Barnehagene i Vestfold
“HVORFOR
DET?”
Kunnskapsdepartementet utga i 2015 «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen». Strategien har fokus på at barn må oppleve realfag allerede i barnehagen, gjennom lek. Innsatsen rettes mot matematikk og naturfag i barnehage og grunnopplæring, og slik ønsker regjeringen å bygge opp den realfagskompetansen vi trenger i fremtiden.
På bakgrunn av strategien inviterte Fylkesmannen barnehagene i Vestfold til å delta i prosjektet «Tett på realfag i barnehagen». Intensjonen med prosjektet har vært at barnehagene skal jobbe med barnehagebasert kompetanseheving innenfor temaet realfag, for slik å øke barnehage
ansattes kompetanse i realfag.
21 barnehager i Horten, Larvik, Nøtterøy, Sande, Sandefjord, Stokke og Tønsberg har deltatt i prosjektet, og jobbet målrettet og aktivt med realfag i barnehagen.
Dette heftet er både en rapport fra arbeidet, og et verktøy for alle medarbeidere i barnehagene.
Målet med brosjyren er å legge grunnlag for kollektiv refleksjon og økt kompetanse i arbeidet med realfag i vestfoldbarnehagene.
Takk til barnehagene som har jobbet så entusiastisk og målrettet for å gi barna gode real
fagsopplevelser. En spesiell takk til arbeidsgruppa som har utarbeidet denne brosjyren.
Fylkesmannen i Vestfold Per Olsen
ple v e r eal fag a ll ere de i b a rneh agen , g j e nn om l ek.
Å jobbe med realfag i barnehagen har en verdi i seg selv – gevinsten er barns nysgjerrighet og glede. Realfag i barnehagen handler ikke om pugging av tall og regnestykker. Det handler om lek og utforsking, og om å møte barns nysgjer
righet og lærelyst. For oss er realfag i barnehagen tall, frosker og fugler, gasser og væsker, kropp, mat, himmel og jord, natur, former, farger, iPad og bokstaver, bål og båt, leppestift, leker og mye mer. Realfag er rett og slett over alt. Det er over
raskende og det er gøy. Realfag gir oss mulighet til å boltre oss i aktiviteter og temaer som er spennende og lærerike, for både barn og voksne.
Allerede i barnehagealder er barna vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. Barn liker å
bygge og å lage mønstre. De sammenligner, måler og veier. De teller, sorterer og systematiserer. De utforsker rom og bevegelser. De eksperimenterer og forsker. Barnehagens ansatte skal oppmuntre barna til egen utforsking, og være opptatt av barnehagen som arena for gode erfaringer og opplevelser knyttet til realfag. Barnehagens ansatte skal ikke alltid gi de «rette» svarene, men la barna undre seg over og legge til rette for at man kan finne ut av ting sammen. For hva handler realfag egentlig om? Jo, lek og undring, fantasi og kreativitet!
Hva kan realfag i barnehagen være?
Realfag er ikke noe som plutselig skal inn i barnehagene. Realfagene har alltid vært der – det er vel heller selve begrepet vi ikke er så vant til å bruke i barnehagesammenheng. Der
for må kanskje mange av oss jobbe litt med oss selv for å bli mer bevisste på hva realfag i barnehagen er, kan være og hvordan det faktisk kan brukes sammen med barna.
Hvorfor realfag i barnehagen?
Fra «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen»:
«Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. Det er kjernen i Regjeringens nye realfagsstrategi. Fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole skal neste generasjon barn og unge være tett på realfag.»
«Forskning viser at arbeid med realfag i barnehagen kan ha betydning for barns kognitive og språklige utvikling.»
«Arbeidet med realfag i barnehagen er forankret i rammeplanen
og skal foregå på barnehagens premisser.»
«Å gjøre eksperimenter er en av de viktigste arbeidsmåtene innen naturvitenskapen, men det er ikke bare innen vitenskapen det foregår eksperimenter. Barn eksperimenterer også i stor grad.»
«Alle eksperimenter er spørsmål vi stiller til naturen om hva som skjer hvis vi gjør bestemte ting. Om eksperi- mentet utføres i en partikkelakselerator eller i en bøtte på badet, er den grunnleggende motivasjonen den
samme. Vi vil vite hva som skjer og kanskje få kunnskaper vi kan anvende på andre lignende fenomener.»
«Voksne kan gjøre barns verden mindre spennende ved ikke å ta deres opplevelser og undring på alvor. Det som er selvsagt for voksne kan være nytt og spennende for barn. At en snøball smelter når den blir tatt inn i varmen, er ikke selvfølgelig for de minste barna i barnehagen. Den voksnes oppgave blir i stor grad å tilrettelegge for aktiviteter og å snakke med barna om det de opplever.»
Fra «Temahefte om antall, rom og form i barnehagen»
«Å utforske betyr å finne ut mer om ting. Hvis man ikke vet helt, så kan man utforske det. Sånn som verdensrommet. Hvis
man skal utforske et annet land, så kan man dra dit og se! Kanskje dra til Sverige for å utforske eller til Mallorca.
´Enkli´ at man skal finne på noe annet det er å utforske!
Gokstadhaugen var en vikinggrav før.» Barn 4 år
«Tyngdekraften er bra da, hvis ikke hadde vi alle flydd rundt som fugler, eller kanskje stjerner.» Gutt 4 år
«Hjertet er ganske kjekt, det gjør så vi lever. Og hvis vi ikke lever, da er vi døde. Men vi skal ikke dø når vi er barn, selv om noen gjør det, så blir de fleste gamle. Og når vi blir gamle slutter hjertet å slå, og da dør vi.
Når vi er døde så virker ingenting mer.» Gutt 5 år
«Synes ikke du også at det er rart at det er mørkt i verdensrommet? Det er jo der sola er, og den er jo kjempelys.» Jente 5 år
Barns tanker om å utforske verden
Kunnskapsgrunnlaget for realfag i barnehage (Rambølls rapport til Utdanningsdirektoratet) viser til forskning som hevder at
«barn har en naturlig interesse for realfag og evne til å lære realfag allerede i barnehagealder. Læringen bør ta utgangs punkt i det barn ønsker å vite, deres nysgjerrighet og undring. »
Barnegruppa ble introdusert for mikroskop og barna ble raskt interessert i å kikke på
kroppen sin. En 5 år gammel gutt holdt mikroskopet opp i nesa, og utbryt
er:
«Oj, jeg visste ikk e at det var
SÅ stor plass inni her»
Å skape endring
Personalet i barnehagen har en viktig r olle i å delta aktivt i endringsprosesser som pågår i
barnehagen. Det stilles krav til barnehagene som bidragsytere i et helhetlig utdanningsløp
, samtidig som barnehagens egenart skal ivaretas. Dette er prosesser som krever pedagogisk innsikt og god
refleksjonskompetanse.
Endringsarbeid i forhold til realfag i barnehagen vil ikke handle om å endre barnas syn på, og
opp levelse av, realfag – det handler heller om å bevisstgjøre voksnes holdninger i møt
e med barnas undring og utforskerlyst. I stor grad handler
endring om å tilegne seg ny forståelse, eller bli bevisst sin forståelse, og derfor vil det være en
forutsetning å reflektere rundt ens eget, og barne hagens, eksisterende ståsted.
Dokumentasjon er et fantastisk redskap for å få øye på nye måter å jobbe på, men da må du som barnehagelærer ikke bare rette blikket ditt og kameraet mot barnet, men også mot deg selv. Da får du et helt annet perspektiv
. Du ser relasjonen og ikke bare barnets prestasjoner.
Kilde: Emilson, A and I.P. Samuelsson (2014)
Hvordan personalet bevisstgjør seg
sine egne holdninger knyttet til real-
fag, vil ha stor betydning for hvordan
det tilrettelegges for utforskingen
sammen.
Kvalitetsvurdering i den enkelte barnehage bør bygge på refleksjon og diskusjon, som hele personalgruppa er involvert i.
Vurderingsprosesser som blir gjort tilgjengelige for andre, kan bidra til åpen og bred diskurs om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Diskusjoner rundt kvalitet i barnehage og rundt vurderings arbeidet, vil kunne bidra til å utvikle barnehagen som organisasjon og vil være en forutsetning for kvalitetsutvikling.
Barnehager som systematisk reflekterer over egen praksis, og som skaper felles forståelse for innholdet i planverk og målsettinger, har et godt utgangspunkt for å lykkes med implementering og endring i sine virksomheter. I dette heftet vil du finne en del spørsmål som er egnet for bruk i kollektive refleksjons
prosesser knyttet til arbeidet med realfag. Bruk gjerne spørsmålene for å fremme din barnehages holdninger til, kompetanse om, og bevissthet rundt, realfag i barnehagen. Fyll på med egne refleksjons
spørsmål, og sett av tid til spennende prosesser i egen personal
gruppe.
Personalet i barnehagen har en avgjørende rolle i å tilrettelegge for, og støtte, gode lærings situasjoner.
Personalets egne holdninger betyr mye for at barna får positive erfaringer med realfag i barne
hagen. For å få til gode prosesser sammen med barna, er det sentralt at ansatte har kompetanse til å identifisere situasjoner som legger til rette for realfagslæring. Ved å inkludere hele personalgruppa, blir arbeidsmåten forankret i det daglige arbeidet med barna. Personalet må diskutere og reflektere over egne holdninger knyttet til realfag. Barn trenger kompetente og reflekterte voksne når de skal gå ut og forske på små og store realfagsprosjekter. Derfor må arbeidet starte med personalet.
«To voksne står på avstand og betrakter en gruppe barn som sorterer og kategoriserer telledyr, og de begynner å snakke om det som skjer ved bordet. ‘Se de holder på med matematikk’. Den andre svarer; ‘Ja, og de bruker matematiske begreper’. De fortsetter å observere barna som leker med dyrene og legger dem i ulike hauger etter farge og hvilket dyr det er. De voksne fortsetter sin samtale, samtidig som de observerer jentene og ser at de har en fin lek og en fin samtale rundt dyrene. ‘Det er litt gøy, for vi har brukt de dyrene på avdelingen også, men da har det vært litt mer
styrt’. Den andre voksne sier ‘Også er det en stor forskjell, og det er at jeg tenker på en annen måte om de dyrene nå enn det jeg gjorde før, da var det bare fine dyr med fine farger. Nå tenker jeg matematikk når vi holder på med dem’.»
Eksempelet viser at gjennom økt kompetanse ser personalet en annen bruk av regnedyrene enn det de har gjort tidligere. De har blitt mer bevisste på å bruke realfagsbegreper sammen med barna, og ser at det smitter over på barna når de har materiale tilgjengelig for lek.
«Det at vi voksne har fått mer kunnskap om realfag har gjort noe med hele måten vi er sammen med ungene på i skogen, og har gjort jobben så mye mer spennende og morsom.»
Ansatt i barnehageHOLDNINGER TIL REALFAG
TIL REFLEKSJON
• Hva legger du/dere i begrepet realfag?
• Hva er realfag i barnehagen for deg/dere?
• Hvis du tenker tilbake, hvilket forhold hadde du til realfag under oppveksten?
• Hvordan kan dette påvirke måten du/dere arbeider med realfag?
«Barne- hagepersonalets og lærernes kompetanse er den viktigste faktoren for å styrke barn og unges læring i realfag. Barnehage- personalet bør ha god realfaglig og fagdidaktisk
kompetanse for å oppfylle rammeplanens intensjoner.»
Fra «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunn opplæringen
TIL REFLEKSJON
• På hvilken måte fremmer din barnehages læringsmiljø barns naturlige nysgjerrighet på realfag?
• Hvordan skaper du/dere rom for undring/forskning/
eksperimentering?
• Hvordan legger du/dere til rette for at barn skal få gode mestringsopplevelser med realfag?
• Hvordan følger barnehagen opp barns initiativ, og sikrer kontinuitet?
• Hvordan språksetter du/dere barns erfaringer og opplevelser i
«Ved frokost sitter vi ofte og smører mat til senere på dagen. Vi legger firkantede brødskiver på runde fat, rektangulære halvskiver på rektangulære fat og trekantede brødskiver på firkantede fat. Vi har grønne, runde agurker og røde, lange paprikaer samt gulost. Vi setter ord på det vi lager, og snakker om formene og fargene på maten.»
«Da vi startet opp med nytt barnehageår, bestemte vi oss for å
fokusere på fagområdet ´antall, rom og form´. Målet vårt har hele tiden vært at realfagsprosjektet ´Tett på realfag´ skal prege hverdagen vår.
Før sommerferien fikk Bamseklubben (4åringene) plante hver sin settepotet. I august var det tid for å høste avlingen. Jammen var det mye matematikk i potetåkeren: Hvem fikk den største/minste poteten?
Hvem fikk flest/færrest poteter? Hvor mange var det til sammen?
Sortering etter størrelse og matlaging med poteter.»
BARNEHAGENS PRAKSIS
TIL REFLEKSJON
• Hvilket inntrykk får du/dere i barnehagens ulike rom?
• Hvordan kan rommets organisering påvirke barns aktiviteter?
• Hvordan kan du/dere skape rom som innbyr til utforsking og realfag?
• Hvordan kan du/dere samarbeide for å stimulere til realfags
aktiviteter?
Rommet i barnehagen er av stor betyd ning for barnas mulighet og lyst til å utforske, og personalet har en nøkkelfunksjon når det gjelder å bidra til å definere rom. Rom kan være organisert og innredet med utgangspunkt i temaer fra fagområdet i rammeplanen. Rom kan være rikt på utstyr som gir barn mange muligheter og valg. Samtidig kan et avgrenset og stramt organisert rom gi barna en god oversikt over hvilke muligheter som finnes i rommet. Dette kan gjøre at barna blir inspirert til å sette i gang med aktiviteter og lek som er tilpasset miljøet eller rommet de er i.
Uansett innredning bør rom inspirere barna til lek og aktiviteter, hvor barna kan utvikle og påvirke egen aktivitet. Personalet i barnehagen bør organisere leker og materialer i et enkelt og oversiktlig system, som barna forstår og lett kan finne frem i. Personalet kan sette spor av lek og aktivitet i rommet, slik at barna inspireres til hva rommet kan brukes til. Barn skaffer seg raskt oversikt over rom de kommer inn i. De ser etter muligheter for lek og aktiviteter. Spor etter andre barns lek kan være til inspirasjon og føre til at de får nye ideer og impulser.
DET FYSISKE ROMMET
TIL REFLEKSJON SAMMEN MED FORESATTE
• Hva legger du/dere i begrepet realfag?
• Hva er realfag i barnehagen for deg/dere?
• Hvis du tenker tilbake, hvilket forhold hadde du til realfag da du vokste opp?
• Hvordan bruker barn realfag i sin lek?
• Hvilket inntrykk får du/dere i barnehagens ulike rom?
Barnehagens samfunnsmandat er «å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem» (Barne
hageloven § 1 Formål). Det er viktig at personalet har god kunnskap om hva realfag i barnehagen er, og at barnehagen som virksomhet har et bevisst forhold til hva de ønsker å formidle til foresatte. Er barneha
gens personale trygge på det som formidles, kan det gi en god dialog med foresatte om hva realfag i barnehagen kan være, og hvordan det kan legges til rette for eksperimentering og lek. Fortell om små og store prosjekter som foregår i barnegruppene, og legg
gjerne opp til at foresatte deltar i gjennomføringen av eksperimenter eller andre opplegg for å skape felles erfaringer og opplevelser.
Bruk gjerne realfagsbegreper i barnehagens interne planverk som årsplan, periodeplaner/månedsbrev og i annen pedagogisk dokumentasjon som er tilgjengelig i barnehagen. Reflekter sammen med foreldrene på foreldremøter, i samarbeidsutvalg og i barnehagens FAU, slik at foresatte kan bidra i arbeidet med realfag i deres barnehage.
SAMARBEID MED BARNAS HJEM
«En dag vi skulle pakke sammen de store putene, begynte ett av barna å plassere seg rundt omkring i forhold til putene; i starten klatret hun oppå dem, hvorpå hun ser seg selv i speilet på veggen når hun kommer opp. Så hun går opp og ned mange ganger. Etter hvert som det kommer flere puter til, skulle disse tilpasses inni oppbevaringsposen, noe som førte til et ‘hull’ i midten. ‘JEG!’ sier barnet og peker mot hullet. ‘Vil du klatre bort til hullet?’ spør jeg. ‘Ja!’ bekrefter barnet og klatrer oppi hullet. Hun legger seg ned og kjenner på hvordan akkurat hun passer perfekt inni den lille plassen det var. Som voksen satte jeg ord på leken hele veien.»
«Barna har fulgt bitte små froskeegg vi
hentet fra bekken. De ble til små ‘streker’
inne i geleen, som de spiste etter hvert. Så ble de til rumpetroll med øyne, munn og lang hale de svømte med. Halen ble mindre og ben foran og bak kom frem. Plutselig hoppet de små froskene mellom steinene og pinnene som barna hadde plukket og
Materialer/utstyr:
• To egg
• To glass med plass til et egg
• Eddik
• Vann
• Forstørrelsesglass
Beskrivelse av opplegget dag 1:
Legg eggene i hvert sitt glass og tøm over eddik i det ene og vann i det andre glasset, slik at det dekker eggene. Studer eggene med forstør
relsesglass.
• Hva skjer?
• Skjer det samme med egget i eddik og egget i vann?
Beskrivelse av opplegget dag 3:
Ta fram eggene og studer dem.
Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Diskuter med barna. La dem komme med forslag.
Hva er det som skjer?
Eggeskallet består for det meste av kalk (kaliumkarbonat). Det reagerer med syre, slik at det løses opp. I prosessen skapes en gass som heter karbondioksid (CO2). Alle syrer vil løse opp skallet, men tiden det skjer på vil variere etter hvor sterk syren er.
Skrell et rått egg
Materialer/utstyr:
• Bakepulver eller natron
• Liten beholder, f.eks. kinderegg eller filmboks (må være tett)
• Vann eller eddik
Beskrivelse av opplegget:
Hell litt vann/eddik i boksen, ha bak
epulver/natron i lokket og sett lokket raskt på. Sett beholderen oppi en stor glasskolbe og følg med på hva som skjer.
Tips: Pass på så du ikke står med bomba i hånden når den eksploder Det blir ingen skader, men mye gris. NB! Kast ikke mot noen. er.
Hva er det som skjer?
Gassen som dannes når bak
epulver/natron blandes med vann/eddik heter CO2. Når det er dannet så mye CO2 at trykket i egget/boksen blir for stort, eksploderer egget/lokket spretter av.
Bakepulver/natronbombe
FORSLAG PÅ ØVELSER
Materialer/utstyr:
• Glasskolbe
• Vann
• Papirkort (sort tykt ark)
• Skål/balje/bøtte
Tips: Vannet kan farges med kondi
torfarge for å gjøre det mer synlig.
Beskrivelse av opplegget:
Finn et sted der det ikke er farlig om det blir litt vannsøl.
Hold kortet i hånden og slipp det. Hva skjer?
Fyll vann i kolben og snu den opp ned over skåla. Hva skjer?
Fyll glasskolben helt full med vann.
Legg papirkortet oppå.
Snu kolben over skåla mens dere holder kortet godt på plass uten å krølle det. Slipp papirkortet forsiktig.
Hva skjer?
(Dersom vannet renner ut, prøv på nytt).
Hva er det som skjer:
Det som går opp, må komme ned – i alle fall vann … eller?
Dersom du får til dette riktig, vil vannet holde seg i kolben. Det skjer fordi luftpresset fra utsiden av glasset er større enn presset fra vannet på innsiden, og dermed holdes papirkortet på plass.
Gravitasjonsfritt vann
Materialer/utstyr:
• Bakepulver/natron
• Flaske
• Ballong
• To trakter
• Vann/eddik
• Spiseskje
Beskrivelse av opplegget:
• Fyll ca 4 ss bakepulver/natron oppi ballongen
• Fyll på ca 2 dl vann/eddik i flasken
• Sett/tre ballongen godt over flasketuten og rist deretter bakepulveret/
natronet ned i flasken
• Observer; hva skjer?
Hva er det som skjer?
Det samme som på bakepulverbomben:
Gassen som dannes når bakepulver/natron blandes med vann/eddik heter CO2. Når det er dannet så mye CO2 at trykket i egget/boksen blir for stort, eksploderer egget/lokket spretter av.
Man kan også blande i f.eks. sitronsyre for kraftigere effekt.
Bakepulverarbeid
Materialer/utstyr:
• Sukker
• 1 pk tørrgjær
• Flaske
• Ballong
• To trakter
• Vann (lunkent)
• Spiseskje
Beskrivelse av opplegget:
• Fyll ca 1 dl lunkent vann på flasken
• Tøm en pakke tørrgjær og 1 ss sukker oppi flasken
• Sett/tre ballongen godt over flasketuten
• Vent en stund og observer
Etter en stund begynner det å skje noe med ballongen. Hva skjer?
Hva er det som skjer?
Hvorfor hever deigen/blåser ballongen seg når vi bruk
er gjær? Mikro
organismene i gjæren trenger mat og vann, og riktig temperatur slik at de kan kose seg og formere seg. Om det blir for tørt/ingen næring/
varmt/kaldt vil de dø eller slutte å formere seg. Når vi tilsetter sukker og lunkent vann (ca 30–40 grader), vil mikroorganismene begynne å jobbe og danne CO2, da hever ballongen/deigen seg.
Gjærarbeid
ENIG
UENIG DELVIS ENIG
Velg dere ut påstander om realfag i barne
hagen, og drøft innholdet i grupper. Forsøk så å bli enige om påstanden stemmer helt, delvis eller ikke med praksisen i deres barnehage.
Utvid spillet med egne påstander Lykke til!
I vår barnehage er vi bevisste vår egen begrepsbruk om matematiske fenomener.
I vår barnehage fremmer vi en forståelse for bærekraftig utvikling gjennom vår tale og våre handlinger.
I vår barnehage benytter vi
nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter.
I vår barnehage sørger vi for at barna har tilgang til, og tar i bruk, ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell.
I vår barnehage stimulerer vi barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenking.
I vår barnehage stimulerer vi barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid.
I vår barnehage er vi lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barn uttrykker gjennom lek, samtaler og
hverdagsaktiviteter.
I vår barnehage tar vi utgangs - punkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, og stimulerer dem til å oppleve med
Dialogspill
ation is n ot the learning o ind to t hin k.»
Barnehager
ein
Oversikt over prosjektbarnehagene
Bjørnestien barnehage Horten
Gjerstad Natur og Gårdsbarnehage Larvik
Haga barnehage Sande
iFokus Grevle barnehage Larvik
iFokus Lysheim barnehage Larvik iFokus Tjølling barnehage Larvik iFokus Torpeløkka barnehage Larvik
Knerten barnehage Nøtterøy
Krokemoa barnehage Sandefjord
Læringsverkstedet Gonveien barnehage Larvik Læringsverkstedet Sande barnehage Sande
Mokollen barnehage Sandefjord
Olaløkka barnehage Stokke
Rødbøl barnehage Larvik
Salbutangen FUS barnehage Larvik
Sigridløkka barnehage Stokke
Stiftelsen Barnas Have barnehage Nøtterøy
Svartås barnehage Sandefjord
Træleborg barnehage Tønsberg
Veraåsen barnehage Sandefjord
Åsane barnehage Sandefjord
ation is n ot the learning o ind to t hin k.»
Kilder og lenker
Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (20152019)
«Temaheftet om natur og miljø»
«Temaheftet om antall, rom og form i barnehagen»
Rambølls rapport til Utdanningsdirektoratet; «Kunnskapsgrunnlag – Realfag i barnehagen.»
www.udir.no Ressurser
Naturfagsenterets nettressurs for barnehagelærere, andre ansatte i barnehagen, barnehagelærerutdannere og andre naturfagsentusiaster; www.forskerfro.no
Matematikksenteret utvikler og sprer gratis ressurser som kan brukes i daglig arbeid med barn i barnehage;
www.matematikksenteret.no
Senter for IKT i utdanningen har ressurser for ansatte i barnehage; https://iktsenteret.no/barnehage Arbeidsgruppe:
Kathrine Brekke, Bjørnestien barnehage
Linn Maria Hansen, Læringsverkstedet Gonveien barnehage
Rebecca Abrahamsen, iFokus Lysheim barnehage
Veronica Steinsholt, iFokus Torpeløkka barnehage
Anita Schjelderup, Fylkesmannen i Vestfold
