Vold i nære relasjoner
Marie Haavik, spesialrådgiver RVTS Øst, 13. mars 2018
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no
RVTS Øst
• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
• Har ulike oppdrag knyttet til arbeid mot vold i nære relasjoner: Blant annet krisesenter, kommunale
handlingsplaner, øke kompetanse om vold
«RVTS’ene skal bistå kommunal sektor i å forebygge vold og overgrep.»
• www.rvtsost.no
Thoresen og Hjemdal (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv.
• Omtrent like mange menn (16,3 %) som kvinner (14, 4%) forteller at de har blitt utsatt for mindre alvorlig partnervold en gang i livet
• Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9%) var utsatt for alvorlig partnervold.
• Kontrollerende atferd forekom ofte sammen med alvorlig fysisk vold fra partner. Dette gjaldt begge kjønn.
• 9,4 % av norske kvinner rapporterer voldtekt.
• Voldtektstallene går ikke ned.
• Nesten en tredjedel har aldri fortalt noen om voldtekten.
• Veldig få blir anmeldt, og nesten ingen fører til dom.
• 86% av kvinnene som rapporterte om voldtekt hadde blitt voldtatt av en de kjente.
• 15,4 % jenter og 11,2 % gutter hadde opplevd psykisk vold
• 10% hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene.
• Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller
småskolealder
Sandmoe, Hjemdal, Wentzel-Larsen: Vold og overgrep mot eldre personer i Norge. En nasjonal forekomststudie.» NKVTS rapport nr.
9/2017.
• De eldre som hadde opplevd både alvorlig fysisk vold og
alvorlige seksuelle overgrep før de var 65 år, hadde åtte ganger større risiko for å bli utsatt for en eller flere typer vold eller overgrep etter at de fylte 65 år, sammenlignet med dem som ikke rapporterte slike opplevelser tidlig i livet. Denne gruppen hadde også størst andel kroniske lidelser.
• For kvinnene:
- Mer hjerte- og karsykdommer - Mer hjerneslag
- Mer skader etter fall For mennene:
- Mer sykdom i luftveiene For begge kjønn:
- Mer psykiske lidelser
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no 4
Ulike mandater i ulike jobber
Hvordan vi snakker om vold avhenger av hvilken jobb vi har.
Skal vi avdekke som en del av jobbeskrivelsen?
Eller skal vi takle det som kommer uventet?
Felles for alle jobber: Viktig at vi kjenner igjen volden når den dukker opp.
16.03.2018
5
• Fysisk vold
• Psykisk vold
• Materiell vold
• Seksuell vold
• Latent vold
• Økonomisk vold
• Digital vold
Voldsformer
Fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.:
« § 3-3 a. Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep.
Kommunen skal legge til rette for at helse- og
omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og
avverge vold og seksuelle overgrep.»
Forutsetninger for å hjelpe, for den enkelte
• Erkjenne at volden finnes, vite om voldsformene, og hvordan volden kan vise seg
• Ha jobbet med eventuelle egne tabuer, egen historie og språk for volden
• Våge å gå videre, utfordre og utforske, stole på magefølelsen
• Jobbe med å tåle sinne og avvisning – også den innbilte!
• Ha rutiner for å spørre om vold, og for hva som skal skje når vold avdekkes
• Ha ledere, kollegaer og samarbeidspartnere å arbeide sammen med
• Føle seg ivaretatt på jobb
Forutsetninger for å hjelpe - systemnivå
• Konkret handlingsplan eller rutiner for arbeid med vold i kommunen
• Ledere og ansatte med forståelse for det komplekse og tidkrevende arbeidet som voldssaker medfører
• Kunnskap på arbeidsplassen om lovverk, tiltakskjede og hjelpetiltak
• Gode samarbeidspartnere
• Tilgang på kunnskap og veiledning på temaet
• Tilgjengelige tiltak for alle grupper utsatt for vold, eller som utøver vold
• Ivaretagelse av de som skal jobbe med vold
Forslag til sjekkpunkter:
• Hvilken hjelp kan voldsutsatte barn, ungdommer og voksne få i min kommune idag?
• Hvilken hjelp kan voldsutøvende barn, ungdommer og voksne få i min kommune idag?
• Hvor er hullene i hjelpetiltakskjeden?
• Hva skjer med de som ikke ønsker hjelp? Eller som mener de ikke har et problem?
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no 10
Hvordan unngå slike situasjoner?
• «I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme. Først etter tre år gikk styreren videre med saken.
• Det første notatet om hva barna hadde fortalt om vold i
hjemmet ble levert til barnehagestyreren i mars 2013. I notatet står det at barnet har fortalt at det har blitt utsatt for vold
hjemme, og notatet ga videre indikasjon på alvorlig
omsorgssvikt, ifølge Bergensavisen (BA). Styreren valgte å ikke melde fra om saken, ifølge avisa.
• Et nytt notat et drøyt år senere førte heller ikke til at saken gikk videre. Styreren forklarer selv hvorfor det ikke ble sendt inn en bekymringsmelding, på følgende måte: «Feighet, lite relasjonelt mot og en veldig hyggelig familie», skriver BA
• Lederen av den private barnehagen mener de ansatte har gjort det de skulle, ved å varsle styreren om forholdene.»
• http://www.dagbladet.no/nyheter/fortalte-om-mishandling-
hjemme---barnehagen-gjorde-ingenting/67483284
Bekymringen når ikke ”over terskelen”
”Å, han ja”
- vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet
ringer
Mulige tegn på voldsutsatthet
• Deprimert, trist
• Lavt selvbilde, lav selvtillit
• Fraværende
• Øyentjener
• Påfallende væremåte
• Bruker vold mot andre barn
• Skvetten, urolig
• Tilbaketrukkenhet, isolering
• Fysiske skader
• Uro, sinne
• Vansker med å finne ro, sove, trøtt
• Tisse/ bæsje på seg
• Vanskelig å huske , lære, ta imot beskjeder, konsentrere seg.
• Glemmer
• Unngåelsesatferd
• Forstyrrende minner
• Vanskelig med sosiale relasjoner og å få venner
• Innesluttet
• Repetetiv lek, regresjon
• Vondt i magen
• Dårlig appetitt
Mulige tegn fortsatt
▪ Hyperaktiv
▪ Vanskelig for å regulere følelser
▪ Anspent
• Tåler dårlig uforutsigbarhet
• Dårlig forhold til en eller begge foreldre
• Redd for en eller begge foreldre
▪ Angstanfall
▪ Redd for å bli forlatt
▪ Mobbing
14
Etter å ha hørt om disse tegnene:
Hvilke personer sitter du og tenker på nå?
BTI består av fire prosesser
Identifisere barn som bekymrer
Tjeneste- internt tiltaks- arbeid
Enkelt tverretatlig
samarbeid med to involverte
tjenester
Komplekst samarbeid med flere involverte tjenester
Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
Tidlig innsats Tverretatlig
samarbeid
BTI og vold i nære relasjoner
Nivå 0: Det er her det skjer.
Undring
«Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn eller unges helse,
trivsel eller livssituasjon.»
Undring kan fint gjelde for voksne også.
(2) Handlingsveileder (delmål)
Nivå 0
Hva: Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjon om spørsmålene.
Hvordan: Verktøy som beskriver tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring.
Hvem: Alle medarbeidere
Verktøy: 1) Barn og unges signaler på mistrivsel. 2)Bekymringsskala vedrørende foresatte 3)Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer
Hva: Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og skriftliggjøres. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring.
Hvordan: Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler.
Konkretisering skjer før undringen deles med barn/unge, foresatte og/eller kolleger.
Hvem: A: Alle medarbeidere.
Verktøy: 1) Observasjonsskjema
Hva: Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/leder og eventuelt hjelpinnstanser . Dette avhenger av hvilken rolle den enkelte ansatte har.
Hvordan: Deling av undring med kolleger og evt leder . Del undring med barnet/ungdommen og /eller foresatte. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene
Hvem: Alle medarbeidere deler med kollega/leder. Veien videre avhenger av tjenestested og roller.
Verktøy:1) Mal på undringssamtale
Avslutte Grunn til å gå
videre?
Individ- eller systemnivå Del bekymringen
Konkretiser undring
Undring
Hva: Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning om saken skal: a) gå videre på enten individ- eller systemnivå. Hvis nei, avsluttes saken. Hvis ja, vurderes behov for å gå videre med: a) individtiltak (nivå 1) OG/ELLER b) systemtiltak (eget kvalitetssystem).
Hvordan: Beslutningsprosedyren vil avhenge av hvem som tar beslutningen. Grad av formalisering må vurderes.
Hvem: Alle medarbeidere. Evt leder på avdelingen – avhengig av tjenestested.
Verktøy: resultat fra udringssamtalen.
Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen handlingsveileder i kvalitetslosen.
