Drikkevann
samfunnssikkerhet og
Kontaktmøte beredskap H20169 – 13. september 2019 Olav Vatn, Mattilsynet region Øst, olav.vatn@mattilsynet.no
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
«Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten
fremtredende lukt, smak og farge.»
§ 1 Formål
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
• Denne forskriften gjelder i utgangspunktet alt drikkevann, og alle forhold som kan ha innvirkning på drikkevannet.
• Alle paragrafene i forskriften gjelder imidlertid ikke for alle vannforsyninger.
• Det er kun noen få bestemmelser som gjelder for enkeltvannforsyninger, og det stilles færre krav til
vannforsyningssystemer med produsert vann per døgn på under 10 m3 enn til større vannforsyningssystemer.
• Eget regelverk for drikkevann på sjøfartøyer og norsk kontinentalsokkel
Drikkevannsforskriften gjelder for nesten alt drikkevann
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
§ 5 Grenseverdier
«Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannet skal - a) ikke inneholde virus, bakterier, parasitter, andre
mikroorganismer eller stoffer som i antall eller konsentrasjon utgjør en mulig helsefare og
……»
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
Vannverkseiere skal sikre at drikkevannet er trygt
Helsemessig trygt drikkevann kan sikres på mange måter. Det er vannverkseiere, eiere av enkeltvannforsyning eller internt
fordelingsnett som er ansvarlige for at dette gjøres.
Hva som skal til for at drikkevannet ikke inneholder virus,
bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som kan utgjøre en mulig helsefare, skal vannverkseier vurdere
gjennom farekartleggingen i § 6.
Etter farekartleggingen må vannverkseier ta stilling til hvilke
beskyttelsestiltak og hva slags vannbehandling som eventuelt er
nødvendig for å sikre helsemessig trygt drikkevann.
Vannforsyningssystem består av ett eller flere av følgende elementer:
• Vanntilsigsområde (inkl. nedslagsfelt)
• Råvannskilde
• Vannbehandlingsanlegg
• Distribusjonssystem.
Vanntilsigsområdet eller råvannskilden utgjør alene ikke et vannforsyningssystem
Vannforsyningssystem
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
«Vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging………….»
§ 11. Beredskap
Anlegget brenner
Hva med alternativer?
– Bygningen over vanntanken på 700
kubikkmeter brant ned til grunnen.
Glassfibertanken som tok 700.000 liter ble
også totalskadet. I tillegg ble alt av pumper og
installasjoner ødelagt.
Det vil koste millioner å bygge opp igjen
høydebassenget, sier Johan Lyftingsmo til GD.
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
§ 12. Beskyttelsestiltak
Vannverkseiere
• skal beskytte drikkevannet mot forurensning i hele vannforsyningssystemet
• skal beskytte råvannskilden mot forurensning
• skal informere kommunen ved behov for tiltak som krever oppfølging etter § 26
• har plikt til å informere om forbudet mot forurensing
• skal beskytte drikkevannet mot forurensing på
distribusjonssystemet
Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004 har trolig rammet mellom 4.000 og 6.000 personer, mener et ekspertutvalg som har gransket epidemien
Skal beskytte vanntilsigsområde og råvannskilden mot forurensning
Plikten til å beskytte råvannskilden er en spesifisering av plikten til å beskytte drikkevannet mot forurensning.
Med nødvendig beskyttelse menes den beskyttelsen som trengs for at det ferdige drikkevannet som leveres er helsemessig trygt.
Behov for barrierer i vannforsyning
Sintef m/fler
Kilde; https://www.nrk.no/innlandet/
Kilde; https://www.nrk.no/sognogfjordane/
Kilde; https://www.nrk.no/viten
Kilde; https://www.nrk.no/viten
Drikkevannskilder
Flom oktober 2018
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
Drikkevannet skal være trygt der det blir levert
Vannverkseiere er ansvarlige for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge der dere leverer det.
Leveringen skjer på ulike måter, og er delt inn i kategorier.
a) Ved påkoblingspunkter til andre vannforsyningssystemer.
b) Ved påkoblingspunkter til interne fordelingsnett eller abonnenter.
c) Ved tappepunkter som vannverkseieren er ansvarlig for.
d) Der vannet forlater en vanntank som vannverkseieren er ansvarlig for.
Kilde; https://www.nrk.no/viten
Distribusjonssystem
Leveringssikkerhet / Nødvann
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
§ 10. Forebyggende sikring
«Vannverkseieren skal sikre at
vannbehandlingsanlegget og alle
relevante deler av distribusjonssystemet er tilstrekkelig fysisk sikret, og at alle
styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot
uautorisert tilgang og bruk.»
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
§ 15. Distribusjonssystem og internt fordelingsnett
«Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets
distribusjonssystem er i tilfredsstillende
stand og driftes på en tilfredsstillende
måte for å hindre at drikkevannet blir
forurenset og for å bidra til bærekraftig
bruk av grunnvann og overflatevann…...»
Vannbehandling
Råvannskvalitet og valg av vannbehandling
(Variasjoner – flom vs tørke)
§ 8 Kompetanse og opplæring
«Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til, nødvendig kompetanse. Vannverkseieren skal sikre at alle som deltar i aktiviteter omfattet av denne forskriften, gis opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene. Alle skal være kjent med
betydningen av kravene i § 5, § 10 og § 11»
• Vannverkseiere skal sikre nødvendig kompetanse for alle funksjoner
• Vannverkseiere skal sikre tilstrekkelig opplæring eller ekstern hjelp
• Manglende kompetanse kan ikke aksepteres som årsak til alvorlige episoder
Vannverkseier skal påse at alle som utfører arbeid ved
vannforsyningssystemet skal spesielt være kjent med betydningen av kravene til
• helsemessig trygt drikkevann i § 5
• forebyggende sikring i § 10 og
• beredskap i § 11.
Drikkevannsforskriftens krav til vannverkseiere
Drikkevannet skal være trygt der det blir levert
Som vannverkseiere er vannverkseierne som er ansvarlige for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge der dere leverer det. Leveringen skjer på ulike måter, og er delt inn i kategorier.
a) Ved påkoblingspunkter til andre vannforsyningssystemer.
b) Ved påkoblingspunkter til interne fordelingsnett eller abonnenter.
c) Ved tappepunkter som vannverkseieren er ansvarlig for.
d) Der vannet forlater en vanntank som vannverkseieren er ansvarlig for.
§ 9: Leveringssikkerhet
Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å
kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.
Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet.
Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan
vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige
formål selv om konsentrasjonen av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven § 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i § 23 andre ledd.
§ 9: Leveringssikkerhet
• Dere skal sikre at alt er på plass for alltid å kunne levere nok trygt drikkevann
• Hva er tilstrekkelige mengder?
Med tilstrekkelig mengde mener vi at dere leverer nok vann til å dekke det
abonnentene trenger til daglige gjøremål og funksjoner. Vanligvis skal dessuten vannforsyningen også dekke behovet for slokkevann
• Dere skal legge til rette for leveranse av nødvann
• I kriser, katastrofer og krig kan dere i noen tilfeller levere vann som ikke er trygt
• Hvordan oppnå god leveringssikkerhet?
Sårbare abonnenter inkluderer alle abonnenter hvor svikt i vannforsyningen gir stor risiko for alvorlig sykdom, sammenliknet med andre abonnenter.
Sårbare abonnenter kan for eksempel være
abonnenter som forsyner mange små barn, eldre eller personer med nedsatt immunforsvar, slik
som barnehager og helseinstitusjoner.
Sårbare abonnenter inkluderer også abonnenter hvor svikt i vannforsyningen gir andre alvorlige konsekvenser.
Sårbare abonnenter
• Dette kan for eksempel være næringsmiddelforetak som bruker drikkevannet i, eller i tilknytning til, matproduksjonen.
• De som tapper drikkevann i emballasje for salg er en type næringsmiddelforetak.
• Det kan være primærprodusenter som er spesielt avhengige av trygt drikkevann, for eksempel kyllingprodusenter hvor
bakterien Campylobacter spp. i drikkevannet kan være svært uheldig.
• Det kan i noen tilfeller også være abonnenter som er avhengige av tilstrekkelige mengder drikkevann til helt andre formål, som for eksempel til kjøling av datamaskiner.
Noen abonnenter krever spesiell
oppmerksomhet, uten at de defineres
som sårbare – eksempel:
Reservevannforsyning
Et sett av tiltak som i sum gir
tilfredsstillende fordeling av trygt drikkevann via distribusjonssystemet
Nødvannforsyning
Fordeling av trygt drikkevann utenom distribusjonssystemet
Alternativ drikkevannsforsyning Samlebetegnelse som inkluderer reservevannforsyning og/eller nødvannforsyning
Krisevann
Vann som ikke skal drikkes, men som likevel fordeles via distribusjonssystemet
Begreper for leveringssikkerhet i vannforsyningen
Drikkevannsforskriftens veileder
Hvordan oppnå god leveringssikkerhet?
• Leveringssikkerhet kan ivaretas på mange ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom et sett av tiltak som i sum gir
tilfredsstillende fordeling av helsemessig trygt drikkevann via vannledningsnettet. Da kaller vi det reservevannforsyning.
I noen tilfeller kan det også innebære fordeling av helsemessig trygt drikkevann utenom vannledningsnettet, gjennom det vi
kaller nødvannforsyning. Kombinasjonen av reservevannforsyning og nødvannforsyning utgjør vannforsyningssystemets alternative drikkevannsforsyning.
Nødvann:
Merk at forskriftskravet om nødvann begrenser seg til å «legge til rette for …». Det er altså ikke et forskriftskrav som pålegger vannverkseieren å levere nødvann frem til abonnentene.
I forskriftsveilederen har vi gitt noen eksempler på hva som kan ligge i å «legge til rette for» i denne sammenhengen:
• Oversikt over abonnentenes nødvannsbehov
• Etablere avtaler om leveranse av nødvann
• Etablere tappemuligheter direkte på drikkevannsbasseng
• Sikre tilgang til beholdere som kan oppbevare
Vannverkseiers ansvar
• er utstyrt og dimensjonert for å kunne levere nok drikkevann til enhver tid
• har driftsplaner for kunne levere nok drikkevann til enhver tid
• er tilrettelagt slik at det er mulig å levere nødvann til drikke og personlig hygiene
• har fungerende beredskapsplaner
er blant annet at vannforsyningssystemet
og opprettholde god dialog med sentrale aktører som
• kommunen
• strømleverandør
• sårbare abonnenter med egne beredskapsplaner
• «vanlige abonnenter» – slik at alle vet hvordan de skal forholde seg
Abonnentenes ansvar
• Følge råd og anbefalinger fra vannverkseier og kommune
• Sårbare abonnenter bør ha god dialog med vannverkseieren
✓Hvilke forutsetninger gjør vannverkseieren?
✓Kan den sårbare abonnenten motta nødvann på en tilfredsstillende måte?
✓Abonnentens egne beredskapsplaner bør samkjøres med
vannforsyningssystemets
Kommunens ansvar
• Fremme folkehelse
• Ivareta folkehelsehensynet gjennom planarbeidet
• Ha god dialog med vannverkseier for samkjørte beredskapsplaner
Kommunens ansvar
Dere skal vurdere tilgang til nok trygt drikkevann i deres beredskapsplaner Kommunen skal se til at forsyning av drikkevann og eventuell svikt i
forsyningen vurderes og følges opp gjennom kravene til kommunal
beredskapsplikt i samsvar med Veileder til helhetlig ROS i kommunen . Dere skal legge til rette for samarbeid med
vannverkseieren om håndtering av svikt i drikkevannsforsyningen slik at
konsekvensene for befolkningen og andre kritiske samfunnsfunksjoner reduseres til et minimum.
