Slides til 1.5
Andreas Leopold Knutsen January 20, 2010
Argument
Mål: korrekt resonnement (eks.:matematiske bevis) p1
p2 ...pn
∴ q
I Premisser/hypoteser/antagelser: p1, . . . , pn (sammensatte prop.)
I Konklusjon/slutning/konsekvens: q
I ∴ Dermed/ergo
I Inference=slutning
Gyldig argument
Argumentet
p1 p2 ...pn
∴ q
er gyldig når:
I Sanne premisser medfører sann konklusjon, dvs.
I (p1 ∧ p2 ∧ · · · ∧ pn) → q er tautologi, dvs.
I
(p1 ∧ p2 ∧ · · · ∧ pn) → q
≡ T.
NB: Usann konklusjon betyr enten
I usanne premisser, eller
I ugyldig argument.
Slutningsregler: 1.5-Tabell 1
Regel Navn
pp → q
∴ q Modus ponens
¬q p → q
∴ ¬p Modus tollens p → q
q → r
∴ p → r Hypotetisk syllogisme p ∨ q
¬p
∴ q Disjunktiv syllogisme p
∴ p ∨ q Addisjon p ∧ q
∴ p Simplisering pq
∴ p ∧ q Konjunksjon p ∨ q
¬p ∨ r
∴ q ∨ r Resolusjon
Eksempel: gyldig eller ikke?
I Når det ikke regner, så snør det
I Hvis det snør, så kommer brøytebilen
I Brøytebilen kommer ikke
I Derfor regner det
I r det regner
I s det snør
I b brøytebilen kommer
Argument:
¬r → s s → b
¬b
∴ r Tas på tavlen.
Eksempel: gyldig eller ikke?
I Jeg drikker øl når det ikke er mer melk eller når jeg lager pizza
I Jeg lager pizza bare hvis det er lørdag eller det er fest
I Det er lørdag idag og jeg er på fest
I Derfor drikker jeg øl
I d jeg drikker øl
I m det nnes mer melk
I p jeg lager pizza
I l det er lørdag
I f det er fest
Argument:
¬m ∨ p → d p → l ∨ f l ∧ f
∴ d Tas på tavlen.
Slutningsregler med ∀ : 1.5-Tabell 2
Regel Navn
∀xP(x)
∴ P(c) Universell instansiering P(c) for vilkårlig c
∴ ∀xP(x) Universell generalisering
I UG skal c være et vilkårlig element i domenet, vi kan ikke anta noe mer om c.
Eksempel på universell generalisering
Vis at x2 ≥ x for ethvert naturlig tall x (naturlige tall er positive hele tall)
I Domene = naturlige tall = N
I P(x) x2 ≥ x
I Vil konkludere ∀xP(x)
I Viser da P(n) for vilkårlig naturlig tall n
Riktig bevis: La n være et vilkårlig naturlig tall. Da er n ≥ 1, slik at n2 ≥ n · 1 = n. QED
Galt bevis: La n være et vilkårlig naturlig tall, for eksempel 4. Da er n2 = 42 ≥ 4 = n. QED
Viktig poeng: P(c) → ∀xP(x) er ikke tautologi!
Moteksempel: La domenet være R, P være predikatet positiv og c = 2.
Slutningsregler med ∃ : 1.5-Tabell 2
Regel Navn
∃xP(x)
∴ P(c) for en eller annen c Eksistensiell instansiering P(c) for en eller annen c
∴ ∃xP(x) Eksistensiell generalisering
Vanlig feil med ∃ : nn den!
Argument
∃x(P(x) → Q(x))
∃x(Q(x) → R(x))
∴ ∃x(P(x) → R(x)) Galt bevis:
1. ∃x(P(x) → Q(x)) Premiss 2. ∃x(Q(x) → R(x)) Premiss
3. P(c) → Q(c) Eks. inst. fra 1.
4. Q(c) → R(c) Eks. inst. fra 2.
5. P(c) → R(c) Hyp. syll. fra 3. og 4.
6. ∃x(P(x) → R(x)) Ekst. gener. fra 5.
Hvor er feilen?
Morlille er en sten
MONTANUS: Morlille, jeg vil gjøre jer til en sten.
NILLE: Ja, snakk; det er enda mer kunstig.
MONTANUS: Nu skal I få dette å høre: En sten kan ikke y.
NILLE: Nei; det er visst nok, unntatt man kaster den.
MONTANUS: I kan ikke y.
NILLE: Det er og sant.
MONTANUS: Ergo er Morlille en sten. (Nille gråter.) Hvorfor gråter Morlille?
NILLE: Akk, jeg er så bange at jeg blir til sten. Mine ben begynner alt å bli kalde.
Argument til Morlille er en sten
I Domene alle ting i verden (inkludert mennesker)
I m morlille
I F(x) x kan y
I S(x) x er en sten
∀x(S(x) → ¬F (x))
¬F(m)
∴ S(m)
Ikke gyldig!
Gyldig del: Universell instansiering
∀x(S(x) → ¬F (x))
∴ S(m) → ¬F(m)
Feilslutningen i Morlille er en sten
S(m) → ¬F(m)
¬F(m)
∴ S(m)
Som i Eks. 10 i 1.4: ikke gyldig å si at p → q q
∴ p
Feilslutningen av å hevde konklusjonen
Morlille er ingen sten
MONTANUS: Gi jer tilfreds, Morlille! Jeg skal straks gjøre jer til menneske igjen. En sten kan ikke tenke eller tale.
NILLE: Det er sant. Jeg vet ikke om den kan tenke, men tale kan den ikke.
MONTANUS: Morlille kan tale.
NILLE: Ja, gudskjelov, som en stakkars bondekone kan jeg tale.
MONTANUS: Godt. Ergo er Morlille ingen sten.
NILLE: Akk, det gjorde godt, nu kommer jeg meg igjen.
Det må sannelig sterke hoder til å studere, jeg vet ikke hvordan deres hjerne kan holde det ut.
Argument til morlille er ikke en sten, I
I Domene alle ting i verden (inkludert mennesker)
I m morlille
I S(x) x er en sten
I Q(x) x kan tale
∀x(S(x) → ¬Q(x)) Q(m)
∴ ¬S(m)
Universell modus tollens
Bevis
1. ∀x(S(x) → ¬Q(x)) Premiss
2. S(m) → ¬Q(m) Univ. instansiering
3. Q(m) Premiss
4. Q(m) ≡ ¬(¬Q(m)) Dobbel negasjon
5. ¬S(m) Mod. tollens fra 2. og 4.
Argument til morlille er ikke en sten, II
I Domene alle ting i verden (inkludert mennesker)
I m morlille
I S(x) x er en sten
I Q(x) x kan tale
I P(x) x kan tenke
∀x(S(x) → ¬(P(x) ∨ Q(x)) Q(m)
∴ ¬S(m)
Bevis
1. ∀x(S(x) → ¬(P(x) ∨ Q(x)) Premiss
2. S(m) → ¬(P(m) ∨ Q(m)) Univ. instansiering 3. ¬(P(m) ∨ Q(m))
≡ ¬P(m) ∧ ¬Q(m) De Morgan 4. S(m) → ¬P(m) ∧ ¬Q(m) 2. og 3.
5. ¬P(m) ∧ ¬Q(m) → ¬Q(m) Simplisering
6. S(m) → ¬Q(m) Hyp. syll. fra 4. og 5.
7. Q(m) Premiss
8. Q(m) ≡ ¬(¬Q(m)) Dobbel negasjon
9. ¬S(m) Mod. tollens fra 6. og 8.
Annet eksempel: gyldig eller ikke?
I Regnfulle dager gjør at hager gror
I Hager gror ikke dersom det ikke er varmt
I Det regner alltid når det ikke er varmt
I Derfor, om det ikke er varmt, så er det varmt
I r det regner
I g hager gror
I v det er varmt
Argument:
r → g
¬v → ¬g
¬v → r
∴ ¬v → v Tas på tavlen.
Annet eksempel: Den som drikker er lykksalig
MONTANUS: (...) Hør, farlille, vil I tro at den som drikker vel, er lykksalig?
JEPPE: Jeg tror snarere at han er ulykksalig, ti man kan drikke både forstand og penger bort.
MONTANUS: Jeg vil bevise at han er lykksalig.
Qvicunque bene bibit, bene dormit . . . Nei, det er sant, I forstå ikke latin, jeg må si det på dansk. Den som
drikker vel, sover gjeme vel, er det ikke sant?
JEPPE: Det er sant nok. Når jeg har en halv rus, sover jeg som en hest.
MONTANUS: Den som sover vel, synder ikke, er ikke det også sant?
JEPPE: Jo, det er sant nok. Så lenge man sover, synder man ikke.
MONTANUS: Den som ikke synder, er lykksalig.
JEPPE: Det er og sant.
MONTANUS: Ergo, den som drikker vel, er lykksalig.
Argument til Den som drikker er lykksalig
I p man drikker
I q man sover
I r man synder
I s man er lykksalig p → q
q → ¬r
¬r → s
∴ p → s
To ganger hypotetisk syllogisme