191
16.1 Innledning ... 191
16.2 Resultater og diskusjon ... 192
16.2.1 Fysisk karakteristikk ... 192
16.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 194
16.2.3 Biologi karakteristikk ... 198
16.3 Sammendrag og konklusjon ... 202
17 FRAM VEST ... 204
17.1 Innledning ... 204
17.2 Resultater og diskusjon ... 205
17.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 205
17.3 Sammendrag og konklusjon ... 210
18 FRAM ØST ... 212
18.1 Innledning ... 212
18.2 Resultater og diskusjon ... 213
18.2.1 Fysisk karakteristikk ... 213
18.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 214
18.2.3 Biologi karakteristikk ... 219
18.3 Sammendrag og konklusjon ... 223
19 FRAM H-NORD ... 226
19.1 Innledning ... 226
19.2 Resultater og diskusjon ... 227
19.2.1 Fysisk karakteristikk ... 227
19.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 229
19.2.3 Biologi karakteristikk ... 234
19.3 Sammendrag og konklusjon ... 239
20 STATUS REGION III ... 241
20.1 Fysisk karakteristikk ... 241
20.2 Kjemisk karakteristikk ... 242
20.3 Biologisk karakteristikk ... 247
20.4 Generelt ... 249
20.5 Anbefalinger ... 251
21 REFERANSER ... 252
22 FORKORTELSER ... 253
INNHOLD APPENDIKS ... 254
Forord
Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region III, mai 2013.
Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region III. En status for miljøforholdene og trendene i regionen er gitt på slutten av rapporten.
I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks.
Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter:
Unilab Analyse AS, Tromsø
ALS Laboratory Group Norway AS, Oslo
Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079.
Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025.
Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOM, akkrediteringsnr. TEST 061.
Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025.
ALS Laboratory Group Norway / ALS Scandinavia AB er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr. 2030. Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC 17025.
Arbeidet ble tildelt av Statoil Petroleum og Total E&P Norge (kontraktsnr. 4600017026). Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen:
Statoil Petroleum Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg Delta O, Tune, Brage, Veslefrikk, Huldra, Troll B & C, TOGI, Fram Vest, Fram Øst, Fram H-Nord
Total E&P Norge Martin Linge
Tromsø 17. desember 2014 Akvaplan-niva AS
Hans-Petter Mannvik Prosjektleder/Seniorrådgiver
Prosjektmedarbeidere
Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering:
Feltarbeid
H. Andrade, O. Isaksen, R. Palerud, S. Evenssøn Rasmussen, V. Savinov, Akvaplan-niva, H. Foshaug, I. Giæver Tveter, Unilab Analyse
Sortering biologisk materiale
J.Y. Blomli, J. Palerud, V. Remen, V. Savinov, I. Sikorskaya, K. H. Sperre, Akvaplan-niva.
Identifikasjon biologisk materiale
J. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva.
H. Ringvold, Sea Snack Norway, A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm.
Organiske analyser
L. Torske, H. Foshaug, M.-H. Holm, E. Lorentzen, A. R. Mathiesen, Unilab Analyse AS.
Metall analyser
Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group Norway AS.
PFC-analyser D. Herzke, NILU Fysiske analyser
E. Lorentzen, R. Hansen, A. R. Mathiesen, L. Torske, Unilab Analyse AS.
Statistiske analyser (biologi)
H. Andrade, S. Cochrane, R. Palerud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi)
Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS.
Rapportering sediment og biologi
H.-P. Mannvik, S. Cochrane, Akvaplan-niva AS.
Rapportering kjemi
I. H. Wasbotten, Unilab Analyse AS.
Appendiks (CD/DVD)
H.-P. Mannvik, R. Palerud, Akvaplan-niva AS.
Vi vil også takke skipper og mannskap på “Skandi Stord”.
Resymé
Statoil Petroleum og Total E&P Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region III i Nordsjøen (kontraktsnr. 4600017026). Feltene som er med i undersøkelsen er Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg Delta O, Tune, Brage, Veslefrikk, Huldra, Martin Linge, Troll B & C, TOGI, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord. I tillegg er det samlet inn prøver fra 13 regionale stasjoner.
Feltarbeidet ble utført i perioden 21.05 – 30.05 2013 da det ble samlet inn prøver fra totalt 186 stasjoner i regionen, der det på 72 stasjoner kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. Prøvene ble samlet inn ved bruk av en 0,15 m2 kombigrabb.
Stasjonsdybden i Region III varierer fra ca. 92 til 361 meter. Sedimentsammensetningen i regionen er hovedsakelig fin sand i den grunne delen (Oseberg-området) og silt og leire i den dype delen (Troll- området).
For regionen som helhet er det en reduksjon i areal kontaminert med THC i sedimentene over 50 mg/kg fra ~1,61 km2 i 2010 til ~1,02 km2 i år. I år er det en reduksjon i dette arealet på ca. 0,3 km2 på Veslefrikk og Oseberg C sammenlignet med den foregående undersøkelsen. I årets undersøkelse er det kun i sedimentene på Veslefrikk, Oseberg Sør og Brage at en finner sedimenter kontaminert med THC over 50 mg/kg, og maksimumsarealet på Veslefrikk utgjør 0,44 km2, mens på Oseberg Sør og Brage utgjør dette arealet 0,29 km2.
Sedimentene ved Oseberg Sør skiller seg ut med høy maksimumskonsentrasjon av THC. I sedimentet på stasjonen OSS-11A er konsentrasjonen av THC 63755 mg/kg, mens i sedimentet på OSS-11 er innholdet av THC 30706 mg/kg og i sedimentet på OSS-11D er innholdet av THC 4856 mg/kg.
Stasjon OSS-11A og OSS-11D er for første gang inkludert i miljøundersøkelsen i Region III, men årets innhold i sedimentet på OSS-11 er på nivå med de to tidligere undersøkelsene.
Innholdet av THC er også høyt i sedimentet på stasjonen lokalisert 250 m sør/sørøst av sentrum på Veslefrikk, 719 mg/kg. Veslefrikk er også et felt med konsentrasjon av THC over 50 mg/kg i sedimentene (på to stasjoner) i årets undersøkelse i Region III. I sedimentet 250 m nordvest for plattformen (VFRK-03) er konsentrasjonen av THC 91 mg/kg.
Brage er det tredje feltet med en konsentrasjon av THC over 50 mg/kg i sedimentene i årets undersøkelse. I sedimentet på den innerste stasjonen sør/sørøst av Brage er innholdet av THC 163 mg/kg. Årets THC-innhold i sedimentet på stasjonen er omtrent en halvering fra foregående undersøkelse.
I sedimentene på Oseberg J, Oseberg C, Oseberg FS, Oseberg Øst, Fram Øst og Fram Vest finner en sedimenter med et innhold av THC over LSC-verdien, men med en konsentrasjon under 50 mg/kg.
Bariuminnholdet i sedimentene på fire av feltene har en maksimumskonsentrasjon over 10000 mg/kg.
Det høyeste innholdet av barium er å finne i sedimentet på den innerste stasjonen sør/sørøst av sentrum på Veslefrikk med en konsentrasjon på 14833 mg/kg. I sedimentet på Fram Øst finner en et bariuminnhold på 13833 mg/kg (FRC-W3), Oseberg Øst har et bariuminnhold på 12333 mg/kg (OSE- 04) og Oseberg Sør har et bariuminnhold på 11417 mg/kg (OSS-11).
I sedimentene på Oseberg C og Brage finner en bariumkonsentrasjoner mellom 6000 mg/kg og 8000 mg/kg, mens de øvrige feltene har en maksimumskonsentrasjon på under 2500 mg/kg. Det er kun i sedimentene på Oseberg Delta O og Fram H-Nord at en ikke finner sediment på feltet kontaminert med barium.
Totalt 134713 individ fordelt på 677 taxa ble registrert på de 114 stasjonene i regionen der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene dominerer faunaen i regionen, men også molluskene har relativt høyt individantall i den dype delen av regionen.
Det er registrert store forskjeller i antall individ og taxa på flere av feltene og også på de regionale stasjonene. Det samme gjelder diversiteten, noe som skyldes varierende dominans av enkelte børste- mark på en del stasjoner.
Totalt areal med påvirket fauna i Region III er beregnet til 2,04 km2 registrert på Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Brage og Veslefrikk. Det er en liten nedgang i areal sammen- lignet med 2010.
Endringer i areal fra 2010 til 2013 (km2).
Felt THC > LSC-
verdien
THC > 50 mg/kg
Fauna- påvirkning
Oseberg Feltsenter 0,29 0 0,29
Oseberg C 0,44 0 0,29
Oseberg Øst 0,88 0 0,29
Oseberg Sør 0,29 0,29 029
Oseberg J 0,29 0 -
Oseberg Delta O 0 0 0
Tune 0 0 -
Brage 0,44 0,29 0,29
Veslefrikk 6,46 0,39 0,59
Huldra 0 0 -
Martin Linge 0 0 0
Troll B og C 0 0 0
TOGI 0 0 0
Fram Vest 0,48 0 -
Fram Øst 0,29 0 0
Fram H-Nord 0 0 0
Totalt areal 2013 9,86 0,97 2,04
Totalt areal 2010 32,40 1,61 2,24
( = økning i areal, = reduksjon i areal)
1 Innledning
Statoil Petroleum og Total E&P Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljø- undersøkelse i Region III (kontraktsnr. 4600017026).
Feltene som er med i undersøkelsen er:
Statoil Petroleum Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg Delta O, Tune, Brage, Veslefrikk, Huldra, Troll B & C, TOGI, Fram Vest, Fram Øst, Fram H-Nord
Total E&P Norge Martin Linge
På Oseberg Delta O, Fram H-Nord og Martin Linge ble det utført grunnlagsundersøkelser.
Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier:
Unilab Analyse AS, Tromsø
ALS Laboratory Group Norway, Oslo
Region III ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og stasjonsdypet varierer fra ca. 92 meter i vest (Oseberg-området) til 361 meter i øst (Troll-området). Hovedstrømretningen i regionen er hoved- sakelig mot sørøst. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i Region III er vist i Figur 1-1.
Det har vært petroleumsaktivitet i regionen siden 1989 da produksjonen på Oseberg Feltsenter startet.
Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt.
Det har vært utført flere grunnlags- og overvåkningsundersøkelser på enkeltfelt i regionen siden sent på 1980-tallet. De regionale undersøkelsene i Region III startet i 1998 (Mannvik et al., 1999) og deretter utført hvert tredje år (Mannvik et al., 2002; Mannvik et al., 2005; DNV, 2008; DNV, 2011) frem til foreliggende undersøkelse. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsene på Tune, Fram Øst og Hild (Botnen et al., 2002; DNV, 2006; Heggøy et al., 2008) er også brukt i denne rapporten.
I tillegg til stasjonene på hvert felt er 13 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige tids- og geografiske variasjonen i regionen.
Innsamlingsprogrammet for Region III er vist i appendiks.
Figur 1-1: Lokalisering av Region III og feltene i regionen.
2 Metoder
Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet. Imidlertid avviker innsamlingsprogrammet fra de gjeldende retningslinjene ved at det ikke skal samles inn prøver for analyse av NPD/PAH på alle stasjoner i grunnlagsundersøkelser. Dette er gjort i forståelse av at kravene vil bli endret i de reviderte retningslinjene.
Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht.
gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 2011).
2.1 Stasjonsutvalget
Utvalget av stasjoner på feltene er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på to til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På enkelte felt og stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser.
Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene.
2.2 Feltarbeid
Feltarbeidet ble utført ombord på “Skandi Stord” i tidsrommet 21.05. – 30.05. 2013. Med unntak av dårlig vær 23.05, ble innsamlingen utført uten større avbrudd. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler.
Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger.
2.3 Innsamling og prøvebehandling
Prøvene ble samlet inn ved bruk av en 0,15 m2 kombigrabb med en 0,1 m2 grabb som "back-up" (se Figur 2-1). Fem biologiske og tre kjemiske prøver ble tatt på 114 stasjoner i regionen, mens det på 72 stasjoner ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser.
Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1,0 mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm spectratau og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Tauet ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 10 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum 0,2 m/sek. og ved å kjenne på tauet kunne det registreres når grabben ble satt på bunnen.
Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. TOM-, hydrokarbon- og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0 - 1 cm), mens korn- størrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -20 C.
På utvalgte stasjoner på enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i 0 - 1, 1 - 3 og 3 - 6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -20 C.
Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt).
Faunaen ble så konservert i en 4 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks.
Det vises også til toktrapporten i Appendiks.
Figur 2-1: Kombigrabb på 0,15 m2 (øverst) og tradisjonell grabb på 0,1 m2 (nederst).
2.4 Analyser
Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 079, Unilab Analyse med TEST 061. ALS Laboratory Group Norway AS/ALS Scandinavia AB, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac.
2.4.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter
Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.).
Totalt organisk materiale (TOM)
På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn og analysert. Innholdet av TOM er et gjennomsnittet av de tre grabbprøver pr stasjon. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 480 °C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandard sediment som inneholder TOM med kjent nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som
kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks.
Kornstørrelsesfordeling
Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 2005).
På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon.
En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel og våtsiktet slik at silt og leire (partikler < 0,063 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler > 0,063 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde 0,063 – 2,0 mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat ©Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med en kornstørrelsesfordeling som dekker det analyserte området, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving).
2.4.2 Kjemiske analyser
Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene 0 - 1, 1 - 3 og 3 - 6 cm ble analysert. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene.
En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks.
Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) Standard ekstraksjonsprosedyre
Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskroma- tografi på silikakolonne.
Kvantifisering THC
Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 200 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene.
Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH
Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder.
2.4.2.1 Metaller
Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner.
Sedimentet ble tørket ved 50 °C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode EPA 200.7 og EPA 200.8 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn), bly (Pb). Kvikksølv (Hg) ble analysert ved hjelp av fluoroscensspektroskopi (AFS) .
2.4.2.2 PFC
Standard ekstraksjonsprosedyre
Prøvematerialet ble behandlet med natriumhydroksid i metanol før ekstraksjonen med metanol. Etter oppkonsentrering ble ekstrakt opprenset ved bruk av aktiv kull og fortynnet med 2mM ammonium- hydroksid i vann. Samtidig med sedimentprøver ble en blind- og en referanseprøve analysert som kvalitetssikring.
Kvantifisering
Innholdet av PFCer ble bestemt ved væskekromatografi/høyoppløselig-massespektrometri, LC/HRMS, og kvantifisert ved hjelp av 13C-markerte interne standarder.
2.4.2.3 PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC)
For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets og årets og foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner.
Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination).
Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NVIA-notat O-99218. Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks.
For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region III. I PCA beregningen inngår følgende variabler: THC, metaller, pelitt og TOM.
2.4.3 Biologiske analyser
I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 80 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer.
De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper.
Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt:
Ant. taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon
Diversitetsindeks H' på log2 basis (McArthur & McArthur, 1961)
Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou, 1966)
Forventet antall arter/100 individ (ES100) basert på Hurlbert’s diversitetskurve
De ti mest dominante taxa på hver stasjon
Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957)
Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling)
Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)
Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks.
De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå.
Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres.
Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammen- lignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljø-
variablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA).
I hht. kravene i retningslinjene (Klif, 2011) er det gjort en vurdering av faunatilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av univariate analyser (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv. på hver stasjon), multivariate analyser (cluster og MDS) og korrespondanseanalyser (kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)).
En generell beskrivelse av utvikling av faunatilstand ved økende forurensning/organisk anrikning av sedimentene kan være:
Uforstyrret fauna, faunasamfunn vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall.
Lett forstyrret fauna (overgangsfase/stimuleringsfase), faunasamfunn vanligvis med noe høyere arts- og/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Dette kan også resultere i økt diversitet. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende.
Tydelig forstyrret fauna, faunasamfunn generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Fauna- sammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne.
Sterkt forstyrret fauna, faunasamfunn totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler helt. Lavt antall taxa.
Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt.
Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a.
børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av miljøgifter i sedimentet eller nærhet til petroleums- aktivitet i det aktuelle området.
De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold.
CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i fauna- sammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet.
Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen.
2.4.4 Beregning av påvirket areal
Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en asymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til innerste stasjon med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt. Der det ble påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble avstand til innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil maksimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet. For THC beregnes maksimumsarealet av sedimenter med et innhold over 50 mg/kg, og i tillegg beregnes et kontaminert maksimumsareal av sedimenter med et innhold større enn LSC-verdien.
2.4.5 Kvalitetskontroll
Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og logg- bøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet.
Under feltarbeidet ble alle prøver med forstyrrete sediment forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn 0,2 m/sekund når den traff bunnen.
Deteksjonsgrense (LOD) og kvantifiseringsgrense (LOQ) er bestemt ved analyse av blindprøver, der LOD = [(gjennomsnitt) + 3 x (standardavvik)] og LOQ = [(gjennomsnitt) + 10 x (standardavvik)].
Beregnet LOD/LOQ for THC, NPD og 3-6 rings PAH er vist i Tabell 2-1. Tabellen viser også LOQ for analyse av metaller.
Nøyaktighet (måleusikkerhet) for samtlige parametere er gitt i Appendiks.
Gjenvinningen for ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 20 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %.
Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 66 ± 12 mg/kg (18 % RSD).
Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks.
For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 10 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 10 % av artsregistreringene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % for en eller flere av identifisererne ble alle listene for disse kontrollert og korrigert. Resultatene fra denne kontrollen er vist i appendiks.
En oppsummering av punchekontrollen er vist i Tabell 2-2.
2.4.6 Lagring av prøvemateriale
Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database.
Tabell 2-1: Deteksjonsgrensen (LOD) og kvantifiseringsgrensen (LOQ) bestemt ved analyse av blindprøver.
LOD LOQ
THC (mg/kg TS) 1 3
NPD (µg/kg TS)
Naphtalene 0,52 1,19
C1-Napthalene1 1,05 2,66
C2- Napthalene1 1,85 4,53
C3- Napthalene1 6,30 15,7
Phenantrene 1,76 4,72
Anthracene 0,18 0,48
C1-Phenantrene/Anthracene1 2,35 6,19
C2- Phenantrene/Anthracene1 1,28 2,95
C3- Phenantrene/Anthracene1 1,00 2,35
Dibenzothiophene 0,15 0,39
C1- Dibenzothiophene1 0,49 1,27
C2- Dibenzothiophene1 0,97 2,35
C3- Dibenzothiophene1 1,35 3,38
PAH 3-6 ring (µg/kg TS)
Acenaphthylene 0,03 0,08
Acenaphthene 0,37 0,98
Fluorene 0,25 0,64
FLuoranthene 1,08 2,94
Pyrene 1,26 3,30
Benzo(a)anthracene 0,18 0,49
Chrysene 0,27 0,73
Benzo(b)fluoranthene 0,41 1,17
Benzo(k)fluoranthene 0,12 0,35
Benzo(a)pyrene 0,17 0,47
Indeno(1,2,3-cd)pyrene 0,34 0,98
Benzo(ghi)perylene 0,31 0,88
Dibenzo(a,h)anthracene 0,07 0,19
Metaller (mg/kg TS)
Ba 0,1
Cd 0,010
Cr 0,1
Cu 0,1
Hg 0,010
Pb 0,1
Zn 1,0
1) For metylerte NPD er LOD/LOQ beregnet for en gruppe av flere forbindelser som rapporteres som en sum
LOD = gjennomsnitt + 3 x SD LOQ = gjennomsnitt + 10 x SD
Tabell 2-2: Oppsummering av punchekontroll utført på biologisk data fra Region III, 2013.
Felt Punchefeil Feilprosent
Regionale stasjoner 4 0,43 %
Oseberg Feltsenter 3 1,53 %
Oseberg C 2 0,22 %
Oseberg Øst 0 0,0 %
Oseberg Øst 1 0,16 %
Oseberg Delta O 1 0,10 %
Brage 3 0,73 %
Veslefrikk 1 0,12 %
Martin Linge 3 0,41 %
Troll B & C 3 0,73 %
TOGI 1 0,17 %
Fram Øst 0 0,0 %
Fram H-Nord 0 0,0 %
3 Regionale stasjoner
3.1 Innledning
Siden foregående undersøkelse i 2010 (DNV, 2011) er regional stasjon REG-22 ved Martin Linge etablert. Det er dermed samlet inn prøver fra 13 regionale stasjoner i Region III i 2013.
Sedimentet på de regionale stasjonene ble i 2010 klassifisert som silt og fin sand med varierende innhold av pelitt (0,0 – 99,7 %) og TOM (0,64 – 10,34 %). Konsentrasjonene av hydrokarboner (3 – 22 mg/kg) og barium (5 – 430 mg/kg) var forholdsvis lave med høyeste verdier funnet i den dype delen av regionen (Troll-området). Faunaen ble vurdert å være uforstyrret på alle stasjonene.
Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1 og stasjonskart er vist i Figur 3-1.
Dybden på stasjonene varierer fra 100 til 361 m.
Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for de regionale stasjonene i Region III, 2013 (ED50, UTM sone 31).
St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Merknad
REG-06 295 540000 6710000 Bio/kjemi
REG-07 187 480000 6760000 Bio/kjemi
REG-08 333 540000 6740000 Bio/kjemi
REG-11 361 524359 6776142 Bio/kjemi
REG-12 350 525186 6765368 Bio/kjemi
REG-13 175 491945 6743062 Bio/kjemi
REG-14 132 489240 6736845 Bio/kjemi
REG-15 117 483529 6728317 Bio/kjemi
REG-16 105 479212 6715026 Bio/kjemi
REG-17 100 472433 6703478 Bio/kjemi
REG-18 122 500000 6706000 Bio/kjemi
REG-19 102 490000 6700000 Bio/kjemi
REG-22 122 447677 6716225 Bio/kjemi
Figur 3-1: Stasjonskart for de regionale stasjonene i Region III, 2013.
3.2 Resultater og diskusjon
3.2.1 Fysisk karakteristikk
Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks.
Sedimentet i området klassifiseres som silt (på de dype stasjonene) og fin sand (på de grunne).
Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,9 % (stasjon REG-17) til 89,9 % (REG-06), fin sand varierer fra 6,3 % (REG-12) til 96,8 % (REG-18) og TOM fra 0,6 % (REG-15) til 11,4 % (REG-11).
Stasjonene i den dype delen av regionen (Troll-området) har høyest innhold av pelitt og TOM. Blant stasjonene i den grunne delen av regionen er det REG-22 som har høyest innhold av pelitt og TOM.
Mengden av pelitt er lavere på de dype stasjonene i 2013 sammenlignet med foregående undersøkelser, mens TOM er noe høyere på de samme stasjonene.
Tabell 3-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på de regionale stasjonene i Region III, 2013. Min. og maks.-verdier er uthevet.
Stasjon UTM Øst
UTM Nord Median Klassifi- sering
Pelitt Fin sand
Medium sand
Grov sand
Grus TOM
REG-06 540000 6710000 5,73 Silt 89,1 6,7 2,7 1,5 0,0 8,9
REG-07 480000 6760000 2,55 Fin sand 3,8 83,3 3,3 7,1 2,4 1,2
REG-08 540000 6740000 5,57 Silt 83,1 9,8 5,2 1,8 0,1 10,6
REG-11 524359 6776142 5,54 Silt 82,1 9,2 5,4 3,3 0,1 11,4
REG-12 525186 6765368 5,67 Silt 86,7 6,3 4,7 2,4 0,0 10,8
REG-13 491945 6743062 3,12 Fin sand 6,2 92,5 0,9 0,4 0,0 1,2
REG-14 489240 6736845 2,55 Fin sand 3,3 87,6 5,3 3,3 0,6 1,1
REG-15 483529 6728317 2,31 Fin sand 2,6 67,4 22,6 7,0 0,4 0,6
REG-16 479212 6715026 2,54 Fin sand 3,2 94,7 1,9 0,2 0,0 1,0
REG-17 472433 6703478 2,42 Fin sand 1,9 82,0 15,8 0,2 0,1 0,6
REG-18 500000 6706000 2,56 Fin sand 2,5 96,8 0,6 0,2 0,0 0,7
REG-19 490000 6700000 2,51 Fin sand 3,1 89,5 4,3 1,3 1,8 0,8
REG-22 447677 6716225 3,19 Fin sand 17,9 79,2 1,9 0,6 0,4 1,9
Gj. snitt - - 3,56 29,6 61,9 5,7 2,2 0,5 3,9
St. avvik - - 1,46 38,8 38,2 6,4 2,4 0,8 4,6
0 20 40 60 80 100
REG-06 REG-07 REG-08 REG-11 REG-12 REG-13 REG-14 REG-15 REG-16 REG-17 REG-18 REG-19 REG-22
Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus
Figur 3-2: Sedimentsammensetning på de regionale stasjonene i Region III, 2013.
0 20 40 60 80 100
REG-06 REG-07 REG-08 REG-11 REG-12 REG-13 REG-14 REG-15 REG-16 REG-17 REG-18 REG-19 REG-22
% pelitt
2007 2010 2013
0 2 4 6 8 10 12
REG-06 REG-07 REG-08 REG-11 REG-12 REG-13 REG-14 REG-15 REG-16 REG-17 REG-18 REG-19 REG-22
% TOM
2007 2010 2013
Figur 3-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) på de regionale stasjonene i Region III, 2013 og foregående undersøkelse.
3.2.2 Kjemisk karakteristikk
De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og tidligere års undersøkelser på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen.
Det er samlet inn sedimentprøver fra 17 stasjoner i Region III i årets overvåkingsundersøkelse. En av disse stasjonene er for første gang inkludert i overvåkingsundersøkelsen (Reg-22). Konsentrasjonene av de kjemiske parameterne er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra toppsjiktet (0-1 cm) er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-5. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 3-4 og Tabell 3-6.
Kjemiske analyseresultat fra 2013 er sammenlignet med undersøkelsene i 2010 og 2007 i Figur 3-6 til Figur 3-10. Et komplett sett med årets data og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks.
Tabell 3-3 og Tabell 3-5 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region III. Konsentrasjonen av THC varierer fra 1,6 ± 0,4 mg/kg (REG-17) til 40,5 ± 26,7 mg/kg tørt sediment (REG-08). I sedimentene tatt på stasjoner grunnere enn 200 m er innholdet av THC lavt (< 6 mg/kg), mens sedimentet fra de dypere stasjonene har et THC-innhold mellom 17,7 mg/kg og 40,5 mg/kg. I sedimentene på de regionale stasjonene er
det kun i sedimentet fra de dype stasjonene, samt REG-14 og REG-22 at en har påvist et innhold av NPD over deteksjonsgrensen. Den høyeste konsentrasjonen av polysykliske aromatiske hydrokarboner er å finne i sedimentet på REG-12 hvor innholdet av NPD er 0,238 ± 0,036 mg/kg og 16 EPA-PAH 0,416 ± 0,032 mg/kg. Den laveste konsentrasjonen av 16 EPA-PAH er å finne i sedimentet på REG-17 (0,016 ± 0,001) hvor en også finner laveste innholdet av THC, pelitt (1,9 %) og TOM (0,6 %).
Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regionale stasjoner i Region III, 2013. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet).
Stasjon THC NPD 16 EPA-PAH
snitt sd. snitt sd. snitt sd.
REG-06 28,2 2,4 0,117 0,011 0,264 0,031
REG-07 2,5 0,7 <0,020 - 0,017 0,001
REG-08 40,5 26,7 0,184 0,064 0,308 0,090
REG-11 18,0 2,8 0,184 0,019 0,368 0,030
REG-12 17,7 2,6 0,238 0,036 0,416 0,032
REG-13 4,3 0,5 <0,020 - 0,025 0,002
REG-14 2,7 0,4 0,015 0,009 0,018 0,001
REG-15 1,9 0,2 <0,020 - 0,017 0,000
REG-16 3,1 0,6 <0,020 - 0,028 0,003
REG-17 1,6 0,4 <0,020 - 0,016 0,001
REG-18 2,2 0,0 <0,020 - 0,017 0,001
REG-19 2,1 0,4 <0,020 - 0,017 0,001
REG-22 5,1 1,3 0,029 0,000 0,065 0,007
Tabell 3-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag i sedimentkjerne fra regionale stasjoner i Region III, 2013. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment.
Stasjon Lag (cm) THC NPD 16 EPA-PAH
0-1 4,2 0,029 0,069
REG-22 1-3 5,3 0,032 0,086
3-6 5,4 0,032 0,081
Analyse av vertikale sedimentsjikt på REG-22 viser at den laveste konsentrasjonen av hydrokarboner er å finne i det øverste laget. Innholdet av THC, NPD og 16 EPA-PAH er i dette laget henholdsvis 4,2 mg/kg, 0,029 mg/kg og 0,069 mg/kg. Innholdet av THC er høyest i det nederste sjiktet (5,4 mg/kg), mens for 16 EPA-PAH er den høyeste konsentrasjonen i det midtre sjiktet (0,086 mg/kg), mens den høyeste konsentrasjonen av NPD er å finne både i det midtre og nederste sjiktet (0,032 mg/kg).
Innholdet av barium varierer fra 6,8 mg/kg (REG-17) til 514 mg/kg (REG-08), kadmium fra
<0,01 mg/kg (REG-17 og REG-18) til 0,127 mg/kg (REG-12), krom fra 5,0 mg/kg (REG-18) til 63,3 mg/kg (REG-11), kobber fra 0,6 mg/kg (REG-17) til 20,0 mg/kg (REG-11), bly fra 2,5 mg/kg (REG-17) til 52,6 mg/kg (REG-11) og sink fra 3,5 mg/kg (REG-17) til 96 mg/kg (REG-11). I sedimentet på stasjon REG-17 finner en det laveste innholdet av metallene barium, kadmium, kobber, kvikksølv, bly og sink. Dette bør sees i sammenheng med at sedimentet på stasjon REG-17 har også det laveste innholdet av pelitt (1,9 %) og TOM (0,6 %) av de regionale stasjonene. Det høyeste innholdet av TOM er å finne i sedimentet på REG-11(11,4 %) og her finner en også de høyeste konsentrasjonene av krom, kobber, bly og sink.
Innholdet av kvikksølv i sedimentene på de regionale stasjonene er under deteksjonsgrensen
<0,01 mg/kg i sedimentet på REG-17, mens på de øvrige stasjonene varierer innholdet fra 0,007 mg/kg (REG-19) til 0,348 mg/kg (REG-06).
Analyse av vertikale sedimentsjikt viser at den høyeste konsentrasjonen av metaller varierer i ulike lag. Innholdet av barium og kobber øker med økende konsentrasjonsdyp, mens for kadmium og krom avtar metallkonsentrasjonen med økende konsentrasjonsdyp.
Tabell 3-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region III, 2013. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet).
Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn
snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd.
REG-06 363 36 0,079 0,004 54,9 2,3 16,5 1,0 0,348 0,062 39,5 4,1 80,6 2,7 REG-07 83,1 25,2 0,012 0,007 5,52 0,56 1,85 0,09 0,212 0,047 4,45 0,06 6,46 0,61 REG-08 514 145 0,084 0,002 59,8 1,2 17,5 0,7 0,278 0,022 40,7 3,4 83,0 2,6 REG-11 481 31 0,088 0,017 63,3 1,9 20,0 0,7 0,308 0,023 52,6 2,8 95,9 2,0 REG-12 491 17 0,127 0,010 59,9 4,3 19,2 0,9 0,237 0,031 45,8 1,2 88,4 2,9 REG-13 110 28 0,020 0,002 5,95 0,72 1,49 0,05 0,098 0,033 3,36 0,07 6,77 0,43 REG-14 44,0 4,0 0,022 0,007 5,33 0,44 1,38 0,21 0,061 0,046 5,01 0,43 6,77 0,68 REG-15 12,3 0,9 0,007 0,003 5,92 0,45 0,77 0,04 0,007 0,004 3,01 0,11 5,24 0,57 REG-16 17,3 2,1 0,007 0,004 5,80 0,03 0,94 0,04 0,012 0,007 2,86 0,22 4,51 0,20 REG-17 6,82 0,78 <0.01 - 6,43 0,19 0,60 0,03 <0.01 - 2,51 0,04 3,46 0,49 REG-18 15,9 3,7 <0.01 - 5,03 0,15 0,83 0,04 0,011 0,006 2,69 0,05 4,44 0,27 REG-19 26,9 4,9 0,009 0,003 5,15 0,14 0,80 0,03 0,007 0,004 2,60 0,08 4,15 0,23 REG-22 129 25 0,047 0,019 8,56 0,35 2,04 0,09 0,015 0,013 4,04 0,21 9,40 0,16
Tabell 3-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra regionale stasjoner i Region III, 2013. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment.
Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn
0-1 110 0,069 8,96 2,10 0,030 4,17 9,59
REG-22 1-3 152 0,058 8,84 2,14 0,032 4,16 9,23
3-6 254 0,036 8,76 2,25 0,024 4,79 9,60
3.2.2.1 PCA, bakgrunnsverdier og LSC
For å se om det er behov for å dele Region III inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende de regionale stasjonene fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-4) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets, og resultatene i miljøovervåknings- undersøkelsene i 2007 og 2010 (Figur 3-5).
I Figur 3-4 på den første aksen (den horisontale) var 94,3 % av variansen representert, og langs den andre aksen (den vertikale F2) var 2,8 % representert. Dette vil si at over 97 % av variasjonen mellom stasjonene og i forhold til de målte miljøvariablene er representert på det to-dimensjonale plottet.
Som det fremkommer av Figur 3-4 skiller de dype stasjonene (REG-06, REG-08, REG-11 og REG-12) seg ut fra de grunnere stasjonene. I sedimentet på stasjon REG-06 og REG-08 skyldes dette i hovedsak innholdet av THC og kvikksølv. I sedimentet på REG-11 og REG-12 er årsaken til oppdelingen høyere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) samt kadmium.
I Figur 3-5 ser en at sedimentet på stasjonene REG-06, REG-08, REG-11 og REG-12 har skilt seg ut i de tre siste undersøkelsene. Årsaken til at sedimentene på disse stasjonene skiller seg ut er høyere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner, og i årets undersøkelse også innholdet av kvikksølv og THC. Plottet i figuren langs disse to aksene forklarer over 95 % av variasjonen mellom stasjonene i forhold til de målte miljøparameterne.
