Praktisk sykehjemsmedisin

(1)

Praktisk sykehjemsmedisin

Sykehjemslege Hanna M.O. Bekkeseth

Lillehammer Helsehus

Turnusseminar 02.04.2014

(2)

Hverdagen som sykehjemslege

- Utfordrende

- Selvstendig arbeid

- Vanskelige etiske valg

- Takknemlige og koselige pasienter - Lite skal til for å gjøre det bedre

- Mange uvanlige og sjeldne sykdommer

- Behov for økt fokus og kompetanse innen eldreomsorgen

Praktisk sykehjemsmedisin - Hanna Bekkeseth

(3)

Geriatri/ Sykehjemsmedisin

 Den syke eldre

 Stadig sykere pasienter på sykehjem

 Samhandlingsreformen krever økt kompetanse grunnet økt medisinske utfordringer

 Korttidspasient vs sykehjemspasient

(4)

Normal biologisk aldring

 Kroppssammensetningen endres

 Redusert intracellulært væskevolum

 Relativ andel fett øker (dobling fra 25-75 år) og fettet flytter seg

 Redusert nyrefunksjon - 30-40% reduksjon ved 70-års alder

 Redusert mengde elastisk vev i bl.a. hjerte-kar, lunger

 Redusert beinmasse (osteoporose - kvinner)

 Reduserte mengder kjønnshormoner – atrofi av mammae, tørre slimhinner i vagina og uretra

 Redusert psykomotorisk tempo (lavere reaksjonshastighet)

(5)

(6)

Den geriatriske pasient

 Langtkommen aldersforandringer, med redusert

reservekapasitet, svekkede likevektsopprettholdende mekanismer

 Mange kroniske sykdoms-/svikttilstander samtidig Funksjonssvikt fysisk og mentalt

 Stor andel eldre har psykiske lidelser

 Psykososiale problemer, sviktende egenomsorg

 Polyfarmasi

 Bruker mange legemidler og uhensiktsmessig

 ekstra sårbare for akutt sykdom

(7)

Skrøpelighet – Frail

- Ett eller flere av følgende kriterier

 Kronisk multifunksjonssvikt

 Akutt svikt i enkelt ADL (activity of daily living)

 Delirium

 Mild til moderat demens

 Depresjon

 Ustøhet

 Fall

 Urininkontinens

 Underernæring

 Polyfarmasi

 Alvorlig syns- eller hørselssvekkelse

 Familiekonflikter / pårørendestress

 Langvarig sykeleie

(Winograd, Ann Intern med 153: 1993)

(8)

Utfordringer

 Endret / atypisk sykdomspresentasjon

 Multimorbiditet

 Polyfarmasi og bivirkninger

 Å skjelne mellom sykdom og normale aldersforandringer kan være vanskelig

(9)

Comprehensive geriatric assessment

 Aktuelle symptomer / sykdom og (disses / dennes) betydning for praktisk funksjon (ADL)

 Komorbiditet, interaksjon, alvorlighetsgrad, sanser

 Relevant tidl. sykdom

 Aktuell medikasjon, indikasjon, effekt, vurdere polyfarmasi, mulige interaksjoner

 Nylige / betydningsfulle livsendringer

 Kognitiv vurdering

 Psykisk helse

 Sosial funksjon, sosialt nettverk

 Bomiljø i forhold til funksjon og prognose

 Familiesituasjon, tilgjengelighet

 Mobilitet og balanse

 Rehabiliteringspotensiale, prognose for sykdom / funksjonshemming

 Ernæringsstatus og –behov

 Sykdomsrisikofaktorer, screeningstatus, helseforebyggende aktivitet

 Omsorgsnivå, hjelpetiltak

(10)

 Livskvalitet?

(11)

Akutt funksjonssvikt

 Ny oppstått (dager til 1-2 uker) endring i pasientens funksjonsevne som fører til økning av behov for hjelp i dagliglivets aktiviteter

 Klinikk:

 Mobilitetsproblemer, kommer ikke ut av sengen, kan ikke gå til toalettet

 Fall og falltendens

 Dehydrering - får ikke i seg vått eller tørt

 Mental svikt – delirium (akutt forvirring)

 Inkontinens

 Ofte er klinikken sammensatt med flere av disse symptomkompleksene samtidig

(12)

 ÅRSAKER :

 Infeksjoner (luftvei, urinvei, sepsis)

 Cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, særlig i bakre skallegrop)

 Kardiovaskulære (infarkter uten brystsmerter, arrytmier, forverring av hjertesvikt)

 Lungeemboli (OBS «uforklarlig» hypoksi)

 Anemier, elektrolyttforstyrrelser, endokrine lidelser (diabetes, thyroidea), maligne sykdommer

 Alkoholrelaterte problemer

 Legemiddelbivirkninger

 Skader (subduralt hematom, innkilt lårhalsbrudd)

 Akutt-psykiatriske tilstander

(13)

UVI

 Ikke behandle asymptomatisk bakteruri

 Urin til dyrking hos residiverende UVI hos kvinner og UVI hos menn.

 Behandlingstid 5-7 dager

 Seponer kateter

(14)

Obstipasjon

 2 eller færre avføringer per uke

 Avføringsmidler:

 Kontaktlaksantia: Dulcolax, Toilax, Laxoberal (tas ved sengetid)

 Volumøkende: Vi-siblin, Lunelax

 Osmotisk virkende: Dulphalac, lactulose, levolac, Movicol

 Klystermidler: Toilax, Klyx, Microlax (1 t), oljeklyster

 Perifere opioidantagonister: Relistor

 Andre: Constella, Resolor

 Forebygge obstipasjon!

(15)

Palliasjon

 Palliativ behandling er lindrende, symptomrettet behandling

 Målet er å redusere plagsomme symptomer og dermed gi best mulig livskvalitet

Fokus på:

 Smerteproblematikk

 Kvalme/ernæring

 Obstipasjon, ileus

 Dyspne

 Akutte palliative tilstander – akutt tverrsnittslesjon, tromboser, emboli

 Støttende samtaler med pasienten

 Verdig død

 God ivaretakelse av pårørende

 Håndbok i lindrende behandling – Oppslagsverk fra UNN Praktisk sykehjemsmedisin - Hanna Bekkeseth

(16)

Eldre og smerte

 Ofte et sammensatt smertebilde hos eldre: akutt og kronisk, nociseptiv og nevropatisk , revmatologisk, kreftbetinget og traumatisk.

 Eldre har vanskeligere for å lokalisere smerte og beskrive dens karakter

 Smerteskalaer: VAS, Kroppskart, ESAS, MOBID-2

 Paracetamol beholdes når opioider startes opp

 NSAIDs skal i utgangspunktet ikke brukes til sykehjemspasienter

 Bruk konverteringstabeller ved bytte/opptitrering av analgetika.

(17)

Smertebehandling

Følg WHO`s smertetrapp:

Trinn 1: Basisbehandling: Paracet 1 g x 3

Trinn 2: Tramadol 50 mg inntil x 3 (obs falltendens)

Trinn 3: Grunndosering: Tbl: Depotdose: Oxycontin 5 mg (titrering av dose) Gis hver12.t Plaster: Norspan 5 mcg/t. Skiftes hver 7.dag.

Fentanyl 12 mcg/t. Skiftes hver 3.dag.

Ved gjennombruddsmerter (ved behov): Oxynorm 5 mg x 1-3 (opptitreres etter behov)

Ved cancersmerter: gå rett til trinn 3 samt vurdere Morfin subcutant. ESAS registrering.

Obs obstipasjon: Lactulose 10-30 ml x 2-3 (startdose: 15 ml x 2 eller Movicol pulver – 1 pose x 2-3 (startdose: 1 pose x 2) +Laxoberal 5- 15 (20) dråper x 2

Ny generasjons laxantia: Taginiq , Relistor - Methylnaltrexone

(18)

Nevropatisk smerte

 Beskrives ofte som utstrålende, ilende, stikkende, prikkende, brennende, strømstøt.

 Sees ofte ved kompresjonsfrakturer, fantomsmerte, postherpetisk nevralgi, kreftinfiltrasjon i nervevev, diabetisk nevropati.

 Noen hjerneslag pasienter har sekvele i form av sentral smerte som utarter seg som nevropatisk smerte i den affiserte kroppshalvdelen.

Medikamentell behandling:

 Neurontin (Oppstartdose 300 mg x 1, gradvis økning se felleskatalogen)

 Lyrica (pregabalin)50 mg x 2-3 (opptrapping se felleskatalogen). Gradvis nedtrapping over 1 uke ved seponering

- obs redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon - obs søvnighet ved oppstart

(19)

Konverteringstabeller

(20)

Kvalme

Trinn 1:

- Haldol 0,5–2 mg x 2 – Førstevalg!

- Afipran 10–20 mg x 4-5 (Ventrikkelretensjon, redusert tarm motilitet)

Tinn 2: Trinn 1 + Antihistaminer(bevegelsesrelatert kvalme) - Marzine 50 mg x 2-3 (valoid) – infusjon

- Koffineutin supp. x 1-3 veldig god effekt - Prostafen 25 mg x 1-2

- Dexchlorpherramin 5-10 mg x 2 s.c.

Trinn 3: Trinn 1 + Antikolinergikum

- Scopoderm plaster 1 mg/3d (inntil 2 stk)

Trinn 4: Trinn 1 + 5HT-3 antagonist

- Zofran 4-8 mg x 2  cytostatika/ strålebasert kvalme - Navoban 5 mg x 1

(21)

Terminalpleie

 Når en pasient lider av en langtkommen sykdom med kort forventet levetid, hvor all annen behandling enn lindrende behandling er avsluttet og oppleves som døende.

 Følgende vurderinger bør tas:

 Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert

 Pasienten informeres om tilstanden og den symptomlindrende behandling

 Pårørende er kontaktet og informert om tilstanden og den symptomlindrende behandlingen – (hvorfor ikke væske, sug eller oksygen)

 All unødvendig medisinering/i.v. væske blir seponert

 All unødvendige tiltak er seponert

 Vurdering og informasjon til pasient og pårørende vedr. livstruende infeksjoner og antibiotika behandling og i.v. væskebehandling

 Behovsmedisinering for lindring av smerter, dyspne, kvalme, surkling og angst/uro ordineres.

 Pasientens behov og medisineres vurderes fortløpende. Praktisk sykehjemsmedisin - Hanna Bekkeseth

(22)

Novalgin: Anbefalt dosering: 500-1000mg x 4. Maks dose 4 g.

Indikasjon: Smertelindring, febernedsettende til terminale pasienter. Gis som substitutt/synergi med morfin. Mindre bivikninger enn morfin som sedasjon, kvalme, obstipasjon. Virkningstart etter 0,5-1 t.

Virketid 4 t. Settes i s.c hos terminale pasienter (obs bløtvevsreaksjon da det egentlig skal settes i.m/i.v)

(23)

www.trustprosjektet.no/fagnettverk/fall/

Fall og fallutredning

(24)

Vurdering av fallrisiko

 Ved fall mer en 2 ganger siste år, 1 gang siste år og svekket gangfunksjon:

1. Hoveddiagnose: Kaster det lys over de neste punktene?

2. Fallhistorie (hvor og når)

3. Gange, balanse, muskelstyrke og mobilitet.–tester: Tandemtest, sit to stand, TUG ”The timed up & og”

4. Skotøy, føtter (inkl sensibilitet, og status negler, hud og sår) 5. Miljømessige hindringer, boforhold

6. Ernæringstilstand

7. Medikamenter (inkl. Interaksjoner) 8. Visuell vurdering – visus og synsfelt

9. Nevrologiske forstyrrelser – Leddsans, vestibularisfunksjon 10. Hjertefrekvens og – rytme

11. Postural hypotensjon - Ortostatisk BT

12. Lab: Hb, TSH, T4, Vit D, fastende bls, HBa1c, elektrolytter –NA,K,kreatinin, urat,Serumkonsentrasjonsmåling:

digoxin, antiepileptika, antidepressiva, mangeltilstander? Ellers etter klinisk skjønn. Praktisk sykehjemsmedisin - Hanna Bekkeseth

(25)

Legemidler som gir risiko for fall

 Bradyartytmi: Betablokkere (obs øyedråper), digitalis, verapamil

 Takyarytmi: Betatimulatorer, teofyllin, medikamenter som øker QT-tiden(psykofarmaka, allergimedisin, antiarytmika, erytromycin)

 Blodtrykksenkende: Betablokkere, Nitroglyserinpreparater, Kalsiumblokkere, ACE- hemmere, AII-blokkere, Alfablokkere, Diuretika.

 Økt sedasjon: Psykofarmaka/ sentralnervøstdempende: Benzodiazepiner, opioider, antipsykotika-nozinan, truxal, haldol, trilafon, stemetil. TCA og andre antidepressiva.

 Blodsukker-senkende: insulin, sulfonylurea

 Elektrolyttfortyrrelser: hyponatremi - diuretika, thiazider, ACE/AII-blokkere

 Osteoporoseøkende: prednisolon.

 Polyfarmasi!

(26)

Demens

 Fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen kjennetegnet ved

 Ervervet kognitiv svikt

 Svikt av emosjonell kontroll

 Sviktende funksjonsevne

 Forekomst

 70-74 år: 5%

 Over 75 år: 15%

 90 år og eldre: 35%

 Totalt ca. 60 000 i Norge. 9000 nye tilfeller hvert år.

(27)

Demenstyper

1. Alzheimer sykdom 70%

2. Vaskulærdemens 10-20%

3. Pannelapps demens/ frontotemporal demens 4. Lewy-legeme demens

5. Sekundær demens: Alkoholisk demens

(28)

Demenstester

 Mini Mental Status, MMS:

• Orientering

• Hukommelse (umiddelbar)

• Oppmerksomhet

• Hukommelse (utsatt)

• Språk, forståelse og romoppfatning

Vurdering: Maksimalsum: 30 - En poengsum over 27 (ut av maksimalt 30) anses å være innenfor normalområdet - 20 -26 = mild demens, 10-19 = moderat demens, under 10 = alvorlig demens

 Klokketest: enkel test for å avdekke begynnende demens.

Avdekke svikt i rom-/retning- og tidsorienteringsevne, visuopersepsjon (f.eks. vansker med visuell identifisering og analyse eller visuell agnosi), visuell oppmerksomhet (f.eks. visuell neglekt) samt evnen til organisering og planmessig utføring av testresponser (eksekutiv funksjon).

Dersom alle tallene fra 12, via 1 til 11 står langs de første 90 -100 gradene av buen bør det ikke gis legeerklæring for førerkort for bil.

(29)

Demensutredning

I henhold til ”demensutredning i sykehjem”

www.aldringoghelse.no

1. Grundig anamnese fra pasienten og pårørende 2. Somatisk undersøkelse

3. Vurdering av kognitiv funksjonsevne og psykiatriske problemer (spesielt depresjon)

4. Laboratorieundersøkelser som innebærer en ferdig

«demenspakke»

5. MR eller CT

6. MMSE-NR og Klokketest (bør på forhånd være utført av sykepleier i hjemmet)

(30)

 Utelukke andre sykdommer som kan forårsake kognitiv svikt og atferdsendringer:

• Depresjon

• Delirium

• Legemiddel- bivirkninger (legemidler med sentralnervøse antikolinerge effekter)

• Sykdom i skjoldbrusk- kjertelen (spesielt hypothyreose)

• Hypoglykemi

• Sykdommer knyttet til vitamin B12- og folinsyre- tap

• Subduralt hematom

• Hjernetumorer

• Normaltrykkshydrocefalus

• Depresjon og overdosering av legemidler med antikolinerge effekter er de hyppigste årsakene til kognitiv svikt som ikke er forårsaket av en demenssykdom.

(31)

Kriterier for demens i følge ICD-10

I 1. Svekket hukommelse,i sær for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner

(dømmekraft,planlegging,tenkning,abstraksjon) II Klar bevissthet

III Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd (minst ett av følgende):

- Emosjonell labilitet - Irritabilitet

- Apati

- Unyansert sosial atferd

V Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder

(32)

Demens forløp

 Mild: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet

 Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre

 Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig

(33)

Demensmedisiner

 Ingen kur eller bremsing av progresjon ved demens

 Bedring av symptomer - oppmerksomhet

 Usikker effekt

 Acetylkolinesterasehemmere:

- Donepezil - ARICEPT - Rivastigmin - EXELON - Galantamin - REMENYL

 Memantin – EBIXA

 Revurdere hver 6 mnd. Med uroskjema. Prøveseponer maks 3 uker.

(34)

Atferdssymptomer ved demens

 APSD=Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens:

 Depresjon/dysfori

 Angst

 Uro/agitasjon

 - Mangel på hemninger - Irritabilitet/labilitet

- Avvikende motorisk adferd - Nattlig adferd

 Apati/likegyldighet

 Apetitt/endringer i spiseadferd

 Oppstemthet/eufori

 Psykose – vrangforestillinger, hallusinasjoner

(35)

Behandling av atferdssymtomer

- Kartlegging NPIQ-skjema, uro-registrering - Utelukk: infeksjon, obstipasjon, urinretensjon

- Miljøtiltak!

- Medikamenter:

- Angst, uro: Sobril, bzd - Ved depresjon: SSRI

- Ved depresjon og søvnmangel: Remeron

- Konferer v/behov med alderspsykiater ved Sanderud

(36)

Grundig diagnostikk og kartlegging av atferd ↓

Ikke-farmakologiske tiltak overfor pasient og omsorgsgiver ↓

Behandling av somatiske problemer (smerter;

Obs medikamenter med antikolinerg virkning...)

Antidemensbehandling (KEH og memantin) ↓

Symptomorientert behandling (antipsykotika)

(37)

Vurdering av samtykkekompetanse

 Ikke en generell samtykkekompetanse

 Samtykkekompetansen vurderes til hver avgjørelse

 Ved demens dokumenteres:

 Demensdiagnose (dato), evnt. MMS test,

 FARV - evne til å Forstå, Annerkjenne, Resonere, Velge

(38)

”Tvangsvedtak”

 Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

 Gjelder personer over 16 år uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp

 Pasienten skal ha den helsehjelpen de ville takket ja til dersom de var samtykkekompetente

 Samtykkekompetanse, grad av motstand og element av tvang må ofte vurderes over tid

 www.helsedirektoratet.no

(39)

Akutt delir

 Forstyrret oppmerksomhet, bevissthet og våkenhet

 Forstyrret kognitiv funksjon;

 Svekket hukommelse og orienteringsevne for her-og-nå situasjonen, redusert forståelsesevne

 Endret psykomotorisk atferd:

 Økt psykomotorisk aktivitet (motorisk urolig, agitert)

 Minsket psykomotorisk aktivitet (altfor rolig, apatisk)

 Evt. veksling mellom hyper- og hypoaktivt delirium

 Forstyrret søvn-våken rytme

 Fluktuerende symptomer

 Endring i humør og emosjonell atferd

 Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan opptre

 Kort varighet (få timer til uker / mndr)

(40)

(41)

Utelukk

 Grundig legemiddelgjennomgang

 Vurdere oksygenering til hjernen, hydreringsstatus

 Kontrollere elektrolytter, glukose, Hb

 Let etter infeksjonssykdommer

 Utelukk urinretensjon og andre smertefulle tilstander

(42)

Gjennomgang av medisinliste

 Vurdering av seponering av:

 Antikolinerge milder

 Tricykliske antidepressiver (TCA), allergimidler

 En rekke vanlige legemidler har mild antikolinerg effekt (se skjema senere)

 Alle midler som påvirker CNS

 Sederende

 Midler som virker via transmittorsubstanser

 Midler som kan gi hypotensjon og hypoksi

 Midler som kan gi elektrolyttforstyrrelse

 Midler som kan gi urinretensjon

(43)

Behandling av akutt delir

 Finn den utløsende årsaken og sett inn effektiv behandling

 Medikamentell behandling for å redusere symptomer og omfanget:

 Haloperidol – Haldol 0,5 -1mg p.o. eller i.m. Kan gjentas inntil 4 ganger daglig.

Max 4 mg/døgn. KI: Lewy Body Demens og Parkinsons sykdom

 Obs: Hypotensjon, malignt nevroleptikasyndrom

 Risperidon- Risperdon 0,5 – 1 mg p.o. Max 4 mg/døgn (lavere doser ved aggresjon utagering) Ved parkinsonisme, Lewy Body demens

 For å sikre søvn: Heminevrin 300-600 mg vesp. + 300 mg hver time inntil pasienten sovner (max 1500 mg) (ikke hvis respiratorisk og sirkulatorisk ustabil)

 Sobril

 Laves mulig dose i kortest mulig tid

(44)

Ernæring

 Identifisering av underernæring:

- Vekt, høyde, KMI

- Ønsket KMI hos eldre over 70 år: 24-29 kg/m2 - Screeningsverktøy for underernæring: MNA -

mini nutritional assessment.

- Ved lav MNA, KMI eller vekttap på over 10%

siste halvår skal årsak vurderes av lege, og

videre behov for utreding/tiltak dokumenteres av lege.

(45)

Legemidler og eldre

 Utfordringer:

 Endret farmakokinetikk (hva kroppen gjør med legemidlene)

 Endret farmakodynamikk (hva legemidlene gjør med kroppen)

 Dokumentasjonsproblemer

 Overmedisinering – Polyfarmasi!(for mange, for mye, for ofte)

 Interaksjoner – økt risiko desto flere legemidler

 Kommunikasjonsproblemer

 Ferdighetsproblemer

 Stor bivirkningsrisiko, men ofte diagnostiseres bivirkninger ikke fordi de mistolkes som aldringsplager.

(46)

Antikolinerge bivirkninger:

 Delirium, nedsatt kognitiv funkjson, svimmelhet, hallusinasjoner, nedsatt motroiske funksjoner

 Munntørrhet, urintretensjon, obstipasjon,

svettereduksjon, silaterte pupiller, økt intraokulært trykk, økt puls.

 Høy antikolinerg belastning => sentrale og perifere

bivirkninger, høy falltendens, større pleiebehov, kognitiv svekkelse

(47)

Legemidler og nyresvikt

 Legemidler er hyppigste årsak til akutt nyresvikt erhvervet utenfor sykehus

 Medikamenter som kan føre til akutt nyresvikt:

 - Diuretika

 - NSAID (obs ATS i nyrearterier)

 - ACE - hemmer (ACE + NSAID= dårlig kombinasjon)

 - AII-blokker

 Ved nyresvikt vær obs på:

 Antibiotika doser, NSAID, ACE, AII

(48)

 Kritisk indikasjonsstilling

 Årvåkenhet i forhold til bivirkninger

 Aktiv prøveseponering

 Viktig at én lege har oversikten over den totale forskrivningen.

(49)

(50)

Legemiddelgjennomgang

 Er alle medisinene hensiktsmessige? Indikasjon står til diagnose. Sobril grunnet uro på ny avdeling. Hypetensjonsmed. hos pasient som nå er passiv. Evntuellmedisinering som aldri blir brukt. Simvastatin? Acetylcholinesterasehemmere? Somac?

 Riktig dose? Endring av vekt, nyresvikt- kreat/e-GFR,

 Riktig tidspunkt? depottbl.

 Legemiddelrelaterte problemer? Bivirkninger - obstipasjon.

 Mangler det medisiner? Smerte, demensuro, mangelsykdommer

 Interaksjoner? Listen sjekkes på Interaksjoner.no

 Bruk START/STOPP + Norgep som veiledere.

 INDIKASJON på alle medisiner!!!

(51)

Oppsummering START/STOPP

 Kalsiumantagonister -> ankelødem -> diuretika

 Stemetil -> ingen indikasjon for bruk, ofte behandler bivirkninger

 Statiner - over 5 års forventet levetid? Muskelbivirkninger -myopati +rhabdomyolyse

 Bisphosphonater - over 5 års bruk? GI besvær

 Albyl - E ingen erstatning for Marevan ved AF (75 mg)

 ACE!!!

 SSRI - hyponatremi

 Hjertesvikt: loop diuretika +ACE

 Monoket- fortsatt indikasjon?

 Fraility - laveste dosering i henhold til felleskatalogen

(52)

Behandlingsintensitet/behandlingsnivå

 HLR minus?

 Sykehusinnleggelse?

 Pårørende

 Livstestamente?

 Livsforlengende behandling – hvilket liv forlenger man?

 Livskvalitet? Verdighet!

 Behandle alvorlig pneumoni? Livstruende infeksjoner?

 Husk at demens skal oppføres som dødsårsak på dødsattest

(53)

Nyttige lenker

 Norsk geriatrisk forening: www.norskgeriatri.no - Hjemmeside med tester, metodebok - Gerit – undervisning, tidligere ppt

 Sykehuset innlandet: www.sykehuset-innlandet.no - Behandlingslinje KOLS

- Behandlingslinje AKUTT DELIR - Behandlingslinje DEMENS

 www.aldringoghelse.no - Demensinformasjon

 www.interaksjoner.no - Legemiddelinteraksjoner

(54)

KILDE



”Den ortogeriatriske pasienten

“ v/Birgit Gjerstad Riise, PDF



«Alderspsykiatri i praksis», K.Engedal



«Demens», K.Engedal, P.Haugen



«Geriatri», T. Bruun Wyller



Aldring og helse.no



Norsk geriatrisk forenings hjemmeside

