Fagtema fisk og bunndyr

(1)

Oktober 2016

Konsekvensutredning Sandvikselva Elvepromenade:

Fagtema fisk og bunndyr

(2)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 2

Dato: 18.10.2016 Rapportnr: 2016 - 10 - 18

Konsekvensutredning for Sandvikselva elvepromenade: Fagtema fisk og bunndyr.

Oppdragsgiver: Bærum kommune

Utarbeidet: Odin Kirkemoen, Jonathan E. Colman, Kjell Magne Olsen og Ole Tobias Rannestad Kvalitetssikret: Kjetil Flydal Epost: [email protected] Prosjektleder: Jonathan E. Colman Epost: [email protected]

(3)

Sammendrag

Denne konsekvensutredningen av Sandvika strandpromenade gjelder fagtema fisk og bunndyr. Strandpromenaden er hovedsakelig en trekonstruksjon med stolper av stål delvis bekledd med tre som skal følge Sandvikselvas østlige bredde. Tiltaket vil dermed potensielt påvirke forholdene langs elvebredden i elva, og disse er utredet i denne rapporten.

Konsekvensgrad er satt med forbehold om at bryggens fundament består av påler slik at det vil være mudderbunn under elvepromenaden. Dette vil medføre at den naturlige dynamikken med variasjon i vannføring beholdes, noe som igjen vil være nødvendig for de mange artene som lever langs elva.

Mest mulig anleggsarbeid bør foregå i perioden fra 1. desember til 30. april for å unngå å forstyrre fisk og bunndyr i elva unødvendig mye. Under anleggsfasen skal det arbeides for å unngå søl og avrenning ut i elva av drivstoff og giftige stoffer. Sistnevnte inkluderer også avrenning fra sprengstoff- og betongarbeid. Under driftsfasen er det spesielt viktig å begrense mengden kunstig lys utover elva, da dette kan forstyrre bunndyr og fisk, inkludert anadrom fisk på gytevandring.

Tiltaket kan gi positiv virkning på fisk og bunndyr ved at det tilføres mer struktur, skjul og bunnsubstrat i en ellers så homogen del av Sandvikselva. Dette kan føre til en forbedring av habitat med mulige positive utslag på bestandsnivå for bunndyr.

Konsekvensgraden for fisk og bunndyr er sammenstilt til middels negativ konsekvens for anleggsfasen, liten positiv konsekvens for driftsfasen og samlet liten positiv/ubetydelig konsekvens.

Tabell 1. Vurderinger for fagtema fisk og bunndyr for to utbyggingsalternativer av den planlagte elvepromenaden langs den nederste, østlige siden av Sandvikselva. Forskjellen vil være at Alternativ 1 innebærer at eksisterende betongmur langs elvebredden rives, mens Alternativ 2 innebærer at eksisterende mur beholdes.

Fagtema Tiltak - alternativ

Verdi Omfang Konsekvens Samlet¹

Anlegg Drift Anlegg Drift Fisk

1

Stor

Middels negativt

Intet Middels negativ

Ubetydelig Ubetydelig

2 Lite

negativt

Intet Liten negativ

Ubetydelig Ubetydelig

Bunndyr

1

Stor

Middels negativt

Lite positivt

Middels negativ

Liten positiv

2 Middels

negativt

Lite positivt

Middels negativ

Liten positiv

Samlet² Stor Middels

negativt

Lite positivt

Middels negativ

Liten positiv

Liten positiv/ubetydelig 1.) Samlet konsekvens i et tiårs-perspektiv. 2.) Samlet konsekvens for begge fagtemaer.

(4)

Innhold

1 Bakgrunn ... 5

2 Metode ... 7

3 Områdebeskrivelse ... 11

4 Tiltaket ... 15

5 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens ... 16

5.1 Verdi ... 16

5.2 Omfang og konsekvens ... 21

5.2.1 Anleggsperioden ... 21

5.2.2 Driftsperioden ... 24

6 Samlet belastning ... 26

7 Avbøtende tiltak ... 27

7.1 Anleggsperioden ... 27

7.2 Driftsperioden ... 27

8 Samlet vurdering - konklusjon ... 29

9 Referanser ... 30

(5)

1 Bakgrunn

Bærum kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for en gangbrygge langs den østlige bredden av Sandvikselva (Figur 1 og 2). Gangbryggen vil bli en forlengelse av den allerede eksisterende bryggen i nedre del av elva, og vil gå ytterligere ca. 350 meter oppstrøms til Rønne elvens utløp i Sandvikselva. Det foreligger to ulike

utbyggingsalternativer, et med og et uten rivning av eksisterende mur langs elva. Bærum kommune står som ansvarlig for utredninger knyttet til detaljplassering av bryggen, mens selskapene Structor og Dronninga Landskap står som henholdsvis teknisk og estetisk ansvarlige i utbyggingsprosessen.

Den nedre delen av Sandvikselva, inkludert utløpet i Oslofjorden, er en svært viktig lokalitet for anadrom fisk, vannfugl og invertebrater. Elvedeltaet er en viktig biotop med stort

biomangfold. Til tross for at området i lang tid har vært sterkt preget av betydelig

menneskelig aktivitet i form av utbygging og trafikk, er det fortsatt store økologiske verdier i elva og fjorden. Etter flere tiår med forurensning og dårlig vannkvalitet har en rekke

restaurerings- og opprenskningstiltak de siste årene medført at Sandvikselva og Oslofjorden har blitt renere, og de biologiske forholdene har i stor grad blitt forbedret. Dette reflekteres også i områdets popularitet for utøvelse av ulike friluftsaktiviteter relatert til elva og fjorden.

Den aktuelle anleggsstrekningen på østsiden av Sandvikselva fremstår i dag som en tynn stripe med vegetasjon i form av gress og trær. Det meste av denne vegetasjonen har blitt plantet i overkant av de overflatene av betong og stein som ligger helt inntil elvebredden. Det eksisterer i dag flere mindre bryggeanlegg for opplevelser av elva, og det ligger tallrike småbåter og noen restauranter langs bredden. Ovenfor kantvegetasjonen går gatene Løkketangen og Brambanis vei parallelt med elva.

Etter bestemmelser i plan- og bygningsloven § 4-2 skal det utarbeides en

konsekvensutredning for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. En konsekvensutredning skal være et grunnlag for avgjørelsesprosessen om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. Denne konsekvensutredningen faller inn under temaet naturmiljø, og handler mer spesifikt om fisk og bunndyr. Disse to dyregruppene er viktige for at elva skal kunne utføre sin økologiske rolle i landskapet og som et funksjonelt økosystem.

Sandviksvassdraget er det største bidraget til laks- og sjøørretbestanden i indre Oslofjord (Bremnes m.fl. 2009; Miljødirektoratet 2016). Vassdraget anses som svært produktivt, og regnes som viktig på regionalt og nasjonalt nivå. De øvre delene av elva innehar gode gytehabitater for anadrom fisk. I tillegg til laks og sjøørret har følgende fiskearter

dokumenterte leveområder i elva: ål, mort, abbor, brasme, gjedde, ørekyt, skrubbeflyndre, trepigget stingsild og nipigget stingsild.

(6)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 6 Figur 1. Flyfoto av nedre deler av Sandviksvassdraget med Øverlandselva, Engervannet og Rønne elv. Rød heltrukken linje antyder tiltaksområdet. Flyfoto: Gule sider.

Figur 2. Bildet av tiltaksområdet langs Sandvikselva, 12 juni 2016. Foto Nora Colman.

(7)

2 Metode

Denne konsekvensutredningen omfatter:

 Biologisk mangfold i vann: Fisk og bunndyr

Vurderingene av konsekvenser av utbyggingen på fisk og bunndyr tar utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon fra fangststatistikk for sjøørret, laks og ål, og våre egne data samlet inn gjennom feltarbeid for bunndyrfauna. Tilgangen på informasjon om historiske forhold og dagens situasjon for fisk er så god at det ikke ble ansett som nødvendig å utføre supplerende feltarbeid for denne artsgruppen. Samtaler med lokalkjente ressurspersoner var en del av dette bildet. I tillegg til fangststatistikk, informasjon fra lokalkjente og egne data, har vi også brukt databaser som Naturbase, Artskart og Vann-nett for å fange opp eventuelle registreringer som ikke forekommer andre steder.

For å vurdere vannkvaliteten i et vassdrag er vannprøver og analyser av bunndyrfauna viktige hjelpemidler. Bunndyr har forskjellig toleransegrad overfor ulike typer forurensning, og man kan dermed bestemme hvilke uønskede stoffer som finnes i elva ved å se på

artssammensetningen. I motsetning til vannprøver, sier bunndyrsammensetningen noe om hvordan vannkvaliteten har vært over tid, og gir derfor mer enn et øyeblikksbilde (Brittain og Saltveit 1984). Bunndyranalyser har tidligere vist seg å fungere godt til å avgjøre hvor utslipp stammer fra (Bremnes m.fl. 2007; 2008).

Grunnet utilstrekkelig eksisterende informasjon om bunndyrfauna i nedre deler av

Sandvikselva ble det gjennomført feltarbeid 26. mai 2016. Datainnsamlingen ble utført av Kjell Magne Olsen, Jonathan E. Colman og Odin Kirkemoen. Kjell Magne Olsen foretok klassifisering av organismene i prøvene. Undersøkelsesområdet på østsiden av Sandvikselva ble inndelt i tre seksjoner innenfor ca. 10 m fra land; henholdsvis øverst i tiltaksområdet, midt i tiltaksområdet og nederst i tiltaksområdet (Figur 3). Hver av sektorene omfattet ca. 50 m av elvebredden. Tiltaksområdet ble delt inn på denne måten for å få et representativt utvalg av de artene som lever på elvebunnen, både langs land, og lengre ut mot midten av elva og djupålen.

Ved å ta bunnprøver fra både øvre, midtre og nedre deler av tiltaksområdet er vi sikre på at variasjonen av organismer er godt representert i prøvene. Bunndyr ble innsamlet i hver seksjon ved bruk av en liten bunnskrape som ble senket ned i elva fra båt og deretter dratt manuelt inn langs elvebunnen (Figur 3). Bunnsedimentene i prøvene ble siktet med 5 mm og 1 mm sikter for dermed lettere å kunne finne levende organismer. Rask sortering av det innhentede materialet ved hjelp av rent vann ble gjort in situ i hvite bakker (Figur 3).

Bunndyrprøvene ble deretter overført til beholdere med laboratoriesprit, for senere klassifisering til artsnivå.

(8)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 8 Figur 3. Prøvetaking av bunndyr langs nedre deler av Sandvikselva 26. mai 2016. Den

lysgrønne linjen viser tiltaksområdet. Røde linjer viser trekk med bunngrabben fra hver av de tre stasjonene (tre trekk per stasjon). Bildet øverst til høyre viser arbeid med grovsortering av prøvene og bildet nederst til venstre viser undersiden av bryggen med levende sjøliv ved stasjon 1 (bl.a. mye brakkvannsrur). Kartgrunnlag: GoogleEarth.com. Foto: Jonathan E.

Colman og Odin Kirkemoen.

Samtidig med innhenting av bunndyrprøver ble det gjort generelle vurderinger av de fysiske forholdene på lokalitetene. Dette innebærer blant annet vekst av invertebrater på påler til eksisterende brygger, vegetasjonsforhold langs bredden, siktedyp, forstyrrelseskilder på land og i vann m.m. Området ble også befart om natten (16. april 2016 av J. E. Colman) for dermed å kunne vurdere omfanget av kunstig lys slik dette forekommer per i dag.

Konsekvenser av de to ulike utbyggingsalternativene vurderes i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 (Vegdirektoratet 2014). Ved hjelp av den skjematiske inndelingen vist i Figur 4 blir det vurdert en konsekvensgrad av inngrepet på fisk og bunndyr basert på

kombinasjonen av områdets verdi for disse artsgruppene og omfanget av inngrepene.

Viktige grunnlagsdokumenter og annen relevant litteratur gjengis i referanselisten til slutt i dokumentet.

(9)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 9 Figur 4: Konsekvensvifta hentet fra Statens vegvesens håndbok V712 (Vegdirektoratet 2014).

Etter en vurdering av omfang og verdi hver for seg, sammenstilles disse til en

konsekvensgrad. Konsekvensgraden går fra meget stor negativ (

----

) til meget stor positiv konsekvens (++++).

0-alternativet

Det såkalte 0-alternativet innebærer en beskrivelse av dagens situasjon og den forventede utviklingen langs elva de neste 20-30 årene. Dette inkluderer også vedtatte, men ikke utbygde inngrep. 0-alternativet fungerer som en referanse for vurdering av konsekvens. For fisk- og bunndyrfaunaen vil konsekvensene av 0-alternativet være «ingen konsekvens».

Sandvika utvikles som en del av Bærum og Stor-Oslo i årene framover (Bærum kommune 2015). Områdene i direkte tilknytning til Sandvikselva og Oslofjorden er under stadig endring og utbygging. Kadettangen utvides med store mengder fyllmasser som påvirker både arealene over og under vann.

Som nevnt er det aktuelle utredningsområdet sterkt preget av betydelig menneskelig aktivitet.

Dette har vært tilfelle i lang tid. Utbygging og påvirkning av tidevannsområdet og deltaområdet har vært omfattende. De generelle forholdene i og rundt Sandvikselva og Oslofjorden ved elvas utløp, er dessuten preget av søppel, og da særlig av en rekke ulike plastprodukter.

Vannkvaliteten i Sandvikselva har, basert på Average Score Per Taxon (ASPT)-verdi, nylig blitt vurdert til moderat (Bremnes m.fl. 2009; NVE 2016). Sandvikselva er kalkrik og humøs

(10)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 10 med kalsiumverdier over 20 mg/l og TOC-verdier i intervallet 5-15 mg/l (NVE 2016).

Bunnmassene i tiltaksområdet består hovedsakelig av fine organiske og uorganiske sedimenter. Deler av bunnmassene er forurensede på grunn av utslipp av boreslam, ammoniakk og andre giftige substanser gjennom mange år (Saltveit m.fl. 2016).

Forurensningsnivået har blitt forbedret de siste par tiårene, men det tilføres fortsatt uønskede mengder nitrogen, fosfor og thermo-tolerante bakterier til vannmassene, i tillegg til asfaltstøv og eksos i perioder med nedbør.

Støy og bevegelse fra mennesker, båter, biler og annen trafikk er svært utbredt på dagtid, og spesielt sommerstid er det mye støy fra båttrafikk. Det er betydelig mindre støy om natten, særlig om høsten og vinteren (egne observasjoner). Lysforurensning er omfattende om natten og da særlig i perioder med naturlig nattemørke. I forhold til fiskevandring om høsten kan kunstig belysning være negativt. Utredningsområdet er preget av fem bruer, hvorav E18-brua er dominerende og tungt trafikkert.

Endringer i klimatiske forhold har medført tynnere is om vinteren og færre dager med isdekke (pers med. Morten Merkesdal). Året sett under ett har det de siste årene vært tendenser til mer nedbør og hyppigere flommer.

Grunnet økt urbanisering og stadig mer omfattende tette flater (asfalt, betong etc.) i områdene som fører ned mot elva, vil det i årene som kommer trolig bli økt avrenning og dermed økt forurensning. Det utføres derfor tiltak for å redusere faren for økt avrenning, blant annet gjennom forbedring av avløpsnett, problemkartlegging og planting av kantvegetasjon (NVE 2016). Sandvikselva er klassifisert til å ha moderat økologisk tilstand (NVE 2016),

hovedsakelig grunnet avrenning fra diffuse kilder og mulige punktutslipp. Utslipp fra landbruket samt fra boliger med utdatert avløpssystem er hovedårsak til disse utslippene. I tillegg kommer avrenning fra tette flater i nedre del av nedslagsfeltet.

Bestandstilstanden i Sandvikselva er varierende for laks og sjøørret, og fangststatistikk fra lakseregisteret viser at spesielt sjøørretbestanden har hatt en nedgang de siste 10 år.

(Miljødirektoratet 2016). Fysiske inngrep og forurensing listes som de mest avgjørende negative påvirkningsfaktorene (Miljødirektoratet 2016). Sandvikselva står i fare for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021 (NVE 2016). Hvis man derimot ser på fisk som klassifiseringselement for økologisk tilstand (Tabell 7.1 i klassifiseringsveilederen til Vannforskriften for fisk (Sandlund m.fl. 2013)) oppnår Sandvikselva god til svært god økologisk tilstand (se fangst- og prøvefiskedata for laks og sjøørret presentert nedenfor i Tabell 2).

Øverlandselva kan deles inn i to deler; ovenfor og nedenfor Engervannet, Rønne elv (Figur 1).

Ovenfor vannet er elveløpet nokså lite påvirket av mennesker, med gode gyteforhold for fisk.

Nedenfor vannet er den relativt forurenset (Saltveit 2016). Kantsonene til elva er brede og intakte, bortsett fra elvestrekningen nedenfor Engervannet (ca. 300 meter). Her renner elva gjennom Sandvika sentrum og er forebygd med ca. 2 m høye betongmurer på begge sider.

Også i Øverlandselva er punktutslipp en viktig årsak til forurensing (Håstein 1983). Elva er primært en sjøørretelv med god produksjon (se Verdi, seksjon 5.1). Ovenfor Engervannet ligger boliger og gangstier i nærheten til elva, men ikke helt ned til elvebredden.

(11)

3 Områdebeskrivelse

Influensområdet

Selv om et inngrep kan ha et klart definert og begrenset fysisk avtrykk, vil det likevel kunne forårsake ringvirkninger utover dette. I utredningssammenheng omtales dette som

influensområdet. Influensområdet vil alltid være minst like stort som inngrepet, men i mange sammenhenger kan det være mange ganger større.

For bunndyr og fisk vil for eksempel et inngrep som medfører endringer i vanntemperatur, kjemisk sammensetning, lysforhold eller substrat kunne påvirke bestander i positiv eller negativ forstand langt utover det arealet inngrepet fysisk legger beslag på. Det samme gjelder endringer av gyteområder for fisk.

Vannkvalitet, substrat og kantvegetasjon er for både bunndyr og fisk svært viktige indikatorer på biomangfoldet og utbredelsen av arter i elva.

I denne rapporten er influensområdet definert som de anadrome strekningene av 1)

Sandvikselva fra Oslofjorden til Bjørumsaga, og 2) Rønne/Øverlandselva fra der denne renner ut i Sandvikselva til en foss ved Blomsterkroken (ca. én km oppstrøms Engervannet) (Figur 5). De anadrome strekningene for begge elvene er dominert av anadrome fiskearter, hvorav Sandvikselva har mest laks og Øverlandselva har mest ørret (pers. med. Morten Merkesdal).

Øverlandselva renner gjennom Engervannet før den har sitt utløp i Sandvikselva.

Elvestrekningen mellom Engervannet og Sandvikselva kalles også Rønne elv (Figur 1).

Sandviksvassdraget, som Sandvikselva og Øverlandselva er en del av, er det største vassdraget med utløp i indre Oslofjord. Lengre opp heter elva Lomma og Isielva.

Sandvikselva er 15-40 meter bred, med dybde mellom 1 og 5 m. Elva er en typisk flomelv, med lav vannføring på sommeren (rundt 1 m³/s) og middelflom vår og høst (65-70 m³/s).

Sandvikselva er den viktigste elva for rekruttering av sjøørret i indre Oslofjord (Bremnes m.fl.

2008). Øverlandselva er en mindre sideelv som er betydelig smalere og grunnere.

Forholdene i anadrom strekning av Sandvikselva varierer fra hurtigrennende stryk til rolige partier med stiller og høler. Elva har store partier med gunstige gyte- og oppvekstforhold for fisk. Blokker, stein og grus dominerer de hurtigrennende, men også flere av de stilleflytende områdene. Deler av elvebunnen har overvekt av sand og leire, spesielt de nedre partiene hvor tiltaket skal gjøres. Forholdene tilknyttet elva er varierte, fra barskog øverst til

landbruksområder, boliger og industribebyggelse. Det er intakte kantsoner langs stort sett hele elvas strekning, bortsett fra de nedre områdene i Sandvika hvor elva er markant bredere.

Innslag av død ved forekommer sporadisk langs store deler av anadrom strekning, men med redusert omfang i de nedre delene. Det er begrensede skjulmuligheter for fisk nedstrøms utløpet til Rønne elv.

Elva påvirkes av forurensing fra jordbruk og det urbane miljøet samt avrenning fra Isi

søppelfylling ovenfor Isielva. Ved flere tilfeller de siste tiårene har det forekommet giftutslipp

(12)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 12 fra industriområder langs Sandvikselva eller sidebekker til elvene som har forårsaket fiskedød (for mer informasjon se Bremnes m.fl. 2009). Bl.a. i 2005 skjedde det et alvorlig tilfelle av ammoniakkforurensing av Sandvikselva (Bremnes m.fl. 2009). Nadderudbekken er trolig hovedårsaken til den dårlige vannkvaliteten i nedre deler av Øverlandselva (Bremnes m.fl.

2007; 2008), grunnet punktutslipp fra kloakk fra boligbygg i området direkte i denne bekken.

Figur 5. Anadrome strekninger av Sandvikselv-vassdraget. Tiltaksområdet er merket i rødt.

Kart: http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/default.aspx

Tiltaksområdet

Tiltaksområdet (planområdet) er definert som strekningen mellom bryggen der båtene Rigmor og Rigfar normalt ligger ankret, og opp til der Rønne elv har utløp i Sandvikselva (Figur 1, 2, 5 og 6). Sandvikselva er det mest betydelige natur- og landskapselementet som vil bli påvirket av tiltaket. Elva er en regionalt viktig laks- og sjøørretelv, med stor fiskeproduksjon i forhold til andre elver i indre Oslofjord. Med begrunnelse i elvas størrelse og dens betydning for arter i vann og kantskogene den grenser til, kan den samlet sett sies å være av regional-nasjonal betydning for naturmangfold.

(13)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 13 Figur 6: Oversiktsskisse over tiltaksområdet med den planlagte promenadebryggen langs Sandvikselva. Røde heltrukne linjer markerer ytterpunktene til den nye bryggen (Bærum kommune 2016).

Tiltaksområdet ligger i et urbant område langs Sandvikselvas nedre løp. Dette er

overgangssonen fra elv til hav, et svært viktig område i en elv. Dette området, inklusive deltaet er spesielt artsrikt fordi det er plass til både ferskvanns- og saltvannstilpassede arter, og er et viktig oppvekstområde og område for matsøk.

En kantsone med nærmere 100 % menneskeskapte, harde overflater gir lite rom for

økologiske prosesser eller mikrohabitater for organismer (Figur 7). Noen av de eksisterende brygger i tiltaksområdet har likevel overflater, stolper og festepunkter som bidrar med fysisk struktur i og langs elvebredden. Disse fungerer som vekstoverflater, gir tilgang til mat og skjul o.l. for en rekke organismer, og fremmer på den måten det biologiske mangfoldet i området (Figur 8 og 9). Ovenfor de harde flatene langs elvekanten er det en tynn stripe med tre-, busk- og gressvegetasjon langs hele strekningen hvor bryggen er planlagt. Øst for denne kantsonen er det asfalterte flater i form av gater og parkeringsplasser. Øst for disse

asfaltflatene igjen ligger næringslokaler med tilhørende grøntarealer. Flere mindre brygger og kaianlegg er etablert langs Sandvikselvas østre bredd, og disse vil bli fjernet og erstattet av den planlagte promenadebryggen. På vestsiden av elva er forholdene relativt like, men vegetasjonsbeltet langs elvebredden er her vesentlig bredere og går flere steder helt ned til vannkanten.

(14)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 14 Figur 7. Deler av tiltaksområdet for den planlagte promenadebryggen langs Sandvikselva. Det er stort sett menneskeskapte, harde og rette overflater av betong og stein langs elvebredden, og dette begrenser i stor grad økologiske prosesser og biologisk mangfold. Foto: Nora Colman.

Figur 8. Eksempel på en av flere eksisterende brygger i tiltaksområde med stolper og festepunkter som bidrar med fysisk strukturer i og langs elvebredden. Disse fungerer som vekst- og bruksområder for en rekke arter, og gir tilgang til blant annet mat og skjul. Foto Nora Colman.

(15)

4 Tiltaket

For nøyaktige planer og dimensjonering av de ulike komponentene av tiltaket refereres det til prosjektskisse med vedlegg.

Elvepromenaden vil bli konstruert av tre og gjennomgående være 6 meter bred og ca. 350 meter lang. Noen steder vil den kunne bli opptil 7,8 meter bred inklusive trapper. Bryggen skal stå på et fundament av påler som bores ned i elvebanken hver åttende meter samt et betongfundament langs land. Promenaden vil stå på stolper av stål delvis bekledd med tre.

Pålene vil være anslagvis 20 cm i diameter og vil bli ført tre til fire meter ned i sedimentene på elvebunnen. Bryggen vil stå ca. 1,5 meter over vannet ved gjennomsnittlig vannhøyde.

Det er to alternativer for utbygging. Alternativ 1 innebærer at eksisterende betongmur langs elvebredden rives, og Alternativ 2 innebærer at eksisterende mur beholdes.

Flere steder vil bryggen ha ramper som går ned til flytebrygger. Der bryggen er bredest, vil det trolig være behov for dobbelt sett med påler i elvebunnen. Alternativt vil den ytterste delen av anlegget bli hengende fritt på selve hovedkonstruksjonen.

Langs elvepromenaden vil det være gatelykter som lyser opp området. Hvordan dette vil påvirke lysforholdene under bryggen avhenger av materialer og design. Kunstig belysning i tilknytning til bryggen vil kunne være en av de viktigste forstyrrelseskildene for biotaen i elva. Utbygger er klar over dette, og har skissert mulige tilpasninger for å redusere dette problemet til et minimum (se også presentasjonen av avbøtende tiltak nedenfor). Mengden av sollys som kommer inn under bryggen vil også være viktig for hvilke arter som vil trives der (algevekst, vannplanter og sjødyr).

(16)

5 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens

5.1 Verdi Fisk

Det har ikke blitt gjennomført feltundersøkelser for fisk i forbindelse med denne utredningen.

Vurderingene av områdets verdi for fisk er derfor primært basert på tidligere publisert informasjon fra Sandvikselva (Enerud og Lund 1999; Lillelien 2014) og Øverlandselva (Bremnes m.fl. 2007; Saltveit m.fl. 2016), men også på samtaler med lokale ressurspersoner og våre egne observasjoner gjort i arbeidet med innhenting av data for bunndyr. Gitt den gode tilgangen på bakgrunnsinformasjon anser vi vurderingene av verdien av plan- og

influensområdet for fisk i denne rapporten for å være gode/sikre.

Verdivurderingene er basert på betydningen av artene som befinner seg på lokalitetene og lokalitetens funksjon for artene, samt lokalitetens økologiske egenskaper iht. DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Oppstrøms tiltaksområdet er det et tilnærmet intakt elvesystem med rik kantvegetasjon og godt produksjonsgrunnlag for laks, sjøørret og ål (Enerud og Lund 1999; Lillelien 2014). Grunnet lite prøvefisking etter ål er forekomster av ål ikke kjent, og det knyttes derfor noe usikkerhet til omfanget, men ikke til tilstedeværelsen av ål. Basert på antallet innsjøer ål kan nå ved migrasjon i Sandvikselva og Øverlandselva, har vi vurdert forekomsten av arten som stor. Iht. håndboka i ferskvannskartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 2000), skal alle lokaliteter med anadrom fisk eller med forekomst av

rødlistearter (ålen har status som sårbar (VU)) vurderes til å ha middels verdi eller høyere.

Sandvikselva og Øverlandselva har stor betydning for opprettholdelse av

populasjonsstørrelsen av laks og sjøørret innenfor en fjord på regionalt og nasjonalt nivå (se nedenfor) (Bremnes m.fl. 2008). Undersøkelser viser at Sandvikselva (med Øverlandselva) er meget produktiv, og vassdraget har i lang tid blitt ansett som et av de mest produktive

anadrome vassdragene pr. arealenhet i Norge (Enerud og Lund 1999; Rosseland 1965).

Sandvikselva innehar også egenskaper som gjør den til et «Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk (laks og sjøørret)» (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Øverlandselva er hovedsakelig en ørretelv, selv om det forekommer laks ved

prøvefiske. Elva har høy produksjon og god rekruttering, og er en viktig lokalitet (Saltveit m.fl. 2016). Videre innehar Sandvikselva og Øverlandselva viktige funksjoner som gyte-, oppvekst- og overvintringsområder, samt vandringsvei, spesielt for sjøørret. Både

Sandvikselva og Øverlandselva vurderes derfor til å ha stor til meget stor verdi for anadrom fisk.

Siden 1857 har det vært klekket ut laks for å bevare bestanden. I senere år også sjøørretyngel blitt en del av bevaringsprosjektet. I dag settes det årlig ut til sammen 500 000

plommesekkyngel i elva (Lillelien 2014). Gytebestandsmål for laks i Sandvikselva er på 331 kilo hunnfisk (Miljødirektoratet 2016). I perioden 1996-2015 har det vært en snittfangst på 65 laks, og 385 sjøørret. De siste seks årene har snittfangsten økt til 128 og 512 på grunn av

(17)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 17 innføring av fang-og-slipp (catch and release) i vassdraget (Figur 9 og 10). Snittvekt per individ på avlivet fangst for 2015 var 2,43 kilo for laks og 1,48 for sjøørret.

Figur 9: Fangststatistikk for laks og sjøørret fanget i Sandvikselva etter at catch and release ble innført i 2010 og frem til 2015. Registreringene er fordelt på gjenutsatte og avlivede individer for hver av de to artene. Data er hentet fra Lakseregisteret (Miljødirektoratet 2016).

Figur 10. Fisking etter laks og sjøørret har stor betydning for de som bruker Sandvikselva.

Foto Leif Johansen, lånt av Vestre Bærums Sportsfiskere.

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

Laks Laks Sjøørret Sjøørret

Gjenutsatt Avlivet Gjenutsatt Avlivet

Antall

2010 2011 2012 2013 2014 2015

(18)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 18 I tillegg til laks og sjøørret er Sandvikselva og Rønne/Øvelandselva også leveområde for ål, mort, abbor, brasme, gjedde, ørekyt, skrubbeflyndre, trepigget stingsild og nipigget stingsild (Borch et al. 2004).

Selve tiltaksområdet brukes av fisk til vandring (laks, sjøørret og ål), matsøk (flyndre, torsk, og sannsynligvis flere arter) og oppholdssted for smolt og småfisk. Området er også viktig for smolt, smålaks og sjøørret i deres første møte med saltvann.

Tabell 2. Elektrofiskedata for laks og sjøørret fra tidligere prøvefiske i Sandvikselva og Øverlandselva, inklusive tettheter per 100 m².

Referanse År Sesong Stasjon Omganger

prøvefisket

Tetthet/100m² («småfisk*», laks/sjøørret) Sandvikselva

Lillelien 2014 2014 Sommer SAN 2 3 78/6

Lillelien 2014 2014 Sommer SAN 6 3 114/27

Lillelien 2014 2014 Sommer LOM 2 3 28/15

Enerud og Lund 1999 1996 Sommer Vøyenenga 1 (400-450)**

Øverlandselva

Saltveit m.fl. 2016 2015 Høst Stasjon 1/ØVE 5

Ingen data 7/35 Saltveit m.fl. 2016 2015 Høst Stasjon 2 Ingen data 7/135 Saltveit m.fl. 2016 2015 Høst Stasjon 3 Ingen data 0/98 Bremnes m.fl. 2007 2006 Sommer Stasjon

1/ØVE 5

Ingen data 3/38

*Med småfisk menes stort sett nyklekkede (0+), årsyngel og toåringer. **Her er antallet fisk per 100m²ikke definert etter art, men samlet for laks og sjøørret.

For el-fisket i Sandvikselva ved Vøyenenga i 1996 (Tabell 2) er ikke antallet sjøørret og laks per 100 m²definert, men som anadrom fisk samlet. Det høye tallet på «småfisk» på denne stasjonen er likevel ansett som høy.

Både Øverlandselva og Sandvikselva har god ungfiskproduksjon.

Verdi, fisk:

Bruksverdi og artene som bruker tiltaksområdet tilsier at verdien for fisk er stor.

Bunndyr

Vurderingene av områdets verdi for bunndyr er basert på feltarbeid i form av innsamling av bunndyrprøver. Tiltaksområdet ligger i tidevannssonen til elva, og er i perioder sterkt påvirket av saltvann. Bunndyrfaunaen var i utgangspunktet forventet å være lik den man finner i et deltamiljø i saltvann. Likevel ble det ansett som sannsynlig at det kunne være muligheter for også å finne ferskvannsarter, som kan oppholde seg i de øverste vannmassene når elva er

(19)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 19 stratifisert (saltvann nederst, med ferskvann oppå) ved stor vannføring. Arter i høyereliggende ferskvannslag vil da strengt tatt ikke være bunndyr, men typisk insekter og andre frittlevende invertebrater. Av invertebrater lengre opp i elva, hvor det utelukkende er ferskvann, finnes blant annet muslinger (elvemusling er ikke påvist), kreps, snegler, og insekter som f.eks.

vårfluer, biller, døgnfluer og fjærmygg (Bremnes & Saltveit 2007).

Figur 9. Bl.a. brakkvannsrur som vokser på og holder til rundt eksisterende brygger i tiltaksområdet. Foto Odin Kirkemoen.

I tiltaksområdet ble det i løpet av feltundersøkelsene for dette prosjektet funnet dominerende mengder med elveosmarflo (Gammarus zaddachi), flerbørstemark (Hediste diversicolor), blåskjell (Mytilus edulis) og brakkvannsrur (Amphibalanus improvisus) (Figur 3 og 9). Total fangst fra de totalt ni bunnskrapene rundt de tre stasjonene er vist i Tabell 3. Faunaen i

området er som ventet hovedsakelig marin, men med innslag av arter som er tolerante overfor vann med lavere saltholdighet. Ingen levende individer utelukkende knyttet til ferskvann ble funnet.

(20)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 20 Tabell 3. Artssammensetning og antall av bunndyr fordelt på de tre stasjonene hvor det ble foretatt bunnskraping. Rød-/svartelistestatus for relevante arter er også inkludert i tabellen. I tillegg til disse ble det observert mye levende brakkvannsrur og blåskjell som vokste på eksisterende brygger og stolper.

Art (rødlistet*; svartelistet**) Rød-

/svartelistestatus

St. 1 St. 2 St. 3

Blåskjell (Mytilus edulis) >40 >40 11

Brakkvannsrur (Amphibalanus improvisus)** HI 4 1 7

Elveosmarflo (Gammarus zaddachi) 25 16 2

Flerbørstemark (Hediste diversicolor) 1 7 7

Pepperskjell (Scrobicularia plana) 1 død 1

Slettpollsnegl (Peringia ulvae) 1

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas)** SE 1

Strandkrabbe (Carcinus maenas) 1

Vanlig sandskjell (Mya arenaria)* VU 1 2

Vanlig skivesnegl (Gyraulus acronicus) 1 død

Vanlig strandsnegl (Littorina littorea) 8

Tangloppe (Corophium insidiosum) 1

Tangloppe (Melita palmata) 1

Tangloppe (Melita pellucida)* NT 5 4 1

Det var en viss forskjell på de tre stasjonene, hovedsakelig ved at det var større artsmangfold og høyere tetthet av hver art jo lengre nedstrøms i elva prøvene ble tatt. Dette kan delvis forklares med variasjon i bunnsubstrater og høyere saltholdighet i vannet, som legger

forholdene bedre til rette for saltvannsarter. Men det kan være flere andre faktorer enn akkurat saltholdighet som avgjør diversiteten på en lokalitet, og det er nok variasjon i bunnsubstrater som utgjør størst forskjell. Den økende mengden brakkvannsrur på den øverste stasjonen (St.

3) viser at det trolig er mindre mengde saltvann, men kan også bety at det er et hardere bunnsubstrat og mindre sedimenter på bunnen. Vanlig sandskjell har oppvekstområder på grunne mudderflater, noe som viser at det trolig er mer sedimenter og løsere bunn jo lengre ned i tiltaksområdet man kommer.

Rødlistearten vanlig sandskjell (Mya arenaria) (VU) ble funnet i form av noen få, juvenile eksemplarer på St. 1 og 2. Denne arten har oppvekstområder på grunne mudderflater. Den nær truede (NT) tangloppen Melita pellucida ble funnet ved alle tre stasjonene.

Svartelistearten stillehavsøsters (Crassostrea gigas) (SE), ble funnet på St. 1. Brakkvannsrur (HI) ble funnet på de fleste treflater under vann, som brygger og stolper. Disse vokste på mellom 20 og 30 cm dyp, noe som indikerer at de øverste vannmassene besto av mye ferskvann.

Funn av noen få pepperskjell (Scrobicularia plana) og døde vanlig skivesnegl (Gyraulus acronicus) indikerer tydelig at artene lever i tiltaksområdet, men det kan ikke utelukkes at disse kan ha blitt fraktet dit av fugler, eller har blitt fraktet nedstrøms av vannmassene.

(21)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 21 Sandvikselva var relativt humøs og grumsete under feltundersøkelsen. Siktebybden i vannet var på ca. 1 meter. Det var ingen spesielle forstyrrelseskilder i vannet, bortsett fra noe båttrafikk.

Deltaområder er viktige habitattyper og har generelt stor verdi. De inneholder et høyt antall arter og er et viktig sted for matsøk for både fisk og fugl. Funnene i Sandvikselva under feltundersøkelsen viste at det totale bunndyrartsmangfoldet i tiltaksområdet var relativt stort, sett i kontekst med forurensingsproblematikken som Sandvikselva har slitt med i mange år.

Dette danner et viktig grunnlag for føde for arter høyere opp i næringskjeden, som fisk og fugl. Utbredelsen av de rødlistede artene som ble funnet øker verdien av området ytterligere.

Verdi, bunndyr:

Basert på de artene som ble registrert i tiltaksområdet, og tetthetene av disse, vurderes verdien av området for bunndyr som stor.

5.2 Omfang og konsekvens 5.2.1 Anleggsperioden Fisk

Under gjennomføringen av tiltaket vil det bli økt menneskelig aktivitet samtidig som det vil være få skjulmuligheter fordi eksisterende brygger vil fjernes. Dette, kombinert med økt risiko for forurensing, vil virke negativt for fisk. Aktivitet fra anleggsmaskiner og mer støy, både i form av lyd og lys-støy, vil virke forstyrrende på fisk som oppholder seg i

tiltaksområdet over tid, men også for fisk på vandring.

Omfang, fisk – anleggsperiode:

Anleggsperioden vil sannsynligvis medføre et høyere lydnivå enn driftsperioden, og særlig i forhold til 0-alternativet. Bruk av tungt utstyr som anleggsmaskiner og trykkluftbor sammen med mulig bruk av sprengstoff vil være forstyrrende for livet i elva, og spesielt for fisk.

Flombelysning under anleggsperioden vil være nødvendig til tider, og dette vil skremme noen arter av fisk bort fra området. Men, kunstig lys i stille perioder (midt på natten) kan også tiltrekke seg fisk.

Ved bruk av borerigg ved montering av pålene i bunnsubstratet vil det oppstå vibrasjoner i vannet som vil oppfattes som forstyrrende for fisk. Risiko for avrenning fra sprengstoff vil være uheldig da dette kan ha toksiske effekter på vannmiljøet og fiskebestanden, og dette må forebygges i høyest mulig grad (se avbøtende tiltak nedenfor). Sedimentene ved utløpet til Sandvikselva har vært forurenset av miljøgifter (blant annet kvikksølv, TBT og PAH) (Schaanning m.fl. 2010). Nedenfor tiltaksområdet, hvor nedre deler av strandpromenaden nå eksisterer, ble det gjort tiltak mot utlekking av miljøgifter fra sedimenter til vann ved å stabilisere og solidifisere sedimentene. I tiltaksområdet for denne rapporten ble ikke dette

(22)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 22 gjort og miljøgifter som har sedimentert kan virvles opp fra elvebunnen under konstruksjonen av fundamentet til tiltaket.

Det er viktig at anleggsperioden gjennomføres i en periode når faren for forstyrrelser av økosystemet er minst. Dette vil typisk være vinterstid i perioden desember-april. Det viktigste argumentet for dette er å unngå forstyrrelser av gytevandring for laks og sjøørret.

Innvirkningene på bestandsnivå vil være negative på grunn av alle forstyrrelsene kombinert med mindre skjul. Slike forstyrrelser kan påvirke både fødesøk, gytevandring og andre aktiviteter. Det kan medføre at fisk ikke benytter seg av tiltaksområdet mens det foregår anleggsarbeid. Store deler av tiltaksområdet består av grunne områder som er viktige som produksjonsgrunnlag for invertebrater, som igjen er mat til fiskene. Hvis disse artene ikke blir benyttet av fisken grunnet redusert jaktintensitet som følge av forstyrrelser, vil det være negativt for fiskeproduksjonen i elva og deltaområdet. Dette vil gjelde alle fiskearter i elva, men anadrom fisk vil stort sett ikke være i tiltaksområdet i den anbefalte anleggsperioden.

Alternativ 1 innebærer at eksisterende betongmur langs elvebredden rives, og med dette mer forstyrrelser og en lengre anleggsperiode.

Dette gir et middels negativt omfang for Alternativ 1.

▲

Alternativ 2 innebærer at eksisterende mur beholdes, og bør dermed ha mindre og kortere anleggsarbeid.

Dette gir et lite negativt omfang for Alternativ 2.

▲

Konsekvens, fisk – anleggsperiode:

Sammenstillingen av verdi og omfang i anleggsperioden fører til middels negativ konsekvens for fisk (- -) for Alternativ 1 og liten negativ konsekvens for fisk (-) for Alternativ 2. Ved gjennomføring av foreslåtte avbøtende tiltak, kan denne reduseres til liten negativ konsekvens for begge alternativer (-).

Bunndyr

I konstruksjonsfasen vil bunndyrene hovedsakelig bli negativt påvirket av lokale forstyrrelser i de arealene hvor pålene/fundamentet er i kontakt med bunnsubstratet i elva. De organismene

Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Intet

(23)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 23 som lever på eksisterende strukturer vil gå tapt når disse strukturene fjernes, men effekten av dette vil bli kortvarig siden de nye strukturene også vil bli kolonisert og fungere som

vekstsubstrat for de aktuelle artene i løpet av de kommende månedene og årene etter utbyggingen er ferdig. Forstyrrelser i form av vibrasjoner vil forekomme i forbindelse med boring og nedsetting av påler. Økt menneskelig aktivitet kombinert med begrenset tilgang på skjul i anleggsperioden vil trolig skremme noen arter bort fra elvebredden til dypere deler av elva. De mest sensitive bunndyrartene vil også kunne bli negativt berørt av økt forurensing i form av finpartikler og kjemikaler fra avrenning.

Omfang, bunndyr – anleggsperiode:

Økt lys nattestid vil kunne påvirke bunndyrfaunaen langs land negativt ved at noen av artene trekker seg bort fra land og ned på dypet. Men, kunstig lys om natten under stille perioder uten menneskelige aktiviteter vil kunne også trekker noen arter til området.

Økt lydnivå vil trolig ikke ha nevneverdig negativ påvirkning på bunndyrene, men vibrasjoner fra anleggsmaskiner, spesielt ved peling, vil kunne virke forstyrrende for organismer.

Forstyrrelser av bunnsedimentene og dermed leveområder vil virke negativt på organismene som oppholder seg på elvas bunn.

Elva har utstrakte grunne partier i tiltaksområdet, og store deler av disse gir gode leveforhold for bunndyr. På bestandsnivå vil de forstyrrende aktivitetene nevnt ovenfor virke negativt på bunndyr, grunnet forstyrrelsene i seg selv, kombinert med mindre skjul. Slike aktiviteter kan påvirke hvor bunndyrene vil oppholde seg og hvor de vil søke etter føde. Mobile arter vil trolig trekke bort, mens stasjonære arter vil mistrives og i visse tilfeller dø på grunn av fysiske skader på dem eller prefererte habitater.

Oppvirvling av toksiske sedimenter vil også være negativt for bunndyr. Dette i enda større grad enn for fisk da mange bunndyr har begrenset eller ingen mulighet for å rømme.

Samlet sett vurderer vi tiltaket til å medføre et middels negativt omfang for bunndyrfaunaen i tiltaksområdet for begge alternativer.

Dette gir et middels negativt omfang for Alternativ 1 og 2.

▲

Konsekvens, bunndyr – anleggsperioden:

Sammenstillingen av verdi og omfang i anleggsperioden gir middels negativ konsekvens for bunndyr (- -) for både Alternativ 1 og 2.

Intet

(24)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 24 5.2.2 Driftsperioden

Fisk

Tiltaket forventes å ha begrensede negative påvirkninger på fiskevandring eller opphold i driftsperioden. Dette fordi de artene som er mest sårbare for menneskelig påvirkning (laks, sjøørret og ål) ikke vil oppholde seg i tiltaksområdet i lengre tid, men passere under vandring.

Småfisk og smolt av laks og sjøørret som bruker området som oppholdssted er til stede mest om vinteren og våren når det planlagte bryggeanlegget vil bli mindre brukt av mennesker sammenliknet med om sommeren. Tiltaket kan dessuten være med på å øke mattilgangen for disse artene (se nedenfor). Vandring av gyteklar laks og sjøørret foregår primært om høsten, som også sammenfaller med en periode etter høysesongen for menneskers bruk av tiltaket. Et større omfang av kunstig lys kan likevel føre til forstyrrelser av gyteklar fisk på vandring oppover elva, men det kan også tenkes at bryggen i større grad enn de eksisterende vil skygge for kunstig lys, og dermed forbedre forholdene ved å skape nye skjulmuligheter. Ut fra

eksisterende plantegninger er det vanskelig å vurdere i hvilken grad økt skyggevirkning vil bli tilfellet.

Vandring for ål både oppover og nedover vil trolig ikke påvirkes av tiltaket. Vi tror matsøk for andre arter (spesielt saltvannsfisk som torsk, flyndre, og flere) også vil fortsette som i dag.

Dette fordi tiltaket ikke begrenser tilgangen og heller ikke øker faren for dødelighet

sammenlignet med 0-alt. Tiltaket kan også være positivt for disse artene ved at det dannes en mer heterogen elvekant enn det som er tilfellet i dag. Den nedre delen av Sandvikselva, der tiltaket er planlagt, er et uniformt område av elva. Tiltaket kan være med på å skape mer struktur og mangfold og bedre mattilgang (se nedenfor under bunndyr). Ny struktur vil også medføre økt festesubstrat for diverse vannplanter og alger som igjen vil skape nye

skjulmuligheter og vekstvilkår for andre organismer.

Omfang, fisk – driftsperiode:

Omfang i driftsperioden er vurdert likt for begge alternativer.

Tiltaket vil opptre som en skyggegivende trestruktur langs hele den østre bredden av elva innenfor tiltaksområdet. Konstruksjonen i seg vil være et positivt bidrag i tiltaksområdet i driftsperioden. Det vil dannes ny struktur under vann, som vil fungere som skjul for fisk og nytt bunnsubstrat som vil kunne føre til økt mattilgang. Dette vil trolig gjelde fisk som torsk, flyndre og leppefisker. Skjulmulighetene som blir skapt vil være positivt for både fisk som benytter områdene året rundt og for fisk som passerer ved vandring. Materialene som skal brukes for å bygge bryggen vil ikke påvirke vannkvaliteten.

Bruken av området vil øke betraktelig i forhold til 0-alternativet. Flere mennesker kommer til å benytte området i direkte tilknytning til elvebredden, noe som vil øke lydnivået. Bevegelser fra mennesker vil i tillegg kunne skremme fisk som oppholder seg i nærheten. I kjølvannet av dette følger risiko for økt forsøpling, men det må forventes og kreves at økt bruk også

medfører økt tilsyn. Det samme gjelder ulovlig fisking etter laks og sjøørret.

Noen fiskearter vil kunne dra nytte av tiltaket i driftsperioden, men vil trolig ikke påvirke fiskebestandene i elva. Arter som oppholder seg i tiltaksområdene året rundt vil kunne dra

(25)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 25 nytte av tiltaket, men også laks og sjøørret når de passerer under vandring som forekommer mye om natten. Driftsperioden for fisk er vurdert til intet omfang for begge alternativer.

▲

Konsekvens, fisk – driftsperioden for begge alternativer:

Sammenstillingen av verdi og omfang i driftsperioden fører til ubetydelig konsekvens (0).

Bunndyr

Tiltaket beslaglegger naturlig elvebunn ved at det blir tilført påler og fundament, som i

utgangspunktet ville vært negativt. Det kan likevel medføre positive effekter for bunndyr fordi det skaper flere harde overflater og nye habitater for noen arter. Strømningsforholdene vil endre seg, noe som igjen skaper nye habitater for arter som trives i mer turbulente

vannmasser. Økt skyggevirkning fra de nye strukturene vil også gi visse arter muligheter for å trives bedre.

Omfang, bunndyr – driftsperiode:

Omfang i driftsperioden er vurdert likt for begge alternativer.

Tiltaket vil i driftsperioden være med på å skape et mer heterogent miljø ved å tilføre flere harde flater. De bunndyrene som først og fremst vil kunne nyttegjøre en økt mengde med slikt habitat under vann er brakkvannsrur, snegler og noen muslinger. Førstnevnte har stor

spredningsevne og kan dominere slike flater i et elveutløp.

Den økte menneskelige tilstedeværelsen ved vannkanten vil trolig ikke ha noen negative effekter på bunndyrene som lever i elva. Likevel kan forsøplingen i tiltaksområdet øke, samtidig som tilsynet/oppryddingsarbeidet også vil øke for å holde området ryddig. Også her vil lys og skygge komme inn i bildet. Driftsperioden vil som nevnt føre til mer kunstig belysning av elva dersom det ikke iverksettes avbøtende tiltak. Skyggen som gangbryggen tilfører området vil også kunne være et positivt bidrag i form av skjul og variasjon i habitat for noen arter, mens den for mer lyskrevende arter vil virke negativt inn.

Driftsperioden er vurdert til lite positivt omfang for bunndyr for begge alternativer.

▲

Konsekvens, bunndyr – driftsperioden for begge alternativer:

Sammenstillingen av verdi og omfang i driftsperioden fører til liten positiv konsekvens (+).

Intet

(26)

6 Samlet belastning

Sandvika er et område i indre Oslofjord som vil utvikles mye i årene framover. I årene

forventes det at Stor-Oslo, og dermed også Sandvika og Bærum kommune, vil se en betydelig befolkningsvekst. I følge kommuneplanen til Bærum kommune (Oslo kommune 2013a) er områdene direkte omkring tiltaksområdet regulert som grønnstruktur, naturområde, friområde og park. Det meste arealet utenfor dette består av områder regulert som sentrumsformål.

Lignende regulering ser vi også for Lysaker, en lignende vik med elveutløp. I

«Kommuneplanen 2013 – 2030» (Bærum kommune 2013b) kommer det fram at det skal brukes "grønne" løsninger, og mer miljøvennlig næringsutvikling.

Vi tror ikke tiltaket vil forverre situasjonen i forhold til dagens situasjon eller den forventede utviklingen her de neste 20-30 årene. Vandringsveiene for laks, sjøørret og ål vil trolig ikke bli tilført negative belastninger av tiltaket i forhold til 0-alternativet. Det er sannsynlig at promenaden vil medføre økt tilsyn av området, hvilket igjen vil kunne bety hyppigere

opprydning og mindre forsøpling og/eller forurensning. Elvepromenaden vil gi lettere tilgang til ulovlig fiske etter laks og sjøørret, men vil også gjøre det lettere for oppsyn å observere dette langs den aktuelle strekningen.

Bærum kommune har i de senere år satt mer fokus på forurensing og gamle avløpsnett og utbedring av disse. Det arbeides også med forebyggende arbeid knyttet opp mot

overvannshåndtering og utslipp fra industri spesifikt i nedbørsfeltet til Sandvikselva. De neste 10-50 årene vil dette trolig få en enda høyere prioritet enn i dag, grunnet en stadig grønnere holdning i politikken, både på kommunalt og nasjonalt nivå. Slike utbedrende tiltak vil påvirke vannkvaliteten i Sandvikselva positivt. En forbedring av vannkvalitet vil i første omgang være svært positivt for mange arter bunndyr, som kan benytte Sandvikselva og områdene utenfor utløpet som leveområder. Andre organismer tilknyttet vannet vil også oppleve forbedringer i habitat og fødetilgang ved forbedret vannkvalitet.

(27)

7 Avbøtende tiltak

7.1 Anleggsperioden

Forstyrrelser i fiskens vandrings- og gyteperiode om høsten, samt oppvekstperioden fra september til mai, vil påvirkes negativt av anleggsarbeidet grunnet mye forstyrrelser, lyd og vibrasjoner i bakken. Det vil derfor være meget fordelaktig for fisk og bunndyr å gjennomføre mest mulig anleggsarbeid i perioden fra 1. desember til 30. april.

Avrenning av finpartikler kunne føre med seg næringsstoffer og medføre redusert vannkvalitet både mht. partikler og eutrofiering av vannmassene nedstrøms

forurensningskilden. Videre vil søl/utslipp av diesel, hydraulikkolje m.m. fra anleggsmaskiner kunne føre til ytterligere forurensning av tiltaksområdet. Oljekomponenter kan i verste fall ha både akutte og subletale, varige giftvirkning på fisk. På samme måte som under bygging av den nedre delen av strandpromenaden, bør det gjennomføres sikringstiltak med tanke på toksiske stoffer i sedimenter og stabilisering av disse. Det bør også etableres

sikringsmekanismer (skillevegg, dukk, osv.) som stopper søl og avrenning under

anleggsarbeidet. En tiltaksplan bør utarbeides i forhold til hva som skal gjøres dersom det oppstår fiskedød i anleggsfasen. Ved anleggsarbeid så nært en stor og viktig laks- og sjøørretelv er det kritisk at dette blir fulgt opp da konsekvensene kan bli dramatiske. Elven bør sjekkes hver dag i anleggsfasen langs hele tiltaksområdet og det må bli enighet om hvem som har rapporteringsansvar i slike tilfeller.

Opprydning i anleggsperioden vil være nødvendig for å minimere forsøpling i form av emballasje fra byggemateriale og liknende.

For å unngå unødvendig opplysning av elva, bør det tilstrebes å ikke rette flombelysningen direkte utover vannet. Flombelysning bør være avslått på kveld-/nattestid hvis det ikke utføres arbeid.

Alt av eksisterende kantsoner bør beskyttes. Ved fysiske endringer av flomløp og kantsonen langs elva kan også livsbetingelsene for invertebrater bli redusert som følge av

habitatødeleggelse.

7.2 Driftsperioden

For å unngå at det nye habitatet under bryggen ikke skal bli et helt skyggelagt og relativt dødt område, vil det være fordelaktig å bygge bryggen med mellomrom mellom bordene istedenfor som en heldekkende treflate. Dette vil medføre noe soltilførsel under bryggen, som vil gjøre habitatet skyggedominert, men ikke helt mørkt om dagen. Dette vil føre til større produksjon og medføre at flere arter vil kunne bruke området under bryggene.

For å begrense mengden kunstig lys om natten bør det unngås å ha lamper vendt direkte ut mot elva, da dette særlig kan skremme fisk på gytevandring. Dette kan oppnås ved å montere plater som skygger for lysarmaturet rett ut mot elva, men som likevel vil gi god belysning ned mot bryggen. Ved å posisjonere de høytliggende lyskildene noe i bakkant fra bryggen, og ikke

(28)

www.naturrestaurering.no www.biofokus.no 28 rett over, vil man unngå direkte kunstig lys gjennom bryggespilene om natten. Det vil likevel være gode opplysningsmuligheter av selve bryggen.

Funksjonsstyrt lys som demper lysstyrken når det ikke er mennesker på promenaden vil også være et godt tiltak for å begrense lysforurensning.

Kantsoner har en viktig funksjon i urbane strøk, selv om de ikke alltid er velutviklede og sammenhengende. Det bør tilstrebes å holde kantsonen like i bakkant av strandpromenaden mest mulig sammenhengende. Kantsonen bør bestå av et mest mulig naturlig og variert artsmangfold for å gi best mulig leveforhold til de artene som hører naturlig til tiltaksområdet.

Busker og mindre og større trær bør også benyttes, og ikke kun gressmatter (Figur 10). Siden den nye elvepromenaden vil beslaglegge mer kantvegetasjon, kan et kompenserende tiltak for dette være å utvikle kantsonen på andre siden av elva.

Figur 10. Eksempel på kantsoner langs den vestlige siden av Sandvikselva rett over elven fra tiltaksområde. Her er det plantet både busker og trær som vil vokse inn og skaper fine habitater for insekter og skygge og skjul for dyrelivet i elven. Foto Nora Colman.

(29)

8 Samlet vurdering - konklusjon

Tiltaksområdet har viktige naturverdier, og det er viktig at de ivaretas både i anleggs- og driftsfasen.

Nedenfor vises en samlet vurdering for fisk og bunndyr (Tabell 4). Dette gjelder for begge alternativer.

Tabell 4. Sammenstilling av konsekvenser. For driftsfasen er det forutsatt et tidspunkt ca. 10 år etter ferdig utbygging.

Alternativ Fisk Bunndyr Samlet

Anleggsfase

- - -

Driftsfase

o + +

Uansett hvordan tiltaket blir bygget vil det være viktig å minimere inngrepene og konsekvensene av disse i tiltaksområdet, og å legge inn tiltak som opprettholder,

gjenoppretter og eventuelt også øker naturkvalitetene og forbedrer vannkvaliteten innenfor og rundt området.

Konsekvensene som er utredet i denne rapporten tar forbehold om at det brukes påler som fundament. Dette vil ivareta dagens elvebunn under tiltaket, og elvekanten vil forbli en helning og ikke en loddrett murvegg. Slik sett vil den naturlige variasjonen i vannføring opprettholdes og dermed habitategenskaper som er viktige for visse arter i økosystemet.

Anleggsarbeid bør foregå på vinteren, utenom gytetid. I praksis vil dette være i perioden 1.

desember til 30. april for å unngå gytevandring. Søl fra anleggsarbeidet må ikke havne i elva, da olje og andre stoffer kan ha giftige effekter på livet i vannet. Spesielt giftig er

kombinasjonen av avrenning fra sprengstoff- og betongarbeid.

For å unngå unnvikende adferd hos fisk bør det være minst mulig kunstig lys utover elva.

Dette vil virke spesielt forstyrrende på anadrom fisk på gytevandring nattestid.

Elvepromenaden vil bli brukt mest på sommerhalvåret og på dagtid. Dette medfører at på natten og på vinterstid vil det være mindre forstyrrende faktorer for livet i elva på de

tidspunktene når arter er ekstra sky. Tiltaket vil tilføre mer struktur i elva, som både gir mer skygge og harde flater under vann og i kontakt med vann, noe som vil kunne være positivt for flere arter fisk og bunndyr.

(30)

9 Referanser

Borch, H., Haarstad, K., Borgstrøm, R., Bækken, T. og Dokk, J. G. 2004. Sandvikselva – en

forurensningskartlegging av miljøskadelige forbindelser for å avdekke årsaker til redusert reproduksjon av laks og sjøørret. Jordforsk rapport nr. 125/04. 34 s.

Bremnes, T., Pavels, H. & Saltveit, S. J. 2008. Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 266, 10 s.

Bremnes, T., Saltveit, S. J. og Brabrand, Å. 2007. Bunndyr og fisk som indikator på vann-kvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 248, 31 s + vedlegg.

Bremnes, T., Saltveit, S. J. og Brabrand, Å. 2009. Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 271, 24 s + vedlegg.

Brittain, J. E. og Saltveit, S. J. 1984. Bruk av bunndyr i forurensningsovervåkning. Vann 19: 116-122.

Bærum kommune. 2013a. Kommuneplanen 2013 – 2030 Planprogram – Høringsdokument for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Tilgjengelig fra: https://www.baerum.kommune.no/globalassets/om-barum- kommune/organisasjon/styrende-dokumenter/arealdelen-plankart-iht-kst-170615.pdf

(lest: 29.09.2016).

Bærum kommune. 2013b. Kommuneplanen 2013 – 2030 Planprogram – Høringsdokument for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Tilgjengelig fra: https://www.baerum.kommune.no/globalassets/om-barum- kommune/organisasjon/styrende-dokumenter/planprogram-horingsdokument.pdf (lest: 28.09.2016).

Bærum kommune. 2015. Sandvika - byen i hjertet av Bærum. Tilgjengelig fra:

https://www.baerum.kommune.no/politikk-og-samfunn/barum-2035/stedsutvikling/sandvika/ (lest:

06.08.2016).

Bærum kommune. 2016. Sandvika elvepromenade – Skisseprosjekt. Bærum.

Direktoratet for naturforvaltning. 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter - DN-håndbok 15.

Enerud, J. og Lund, K. 1999. Registrering av sjøørretvassdrag i Oslo og Akershus, 1996-97.

Rapp. Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 1/1999, 87s.

Håstein, T 1983. Resultat av analyser av død fisk fra Sandvikselva i perioden 1967-83.

Notat fra Veterinærinstituttet, Oslo

Lillelien, S. E. 2014. Statusrapport 2014 – Vannområde Indre Oslofjord Vest. Svein Erik Lillelien AS. 32 s.

Merkesdal, Morten. (2016). Intervju med Morten Merkesdal i Bærum kommune. Sandvika (26.05.2016).

Miljødirektoratet. 2016. Lakseregisteret Sandvikselva (Bærum). Tilgjengelig fra:

http://lakseregister.fylkesmannen.no/lakseregister/public/visElv.aspx?vassdrag=Sandvikselva%20(B%C 3%A6rum)&id=008.Z (lest 28.04.2016).

Schaanning, M.T., A. Helland og S.Øxnevad. 2010. Miljøeffekter av stabilisering og solidifisering (STSO) av forurensede sedimenter i utløpet av Sandvikselva. NIVA rapport LNR 5972-2010. 27s.

NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat). 2016. Sandvikselva. Vann-nett. Tilgjengelig fra: http://vann- nett.no/portal/Water?WaterbodyID=008-94-R (lest 28.04.2016).

Rosseland, L. 1965. Merking av lakseunger. Småskrift nr 2 i serien Fiske og Fiskestell. Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk.

Saltveit, S.J., Brabrand, Å. og Bremnes, T. 2016. Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 51, 21s + vedlegg.

Sandlund, Odd Terje; Bergan, Morten Andre; Brabrand, Åge; Diserud, Ola Håvard; Fjeldstad, Hans-Petter;

Gausen, Dagfinn; Halleraker, Jo Hallvard; Haugen, Thrond Oddvar; Hegge, Ola; Helland, Ingeborg Palm; Hesthagen, Trygve H.; Nøst, Terje; Pulg, Ulrich; Rustadbakken, Atle; Sandøy, Steinar. 2013.

Vannforskriften og fisk - forslag til klassifiseringssystem. Trondheim: Miljødirektoratet 59s.

Rapport/Miljødirektoratet (M22-2013).

Statens vegvesen. 2005. Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid. UTB. 2005/06. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/61709/binary/14708 (lest 23.06.2016).

Vegdirektoratet. 2014. Konsekvensanalyser. Veiledning Håndbok 712. Versjon 1.1. Mysen. 223 s.