2. SEPTEMBER 1965 · 51. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

'~\

^..

FO R S l K R l N G S , ~rtE S E L S KA P ET

VE j TA

STIFTET IBØO

SAMMENSLUTTET MED

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR -ANSVAR

REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN

2. SEPTEMBER 1965

35

2. SEPTEMBER 1965 · 51. ÅRGANG

35

AV INNHOLDET l DETTE NR.:

Side

Foreløpige oppgaver over fisk om-

satt av Norges Råfisklag pr. 1.

august 1965 . . .

492

Verdi av utførsel av fisk og fiske-

produkter jan-juni 1965 og 1964

492 Fiskerilovgivning . . . 493 Meldinger fra Fiskeridirektøren... 493

Lønnsomheten av fiskefartøyer over

40 fot i 1963 -

Sesongresultater 497

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Råd stu plass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69 181, eller på bankgirokonto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år.. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. P rista ri ff for annonser kan fåes vedhenvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

488

Fiskerioversikt for uken som endte 28. august 1965.

Nordpå var værforholdene bra i uken som endte 28. august, mens det i Nordsjøområdet var vekslende med flere dagers ku- ling. l Finnmark og Troms var fisket bra, tildels også i Vester- ålen, men regulerende bestemmelser for seifisket har virket bremsende på dette fiske. På Nordmøre ble det tatt en del seifangster med not, og på Sunnmøre ble det landet en del til dels gode bankfangster. Det er ennå ingen fart i hå- fisket. En hekktråler kom til Ålesund med stor fangst av

saltet torsk fra Grønland. Sørover kysten hemmet været en del og ukens produksjon ble bare middels. Dette gjelder blant annet for makrell hvor en dessuten befinner seg foran over- gangen til harpefisket med ny tilstrømning av bruk til de vanlige plasser. Størjefisket hadde enkelte gode dager, og se- songutbyttet har nå passert fjorårets. Feitsild- og småsildfis- ket er bare så som så langs hele kysten. Ved Island har garn- fisket for det meste vært smått, og noen av driverne har for- latt feltet og har gått til Andenesfeltet, hvor værforholdene hemmet fisket. l Nordsjøen har snurpefisket vært værhindret visse dager. De fleste fangster ble tatt ved Shetland, færre på Egersundsbanken. En del trålsild ble tatt på sistnevnte felt samt på Fladengrund.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnzark: Det meldes om bra fiske og ukefangst på 2 823,1 tonn n1ot 2 983 tonn uken før. Det deltok ⁷¹¹ båter, hvorav ²⁰ trålere, 689 motorfartøyer og ²⁰ åpne båter med i alt ^{2 093} mann, mens det i uken før deltok 7 56 båter med l 707 mann. I siste uke ble det med trål fisket 673,6 tonn, med garn og not l ^091,6 tonn, med line 806,6 tonn og med snøre 251, l tonn. Ukefangsten fordeler seg som følger på fiskesortene: Torsk ^840,7 tonn, hyse 944,1 tonn, sei 983,8 tonn, brosme ^8,3 tonn, kveite 2,.5 tonn, flyndre 18,3 tonn, steinbit 17 tonn, uer 8,3 tonn, blåkveite 36 kilo. Leverutbyttet ble l ⁴²⁷ hl og det oppgis å være dampet ⁴⁶⁹ hl tran. Torsk- og hysekvantumene ble større enn forrige ukes, seipartiet mindre.

Troms: Her ble det i ukens løp landet

^1199,5

tonn fisk og reke sammenliknet med l ⁰⁹⁸ tonn uken før. Det ble innbrakt 181,2 tonn torsk, ^88.5 tonn sei, 7, 7 tonn brosme, 63,2 tonn hyse, ^18,3 tonn uer, samt ⁴⁴ tonn reke.

Vestentlen: Andenes melder om bra værforhold og bra fiske for rundfisktrålere og juksabåter, fangststopp for sei og ellers ikke noe særlig. Bø melder om ¹⁷⁰ tonn sei på not i uken, om gunstig vær og gode utsikter.

F. G. nr. 35, 2. september 1965

Fisk braktj ·la~ cf :i f!nnmark·ttid~n ,h ja_nuar_t,28.-augustJ96S~~ Fisk brakt. ;i land· i eT roms . i tiden. 1~ janua'r~28; august.s19,6S;:

. - Anvendt-til :·· _,·' ·, ·>;='! '· . :·

Fiskesort

M · '··, ·

_eng- Islng og frysing

l

· · · - · · • Herme.· :opp-

-de····---j-_-.... _-... -

•Saltlng !'Henging tikk . maling . . _l Rund~. F~let 1,

• t~mn tp~n.

Skrei ... ·~ .. ¹6 423 : 941 Loddetorsk . .541841 2.450 Annen torsk. 8 883 486 Hy.se . .. • . . . :20 063 .2 {'\66 . Sei . . . 13 5951⁶1 229 Brosme . . . . 9481 Kveite . . • . . 201 201 Blåkveite . . . 314 314 Flyndre . . . . .. 204 204

l

Uer... 911 911 Steinbit . . . . 1126 1126 Reke .... , . . 360 360 Annen·fisk . · _17 17

ton11 ' 4 547

21 801 6 704 15 658 8 493

toim 353 2 866 459 l

103 1108

tonn 582 14724 1234 1636 2 495 948

« pr. 29/8-64181 323jlQ_5Slj38 21Sj4 095 j16 8461

«·pr. 31-/8-63185 33211+713,36 59613 160 13o 27Sj

tonn tonn

270

- t

270

_. l

⁵⁸⁸

1 Damptran 753 hl. Rogn 349 hl, herav saltet 181 hl, fersk 168.hl.

2 Lever 43179 hl. ³ Herav 90 tonn til dyrefor. ⁴ Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av loddetorsk 1287 tonn, av annen torsk 67 tonn, av sei 395 tonn. ⁵ Damptran 10 055 hl. Rogn 481 hl, hvorav 395 hl saltet 169 hl fersk. ⁶ Herav 6 tonn til guano.

Levendefisk:

I Levendefisklagets distrikt er brønn- båtene nå begynt med avhentning av rusetorsk og de første tilførsler vil nå fram til forbrukssentrene i uken til 4. september. Fra distriktet ble det i be-_

retningsuken ført til Trondheim 8 tonn levede små- sei, til Bergen 14 tonn. Bergen mottok også l tonn levende lyr fra Sogn og Fjordane. Ukens levende;.;

fiskutbytte i Hordaland ble på l tonn torsk og l O tonn småsei og i Rogaland på 4 tonn.

Møre og Romsdal:

I uken som endte 22. august ble det· på Nordmøre landet 778,4 tonn ferskfisk, hvorav 6,8 tonn torsk, 683,2 tonn sei, 1,4 tonn lyr, 17 ,l tonn lange, 45,1 tonn brosme, 8,4 tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 1,2 tonn rødspette, 5,1 tonn uer, 6,3 tonn hå samt litt annen fisk. Om fisket

i sist~

uke på Nordmøre meldes at det ble tatt 15 fang'ster på tilsammen ca. 200 tonn sei på Griptaren og ved Smøla. Enn videre kom 3 båter fra Haltenbanken med 21, 30 og 34 tonn brosme og lange. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst fra kysten og nær- mere bankområder på 4 76,1 tonn, hvorav

9,5

tonn torsk, 8 tonn sei, 215 tonn lange, 33 tonn blålange, 123 tonn brosme,

28,5

tonn hyse,·g tonn .kveite, 0,16 tonn gullflyndre, 17 to_nn; skate og 33 tonn hå.

F. G, nr. 35, 2. septem~en 1965,

Fiskesort :_

~~ng:::j··

Ising og frysing

l ~.t\.J~venl

.. .dt til ·, ,

.. ·· l de '~' • ' ' '· • • Rund,• · l --• .i' . .

l , .. · . _·:

Filet · - ' Salting _ Henging [_.H.,e.rm ' . · .. ' -_ .. - ... e .. tikk

. '

· · · tortn:-·1 tonh tcmn. tonn Skrei. :; . ; .. ¹4 273 ·'483· l 437 1 772 Annen torsk. 5

672 ·

747 · 2 496 · l 494' Sei ... 7 137 141 2 456 434 Lange ... 165 12 96 31 Brosme . . . . 2 054

Hyse . . . l 276 455 578 Kveite . . . 771 77 Blåkveite . . . 9 227 4 785 4 442 Flyndre . . . . 7 1 . 7 Uer... 400 91 309 Steinbit . . . . 313 50 263

St~rje .... . Pigghå ... .

Reke ... l 854 l 840 ..

tonn -581

·935 4106 20 2 054 243

I -alt ... 132 4ssj8 688 j12 o77j3 737

l

^{7 939}

«pr. 29/8-::.64j 35612js 109 114 51915 546

l

^{lO 075}

« pr. 31/8~63,33. 049js :465 113 82613 551 j 9 943

tonn

14 14 ' 363 264

1 Tran 1437 hL Lever· 1435 hL· Rogn 1503 hl, herav 100 hl saltet og 1403 hl fersk og hermetikk. - .

Fjerne farvann:

En hekktråler kom til Ålesund·

uken fra Vest-Grønland med

350

tonn salttorsk.

Sogn og Fjordane:

Ukefangsten oppgis til 215,8 tonn, og består av 6,6 tonn torsk, 1,1 tonn, sei,. 3,6 tonn l yr, 19 tonn lange, 8, 7 tonn brosme, 7,3 tonn_.

hyse,

0,5

tonn kveite, l ,3 tonn flyndre, 0,8. tohn skate, 85 tc:mn størje, 70 tonn hå, 0,4 tonn cål og-,11 tonn diverse fisk.

Hordaland: Ukefangst~n

inkl. oi:ntålte - fl tonn levende fi~i( utgjord~

52

'tonn. Av dø~l fisk ble det landet 3 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 22 tonn lange og brosme, 2 tonn hå, 4 tonn diverse .. Hertil kom-

mel~-

9 tonn reke.

Rogaland:

Av fisk ble det i. ukens løp innbrakt 104 tonn, hvorav 4 tonn. kvende. Utenom dette hadde en 9 . tonn ål.

Skagerakkysten:

Det meldes å være innbrakt

50

tonn fisk av de vanlige sorter, dessuten 8 tonn .pigghå og 13 tonn ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk melder å ha hatt 4 tonn fisk og

6,5

tonn ål.

Mahrellfisket:

Været var til dels dårlig, og hem-- met. de mange småbåter som deltar i dorgefisket.

489

Fisk brakt i land i Møre og Rornsdal i tiden 1. januar- 21. august 1965.1

Anvendt til Fiskesort M eng e d Ising

l

l

Her- Sal- Hen-~ ^Fiskemel . og

dyrefor

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... .

tonn

4t 715 11842 t9 386 t08 7 426 363 Brosme. . . 5 t86 Hyse... t 596 Kveite... 838 Rødspette . . . 66 Mareflyndre . . . - Ål . . . t3 Uer . . . 68 Steinbit . . . 27 Skate og rokke. t76 Håbrand . . . - Pigghå . . . t 344 Makrellstørje . . - Annen fisk. . . . . 588 Hummer . . . 24 Reke . . . - Krabbe... - I alt . . . ²50 766 Herav:

Nordmøre t4 611

Sunnmøre og

roe- ting l ging tikk og fry-

sing

l

tonn t635 t673 7 48t 108 2 505

tonn

l

^tonn

75 5

9 3521 65 8 4t9 237 4 9021 t9

- 363 -

8 3 3291t 849

t469 62 -

838

l -

66 t3 68 27 t76 t344 588 24

tonn tonn

752 260 2 989

=l

65

18 023 26 502 2175 l 07712 989

6 8tt ³4 54t t 684 37 t 538 Romsdal . . . . 36 t55 11 2t2 ⁵2t 96t 49t t 040 t45t I alt 22/8 t964 l 52 420 lt9 624130 257j 809 It 386

l

344

« 24/8 t963 l 53 zo8 lzz 067jz5 83313 948

l

⁹⁹⁷

l

³⁶³

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ²Lever 5542 hl. ³Herav t340 tonn saltfisk:::> :2305 tonn råfisk. ⁴ Damptran 674 hl. Rogn t249 hl, herav tll hl saltet, tt38 hl fersk. ⁵ Herav 4697 tonn saltfisk :::>: 8078 tonn råfisk.

Ukefangsten ble derfor 340 tonn mot 397 tonn uken før. En befinner seg nå umiddelbart foran sesongen for harpefisket, som vanligvis samler båter fra hele Vestlandet.

Størjefisket: Til tross for delvis dårlig vær ble det i ukens løp tatt 307 tonn størje, hvorav 90 tonn

ⁱ

Sogn og Fjordane, 217 tonn i Hordaland. Fisken er stor, som før, og en regner med at totalfangsten dreier seg om l 24 7 tonn. Sluttfangsten i fjor var l 13 7 tonn. Det deltar vel 30 bruk i størj efisket.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 9,5 tonn kokte 490

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 21. august 1965.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm ^heng-_. ^{j her-}_.

l

^opp-_.

frysmg

1 g mg metikk mahng

l

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Torsk

...

^{2t 040 t 040 -}

- -

Sei

...

^{2112 2112}

- ^{- -}

Lyr

...

^{t56 t56}

- ^{- -}

Lange ... t968

-

^t968

- -

Brosme

....

⁹³⁸

-

⁹³⁸

- -

Hyse

...

^{308 308}

- - -

Uer . . . 22 22 -

- ^-

Kveite ... 63 63

-

^-

^-

Rødspette 4t 4t

-

^-

-

Skate ... tt8 tt8

- - -

Pigghå

....

^{7 473 7 473}

- - -

Makr.størje . t08 t08

- - -

Ål ... t2 tz

- - -

Hummer ... 5 5

- - -

Reke

...

^-

- - - -

Krabbe ....

- - - - -

Annen fisk 228

l

²²⁸

-l - ^-

I alt ... lt4 592 ltt686 lz 906

l - l -l

«pr. 22/8-641tz 973 111 382 It 396 1 t36 1

« pr. 24/8-631t6 199 lt3 514 lzt63

l

⁵²²

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 155 tonn saltfisk :::>: 266 tonn rå fisk.

tonn

- - - - - - - - -

- - - - - -

- -

og 9 tonn rå, Skagerakkfisk 14- og 30 tonn, Roga- land Fiskesalslag 29 og 14 tonn. Enn videre melder Hordaland om 9 tonn reke, Troms om 44 tonn.

Krabbefisket i Levendefisklagets distrikt er nå be- gynt.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Fra Nord-Norge meldes det om ukefangst på 38 780 hl mot 46 270 hl uken før. Av partiet ble det fisket 28 120 hl i Finnmark, alt på Ytre Varangerfjord. Troms hadde intet silde- fiske, mens det i Nordland ble tatt l

^O

660 hl, hvorav i Ofoten 390, Tysfjord 270 og på Helgelandsfeltene 10 000 hl.

Buholmsråsa-Stad: Det ble fisket om lag 2

⁵⁰⁰

hl i Sør-Trøndelag,

⁵⁰⁰

hl i Romsdal og 900 hl på Sunnmøre. Ukeutbyttet ble i alt 3 607 hl feitsild og 277 hl småsild, hvorav benyttet til salting henholds- vis 686 og 8 hl, til hermetikk 3 og 17 3 hl, fabrikk

l 653 og 66 hl, agn 7 65 og 30 hl samt til innen- landsbruk

500

hl feitsild.

Sør for Stad meldes det i området Stad-Bergen fisket 2 630 hl mussa med en viss innblanding av

F. G. nr. 35, 2. september 1965

Feit· og småsildfisket 1. januar-28. august 1965.

Finnmark-Buholmråsa⁴ Buholmråsa- Stad⁶ Stad- Rogaland³ Samlet fangst Feitsild

l

^{Småsild Feitsild}

l

^{Småsild Feitsild}

l

^{Småsild Feitsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport

... - -

^{1616 7} 66 28

-

^{644 66}

Saltet ... 222 5 2 734 34 354 159 3 310 198

Hermetikk ... 609 5 749 289 14 647 345 27 529 1 243 47 925

Fabrikksild ... 204 751 349130 42 695 12 854 377 7 312 247 823 369 296

Agn ... 21220 1 524 33 706 900 1149 64 56 075 2 488

Fersk innenlands. 497

-

^{2 5 593 5} 798 1 054 2 908 7144 3 706

I alt 227 299 356 408 85 633 29 299 3 307 37 972 316 239 423 679

I alt pr. 29/8 19641 229 959

l

297 821

l

^{354 461}

l

170435

l

4 304

l

^{29 893}

l

588 724

l

⁴⁹⁸¹⁴⁹

I alt pr. 31/8 19631 1140 320

l

⁷⁴¹¹⁰⁸

l

78 479

l

^{163 423}

l

5 231

l

64 881

l

^{1 224 030}

l

^{969 412}

l Filet. ²Herav 370 hl til ±iskefor og 102 hl til dyrefor. ³ Pr. 15/7 1965. ⁴Lodde til fabrikk 2 240 286 hl, til agn 168 hl. Øye- pål til fabrikk 7 54 hl. Makrell innenlands 17 hl. ⁵ Herav 365 hl fiskefor. ⁶ Øyepål 9 103 hl. ⁷ Herav 11 hl til filet.

brisling og pir. Sør for Bergen ble det tatt 920 hl mussa med en mindre brislinginnblanding samt 30 hl småsild.

Fjordsild:

Skagerakfisk hadde

5

tonn og Fjordfisk

9,5

tonn fjordsild i siste uke.

Sildefisket ved Island og

på

Andenesfeltet:

Etter en uke med heller skuffende utbytte av garnfisket ved Island gikk en del av driverne derfra til hav- feltet mellom Andenes og Bjørnøya. På dette felt foregikk det mandag-tirsdag godt snurpefiske og en del garnfiske, men senere har det vært værhindring for snurpefisket. De samlete tilførsler av industrisild fra disse felt utgjør nå 340 000 hl, hvorav fra An- denesfeltet ca. 180 000 hl.

Fisket i Nordsjøen:

På feltet sør av Lindesnes og på Egersundsbanken, som ga mest fangst av de to, var værforholdene mindre gode. Shetlandsfeltet ga mest sild i uken. Trålerne tok til dels bra silde- fangster på Fladengrund og på Egersundsbanken, øyepål på Vikingbanken. Ukens tilførsler til mel- og oljeindustrien stiller seg således: Randesund 4

065

hl snurpesild og 823 hl trålsild, Egersund 36 811 hl snurpesild og 3 838 hl trålsild samt l 4 7 5 hl øyepål, Haugesundsområdet

85 400

hl snurpesild og l 289 hl trålsild samt l 517 hl øyepål og 303 hl fisk, Bergens- området 81 819 hl snurpesild, l 333 hl øyepål og

50

hl fisk, Florø 16 500 hl snurpesild og 300 hl øyepål, Måløy 6 600 hl snurpesild og 7 O hl øyepål, nord for Stad 73 400 hl snurpesild og 2 079 hl øyepål. Utenom dette hadde Egersund

945

og Haugesund 634 kasser f6rfisk. Til mel- og oljeindustrien ble det i ukens løp tilført i alt 304 595 hl snurpesild og

5 950

hl trålsild

=

tilsammen 31 O

545

hl sild, enn videre

F. G. nr. 35, 2. september 1965

6 774 hl øyepål og 353 hl fisk. Årsfangsten av sild fra Nordsjøen ligger nå meget nær 5 mill. hl.

Brisling:

Nord for Stad, for det meste i Romsdal, ble det i uken fisket og levert til hermetikk l 11 O skjepper brisling. Sør for Stad ble det i Sogn og Fjordane og Hordaland tatt 2

540

skjepper brisling med en mindre mussaiblanding.

Summary.

In the week ending August 28th the coastal waters were favoured by good weather in North Norway, while the weather conditions were stormy in the .North Sea area.

In Finnmark 841 tons of cod, 944 tons of haddock

Makrellfisket.¹

1965 1964

Anvendelse

i tiden

l

^{I alt I alt}

16/8-21/8 pr. 21/8 pr. 22/8

tonn tonn tonn

Fersk iunenlands ... 123 3 230 3 372 Fersk eksport ... 15 781 376 Frysing, rund ... 69 2 048 1666 Frysing, filetert

...

28 358 222 Frysing, sløyd ... 55 3 402 2 041 Salting ... 8 548 2 606

Hermetikk ... 49 289 461

Agn .•... 12 1 513 1647 Formel ... 69 4 258 2 998

Røking ...

-

^-

-

Diverse ... - 3 12

I alt

l

428

l

16 430 15 401

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

491

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr 1. august 1965.

¹

Råfisk pr. l /8 1965 Råfisk Sjøltilvirket fisk pr. 1/8-1965 ^Små-

Distrikter (prissones) pr. kval-

Fersk

l ~rys-1 Heng-l

^Salt-

l Opp-l

^{I alt 1/8}

^Tørr-l

^{Salt- kjøtt}

mg mg mg malmg 1964 _{fisk fisk}

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

mark fylke (prissone l)

...

2 077 30 642 8 805 l 994 549 44 067 30 607 22 - - Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 3 863 42 889 19 056 5 610 l 193 72 611 70 251 675 - 78 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 8 293 21 572 21 948 8 967 7 201 67 981 61 825 360 58 5 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

delag (prissoner 7-8)

...

3 193 2 568 4 530 l 289 807 12 387 13 044 100 6 40 Nordmøre (prissone 9) ... l 315 3 905 ^l 612 l 855 2 806 11 493 7 878 5 l 338 309 I alt pr. l

f8

1965

I alt pr. l fB 1964

... l

18 7411101 5761 55 9511 19 715j²12 5561208 559J ^X

l

l 1621

... l

16 686j 78 4621 56 4881 27 064J 4 9051 X 1183 6051 l 4001 14021

4411 432

17

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 1172 tonn dyrefor.

and 984 tons of saithe and 54 tons of ofther white fish were landed during the week. Last week the landings of saithe were somewhat larger. It should be mentioned however, that the saithe fishery is regulated in North Norway, and that catch stoppages are imposed frequently for shorter periods on di- strictual bases. During the week

^l

200 tons of white fish and deep water prawn were landed in Troms, including 885 tons of saithe and 44 tons of prawn.

From nearer deep sea grounds 47

6

tons of white fish were landed in Sunnmøre og Romsdal and 216 tons in Sogn og Fjordane. It is still reported of small landings of dogfish.

Among the more important landings in the re- maining part of Southern Norway nwy be mentioned 340 tons of mackerel and 307 tons of bluefin tuna.

The bluefin fishery has developed favourably and so far the total landings amount to

l

247 tons compared with a final result of 1137 tons last year.

Of fat herring and small herring the week' s total landings amounted to same 45 000 hectolitres, which means that the fishery is rather poor.

The total landings of Icelandic herring and of herring from the new fishing scene between Andenes and the Be ar Island amount to 340 000 hectolitres for meal and oil production. Besides same drifters have landed catches of cured herring.

The herring fishery in the North Sea area was 492

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hval·

fangstprodukter og produkter av selfangst.

1965 1965 1964

Fisk og fiskeprodukter Juni Jan-juni Jan-juni 1000 kr. 1000 kr. 10 00 kr.

Fersk, frossen, tørket, sa1tet eller røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr ••

Rå sildolje ...•••

Tran ... . Raffinert og annerledes bearbeidd sjødyrolje. . ... . Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Sildemel ... . Annet mel av fisk, krepsdyr og

61 981 1339 147 1 096 2 227 14 548

430 13 228 20 933

24 654 91242 98 087

298 299 184 14 812 7 578 93 499 105 371 bløtdyr . . . 2 210 6 982 6 348 Tangmel . . . 304 1 256 1 536 Andre fiskeprodukter . . . 1 625 ³8 204 4 804

---

1 alt 102 938 565 216 532 431

Hvalf angstprodukter

Hval- og kobbekjøtt . . . 115 11 978 Rå hvalolje . . . 2 20 182 Rå sperm- og bottlenoseolje . . . . 3 296 6 689 Degras . . . 11 34 Herdet fett . . . 17 034 89 706 Kjøttmel. . . 618 694 Andre hvalfangstprodukter... 1 361 7 763

---

1 alt 22 437 137 046 Selfangstprodukter

130 569

Rå se1olje ... . Rå og tilberedte pelsskinn av sel,

24 833 6 799 28 80 381 1610 6489 120140 873 kobbe, klappmyss, isbjørn . . . 4 076 19 2E6 22 863 Andre selfangstprodukter... 32 247 127 --- I alt 4 238 20 082 23 863

1 Tallet for jan.-mai er rettet til 277 166

2 Tallet for jan.-mai er rettet til 4 224

3 Tallet for jan.-mai er rettet til 6 578

F. G. nr. 35, 2. september 1965

j;artly hampered by stormy weather. During the weel?, 310 545 hectolitres of hen·ing, 6 774 hectolitres of Norway pout and same 350 hectolitres of fish were landed for reduction. Most of the herring had been caught in Shetland waters.

Reviderte internasjonale sjøveisregler

og

særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann trer

i

kraft fra l. september 1965, kl. 1200 sone tid.

På foranledning av Sjøfartsdirektøren skal Fiskeri- direktøren gjøre oppmerksom på at reviderte sjøveis- regler trer i kraft som ovenfor nevnt.

De reviderte sjøveisregler er utferdiget av Sjø- fartsdirektoratet den 3. mars 1965 med endringer av 5 .. juni og 23. juni 1965. (Endringene gjelder hen- holdsvis § 3, punkt a og avsnitt Ill, punkt 3, om klokkeslett for ikrafttreden.) De er publisert i Norsk Lovtidende nr. 13/65, nr. 22/65 og 25/65, samt i spesialnummer av «Meddelelser fra Sjøfartsdirekto- ratet» nr. 210/65 av 25. juni d. å.

Ulovlig norsk fiske ved Shetland.

I månedsskiftet juli/august d. å. fant det sted to 6lfelle av ulovlig norsk fiske innenfor den britiske fiskerigrense ved Shetland, og dette resulterte i at to norske fiskefartøyer ble bøtelagt i Lerwick Sheriff Court. Bøtene ble fastsatt til f 250 og f 200.

Dette er første gang at straffeansvar er blitt gjort gjeldende mot utenlandske fiskefartøyer i Shetland siden den nye britiske lov om en fiskerigrense på 12 nautiske mil trådte i kraft i 1964.

Av rettsreferatene framgår det at i framtidige tilfelle av overtredelser av fiskerigrensen vil retten ilegge langt strengere straffer, blant annet foreta inndragning av fiskeredskapene uansett verdi.

Fiskeridirektøren har ansett det av betydning at denne advarsel fra den britiske domstol blir gjort kjent for de fartøyer som driver fiske i disse om- råder.

S-LFiskernesAgnforsyning

Hovedkontor: Tromsø Fryselager for agn:

Sentralbord 1084 Telex 3510 Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehavn, Kjølle- fjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjerv- øy, Tromsø, Myre i Vesterå1en, Svolvær, Ørnes.

Kunstisanlegg:

Båtsfjord, Kjøllefjord, Honningsvåg.

Spesialbygde båter for transport av frosne varer.

Telegr.adr. samtlige steder: AGNFORSYNING.

Over 1200 selvstyreanlegg er levert til norke og utenlandske fartøyer

EGERSUND

K. & J• SÆTVEIT A.S • BERGEN

Telefonsentral 19 627 Telegramadr. «Kittel»

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialitet i sesongen: Laks og ørret

Eksport av alle sorteY

SILD· FISK

Kfølelagere

~ ::Jqlo - ^Haugesund

Telefoner:

11192, 11991

Telex 2124 Telegr, Hausviko

BERGEN

T i l tj e n e ste

EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGER-ISFABRIKK-RØKERi

STATENS FRYSERI l ALESUND

TELEFON 3144 - TELEGRAM: FROSTPRODUKT

F. G. nr. 35, 2. september 1965

493

Det hollandske sildefiske.

I hollandske havner ble det i uken som endte 21. august landet 16 463 tøn- ner saltet nor ds j ø sild sammenliknet med 23 544 tønner tilsvarende uke i fjor. De totale tilførsler siden fiskets begynnelse anslår en til 63 285 tønner matjessild, 51 455 tønner fullsild, 4 419 tønner rund- saltet sild og 68 tønner tomsild ⁼ til- sammen 119 227 tønner. I fjor samtidig utgjorde utbyttet 181 893 tønner.

Islands torskefiske.

Ifølge underretning fra Fiskifj elag Is- lands utgjorde utbyttet av Islands torske- fiske ved utgangen av mai måned i alt 229 077 tonn fisk i rund, usløyet stand mot i 1964 i årets første fem måneder 301 295 tonn. Fisken ble anvendt som følger: Iset for eksport 18 468 tonn (1964:

17 235), filetert 99 139 tonn (1964: 119 738 tonn), hengt 41 257 tonn (1964: 78 035 tonn), saltet 63 381 tonn (1964: 78 543 tonn), til hermetikk 32 tonn (1964: 24 tonn), til mel og olje 703 tonn (1964:

l 777 tonn), til andre anvendelser 6 097 tonn (1964: 5 943 tonn).

Fiskefarmings-eksperiment Skotland.

finner sted fra dalsidene. Denne er til tross for avledning av en av hovedløpene større enn forskerne hadde regnet med.

WF A peker på at hensikten med eksperi- mentet på dette trinn går ut på å iden- tifisere samt å overvinne slike problemer som de nevnte.

Japan opphever restriksjonene på fiskebåteksport til Sør-Korea.

Den japanske regjering aktet 30. juli formelt å oppheve restriksjon ene som gjaldt eksport av japanske fiskefartøyer til republikken Sør-Korea. Restriksjon ene, som ble innført i 1953 som en gjen- gjeldelsesakt mot Sør-Korea etter opp- rettelsen av Rhee-linj en, forbød eksport til landet av japanske fiskefartøyer unn- tatt fartøyer av tre, som var mer enn 5 år gamle. I begynnelsen av 1965 ble det gjort en unntakelse fra dekretet, da eksport av 11 nye 145 tons tunfiskfar- tøyer (eksportert som «kjøleskip») ble til- latt for å framskynde forhandlingene mellom Japan og Sør-Korea om nor- malisering av forbindelsen. Under for- handlingene hadde den japanske regje-

Canadas utenrikshandel med fis- keprodukter.

Som et ledd i den alminnelige utvik-

«Fish Trades Gazette» (14. august) be- ling av kanadisk næringsliv har også retter at 200 000 stkr. rødspetteyngel i fisekeksporten vært forøket. Om lag ²/s frimerkestørrelse, som er Mitt kunstig av dollarverdien av fiskeriutbyttet og klekket i Port Erin, Isle of Man nå er opptil 90 prosent av visse produkter går blitt sloppet ut i en fem acres stor dam til utlandet. Fiskerinæringen er dermed ved Ardtoe på kysten av Argyll. Hermed - i det vesentlige en eksportnæring og dens markeres et viktig steg i eksperimentet,

som utføres av White Fish Authority, for å bringe på det rene hvilke problemer en kan regne med å bli stillet overfor under fiskefarming i «lochs» i de nord- vestlige Highlandsdistrikter.

Det berettes at yngelen ble overført fra Port Erin til Argyll med fartøyet «Sco- tia», tilhørende fiskeridepartementet.

Arealet, som er blitt innelukket og av- stengt fra sjøen ved hjelp av en betong- dam som er utstyrt med sluse og luke, var tidligere vanlig tidevannsveksling.

Yngelen synes å slå seg til ro og be- gynner å ta næring til seg. Blant pro- blemer en hittil har møtt kan nevnes forstyrrelser på grunn av småkrabber, som nå fanges. Av mer alvorlig karakter er den innflømming av ferskvann som

494

Saltvannsfisk, fersk eller frosset . . . . . . Ferskvannsfisk, fersk eller frosset Filet av saltvannsfisk, fersk eller frosset Filet av ferskvannsfisk.. . . . . . . Skall- og bløtdyr, ferske og frosne Røykt fisk . . . . Bunnfisk, saltet eller tørket . . . . Annen saltvannsfisk, saltet eller tørket ..

Fisk- og skalldyrkonserver ..

Fisk- og sjødyrolje.. . . Diverse fiskeprodukter. . . .

I sistnevnte post innbefattes blant an- net 100,99 mill. pund silde- og pilchard- mel til verdi av

$

7,3 mill. samt 23,9 mill. pund annet fiskemel.

Den største avtaker er USA, som i 1964 avtok fiskeriprodukter til verdi av

ring lovet å revidere sin beslutning av 1953 på gunstigste måte, hvis de felles drøftelser ble tilfredsstillende avsluttet.

(«Suisan Keizai Shimbun», 30. juli 1965).

Sommersildfisket ved Nord- og Øst-Island.

Sildefisket i uken 8.-14. august fore- gikk 170-200 mil aust-nordaust av Lan- genes, 80-120 mil aust-nordaust av RaufarhOfn, og ved Hrollaugseyjar.

Været var for det meste godt.

Ukefangsten var på 118 929 mål og tønner, i samme tidsrom i fjor var uke- fangsten 151 416 mål og tønner. Den samlete ilandbrakte sildemengde er pr.

14. august l 434 685 mål og tønner. På samme tid fjor var totalfangsten l 825 9.33 mål og tønner.

Fangsten hittil i år har vært anvendt slik (tallene for i fjor i parentes):

Til salting l 03 517 oppsaltete tønner, (226 194 oppsaltete tønner).

Til frysing 6 291 oppmålte tønner, (24 494 oppmålte tønner).

Til industrien l 324 877 mål, ⁽¹⁵⁷⁵ 195 mål).

Det meldes samtidig at sildefisket på sørvest-landet har vært meget godt i den senere tid. Pr. 14. august d. å var total- fangsten på sørlandet 598 598 oppmålte tønner.

framgang må sees i forbindelse med det en oppnår på verdensmarkedet.

I året 1960 beløp eksportverdien seg til

$

38 mill. I 1961 økte den med 4 prosent, i 1962 med ytterligere 9 prosent og i 1963 med 10 prosent, og beløp seg til

$

172 mill. I 1964 ble det levert 18 prosent mer til andre land enn året før.

Det ble eksportert for over

$

200 mill., nemlig for

$

202 611 000, hvori inngår:

l 000 pund l 000

$

133 715 27 822 45 276 13 679 187 423 45 273 15 607 7 588 43 049 31 885 10 573 l 74.5 93 574 21 166 19 678 2 167 59 825 34 605 34 691 3 009 13 222 130,8 mill. dollars fra Canada. Herav utgjorde frosne blokker og fileter av torsk det meste. Storbritannia kjøpte i 1964 fiskeprodukter for

$

26,9 mill. i Canada, Belgia og Luxembourg for

$

19,7 mill.

F. G. nr. 35, 2. september 1965

Kokeriet «Willem Barendsz» til Sør-Afrika som flytende fiskefab- rikk.

juniutgaven av «South African Shipping News and Fishing Industry Review» opplyses det at det ble dannet et sørafrikansk selskap for å ombygge det tidligere nederlandske hvalkokeri

«Willem Barendsz» til flytende fiske- fabrikk for innsetting i farvann ved Sør- Afrika. Deltakere i dette firma er den tidligere eier, Det Nederlandske Hval- fangstselskap og et sørafrikansk konsern (Atlantic Harvesters (Pts.) Ltd.). Skipet har et fryserom på 3 000 tonn. Fore- takendet er approbert av Sørafrikasam- bandets regjering og interesserte kan kjøpe andeler.

I fjor solgte det nederlandske selskap

«Willem Barendsz» til japanske in- teressenter på grunnlag av en noe komplisert avtale, som ene og alene endte med salg av hvalkvoten. Ved siden av de mange bearbeidingsanlegg for hval- fangsten ombord er det også tanker for transport av hvalolje. Ennå er det ikke fullt på det rene hvilke deler som kan anvendes til fiskeforarbeiding og hvilke som må utskiftes. Det står heller ikke klart om fangstfartøyene, som skal for- syne fabrikkskipet med råstoff, vil få adgang· til å fiske innenfor 12-milsgren- sen eller må holde seg utenom. Da mel- og oljeproduksjon innbefattes i den plan- lagte virksomhet, vil godtakelse av fisket innenfor fiskerigrensen utløse stor uro blant de eksisterende fabrikker og blant andre foreslagsstillere, som ikke har opp- nådd noe resultat. Dersom «Willem Barendsz» må holde seg utenfor tolv mil, vil den bli avskåret fra de vanlige pela- giske fangstplasser, og en spør seg om foretakendet overhode vil lønne seg der- som det utelukkende skal betjene seg av tilgangen på trålfangster.

Smått med sildeforsyningene, sies det fra Tyskland.

Årets sildesesong har hatt et sørgelig forløp sammenliknet med fjorårets, skrives det i «AFZ» av 28. august. I den egent- lige sesong, som begynte i juli, er det til nå bare blitt oppnådd 50 til 60 prosent av kvantitetene samtidig i fjor. Det gjel- der de tyske egenforsyninger tillikemed importen. Som følge av de små tilbud har prisen på råvaren, sild, for tiden steget med 30 til 35 prosent.

En rekke tyske sildebearbeidingsbe- drifter har allerede i flere uker vært underforsynte, slik at det for disse tales F. G. nr. 35, 2. september 1965

om at deres eksistens er blitt satt i fare.

Dessuten vil en vedvarende knapphet på råvare ha til følge at prisforhøyelsene vil trekke en fordyrelse av forbruksproduk- tene med seg.

For å unngå følger av dette slag har fiskeindustriens landsforening oppfordret Bundesernahrungsministerium til å åpne for alle muligheter til ytterligere silde- import. Fra Landsforeningen erfares det at en i første rekke har tenkt på for··

handlinger med Danmark med sikte på å få færøyske fiskere til ved siden av fisk også å lande sild i Forbundsrepu- blikken. Der er ingen landingsbegrens- ninger fra tysk side. En slik forhånds- regel kunne etter fagfolks mening av- laste det anspente tyske sildemarked.

En viss bedring har det vært i det siste, men det er langt fram til en normalsituasjon.

Fiskere fra Redcar dyl<ker etter hummer.

«Fish Trades Gazette» (14. august) be- retter at fiskere fra Redcar, Yorks, for- dobler sine hummerfangster ved å dykke etter dem i froskemannsdrakter. De på- står at metoden har satt dem i stand til å finne nye felter. Fiskerimyndighetene har oppsøkt dem for å kunne vise fiskerne i Hartlepool framgangsmåten.

En av fiskerne sa: «Vi måtte finne fram til nye metoder, da det er så knapt med hummer at den ikke kunne gitt noe levebrød med mindre vi hadde begynt il dykke etter dem.

Det opplyses også at fiskerne søker å hemmeligholde hvor deres nye felter ligger.

Det seneste vitenskapelige syn på havbunnen.

Mange vitenskapsmenn antar at for- vitring virker sterkt på kontinentalsok- lene, men dette tør være feilaktig, idet nye informasjoner som resultat av under- søkelser foretatt av et engelsk-amerikansk forskerteam ombord i forskningsfartøyet

«Discovery» tyder på noe annet. Geologen A. H. Stride, som ledet siste tokt som ble innledet i Aberdeen og nylig avsluttet i Plymouth, sa om kontinentalsokkelen:

«Den er ikke av erosjonsmessig natur.

Fra det nordlige Skottland til Spania, hvor vi undersøkte saken, består den av avsetninger med en viss etterfølgende erosjon.»

Dette betyr at avsetninger fra land danner lagene på den nåværende skråning mot dypet.

Der var en flataktig sokkel med vann- dybder opptil 600 fot. Om lag 70 miles av land begynte bunnen å bli gradvis dypere til dybder på om lag 3 miles.

Mr. Shride tilføyet: «Det er denne kon- tinentalsokkel vi har holdt på med å undersøke. Vi har funnet at den har vokset vestover kanskje så meget som 50 miles i løpet av omtrent ett hundre mil- lioner år.»

Toktet innbefattet områder ved Fær- øyane, Skottland, Irland, Biscayabukten og Atlanteren, og toktets mål var å be- stemme den interne natur av Europas egg under Atlanteren. («Fishing News»

20. august).

Selfangstnæring

i

Irland?

En framtredende fiskegrossist i Dublin,

J

olm Maloney, har planer om å få i gang en irsk selfangstnæring og har konsultert en velkjent buntmaker i London om til- beredningsmetodene for skinn av sel, hvilke det er rikelig av omkring den irske kyst, opplyser «Fishing News» (20.

august). For tiden er skinn av havert (grey seal) i god etterspørsel og denne selart er ganske tallrik utfor Co. Kerry.

Det oppnås fra f 9 til 15 pr. stykk, og de som fanger dem får dessuten en bonus på f l. 15 sh av staten.

Flere større buntmakerfirmaer i Stor- britannia har meddelt herr Maloney at de er interesserte og vil kunne plasere betydelige bestillinger. Hudson Bay Co.

skal også holde seg underrettet om planen.

En representant har tilbrakt måneder på Kerry-kysten og gjort undersøkelser angående bestandens størrelse, den rette jakttid, værforholdene og andre ting.

Mr. Maloney har beregnet at planen vil koste f 50 000 inkl. anlegg og båter, og når alle enkeltheter er blitt bearbei- det, vil det bli rettet henstilling ti]

Department of Lands and Fisheries om støtte.

Maloneys familie har vært knyttet til fiskehandelen i fire generasjon er.

Det sørafrikanske pelagiske fiske.

I de første 4 måneder av inneværende år ble det på Kap-vestkysten landet 195 842 short tons pilchards, 25 534 tons maasbanker, 43 853 tons makrell og 16 611 tons ansjos = tilsammen 281 840 tons sammenliknet med 252 327 tons i samme tidsrom 1963. I Sørvest-Afrika ble det i samme tidsrom i år landet 232 257 tons pilchards og 244 tons ansjos. («South African Shipping News and Fishing In- dustry Review»).

495

Mottatt 1. halvår 1965:

St.meld. nr. 24 {1964-65).

Om AlS Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri's virksom- het i 1963.

St.prp. nr. l. Tillegg nr. 11 {1964-65).

Saldering av statsbudsjettet 1965.

St.meld. nr. 25 {1964-65).

Statens Fiskeredskapsimports virksomhet i 1963.

Ot.prp. nr. 26 (1964-65).

Om lov om endring i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense.

F01·handlinger i Stortinget nr. 216-226.

l) Innstilling fra komm.komiteen om virksomheten til Distriktenes utbyggingsfond i 1962 og om virkemidlene i distriktsutbyggingen.

2) Innstilling fra komm.komiteen om virksomheten til Distriktenes utbyggingsfond i 1963.

Innst. S. nr. 76 {1964-65).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Fiskerinærin- gens forsøksfonds virksomhet i 1963. (St.meld. nr. 18).

Innst. S. nr. 77 {1964-65).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om å drive fiske med trål m. v. for årene 1962 og 1963. (St. meld. nr. 23).

Innst. S. nr. 89 {1964-65).

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om AlS Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri's virksomhet i 1963.

Innst. S. nr. 90 {1964-65). (St.meld. nr. 24).

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Statens Fiske- redskapsimportsvirksomhet i 1963. (St.meld. nr. 25).

Forhandlinger i Stortinget nr. 227-236.

l) Distriktenes utbyggingsfond i 1962 og virkemidler distriktsutbygging.

2) Virksomh. til Distriktenes utbyggs.f. i 1963.

Forhandlinger i Stortinget nr. 239-240.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om tillatelse til å drive fiske med trål m. v. for årene 1962 og 1963.

Forhandlinger i Stortinget nr. 240-248.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om hovedavtale for fiskerinæringen.

St.meld. nr. 38 {1964-65).

Om råfisklovens gjennomføring i 1964.

St.jJrp. nr. 61 {1964-65).

Om tilleggsbevilgning til modernisering av Statens Lære- bruk, Vardø.

Ot.prfJ. nr. 32 {1964-65).

Om lov om endring i lov om fiske med trål av 20. april 1951.

Dokument nr. 3 (1964-65). Fra Stortingets presidentskap.

Fortegnelse over svar fra Regjeringen vedkommende saker oversendt denne av Stortinget 1963-64 samt to saker fra 1962-63.

Innst. O. nr. 51.

Innstilling fra den forsterkete utenriks- og konstitusjons- komite om lov om endring i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense. (Ot.prp. nr. 26).

496

Forhandlinger i Stortinget nr. 290-291.

Spm. fra repr. Brommeland om prp. om rev. av landings- regul. vedr. landing av fisk og sild fra utenl. trålere.

Forhandlinger i Stortinget nr. 291-296.

l) Interp. fra repr. Leirfall om Nestle-Findus' chartring av norske trålere.

2) Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om AlS Finn- mark og Nord-Troms Fiskeindustris virksomhet i 1963.

Forhandlinger i Stortinget nr. 296-297.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Statens Fiske- redskapsimports virksomhet i 1963.

St.meld. nr. 47 {1964-65).

Om de statsgaranterte lån i Norges Bank til tilvirking og omsetning av fisk i 1964.

St.fJrjJ. nr. 64 {1964-65).

Bevilgning til innkjøp av fartøyer til fiskerigrenseoppsynet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 316.

Spm. frå repr. Ramndal om direktiv til Fiskarbanken om å vera varsam med investeringslån i sildefisket.

Forhandlinger i Stortinget nr. 317-318.

Interp. fra repr. Engan om flukten fra fiskeryrket og om å øke off. tilsk. til fiskerinæringen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 320-322.

Bevilgning til innkjøp av fartøyer til fiskerigrenseoppsynet.

St.meld. nr. 39 {1964-65)

Reassuranseinstituttet for Fiskefarkosters virksomhet i årene 1962 og 1963.

St.meld. nr. 40 {1964-65).

Reassuranseinstituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 1962 og 1963.

St.prjJ. nr. 69 {1964-65}

Forhøyelse av bevilgningen på statsbudsjettet for 1965 un- der kap. 1076, Pristilskott m. m. post 70, Tilskott til fiske- redskaper, agn m. m. og post 71, Tilskott til støtte av torske- og sildefisket.

Forhandlinger i Stortinget nr. 328.

Spm. fra repr. Helge Jakobsen om Sjøkontrollens bestem.

for fiskebåter m. kraftblokk.

Spm. fra repr. Kyllingmark om bedre kontroll ml verneinn- retn. på fiskebåter.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 29-31.

Innst. fra den forsterkete utenriks- og konstitusj onskomite om lov om endring i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense.

Forhandlinger i Lagtinget nr. 5-6.

Odelstingets vedtak til lov om endring lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense.

Innst. S. nr. 114 {1964-65).

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om bevilgning til innkjøp av fartøyer til fiskerigrenseoppsynet.

St.meld. nr. 33 {1964-65).

Om virksomheten til Inspektøren for ferskvannsfisket i årene 1951-1962.

Innst. S. nr. 127 {1964-65).

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om forhøyelse av bevilgningen for 1965 til fiskeredskaper, agn m. m. og til støtte av torske- og sildefisket. (St.prp. nr. 69).

Innst. S. nr. 128 {1964-65).

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om råfisklovens gjennomføring i 1964. (St.meld. nr. 38).

Innst. S. nr. 129 {1964-65).

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om tilleggsbevilgning F. G. nr. 35, 2. september 1965

til modernisering av Statens Lærebruk, Vardø. (St.prp.

nr. 61).

Innst. S. nr. 180 (1964-65}.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Reassuranse- instituttet for Fiskefarkosters virksomhet i årene 1962 og 1968. (St.meld. nr. 39).

Innst. S. nr. 130 {1964-65}.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Reassuranse- instituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 1962 og 1963. (St.meld. nr. 40).

St.jJrjJ. nr. 63 {1964-65}.

Om samtykke til ratifikasjon av konvensjon av 12. septem- ber 1964 om Det Internasjonale Råd for Havforskning.

St.meld. nr. 49 {1964-45}.

Regnskap for reguleringsfondene etter prisloven l. januar - 31. desember 1964.

St.meld. nr. 59 {1964-65}.

I. Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1965.

Il. Beretning om prismyndighetenes virksomhet i 1963-64.

Besl. O.nr. 65.

Vedtak til lov om endring i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense.

Innst. O.nr. 66.

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endring i lov om fiske med trål av 20. april 1951. (Ot.prp. nr. 32).

Farhandlinger i Odelstinget nr. 36.

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endringer i lov av 10. oktober 1958 om navigatører, lov av 6. mai 1949 om kokker og stuerter på fartøyer av handelsmarinen og lov av 2. juni 1960 om skipsmaskinister.

lnnst. O.m. 73.

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endringer i lov av 10. oktober 1958 om navigatører, lov av 6. mai 1949 om kokker og stuerter på fartøyer av handelsmarinen og lov av 2. juni 1960 om skipsmaskinister. (Ot.prp. nr. 16).

Besl. O.nr. 77.

Vedtak til lov om endringer i lov av 10. oktober 1958 om navigatører osv. (jfr. innst. O.nr. 73).

Farhandlinger i Odelstinget m. 36.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endring i lov om fiske med trål av 20. april 1951.

Besl. O.nr. 78.

Vedtak til lov om endringer i lov om fiske med trål av 20. april 1951 (jfr. innst. O.nr. 66).

bmst. S. nr. 141.

Tilråding frå utanriks- og konstitusjonskomiteen om sam- tykke til ratifikasjon av konvensjon av 12. september 1964 om Det Internasjonale Råd for Havforskning. (St.prp.

nr. 63).

Forhandli.nger i Stortinget nr. 347.

Innst. fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om forhøyelse av bevilgningen for 1965 til fiskeredskaper, agn m. m. og til støtte av torske- og sildefisket.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om råfisk- lovens gjennomføring i 1964.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om tilleggs- bevilgning til modernisering av Statens Lærebruk, Vardø.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Reassuranse- instituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 1962 og 1963.

Forhandlinger i Stortinget nr. 364.

Spm. fra repr. Berg om minstelottordn. for enmannsbåter grunnet feilslått lofotfiske.

F. G. nr. 35, 2. september 1965

lnnst. S. nr. 159.

Tilråding frå sjøfarts- og fiskerikomiteen om utbygging av Decca- og Consolsystemer. (St.prp. nr. 71).

Forhandlinger i Stortinget nr. 367.

Tilråding frå utanriks- og konstitusjonskomiteen om sam- tykke til ratifikasjon av konvensjonen av 12. september 1964 om Det Internasjonale Råd for Havforskning.

St.meld. nr. 63 {1964-65}.

Langtidsprogrammet (1966-1969).

St.meld. nr. 64 {1964-65).

Om bygging av ny havn for Vardø.

St.meld. nr. 66 (1964-65).

Om gjennomføringen av nasjonalbudsjettet 1965.

Ot.prp. nr. 39 {1964-65}.

Om lov om endring i lov av 28. juni 1952 om avgift på hermetikk til fordel for fellesreklame og laboratorium for hermetikkindustrien.

Oi.prjJ. nr. 45 {1964-65).

Om lov om endringer i meidlertidig lov av 30. juni 1955 om regulering av og kontroll med produksjon, omsetning og utførsel av fiskevarer.

St.prjJ. nr. 91 {1964-65}.

Om samtykke til ratifikasjon av en overenskomst mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland om avgrensning av kontinentalsokkelen mellom de to land, undertegnet i London 10. mars 1965.

Forhandlinger i Stortinget nr. 374.

Innst. fra finans- og tollkomiteen om regnskap for regu- leringsfondene etter prisloven l. januar- 31. desember 1964.

Interp. fra repr. Norvik om bedre avsetn.forh. for lodde.

Forhandlinger i Stortinget nr. 382.

Innst. fra finans- og tollkomiteen om: I. Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1965. IL Beretning om pris- myndighetens virksomhet i 1963-64.

Forhandlinger i Stortinget nr. 394.

Tilråding frå sjøfarts- og fiskerikomiteen om utbygging av Decca- og Consolsystemer.

Forhandlinger i Stortinget nr. 399-401.

Interp. fra repr. Johs. Olsen om å trygge kyst- og bank- fisket mot trålere utenf. 6-milsgrensen.

St.meld. nr. 68 {1964-65).

Om bransjerådenes virksomhet i 1964.

Innst. S. nr. 198 {1964-65}.

Tilråding frå sjøfarts- og fiskerikomiteen om bygging av ny hamn for Vardø. (St.meld. nr. 64).

Dokument nr. 6 {1964-65}.

Melding for året 1964 fra Stortingets Ombudsmann for forvaltningen.

St.meld. nr. 82 {1964-65).

Årsmelding og regnskap for Norsk Utviklingshjelp for 1964.

St.meld. nr. 94 {1964-65).

Om Statens Fiskarbanks virksomhet i regnskapsåret 1964 m. v.

Forhandlinger i Stortinget nr. 394.

Utbygg. av Decca- og Consolsystemet (beriktiget avtrykk).

bmst. S. nr. 245 (1964-65}.

Innstilling fra landbrukskomiteen om virksomheten til In- spektøren for ferskvannsfisket i årene 1951-62. (St.meld.

nr. 33).

Innst. S. nr. 246 {1964-65}.

Innstilling fra landbrukskomiteen om bevilgning til Direk- toratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. (St.prp. nr. 122).

(forts.)

497

Melding fra Fiskeridirektoratet,

Kontoret for økonomiske undersøkelser og statistikk.

LØNNSOMHETEN AV FISKEFARTØYER OVER 40 FOT ^{I 1963}

^{(forts. 1 )}

SESONGRESULTATER

Regnskapstall for ulike fiskerier.

Det har ikke vært mulig å gi regnskapstall for alle de fiskerier som fartøyene i utvalget deltok i. En har måttet innskrenke seg til å ta med de fiskerier som var noenlunde fyldig representert i materialet.

I tillegg til regnskapene for de fartøyene som har avgitt komplette regnskapsoppgaver har en for en rekke fartøyer mottatt brukbare sesongregnskaper ( oppgj ørsskj emaer). Disse er tatt med i det materialet som danner grunnlaget for sesongundersøkelsene. Av denne grunn blir det ikke fullt samsvar mellom de foregående tabeller og tabellmaterialet for sesong- undersøkelsene i tabellene 15-19.

I denne undersøkelse er det i motsetning til tid- ligere år gitt regnskapstall også for vintersildfisket og lofotfisket, idet det for 1963 ikke ble foretatt særskilte driftsøkonomiske undersøkelser for disse fiskerier.

Som før nevnt er stortrålerne (trålere over 300 br. tonn) holdt helt utenfor undersøkelsen.

Kommentarer til tabellene 15-19.

Alt i alt er det gjengitt regnskapstall for 20 ulike fiskerier i tabellene. For enkelte av disse fiskeriene er det også spesifikasjon på ulike redskapstyper, så- soln not, garn og line.

Materialet er splittet opp i 5 grupper etter far- tøyets størrelse, idet en har måttet slå sammen gruppe V og VI. Resultatet for et spesielt fiskeri kan derfor finnes i mer enn en av tabellene dersom det har vært drevet av så vel større som mindre fartøyer.

For å unngå en for sterk oppsplitting av materialet har en ikke spesifisert regnskapstallene på sør-norske og nord-norske fartøyer. En slik geografisk grup- pering har for øvrig i mange tilfelle mindre interesse når det gjelder behandlingen av det enkelte fiske.

Hva angår inntektsfordelingen mellom mannskap, redskap og fartøy vises til de kommentarer som er gjort til tabell 8. Den omregningsmetoden som ble

omtalt der, er også nyttet for sesongregnskapene

ⁱ

tabellene 15-19.

I undersøkelsen er fartøyet valgt som statistisk enhet, det vil si de ulike tallstørrelser er regnet ut i gjennomsnitt pr. fartøy. I de tilfelle to fartøyer har fisket sammen, har en utelatt den delen av fangstinntekten, kostnader og mannskapspart som vedrører det fartøyet som ikke inngår i undersøkel- sen.

Når et fartøy har deltatt i flere fiskerier (sesonger) i løpet av året, vil det være riktig å belaste det enkelte fiske med en større eller mindre del av års- kostnadene. Hvilken fordelingsnøkkel det vil være hensiktsmessig å nytte ved en slik kostnadsfordeling kan i noen grad bero på skjønn. I denne undersøkel- sen er driftstiden nyttet, idet en antar at en på denne måte oppnår en tilnærmet riktig kostnadsfordeling.

For hvert fiske har en derfor regnet ut en års- kostnadsprosent som svarer til den prosent av den totale driftstid som gjennomsnittsfartøyet har hatt på vedkommende fiske (jfr. punkt 3 i tabellene).

I forbindelse med kommentarene til årsresultatene foran, ble det pekt på at en ikke kunne foreta be- regning av redskapskostnadene for det enkelte fiske.

I tabellene 15-19 har en derfor bare gjengitt red- skapens part av fangstinntektene (punkt 16), men ikke redskapskostnadene og ikke redskapens drifts- overskott. Av denne grunn blir bildet av de ulike fiskeriers driftsforhold ikke helt fullstendig.

Av samme grunn har en vært avskåret fra å be- regne lønnsevnen for det enkelte fiske.

Imidlertid vil de brutto- og nettotall som er gitt

ⁱ

tabellene 15-19, gi et visst inntrykk av lønnsom- heten i de ulike fiskerier. V ed å sammenholde visse hovedstørrelser som driftsinntekter (l), fartøyets driftsoverskott (4), sesonglott pr. fisker (6) m. v., og se dem i relasjon til driftstid og antall manns- ukeverk, vil iallfall de beste og de dårligste virk- somheter skille seg ut noenlunde klart. Vanskeligere kan det være å vurdere de virksomheter som ligger imellom disse to hovedgrupper.

1 Første og annen del av denne melding sto i «Fiskets Gang» nr. 20 og 26, 1965.

498

^F. ·G. nr. 35, 2. september 1965

De ulike fiskeriers lønnsomhet i 1963.

I tabelloppstillingen nedenfor har en gruppert de fiskerier som er med i tabellene 15-19 etter størrel- sen av beregnet ukelott til fisker. En har samtidig ført opp fartøyets driftsresultat.

Gruppen «Sildetråling» i oppstillingen nedenfor og i tabellene 15-19 gjelder trålfiske i Nordsjøen og omfatter også tråling etter sildeliknende arter som nyttes til oppmaling, slik som tobis, øyepål m. v.

Gruppen «Annet skreifiske» omfatter skreifiskerier utenom lofotfisket og vinterfisket i Finnmark.

Ukelott Fartøyets Fartøygruppe og fiskeri til driftsover-

fisker skott

kr. kr.

Fartø)'gruppe I, 40-49 fot:

l. Makrellfiske, garn ... . 542 l 930 2. Makrellfiske, harp ... . 380 630 3. Seifiske, not ... . 353 7 320 4. Bankfiske, line ... . 329 5 020 5. Reketråling ... . 324 3 160 6. Vårtorskefiske i Finnmark, line ... . 305 2 460 7. Vinterfiske i Finnmark, line ... . 295 3 900 8. Fiske med snurrevad ... . 263 350 9. Annet skrefiske, garn ... . 250 6 430 10. Annet skreifiske, line ... . 246 l 710 11. Lofotfiske, garn ... . 231 4 060 12. Lofotfiske, line ... . 227 l 670 13. Seifiske, garn ... . 183 2 990 14. Laksefiske, garn ... . 127 l 580 Fartøygruppe Il, 50-59 fot:

l. Sildetråling ... . 507 12 000 2. Bankfiske, line ... . 439 16 970 3. Reketråling ... . 408 6 500 4. Vårtorskefiske i Finnmark, line ... . 387 3 130 5. Seifiske, not ... . 374 10 060 6. Fisketråling ... . 347 100 7. Seifiske, garn ... . 310 5 780 8. Vintersildfiske, garn ... . 289 2 600 9. Lofotfiske, garn ... . 259 690 l O. Feit- og småsildfiske, hjelper 249 2 410 Fartøygruppe Ill, 60-79 fot:

l. Vinterfiske i Finnmark, line ... . 621 850 2. Seifiske, not ... . 543 6 400 3. Kval- og brugdefangst ... . 475 3 790 4. Fisketråling ... . 428 2 250 5. Sildetråling ... . 419 2 770 6. Reketråling ... . 409 ---;-16 360 7. Pigghåfiske, line ... . 409 10 350 8. Fiske i fjerne farvann, line ... . 402 14 040 9. Feit- og småsildfiske, not ... . 366 880 10. Bankfiske, line ... . 363 3 810 11. Vintersildfiske, hjelper ... . 334 l 430 12. Vintersildfiske, garn ... . 329 150 13. Seifiske, garn ... . 283 740 F. G. nr. 35, 2. september 1965

Fartøygruppe og fiskeri

Fartøygruppe IV, 80-99 fot:

l. Bankfiske, line ... . 2. Sildetråling ... . 3. Feit- og småsildfiske, not ... . 4. Fisketråling ... . 5. Loddefiske, not ... . 6. Vintersildfiske, not ... . Fartøygruppe V/VI, 100 fot og over:

Ukelott Fartøyets til driftsover- fisker skott

kr. kr.

478 7 730 473 ---;-19 550 393 4 000 373 ---;-13 870 200 ---;-11 770 119 ---;-28 380

l. Håbrannfiske v/Newfoundland, line. 897 2. Fabrikksildfiske ved Island, not . . . . 576 3. Islandsildfiske, garn . . . 4 7 5 4. Feit- og småsildfiske, not . . . 446 5. Bankfiske, line . . . 429 6. Sildetråling . . . 3 77 7. Loddefiske, not . . . 367 8. Fisketråling . . . 330 9. Vintersildfiske, not . . . 279

Oppstillingen viser at i fartøygruppen I, 40-49 fot, ga makrellfiske med garn størst ukelott til fisker.

Den gjennomsnittlige ukelott i dette fisket utgjorde

540

kroner. I de øvrige fiskerier ble det oppnådd atskillig lavere ukelott. For makrellfiske med harp, seifiske med not, bankfiske med line, reketråling, vår- torskefiske i Finnmark med line og vinterfiske i Finnmark med line lå den gjennomsnittlige ukelotten på fra 300 til 380 kroner.

I de øvrige fiskerier lå ukelotten i fartøygruppe J enda lavere, nemlig på fra 130 til 260 kroner i gjen- nomsnitt.

Selv om reketråling i denne gruppe ga forholdsvis bra ukelott til fisker ble det driftsunderskott til far- tøyet. For trålfiske må driftsresultatet for fartøy og redskap imidlertid ses mer under ett enn på andre fiskerier, idet redskapen praktisk talt alltid eies av fartøyet. For reketråling var driftsoverskottet til red- skapen så vidt stort at det ga dekning for rederi- kostnadene og ytterligere noe i overskott.

Som før oppnådde de sør-norske reketrålerne at- skillig bedre driftsresultater enn de nord-norske.

I fartøygruppe Il,

50-59

fot, var det sildetråling som ga størst ukelott. Den gjennomsnittlige ukelotten i dette fiske lå på ca.

500

kroner.

Blant de bedre fiskerier i denne fartøygruppe fin- ner en bankfiske med line, reketråling, vårtorskefiske i Finnmark med line, seinotfiske, fisketråling og sei- fiske med garn. For disse fiskerier lå uk el otten på fra vel 300 til bortimot

450

kroner i gjennomsnitt.

For de øvrige fiskerier i gruppen som det foreligger

499