E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
0033 OSLO
Vår dato: 11.10.2017
Vår ref.: 201105757-9 kv/jfj
Arkiv: 312 / 055.Z Saksbehandler:
Deres dato: Jakob Fjellanger
Deres ref.:
22959213
Fastsettelse av minstevannføring i Samnangervassdraget – NVEs innstilling
Det vises til fornyet reguleringskonsesjon for Samnangervassdraget gitt ved kgl. res. av 18.05.2001, hvor det av vilkårenes post 10 og manøvreringsreglementet framgår at OED, etter forslag fra
Fylkesmannen eller NVE, kan fastsette pålegg om slipp av minstevannføring. Det ble samtidig angitt at slippet kunne foregå i perioden 1. mai til 1. oktober og ha følgende maksimumsstørrelser:
- 0,5 m3/s over dammen ved Svartavatn - 1,0 m3/s over dammen ved Kvitingsvatn - 1,0 m3/s over dammen ved Grønsdalsvatn - 0,5 m3/s over dammen ved Fiskevatn.
Man ga samtidig regulanten Bergen Lysverker (nå BKK Produksjon AS, heretter kalt BKK) rett til å teste ulike terskeltiltak som alternativ til minstevannføring. Det framgår av statsrådens foredrag i forbindelse med nevnte kgl. res. av 18.05.2001 (NVE 200100693-3), bl.a. med gjengivelse av uttalelse fra Samnanger kommune fra 26.06.1993, at tørrleggingen av elvestrekningene i vassdraget medførte problemer for fisk, annen fauna, flora, landskapsbildet og friluftsliv. Avbøtende tiltak som ble vurdert var både slipp av minstevannføring og bygging av terskler.
Om Samnangervassdraget
Generelt
Samnangervassdraget ligger i Samnanger, Kvam og Vaksdal kommuner i Hordaland, og renner ut i Samnangerfjorden ved Tysse. Vassdraget ligger i et dal og fjordlandskap. Fra sjøen og opp til Frølandsvatn heter elva Tysseelva. Ved Frølandsvatn deler vassdraget seg i to hovedgrener,
Frølandselva mot øst og Storelva mot nord. Storelva er utbygd med diverse magasiner, overføringer og kraftverk. Frølandselva ble vernet i 1986 gjennom verneplan III. Vernegrunnlaget er vassdragets beliggenhet nær større tettsteder, landskap med høyfjell, bratte daler og gårdsdrift, fossen Bratte, biologisk mangfold, og friluftsliv, se https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/verneplan-for- vassdrag/hordaland/055-1-Frolandselvi-Eikjedalselvi/.
Vassdraget har bestander av laks og sjøørret. I Storelva gikk den anadrome strekningen opprinnelig 675 m oppover fra Frølandsvatn til fiskevandringshinder. Etter tilrettelegging ved dette fiskevandrings- hinderet, og i annet hinder 375 m videre oppstrøms, er anadrom strekning utvidet med 3,1 km, og ender nå ca. 600 m nedstrøms Fiskevatn. Men strekningen med forhold egnet for gyting er ifølge Rådgivende biologer ved Langeland ca. 1,5 km nedstrøms Fiskevatn. I Frølandselva er det et vandringshinder med en fisketrapp ca. 1 km oppstrøms Frølandsvatn. I tillegg er det etablert fisketrapp helt nederst i
Tysseelva ved Tyssefossen kraftverk.
Kraftverk og reguleringer
Storelva og Tysseelva har vært regulert i ca. 100 år, med første konsesjon fra 1913. Storelva er regulert med Øvsta Dukavatn, Nedsta Dukavatn, Svartavatn (største magasin), Kvitingsvatn, Grønsdalsvatn og Fiskevatn. Øvsta og Nedsta Dukavatn er, sammen med elvene øverst i Klungerdalen, tatt inn på
inntakstunellen fra Svartavatn til Kvittingen kraftverk, og kan utnyttes direkte i kraftverket eller lagres i Svartavatn. Kvittingen kraftverk har utløp i Kvitingsvatn. Grønsdal kraftverk har inntak i Kvitingsvatn og utløp i Grønsdalsvatn, Myra kraftverk har inntak i Grønsdalsvatn og utløp i Fiskevatn, og Frøland kraftverk har inntak i Fiskevatn og utløp i Frølandsvatn (29 moh.). I tillegg kommer Tyssefossen kraftverk nederst i Tysseelva.
Ifølge BKK ligger vannstanden i Fiskevatn i dagens situasjon jevnt på ca. 0,3 m under HRV av hensyn til optimalisert produksjon, og eventuelle avvik fra dette skyldes som regel andre forhold.
Grønsdalsvatn fungerer som et mellommagasin for å ta imot vann i situasjoner der Grønsdal kraftverk produserer og Frøland kraftverk ikke klarer å ta unna, eller for å levere vann til Myra kraftverk og Frøland kraftverk når Grønsdal kraftverk ikke produserer. Slukeevnen i Frøland kraftverk er mindre enn i Grønsdal kraftverk slik at kraftverkene ikke «går i takt». Grønsdalsvatn har ikke noe utpreget
sesongvariasjon i vannstanden, men blir nok forsøksvis tømt før snøsmeltingen. Men Samnangervassdraget er nokså lavtliggende, og starten av vårflommen varierer mye.
Kvitingsvatn har til dels samme funksjon som Grønsdalsvatn, men er svært mye større enn
Grønsdalsvatn, og blir i større grad brukt som et reguleringsmagasin. Men Kvitingsvatn blir sjelden tomt, og har også lite utpreget sesongprofil når det gjelder fylling.
Kraftproduksjonssystemet i Samnangervassdraget anses som trangt, dvs. som lite fleksibelt med tanke på koordinert produksjon og manøvrering, særlig fordi Frøland kraftverk har for liten slukeevne. Frøland kraftverk ligger nedstrøms Kvittingen, Grønsdal og Myra kraftverk, og mottar større tilsig. Derfor burde Frøland kraftverk ideelt sett hatt større slukeevne enn de andre kraftverkene, slik at man kunne kjørt høyere produksjon i kraftverkene samtidig som vannstandsvariasjonen i magasinene ikke økte og ev.
kunne reduseres.
Tabell 1. Nedbørsfelt, vannføringsdata, reguleringer og kraftverk Nedbørsfelt
Høyeste topp Tveitakvitingen moh 1299
Feltakse km 21
Elvelengde (Storelva og Tysseelva) km 30
- Svartavatn-Kvitingsvatn km 4,0
- Kvitingsvatn-Grønsdalsvatn km 3,2
- Grønsdalsvatn-Fiskevatn km 0,7
- Fiskevatn-Frølandsvatn km 4,5
Nedbørsfelt km2 236
- Storelva km2 138
- Frølandselva km2 97
- Tysseelva km2 2,1
Vannføringsdata [m3/s]
Elv / Magasin Middel-
vannføring uregulert
Lav- vannføring uregulert*
Q95 året (sommer / vinter) *
Midlere rest- vannføring
Svartavatn (utløp) 0,326 0,352
(0,953 / 0,275)
Storelva (innløp Kvitingsvatn) 5,6 1,03
Kvitingsvatn (utløp) 0,624 0,673
(1,960 / 0,495)
Storelva (innløp Kleivavatn) Neglisjerbart
Storelva (innløp Grønsdalsvatn) 13,0 0,65
Grønsdalsvatn (utløp) 0,710 0,766
(2,142 / 0,566)
Storeleva (innløp Fiskevatn) -
Fiskevatn (utløp) 0,767 0,828
(2,253 / 0,609)
Storelva (innløp Frølandsvatn) 15,6* 1,7 (inkl.
flomtap)*
Frølandselva 11,6
Tysseelva 27,5
*Ifølge BKK (De andre verdiene er fra NVE Atlas)
Reguleringer HRV [kote] LRV [kote] Høyde [m] Magasinvolum [mill. m3]
Øvsta Dukavatn 823,2 804,5 18,7 9,5
Nedsta Dukavatn 799,2 778,4 20,8 5,0
Svartavatn 625,9 580,9 45 77,7
Kvitingsvatn 368,4 334,1 34,3 35,0
Grønsdalsvatn 198 188 10 6,5
Fiskevatn 178,3 172,7 5,6 0,3
Kraftverk Slukeevne [m3/s]*
Fallhøyde [m] Installert effekt [MW]
Midlere årsproduksjon [GWh]
Drift satt
Kvittingen 20,7 251 42 160 1984
Grønsdal 24 165 36 141 1948
Myra 20 20 3,7 13 1988
Frøland 21,4 151 21 138 1912 / 1962
Tysse 12 20 19 2006
*Slukeevne ifølge BKK (NVE 201105757-16). De andre tallene ifølge NVE.
Figur 1. Kartskisse over vassdraget med magasiner og kraftverk (fra NVE Atlas)
Synspunkter framkommet før kgl. res. 18.05.2001
Søknaden fra Bergen Lysverker om fornyet konsesjon, datert 07.05.1992, ble sendt på høring, og nedenfor følger hovedpunktene i høringsuttalelser vedrørende slipp av minstevannføring, slik disse er referert i NVEs innstilling (NVE 199500357-4).
Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) foreslo i brev av 04.12.1992 at det i perioden 1.mai til 1. oktober skal slippes følgende minstevannføring:
- 0,5 m3/s over dammen ved Svartavatnet - 1,0 m3/s over dammen ved Kvitingsvatnet - 1,0 m3/s over dammen ved Grønsdalsvatnet - 0,5 m3/s over dammen ved Fiskevatn.
Fylkesmannen i Hordaland har i brev av 06.05.1993 støttet forslaget fra DN.
Samnanger kommunestyre vedtok 26.03.1993 samme slipp av minstevannføring som foreslått av DN fra Svartavatn til Fiskevatn, men nevnte ikke slipp fra Fiskevatn.
Hordaland fylkeskommune vedtok den 25.11.1992 bl.a. at det skulle slippes minstevannføring og eventuelt bygges terskler i Samnangervassdraget.
Statens forurensningstilsyn (SFT) (nå Miljødirektoratet) foreslo i brev av 09.11.1992 at det i perioden 1. mai til 1. oktober burde slippes 0,5 m3/s vann over dammen ved Fiskevatn, og viste bl.a. til mengden tarmbakterier i Storelva.
Samnanger Jeger- og Fiskerlag foreslo i brev av 14.10.1992 bl.a. slipp av minstevannføring, og pekte særlig på hensynet til anadrom fisk, innlandsfisk, estetiske forhold og elvas gjerdeeffekt.
Bergen Turlag foreslo i brev av 30.10.1992 slipp av minstevannføring, og pekte særlig på hensynet til elva som gjerdeeffekt for husdyr, til fisk, til vegetasjon og næringstilgangen for enkelte fuglearter, og til forurensning i vassdraget.
Kvittingen og Grøndal grunneigarlag krevde i brev av 12.11.1992 slipp av minstevannføring, og pekte på hensynet til fisk, vegetasjon, elva som resipient (forurensning) og elva som selvgjerde for beitedyr.
Grunneiere på Totland (øst for Storelvas munning i Frølandsvatn) krevde i brev av 18.12.1992 slipp av minstevannføring, og pekte på hensynet til fisk og natur.
Grunneiere på Tysseland (vest for Storelvas munning i Frølandsvatn) krevde i brev av 12.03.1993 slipp av minstevannføring fra Fiskevatn, og viste til elvas selvgjerdeeffekt, fiskedød og flom over og erosjon av innmark som følge av at elveleiet gror igjen.
Om tiltaksprosjektet
For å følge opp konsesjonsvilkårene tilknyttet testing av minstevannføring, terskler osv. ble det etablert et tiltaksprosjekt i 2001 med en styringsgruppe, der Samnanger kommune, BKK, Fylkesmannen og NVE var representert. Samnanger Jeger- og Fiskerlag deltok også på flere møter og befaringer. BKK engasjerte etter hvert Rådgivende Biologer AS til å gjennomføre ferskvannsbiologiske undersøkelser og gi råd vedrørende fiskebiologiske tiltak i vassdraget. Rådgivende Biologer har skrevet flere rapporter fra arbeidet.
I perioden 2001-2004 ble det gjennomført ulike tiltak i Storelva for å bedre produksjonsforholdene for anadrom fisk, som uttrauing, bygging av terskler og celleterskler, og tilrettelegging for oppvandring.
Men det ble ikke sluppet minstevannføring i den perioden. Pga. tidvis svært lave vannføringer (ned mot 10 l/s) er det fra 2007 sluppet vann fra Fiskevatn. Man ønsket med dette å sikre en minstevannføring på minimum 100 l/s i øvre del av anadrom strekning, altså ved Langeland ca. 1,5 km nedstrøms Fiskevatn.
De siste årene er dette øket til 200 l/s for sommerperioden. Ifølge Rådgivende Biologer tilsvarer dette en vanndekning av elvesengen ved Langeland på ca. 70 %, mens 100 l/s tilsvarer ca. 50 % dekning.
Fra 2005 til 2016 har Rådgivende Biologer utarbeidet årlige rapporter om ferskvannsbiologiske
undersøkelser i Samnangervassdraget som ledd i tiltaksprosjektet. En rapport datert 22.11.2011 (Fysiske tiltak som alternativ til minstevassføring i Storelva i Samnangervassdraget. Sluttrapport 2005-2010.
ISBN 978-82-7658-869-9) (NVE 201105757-2) er en oversiktsrapport for perioden 2005-2010.
Ifølge rapporten er det vanskelig å si i hvilken grad de ulike tiltakene i Storelva har virket med tanke på oppgang, gyting og oppvekst av anadrom fisk. Det antas at det i de fleste år vil være nok vann for stor fisk til å vandre opp selv uten vannslipping fra Fiskevatn. Det anses imidlertid som sannsynlig at lave vannføringer er begrensende faktor for overlevelse av fiskeegg og oppvekst av småfisk.
Vannføringskrav bør ifølge rapporten bl.a. sikre nok vann for oppvandring i gyteperioder, eggoverlevelse i grusen, vanndekning og vanntemperatur for oppvekst av fisk, og tilstrekkelig vannkvalitet for alle utviklingsstadier for laks og ørret. I tillegg kommer hensynet til prioriterte
naturtyper, opplevelsen av landskap og utøving av fisket. Rapporten konkluderer med at det bør slippes vann fra Fiskevatn til Storelva som sikrer 200 l/s om sommeren og 100 l/s om vinteren.
Ifølge BKK gir senere rapporter lite ekstra informasjon om nødvendig størrelse på slipp av minstevannføring. Det er generelt lite anadrom fisk i vassdraget. Dette kan skyldes både at den
opprinnelige lakse-stammen er utdødd, og problemer med oppgang av fisk forbi Tyssefossen kraftverk nederst i vassdraget, i Frølandselva og i Storelva (NVE 201105757-21).
Behandlingsprosess
Den 11.10.2011 sendte NVE brev til BKK (NVE 20105757-1), med henvisning til møtet i
styringsgruppa for tiltaksprosjektet avholdt 24.05.2011. Der blir BKK bedt om å gi en samlet rapport over tiltaksprosjektet og resultatene som var oppnådd, og gi sin vurdering av behovet for
minstevannføring og ev. størrelse på dette. I brevet ble det også opplyst at NVE i samråd med Fylkesmannen ville sende forslag om slipp av minstevannføring til OED for endelig fastsettelse.
BKK la i sitt svarbrev av 15.12.2011 (NVE 201105757-2) fram følgende forslag til slipp av minstevannføring, basert på rapporten fra Rådgivende Biologer AS datert 22.11.2011:
«Det skal etter behov slippes vann fra Fiskevatn til Storelva slik at vannføringen ved Langeland fra 1. mai til 1. oktober minimum skal være 200 l/s, og i perioden 2. oktober til 30. april
minimum skal være 100 l/s.»
Brevet fra BKK gikk i kopi til bl.a. Samnanger kommune og Fylkesmannen, og disse ga også uttrykk for sine synspunkter.
Fylkesmannen i Hordaland anfører i sitt brev av 01.02.2012 (NVE 201105757-5) at bygging av terskler har gitt gode resultater for vassdraget oppstrøms Fiskevatn, dvs. fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn. De anser slipp av vann på de strekningene som samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Fra Fiskevatn mener de derimot det skal slippes mer enn foreslått av BKK, og foreslår 0,5 m3/s i perioden 1.
mai til 1. oktober og 0,3 m3/s resten av året. Fylkesmannen synes å godta at kravet skal gjelde vannføring målt ved Langeland, og ikke fra dammen ved Fiskevatn.
Fylkesmannen påpeker at et slikt krav strengt tatt går ut over maksimumsgrensen i kgl. res. av
18.05.2001, som ikke omtaler slipp av minstevannføring i vinterperioden. Men Fylkesmannen mener at dette må kunne godtas av hensyn til anadrom fisk, bl.a. med tanke på å unngå innfrysing og ødeleggelse av rogn. Fylkesmannen peker videre på at det ikke foreslås slipp andre steder i vassdraget, og at
krafttapet dermed blir vesentlig mindre enn hvis det skulle slippes så mye som manøvreringsreglementet gir rom for å pålegge.
Samnanger kommune mener i brev av 24.2.2012 (NVE 201105757-8) at BKKs forslag til minstevannføring er for lavt. De argumenterer særlig ut fra hensynet til anadrom fisk og slippet fra Fiskevatn. De mener det bør slippes det som det gis tillatelse til å pålegge i konsesjonen fra 2001 fra Svartavatn til Frølandsvatn, og i tillegg 0,3 m3/s over dammen ved Fiskevatn i perioden 1. oktober til 1.
mai. Slippet fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn er ikke særskilt begrunnet i brevet.
Befaring
NVE arrangerte en offentlig befaring den 13.09.2016. På befaringen deltok representanter for BKK, Samnanger kommune, Fylkesmannen, Rådgivende Biologer AS, Samnanger JFF og i tillegg flere grunneiere. Befaringen startet ved dam Svartavatn og hadde stopp ved elvestrekninger og magasiner ned til Frølandsvatn.
Under befaringen ble det drøftet flere problemstillinger. Fra grunneierhold ble det bl.a. påpekt at elva sin funksjon som selvgjerde for beitedyr var blitt mye dårligere etter reguleringen, og at dette var et problem for bønder. Fra grunneierhold og fra kommunen ble det påpekt at manglende minstevannføring mellom Kvitingsvatn og Kleivavatn ga dårlig landskapsopplevelse sett fra der veien går i bru over elva. Det ble også hevdet at mindre vanngjennomstrømning i Kleivavatn hadde gitt økende tilgroing, særlig i sørvestre del av vannet.
BKK anførte på sin side at selvgjerdeeffekten var del av skjønnsforretningen for fastsettelsen av erstatning til grunneiere og rettighetshavere etter opprinnelig konsesjon. Videre ble det påpekt at
Kvitingsvatn er et magasin med 25,8 m senkning og total regulering på 34,3 m, og der hele reguleringen brukes aktivt. Slipp av minstevannføring hele året kan derfor bli krevende å få til både inngrepsmessig og økonomisk.
Etter befaringen
BKK har den 28.09.2016 (NVE 201105757-13) kommentert det som framkom på befaringen. De mener at selvgjerdeeffekten i Sotabotn angår et privatrettslig forhold, og at forholdet ble vurdert under
erstatningsskjønnet i 1981 (sak 10/1981 B s. 28-31).
Vedrørende slipp av minstevannføring fra Kvitingsvatn påpeker BKK at magasinet i stor grad er et senkningsmagasin, og at slipp av minstevannføring vil kreve et kostbart pumpeanlegg. Dette kommer i tillegg til krafttapet ved mindre driftsvann. De mener minstevannføringen bør ha større samfunnsverdi enn landskapsopplevelsen på 150 m av elva, og påpeker at nedstrøms Kleivavatn er elva et
landskapselement med 260 l/s i midlere restvannføring.
Når det gjelder mulig tilgroing i Kleivavatn opplyser BKK at dette er et problem som er nytt for dem, men at de skal legge inn oppfølging av problemet i deres tilsyn med vassdraget.
Vedrørende slipp av minstevannføring fra Grønsdalsvatn så påpeker BKK at elvestrekningen ned til Fiskevatn er ca. 700 m og at området er lite brukt til rekreasjon. De påpeker også at Grønsdalsvatn er et senkningsmagasin, og at slipp av minstevannføring vil kreve et kostbart pumpeanlegg, og som blir et nytt teknisk inngrep i vassdraget.
Når det gjelder slipp av minstevannføring fra Fiskevatn påpeker BKK at slipp har en samfunnskostnad og at slippet må samsvare med behovene i elva. De påpeker videre at restfeltet til elva ved Langeland er på 10 km2, og at elva derfor har en naturlig variasjon i vannføringen. Når tilsiget fra restfeltet har vært lav har BKK sluppet vann fra Fiskevatn. De gjentar at vannføringskravet bør knyttes til etablert målepunkt på Langeland.
BKK opplyser at de fortsetter arbeidet med å forbedre oppvandringsmulighetene for anadrom fisk på elvestrekningen mellom Frølandsvatn og Langeland i samarbeid med Rådgivende Biologer,
Fylkesmannen i Hordaland og Samnanger Jeger- og Fiskarlag.
Samnanger kommune har i kommunestyremøtet 29.09.2016 (NVE 201105757-14) vedtatt at de ikke vil opprettholde tidligere krav om slipp av minstevannføring fra Svartavatn, Kvitingsvatn og
Grønsdalsvatn. Kommunen påpeker at det gjelder korte elvestrekninger, og at tidligere foreslåtte avbøtende tiltak ikke kan forsvares økonomisk.
Fra Fiskevatn krever kommunen slipp av minstevannføring. De mener det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å kreve slipp slik av vannføringen målt ved Langeland ikke er lavere enn 300 l/s om sommeren og 150 l/s om vinteren.
Ytterligere informasjon
BKK har på forespørsel fra NVE framlagt en del informasjon angående vannstandsvariasjon i
magasinene og krafttap ved ulike slipp av minstevannføring, se figurene 2, 3, 4 og 5 og tabell 2 nedenfor (NVE 201105757-15, 17 og 20 og notat fra BKK framlagt under befaringen 13.09.2016).
Figur 2. Fyllingskurver for Svartavatn de siste 10 årene.
Figur 3. Fyllingskurver for Kvitingsvatn de siste 10 årene.
Figur 4. Fyllingskurver for Grønsdalsvatn de siste 10 årene.
Figur 5. Fyllingskurver for Fiskevatn de siste 10 årene.
Tabell 2. Krafttap ved slipp av minstevannføring fra Svartavatn, Kvitingsvatn, Grønsdalsvatn og Fiskevatn.
Slippsted Periode Slipp [m3/s] Krafttap [GWh]
Svartavatn 1.5-1.10 0,5 4,2
1.5-1.10 0,2 1,7
1.6-30.9 0,2 1,33
1.6-31.8 0,2 0,67
1.6-30.9 0,1 0,67
1.6-31.8 0,1 0,34
Kvitingsvatn 1.5-1.10 1,0 5,2
1.5-1.10 0,5 2,6
1.6-30.9 0,2 0,81
1.6-31.8 0,2 0,41
1.6-30.9 0,1 0,41
1.6-31.8 0,1 0,21
Grønsdalsvatn 1.5-1.10 1,0 0,5
1.5-1.10 0,5 0,3
1.6-30.9 0,2 0,08
1.6-31.8 0,2 0,04
1.6-30.9 0,1 0,04
1.6-31.8 0,1 0,02
Fiskevatn 1.5-1.10 0,7 3,1
1.5-1.10 0,5 2,2
1.5-1.10 0,2 0,9
1.10-30.4 0,5 3,0
1.10-30.4 0,3 1,8
1.10-30.4 0,1 0,6
Sum maksimumslipp kgl. res. 18.05.2001 12,1
Sum Fylkesmannen 2012 4,0
Sum dagens frivillige slipp (ca. 200 l/s i sommersesongen)
1,5
NVEs vurdering
Tidsfrist
Ifølge vilkårenes post 10 i konsesjonen fra 18.05.2001 må krav om fastsettelse av minstevannføringen være framsatt av Fylkesmannen eller NVE inne 10 år etter at konsesjonen ble gitt. Det kan dermed stilles spørsmål ved om denne fristen er utløpt. NVE vil imidlertid påpeke at formålet med
tiltaksprosjektet, som startet i 2001 og som fortsatt pågår, har vært å vurdere nytten av minstevannføring opp mot andre tiltak som terskler for å sikre forholdene for anadrome laksefisker i vassdraget. Videre synes det fra 2008 å ha vært enighet mellom BKK, NVE, Fylkesmannen og andre parter om at det må slippes noe minstevannføring for å få til dette (NVE 201105757-2). Det er heller ingen som har stilt spørsmål ved om fristen i konsesjonsvilkåret er oppfylt. NVE finner derfor ikke grunn til å gå videre inn på dette spørsmålet, og legger til grunn at kravet fortsatt kan fremmes.
Minstevannføring Fra Fiskevatn
BKK foreslår at det skal slippes minstevannføring fra Fiskevatn slik av vannføringen målt ved Langeland skal utgjøre minst 200 l/s i perioden 1.5-1.10 (sommerperioden) og 100 l/s resten av året.
Fylkesmannen mener dette er for lite til å bedre forholdene for oppgang av anadrom fisk og overlevelse av egg og småfisk, og foreslår 0,5 m3/s i sommerperioden og 0,3 m3/s resten av året. Samnanger
kommune mener det er tilstrekkelig at det slippes slik at vannstanden målt ved Langeland er 0,3 m3/s om sommeren og 0,150 m3/s om vinteren.
Slipp av minstevannføring som foreslått av Fylkesmannen vil ifølge BKK gi et krafttap på 4,0 GWh/år, som utgjør 2,6 % av kraftproduksjonen i Frøland kraftverk (se tabell 2), og 0,8 % av samlet produksjon i vassdraget.
NVE mener det er svært viktig å slippe tilstrekkelig vannføring, slik at man kan være sikre på at forholdene danner et godt grunnlag for livskraftige bestander av laks og sjøørret i vassdraget. NVE er enig med Samnanger kommune som mener forslaget fra BKK medfører at elva blir «køyrt på
sparebluss». NVE mener at minstevannføring som foreslått av BKK og Rådgivende Biologer er for liten til å sikre tilstrekkelig vann for oppgang, gyting og oppvekst av laks og sjøørret.
NVE mener også at minstevannføring vil være positivt for landskapseffekten, og vil særlig peke på at elva er synlig fra og ligger tett ved veien langs mye av strekning mellom Frølandsvatn og Langeland.
NVE vil anbefale at det pålegges slipp av minstevannføring med 0,5 m3/s i sommerperioden og 0,3 m3/s i vinterperioden. Et slikt slipp synes mest forenlig med å få til tilstrekkelige oppgangsmuligheter for anadrom gytefisk og overlevelsesmuligheter for fiskeegg og fiskeunger. Slippet antas å ville gi sikker vanndekning i aktuelle gyteområder for anadrom fisk i vassdraget. NVE viser til at ifølge Rådgivende Biologer (NVE 201105757-2) vil en vannføring på 200 l/s medføre 70 % dekning av elvesenga.
Anbefalt slipp vil medføre større vanndekning, at man i større grad vil kunne hindre innfrysing av egg om vinteren, og hindre at vanntemperaturen stiger for mye i tørre sommerperioder med lite tilsig fra restfeltet. Det vil også i større grad beskytte egg og fiskeunger fra predasjon.
Punkt for slipp av minstevannføringen
BKK mener at kravet om minstevannføringens størrelse skal gjelde ved Langeland, dvs. ca. 2 km nedstrøms Fiskevatn.
NVE er ikke enig i dette, og mener kravet bør gjelde ved slippunktet. Dette medfører at det skal slippes hhv. 0,5 m3/s og 0,3 m3/s fra dam Fiskevatn uavhengig av resttilsigets størrelse. NVE vil påpeke at anadrom strekning går 1,4 km forbi Langeland, og ender ved vandringshinder ca. 600 m nedstrøms Fiskevatn. Ifølge Rådgivende Biologer (NVE 201105757-2) er de beste gyteområdene i Storelva ved Langeland, men det rapporteres at det er ørret helt opp til vandringshinderet, og NVE mener man ikke kan se bort fra at anadrom fisk kan gyte helt opp dit. Samtidig vil Kvernbekken, som utgjør en betydelig andel av restfeltet og som samløper med Storelva like oppstrøms Langeland, i perioder kunne dekke forholdsvis mye av minstevannføringen. I slike perioder vil Storelva oppstrøms samløpet ha lite vann, hvis minstevannføringskravet skal gjelde ved Langeland. Etter NVEs syn støtter dette at kravet til minstevannføring skal gjelde ved slippunktet.
NVE mener videre en slik ordning vil være enklere å forholde seg til for allmennheten og kontrollerende myndigheter.
NVEs forslag til slipp av minstevannføring vil medføre litt større krafttap enn Fylkesmannens forslag, da målepunktet flyttes ca. 1,5 km oppover Storelva. NVE mener dette må kunne aksepteres sett i forhold til fordelene ved flyttingen.
Fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn
Under saksbehandlingen i 1992, se NVEs innstilling (NVE 199500357-4), ble det krevd slipp av minstevannføring fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn av de fleste høringspartene.
Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) anga konkrete forslag til minstevannføring med 0,5 m3/s fra Svartavatn, 1,0 m3/s fra Kvitingsvatn og 1,0 m3/s fra Grønsdalsvatn, og dessuten 0,5 m3/s fra Fiskevatn. I konsesjonen fra 2001 ble disse forslagene lagt til grunn som maksimumsverdier for slipp av
minstevannføring, men i tillegg ble det åpnet for testing av ulike terskler som alternativ til minstevannslipp.
På basis av resultatene fra testingsperioden mener Fylkesmannen (NVE 201105757-5) at det ikke bør pålegges slipp av minstevannføring fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn, og anfører at et slikt pålegg ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette skyldes bl.a. at etablerte terskler har gitt gode resultater. Samnanger kommune (NVE 201105757-14) frafaller deres tidligere krav (NVE 20105757-8) om slipp av minstevannføring på disse elvestrekningene.
NVE vil påpeke at i Sotabotn mellom Svartavatn og Kvitingsvatn får elva tilsig fra et restfeltet på 8,8 km2, som gir en årlig middelvannføring på 1 m3/s i fossen ned i Kvitingsvatn. Selv om restfeltet har lite løsmasser og vegetasjon, og i liten grad drøyer vannet, er det ifølge kommunen brukbare forhold for bekkeørret i elva. Samnanger Jeger- og Fiskeforening har gjort noen tiltak i elva, og det er fanget fisk på opp til 0,5 kg. Dette tyder på at det er brukbare forhold i elva ved dagens situasjon. Videre er det liten grunn til å tro at slipp av minstevannføring vil ha vesentlig betydning for områdets bruk til friluftsliv.
Ifølge BKK vil slipp av minstevannføring i sommerperioden på 0,5 m3/s gi reduksjon i produksjonen i Kvittingen kraftverk på 4,2 GWh/år, men slipp av 0,2 m3/s gir reduksjon på 1,7 GWh/år (se tabell 2).
NVE mener samlet sett at fordelene ved slipp av minstevannføring er for små sett i forhold til reduksjonen i produksjonen av regulert kraft.
Mellom Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn vil en minstevannføring, etter NVEs mening, først og fremst kunne ha betydning for landskapet ved brua på bilveien mellom Kvitingsvatn og Kleivavatn. Noe endring vil også kunne skje ved fossen nedstrøms Kleivavatn, men dette vil ha forholdsvis liten betydning for opplevelsen av landskapet fordi elva i liten grad er synlig fra veien eller fra andre steder med vesentlig ferdsel. Ut fra det opplyste synes området ikke å ha vesentlig betydning for friluftsliv. For de fleste er strekningen kun en transportetappe for å komme seg opp til Kvitingsvatn, hvorfra det går flere stier mot Herfangen og turisthytter som Gullhorgabu og Vendingen. Ifølge BKK mottar Kleivavatn med dagens situasjon en middel restvannføring på 260 l/s. Ved innløpet i Grønsdalsvatn er middel restvannføringen på 650 l/s ifølge NVE Atlas. Sammen med etablerte terskler gir dette et inntrykk av en elv med en del vann. Ved ytterligere terskeltiltak ved brua mellom Kvitingsvatn og Kleivavatn vil inntrykket kunne forbedres på den strekningen, men restfeltet er for lite til at elveleiet igjen vil framstå med særlig vannføring. NVE mener imidlertid, i tråd med Samnanger kommune og Fylkesmannen at man må akseptere tørrleggingen på denne korte elvestrekningen. NVE vil videre påpeke at slipp av minstevannføring fra Kvitingsvatn vil kunne bli uforholdsmessig dyrt da magasinet i stor grad er et senkningsmagasin, og at reguleringen brukes aktivt (se figur 2). NVE mener samlet sett at fordelene ved slipp av minstevannføring er for små sett i forhold til kostnadene i form av tapt produksjon av regulerbar kraft og kostnadene for å få til slipparrangementet.
Elva mellom Grønsdalsvatn og Fiskevatn er forholdsvis kort. Det er ikke opplyst at det utøves vesentlig friluftsliv langs denne delen av vassdraget, men det er enkelte vandringsbruer over elva som antas å lede over til enkelte hytter. Terskler og restvannføring gir inntrykk av en elv som ikke er helt tørrlagt. NVE mener også her at fordelene ved slipp av minstevannføring er for små sett i forhold til kostnadene ved tapt produksjon av regulerbar kraft.
Andre forhold
I vedtatt vannforvaltningsplan for Hordaland, se brev fra Klima- og miljødepartementet av 4.7.2016 ref.
15/3497, er Storelva ikke tatt med blant elvene der man kan forvente tiltak som vil redusere
produksjonen av kraft (vedlegg 2) eller andre tiltak (vedlegg 3). Slipp av minstevannføring i Storelva er følgelig ikke nødvendig for å oppfylle vannforskriftens krav i perioden 2016-2021. Men NVE finner
ikke at dette bør tillegges avgjørende betydning i foreliggende sak, og det vises til de føringer som er gitt i kgl. res. av 18.05.2001.
Oppsummering
NVE vil ikke anbefale slipp av minstevannføring fra Svartavatn, Kvitingsvatn og Grønsdalsvatn, da ulempene i form av redusert regulert kraftproduksjon og kostnader knyttet til etablering og drift av slippanordninger er for store sett i forhold til fordelene for biologisk mangfold, fisk og friluftsliv. NVE er slik sett enig med Fylkesmannen, Samnanger kommune og BKK. NVE mener at det skal slippes en større minstevannføring fra Fiskevatn enn foreslått av BKK, og viser særlig til oppgangsmuligheter for anadrom gytefisk og overlevelsen av fiskeegg og fiskeunger. NVE støtter langt på vei forslaget fra Fylkesmannen, men med den forskjell at slippets størrelse skal måles ved slippunktet i dam Fiskevatn istedenfor ved Langeland for å sikre tilstrekkelig med vann også på den øverste delen av
gytestrekningen. Krafttapet ved det her anbefalte slippet av minstevannføring vil være drøyt 4 GWh/år, mens tapet ved slipp som framgår av kgl. res. av 18.05.2001 vil være drøyt 12 GWh/år (se tabell 2 ovenfor).
Konklusjon
NVE vil anbefale at det pålegges slipp av minstevannføring fra Fiskevatn på 500 l/s i perioden 1.5- 30.9 og 300 l/s resten av året.
Merknader til anbefalt manøvreringsreglementet
Det opplyses at NVE for tiden behandler søknad om endring av reguleringen i Grønsdalsvatn (NVE 200707748), og at ev. positiv innstilling vil medføre endring i forhold til vedlagte forslag til
manøvreringsreglement.
Post 1
Tidligere bestemmelse om minstevannføring erstattes med bestemmelse om slipp fra Fiskevatn i tråd med denne innstillingen.
Post 2
I tråd med moderne manøvreringsreglementer foreslås inntatt bestemmelse om at alle vannføringsendringer skal skje gradvis.
Med hilsen
Rune Flatby avdelingsdirektør
Carsten Stig Jensen seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Forslag til manøvreringsreglement for reguleringene i Samnangervassdraget
Kopi til:
BKK Produksjon AS
