fjell fjell

HADSEL KOM:MUNE

Hadsel kommune består av Hadseløya og deler av Langøya, Hinnøya og Austvågøya. På Hadseløya er det ei brei

strandflate mot fjell opp mot 650 m. Det er stort innslag av myr på strandflatene. På Hinnøya og Austvågøya er ei smal strandflate avskjermet med dype fjorder og høye fjell. Det høyeste fjellet er Møysalen på 1.266 m på Hinnøya.i grensen .mat Sortland. Trollfjorden, en smal fjord med stupbratte

fjell er en kjent turistattraksjon.

Areal: 5'74 km²

Innbyggere: 8.'735 pr. 31.12.87

Fiskere: 238 hvorav 183 personer på blad B

.Fiskefartøyer: 196 hvorav 39 fartøyer over 10 meter Sysselsetting i foredlingsleddet: 211 årsverk

Sysselsetting i oppdrettsnæringen: 14 årsverk

SORTLAND KOMWJNE

Sortland koiiL'1lune består av deler av Hinnøya og Langøya.

Sortlandsundet skiller de to øyene fra hverandre. På strandflatene ved sundet finner vi størstedelen av bosettingen i kommunen. Langøydelen av kommunen er

karakterisert med relativ brede strandflater både på østsida mot sundet og deler av vestsida mot Eidsfjorden. Områdene fra Sortland tettsted og sydover mot Kleiva er de beste jordbruksområder i Vesterålen. Tilsvarende gode områder finner vi ved Halmstad på vestsida. Det indre av Langøya er i hovedsak fjelloiT~åder. Hinnøydelen har de fleste steder ei relativ smal standflate. Landskapet er preget av markerte daler med bratte fjellsider. De høyeste toppene når opp i over 1.000 m.o.h.

Areal: 5'77 km 2

Innbyggere: 8.217 pr. 31.12.8'7

Fiskere: 124 hvorav 90 personer på blad B

Fiskefartøyer: 85 hvorav 7 fartøyer over 10 meter Sysselsetting i foredlingsleddet: 4'7 årsverk

Sysselsetting i oppdrettsnæringen: 14 årsverk

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Rettledningskontorets virksomhet og funksjon 1.1

1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8

Kontoret Personalet Korrespondanse

MØtevirksomhet/viktigste saker

Deltagelse i utvalg, nemnder og komiteer Tj ene::;tereiser utenfor kommunen

Fiskerinemndene - sammensetning Møtevirksomhet i fiskerinemndene 1.9 Vigtigste fiskerinemndsaker

1.10 Erfaring med tjenesten i beretningsåret 2. Sysselsetting i fiskerinæringen

0 1

<!..<• .L

2.2 2.3 2.4 2.5

Fiskeri~~nntallet

Sysselsetting i foredlingsleddet Sys::;elsetting i oppdrettsnæringen Avledet virksomhet

Fiskerinæringens totale sysselsetting 3. Fiskeflåten

3. 1 3.2 3.3 3.4

Merkeregistret

Distriktsvis fordeling av fiskeflåten Konsesjonsbilde for kommunen

Andre tillatelser/konsesjoner 4. Foredlingsleddet

4.1 4.2 4.3

Fiskebedriftene

Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling Fiskeoppdrett

5. Låne-og finansieringskilder 5.1 Statens Fiskarbank

Andre låne-og finansieringskilder 6. Oppsummering

7. Sluttord

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Hadsel og Sortland

Side

4 4 4 4 5 5 5 6 6 6

7 7 8 8 8

9 10 10 10

11 11 12

1 ~ ..J..•.J

14 14

1. RETTLEDHINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret

Fiskerikontoret holder til i moderne lokaler i Hadsel rådhus,

Stokmarknes. I tillegg disponerer etaten et underkontor på Sortland som har beliggenhet i havneområdet og som eies av Sortland kommune. Kontoret på Sortland ble overflyttet i disse lokalitene i løpet av februar måned etter at en tidligere hadde hatt kontor i Sortland rådhus I.

Kontorfunksjonen er lagt opp slik at hovedkontoret blir betjent 4 dager i uken, mens underkontoret på Sortland blir betjent en dag i uken

(fredag).

1.2 Personalet

Det er knyttet en fiskerirettlederstilling til fiskerikontoret.

Nestformannen i Sortland fiskerinemnd har ved rettlederens fravær betjent kontoret på Sortland ved flere anledninger i 1987.

1.3 Korrespondanse

I følge brevjournal er det ført 351 utgående brev C476 i 1986). Utfylte søknadsskjemaer om A-trygd, forskott på garantilott etc. og brev som blir skrevet for andre personer blir ikke journalført selv om det blir sendt fra kontoret. Av inngående brev er det blitt journalført 132 mottatte sendinger (241 i 1986).

1.4 MØtevirksomhet/viktigste saker

~rår det gjelder møtevirksomheten til fiskerinemndene, har det vært

avholdt 7 møter i Hadsel fiskerinemnd med en samlet møtetid pA 20 timer.

I Sortland fiskerinemnd har det vært avholdt 4 møter med en samlet møtetid pA 10 timer.

Totalt ha.r fiskerinemnda i Hadsel behandlet 18 ordinære fiskerinemnd- saker og 2 saker i forbindelse med fiskerimanntallet.

I fiskerinemnda i Sortland har det vært behandlet i alt 9 ordinære fiskerinemndsaker og 4 saker vedrørende fiskerimanntallet.

De viktigste sakene som er blitt behandlet i fiskerinemnda i Hadsel i løpet av året har vært:

-- Organisasjonsforhold og vedtekter i forbindelse med frikommune- prosjektet

- Behandling av lån/rentestøtte til bygging av ny ferskfisk/

frysetråler til A/S Havfisk

- Prioritering av småtrålkonsesjoner til "yngre aktive" fiskere som bygger nytt fartøy.

I tillegg har nemnda fått seg forelagt 70 referatsaker.

I Sortland har de viktigste sakene til behandling i fiskerinemnda vært:

- Endring av vedtektene i fiskerifondet til høyere lånegrense og større fiskerifondandel i investeringsprosjekter

- Søknader fra ringnotfartøyene om tildeling av nye tillatelser til å drive trålfiske etter vassild og reker.

I tillegg har nemnda fått seg forelagt 23 referatsaker.

1.5 Deltagelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer

I forbindelse med innføring av felles næringsetat som prøveprosjekt i Hadsel f.o.m. 1985, har jeg vært medlem uten stemmerett i hovedutvalget for næringssaker.

3. mars oppnevnte formannskapet i Hadsel ei arbeidsgruppe som fikk til oppgave å utrede organisasjonsforhold og vedtekter for frikommune-

prosjektet. Jeg har vært medlem av denne arbeidsgruppa. Etter 12 møter i arbeidsgruppa la en den 19. november fram notatet: "Hadsel - først til framtiden".

I Sortland har jeg vært innvalgt styremedlem i samarbeidselskapet AlS Fartøydrift.

1.6 Tjenestereiser utenfor kommunen

En har i løpet av 1987 hatt følgende tjenestereiser utenfor kommunen:

22.

31. 03 - 12.

24.01

1. 04 14.06

Stategisamling får Hadsel kommune, Svolvær Næringsetatprosjektet, Mo i Rana

Årsmøte i NFF, Bodø

21.11 RIF-samling for Nordland, Bodø 1.7 Fiskerinemndene- sanmensetning

Fiskerinemnda i Hadsel

Edmund Didriksen, Strønstad Leif Johansen, Melbu

Kjell Edm. Nilsen, Hennes

Ole Jonny Kristensen, Stokmarknes Bjørg Greger, melbu

Varamedlemmer

Audun Steffensen, melbu Sigmund Elvebakk, Myrland Kjell M. Hanssen, Breivik Arild Antonsen, Fleines

Bjarne Magnussen, Stokmarknes b. Fiskerinemnda i Sortland

l. Otto Sltogl und, Maurnes 2. Meier Sivertsen, Frøskeland 3. Ruth Carlsen, Holmstaddalen 4. Arnt Dagfinsen, Kringelen 5. Are Reinholtsen, Halmstad Varamedelmmer, personlige

1. Ottar Olaussen, Kjerringvik 2. Allis Olsen, Halmstad

3. Solveig Berglund, Sortland 4. Olaf Gunnesdal, Sigerfjord 5. Robert Nicolaisen, Sigerfjord

(formann) (nestformann)

(formann) (nestformann)

I forbindel:::;e med beha.ndling av fi!3kerimanntallsaker trer trygdesjefen eller en annen representant fra trygdekontoret til fiskerinemnda.

1.8 MØtevirksomhet i fiskerinemndene

Antall møter, saker og samlet m.?Jtetid er tidligere beskrevet under pkt.

1.4. En god del av møtetida i fiskerinemndene går med til å gjennomgå referatsaker. Antall referatsaker er tatt med i denne år::;meldingen.

Felsteparten av referatsakene gjelder brev fra Statens Fiskarbank til lånesøkere og lånetakere.

1.9 Viktigste fiskerinemndssaker

En har under pkt. ^1. 4 grovsortert de viktigste fiskerinemndssakene.

1.10 Erfaring med tjenesten i beretningsåret

Fiskerikontoret er fortsatt enmannsbetjent. Dette medfører at en ikke alltid kan yte fullgod service overfor klientene ved fiskerirettlederens fravær i forbindelse med ferier1 møtevirksomhet og reiser.

Det er mulig at disse tingene kan bli 1øst på en tilfredstillende :måte når Hadsel engang går inn i frikommune-forsøket som opprinnelig var planlagt ^å starte opp fra 1. jaunar 1988.

Hadsel er en av tre kommuner i ^~rordland som har fått status som frikommuner på næringsrettet sektor. Arbeidet med å utforme

organisasjonsforhold og vedtekter til frikommune-forsøket har vært lærerikt. Imidlertid har det vært noe vanskelig å bære fram

idegrunnlaget for den modell som en har ønsket å ta i bruk i frikommune- forsøket. Dette skyldes kanskje at det på et tidlig tidspunkt var

vanskelig å avtegne noe klart opplegg for hvordan en ønsket at frikommune-forsøket skulle se ut. En har underveis med arbeidet med dette prøvd å informere blant annet fiskerinemnda og

distriktsfiskarlaget om de organisatoriske endringene som kunne bli aktuelle under forsøket. Tilbakemeldingene på disse tingene har vært klare, og en har så langt prøvd å innarbeide signaler og synspunkter i dBt endelige vedtektsforslaget til frikmmnune-modell for Hadsel.

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskerimanntallet

Tabell 2.1.a Tabell 2.1.b

Fiskerimanntallet i Hadsel Fiskerimanntallet i Sortland År Blad A Blad B Totalt År Blad A Blad B Totalt

1985 54 157 211 1985 59 90 149

1986 55 184 239 1986 53 92 145

1987 55 183 238 1987 34 90 124

Tabellene viser manntallsførte fiskere. pr. 31. 12. (hovedlisten)

Antall fiskere har holdt seg stabilt i Hadsel, mens det fof Sortland har vært en viss nedgang i antall fiskere på blad A.

Tar en utgangspunkt i antall fiskere som er registrert gjennom ferie- ordningen for fiskere som administreres av Garantikassen, vil en finne at det i 1987 for Had~:;el sitt vedkoiiL'llende var registrert 223 personer med inntekt og driftstid i fiske. Tilsvarende tall for Sortland var 129.

Sammenlignet med tallene for 1986, finner en her tilbakegang både i Hadsel og Sortland med henholdsvis 5 og 8 personer. M.a.o er trenden her at det har vært en viss reduksjon i antall fiskre i begge kommunene.

2.2 Sysselsettingen i foredlingsleddet Tabell 2.2

Sysselsetting i foredlingsleddet målt ⁱ antall årsverk Kommune/År 1985 1986 1987

Hadsel 216 213 211

Sortland 51 49 47

Sysselsettingen målt i antall årsverk har bare gått litt ned i begge kommunene. Sommeren 1987 ble det opp::;tart på nytt av fiskebruket i Tømmervika. etter at nye eiere kom inn i bildet under firmanavnet F.M. Produkter A/S

I Sigerfjord i Sortland finnes et sildeforedlingsanlegget med navnet Sigerfjordbruket A/S som ble betydelig modernisert i løpet av året.

Sildese::;esongen er som regel kort og hektisk, og produksjonen ved dette anlegget sto på et par måneders tid med opptil 40 sysselsatte.

2.3 Sysselsetting i oppdrettsnæringen Tabell 2.3

Sysselsetting i oppdrettsnæringen målt i antall årsverk Kom.<·nune/ År 19.35 1986 1987

Hadsel 13 15 14

Sortland 6 9 14

Det er to matfiskanlegg i Hadsel. A/S Fiskfjorden som er et større settefiskanlegg startet opp sin virksomhet i 1987.

I Sortland finnes det tre matfiskanlegg; ett sjørøyeanlegg, ett ordinært matfiskanlegg for laks og en stamfiskstasjon for laks. Videre er det ett settefiskanlegg. Oppdretts-miljøet i Blokken - Fiskfjorden har

spesialisert seg i å utvikle sjørøye som kan tilpasses til oppdrett i sjøvann. I løpet av en fireårs-perioden 1984 - 1987 har sysselsettingen i oppdrettsnæringen øket til det dobbelte.

2.4 Avledet virksomhet

I tilknytning til direkte sysselsetting i fiske, fiskeforedling og

oppdrett, er det også sysselsatt en del personer i det en kaller avledet virksomhet til fiskerinæringen. Slik virksomhet kan være verksteder, slipper, skipshandlere og diverse forhandlere av utstyr til fiskeflåten, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen.

Antall årsverk i denne virksomheten var i 1987 beregnet til:

75 i Hadsel og 40 i Sortland.

Servicetilbudet for slipp og verkstedstjenester er godt utbygget i

Hadsel. Verkstedstilbudet i Hadsel, og spesielt på Stokmarlknes er godt utbygget slik at det dekker behovet for verkstedstjenester også for fiskefartøyer utenfor kommunen og regionen.

Tilbudet for slipp og verkstedstjenester i Sortland kan også sies å være godt utbygget når det gjelder betjening av små og mellomstore fartøyer.

2.5 Fiskerinæringens totale sysselsetting

Det kan være av interesse å få vi te hvor mange årsver·k fi:3kerinæringen totalt står for i en kommune. En regner da med den totale

sysselsettingen i fiskeflåten, foredlingsindustrien og oppdretts-

næringen. Til dette vil jeg foreta ei enkel beregning. Jeg forutsetter at de personene som står oppført på blad A i fiskerimanntallet utgjør 1/3 årsverk. Det totale antall årsverk i fiskerinæringen som helhet

(direkte.sysselsatt) blir da:

426 i Hadsel og 162 i Sortland.

3. FISKEFLÅTEN

3.1 Merkeregistret Tabell 3. l. a

Nerkeregisterdata pr. 31.12.87- Hadsel kommune Lengde

0,0 4,9

5,0 9,9

10,0 14,9 15,0 19,9 20,0 24,9 25,0 29,9 30,0 34,9 35,0 39,9 40,0 44,9 45,0 49,9 50,0 og over T o t a l t

m m m m m m m m m m

Totalt 46 111 22 9 4

3 1 196

I forhold til året før har det bare vært en nettotilgang på ett fartøy.

Av større fartøy som er innmeldt nevnes "Osan" på 64 fot.

Tabell 3.1.a

Merkeregisterdata pr. 31.12.87- Sortland kommune

Leng-de Totalt

0,0 4,9 m 13

5,0 9,9 m 65

10,0 14,9 m 3

15,0 19,9 m 1

20,0 24,9 m 25,0 29,9 m

30,0 34,9 m l

35,0 39,9 m

4010 44,9 m ^{1 .i.}

45,0 49,9 ^Ill

50,0 og over l

1" ^J.. o t a l t 85

Det har vært en nettoavgang på i alt 10 fartøyer i forhold til 1986.

Avgangen.var størst blant de aller minste fartøyene under 9,9 m.

Av større fartøy som gikk ut av merkeregistret nevnes ringnotsnurperen

"Ole Gullvik" på 108 fot som ble trukket ut av fisket p.g.a.

kondemnering.

3.2 Distriktsvis fordeling av fiskeflåten

Innslaget av flest registrerte fiskefartøyer i Hadsel finner en i Raftsund-ornrådet (Lonkan ₁ Hanøy, Ten,Jel f jol'd). Åpne småbåter på ca. 5 meter er er spe::;ielt stort i dette området. Fartøyer over 15 meter eller ca.

50 fot finner en bare på stedene Hennes, Strønstad, Stokmarknes og Melbu.

I Sortland er det fle::;t registrerte fiskefartøyer i området

Frøskeland/Indre Eidsfjord og Maurnes. Ca. 65 % av det samlede antall registrerte fartøyene i Sortland kommer fra dfsse områdene.

3.3 Konsesjonsbilde for kommunen Tabell 3.3 a

Fartøykonsesjoner Antall T')rske- Kommune far tø·rer trål Hadsel ^{o l.J} 4

sl)l'tland 2

-

Nordsjø- Lodde- trål ^{·v ·i'} tr&l

2 ^-:• •.l

1 l l

*) Ble tidligere kalt industritråletillatelse

Reke- Ri n,J- Sn,- Hval- Kvit-

t.l·ål not vad fan,Jst laks

•) ~ -

-

- ^·? ~ l

- -

Det vi l fremgå av tabellen a.t der må være fartøyer som har flere konsesjoner da antall konsesjoner er større enn antall fartøyer.

De fartøykonsesjonene som kombineres i denne tabellen er:

Fartøyer fra Hadsel

1 fartøy

2 fal'tØyer l fartøy

Fartøyer fra Sortland

med konsesjon for torsketrål/reketrål med konsesjon for nordsjøtrAl/loddetrAl med konsesjon for loddetrål/reketrål

l fartøy med konsesjon for ringnot/nordsjøtrAl

1 fartøy med konsesjon for ringnot/loddetrål/snurrevad 3.4 Andre tillatelser/konsesjoner

Det finnes bare to fiskere i Hadsel som hadde drivgarnskonse::;jon for laks.

Sildefiske etter norsk vårgytende sild er et fiske som får mere og mere betydning, spesielt for de fiskere som tidligere baserte sitt fiske i hovedsak på tor:::>kefiskeriene. Den ::;tørste gruppen av sildefiskere hører inn under kystfartøygruppen; en betegnelse på de fiskere som eier

fartøyer under 90 fot. Denne kystfartøygruppen fikk en sildekvote som var diffe;rensiert i forhold til fartøyets størrelse, Enhetskvoten var på 115 hl, og sildekvoten varierte fra 115 hl for fartøyer under 7,0 meter og opp til 2.415 hl for fartøyer over 26,5 meter,

Fartøyer med nord::;jøtrål/loddetråltillatelse hadde anledning til å fiske

maksi~~lt 2.500 hl sild.

4. FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene Tabell 4. l

Antall fiskebedrifter

Fiskemottaks- Mottaks- Hermetikk-

Kommune Fryseri stasj m/foredl. s .... asJ. u/foredl. fabrikk ^{+- •} Annet

Hadsel 1 l ^{- -}

Sortland ^- _l** 1 1

f) Bedrift som driver produksjon av klippfisk

**>

kryddersild samt fryste sildeprodu~ter fra 1987.

Det er et lite antall fiskebedrifter i begge kommunene, men til

gjengjeld er noen av disse meget store hva angår produksjon og antall sysselsatte. Produksjon av sild er meget sesongbetont, og varer høyst 3 - 4 måneder pr. år.

4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling

Tabell 4.2.l.a

Ilandført kvantum bunnfisk (tonn rund vket og verdien av dette i 1.000 kr.) Hadsel kommune

lf

-

FISKESLAG ANVENDELSE FISKEREDSKAPER

1987 1986 1985

1987 1986 1985

: ... Q) * * *

~ Ql E 4-J

CJ) Q) O'ICJ) Q)

~ ·ri CJ) c o c

o ^Q) >. co ~ c

1-- ^V) :c ... J.D c(

8.674 l. 774 1.082 188 683 5.710 l. 769 1.677 327 1.241 3.502 3.100 550 53 1.103

*) Også blåkveite og steinbit

**) Hovedsakelig uer Tabell 4.2.l.b

4-J r i 4-J co

o

1--

12.403 10.731 8.313

~ CJ) ul .; _~ ^... c Q) ^co CJ)

~ >. r i c ~c ~ 4-J

Q) ~ co ^Q) CO•rl ::J o

t... t... ^V) :c ^(.!l r i r ) z

280 9.661 1.470 141 146 95¹ l 700 7.592 1.945 3 127 66 - 557 6.098 1.317 3 243 166 120

Ilandført kvantum bunnfisk (tonn rund vekt og verdien av dette i 1.000 kr.) Sortland kommune

"'O r i co >

•CO _1--^~ _V)

c

12.063 96 10.473 63 7.746 37

FISKESLAG ANVENDELSE FISKEREDSKAPER

* * *

... Q) 4-J "'O

~ GlE 4-J r i ~

00 .; _~ ^{... co co}

CJ) Q) O'ICJ) Q) co ^{CJ) c Q) CJ) r i} >

~ •ri CJ) co c 4-J ~ >. r i c ~c ~ 4-J •CO

c

o ^Q) >. co ~ c o Q) ~ co ^Q) CO·rl ::J o ~

1-- ^V) : :c ... J.D c( 1-- t... t... ^V) :c ^(.!l r i r ) z 1-- ^(f)

45 - - ^{- - 47 40} -

:7

^-

100 -

-

101 - - ^{2 40 144 40 32 33 l} 86 33

- -

Kilde: Fiskeridiretoratet/Norges Råfisklag

4-J Q)

c c

c(

+J Q)

· C c

c(

- 4 25

•ri

"'O

~ Q)

>

2 65.924 l 50.709 l 30.691

•ri

"'O

'"'

Q)

>

331 508 581

Tabellene 4.2.1. a og b viser kvantumsutvikling og førstehåndsverdien av bunnfisk for årene 1985, 1986 og 1987.

Det har vært en kvantumsøking på nærmere 1. 700 tonn eller 15,5 % i Hadsel i forhold til 1986. Dette har gitt en verdiøking på hele 30 % i forhold til 1986. Den relative større verdiøkingen skyldes først og fremst ::;tørre andel av torsk som gir den beste prisen.

Ilandført kvantum bunnfisk i Sortland er beskjeden. ~festeparten av den fisk som produseres ved Ve::;terålens Hermetikkfabrikk blir tilført fra andre kommuner; i hoved::;ak for det meste trål fisk fra Mel bu-trålerne som landes i Hadsel, og dermed blir denne registrert som ilandført på

mottakerstedet.

Tabell 4.2.2.a

Ilandført kvantum pelB.gisk fisk (tonn l'Und vekt o·~ verdien av dette l, 000 kr,) Hadsel kommune

1985 1986 1987

Fiskeslag Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi

Lodde 23.036 13.936 ^{- - - -}

Sild 793 1. 618 2.325 2.513 104 ?

Tabell 4.2.2.b

Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt og ve1•dein av dette 1,000 kr,) Sortland kom..."'D.une

1985 1986 1987

Fiskeslag Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi

Sild· 617 1. 209 1.006 l. 510 l. 012 ?

Produksjon av lodde er falt helt ut i Hadsel etter at sildoljefabrikken lfeptun ble kondemnert i 1987.

Mottak av sild i Hadsel ble ikke så stort som året før. Dette skyldes at si l da i 1987 hadde en annen størr·else enn "storsilda'¹ fra 1986 som var meg·et ett,;:.r::;purt på det japanske ma.rkedet.

Produksjonsanlegget for sild i Sortland ligger i Sigerfjord. Denne bedriften foretok i 1987 en betydelig fornying og modernisering av anlegget ::;lik at denne bedrifte-n vil i fremtiden kunne produsere større mengder sild enn tidligere.

4.3 Fiskeoppdrett

I beretningsåret var det to .mc .... tfiskanlegg i Hadsel med et samlet

kon::;esj onsvolum på 1.3. 000 ku.bbikkmeter. Samlet produksjon av lak::; var p.§. ca. 18:3 tonn.

I Sortland finnes det et stamfiskanlegg/matfiskanlegg for lo.k:::; med kon:::;e:::.j on::;volum på 8. 000 kubikkmeter :::;a.mt et :::;j ørøyeanlegg med

kon::;e:=:;j on::;'.:o: u m p~) 3. 000 kubikkmeter. Prod.ul;:::;j on en i 1987 V8.r p,§.

banboldsvis ca. 30 tonn laks og ca. 5 tonn sjørøye. Det ene sette-fisk- anlegget i Sortland produserte 190. 0000 settefisk i løpet av året

{~:onse·;jGn fe~:~ 6~::c~.ooo st~ ~ s8t.tefis~.).

I

2-t r~y-tt r:~,5~_::~:-=::.~:C.:l.n_le:s2., fcJr lc::_lt:=:./;~r-r-et ::;tc-:;.r-tet. C)f)J=l ~~1r1 "lir·}~~.oJr~l~=t i 1987, men vi: ikk~ ba produsert noe før i 1988.

5. L!NE-OG FINANSIERINGSKILDER

5.1 Statens Fiskarbank Tabell 5.1.a

Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank 1987 Hadsel kommune

Innvilgelses- Antall Søknadstype Omsøkt Innvilget grad i %

1 Tilvirkningsanl. 600.000 600.000 100

1 ^.J.. Nytt fartøy 18.400.000* o ^-

3 Brukt fartøy 5. 100.000** 5.100.000 100 Reparasjon av

3 skrog/motor 485.000 200.000 41,2

1 Ny motor 100.000 100.000 100

1 Utstyr 325.000 300.000 92,3

.L.

1 Fiskeredskaper 275.000 o ^-

11 Totalt 1987 25.285.000 6.300.000 24,9

*) Gjelder også omsøkt rentestøtte til bygging av ny ferskfisk/

frysetråler til 47 mill. kr.

**)

Ser en bort i fra omsøkt lån til nybygg (18,4 mill kr.) blir innvilgelsesgraden på 91,5 %på lånesøknadene fra Hadsel.

Antall lånesøknader fra Sortland var spesielt lite i 1987. Det forelå bare en søknad til til fornying av utstyr på kr. 1.000.000, hvorav det ble innvilget kr. 500.000. M.a.o. en innvilgelsesgrad på 50%.

Ordningen med til:;kott til arbeidsmiljøinvesteringer (forbedl'in'J av

a\'beid·:imiljø O'J sikkel'het) var ordning som i 1987 ikke hadde midler til fordeling.

Likeså var det ikke noe likviditetslåneordninger som var gjeldende for dem som hadde svikt i lønnsomheten.

5.2 Andre låne-og finansieringskilder

Det ble innvilget et kondemneringstilskott på 5,0 mill. kr. til kondemnering av en ringnotbåt fra Sortland.

Fra DUF er det til Hadsel blitt innvilget lån på kr. 885.000 (l p1·osjekU

og ulike tilskudd med tilsammen kr. 3. 569.600 (2 prosjekte!').

I Sortland er det innvilget lån med kr. 625.000 (2 p!·osjekter) og ulike tilskudd med tilsa:mmen kr. 1. 040. 000 (2 pl'osjekter).

I beg-ge kommunene finnes det et fiskerifond som gir mindre lån til fartøyanskaffelser, utstyr etc ..

I Hadsel ble det i 19S7 ikke gitt noe utlån fra fh;kerifondet. Fiskeri- fondets størrelse var ved utgangen av året på kr. 12.040,-.

Fra næringsfondet i Hadsel ble det gitt et lån på kr. 30.000,- til et fiskerirelatert prosjekt.

Det var ingen utlån fra fiskerifondet i Sortland i 1987. Fiskerifondets størrelse i Sortland var ved utgangen av året på kr. 383. 143,-.

6. OPPSUMlffiRING

Jeg vil her i stikkordsform ta for meg en del begivenheter og trender som har vært positiv for fiskerinæringen i mitt tjenestedistrikt i 1987.

- Antall fiskere med fiske som hovedyrke har holdt seg noenlunde stabilt i begge kommunene

- Igangsetting av fiskeproduksjon.ved fiskebruket i Tømmervika etter at nye eier overtok det sommeren 1987

Omfattende modernisering og fornying av sildeforedlingsanlegget i Sigerfjord

- Oppdrettsnæringen spesialiserer seg mere og mere på oppdrett av sjørøye i sjøvann. Tyngdepunktet for disse aktivitetene ligger i Blokken/Fiskfjorden-området

Betydelig verdiøking av ilandbrakt fangst i Hadsel.

7. SLUTTOPJ)

I denne årsmeldingen er en del statistikkmatriale uteblitt i forhold til tideligere årsmeldinger. Det gjelder blant annet fiskeflåtens

alder::3struktur (byggeår) samt statistikk som viser den kommunale flåtes fangstlevering utenfor fylket. Dette fordi disse statistikkene ikke er

ko~~et undertegnede i hende.

Det er viktig å få dokumentert en del nøkkelfakta vedrørende fiskeri- næring·en gjennom ei årsmelding. Arbeidet med å ferdigstille ei slik melding tar imidlertid noe tid da mye av grunnlagsii13.triellet kommer flere måneder i ettertid etter selve meldingsåret.

Stokmarkne:3l 12. de:3ember 1988

~~ s,f:! fftc<

l

·--