Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?

Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?

Ulrich Johannes Spreng

MASTEROPPGAVE

Erfaringsbasert master i helseadministrasjon (kull 30)

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

17.11.2017

Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?

av

Ulrich Johannes Spreng

MASTEROPPGAVE

Erfaringsbasert master i helseadministrasjon (kull 30)

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Copyright Ulrich Johannes Spreng

2017

Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?

Ulrich Johannes Spreng

http://www.duo.uio.no

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Pasient og brukerrettighetsloven gir pasientene medbestemmelsesrett på en rekke områder.

Blant annet kan pasientene velge fritt på hvilket sykehus de ønsker å bli utredet eller

behandlet når det gjelder planlagte operasjoner. Innføring av fritt sykehusvalg og senere fritt behandlingsvalg kan stimulere til konkurranse om pasientene mellom sykehusene. Pasienter som ikke bor i sykehusets opptaksområde betegnes som gjestepasienter, og sykehusene får større refusjon for å behandle disse pasientene. Bærum sykehus er en del av Vestre Viken Helseforetak og har områdefunksjon for plastisk kirurgiske operasjoner og overvektskirurgi, og andel gjestepasienter er høy for disse pasientgruppene.

Denne studien er en brukererfaringsundersøkelse basert på kvantitativ metode. Pasienter som ble operert med plastisk kirurgi eller overvektskirurgi ble spurt hvordan de valgte Bærum sykehus, hvorfor Bærum sykehus ble valgt, og hvilken informasjon de benyttet i forbindelse med valg av sykehus. Pasienten ble videre spurt om de var fornøyd med Bærum sykehus og om de vil velge sykehuset igjen.

Svarprosenten på brukererfaringsundersøkelsen var 54 (150 av 279 pasienter svarte). Alders- gjennomsnittet var 45 år og kvinneandelen var høy (85 prosent). Flertallet av pasientene hadde utdanning 13 år eller lengre og de fleste pasientene var bosatt i Helse Sør-Øst.

Svært mange pasienter kjente til ordningen fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg før de valgte Bærum sykehus, og 42 prosent av pasientene foretok valget av Bærum sykehus alene, mens 34 prosent valgte i felleskap med fastlegen (det vil si som samvalg).

Anbefaling av Bærum sykehus og en relativ kort ventetid til behandling var hovedgrunnene for valget. Pasientene ønsket seg informasjon om antall operasjoner som gjennomføres av en viss type og om antall infeksjoner som oppstår i forbindelse med en operasjon.

Pasientene var generelt tilfreds med oppholdet på Bærum sykehus, særlig med behandlingen av legene og sykepleierne og med smertebehandlingen.

De fleste av pasientene som svarte på vår brukererfaringsundersøkelse anga at de vil velge Bærum sykehus igjen om de trenger en annen operasjon.

Summary

The Norwegian law on patients’ rights gives patients who are undergoing elective surgery the right to choose which hospital they would like to be investigated and treated at. The

introduction of patient choice in this area may lead to competition between hospitals to treat patients. Patients who do not live in the treating hospital’s catchment area are referred to as

‘guest patients’. Hospitals receive higher payment for treating guest patients than for patients from their own catchment area. Bærum Hospital is a part of Vestre Viken Health Trust and is responsible for the trust’s plastic surgery service and bariatric surgery, which has a high proportion of guest patients.

This study is based on a quantitative user experience survey. Patients were asked after plastic and bariatric surgical procedures how and why they chose Bærum Hospital, and whether or not they felt that they had access to sufficient information when choosing the hospital. They were also asked if they were satisfied with Bærum Hospital, and whether or not they would choose Bærum again.

54% (150 of 279 patients) responded to the user survey. The average age of respondents was 45 years, with a high proportion of female respondents (85%). The majority of respondents had undergone at least 13 years education, and the majority were residents of the South East Regional Health Authority. Many patients were aware of their right to choose their treating hospital prior to choosing Bærum, with 42% choosing Bærum by themselves whilst 34%

made a shared decision together with their general practitioner.

The main reasons for choosing Bærum hospital were personal recommendation from others and a relatively short waiting time for surgery. Patients would like to be able to know how many of a specific type of operation are performed and how many infections occur associated with surgery at the hospital. Patients were generally satisfied with their stay at Bærum, especially with their treatment by doctors and nurses, and their control of pain.

The majority of patients responded that they would choose Bærum Hospital again if they needed another operation.

Forord

Sykehushverdagen har forandret seg de siste årene. Pasienten kan medbestemme mer når det gjelder egen helse, og de kan velge hvor de ønsker å bli behandlet. Sykehusene kan ikke lenger være tilbakelente i troen om at pasienter uansett vil velge det sykehuset de tilhører.

Pasienten forventer at sykehusene holder en høy standard når det gjelder kvalitet av behandling og lav forekomst av komplikasjoner. Pasienten ønsker ikke å vente i mange måneder for å møte en spesialist på et sykehus. Pasienten vil ha rask behandling utført av kompetent helsepersonale.

I følge Darwin overlever den som er mest tilpasningsdyktig. Bærum sykehus er et vel-

fungerende lokalsykehus og har vist de siste årene at sykehuset klarer å tilpasse seg nye tider med nye krav og høye forventninger.

Denne oppgaven skal kunne bidra til at Bærum sykehus ytterligere kan tilpasse seg

pasientenes ønsker og preferanser ved å besvare spørsmålet ” Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?”

Jeg ønsker å takke min veileder Ånen Ringard for konstruktiv veiledning. Videre ønsker jeg å takke klinikkdirektøren på Bærum sykehus, Jardar Hals, for muligheten til å gjennomføre masterstudiet i helseadministrasjon. Viggo Sørensen har bidratt med uttrekkene fra Norsk pasientregister og fortjener en stor takk. Til slutt vil jeg takke Knut Magne Kolstadbråten for gode innspill og diskusjoner under skrivingen av masteroppgaven.

Ulrich Johannes Spreng November 2017

Innholdsfortegnelse

1   Introduksjon  og  problemstillinger  ...  1  

2   Bakgrunn  ...  2  

2.1   Helsevesenet  i  Norge  ...  2  

2.2   Helsereformer  i  Norge  ...  3  

2.2.1   Helsereformer  på  tilbudssiden  ...  3  

2.2.1.1  Innsatsstyrt  finansiering  (ISF)  ...  3  

2.2.1.2   Helseforetaksreformen  ...  4  

2.2.2   Helsereformer  på  etterspørselssiden  ...  5  

2.2.2.1   Pasient-­‐  og  brukerrettigheter  ...  5  

2.2.2.2   Fritt  sykehusvalg  ...  6  

2.2.2.3            Empiri  fra  ordningen  fritt  sykehusvalg  ...  8  

2.2.2.3   Fritt  behandlingsvalg  (2015)  ...  9  

2.3   Styrkning  av  pasienter  og  brukere  (Patient  empowerment)  ...  12  

2.3.1   Pasientvalg  ...  13  

2.3.2   Pasientinformasjon  ...  15  

2.3.3   Brukererfaringsundersøkelser  ...  15  

3   Materiale  og  metoder  ...  16  

3.1   Materiale  ...  16  

3.2   Metoder  ...  17  

3.2.1   Studiedesign  ...  17  

3.2.2   Spørreskjemaet  ...  18  

3.2.3   Dataanalyse  ...  22  

4   Resultater  ...  23  

4.1   Pasientpopulasjon  ...  23  

4.2   Valget  om  å  bli  operert  på  Bærum  sykehus  ...  24  

4.3   Viktige  forhold  ved  valget  av  Bærum  sykehus  ...  26  

4.4   Informasjon  som  pasienten  ønsker  seg  ved  valg  av  sykehus  ...  28  

4.5   Tilfredshet  med  oppholdet  på  Bærum  sykehus  ...  30  

4.6   Representativitet  av  undersøkelsen  ...  31  

5   Diskusjon  ...  32  

5.1   Valget  av  sykehus  ...  32  

5.2   Viktige  forhold  ved  valg  av  sykehus  ...  34  

5.3   Informasjon  ved  valg  av  sykehus  ...  36  

5.4   Tilfredshet  med  valget  av  sykehus  ...  40  

5.5   Svakheter  med  undersøkelsen  ...  41  

6   Konklusjoner  ...  42  

7   Litteraturliste  ...  43  

8   Vedlegg  ...  47  

1 Introduksjon og problemstillinger

1. januar 2001 var en viktig dag for Norges pasienter. Pasientrettighetsloven trådte i kraft og pasientene fikk en utvidet mulighet til å medbestemme på helseområdet. En viktig del av den utvidete muligheten til å medbestemme var at pasientene kunne velge fritt hvilket sykehus de ønsket å bli utredet eller behandlet på. Ordningen ble utvidet flere ganger i de påfølgende årene og fra 2015 fikk pasienten rett til fritt behandlingsvalg og pasient- og

brukerrettighetene ble styrket ytterlige.

Innføring av fritt sykehusvalg og senere fritt behandlingsvalg åpnet muligheten for en konkurranse mellom sykehusene om pasientene. Pasienter som får behandling på et sykehus som ikke er lokalsykehuset til pasienten betegnes som gjestepasienter.

Behandling av gjestepasienter kan gi et økonomisk insentiv for et sykehus, fordi betaling (DRG-satsene) sykehuset får for gjestepasienter er høyere enn DRG-satsene for behandling av ”egne” pasienter som er bosatt innenfor helseforetakets opptaksområde.

Bærum sykehus har områdefunksjon i Vestre Viken HF for plastisk kirurgi og overvekts- kirurgi og en stor andel av disse pasientgruppene er gjestepasienter som har valgt Bærum sykehus for å gjennomføre en planlagt operasjon.

Denne oppgaven skal gi svar på følgende problemstillinger:

1. Hvilke pasienter benytter seg av fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg?

2. Hvordan velger pasienter et sykehus for å bli operert?

3. Hvorfor velger pasienter Bærum sykehus for å bli operert?

4. Hvilken informasjon ønsker pasientene i forbindelse med valg av sykehus?

5. Hvor fornøyd er pasientene med valget av Bærum sykehus og vil de velge Bærum sykehus igjen for en annen operasjon?

2 Bakgrunn

Dette kapitelet gir en kort oversikt over helsevesenet i Norge, beskriver relevante

helsereformer for oppgaven med hovedvekt på fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg, og omhandler styrkningen av pasienter og brukere (patient empowerment).

2.1 Helsevesenet i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet med helse- og omsorgsministeren som øverste leder har det overordnede ansvaret for at befolkningen i Norge får gode og likeverdige helse- og

omsorgstjenester. Styringen av helse- og omsorgstjenesten foregår gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og gjennom statlige etater, virksomheter og foretak som for eksempel helsedirektoratet, legemiddelverket, helsetilsynet m.m. (1).

Helsevesenet i Norge er delt inn i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har i følge § 3-1 helse- og omsorgstjenesteloven (hol) et ”sørge for- ansvar” for primærhelsetjenesten (fastlegene, legevaktene, sykehjemmene m.m.) med en relativ stor grad av frihet i organisering av helsetjenester (2). Staten har ansvar for spesialisthelsetjenesten (sykehusene, ambulansetjenesten, m.m.).

Helsevesenet i Norge har tradisjonelt blitt karakterisert som desentralisert (3), men etter helseforetaksreformen i 2002 kan det betegnes som et semi-desentralisert helsevesen (4, 5).

Siden 2002 er staten eier av de fire regionale helseforetakene (RHF) som har i følge §2-1 spesialisthelsetjenesteloven (sphl) et ”sørge for-ansvar” for at personer som bor eller oppholder seg innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste (6). De regionale helseforetakene eier helseforetakene (HF). Tannhelsetjenesten er organisert under fylkeskommunene (7).

I 2016 var andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) som ble brukt til helsetjenester på 9,9 prosent (8). I 2000 var andelen på 7,7 prosent og i 1980 var den 5,4 prosent (9). Finansiering av helsevesenet er hovedsakelig basert på skatteinntekter og de fleste tilbydere av

helsetjenester er offentlige institusjoner eller er private institusjoner som har avtaler med offentlige institusjoner (3).

2.2 Helsereformer i Norge

Fokuset på helsereformer i Norge har endret seg i løpet av de siste fire tiårene. Likeverdighet og forbedret geografisk tilgang til helsetjenester var målet på 1970-tallet, mens helsereformer på 1980-tallet hadde kostnadsbegrensning og en desentralisering av helsetjenester som

hovedfokus (for eksempel kommunehelsetjenesteloven i 1982). Effektivitet i helsevesenet var fokuset for helsereformer på 1990-tallet (innsatsstyrt finansieringsordning i 1997) (4).

Siden 2000-tallet har det vært en strukturell endring i organisering og gjennomføring av helsetjenester (helseforetaksreformen i 2002) og pasienter og brukere har fått en sterkere rolle (pasientrettighetsloven i 2001) (5). Dette beskrives ofte som ”empowerment” i

engelskspråklige litteratur (5, 10, 11). I de senere årene har helsetjenesten endret seg i retningen mot forbedret samarbeid mellom aktører som tilbyr helsetjenester

(samhandlingsreformen i 2012). Samtidig er oppmerksomheten rettet mot kvalitet av helsetjenester og pasientsikkerhet (forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-og omsorgstjenesten) (5).

Helsereformer kan deles inn i reformer på tilbudssiden og reformer på etterspørselssiden (3).

Dette kapittelet begrenser seg på helsereformer som anses som relevante for temaet.

Helsereformer på tilbudssiden omtales kort. Kapittelet konsentrerer seg mest om helse- reformer på etterspørselssiden.

2.2.1 Helsereformer på tilbudssiden

Med helsereformer på tilbudssiden mener man at helsereformene medførte endringer i tilbud av helsetjenester. Eksempler er innsatsstyrt finansiering i 1997 og helseforetaksreformen i 2002. Sentrale målsetninger ved disse helsereformene var å øke effektiviteten i helsevesenet og å redusere ventetider til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten (4, 12).

2.2.1.1 Innsatsstyrt finansiering (ISF)

Norge introduserte som ett av de første landene i Europa innsatsstyrt finansiering for sykehustjenester (activity based funding) i 1997. Innsatsstyrt finansiering er basert på diagnoserelaterte grupper (diagnosis related groups, DRG) (13). ISF er en stykkprisrefusjon på utførte behandlinger (14). Hovedformålene med denne reformen var å øke sykehusenes

produktivitet og å redusere ventetider til utredning og behandling gjennom økt behandlingsaktivitet (15).

Finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten er en hybridløsning som kombinerer

innsatsstyrt finansiering med rammebudsjetter. I 1997 ble andelen av innsatsstyrt finansiering satt til 30 prosent av de totale sykehusbudsjettene og det fantes DRG bare for somatiske døgnpasienter. I 2010 ble det etablert DRG for dagkirurgiske behandlinger (13) og i 2017 ble det etablert aktivitetsbasert finansiering for polikliniske tjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Fra 1998 har andelen av ISF beveget seg mellom 40 og 60 prosent og er 50 prosent av sykehusenes totalbudsjett i 2017.

Pasienter som får behandling på et sykehus som ikke er lokalsykehuset (hjemsykehus) til pasienten betegnes som gjestepasienter. Behandling av gjestepasienter kan være lønnsom for et sykehus, fordi betaling (DRG-satsene) sykehuset får for gjestepasienter er høyere enn DRG-satsene for behandling av ”egne” pasienter som er bosatt innenfor helseforetakets opptaksområde (13).

2.2.1.2 Helseforetaksreformen

Før 2002 var sykehussektoren delt mellom sykehusene, fylkeskommunene og staten.

Fylkeskommunene eide og drev sykehusene med statlig tilskudd. Fra 2002 ble det innført statlig eierskap av alle fylkeskommunale sykehus og øvrige institusjoner i spesialisthelse- tjenesten (4, 14). Denne reformen omtales som helseforetaksreformen eller sykehusreform (13, 14, 16). Reformen er lovfestet i helseforetaksloven (17).

Det ble etablert fem regionale helseforetak (RHF) med et ”sørge for-ansvar” for spesialist- helsetjenesten i de fem geografiske helseregionene (nord, midt, vest, sør og øst). De regionale helseforetakene eier til sammen 20 helseforetak (HF) som er organisert som datterselskaper og som igjen eier de enkelte sykehusene. I 2007 ble de regionale helseforetakene sør og øst slått sammen til et regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst (13).

Formålene med reformen var å oppnå bedre kostnadskontroll og å gi virksomhetene i helsesektorene mer selvstendig myndighet og ansvar (13, 14).

2.2.2 Helsereformer på etterspørselssiden

Med helsereformer på etterspørselssiden mener man at helsereformene medførte endringer for brukerne av helsetjenester. Eksempler på denne typen endringer er implementering av pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) fra 2001, innføring av fritt sykehusvalg i 2001 og innføring av fritt behandlingsvalg i 2015. Sentrale målsetninger ved disse helsereformene var å sikre befolkningen lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter og valgmuligheter ovenfor helse- og omsorgstjenesten (18).

2.2.2.1 Pasient- og brukerrettigheter

Debatten om rettigheter til pasienter ble startet på 1970-tallet av forbrukermyndigheter og jurister. I 1992 ble det lagt frem en offentlig utredning om tematikken, og i 1999 vedtok Stortinget Pasientrettighetsloven som trådte i kraft 1. Januar 2001 (16). Pasientrettighetsloven ble revidert flere ganger i de senere årene med en styrkning av pasientrettighetene (19). Fra 2012 ble lovens navn endret til pasient- og brukerrettighetslov (pbrl).

Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer retten til å bli pasient, rettigheter som pasient, og bestemmelser for å sikre at pasientrettighetene blir oppfylt (16).

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder for alle personer som oppholder seg i Norge (§ 1-2, pbrl) og gir retten til nødvendig helsehjelp fra både primær- og spesialisthelsetjenesten (§ 2- 1a og 2-1b, pbrl). Dersom det regionale helseforetaket, som har et ”sørge for-ansvar” for en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, ikke kan sørge for den nødvendige helsehjelpen innen fastsatt tid, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor Norge (§ 2-1b, pbrl).

Pasienter og brukere har rett til medvirkning (§ 3-1, pbrl) og skal delta i behandlings- prosessen. Videre har pasienter og brukere rett til informasjon (§ 3-2, pbrl) og rett til journalinnsyn (§ 5-1, pbrl). Jamfør § 2-4, pbrl har pasienten rett til fritt behandlingsvalg.

Dette omtales i de påfølgende kapitlene.

2.2.2.2 Fritt sykehusvalg

Muligheten for pasientene til å velge sykehuset fritt var hjemlet i Pasientrettighetslovens § 2- 4 og gjaldt fra 1.1.2001 (20). Valget var begrenset på planlagte (ikke øyeblikkelige hjelp) helsetjenester (undersøkelse og behandling) innenfor spesialisthelsetjenesten og pasientene kunne ikke velge behandlingsnivå. Pasientrettighetsloven og bestemmelsene om fritt sykehusvalg har vært endret flere ganger siden innføringen i 2001. I 2003 ble ordningen utvidet til å omfatte pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien og i 2004 ble pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkludert i ordningen. I 2003 fikk pasientene rett til å velge et bestemt sykehus innenfor et helseforetak og valgmulighetene ble utvidet til å gjelde også private sykehus som hadde en avtale med de regionale helseforetakene (13, 16).

Ordningen fritt sykehusvalg var en nasjonal ordning og pasientene kunne få erstattet sine reiseutgifter (fratrukket en liten egenandel) (13).

Formålet med fritt sykehusvalg er beskrevet i Ot.prp. 63 (2002-2003) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven. Pasienten skal ha en utvidet mulighet til å medbestemme på

helseområdet, og ordningen skal bidra til at forskjeller i ventetid mellom sykehusene utjevnes med å gi pasientene rett til å velge helsetjenester i hele Norge på tvers av helseregionene.

Videre skal ordningen bidra til at spesialisthelsetjenesten optimaliserer sin utnyttelse av ressurser (18).

Ordningen med fritt sykehusvalg var et ønske fra befolkningen. I året 2000 (rett før reformen ble behandlet i Stortinget) svarte 73 prosent av de spurte i en befolkningsundersøkelse at de ønsker å kunne velge hvilket offentlig sykehus de vil benytte (21).

Innføring av fritt sykehusvalg åpnet muligheten for en konkurranse mellom sykehusene til å tiltrekke seg pasientene. Dog var det to utfordringer når fritt sykehusvalg ble innført. For det første kunne sykehusene nedprioritere pasienter som hørte til andre sykehusområder om deres egen kapasitet allerede var utnyttet og de hadde ventelister. For det andre var det ikke avtalt spesifiserte betalingsordninger mellom sykehusene som medførte at sykehuset, som pasienten hadde valgt, kunne være motvillig til å akseptere pasienten. Begge disse utfordringer ble løst ved at sykehusene ble pliktet til å akseptere pasienter fra andre helseregioner og det ble innført en betalingsordning hvor det sykehuset, som har pasienten i sitt opptaksområde, ble forpliktet til å betale full DRG-sats til det sykehuset som behandlet pasienten (gjestepasient- oppgjør) (13).

Pasienter som er bosatt utenfor opptaksområde til et helseforetak og som behandles ved dette helseforetak betegnes som gjestepasienter (13, 22). I noen sammenheng brukes begrepet grensepasienter for den samme pasientgruppen (23).

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for ordningen fritt sykehusvalg. Det ble etablert en internettløsning (nettside: www.frittsykehusvalg.no) og en telefontjeneste. De regionale helseforetakene har ansvar for å bemanne telefontjenesten i hver region med ett felles gratis telefonnummer (800 41 004 – 800HELSE). Telefonen besvares av erfarne pasientrådgivere som ofte er utdannet som sykepleiere. Pasientrådgiverne har god kjennskap til spesialisthelsetjenestens tilbud i helseregionene (24).

Bruken av telefontjenesten har vært relativt stabil, mens bruken av nettsiden har vært økende i de siste årene (figur 1). Helsedirektoratet har gjennomført en større informasjonskampanje for fritt sykehusvalg i trykte og digitale medier (24).

Figur 1: Utvikling i bruken av informasjonstjenesten fritt sykehusvalg på internett og telefon for perioden 2010-2015. Tallene for 2015 inneholder både bruk av nettsidene

frittsykehusvalg.no og helsenorge.no/velg-behandlingssted. Kilde: Helsedirektoratet (9).

Behandlingsstedene har plikt til å oppdatere forventede ventetider hver måned og målet til Helsedirektoratet er at alle publiserte ventetider er oppdaterte og korrekte. Rapporten om nøkkeltall i helse- og omsorgssektoren, som utgis av Helsedirektoratet, viser at det er en variasjon på andel oppdaterte ventetider på nettsidene.

Mens 97 prosent av ventetidene er oppdaterte innen psykisk helsevern for voksne, er 93 prosent av ventetidene innen somatikken oppdaterte (97 prosent i Helse Vest, 95 prosent i Helse Midt, 94 prosent i Helse Sør-Øst og 83 prosent i Helse Nord) (9).

2.2.2.3 Empiri fra ordningen fritt sykehusvalg

Ordningen fritt sykehusvalg har blitt evaluert flere ganger i de senere årene (23, 25, 26).

SINTEF rapporten ”Fritt sykehusvalg i Norge” fra 2004 er en utvalgsundersøkelse som er basert på data fra Norsk pasientregister (NPR) og en spørreundersøkelse som ble sendt til 4000 pasienter fra 25 sykehus (3000 var definert som grensepasienter (se 3.1.3) og 1000 pasienter var behandlet ved nærmeste sykehus (kontrollutvalget).

Svarprosenten var på 27 prosent. Undersøkelsen viser at 50 prosent av grensepasientene har benyttet seg av fritt sykehusvalg. Om man tar med alle elektive pasientkontakter for samme periode så var andelen av pasienter som valgte fritt sykehus på 1,6 prosent. Undersøkelsen viste også at det var flest pasienter fra Helseregion Nord som benyttet fritt sykehusvalg (23).

Ringard og Hagen analyserte effekten av fritt sykehusvalg på ventetider. Forfatterne brukte SINTEF spørreundersøkelsen, som er beskrevet i forrige avsnitt, som grunnlag og kombinerte funnene med administrative data for samme behandlingsepisoden fra NPR. Datamaterialet ble deretter analysert med ulike modeller.

Ventetiden for pasienter som valgte sykehuset som de ble behandlet på var syv uker kortere enn for pasienter som ble behandlet ved sitt lokalsykehus (Pasientene ventet i snitt 279 dager på behandlingen) (27).

SINTEF rapporten ”Gjennomgang av ventetidsinformasjon på nettstedet ”Fritt sykehusvalg Norge” konkluderte i 2006 at det var lite samsvar mellom forventet ventetid som opplyst på nettsiden og faktisk ventetid i 2005 og forfatterne av rapporten anbefalte å benytte historiske ventetider som et supplement til de forventete ventetidene (25).

Riksrevisjonen utførte i 2012 en omfattende undersøkelse av ordningen med rett til fritt sykehusvalg. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse med 6000 pasienter (svarandel 53 prosent), en spørreskjemaundersøkelse til 1000 fastleger (svarandel 49 prosent),

registeranalyser av data fra NPR, dokumentanalyser og intervjuer. Undersøkelsen viste at 15 prosent av pasientene som svarte på brukerundersøkelsen benyttet ordningen med fritt sykehusvalg. Ventetider for brukere av ordningen fritt sykehus samlet sett hadde kortere ventetider enn pasienter som ble behandlet ved sitt lokalsykehus (26).

Til tross for at muligheten for valg av fritt sykehus har bidratt til å redusere ventetider til behandling for individuelle pasienter, har en generell effekt på ventetider i Norge ikke blitt demonstrert (28).

Flere helsereformer som har blitt gjennomført i Norge har hatt som formål å danne

likeverdige helsetjenester. Dog er det diskutert om utvidede valgmuligheter for pasienter har ført til mer likeverdige helsetjenester. Flere undersøkelser har vist at pasienter med lengre utdanning oftere benytter seg av fritt sykehusvalg og det kan bety at fritt sykehusvalg diskriminerer pasienter med lav utdanning (29-31).

2.2.2.3 Fritt behandlingsvalg (2015)

Muligheten for pasientene til fritt behandlingsvalg er hjemlet i Pasient- og bruker-

rettighetslovens § 2-4 og trådte i kraft 1.11.2015. Pasienten har nå rett til å velge hvilken offentlig eller privat virksomhet som skal vurdere henvisningen til pasienten. Det kan bare velges virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter, jamfør § 2-1b, pbrl.

Videre kan pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientene kan nå velge både private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak og private

virksomheter uten avtale med regionalt helseforetak forutsatt at virksomheten er godkjent av Helsedirektoratet etter forskrift med hjemmel i § 4-3, sphl. Pasienten kan ikke velge

behandlingsnivå, det vil si at pasienten ikke kan velge å bli behandlet på et regionssykehus i stedet for et lokalsykehus (20).

Hovedformålet med reformen var å styrke pasientrettighetene ytterlige med å utvide valgmuligheten av helsetjenestetilbyder. I tillegg ønsket man å redusere ventetider for planlagte behandlinger (28).

I høringsprosessen for lovendringen uttrykte flere pasientorganisasjoner sine bekymringer.

Årsaken for bekymringene var muligheten for private sykehus til å prioritere pasienter med tilstander som er enkle å behandle og faren for at flere private helsetjenestetilbydere vil konkurrere om de samme ekspertene. Helse Sør-Øst var også bekymret for at et raskt voksende marked for private sykehus vil kunne føre til mangel på kompetente personell- ressurser (28).

Helsedirektoratet har integrert informasjonstjenesten om fritt behandlingsvalg i sine

nettløsninger og rådgivertjenesten via telefon. Nettsiden www.frittsykehusvalg.no ble i 2016 flyttet til den offisielle helseportalen www.helsenorge.no. På nettsiden ligger informasjon over behandlingssteder som tilbyr et utvalg undersøkelser og behandlinger og det ligger informasjon om forventet ventetid til utredning og behandling. Nettsiden viser tilbud innen somatikken (fysisk helse), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utover ventetiden er det også oppført antall utførte undersøkelser/behandlinger i det forutgående året for den pasientgruppen som har lavest prioritering (24). Det er sykehusene som er ansvarlig for å rapportere ventetider til nettsiden og Helsedirektoratet har i 2014 utgitt en veileder for fastsettelsen av ventetider som ble revidert i 2017 (32).

Det er på nåværende tidspunkt lite data publisert vedrørende bruk av fritt behandlingsvalg. I følge en artikkel i VG fra februar 2017 hadde bare 1712 pasienter benyttet seg av ordningen i løpet av det første året etter innføringen (33).

Figur 2 viser informasjon som gis for utredning og behandling for syklig overvekt.

Figur 2: Informasjon for utredning og behandling for syklig overvekt. Skjermdump fra https://helsenorge.no/velg-behandlingssted/ventetider-for-behandling?bid=118 (4.10.2017)

2.3 Styrkning av pasienter og brukere (Patient empowerment)

Forholdet mellom pasienter og helsepersonell har tradisjonelt blitt beskrevet som hierarkisk og paternalistisk. Beskrivelsen er basert på en antakelse om at helsepersonellet vet hva som er i interesse for pasienten og derfor kan bestemme behandlingen, mens pasientene er sårbare og mangler kunnskap og er dermed avhengig av helsepersonellet (19).

I de siste 10 til 20 årene har pasientene fått en sterkere rolle og er bedre involvert i

avgjørelser rundt egen helse. I engelskspråklig litteratur brukes uttrykkene ”empowerment”

eller ”patient empowerment” som oversatt betyr styrkning eller styrkning av pasienten (5, 10, 11).

I følge samfunnsøkonomen Albert O. Hirschman kan man styrke en bruker av en tjeneste gjennom to ulike mekanismer. Den ene mekanismen gir pasienten en tydeligere stemme (”voice”). Den andre mekanismen gir pasienten muligheten til forlate det etablerte systemet (”exit”) (34). Anvendt på helsetjenester betyr det at pasienten kan få utvidede

pasientrettigheter som for eksempel klagerett (”voice”) og/eller utvidede valgmuligheter (”exit”) (35).

”Nothing about me without me” var slagordet på Salzburg Seminar ”Through the Patient´s Eyes´” i 1998 og dette illustrerer endringen av rollen til pasienten (36).

Styrkning av pasienter og brukere omfatter flere områder: Pasientinformasjon, pasientvalg, pasientrettigheter, klagemuligheter, kollektiv medvirkning og brukererfaringsundersøkelser (5, 37). Pasient- og brukerrettigheter er omtalt i kapittel 2.2.2.1. Klagemuligheter og kollektiv medvirkning omtales ikke nærmere i denne oppgaven.

2.3.1 Pasientvalg

Muligheten til å velge, som pasient, har vært et sentralt tema i helsereformene både i Norge, men også i andre europeiske land (10, 35, 38). Valget er flerdimensjonalt med følgende dimensjoner (figur 3):

- Autonome valg av pasienten versus autonome valg av fastlegen versus valg i felleskap

- Pasientmobilitet versus ikke mobilitet

- Årsaker, preferanser og motivasjon for pasienten som bestemmer valget

Figur 3: Faktorer som påvirker valget av sykehus. SDM = Shared decision making,

RHF = Regionalt helseforetak. Figuren er basert på en modell som er utviklet av Ringard og Gomez (3)

Valget gjennomføres enten av pasienten alene, av fastlegen alene eller som et felles valg mellom pasient og fastlege (medvalg eller shared decision making) (3).

I Norge har pasienten rett til å velge sin fastlege (5). Fastlegen har en rolle som ”gate-

keeper”. Dette betyr at pasienten må som regel gå via sin fastlege for å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten (39).

Pasienten kan bli tvunget til å bruke et annet sykehus enn sitt lokalsykehus, fordi

lokalsykehuset ikke tilbyr helsetjenesten som pasienten har behov for (”forced-mobility”).

Alternativt at pasienten bruker et annet sykehus enn sitt lokalsykehus, fordi fastlegen har en henvisningspraksis til andre sykehus (”doctor-induced mobility”). En annen mulighet er at pasienten velger selvstendig (fritt) et annet sykehus enn sitt lokalsykehus (”chosen

mobility”). Alternativt at pasienten selvstendig velger å bli behandlet ved sitt lokalsykehus (”loyalty to local hospital”) (38).

Det kan være vanskelig å skille mellom pasientvalg og pasientmobilitet (3).

Årsaken, preferansen og motivasjonen for pasienten til å velge helsetjenester kan variere.

Pasientens bakgrunn (alder, kjønn, bosted og grad av utdanning), helserelaterte årsaker (helsestatus, antall tidligere sykehusopphold, antall besøk hos fastlegen og tidligere erfaringer) og andre faktorer (ventetid til utredningen eller behandling, kvalitet på

behandlingen, transportkostnader til utredning eller behandling) kan bidra til at pasienten velger sitt lokalsykehus eller at pasienten velger et annet sykehus (3, 14, 26).

Det samme gjelder valget av helsetjenester for fastlegen. Type operasjon, tidligere erfaringer, samarbeidsklima og ventetid ved det lokale sykehuset er faktorer som påvirker valget (39).

For å kunne gjennomføre et informert valg innen et komplekst helsevesen må pasienten ha tilgang til nødvendig informasjon. Informasjonen må være lett tilgjengelig og pålitelig, og informasjon må gis til riktig tidspunkt (40).

2.3.2 Pasientinformasjon

Tilgangen til helseinformasjon for pasienter og brukere har blitt betydelig forbedret i de senere årene og muliggjør i større grad at pasienter opptrer som kunder. De fleste innbyggere i Norge bruker internett (41, 42). I 2011 ble den offentlige helseportalen www.helsenorge.no etablert. Direktoratet for e-helse har ansvar for drift og utvikling av nettstedet. På nettsidene finnes det informasjon om helse og livsstil, sykdomstilstander og diagnoser. Videre finnes det informasjon om helsehjelp og rettigheter. Internettportalen inneholder i tillegg flere

selvbetjeningsfunksjoner (for eksempel valg av behandlingssted (figur 2), valg av fastlege eller tilgang til kjernejournal). Helsenorge.no er også tilgjengelig via sosiale medier (Facebook).

Ved siden av den offisielle informasjonen tilbyr flere brukerorganisasjoner helseinformasjon både på internett og i form av brosjyrer (for eksempel LHL). Ut over det finnes det mye informasjon om helse og helsetjenester på internettet og i sosiale medier. Nettstedet

www.helsenorge.no har i 2015 hatt gjennomsnittlig nær 800 000 besøk per måned med en betydelig økende trend. Omtrent halvparten av brukerne av nettstedet benyttet mobiltelefon eller nettbrett (9).

Valg av sykehus kan beskrives som en sekvensiell beslutningsprosess som består av to trinn.

Det første trinnet er avgjørelsen om hvordan valget blir gjennomført og i hvilken grad pasientene deler sitt valg med sin fastlege (medvalg). Det andre trinnet er valget om å reise og til hvilket sykehus pasienten vil reise. Valget begrenses av pasientens mobilitet (3).

2.3.3 Brukererfaringsundersøkelser

Pasientperspektivet har blitt stadig mer i fokus de siste årene. Nåværende helse- og omsorgsminister har som mål å skape pasientenes helsetjeneste (43).

Brukererfaringsundersøkelser er en metode til å undersøke hvilke erfaringer pasienter har eller har hatt med helsetjenesten (44). Flere sentrale aktører har gjennomført brukerunder- søkelser for å evaluere reformen fritt sykehusvalg (22, 23, 26). Kunnskapssenteret (nå Folkehelseinstituttet har flere år på rad (sist 2015) gjennomført brukererfaringsundersøkelser med temaet ”Pasienterfaringer med norske sykehus”. Resultatene fra undersøkelsen er publisert på nasjonalt nivå, på helseforetaksnivå og på sykehusnivå (37, 45).

3 Materiale og metoder

3.1 Materiale

Vestre Viken HF er en del av Helse Sør-Øst og ble etablert 1. Juli 2009. Helseforetaket leverer spesialisthelsetjenester til i underkant av 450 000 innbyggere i 27 kommuner. Vestre Viken HF eier Bærum sykehus, Drammen sykehus, Ringerike sykehus med Hallingdal sykestue, Kongsberg sykehus samt klinikker for psykisk helse og rus, medisinsk diagnostikk, prehospitale tjenester og intern service.

Bærum sykehus ligger på Rud like ved Sandvika og er lokalsykehus for rundt 180 000 innbyggere fra kommune Asker og Bærum. I 2016 ble det utført i overkant av 6000

operasjoner på sentraloperasjon ved Bærum sykehus, hvorav to tredjedeler av operasjonene var planlagt (elektive operasjoner).

Bærum sykehus har siden etablering av Vestre Viken HF hatt områdefunksjon for

overvektskirurgi. Dette betyr at overvektskirurgi for alle pasienter i opptaksområdet til Vestre Viken er samlet på Bærum sykehus.

Bærum sykehus er et av få somatiske sykehus i Norge som har sertifisert sitt kvalitetssystem (etter ISO 9001:2015).

Siden 1. Januar 2015 har Bærum sykehus hatt områdefunksjon for plastisk kirurgi og Bærum sykehus tilbyr et bredt spekter av operasjoner innen plastisk kirurgi med hovedvekt på plastikkirurgiske operasjoner etter overvektskirurgi (postbariatrisk kirurgi).

3.2 Metoder

3.2.1 Studiedesign

Denne studien er en brukererfaringsundersøkelse og bruker kvantitativ metode.

Gjennomføring av studien ble tilrådet av personvernombudet i Vestre Viken HF den 30. Juni 2017 (se vedlegg nr. 1). Studien ble godkjent av klinikkdirektøren ved Bærum sykehus, avdelingssjefen for forskningsavdelingen og avdelingssjefen for kirurgisk avdeling ved Bærum sykehus. For å bli inkludert i studien må pasienten ha gitt sitt skriftlige samtykke til deltagelse (samtykkeerklæring).

Pasientpopulasjonen som ble valgt ut for brukererfaringsanalysen består av pasienter med bostedsadresse i Norge, men utenfor Vestre Viken HFs opptaksområde (gjestepasienter), som ble operert på Bærum sykehus med enten overvektskirurgi eller plastisk kirurgi i tidsrommet 1.1.2015 til 31.5.2017. Pasienter operert flere ganger i perioden ble bare regnet med en gang.

Diagnosekoder og prosedyrekoder for operasjoner som ble lagt til grunn for utvalg av pasientpopulasjonen er vist i tabell 1. Pasientens bostedsadresse er hentet ut via folkeregisteret.

Diagnosekoder (ICD 10)

Prosedyrekoder (NCSP)

Term

L 987 Mye og overflødig hud og underhudsvev

E 65 Lokalisert fedme

HAC 10 + 99 Mastektomi (brystfjerning)

HAD 10,20,30,35,40 Plastisk kirurgiske operasjoner på mamma (bryst) JAG 96 Rekonstruksjon av bukvegg

JDF 11 + JDF 97 Laparoskopisk gastric bypass (fedmeoperasjon) QBJ 00 Fettsuging trunkus (overkropp)

QBJ 10,15,20 Bukplastikk

QBJ 30 Korreksjon av abdominalt hudforkle

QCJ 00 + 05 Korreksjon overflødig hud på overekstremitet QDE 5,10,30 Korreksjon hud underekstremitet

QDJ 00 + 05 Korreksjon overflødig hud på overekstremitet

Tabell 1: Diagnosekoder og prosedyrekoder for operasjoner som ble lagd til grunn for utvalg av pasientpopulasjonen.

Identifisering av pasientpopulasjonen ble gjennomført av en controller i Vestre Viken HF ved bruk av NIMES (Nirvaco Medisinske Systemer). NIMES er både et støttesystem for analyse og kvalitetssikring av medisinsk kodepraksis i helseforetaket, men også et effektivt verktøy for virksomhetsanalyser og henter data fra Norsk Pasientregister.

3.2.2 Spørreskjemaet

Alle pasienter i pasientpopulasjonen fikk i uke 32, 2017 tilsendt et brev som inneholdt et informasjonsskriv om studien, en samtykkeerklæring, et spørreskjema og en forhåndsfrankert konvolutt. Pasientene ble oppfordret til å signere samtykkeerklæringen og fylle ut spørre- skjemaet. Videre ble pasientene bedt om å sende både samtykkeerklæringen og

spørreskjemaet tilbake til Vestre Viken HF. Spørreskjemaet er vist i figurene 4a og 4b, informasjonsskrivet og samtykkeerklæringen er vedlagt oppgaven (vedlegg 2).

Spørreskjemaet som ble brukt i brukererfaringsundersøkelsen ble utarbeidet med hensikt til å gi svar på prosjektets formål. Spørreskjemaet inneholder 29 spørsmål og er delt inn i fem temaer (A-E):

A - Valget om å bli operert på Bærum sykehus B - Forhold av betydning for valg av sykehus

C - Type informasjon som bør være lett tilgjengelig ved valg av sykehus

D - Spørsmål vedrørende oppholdet på Bærum sykehus i forbindelse med operasjonen E - Bakgrunnsopplysninger

Spørretema A inneholder spørsmål om selve valget om å bli operert på Bærum sykehus og skal gi svar på om pasienten valgte alene eller i samarbeid med fastlegen (shared decision making). Videre er det spørsmål om ordningen fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg og informasjonskilden til valget om å bli operert på Bærum sykehus. Spørretema A etterspør også hovedgrunnen for valget av Bærum sykehus og om pasienten fikk anbefalt å bli operert på Bærum sykehus før valget ble foretatt.

Spørretema B inneholder spørsmål om forhold som mange pasienter mener er viktige ved valg av sykehus. Ventetid, omdømme, kompetanse, utstyr, reisevei, kvalitetssystem og innleggelse på sykehus på selve operasjonsdagen blir undersøkt der.

Spørretema C inneholder spørsmål om informasjon som pasientene synes bør være lett tilgjengelig ved valg av sykehus som ventetid til utredning/operasjon, informasjon av antall gjennomførte operasjoner (volum), forekomst av infeksjoner i forbindelse med operasjoner og informasjon av sertifisering av kvalitetssystemene til et sykehus. Det siste spørsmålet på temaet C undersøker om pasientene er interessert i informasjon om forskningsaktivitet til sykehusene.

Spørretema D inneholder spørsmål om tilfredsheten til pasientene med selve oppholdet på Bærum sykehus og om pasientene vil velge Bærum sykehus igjen dersom de trenger en ny operasjon. I dette området blir det spurt etter hvor fornøyd pasienten var med legene, sykepleierne, smertebehandlingen og oppfølgingen etter utskrivelsen.

Det siste spørretemaet (E) omhandler pasientens bakgrunn og inneholder spørsmål om kjønn, alder, bosted og utdanningslengde. Det var opprinnelig planlagt å spørre pasientene etter inntekt, men spørsmålet ble ikke godkjent av personvernombud i Vestre Viken HF.

Spørreskjemaet er utarbeidet med mål om at det skulle kunne gjennomføres i løpet av fem til ti minutter og at det kunne velges enten ett alternativ eller at respondenten kunne svare på en skala fra 1 til 5 (”stemmer ikke” til ”stemmer helt”, ”ikke viktig” til ”veldig viktig”, ”ikke sannsynlig” til ”veldig sannsynlig”). Ved noen spørsmål ble det gitt muligheten til å velge

”annet” og skrive en kommentar.

En testversjon av spørreskjemaet ble testet ut hos enkelte brukere i forkant av utsendelsen og tilbakemeldingene ble innarbeidet i det endelige spørreskjemaet.

Testversjonen til spørreskjemaet ble i tillegg sendt ut til brukerrepresentantene for Bærum sykehus fra pasient- og brukerutvalget i Vestre Viken HF.

I uke 37, 2017 ble det sendt et nytt brev med informasjonsskriv, samtykkeerklæring, spørreskjema og returkonvolutt til de pasienten som så langt ikke hadde svart (purring).

Figur 4a: Spørreskjema side 1 (temaene A og B)

Spørreundersøkelse «Valg av Bærum sykehus»

A. Valget om å bli operert på Bærum sykehus

1. Hvem valgte at du ble operert på Bærum sykehus?

Jeg valgte BS helt alene

Fastlegen valgte BS for meg

Fastlegen og jeg valgte BS i fellesskap Annen grunn: ______________________________________

2. Kjente du til ordningen fritt behandlingsvalg/fritt sykehusvalg før du var hos din fastlege?

Ja | Nei (hvis nei, gå til spørsmål 4)

3. Hvor fant du informasjon om fritt sykehusvalg/fritt sykehusvalg?

”www.frittsykehusvalg.no”

”www.helsenorge.no/velg-behandlingssted”

Opplysningstelefonen ”800 HELSE”

Annet: _____________________________________________

4. Jeg fikk nok informasjon om fritt behandlingsvalg/

fritt sykehusvalg før jeg valgte Bærum sykehus

1 2 3 4 5

Stemmer ikke Stemmer helt

NB: Velg det tallet som passer best!

5. Hva var hovedgrunnen for at du valgte Bærum sykehus? (bare ett kryss)

Ventetid til utredning

Ventetid til operasjon

Antall operasjoner lik din som gjøres på BS

Jeg fikk anbefalt Bærum sykehus

Annet: __________________________________________

6. Har du fått anbefalt å bli operert på BS?

Nei

Ja, av helsepersonell

Ja, av venner/bekjente

Ja, via sosiale medier

Annet: _____________________________________________

B. Forhold som mange mener er viktige når man velger sykehus. Hvor viktige var disse for deg?

7. Ventetiden var relativ kort på Bærum sykehus

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

8. Bærum sykehus har et godt rykte

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

9. Bærum sykehus har høy kompetanse på denne type operasjoner

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

10. Bærum sykehus har godt og moderne utstyr

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

11. Bærum sykehus ligger gunstig til (reisevei)

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

12. Bærum sykehus er ISO sertifisert (kvalitetssystem)

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

13. Bærum sykehus har SDI (innleggelse på selve operasjonsdagen)

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

14. Andre forhold som var viktige for deg ___________________________________

___________________________________

___________________________________

Vennligst snu arket

Figur 4b: Spørreskjema side 2 (temaene C, D, E)

Spørreundersøkelse «Valg av Bærum sykehus»

C. Hvilken type informasjon synes du bør være lett tilgjengelig ved valg av sykehus

15. Informasjon om ventetid til utredning for de sykehusene som tilbyr en type operasjon

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

16. Informasjon om ventetid til operasjon

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

17. Informasjon om antall gjennomførte operasjoner

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

18. Informasjon om antall infeksjoner (betennelser) som oppstår i forbindelse med operasjoner

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

19. Informasjon om at kvalitetssystemene til sykehusene er sertifisert (for eksempel ISO)

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

20. Informasjon om forskningsaktivitet til de sykehusene som tilbyr en type operasjon

1 2 3 4 5

Ikke viktig Veldig viktig

D. Spørsmål vedrørende ditt opphold på Bærum sykehus i forbindelse med operasjon

21. Hvor fornøyd var du alt i alt med legene som behandlet deg?

1 2 3 4 5

Ikke fornøyd Veldig fornøyd

22. Hvor fornøyd var du alt i alt med sykepleierne som behandlet deg?

1 2 3 4 5

Ikke fornøyd Veldig fornøyd

23. Hvor fornøyd var du med smertelindringen du fikk etter operasjonen?

1 2 3 4 5

Ikke fornøyd Veldig fornøyd

24. Hvor fornøyd er du med oppfølgingen fra Bærum sykehus etter utskrivelsen?

1 2 3 4 5

Ikke fornøyd Veldig fornøyd

25. Vil du velge Bærum sykehus igjen om du trenger en annen operasjon?

1 2 3 4 5

Ikke sannsynlig Veldig sannsynlig

E. Bakgrunnsopplysninger:

26. Jeg er kvinne mann 27. Min alder i år _____

27. Mitt postnummer _______

28. Antall år jeg har gått på skole/tatt utdanning _____

Vennligst legg skjemaet I den vedlagte konvolutten. Porto er allerede betalt.

Tusen takk for din tilbakemelding!

3.2.3 Dataanalyse

Svarene på spørsmålene fra spørreskjemaene ble lagt manuelt inn i Excel (versjon 14.7.7).

Prosedyrekodene for de gjennomførte operasjonene ble deretter koplet med svardata i samme datafil.

Datafilen ble deretter eksportert til SPSS (versjon 23). Pasientpopulasjonen ble analysert som en gruppe, men det ble i tillegg utført analyser av undergrupper av pasientpopulasjonen (alder, kjønn, utdanning, bosted (RHF) og type operasjon (plastisk kirurgi eller overvekts- kirurgi)).

For analysene av svarene på spørsmålene 1-13 og 15-27 ble deskriptive statistiske metoder benyttet (antall, prosentvis fordeling, gjennomsnitt, minimum og maksimum).

Statistiske tester ble brukt for å sammenligne utvalgte pasientgrupper.

For grupper med to mulige utfall (kjønn og type operasjon) og svaralternativ på en skala fra 1 til 5 (spørsmålene 4, 7 – 13 og 15 – 25) ble Mann-Whitney test brukt når data ikke var

normalfordelt. T-test ble brukt ved normalfordeling.

For grupper med flere enn to mulige utfall (alder, utdanning, bosted, valg) og svaralternativ på en skala fra 1 til 5 (spørsmålene 4, 7 – 13 og 15 – 25) ble Kruskal-Wallis test brukt når data ikke var normalfordelt. T-test ble brukt ved normalfordeling.

For spørsmålene med to til fem svaralternativ ble Kji kvadrat test benyttet (spørsmålene 1-3 og 5 – 6).

4 Resultater

4.1 Pasientpopulasjon

Utvalget av pasientpopulasjonen er vist som flytdiagram i figur 5.

Av 291 utsendte spørreskjemaer kom 12 tilbake med postens kommentar om at adressen var ukjent. Bruttoutvalget var dermed 279 pasienter. Av disse 279 pasientene svarte 150

(nettoutvalg). Dette gir en svarprosent på 54.

Flertallet av respondentene ble operert med plastisk kirurgi (69,4 %), mens 30,6 % ble operert med overvektskirurgi (gastric bypass / gastric sleeve).

Figur 5: Flytdiagram med utvalget av pasientpopulasjonen. VV = Vestre Viken HF

Aldersgjennomsnittet for pasientpopulasjonen var 45 år (18 til 77 år) med en overvekt av kvinner (85 %). Pasientene ble gruppert i aldersgrupper og viste følgende fordeling:

7,3 % var mellom 18 - 29 år, 58,7 % var mellom 30 - 49 år og 34 % var 50 år eller eldre.

Pasientene ble gruppert i utdanningsgrupper med følgende fordeling:

20,7 % hadde mindre enn 10 år skole/utdanning, 34 % hadde mellom 10 og 13 år skole/- utdanning og 42 % hadde mer enn 13 år skole/utdanning (Fem pasienter (3,3 %) besvarte ikke spørsmålet).

4552  pasienter   operert   1.1.15-­‐31.5.17  

4129  pasienter   operert  med  annen  

kirurgi  

423  pasienter  operert   med  plastisk  kirurgi   eller  overvektskirurgi  

129  VV  pasienter  

294  gjestepasienter  

3  utenlandsk  adresse  

291  spørreskjema   sendt  

12  ukjent  adresse  

129  ikke  svar  

150  svar  

Flertallet av respondentene anga at de bodde i opptaksområdet til Helse Sør-Øst (83,3 %). De øvrige respondentene tilhørte Helse Nord (8 %), Helse Vest (6,7 %) og Helse Midt (2 %).

Andelen av gjestepasienter som er bosatt utenfor opptaksområdet til Vestre Viken HF var 70 prosent (294 av 423 pasienter i studieperioden ) for pasienter som ble operert med plastisk kirurgi eller overvektskirurgi.

4.2 Valget om å bli operert på Bærum sykehus

Svært mange pasienter kjente til ordningen fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg før de valgte Bærum sykehus (88 %) og mer en 2/3 av respondentene fant informasjon om fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg på nettsidene til helsedirektoratet. Bare to pasienter (1,4%) oppga at de ringte opplysningstelefonen til helsedirektoratet. I underkant av 30 % av

respondentene krysset svaralternativ ”annet” og de hyppigste kommentarene var at pasientene fikk informasjon fra helsepersonell eller familie/bekjente.

Flertallet av pasientene svarte at de fikk nok informasjon om fritt sykehusvalg/fritt

behandlingsvalg før de valgte Bærum sykehus (gjennomsnittlig svarskår 4,1 på en skala fra 1 til 5).

En andel på 42 % av pasientene svarte at de valgte Bærum sykehus alene, 20 % av pasientene svarte at fastlegene bestemte valget og 34 % av pasientene anga at det var et fellesvalg

mellom pasienten og fastlegen. Mindre enn fem prosent valgte annet.

Anbefaling av Bærum sykehus og ventetiden til operasjon var de to hovedgrunnene som pasientene anga for valget av Bærum sykehus (figur 6).

En andel på 62 % av pasientene anga at de fikk anbefalt Bærum sykehus før de valgte å bli operert der. Flertallet fikk anbefaling av helsepersonell eller venner/bekjente, 13 prosent svarte at de fikk anbefalt Bærum sykehus via sosiale medier.

Figur 6 Hovedgrunnen for pasientens valg av Bærum sykehus (BS)

Pasienter som valgte Bærum sykehus alene (spørsmål 1) skåret høyere når de ble spurt om viktigheten av tilgjengelig informasjon om ventetid til utredning sammenlignet med pasienter som valgte i fellesskapet med sin fastlege (skår 4,9 / 4,6; p = 0,014).

Tilgjengelig informasjon om ventetid til operasjon er viktigere for pasienter som valgte alene enn for de pasientene hvor fastlegen valgte Bærum sykehus som behandlingssted (skår 4,9 / 4,5; p = 0,002).

Pasienter som ble operert med overvektskirurgi svarte oftere at de hadde blitt anbefalt av venner / bekjente til å bli operert på Bærum sykehus sammenlignet med pasienter som ble operert med plastisk kirurgi (41 % / 17 %; p = 0,026).

4.3 Viktige forhold ved valget av Bærum sykehus

Flertallet av pasientene svarte at en relativ kort ventetid på Bærum sykehus, at Bærum sykehus har et godt rykte, høy kompetanse på områdene plastisk kirurgi og fedmekirurgi samt moderne utstyr var også viktige ved valget av sykehuset (figur 7).

For kvinnelige pasienter var det viktigere at ventetiden er relativ kort på Bærum sykehus enn for menn (skår 4,5 / 3,9; p = 0,019). Ventetiden er også viktigere for de pasientene som ble operert med fedmekirurgi sammenlignet med pasienter som ble operert med plastisk kirurgi (skår 4,6 / 4,3; p = 0,018).

Figur 7: Svaroversikt over spørsmålene ventetid, rykte, kompetanse og utstyr. BS = Bærum sykehus.

Pasienter  i  vårt  materiale  som  har  lang  utdanning  (mer  enn  13  år)  mener  at  det  er   mindre  viktig  med  godt  og  moderne  utstyr  sammenlignet  med  pasienter  som  har   kortere  utdanning  (skår  4,1  /  4,5;  p  =  0,003).  Det  samme  gjelder  hvor  viktig  pasienten   oppfatter  at  sykehuset  har  et  sertifisert  kvalitetssystem  (skår  4,0  /  3,3;  p  =  0,014).  

Svarskår på spørsmålene om reisevei, ISO sertifisering (kvalitetssystem) og samme dags innleggelse (SDI) var mindre viktige for pasientene når de valgte Bærum sykehus (figur 8).

Pasienter fra andre regionale helseforetak enn Helse Sør-Øst svarte at det var mindre viktig med samme dags innleggelse, samme dags operasjon (Helse Sør-Øst 3,7; Helse vest 3,4;

Helse Midt 3,3; Helse Nord 3,7).

Figur 8: Svaroversikt over spørsmålene reisevei, ISO sertifisering, samme dags innleggelse (SDI). ISO = International Organization for Standardization.

4.4 Informasjon som pasienten ønsker seg ved valg av sykehus

Et stort flertall av pasientene svarte at informasjon om ventetid til utredning og ventetid til behandling burde være lett tilgjengelig ved valg av sykehus.

Antall gjennomførte operasjoner av en bestemt type og antall infeksjoner som oppstår i forbindelse med operasjoner er viktig for en del av pasientene, mens andre ikke har behov for denne informasjonen.

Informasjon om kvalitetssystemene til sykehusene og informasjon om forskningsaktivitet til sykehusene var mindre viktige for pasientene som deltok i brukererfaringsundersøkelsen (figur 9).

Pasienter  som  ble  operert  med  plastisk  kirurgi  svarte  at  det  er  viktigere  med  tilgjengelig   informasjon  om  ventetid  til  operasjon  sammenlignet  med  pasienter  som  ble  operert   med  overvektskirurgi  kirurgi  (4,8  /  4,6;  p  =  0,035).  

Figur 9: Svaroversikt over spørsmålene ventetider, antall operasjoner, infeksjoner, kvalitetssystem og forskningsaktivitet. BS = Bærum sykehus.

4.5 Tilfredshet med oppholdet på Bærum sykehus

Et stort flertall av pasientene var veldig fornøyd med legene og sykepleierne. Det samme gjelder smertebehandlingen etter operasjonen. Pasienten var noe mindre fornøyd med oppfølgingen etter utskrivelsen fra Bærum sykehus (figur 10).

Figur 10: Svaroversikt over spørsmålene vedrørende tilfredshet med oppholdet på Bærum sykehus.

Eldre pasienter (lik eller eldre enn 50 år) var mer fornøyd med legene enn yngre pasienter (5 / 4,6, p = 0,001). De eldre var også bedre fornøyd med smertebehandlingen (4,9 / 4,4; p = 0,001). Pasienter som ble operert med plastisk kirurgi svarte at de var mer fornøyd med smertebehandlingen etter operasjonen sammenlignet med pasienter som ble operert med overvektskirurgi kirurgi (4,7 / 4,4; p = 0,011).

Kvinner svarte oftere at de vil velge Bærum sykehus igjen for en annen operasjon enn menn (4,6 / 4,1; p = 0,016).

4.6 Representativitet av undersøkelsen

Hele datamaterialet ble analysert med de data som var tilgjengelige fra NPR-rapporten (291 pasienter). Analysen viser at eldre pasienter og kvinnelige pasienter var overrepresentert hos de pasientene som har svart på brukererfaringsundersøkelsen (tabell 2). Dette funnet blir diskutert under punktet 5.5.

Variabel Pasienter som har svart (n=150)

Pasienter som ikke

har svart (n=141) p-verdi

Alder (snitt) 45 38 < 0,001*

Kjønn ♀ 86 % ♂14 % ♀ 74 % ♂ 26 % 0,032*

Type operasjon P 69 % OV 31 % P 66 % OV 34 % 0,54

RHF (Helse SØ,V,M,N) 83/7/2/8 % 86/4/2/8 % 0,7

Tabell 2: Fordeling av data mellom pasienter som har svart på brukererfaringsundersøkelsen og pasienter som ikke har svart. P-verdier < 0,05 er signifikante og variabler med signifikant forskjell er merket med *. P = Plastisk kirurgi, OV = Overvektskirurgi, RHF = Regionalt Helseforetak, SØ = Sør-Øst, V = Vest, M = Midt, N = Nord.

5 Diskusjon

5.1 Valget av sykehus

I denne brukererfaringsundersøkelsen har vi funnet at ordningen fritt sykehusvalg/fritt

behandlingsvalg er svært godt kjent hos de pasientene som har valgt Bærum sykehus for å bli operert med enten plastisk kirurgi eller overvektskirurgi. Våre resultater er i overenstemmelse med resultatene fra SINTEF-undersøkelsen hvor 80 prosent av gjestepasientene (grense- pasientene) svarte at de kjente til ordningen med fritt sykehusvalg (23). Flertall av våre pasienter fant informasjon om fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg på nettsidene til helsedirektoratet. Med hensyn til den teknologiske utviklingen er det ikke overraskende at informasjonskilden til fritt sykehusvalg i SINTEF-undersøkelsen fra 2004 oftere var lege, familie og venner og sjeldnere internett (23).

I Riksrevisjonens brukerundersøkelse av ordningen med rett til fritt sykehusvalg valgte omtrent 15 prosent av pasientene sitt sykehus fritt (26). I SINTEF-undersøkelsen benyttet 50 prosent av pasientene seg av fritt sykehusvalg, men der ble bare grensepasienter

(gjestepasienter) inkludert (23). I undersøkelsen til Ringard, som baserer seg på et utvidet materiale av SINTEF-undersøkelsen, har omtrent en tredjedel av pasientene valgt et sykehus for behandling eller utredning (31).

I vår undersøkelse inkluderte vi kun pasienter som benyttet seg av ordningen fritt

sykehusvalg/fritt behandlingsvalg og dermed sier våre resultater ingenting om andelen av pasienter som velger Bærum sykehus. Uttrekkene våre fra Norsk Pasientregister viser dog at andelen av gjestepasienter for de valgte operasjonstypene var på 70 prosent. Verken plastisk kirurgiske operasjoner eller overvektsoperasjoner ble undersøkt av Riksrevisjonen i 2011.

Dette er viktige å ta med i vurderingene i sammenligningen av resultatene fra vår bruker- erfaringsundersøkelse med undersøkelsene fra Riksrevisjonen og SINTEF.

Riksrevisjonen har i likhet med SINTEF vist at pasienter fra Helse Sør-Øst oftere enn pasienter fra andre regioner benytter seg av ordningen fritt sykehusvalg (23, 26). Vår undersøkelse viser at de fleste pasientene som valgte Bærum sykehus var bosatt i

opptaksområdet til Helse Sør-Øst. Den nærmest liggende forklaringene for dette er at den

største andelen av befolkningen i Norge bor i Helse Sør-Øst og at reiseveien til Bærum sykehus er relativt kort. Andelen pasienter fra de øvrige helseregionene som valgte Bærum sykehus var marginal. Dette kan tyde på at reiseavstand spiller en rolle ved valg. En annen mulig forklaring er at det er etablert gode behandlingstilbud for plastisk kirurgi og

overvektskirurgi også andre steder i landet.

Brukererfaringsundersøkelsen ”Finnmarkingens bruk av fritt sykehusvalg” viser at pasienter som var bosatt i Finnmark i 2008 ofte ble tvunget til å velge et sykehus utenfor sitt boområde grunnet manglende tilbud og at bare 3 prosent benyttet seg av fritt sykehusvalg (22).

Undersøkelsen utført av Riksrevisjonen viste at ordningen fritt sykehusvalg brukes i en større grad av pasienter i aldersgruppen 30 til 59 år, og av pasienter med lang utdanning og med høy inntekt (26). I følge SINTEF-undersøkelsen er det bare en veldig svak sammenheng mellom både kjønn og alder og tendensen til å benytte seg av ordningen fritt sykehusvalg (23), mens resultatene av Adams og Wright tyder på at unge pasienter er mer tilbøyelige til å velge sykehus (46). Ringard viser i sin analyse at kvinner og eldre pasienter (67 år eller eldre) oftere velger sykehus. Videre viser Ringard at lengre utdanning og høyere inntekt øker

sannsynligheten at en pasient velger et sykehus (31).

Godager og Iversen har analysert ”Samordnet levekårsundersøkelsen” fra 2002 som er utgitt av Statistisk Sentralbyrå (47) og funnet ut at det å være kvinne eller å ha lengre utdanning øker sannsynligheten for at man velger sykehus. Ut over dette er man mer tilbøyelige for å velge sykehus når man står på en venteliste for behandling eller utredning (30).

Vår studiepopulasjon har en tydelig overvekt av kvinner og dette skyldes i all hovedsak at mange av de plastisk kirurgiske operasjonene utføres i større grad hos kvinner enn hos menn (for eksempel brystoperasjoner). Videre har vår studiepopulasjon en høyere andel personer med lengre utdanning (videregående skole eller høyskole/universitet) sammenlignet med andre undersøkelser (30).

I overenstemmelse med resultatene fra SINTEF-undersøkelsen valgte rundt 40 prosent av våre pasienter Bærum sykehus alene, mens 40 prosent i SINTEF-materialet og 34 prosent i vår studiepopulasjon anga at det var et fellesvalg mellom pasienten og fastlegen (shared decision making).