Helse, trivsel og læring i skolen

Helse, trivsel og læring i skolen

Regional strategi for folkehelse

Morgedal 20 november 2014

Jorunn Borge Westhrin

Helsefremmende barnehager og skoler Telemark fylkeskommune

Skole

Barnehage Arbeid

Næringsliv Miljø

Kultur Politi

Samferdsel Bolig

Organisasjoner Helsetjenesten

Det «lille» og det «store»

folkehelsearbeidet

To fagområder møtes

Læring/

læringsmiljø helse, trivsel

Utdanning Folkehelse

• Psykisk helse og rus

• Inaktivitet

• Usunt kosthold

• Frafall fra skole og arbeid

Bakteppet for folkehelsearbeidet

er å redusere sosial ulikhet fordi

det skaper ulikhet i helse

5

Psykiske lidelser øker.

Antatt total kostnad 60 – 70 mrd/år i Norge.

Gjennomsnittlig 13.000 NOK per person/år

.

• Frafall skole og arbeidsliv

• Unge uføre

• Trygdeutgifter

• Behandling

• Isolasjon og ensomhet

Psykiske lidelser er landets

største helseutfordring!

Telemarks utfordringer:

7. klassetrinn

Sosial helseforskjeller gjenspeiles i at:

• 90 % av barn og unge i Telemark spiser ikke nok frukt og grønt

• 70 % av guttene oppfyller anbefalingene om 1 time fysisk aktivitet per dag

• 50 % av jentene oppfyller anbefalingene

• Flere overvektige enn i andre fylker

Hva gjør fylkeskommunen med dette?

Helhetsgrep fra barnehage til videregående skole

• Fysisk aktivitet

• Kosthold

• Psykisk helse

• ”Den gode skolehelsetjenesten”

• Tobakk og snus

• Rusforebygging

Hvorfor skoler og barnehager som helsefremmende arenaer

• Skoler og barnehager når alle

• Utjevner sosiale helseforskjeller

• Etablere sunne vaner tidlig

• God investering,

også i forhold til frafall

• Når både helse- og læringsmål

Folkehelsestrategien- hele Telemark sin plan

1. Vedtatt strategi og handlingsplaner er felles forpliktende for Telemark fylkeskommune, regionale aktører, kommunene og

organisasjonene

2. Vedtatt strategi er del av partnerskapsavtaler med eksterne aktører

3. Vedtatt strategi vil være del av avtalene

fylkeskommunen inngår med enkeltkommuner

Strategi 2012 – 2016

- satsingsområder med tilhørende strategier

1. Kosthold 2. Fysisk aktivitet

3. Psykososialt oppvekstmiljø 4. Kommunalt folkehelsearbeid

• Aktiv aldring – utredes

Handlingsplanene, utkast kosthold

Forslagene til tiltak har som mål å bidra til å:

• fremme forankring av ernæringstiltak lokalt, både i planer og blant sentrale personer på de ulike arenaene

• organisere kompetansehevende kurs og utvikle materiell

• fremme gode holdninger til et sunt kosthold

• etablere et system for måling av frokost og lunsjvaner i skoler, samt inntak av utvalgte matvarer, for å kunne følge utviklingen over tid

• stimulere til økt samhandling og samordning av ernæringsarbeidet i fylket

Kommuneavtale Bø

«Bø kommune vil samarbeide med Telemark fylkeskommune om tiltakene vedtatt i Regional

Strategi for Folkehelse med fokus på kosthold, fysisk aktivitet, psykososialt oppvekstmiljø, kommunalt folkehelsearbeid og utredning om aktiv aldring.

Bø kommune og Telemark fylkeskommune skal saman satse på å utvikle helsefremmende barnehager og skuler. Telemark fylkeskommune vil bistå med kompetansehevende kurs og rådgivning.

Bø kommune innfører frå 2014 programmet «De

utrolige årene» i alle kommunes barnehagar.»

Barnehagene- delmål

• 90 prosent av kommunale og private

barnehager skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for mat i barnehagen

• 90 prosent av barnehagene tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 90 minutter i løpet av barnehagedagen

Strategier psykososialt oppvekstmiljø:

• Styrke barnehagens kompetanse og metodikk vedrørende barn som er i risikosonen

• Økt samhandling med kommunens øvrige tjenesteapparat

Folkehelseprisen 2013

Hovenga og Radehuset barnehage i

Porsgrunn kan vise til et langvarig og kontinuerlig helsefremmende arbeid over lang tid. De var tidlig ute med å markere at de var opptatt av utelek og utemiljø. Her samarbeider de med nærmiljøet om utviklingen av blant annet Linnajordet aktivitetspark og uteområdet ved Borgehaven.

Barnehagen har et sunt og variert mattilbud med faste måltider. De har en andel av Osebakken andelsgård og høster økologiske grønsaker til egen bruk. De er med på Fiskesprell og er en «5 om dagen» barnehage.

Barnehagen har et godt psykososialt miljø og bruker verktøyet «De urolige årene».

Juryen har merket seg en systematisk helsefremmende tenkning over lang tid.

Kverndammen barnehage i Skien er en flerkulturell barnehage med 12 ulike morsmål.

Her skal barna oppleve et trygt miljø preget av omsorg, respekt, likeverd og toleranse.

Barnehagen satser friskt på daglig fysisk aktivitet både ute og inne. Alle avdelingene i barnehagen har faste turdager og de bruker nærmiljøet aktivt. Aktivitetsdager på lånte ski er ikke uvanlig.

Kost og ernæring er fast tema på foreldremøtene.

Folkehelseprisen 2013

Juryen har merket seg innsatsen for sunn mat der måltidene brukes som sosial og kulturell arena, samt god håndtering av sosiale forskjeller der målet er at alle har en venn.

Best på mat og mosjon

- og det har vi mye igjen for!

Enhet skole og barnehage

Åpner dører mot verden og framtida

Bamblebarnehagen

Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune 2012-16

Fysisk aktivitet og helse er ett av fem fokusområder i strategien

Seks kommunale barnehager (+ fem ikke-kommunale)

Bamblebarnehagen

Vi følger helsemyndighetenes retningslinjer for fysisk aktivitet, mat og måltider i barnehagen

Det fører til at barna får et helhetlig tilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.

Sunn kost og full kost i barnehagen bidrar til inkludering og sosial utjamning

Arbeidet med mat og måltider i barnehagen skjer i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.

EKS: Nustad barnehage sin kokebok:

http://issuu.com/bhemsborg/docs/nustad_barnehage_kokebok_2012

Barnehagebrødet i Bamble

• Brødet er valgt av barna selv

• Leveres på døra ferskt hver morgen

• «Vi lærer å lage niste»

Bamblebarnehagen

De fleste barn går i barnehage i dag, og derfor er det en egnet arena for å innarbeide gode kostvaner og gode vaner for fysisk aktivitet.

Begrepet fysisk aktivitet favner bredt og skal ha fokus på mestring fremfor prestasjon.

Kvaliteten på barnehagens uterom er viktig for stimulering av fysisk aktivitet.

Like viktig er det å bruke naturen og omkringliggende

områder. Flere av barnehagene våre har natur- og eller

ute-profil.

Fysisk aktivitet

FIFFEN – fysioterapeutene i Bamble

Noen ansatte i hver barnehage har ansvar for å legge til rette for fysisk aktivitet hver dag

Noen verktøy og gode eksempler - barnehager

• Bamble- pilot fysisk aktivitet og kosthold

• Fiskesprell og 5 om dagen

• Fysisk aktivitet/lek i barnehagen - planleggingsdag

• De utrolige årene

Grunnskoler/SFO- delmål

• 75 prosent av grunnskolene skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for skolemåltidet

• 75 prosent av grunn- skolene/ SFO tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 60

minutter i løpet av skoledagen (på skolevei og i skoletid)

• Ingen skal oppleve alvorlig mobbing

Strategi psykososialt oppvekstmiljø:

Skolen arbeider systematisk for å

fremme et godt psykososialt miljø

Kosthold i

barnehage og skole

Innkjøpsavtale

Felles kostholdsplaner

Varm mat SFO

Matpakka brosjyre Forskning for å

fremme inntak av grønnsaker

(UIO) barnehagebarn

Referansegruppe Helsedirektorate

t

Samarbeid elevkantine

HVGS

Fysisk aktivitet i

barnehage og skole

Aktiv læring - Landslaget for fysisk fostring

Evaluering m/Helsehøyskole

n Kartlegging

fysisk aktivitet barnehager

Helsetjenesten for

barn og unge

Helseopplysning svangerskap

Tettere oppfølging 1 år, 2 år og 4 år

Skolefysioterapi 1.+6.klasse

Aktiv Horten

Aktiv høst og vinterferie

HOPP mat på idrettarenaer Aktivitetslederk

urs for SFO- ansatte

Fremme fysisk aktivitet for alle

barn SFO

Verktøy og gode eksempler - barneskoler/SFO

• SFO: HOPP

• Aktiv skole 365

• Kragerø –

utviklingsprosjekt FA

• Vinje - gratis skolemåltid

• Fiskesprell

• Zippys venner

Aktiv skole - Eksempel på samarbeid med frivillig sektor

Mål

Utdanning av unge ledere/ressurselever og mer fysisk aktivitet i friminuttene på ungdomsskolen - lavterskel.

Konseptet

Skolene plukker ut ti ressurselever på niende klassetrinn.

Kursing

• Todagers kurs

• Oppfølgingskurs (4-6) på egen skole

• Oppsummeringssamling

På mange skoler blir ressurselevene også brukt inn mot barnetrinnet og SFO som aktivitetsledere

Spennende studie (1) Hva er gjort?

• Sogndal - 60 min fysisk aktivitet i uka - daglig (4. og 5. kl)

• Kontrollskole i Førde

• Fokus på aktivitet, ikke trening

• 8% bedre kondisjon for barna i Sogndal

• Barna med dårligst utgangspunkt fikk størst økning i kondis

• I tillegg fikk de mindre risiko for hjerte- og karsykdommer (blodtrykk, kolesterol, mm)

Fra doktorgraden til Geir Resaland

Spennende studie (2)

Positive virkninger av 1 time fysisk aktivitet hver dag:

• Bedre miljø

• Bedre integrering

• Bedre generell trivsel

på skolen (bl.a. større toleranse)

• Mindre mobbing

• Bedre evne til konsentrasjon

• Bedre mestring

• Mer glede

• Bedre motorisk utvikling

Fra doktorgraden til Geir Resaland

Går det ut over prestasjonen i de tradisjonelle faga?

Review article:

”It is concluded that there is a

significant positive relationship

between physical activity and

cognitive function in children”

Uten mat og drikke…

«I Finland er det lovfestet rett til et varmt måltid om dagen på alle skoler.

Dette har mye av æren for at Finland har gode skoleprestasjoner. Det

koster for mye sier mange trauste nordmenn. Hvem tror at topp

skoleprestasjoner er gratis? Som i idretten blir det mest gull til de som har de beste vilkårene.»

Olav Bergmål, mangeårig rektor

Zippys venner

• Ungsinn klassifiserer Zippys venner som dokumentert virksomt på evidensnivå 4, dokumentasjonsgrad ****

basert på effekter på:

- økt mestring

- bedre skolemiljø

- akademiske prestasjoner

- reduksjon av mobbing

Verktøy og gode eksempler - ungdomskoler

• Tinn - folkehelseprisen 2011

• Aktiv skole 365

• Kantiner - kurs 5. februar

• Hva er det med Monica?

”Rjukan ungdomsskole får prisen for sitt langsiktige og systematiske arbeid med å skape et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har lagt til rette for daglig fysisk aktivitet blant annet gjennom ”Aktiv skole 365” der utvalgte elever leder aktiviteter i

friminuttene, tilrettelegging av utemiljø og faste turplaner for hele skolen.

Rjukan ungdomsskole har også lagt til rette for et sunt kosthold gjennom gratis frokost og sunn kantinemat. I

arbeidet mot tobakk og rus bruker skolen programmene FRI og MOT. På det psykososiale området har skolen valgt å forplikte seg på og tatt i bruk Olweus’ antimobbeprogram.

Mange av tiltakene kan være med på å utjevne sosiale forskjeller.

Skolen har lagt til rette for elevmedvirkning - blant annet i kantinegrupper og ved å få de unge i bevegelse. Dette er et viktig bidrag i arbeidet for et positivt skolemiljø. Tiltakene er forankret både i plan, ledelse og i kollegiet. Skolen har også vært med på å formidle erfaringer til andre skoler”.

Folkehelseprisen 2011

Videregående skoler - delmål

• Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine»

(ikke sukkerholdig mat og drikke)

• Alle de videregående skolene tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet av skoledagen

(på skolevei og i skoletid)

• Skolen arbeider systematisk for å fremme et godt

psykososialt miljø

Telemark fylkeskommune- LTP

«Folkehelseaspektet er en vesentlig og lovpålagt oppgave for området vgo. Dette skal sikre elevene en helsefremmende skolehverdag som bidrar til læring/godt

læringsmiljø, god helse og trivsel. Det er viktig å se denne satsingen i sammenheng med målet om økt gjennomføring. Det er store utfordringer i ungdomsgruppa

knyttet til psykisk helse, rus, inaktivitet og overvekt.

Viktige helsefremmende tiltak vil være å jobbe systematisk og kunnskapsbasert for å fremme et godt psykososialt miljø, å legge grunnlaget for optimal læring ved å satse på sunne kantiner og fysisk

aktivitet i skolehverdagen, samt å sikre en god og tilgjengelig

skolehelsetjeneste.»

Gode tilbud til barnehager og skoler

• Tilbud om sunn mat og drikke

• Tid og fasiliteter for fysisk aktivitet

• Både familier og lokalsamfunn må engasjeres

• Elevmedvirkning

Kilde: EU-rapport

Hvordan påvirke barn og unge til

en helsefremmende livsstil?

Oppsummert: Hva kan vinnes

ved sunt kosthold og fysisk aktivitet?

Pedagogisk

• Læringsevne og konsentrasjon bedres

• Bedre skoleresultater og bedre læringsmiljø

• Mindre atferdsproblemer

Sosialt

• Tiltak i skolen kan utjevne helseforskjeller

Helse

• Færre sykdommer og plager på kort og lang sikt

Forankring-

eksempler på mulige formuleringer

”Folkehelse involverer alle sektorer og skal forankres i plan”

”Skolene i .. kommune skal legge til rette for fysisk

aktivitet på skolevei og i skoletid, for sunn mat og drikke, samt bruke forebyggende program når det gjelder psykisk helse, rus/tobakk og mobbing”

Forutsetning:

«Dersom rektor ikke er en aktiv medspiller, er det lite

sannsynlig at Helsefremmende skoler blir et prioritert

område over tid»

Forslag kommuneplan skole

Kvalitetssikre målsettingen om helsefremmende skoler ved å se til at:

• skolene gjennomfører minst ett program for psykisk helse

• skolene følger retningslinjene for skolemåltidet

• ungdomsskolene bruker FRI og/eller kjærlighet og grenser

• det tilrettelegges for fysisk aktivitet på skolevei og i skoletid - skolene tilbyr organisert fysisk aktivitet i midttimer og SFO(lavterskel)

- alle skolegårder/nærmiljøanlegg stimulerer til FA og er UU - det er gode gang- og sykkelstier fram til alle skoler

• helsesøster er mer tilgjengelig og tilstede på skolene

• skolene har en operativ skolehelsetjeneste

Kvalitetssikre elevenes skolemiljø ved å se til at:

• skolemiljøutvalgene er velfungerende og aktive

• elevenes skolemiljø er i tråd med opplæringslovens §9a

Tiltak som koster lite både av ressurser og tid:

• Forankre og implementere retningslinjer og tiltak på skolene

• Benytte seg av gratis kursing - tilbudsheftet

• Etterspørre helsefremmende

tiltak ute på skolene

Se muligheter i stedet for begrensninger!