Oslo universitetssykehus HF
Møteinnkalling
Møtenavn: Styremøte 5/2018
Dato møte: 15. mai 2018
Møtetid: Klokken 16.30 – ca 18.30
Møtested: Ullevål, Bygg 1, 2. etg., Legemessen og per telefon
35/2018 Beslutning: Godkjenning av innkalling og sakliste 36/2018 Beslutning: Økonomisk langtidsplan 2019-2022 37/2018 Orientering: Rapportering per april 2018
38/2018 Orientering: Vedtak om overtredelsesgebyr fra Datatilsynet
Gunnar Bovim
Sign.
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 15. mai 2018 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Sakliste
Protokoll fra møte 25. april 2018
SAK 35/2018 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner innkalling og sakliste.
Oslo, den 8. mai 2018
Gunnar Bovim
Sign.
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 2 av 8
1. Innledning
Styret ble i styremøte 25. april i sak 29/2018 forelagt administrerende direktør sitt anbefalte forslag til økonomisk langtidsplan for 2019 - 2022(38) for diskusjon i styret.
Administrerende direktør legger med dette fram forslag til behandling av ØLP 2019 – 2022(38) for behandling i styret. I det alt vesentligste er sakens realiteter, fremstillingen av dette og forslaget til økonomisk langtidsplan uendret i forhold til det som ble lagt frem for styret 25. april.
2. Administrerende direktørs vurdering
Administrerende direktør har etter styremøte 25. april gjennomført dialog med Helse Sør-Øst RHF. Det er ovenfor eier Helse Sør-Øst RHF redegjort for hvilke dilemmaer som foreligger med de planforutsetninger som er lagt til grunn. Det er i styringsdialogen ikke tilkommet krav fra eier om justering av foretakets forutsatte resultatutvikling eller andre vesentlige planforutsetninger som er lagt til grunn.
Formålet med å behandle ØLP i to omganger var at styret skulle få en bedre anledning til å diskutere de dilemmaene foretaket står overfor når det gjelder å disponere de økonomiske ressursene, særlig for de første årene. En slik prosess har også gitt mulighet til en bedre involvering av foretakstillitsvalgte og
vernetjeneste før administrerende direktør fremmer sitt endelige forslag til ØLP 2019-2022(38). Protokoll fra drøftingsmøte 7. mai følger saken.
Administrerende direktør mener at gjennomføring av økonomisk langtidsplan for planperioden 2019 - 2022 innebærer en betydelig utfordring for Oslo
universitetssykehus HF, særlig for de første årene. Det omfattende behovet for investeringer i eksisterende bygninger medfører isolert sett et stort
finansieringsbehov. Deler av finansieringsbehovet må dekkes med positive driftsresultater i Oslo universitetssykehus HF. Et redusert resultatnivå i planperioden 2019 - 2022 vil medføre redusert løpende investeringsevne.
Det var ved forrige rullering av ØLP 2018 – 2021(37) forutsatt et resultat eksklusive eiendomssalg med overskudd i 2018 på 300 millioner kroner, 350 millioner kroner i 2019, 400 millioner kroner i 2020 og 400 millioner kroner i 2021. Ideelt sett burde foretakets overskudd vært i størrelsesorden 400 – 600 millioner kroner i kommende planperiode 2019 – 2022 for å sikre tilstrekkelig finansieringsevne for investeringer. Dette er på nivå med Helse Sør-Øst sitt målbilde om et årlig resultatnivå på om lag 2,5 pst. av foretakets samlende driftsinntekter i løpet av planperioden.
Det fremgår forrige rullering av ØLP 2018-2021(37) at:
"Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen av
resultatkravene i langtidsplanperioden. Fra resultat første kvartal 2017 innebærer
kravene til resultatforbedring en effektivisering i klinikkene på i gjennomsnitt 2-3
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 3 av 8 pst for hvert år i planperioden. Det understrekes også at det for 2018 budsjettet er en betydelig usikkerhet i budsjetteringen av DRG- og polikliniske inntekter. Det er varslet omlegginger innen begge finansieringssystemene der det er en betydelig risiko for negative konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF. Endringer på dette området kan isolert sett medføre at resultatkravet for Oslo
universitetssykehus må vurderes for 2018 og kommende år."
Som beskrevet i vedlagte kommentarer til ØLP 2019 – 2022(38) gir den svake inntektsutviklingen og varslede økte kostnader til blant annet IKT og
medikamenter det meget vanskelig å realisere den resultatutviklingen som ble lagt ved forrige rullering av ØLP 2018 – 2021(37). De risikoer som ble beskrevet ved forrige rullering av ØLP 2018 -2021(37) fremstår nå som en tilnærmet realitet.
Resultatutvikling første kvartal viser at det også er en betydelig resultatrisiko knyttet til 2018, her både knyttet til inntektene (ISF) og kostnader (lønn).
En gjennomføring av et resultatnivå på 350 millioner kroner i 2019 ville medført krav til en betydelig reduksjon i antall årsverk i klinikkene og et krav til
produktivitetsforbedring på i størrelsesorden 4- 5 pst. fra 2018 – 2019.
Administrerende direktørs vurdering er at dette vil være for krevende å
gjennomføre på ett år. Administrerende direktør sitt forslag legger opp til følgende resultatmål for planperioden 2019 -2022:
Driftsresultat ØLP 2019 -2022
(mill kr) 2019 2020 2021 2022
Resultatmål (ekskl. salg av eiendom) 100 150 250 350
For å gjennomføre en resultatutvikling som vist i tabellen over må
arbeidsproduktiviteten økes med om lag 1,8 pst. hvert år frem mot 2022 innenfor både psykisk helse og rus og somatikk. Kravet til forbedret produktivitet for klinikkene ved en resultatutvikling som vist i tabellen over er om lag på samme nivå som ved forrige rullering av ØLP 2018 - 2021(37). Resultatrisiko for 2018 vil kunne medføre ytterligere krav. Forbedret arbeidsproduktivitet må først og fremst tas ut gjennom bedre logistikk, teknologiske nyvinninger og bedret planlegging og gjennomføring av poliklinisk og operativ virksomhet.
Konsekvensen av et justert resultatnivå som vist i tabellen over er imidlertid at kontantbidraget fra driften til investeringer må reduseres. Finansieringsevnen er isolert sett redusert med 650 millioner kroner for årene 2019 - 2021 sammenlignet med forrige rullering av ØLP. Dette medfører at foretaket må redusere
investeringspådraget tilsvarende eller i større grad benytte finansiell leie ved finansiering av investeringer. Administrerende direktør har i den foreliggende anbefalingen til ØLP 2019 – 2022 valgt å foreslå å øke foretakets bruk av finansielle leieavtaler knyttet til medisinsk teknisk utstyr.
Det er dokumentert behov for omfattende investeringer i bygninger,
medisinskteknisk utstyr og IKT i de kommende årene. Administrerende direktør
vurderer at de investeringsnivå som fremgår av eget vedlegg til styresaken er
nødvendig for å få sykehuset til å fungere som en godt organisert enhet og for at
foretaket skal kunne gi god og fremtidsrettet pasientbehandling. Å opprettholde et
investeringsnivå som vist i eget vedlegg vurderes også viktig for at Oslo
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 4 av 8 universitetssykehus fortsatt skal ha en ledende rolle i medisinsk utvikling, samt møte lovkrav og andre myndighetspålegg. Nevnte forhold vil også være viktig premisser for å sikre de ansatte gode og trygge arbeidsvilkår de kommende årene.
I økonomisk langtidsplan er det derfor lagt til grunn omfattende investeringer i oppgraderinger av utstyr og bygg, men altså hvor utstyrsleveranser i hovedsak er forutsatt finansiert med finansielle leieavtaler.
Behovene for investeringer er så vidt store innenfor både bygninger, medisinskteknisk utstyr og IKT at investeringsbudsjettet innebærer meget
vanskelige avveininger og prioriteringer. I forslaget til økonomisk langtidsplan er det gjort foreløpige avveininger mellom investeringsområdene. Det understrekes imidlertid at de endelige budsjettene vil først bli vedtatt i de årlige
budsjettbehandlingene i desember.
Administrerende direktør vil understreke at for å kunne finansiere omfattende investeringer er det fortsatt, trass i skisserte reduserte resultatnivå, nødvendig med store endringer i driften av foretaket. Produktiviteten må forbedres betydelig ved at ressursbruken per pasientbehandling reduseres. Programmet «Forbedring av drift» videreføres, og klinikkvise tiltak må gjennomføres for fortsatt å
opprettholde et overskudd i foretaket inn mot 2019, gitt de planforutsetninger som per nå foreligger. Klinikkene må gjennomføre betydelige tiltak i egen drift og det vil være krevende å klare å prioritere nye ønskede tiltak for 2019.
Samtidig vil administrerende direktør understreke at det vil være et absolutt krav at kvaliteten i pasientbehandlingen opprettholdes og noen steder forbedres, samtidig skal pasientsikkerheten ivaretas. Dette skal oppnås innenfor den gamle bygningsmassen i Oslo universitetssykehus HF, og det vil fortsatt være krevende for lederlinjen i foretaket å realisere. I planperioden er det også ønskelig å
implementere nye IKT-systemer. De siste årenes utvikling har vist at det er betydelig risiko knyttet til gjennomføring i de regionale IKT-programmene. Oslo universitetssykehus HF må vurdere lokale behov i et samarbeid med regionen innenfor kritiske områder for gjennomføring av drift. Nye og like systemer mellom lokaliseringene kan legge til rette for bedre produktivitet i planperioden.
For planperioden 2023-2038 har administrerende direktør hatt dialog med Helse Sør-Øst RHF og tatt opp særskilt behovet for å synliggjøre vurderte økonomiske konsekvenser av det samlende vedtatte målbildet for Oslo Universitetssykehus:
Ett samlet og komplett lands- og regionsykehus inkludert lokalfunksjoner på Gaustad, ett lokalsykehus på Aker og kreftbehandling på Radiumhospitalet.
I forbindelse med konseptfaseutredningen for Aker/Gaustad som skal
styrebehandles i desember 2018 skal foretakets bærekraft for de investeringer som inngår i det totale målbildet vurderes som en del av utredningen.
I administrerende direktør sitt forslag til ØLP 2019-2022(38) er det inntatt
investeringspådrag for realisering av hele målbildet og de foreløpige vurderingene knyttet til realisering av foretakets samlete målbilde viser at:
• Det er mulig å lage en realistisk framskriving som gir økonomisk bærekraft.
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 5 av 8
• Nye rammeforutsetninger for statslån (økt rentenivå 1 pst.) øker både investeringskost og finanskost (2 – 2,5 mrd. kroner).
• Realisering av målbildet forutsetter salg av anlegg som ikke er i bruk.
• Det blir vanskelig å håndtere investeringer i bygg som skal videreføres på riktig tidspunkt. Dette gjelder særlig Rikshospitalet.
For planperioden 2023 - 2038 er det lagt til grunn en generell årlig forbedring i arbeidsproduktiviteten på 0,5 pst, som medfører at bemanningsveksten årlig vil øke 0,5 pst mindre enn aktiviteten. Gevinster knyttet til at virksomheten tar i bruk nye bygg er også lagt til grunn med totalt 3,5 pst. forbedring, samme nivå som ved forrige rullering av ØLP 2018 -2021(37).
Administrerende direktør viser til pågående prosesser for videreutvikling av inntektsmodell i Helse Sør- Øst og nasjonalt, og vil her ta frem noen av de særskilte utfordringer som OUS HF har knyttet til finansiering. Det foreligger nå per 1. tertial informasjon som viser at endringene i ISF finansieringen fra 2017- 2018 gir lavere finansiering enn hva som var forutsatt i budsjettet. Omleggingen som er gjennomført i 2018 knyttet til innsatsstyrt finansiering gir en dårligere betaling enn i 2017 for samme type virksomhet, noe som isolert sett medfører behov for reduksjon i kostnader.
En av hovedutfordringene med stykkprisfinansiering av regionale og nasjonale oppgaver er at prisen settes basert på gjennomsnittsberegninger av kostnad per opphold. OUS HF har store kostnader knyttet til å ta i bruk nye metoder og behandling av pasienter som ikke kan behandles andre steder og som ikke har en relevant aktivitetsbasert finansiering. ISF systemet er basert på gjennomsnittlige kostnadsvekter som ikke avspeiler de reelle kostnadene som ligger i de regionale og nasjonale oppgavene. Et annet forhold som rammer OUS spesielt er at
utviklingen i finansieringssystemet er forsinket med flere år i forhold til nye behandlingsmetoder og kunnskap. Foretaket gjennomfører i disse dager analyser på kostnadsdata og tilhørende finansiering innenfor flere fagområder for data fra 2017. De største manglene knyttet til finansiering av OUS HF sine oppgaver er innenfor spesialiserte fag som f.eks. nyfødt og barnemedisin, og øvrige områder der medisinskfaglig utvikling er i front ved OUS HF. Det tar 3-4 år før nye behandlingsmetoder og medisinske fremskritt gir finansiering i ISF systemet.
Administrerende direktør vil også påpeke at det i dag er to forskjellige
finansieringer for tilbud ved OUS HF avhengig av hvor pasienten er tilhørende.
Pasienter tilhørende Helse Sør-Øst sitt opptaksområde har gjennom
abonnementsmodellen i den regionale inntektsmodellen en pris som er ment å
kompensere blant annet for at kostnadene i OUS fraviker fra de gjennomsnittlige
kostnadsvektene i systemet for innsatsstyrt finansiering (ISF). Pasienter fra andre
regioner har en betydelig lavere pris enn dette.
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 6 av 8 3. Saksopplysninger
Det er i vedlagte kommentarer til utkast til ØLP 2019-2022 beskrevet at perioden er preget av følgende utviklingstrekk:
• Svak inntektsvekst, særlig fra 2018 – 2019 (0,4 pst.)
• Sterk kostnadsvekst (IKT og medikamenter)
• Resultatrisiko 2018
• Stort investeringsbehov – utenom nye bygg
• Vanskelig å komme utenom stort omfang av finansiell leie
Med de planforutsetningene som foreligger for 2019 vil et resultat på 350
millioner kroner medføre en reduksjon i årsverk i størrelsesorden 180 – 200 brutto månedsverk fra budsjett 2018 til budsjett 2019. Et redusert resultatnivå i 2019 fra 350 millioner kroner til 100 millioner kroner som er beskrevet i kommentarene som er vedlagt styresaken forklares slik:
• Forserte avskrivinger Radiumhospitalet: Det ble høsten 2017 gjennomført dialog med ekstern revisor hvor ny avskrivningsplan for bygg som skal
erstattes av nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet ble bestemt. Forsert plan for Radiumhospitalet øker avskrivningene med 54 millioner kroner i 2019,
sammenlignet med tidligere avskrivningsplan.
• Resterende reduksjon i resultat skyldes som vist i eget vedlegg til saken at det i de rammer som foreligger fra HSØ for 2019 er tilnærmet nullvekst, samtidig som det forventes betydelig økte kostnader, særlig knyttet til IKT kostnader og medikamenter.
Et resultatnivå for 2019 på 100 millioner kroner vil når man korrigerer for
planlagt virksomhetsoverdragelse i prehospitale tjenester, medføre en bemanning på om lag samme nivå som forutsatt i budsjett 2018. Pasientbehandlingen innenfor somatisk virksomhet er forutsatt å øke med 1,75 prosent hvert år i perioden 2019 – 2022. Innenfor psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det forutsatt en aktivitetsvekst på 2 pst. Innspill fra Sykehuspartner og
Sykehusapotekene er lagt til grunn for kostnadsutvikling knyttet til IKT-kostnader og medikamentkostnader. Det er lagt til grunn at økningen i basisfinansieringen til Oslo universitetssykehus HF på 200 millioner kroner knyttet til ny
finansieringsordning for laboratorieanalyser videreføres i hele planperioden.
Andre inntekter er redusert tilsvarende slik at omleggingen er forutsatt nøytral for
hele planperioden. Tabellen nedenfor viser resultatbudsjett for 2018-2022.
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 7 av 8
Driftsresultat ØLP (mill kroner)
Budsjett
2018 2019 2020 2021 2022
Basisramme 11 889 12 030 12 123 12 212 12 300
Aktivitetsbaserte inntekter 8 447 8 600 8 756 8 916 9 079
Andre driftsinntekter 2 715 2 590 2 803 2 739 2 787
Sum driftsinntekter 23 051 23 221 23 683 23 867 24 166
Varekostnader 3 038 3 187 3 304 3 431 3 539
Lønn- og innleiekostnader 13 774 13 825 13 831 13 839 13 876
Pensjon 2 132 1 999 2 000 2 001 2 006
Avskrivninger og nedskrivninger 928 937 953 964 986
Andre driftskostnader 3 037 3 141 3 242 3 292 3 258
Sum driftskostnader 22 909 23 089 23 328 23 527 23 666
Finansresultat 33 -1 -4 -0 -60
Driftsresultat 175 131 350 340 440
k ontroll (0) 0 0 0 -
Resultatmål (ekskl. salg av eiendom) 2018-2022 175 100 150 250 350
Herav særskilt spesifisert:
IKT-kostnader 1 123 1 202 1 297 1 342 1 315
Medikamentkostnader 880 985 1 054 1 132 1 189
Det er i vedlagte kommentarer til forslag til ØLP for planperioden 2023 - 2038 lagt til grunn følgende forutsetninger:
• Årlig aktivitetsvekst på 1,3 pst
• Basisutvikling i samsvar med HSØ sine innspill
• Generell årlig forbedring i arbeidsproduktiviteten på i gjennomsnitt 0,5 pst
• Driftsgevinster nye bygg(3,5 pst.) – som i forrige ØLP
• Varekost, andre variable inntekter og kostnader følger aktivitetsutviklingen
• 100 pst. finansiering av kapital- og driftskostnader til protonsenter
• Nøytrale økonomiske effekter av endret opptaksområde bydeler
• Økte finanskostnader som følge av 1 pst økt rente er på om lag 2,4 mrd. kroner for planperioden, gir også økte byggelånsrenter på 0,3 mrd. kroner
For den generelle utvikling i aktivitet for perioden 2023 - 2038 er det forutsatt at både inntekter og kostnader øker i takt med aktivitetsutviklingen. En generell årlig
forbedring i arbeidsproduktiviteten på 0,5 pst. medfører at bemanningsveksten vil øke 0,5 pst mindre enn aktiviteten. Dette er en planforutsetning som ikke lå til grunn ved forrige rullering av ØLP 2018 - 2021(37) men har støtte i flere analyser som er gjennomført av produktivitetsutviklingen for spesialisthelsetjenesten senere år.
Nærmere omtale av disse er gitt i vedlegget.
Gevinster knyttet til at virksomheten tar i bruk nye bygg er også lagt til grunn med totalt 3,5 pst forbedring, samme nivå som ved forrige rullering av ØLP 2018 - 2021(37). Det er foreløpig ikke gjort vurderinger av særskilte midlertidige negative resultateffekter som følger av innflytting i nye bygg på Aker og Gaustad. Deter imidlertid forutsatt at driftsgevinstene er lavere i de første årene knyttet til
pukkelkostnader ved oppstart. Det vil bli vurdert mulige konsekvenser som lavere aktivitet i en tilvenningsperiode og andre flyttekostnader også for disse prosjektene under konseptfasen som skal styrebehandles i desember 2018.
I perioden 2019 - 2022 er det innarbeidet et betydelig krav til forbedring av driften, med en forbedring i arbeidsproduktivitet på om lag 1,8 pst årlig med utgangspunkt i budsjett 2018. Fra 2023 til 2038 er det beregnet krav til forbedring av driften som følger av nye bygg (3,5 pst.), samt en årlig forbedret arbeidsproduktivitet på 0,5 pst.
Erfaringer fra hovedstadsprosessen hvor betydelig aktivitet ble flyttet fra Oslo
universitetssykehus HF til andre foretak var at virksomhet som får økt volum av
pasienter har potensiale for å ta ut produktivitetsgevinster. Det er ikke særskilt lagt
Oslo universitetssykehus HF styresak 36/2018 Side 8 av 8 inn gevinster som følge av overtakelse av bydeler fra Akershus universitetssykehus HF i planperioden. Dette er foreløpig vurdert ivaretatt med den generelle
effektiviseringen for planperioden på 0,5 pst. årlig for perioden 2023 – 2038.
Forslag til investeringsrammer for ØLP 2019 – 2022 fremgår av tabell under:
ØLP 2019
ØLP 2020
ØLP 2021
ØLP 2022
MTU 450 450 450 1 475
Bygg (videreføres og nye) 483 350 495 5 769
Bygg (fraflyttes) 255 204 209 113
Annet 80 80 80 102
Egenkapital pensjon 65 73 82 92
IKT 35 35 35 35
SUM 1 368 1 192 1 351 7 586
Ordinær likviditet 329 329 329 329
Tidligere års resultater 240 0 0 0
Driftsresultat (ekskl. salg) 100 150 250 350
Netto avdrag IKT-lån 38 38 29 32
Eiendomsalg 31 200 90 90
Fordring på HSØ RHF 0 0 0 1 085
Øremerkede tilskudd 0 0 0 755
Lån 193 186 195 4 519
Finansiell leie 403 403 403 403
SUM 1 333 1 305 1 295 7 563
Investeringsbudsjett (inkl. byggelånsrenter) (mill kroner)
Finansiert med TOTALT
Det vises til vedlegget for detaljert beskrivelse av prosjekter som er planlagt i ØLP med tilhørende finansieringsplaner. Finansiering av nye bygg er i planperioden forutsatt ved bruk av lån, basisfordring og øremerket tilskudd protonbygg. I planperioden til 2022 inngår salg av eiendommer for 411 millioner kroner.
Finansiell leie er lagt inn med et finansieringsnivå tilsvarende 85 pst av anskaffelseskost medisinskteknisk utstyr og 100 pst. av anskaffelseskost for ambulansebiler.
Det er i styringsdialogen som er gjennomført med Helse Sør Øst etter forrige styremøte 25. april tatt inn to endringer etter innspill fra Helse Sør-øst RHF. Dette gjelder blant annet renter på basisfordring og låneandel for realisering av etappe 2, hele målbildet for Aker og Gaustad. Endringene innebærer økte byggelånsrenter for nye bygg og en økt låneandel for realisering av etappe 2, til 70 % HOD lån.
Likviditet knyttet til salg av tomme bygg er nå benyttet til å styrke
foretaksgruppens likviditet.
Økonomisk langtidsplan
2019- 2022 (2038)
Kommentarer oversendt Helse Sør-Øst RHF
Side | 0
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 2
1. Foretaksgruppens hovedmål og -krav ... 6
a) Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd ... 6
b) Kreftpasienter i pakkeforløp ... 6
c) Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % ... 7
d) Det skal ikke være korridorpasienter ... 9
e) Beskrive utviklingen innen passert tentativ tid ... 9
f) Prioriteringsregelen - større vekst innen BUP, VOP og TSB enn innen somatikk ... 9
2. Utvikling i rammebetingelser, resultat- og aktivitet ... 10
3. Vekst i aktivitet innenfor tjenesteområdene - prioriteringsregelen ... 19
4. Tiltak for å oppnå budsjettert resultatutvikling ... 19
5. Investeringer ... 25
Finansiering av planlagte investeringer ... 25
Investeringer ... 29
6. Likviditet ... 33
7. Nødvendig resultatnivå i Oslo universitetssykehus HF ... 34
8. Kravet til styrebehandling ... 34
9. Vedlegg ... 34
Side | 1
Sammendrag
Økonomisk langtidsplan skal gi et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i Oslo universitetssykehus HF i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår.
Planen bygger på forutsetninger om inntektsutvikling og aktivitetsutvikling fra Helse Sør-Øst RHF, samt innspill fra Sykehuspartner, sykehusapotekene knyttet til kostnadsutvikling for IKT og medikamentkostnader for planperioden.
Norges største sykehus driver daglig pasientbehandling i bygg som er lite egnet for moderne sykehusdrift. Hovedbyggene på Ullevål sykehus er over 100 år gamle, har store setningsskader, og tilbyr 4 til 6-mannsrom. Høy alder på store deler av bygningsmassen, sammen med forventet befolkningsvekst tilsier at det uansett må gjennomføres store investeringer i nye bygg for Oslo- sykehusene i de nærmeste tiårene. Planperioden som skal beskrives går helt frem til 2038 og i Økonomisk Langtidsplan 2019 – 2022(38) fremgår økonomiske krav knyttet til foretakets langsiktige strategi for hvordan disse bygningene skal lokaliseres og hvordan foretakets økonomiske bærekraft for et slikt investeringsløft ser ut med de planforutsetninger som er lagt for inntektsutvikling, rentenivå m.v.
Etter behandling av Økonomisk langtidsplan 2018-2021 (37) i 2017 er det kommet til flere betydelige endringer i inntekts- og kostnadsforutsetningene for Oslo universitetssykehus HF både for 2018 og for de nærmeste årene etter. De største endringene er knyttet til lavere aktivitetsbaserte inntekter som følge av omlegging av ISF – systemet i 2018 og redusert basisinntekter som følge av omfordelingseffekter av oppdaterte kriterier i inntektsmodell fra 2019. Det er også et høyere nivå på driftskostnadene ved inngangen til 2018, enn det som var forutsatt i budsjett 2018. For planperioden samlet vil også økt rentenivå på nye statslån for finansiering av foretakets vedtatte målbilde medføre en markant økning i rentekostnadene som må finansieres over ordinær drift.
Foretakets evne til å finansiere de investeringsplaner som er planlagt er som følge av ovenstående kommenterte forhold svekket sammenlignet med forrige rullering av ØLP.
Oslo universitetssykehus HF står fortsatt overfor store økonomiske utfordringer de kommende årene. Tilstanden for bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr og mange behov knyttet til IKT- systemer medfører et omfattende behov for investeringer. Pågående regionale investeringsprosjekter i IKT har også avdekket betydelige investeringsbehov i teknisk infrastruktur i Oslo universitetssykehus HF.
Sparing i forkant av store investeringer gir flere fordeler. Det er nødvendig for å bygge opp foretakets egenfinansiering i fremtidige byggeprosjekter. Dette gjennomføres ved at foretaket benytter overskudd i planperioden og ikke basisfordringen hos Helse Sør-Øst RHF som økes med om lag 1 mrd. fram til 2022. Et positivt resultat fra driften i forkant av innslagstidspunkt for økonomiske effekter av nye sykehusbygg vil også gi foretaket økonomisk bæreevne for økte kapitalkostnader når nye bygg tas i bruk.
Styret vedtok i behandlingen av ØLP 2018 – 2021 et resultatnivå for årene 2018 -2021 slik:
Det var i ØLP 2018 – 2021 forutsatt et resultatnivå på 300 millioner kr. for 2018. Resultatmålet ble redusert ved styrets behandling av budsjett 2018 til 175 millioner kr. Gjennomføringen av
Driftsresultat ØLP 2018 -2019
(mill kr)
Budsjett
2018 2019 2020 2021
Resultatmål (ekskl. salg av eiendom) 175 350 400 400
Side | 2
resultatnivå på 350 millioner kroner i 2019 ville medført en betydelig reduksjon i antall årsverk og medført et krav til produktivitetsforbedring på i overkant av 4 % fra 2018 – 2019. Dette er urealistisk. Ved rullering av ØLP 2019 -2022 er resultatmålene for planperioden redusert som følge av nullvekst i rammer fra eier fra 2018 - 2019 og store kostnadspådrag knyttet til IKT, medikamenter m.v. slik:
For å gjennomføre en resultatutvikling som vist i tabellen over må arbeidsproduktiviteten økes med om lag 1,7 % hvert år frem mot 2022 innenfor både psykisk helse og rus og somatikk.
Kravet til forbedret arbeidsproduktivitet ved en resultatutvikling som vist i tabellen over er om lag på samme nivå som ved forrige rullering av ØLP. I tillegg vil resultatrisiko for 2018 kunne medføre ytterligere krav. Konsekvensen av et justert resultatnivå som vist i tabellen over er at kontantbidraget fra driften til investeringer er redusert med 650 MNOK for årene 2019 -2021, sammenlignet med forrige rullering av ØLP. Dette medfører at foretaket må redusere investeringspådraget tilsvarende eller i større grad benytte finansiell leasing ved finansiering av investeringer. Det legges opp til å realisere et resultatnivå som er høyere enn i dag gjennom planperioden 2019 -2022. Det er foreløpig lagt til grunn et resultat for 2022 på 350 millioner kroner.
Oslo universitetssykehus HF innførte i 2014 nytt pasientadministrativt system/elektronisk pasientjournal (PAS/EPJ), og det ble arbeidet videre med utvikling og opplæring i systemet i 2015 og 2016. Det pågikk samtidig et omfattende arbeid for å redusere ventetider, antallet fristbrudd og etablere effektive pasientsløyfer. Gode resultater for ventetider og fristbrudd er oppnådd og forholdene ligger nå bedre til rette for å ytterligere reduserte ventetider i planperioden.
I planperioden frem til 2022 er det innmeldt et stort investeringsbehov(2,0 mrd) knyttet til bygg som skal videreføres etter realisering av nybygg. Det skal blant annet tas igjen et betydelig vedlikeholdsetterslep ved Rikshospitalet. Investeringspådragene er for planperioden 2019-2022 redusert med 0,9 mrd. og strukket lengre ut i tid for enn hva som i utgangspunktet var planlagt for å sikre et årlig finansiert investeringsnivå i foretaket. Dette øker risiko knyttet til havari.
Resultatkravene for planperioden vil innebære at klinikkene må øke pasientbehandlingen uten tilførsel av økt bemanning noe som vil medføre betydelige behov for tiltak i planperioden. Oslo universitetssykehus HF har videre etablert et program for driftsforbedringer som skal bidra til at klinikkene oppnår bedre driftsresultater. Klinikkene må løse resultatkravet ved både å etablere klinikkspesifikke tiltak og gjennomføre tiltak innenfor programmet for forbedringer.
Det vil tross reduksjon i resultatnivå for planperioden fortsatt være høy risiko i forhold til gjennomføring av de effektiviseringskrav som denne ØLP rulleringen legger opp til.
Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i 2016 idéfaseutredningen fra Oslo universitetssykehus HF og ga sin tilslutning til at det fremtidige målbildet for Oslo universitetssykehus HF er:
Ett samlet og komplett lands- og regionsykehus inkludert lokalfunksjoner på Gaustad, ett lokalsykehus på Aker og kreftbehandling på Radiumhospitalet.
Dette målbildet er også vedtatt i foretaksmøte for Helse Sør-Øst.
Driftsresultat ØLP 2019 -2022
(mill kr)
2019 2020 2021 2022Resultatmål (ekskl. salg av eiendom) 100 150 250 350
Side | 3
To prosjekter går nå som forprosjekt; Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og protonbygg.
Konseptfaseutredning for Gaustad og Aker gjennomføres i 2018, med planlagt vedtak i styret i desember 2018.
I den økonomiske langtidsplanen som nå foreligger er det lagt inn oppdaterte tall fra prosjektene prisjustert til 2018 kroner. Samlet sett utgjør dette 41,3 milliarder kroner inklusive byggelånsrenter i investeringer. Investeringene inkluderer:
• Gaustad etappe 1 og 2
• Aker somatikk etappe 1 (4 bydeler) og etappe 2 (2 bydeler)
• RSA/LSA/PUA etappe 1 og 2
• Aker sykehuspsykiatri 9 bydeler
• Radiumhospitalet – nytt klinikkbygg og protonbygg
Investeringsnivået for disse byggene er økt med 3,7 mrd. sammenlignet med forrige rullering av ØLP 2018-2021. Av dette skyldes om lag 2 mrd. Protonbygg som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2018. Økte byggelånsrenter som følge av 1 % økt rente på nye statslån og prisjustering øker også investeringspådraget.
Gaustad/Aker etappe 2 var ikke inkludert i den økonomiske langtidsplanen for 2018- 2021.
Gjennomføring av etappe 2 på Gaustad er nødvendig for å etablere et komplett lands-, regions- og lokalsykehus på Gaustad i samsvar med det vedtatte målbildet og nødvendige investeringer for å gjennomføre dette er nå inntatt med et estimat på 12,6 mrd. fra idefaserapporten.
Tallgrunnlaget er prisjustert og tillagt byggelånsrenter med samme forutsetninger som for øvrige nye planlagte bygg.
Det er ved denne rulleringen av økonomisk langtidsplan lagt til grunn investeringer i sykehusanlegg på Gaustad/Aker, regional sikkerhetsavdeling og Radiumhospitalet og proton går i regi av Helse Sør-Øst, og ikke får noen økonomiske effekter for OUS HF før byggene er ferdigstilt og tas i bruk. Dette er i samsvar med de planene som nå foreligger.
Det er i Statsbudsjettet for 2018 vedtatt låneramme for finansiering av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og for nytt protonbygg. Høsten 2017 har det med betydelig medvirkning fra OUS blitt gjennomført et skisseprosjekt og laget en oppdatert økonomisk analyse.
Det er i statsbudsjettet avklart finansiering av universitetsarealer. Det foregår nå reguleringssak med Plan og bygningsetaten i Oslo kommune.
Våren 2017 ble arbeidet med fullføring av konseptfasen for regional sikkerhetsavdeling gjennomført. Styret i HSØ godkjente konseptrapporten 15.06.17 (sak 070-2017). Regional sikkerhetsavdeling fikk tildelt 33 MNOK til forprosjekt på statsbudsjettet 2018. Regulering av tomt for RSA på Ila er under oppstart.
For Aker/Gaustad etappe 1 er det planlagt ferdigstillelse av konseptfaser i løpet av 2018, og det er lagt til grunn at lånefinansiering kommer inn på Statsbudsjettet for 2020.
For planperioden 2019-2022 er det som ved forrige rullering av ØLP forutsatt at overskuddet
over drift benyttes til investeringer samme år som driftsresultatet oppnås. Dette betyr at
planlegging og budsjettering av øvrige investeringer utenom nye bygg må være tilstrekkelig
fleksibel til at investeringsnivået reelt kan tilpasses resultatrisiko. Det betyr også at Oslo
universitetssykehus HF i årene framover må holde tilbake mange kontraktsigneringer frem til
resultatrisiko fremstår som mer avklart. Det stiller økt krav til presisjonsnivået i den økonomiske
Side | 4
styringen i foretaket. I finansstrategien for Helse Sør-Øst er prinsippet at overskudd fra drift disponeres til investeringer det påfølgende året. Det må derfor avklares med Helse Sør-Øst RHF hva som kan forutsettes inn i det enkelte års budsjett.
Det fremgår av omtalen nedenfor at Oslo universitetssykehus HF legger opp til betydelig aktivitetsvekst de kommende årene. Dette må særlig sees på bakgrunn av befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå som viser en vekst i innbyggertallet i Oslo sykehusområde på over 31 000 personer (5,4 pst) fra 2018 til 2022 og på 126 000 personer (4,2 pst) i helseregionen i samme periode. Det er som en planforutsetning forutsatt at fra 2027 blir ansvaret for bydel Alna overført fra Akershus universitetssykehus HF til Oslo sykehusområde og Oslo universitetssykehus HF. Det må avklares nærmere om overføring kan gjennomføres tidligere. De viktigste virkemidlene for å kunne gjennomføre innlemming av Alna vil være arealprosjekter (og nybygg som del av etappe 1), bedre pasientforløp enn i dag, mer effektiv bruk av sykehusets personale og prioritering av ressursene mot der det er registrert flaskehalser.
Samtidig kan aktivitetsvekst og tilhørende inntektsvekst gjøre det noe lettere å gjennomføre nødvendige produktivitetsforbedringer.
Side | 5
1. Foretaksgruppens hovedmål og -krav
a) Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd
Oppfølgingen av klinikkene og fagavdelingene har gitt gode resultater på disse områdene gjennom 2017. Gjennomsnittlig ventetid til avvikling i 2017 var 60 dager. Dette er en reduksjon på 7 dager sammenlignet med samme periode i 2016 (67dager). Antall fristbrudd av ventende pasienter per utgangen av desember var 95. Dette er 6 høyere enn rapportert på samme tidspunkt i 2016. Antall pasienter som har ventet 12 måneder eller mer per utgangen av desember
var 14 mot 101 ved utgangen av samme periode i 2016. Vårt mål er at gjennomsnittlig ventetid til avvikling samlet er 50 dager i 2021.
Oppfølgingen vil i planperioden fortsatt være basert på planleggingshorisont, fastlagte indikatorer og rapporter, slik at utviklingen kan følges nøye.
• Ajourhold av venteliste med bakgrunn i føringer gitt i styrende dokumenter og brukerveiledninger.
• Fortsatt fokus på redusert vurderingstid (ventetid starter ved mottattdato)
• Implementering av Prioriteringsveilederne for å tilstrebe riktig fristfastsettelse
• Innføre som rutine at tentativ dato, som skal settes i god til før frist starthelsehjelp, er styrende for hvilket tidspunkt helsehjelpen starter.
• Opplæring til leger i riktig registrering av rettighetsopplysninger fra andre HF hvor ventetid slutt foreligger.
• Internsertifisering av personell som har ansvar for ajourhold av venteliste og riktig registrering i DIPS.
• Registrering av diagnosegrupper i DIPS for å lette prioritering på ventelisten og for å øke kunnskap om hvilke pasientgrupper som venter lengst, samt identifisere årsak til ventetid utover frist.
• Overvåking og retting av feilregistreringer som slår ut som langtidsventende og fristbrudd.
Det vil fremover være en like tett oppfølging av pasienter som er i et forløp, for å sikre at pasienter får innfridd den medisinske fristen som er satt, etter at retten til utredning eller behandling er innfridd.
Bedre langtidsplanlegging skal sikre at timebøker er etablert minst 12 mnd frem i tid. Sykehuset jobber med forbedringsprosjekter som bedrer kvalitet og kapasitet og med oppgavedeling og samarbeid med andre sykehus og private spesialister. Gjennom et overgripende prosjekt for kapasitet de neste 5-8 årene vil vi sikre at vår kapasitet utvikles i tråd med behovet, blant annet gjennom god utnyttelse av alle arealer og en hensiktsmessig fordeling av oppgavene internt i sykehuset. Det er forventet en videre økning i behovet for poliklinikk og dagbehandling, og det vil kreve god utnyttelse av behandlingsrom, arealer og utstyr.
b) Kreftpasienter i pakkeforløp
Det er innført 28 pakkeforløp for kreft i sykehuset, med forløpsteam, forløpsledere og forløpskoordinatorer. I oktober 2016 ble det opprettet et Driftsstyre for kreftområdet som skal bidra til å styrke linjeledelsens handlekraft innen kreftområdet på tvers av organisatoriske skiller
Side | 6
og lokaliseringer av aktivitet. Driftsstyret skal bl.a. koordinere utvikling av pasientforløp for kreft, og være en pådriver i forhold til kvalitet i pakkeforløpene.
Oslo universitetssykehus skal jobbe målrettet for å inkludere 70 % av nye kreftpasienter i et pakkeforløp, og at minst 70 % av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid. Sykehuset har etablert gode forløp innen mange kreftformer. Andelen kreftpasienter registrert i pakkeforløp i 2017 var 69 prosent mens andelen
gjennomført innenfor standard forløpstider var 62 prosent for alle behandlingsformer sett samlet.
Manglende måloppnåelse gjelder for alle behandlingsmodaliteter. For kirurgi var andelen pakkeforløp gjennomført innenfor standart forløpstid lav, særlig i 2. tertial. Dette henger sammen med kapasiteten gjennom ferieperioden. Det er identifisert 7 forløp hvor kapasiteten bør økes om sommeren hvorav 4 forløp hvor kapasiteten må økes for sommeren 2018. Dette gjelder brystkreft, prostatakreft, livmorkreft og eggstokkreft.
Overføring av pasienter i pakkeforløp mellom lokalsykehusene og Oslo universitetssykehus HF representerer en spesiell utfordring. Pasienter som utredes og behandles ved flere helseforetak har lengre forløpstider enn de som har hele sitt forløp innen samme helseforetak.
Innføring av regionale MDT-møter (møter i tverrfaglige team) kom i gang på slutten av 2017. Erfaringene er gode og mange pasienter kan avklares i møtet uten å
henvises til regionssykehuset/starte opp behandling på lokalsykehus. Møtene skaper en faglig arena i regionen der håndtering og utforming av for eksempel henvisninger kan bestemmes.
I arbeidet med standardiserte forløp er det tydeliggjort utfordringer i sentrale funksjoner som radiologi, patologi og deler av behandlingen. Det arbeides med ulike tiltak for å bedre situasjonen.
c) Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %
Oslo universitetssykehus HF gjennomfører jevnlig registreringer av sykehusinfeksjoner, og målet er at sykehusinfeksjoner skal reduseres til under 3 %. Resultatene fra infeksjonsregistreringene, inklusive fremstilling av utvikling, brukes i oppfølgingen av de enkelte klinikker og avdelinger.
OUS registrerer alle typer infeksjoner, mens det bare er urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, blodbaneinfeksjoner og infeksjoner i operasjonsområde som skal meldes til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Registreringen omfatter også HAI hos pasienter som hadde infeksjonen ved overflytting fra andre helseforetak. Gjennomsnittlig prevalensandel for
de fire infeksjonstypene var 5,7 % i 2017.
Smittevernarbeidet ved sykehuset vektlegger kartlegging av risikofaktorer, styrket opplæring av personalet i smittevern, utarbeidelse av avdelingsvise infeksjonskontrollprogram, styrket håndhygiene ved å eliminere bruk av ringer og armbåndsur, riktig bruk av antibiotika og andre rutiner for forebygging av infeksjoner.
Infeksjoner med resistente bakterier utgjør et spesielt viktig problem hvor Oslo universitetssykehus HF må forsterke innsatsen. Pasientsammensetning, en til dels nedslitt bygningsmasse, få enkeltsengerom og isolater og annen suboptimal infrastruktur representerer en særlig utfordring.
Sykehuset etablerte i 2017 et antibiotikastyringsprogram. Tett oppfølging av antibiotikabruk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å redusere sykehusinfeksjoner og begrense resistensutvikling. Følgende tiltak ble gjennomført i 2017:
Side | 7
• Utarbeidet veileder for antibiotika-kontakter og linjeledere
• Digitalregistrering av antibiotika - Metavision på intensiv
• Powerpoint presentasjoner om diagnostikk og behandling tilpasset flereavdelinger
• Minimetodevurdering av biomarkøren procalcitonin for å korte behandling
• Intranettside med informasjon og verktøy
• Nettverk for kontakter i alle relevante klinikker
• Informert om antibiotikastyring på fredagsmøter på Rikshospitalet og Ullevål.
• Gjennomført 2 workshop/miniseminar for antibiotikakontaktene
• Gjort kjent nasjonale retningslinjer for antibiotika
• Opplæring om audits og feedback
• Foredrag om antibiotikastyring i praksis (tavler)
• Markert Antibiotikadagen med stand mm.
• Gjennomført workshop for å knytte forskning opp
Det må fortsatt arbeides med å sikre gode interne hygienerutiner i all pasientbehandling.
Basert på oppdatert risikoanalyse (2017) prioriterer Oslo universitetssykehus HF forebygging av postoperative sårinfeksjoner, blodbaneinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner i planperioden.
Oppdatert rapportering i lederlinjen på klinikk, avdeling og seksjon av både antibiotikabruk, antall sykehusinfeksjoner og resistensforhold er nødvendig. Oslo universitetssykehus HF vil prioritere resistensforskning.
Side | 8
d) Det skal ikke være korridorpasienter
Oslo universitetssykehus HF har en målsetting om null korridorsenger. Med en betydelig andel elektive behandlingstilbud, skal det med riktig registrering, bedre oversikt over beleggsituasjonen totalt i sykehuset og gjennom samarbeid på tvers av sengeenheter, være innen rekkevidde å nå målsettingen.
For aktuelle avdelinger og sengeposter er det etablert buffersenger for å håndtere situasjoner med overbelegg. Det er i 2017 også etablert nye rutiner som understøtter samarbeid mellom sengepostenheter. Det er dessuten påbegynt et arbeid for å utvikle klinikkovergripende opptrappingsplaner for å håndtere høyintensive overbeleggsituasjoner gjennom såkalte
«handlingskort», etter modell fra andre sykehus i regionen.
Andel korridorpasienter har gått ned siden januar 2016 og per august 2017 var andelen 0,7 %.
Flere innmeldte forhold tyder på at det fortsatt forekommer feil bruk av registreringsalternativene i DIPS, og/eller feil i oppsatte sengeoversikter. Begge forhold medfører feil i rapporterte data på korridorsenger. Det er derfor viktig å sikre riktig registrering av pasienter som faktisk overnatter på korridor. Det jobbes i sykehuset med å avklare de faktiske forholdene knyttet til registreringer, og rydde opp i feilregistreringer.
e) Beskrive utviklingen innen passert tentativ tid
Vårt mål er at den medisinske fristen som er satt blir innfridd for 95% i alle behandlingsløp innen 2021. Per mars 2018 var andel passert tentativ tid i OUS 6,1%, hvilket er nært målsettingen . I løpet av mai 2018 vil vi ha klar en strategi for hvordan arbeidet med ytterligere reduksjon skal gjennomføres. Vi vil arbeide for reduksjon av passert planlagt tid på fagområdenivå, slik at vi kan rapportere tilfredsstillende tall til NPR når den tid kommer. Ventelisterådet OUS vil være drivere for arbeidet.
f) Prioriteringsregelen - større vekst innen BUP, VOP og TSB enn innen somatikk
Det var en større relativ vekst i kostnader innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling samlet sett fra 2016 til 2017 enn innenfor somatikken. Det har videre vært en vekst i årsverk innenfor alle områder. Når det gjelder antall polikliniske konsultasjoner ble det innført ISF og ny tellemåte i 2017 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, slik at tall rapportert for 2017 ikke er sammenlignbare med 2016 for disse områdene. Interne tall viser imidlertid at det har vært en økning i antall faktiske konsultasjoner innenfor alle områdene fra 2016 til 2017. Det er foreløpig ikke utarbeidet en intern fordeling av budsjettet mellom tjenesteområdene i Oslo universitetssykehus HF for ØLP perioden 2019 - 2022, men det planlegges ut fra at vekst innenfor behandling på lokal- og områdesykehus skal bli større innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn vekst i somatisk virksomhet. I henhold til Oppdragsdokumentet er det de distrikts- psykiatriske sentre, psykisk helsevern for barn og unge, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling som i hovedsak vil bli prioritert. Veksten forutsettes i hovedsak innenfor polikliniske behandling med 2 pst årlig vekst.
Side | 9
2. Utvikling i rammebetingelser, resultat- og aktivitet
Vesentlige endringer i resultatposter sammenlignet med historisk nivå m.v.
Etter behandling av Økonomisk langtidsplan 2018-2021 (37) i 2017 er de økonomiske utsiktene for Oslo universitetssykehus HF noe endret. De viktigste forholdene er lavere aktivitetsbaserte inntekter som følge av betydelige endringer knyttet til ISF finansieringen, lavere forventede basisinntekter fra Helse Sør-Øst RHF, ett høyere nivå på driftskostnader ved inngangen til 2018 enn det som tidligere var forutsatt. Kostnadene til IKT og medikamenter forventes å øke samlet med om lag 500 millioner kroner for årene 2019 -2022.
Inntektsutvikling – basisramme
I tabell 1 under fremgår foreløpige inntektsrammer for sykehuset. Dersom man ser bort fra og korrigerer pensjonsjusteringen (forskuttert red basis 2018 sfa pensjon), kompensasjon for tap knyttet til ny lab.finansiering, samt korrigerer for økte inntekter for endret opptaksområde innenfor prehospitale tjenester øker rammene med 11 millioner kroner fra 2018 til 2019. Den forventede veksten i basisramme for perioden 2020 – 2022 er beregnet til om lag 90 millioner kroner årlig, en reduksjon på 10 millioner kroner hvert år fra ØLP 2018-2021. Nullvekst i rammer fra 2018-2019:
• Oslo sin andel av publikasjonspoeng innenfor forskning har gått ned og medfører en redusert inntekt med 24 MNOK
• Midler til økt aktivitet (økt inntekt 49 millioner kroner)
• Negative effekter i pensjonselementene (redusert inntekt om lag 60 millioner kroner, men delvis kompensert 30 millioner kroner)
• I rammene inngår også endret opptaksområde for prehospitale tjenester knyttet til at kommuner som tilhører opptaksområdet til Kongsvinger sykehus overflyttes til Akershus(Økt inntekt 66 millioner kroner). Det er her forutsatt nøytralitet ved at kostnadene forutsettes økt med samme nivå som inntektene.
Tabell 1: Inntektsforutsetninger fra Helse Sør-Øst RHF til benyttelse i økonomisk langtidsplan 2019-2022 Det er i løpet av 2017-18 i et eget prosjekt arbeidet med videreutvikling av enkelte elementer i inntektsmodellen i hele Helse Sør-Øst RHF. Innen somatikk er det gjort nye vurderinger av:
• volum og pris i abonnementsordningen for nasjonale og regionale funksjoner i Oslo sykehusområde
Beregning av foreløpig inntektsramme 2019 2020 2021 2022
Basisramme inkl. KBF forrige periode 11 735 442 11 876 280 11 969 397 12 058 105 Endringer
Forskuttert red. basis 2018 sfa pensjon -137 529
Omfordeling inntektsmodell 1 670 44 151 39 629 38 850
Økt aktivitet 48 827 48 967 49 079 49 187
Ervervet hjerneskade barn og unge 1 270 Omstilling ny fin.ordning laboratorie 200 000 Kompensasjon for pensjonseffekt 30 000
Økt bemanning luftambulanse -3 400
Foreløpig basisramme 11 876 280 11 969 397 12 058 105 12 146 141
Forskning Basis 153 867 153 867 153 867 153 867
Forskning Tilskudd 259 538 259 538 259 538 259 538
Nasjonale kompetansetjenester 176 381 176 381 176 381 176 381
Andre statlige tilskudd 430 548 430 548 430 548 430 548
Sum faste inntekter 12 896 613 12 989 730 13 078 438 13 166 474
Side | 10
• finansering av aktivitet utover etablerte finansieringsordninger i Oslo sykehusområde
•
strukturkomponenten
Det er i planforutsetningene fra Helse Sør-Øst RHF for 2019-2022 ikke innarbeidet endringer i inntektsmodellen knyttet til disse forholdene. Helse Sør-Øst RHF har i planforutsetninger til helseforetakene bedt om at det må tas høyde for at de foreslåtte endringene i abonnementet og håndteringene av aktivitet utover etablerte finansieringsordninger kan bli innført ved utarbeidelse av forutsetningen for 2019-budsjettet, dvs. følgende:
• Det gjøres ingen endringer i det samlede volumet i abonnementsordningen, men volumet for inneliggende pasienter reduseres fra 40,5 til 39,5 ISF-poeng per 1000 innbygger.
Volum for polikliniske konsultasjoner er økes fra 2 til 3 ISF-poeng per 1000 innbygger.
• Det omfordeles inntekt for aktivitet utover etablerte finansieringsordninger ved Oslo universitetssykehus fra sykehusområdene Akershus, Vestre Viken og Østfold til Oslo sykehusområde.
Det er også gjort analyser og vurderinger vedrørende storbykriteriet innen psykisk helsevern og TSB, samt om utviklingen innen ambulante tjenester medfører behov for endringer. Dette arbeidet er ikke avsluttet og får derfor ikke innvirkning på planleggingsrammene for 2019-2022.
Det er videre arbeidet med bruk av inntektsmodellen innen Oslo sykehusområde. Disse vurderingene er avhengig av modellelementene for psykisk helsevern og TSB og pågår derfor fortsatt.
Økende årlig inntektsramme til Oslo universitetssykehus HF har sammenheng med forventet befolkningsøkning i Oslo sykehusområde og Helse Sør-Øst RHF og derav en forventning om økning i aktiviteten i Oslo universitetssykehus HF i årene etter 2019. Aktivitetsveksten må forventes å komme innenfor både lokal- og områdefunksjoner og regionfunksjoner. Det er ikke inntatt inntektsmodelleffekter av at bydel Alna overføres i planperioden, ved forrige rullering av ØLP 2018-2021 lå Alna inne med overføring fra 2020.
Økonomisk langtidsplan og fordeling av rammer skal baseres på vedtatt fordeling av opptaksområder. Planene for utvikling av bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus tar hensyn til at bydelene Alna, Grorud og Stovner på sikt overføres fra Akershus sykehusområde til Oslo sykehusområde, selv om dette ikke formelt er vedtatt. Det er forutsatt at bydelsoverføringer har nøytrale økonomiske effekter i planperioden. Det er ikke tatt inn økte kostnader og inntekter i planperioden, slik dette ble gjennomført ved forrige rullering av ØLP 2018-2021.
Aktivitetsforutsetninger
Den forventede vekst i aktivitet for planperioden 2019-2022 er på om lag 7 %. Tilsvarende er basisfinansieringen forventet å øke med 2,5 %. Dette betyr at det i rammetildelingen for vekst i aktivitet fra Helse Sør-Øst allerede er inntatt et betydelig krav til effektivisering av driften. Dette skyldes blant annet at det holdes igjen midler av vekstfinansieringen i det regionale foretaket til regionale prioriteringer og investeringer. Økt aktivitet vil også bringe med seg aktivitetsbaserte inntekter og høyere kostnader. For mange virksomheter er det samtidig slik at forutsetningene for å effektivisere er enklere når aktiviteten i en virksomhet er i vekst.
Resultatutvikling
Svak inntektsvekst og betydelig kostnadsvekst fra 2018 - 2019 og store behov for oppgraderinger
og nyinvesteringer i Oslo universitetssykehus HF gir betydelige økonomiske utfordringer for
driften av foretaket i årene framover. Det er imidlertid ikke vurdert som realistisk å videreføre de
resultatambisjonene som lå til grunn ved forrige rullering av ØLP 2018-2021. Et resultat som
forutsatt her på 350 MNOK for 2019, ville medført et krav til effektivisering på over 4 % og
Side | 11
betydelig reduksjon i bemanningen i fra 2018, gitt den inntektsutviklingen som ligger til grunn i planforutsetningene nå. Resultatkravet er derfor lagt ned på et nivå som kan være mulig å gjennomføre. En eventuelt bedret inntektsutvikling ved tildeling av endelige rammer for 2019 kan gi rom for et høyere resultat i 2019.
Det er en stor utfordring for virksomheten både å finne de riktige tiltakene som gir nødvendige effekter (jfr kapittel 4) og deretter gjennomføre disse. Per i dag er det definert en del områder som skal kunne bidra til resultatforbedring, men det er ikke identifisert og avklart tilstrekkelig med detaljerte operative tiltak for å effektivisere Oslo universitetssykehus HF slik at resultatkravene fra forrige økonomiske langtidsplan kan opprettholdes.
Budsjettet som fremgår av tabell 2 under er avstemt med inntektsforutsetningene fra Helse Sør- Øst RHF. Det er videre forutsatt inntektsvekst i innsatsstyrt finansiering som følge av planlagt aktivitetsvekst på 1,75 prosent per år innen somatisk virksomhet. Andre inntekter som er knyttet til pasientbehandling er økt tilsvarende.
Ny lab. finansiering
Andre inntekter er også redusert med 200 millioner kroner som er beregnet tap for OUS ved innføring av ny finansieringsordning for laboratorieanalyser. Omlegging gjennomføres budsjettnøytralt på nasjonalt nivå i 2018. Dersom forutsetningen om budsjettnøytralitet ikke blir oppfylt vil det i henhold til Prop.1S være aktuelt å justere innretningen fortløpende gjennom året.
For 2018 er forholdet mellom den aktivitetsbaserte HELFO- refusjonen og andelen som finansieres gjennom rammefinansiering endret, og om lag 400 millioner kroner nasjonalt er overført fra aktivitetsavhengig til fast finansiering, dvs. til de regionale helseforetakenes basisrammer. Helse- Sør-Øst RHF er tildelt 215 millioner kroner i økt basisramme som følge av dette. Disse midlene skyldes i stor grad nedskalering av satser innen fagområdet medisinsk genetikk. Det er kun Oslo universitetssykehus og Sykehuset Telemark som tilbyr analyser innen dette fagområdet.
I budsjett 2018 er disse midlene budsjettert sentralt på Helse Sør-Øst RHF for å kunne følge opp utviklingen i foretaksgruppen innen laboratorieområdet gjennom året og å fordele midlene på en slik måte at den økonomiske risikoen håndteres. Det er lagt til grunn at økningen i basisfinansieringen til OUS på 200 millioner kroner knyttet til ny finansieringsordning for laboratorieanalyser videreføres i hele planperioden.
Side | 12
Resultatutvikling
IKT-kostnader inngår i totalbudsjettet (dels lønnskostnader og dels andre driftskostnader), det gjør også medikamentkostander (varekostnader), kostnadene fremgår på egen linje nederst i tabell 2 under.
NY TABELL
Tabell 2: Resultatbudsjett 2019-2022 med alle tall i 2018 priser.
De mest fremtredende dreiningene i kostnader som forventes å finne sted for planperioden 2019- 2022 er økningen i de årlige IKT-kostnader og medikamentkostnader. Det er lagt til grunn innspill fra Sykehuspartner for vekst i IKT kostnadene som forutsettes økt med 200 millioner kroner fra budsjett 2018 til budsjett 2022. Prognose fra Sykehusapotekene gir en økning i medikamentkostnader på om lag 310 millioner kroner for tilsvarende periode. Prognosene fra Sykehuspartner og Sykehusapotekene er fullt ut lagt til grunn for framskrivningen av disse kostnadene. Øvrig varekost er budsjettert med en økning som samsvarer med veksten i pasientbehandlingen.
IKT-kostnader
OUS har mottatt innspill til ØLP fra Sykehuspartner på OUS sin andel av kostnadene som er knyttet til drift og forvaltning av IKT-løsningene i Sykehuspartner, samt økonomiske konsekvenser av de regionale prosjektene i Digital fornying.
I økonomisk langtidsplan for 2019-2022 planlegges det med et økt kostnadsnivå hovedsakelig grunnet infrastrukturmoderniseringen. Sykehuspartners begrunnelse for denne økningen er som følger:
«Sammenliknet med tidligere ØLP-periode er ambisjonsnivået hevet mht. det lagt inn økte investeringer og ressursbruk i eksisterende plattform, i påvente av modernisering. Økt fokus og krav til sikkerhet samt etterslepsproblematikk etter flere år med lave investeringer i påvente av modernisering er hovedårsakene.»
OUS tar tallene og begrunnelsen fra Sykehuspartner til etterretning og legger dette til grunn for egen ØLP.
Driftsresultat ØLP (mill k roner)
Budsjett
2018 2019 2020 2021 2022
Basisramme 11 889 12 030 12 123 12 212 12 300
Aktivitetsbaserte inntekter 8 447 8 600 8 756 8 916 9 079
Andre driftsinntekter 2 715 2 590 2 803 2 739 2 787
Sum driftsinntekter 23 051 23 221 23 683 23 867 24 166
Varekostnader 3 038 3 187 3 304 3 431 3 539
Lønn- og innleiekostnader 13 774 13 828 13 834 13 843 13 879
Pensjon 2 132 1 999 2 000 2 002 2 007
Avskrivninger og nedskrivninger 928 937 953 966 988
Andre driftskostnader 3 037 3 141 3 242 3 292 3 258
Sum driftskostnader 22 909 23 093 23 333 23 533 23 672
Finansresultat 33 3 1 6 -54
Driftsresultat 175 131 350 340 440
Resultatmål (ekskl. salg av eiendom) 2018-2022 175 100 150 250 350
Herav særskilt spesifisert:
IKT-kostnader 1 123 1 202 1 297 1 342 1 315
Medikamentkostnader 880 985 1 054 1 132 1 189
