Fylkesmannen informerer
Budsjett og økonomiplan ROBEK
Skjønnstilskudd 2013
Clarion Collection Hotel Bakeriet Trondheim
20. november 2012
Årsbudsjett
Kommunelovens § 45 til 47 med tilhørende forskrift
Vedtas årlig innen 31.12
Vedtak
– Ikke delegering av myndighet – Detaljeringsgrad
Krav til innhold – Bindende plan – Hele kommunen – Realistisk – Oversiktlig
– Driftsdel og investeringsdel (vedlikehold/påkostning) – Balanse
– Obligatoriske skjema – (Avsetninger)
Bindende virkning
Sendes Fylkesmannen til orientering innen 15.01
Økonomiplan
Kommunelovens § 44
Rulleres årlig – 4 års perspektiv
Sammenheng med øvrig planverk
Krav til balanse og realisme – Grunnlag og analyse
– Langsiktighet – Være i forkant
Fleksible krav til innhold
Krav til oversiktlighet
– Forhold av vesentlig betydning (økonomiske oversikter)
– Lesbarhet – Tilgjengelighet
Prosess
– Samtidig eller før årsbudsjettet
– Samarbeid politikerne og administrasjon
Sendes Fylkesmannen til orientering
Budsjett og økonomiplan - egentest
Går budsjettet/planen i balanse?
Hva brukte vi i fjor?
Høyrisikoprosjektene
Vedlikeholdes bygninger og veier?
Gjelder planen for fire år?
Er det flere løsninger?
Hvor gode er tjenestene?
Er tjenestene gode nok?
Følger kommunen loven?
Er økonomiplanen som dokument forståelig for alle?
Innsending av budsjett og økonomiplan
Vedtak
Budsjett og økonomiplan iht. vedtak i ett eksemplar
Budsjettskjema og økonomiske oversikter
– Som oppsatt i årsbudsjettforskriften, vedlegg 1-4
Budsjettskjema 1A og 1B
Budsjettskjema 2A og 2B
Økonomisk oversikt – drift (vedlegg 3)
Økonomiske oversikt – Investering (vedlegg 4)
Lånefondets bevilgningsbudsjett (vedlegg 5) – I samsvar med vedtak
– Sendes sammen med budsjettet
Budsjettskjema og økonomiske oversikter også en god mal for økonomiplanen!
Link til budsjett og regnskap
Register Om BEtinget godkjenning og Kontroll
Fra obligatorisk kontroll til betinget kontroll – Budsjett og økonomiplan i balanse
(uspesifiserte innsparinger) – Inndekning av merforbruk
Lovlighetskontroll av budsjett – Innholdsmessig lovlig
– Riktig myndighet – Riktig måte
Redusert handlingsrom, men ikke satt under administrasjon
– Låneopptak og leieavtaler – Forpliktende plan
ROBEK-samling – «Det går sæ te»
– Felles virkelighetsoppfatning!
Ingen ROBEK- kommuner NÅ!
MEN…
Hvorfor havner kommuner i ROBEK?
Undersøkelse gjennomført i Nordland
– Samarbeid med regionråd, KS, Fylkesmannen i Nordland
Høste generell lærdom og fram sentrale momenter for oversiktlig, forutsigbar og bærekraftig kommuneøkonomi
Kommuner i Vesterålen
Også relevant for kommuner ellers i landet
Tre hovedforklaringer – funn i undersøkelsen
Krevende og tøff omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet er erkjent
Delvis har en del kommunepolitikere for liten kompetanse på
kommunal regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for situasjonsforståelse og tiltak
Dels har partipolitikk og kortsiktige valgtekniske hensyn fått dominere
over helhetlige og gjennomførte løsninger.
Nødvendig å endre kultur og holdninger!
Må etablere en felles realistisk situasjonsforståelse!
Samling om løsninger som er gjennomførbare!
Toppledelsen må vise vei – det kan ikke ventes bedre holdninger nede i organisasjonen enn det som organisasjonstoppene
demonstrerer!
Historikk
K-nr. Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
1601 TRONDHEIM b b
1612 HEMNE
1613 SNILLFJORD
1617 HITRA b b
1620 FRØYA c c c c c
1621 ØRLAND cd cd
1622 AGDENES
1624 RISSA ab ab/c c
1627 BJUGN a
1630 ÅFJORD
1632 ROAN c c c bc bc
1633 OSEN
1634 OPPDAL
1635 RENNEBU
1636 MELDAL
1638 ORKDAL
1640 RØROS
1644 HOLTÅLEN c cd cd cd cd
1648 MIDTRE GAULDAL bcd/abc abc/c c
1653 MELHUS
1657 SKAUN a a d d
1662 KLÆBU d d d
1663 MALVIK c c abcd/cd cd cd cd cd
1664 SELBU c c c c
1665 TYDAL
Inndekning og strykningsbestemmelser
Et regnskapsmessig merforbruk fra 2011 må dekkes inn i budsjettet for 2013, og regnskapet for 2013 må gå i balanse
Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å:
1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.
2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller
innbetalinger.
3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års
regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt
finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller
innbetalinger
Skjønnstilskuddet
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og
fylkeskommunene etter skjønn.
Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.
Kommunal og regionaldepartementet fordeler
skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til
kommunene.
Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra kommunal og regionaldepartementet.
Siktemålet med retningslinjene for skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle
landets fylker.
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen
Føringer fra KRDFornyings- og utviklingsprosjekter
Kommunespesifikke forholdUforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
FylkesgrepSkjønnsrammen i 2013
Samlet kommuneramme: 1.477 mill. kr
Fylkesramme Sør-Trøndelag: 129,1 mill. kr
– tillegg kommer en fylkesramme knyttet til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslaget 22. juli
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen
Føringer fra KRDFornyings- og utviklingsprosjekter
Kommunespesifikke forholdUforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
Fylkesgrep42,3 mill. kr 30 mill. kr
33,8 mill. kr
18 mill. kr
5 mill. kr
Retningslinjer fra KRD
Fylkesmennene har ansvaret for at en kommer frem til en god og rettferdig fordeling av skjønnsmidlene på de enkelte kommuner
Retningslinjer fra KRD skal bidra til en likeverdig behandling av kommuner i alle landets fylker, slik at alle kommuner får samme mulighet til å løse pålagte oppgaver. Det er likevel departementets syn at det må være rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, tilpasset de lokale forhold i hvert enkelt fylke
Forhold av både midlertidig og mer langvarig karakter som bør vektlegges:
– Kommunens inntektsgrunnlag – Kommunens utgiftsbehov
– Kommunale investeringsoppgaver
– Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer – Kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon – Omstillings- og utviklingsprosjekter
– Prosjekter om interkommunalt samarbeid
Fylkesmennene kan holde igjen skjønnsmidler til senere fordeling gjennom budsjettåret. Dette gir fylkesmannen frihet til å gi støtte til kommuner som i løpet av året får uforutsette økonomiske problemer
Vilkår at kommunene går inn med egenandel for å sikre forankring og forpliktelse
Fylkesmannen bør stimulere til læring og erfaringsutvikling
Fylkesmannen bør bistå kommunene med oppfølging og veiledning
Fylkesgrep 2013
Samhandlingsreformen og omsorgsplan 2015
Veilederapparat for kommunene
Velferdsteknologi (prosjekter)
Folkehelse
IKT/ E-meldinger
Styringsdata
Forvaltningskompetanse
Utdanning / kompetanse (sees sammen med tema 8)
Forskning (sees sammen med tema 7)
Øvrige utviklingsprosjekter av felles verdi
Kommunespesifikke forhold
Denne delen av søknadsskjønnet skal ivareta den økonomiske siden av forhold i den enkelte kommunen i Sør-Trøndelag som ikke blir ivaretatt gjennom inntektssystemets øvrige elementer eller andre tilskuddsordninger. Det kan for eksempel være forhold som er nevnt i pkt. 3 og 5 i KRD sine retningslinjer
Det stilles krav om at:
– Søknaden utformes på eget skjema
– Søknaden(e) koordineres, påføres kommunens prioritet og sendes inn av rådmann
– Søknadsbeløpet er av vesentlig karakter (total kostnad > 200 000 kr) – Forholdet/tiltaket har kommunal egenfinansiering (skjønnsmidlene
dekker opp til 50% av den totale kostnaden)
Søknaden sendes elektronisk til [email protected]. Skjemaet finnes på www.fylkesmannen.no/ST under menypunktet ”Skjema”
Tildelinger på bakgrunn av søknader fra enkeltkommuner knyttet til mer permanente kommunespesifikke forhold bør/kan legges inn i basismodellen
Søknadsfrist: 15. oktober (året før budsjettåret)
Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne søknader og tildeles i månedsskiftet november-desember året før tildelingsåret.
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen Føringer fra KRD
Fornyings- og utviklingsprosjekter Kommunespesifikke forhold
Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
FylkesgrepFornyings- og utviklingsprosjekter…
Denne delen av søknadsskjønnet skal bidra til å ivareta kommunene i Sør-Trøndelag sitt kontinuerlige behov for å forbedre sin
virksomhet i takt med nye utfordringer som følge av demografiske endringer eller økte krav til kvalitet i tjenesten
Fornyings- og utviklingsprosjekter som skal kunne motta midler må tilfredsstille én av følgende målsetninger:
– Fokusere på kvalitet i tjenesten og hvordan opprettholde gode og robuste tjenester også i framtiden
– Ha samfunnsutvikling og/eller lokaldemokrati som tema
– Ha til hensikt å forbedre og implementere gode styringssystemer, styrke egenkontroll og/eller sette etikk på dagsorden
Prosjekter som skal kunne motta midler må i tillegg være nyskapende og ha overføringsverdi til andre kommuner
Hver kommune kan søke om midler til kommunespesifikke forhold samt omstillings- og utviklingsprosjekter innenfor en gitt ramme beregnet ut fra kommunenes innbyggertall (se egen oppstilling)
Prosjekter knyttet til nasjonale satsninger kan delfinansieres av midler tildelt gjennom fylkesgrep, og vil derfor ikke bli tildelt midler gjennom søknadsskjønnet
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen Føringer fra KRD
Fornyings- og utviklingsprosjekter Kommunespesifikke forhold
Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
FylkesgrepFornyings- og utviklingsprosjekter forts.
Det stilles krav om at:
– Søknaden utformes på eget skjema
– Søknaden(e) koordineres, påføres kommunens prioritet og sendes inn av rådmann
– Søknadsbeløpet er av vesentlig karakter (total kostnad > 200 000 kr) – Prosjektet har en klar og definert målsetting som er målbar og
etterprøvbar
– Prosjektet er politisk forankret i særskilt eller overordnet vedtak – Prosjektet har en kommunal egenfinansiering (skjønnsmidlene
dekker opp til 50% av den totale prosjektkostnaden) – Det er utarbeidet en egen prosjektplan for prosjektet
– Det er satt opp et eget budsjett for prosjektet som i ettertid kan måles mot regnskapstall.
Søknaden sendes elektronisk til [email protected]. Skjemaet finnes på www.fylkesmannen.no/ST under menypunktet ”Skjema”
Søknadsfrist: 15. oktober (året før tildelingsåret)
Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne søknader og tildeles i månedsskiftet november-desember året før tildelingsåret.
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen Føringer fra KRD
Fornyings- og utviklingsprosjekter Kommunespesifikke forhold
Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
FylkesgrepSøknadsramme
Hver kommune kan søke om midler til
kommunespesifikke forhold samt fornyings- og
utviklingsprosjekter innenfor en gitt ramme beregnet ut fra kommunens innbyggertall
< 5000 innbyggere: 2 søknader 5000-10000 innbyggere: 3 søknader Over 10 000 innbyggere: 4 søknader
Trondheim kommune sin utviklingskraft gjør at kommunen gis en søknadsramme på 14 søknader
Søknader fra regionråd og søknader om midler til interkommunale prosjekter er unntatt denne rammen
Søknader knyttet til uforutsette og ekstraordinære hendelser i løpet av budsjettåret (kriseskjønn) er også unntatt denne rammen.
Kommune
nr. Kommune Innbyggere
Andel av fylkets
innb.
Antall søknader 1601 TRONDHEIM 176 348 59,2 % 14
1612 HEMNE 4 221 1,4 % 2
1613 SNILLFJORD 981 0,3 % 2
1617 HITRA 4 399 1,5 % 2
1620 FRØYA 4 369 1,5 % 2
1621 ØRLAND 5 119 1,7 % 3
1622 AGDENES 1 715 0,6 % 2
1624 RISSA 6 543 2,2 % 3
1627 BJUGN 4 584 1,5 % 2
1630 ÅFJORD 3 257 1,1 % 2
1632 ROAN 987 0,3 % 2
1633 OSEN 1 020 0,3 % 2
1634 OPPDAL 6 755 2,3 % 3
1635 RENNEBU 2 569 0,9 % 2
1636 MELDAL 3 924 1,3 % 2
1638 ORKDAL 11 429 3,8 % 4
1640 RØROS 5 604 1,9 % 3
1644 HOLTÅLEN 2 013 0,7 % 2
1648 MIDTRE G. 6 153 2,1 % 3
1653 MELHUS 15 392 5,2 % 4
1657 SKAUN 6 941 2,3 % 3
1662 KLÆBU 5 930 2,0 % 3
1663 MALVIK 12 785 4,3 % 4
1664 SELBU 4 042 1,4 % 2
1665 TYDAL 870 0,3 % 2
297 950 100,0 % 75
Kriseskjønnet
Kriseskjønnet skal ivareta den økonomiske belastning ved uforutsette og ekstraordinære hendelser i løpet av budsjettåret i den enkelte kommunen i Sør-Trøndelag
Hendelsen må være av en slik karakter og/eller størrelse at det er naturlig og nødvendig for kommunen å ta kontakt med
Fylkesmannen for å søke råd
Kommuner som har hatt utgifter til en slike hendelse som beløper seg til under 1 mill. kr (fratrukket utgifter som dekkes på annen måte) vil ikke bli vurdert for å motta midler gjennom kriseskjønnet med mindre dette utgjør over 100 kr per innbygger
Fylkesmannen har som praksis å dekke halvparten av kommunens ekstraordinære utgifter når det innvilges midler gjennom
kriseskjønnet
Eventuelle tildelinger til ordinære driftsoppgaver må være begrunnet i vesentlige, ekstraordinære og unaturlige svingninger i
tjenesteproduksjonen, blant annet som følge av vesentlige endringer i søkerkommunens demografi
Frist: 31. august i tildelingsåret
Midler knyttet til denne delen av tildelingsmodellen fordeles på bakgrunn av innkomne henvendelser og tildeles samlet i september måned i tildelingsåret. I særskilte tilfeller kan midler tildeles løpende fram til og med 31. august i tildelingsåret.
Søknadsskjønn Grunnskjønn
Basismodellen Føringer fra KRD
Omstillings- og utviklingsprosjekter Kommunespesifikke forhold
Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)
Fylkesgrep
Fylkesgrep• Statlige styringssignal
•
Kommuneproposisjonen•
KRD’s retningslinjer• Kunnskap om lokale forhold
• Kommunenes budsjett, økonomiplan og årsmelding
• Kommunenes planstrategi og kommuneplan
• Fylkesmannens fagkompetanse
• KOSTRA og annen statistikk
• Skjønnsrapporteringen
Påvirknings- og vurderingsfaktorer (innspill)
Rapportering og erfaringsutveksling
Fylkesmannen er opptatt av å få til erfaringsutveksling og læring i og mellom fylkets kommuner. Dette gjelder særlig tiltak i
kommunene som har mottatt støtte i form av skjønnstilskudd.
Kommunene blir derfor bedt om å rapportere på måloppnåelsen for tiltak som er støttet med skjønnstilskudd
Rapporteringen bygger på følgende prinsipper:
– Med mindre annet er angitt, er det rapporteringsplikt kun for omstillings- og utviklingsprosjekter
– Forenklet rapportering ved bruk av eget skjema
Rapporteringsskjemaet finnes på Fylkesmannens nettside
www.fylkesmannen.no/ST under menypunktet ”Skjema” Rapporteringsfrist: 15. juni året etter tildelingsåret
Fylkesmannen vil legge til rette for erfaringsutveksling mellom fylkets kommuner ved å:
– Publisere oversikt over fornyings- og utviklingsprosjekter som er tildelt skjønnstilskudd på sine nettsider
– Vise til og presentere gode eksempler på fornyings- og utviklingsprosjekter som er tildelt skjønnstilskudd på sine
fagsamlinger/konferanser og nettsider. Den enkelte fagavdeling hos Fylkesmannen vil få et særskilt ansvar for dette.
