RSW-system med automatisk lossing

ffiishets

(jang

^Side: 42 RSW-system med automatisk ^INNHOLD: lossing.

43 Ett ar med 0konomiske soner- erfaringer og framtidsutsikter.

49 RSW-system med automatisk lossing. Utgitt av Fiskeridirektaren

NR. 2- 26. JANUAR 1978

56 Smahvalfangster i 1977.

57 Nytt pa tryk1<.

58 Nye fiskefart0yer.

64. ARGANG Utgis hver 14. dag

RSW-system med automatisk lossing

Mange ideer har mere eller mindre voort pravet og meget arbeid har voort utfart gjennom arenes lap for a fa rasjonali- sert arbeidet med oppbevaring og handtering av fisken bade i fiskebaten og pa mottaksplassen pa land. Gjennom alle tider har en voort oppmerksom pa at lav temperatur har voort fordelaktig for oppbevaring av matvarer, og ising av fisk har vrert, og er fremdeles, et viktig hjelpemiddel for a kunne by frem en fin kvalitetsvare.

Men ising av fiske er svoort arbeidskrevende. Det beste en hittil vel har nadd frem til i rasjonaliseringsarbeidet er det sakalte RSW-system (Refrigerated Sea Water). Dette er en metode som gar ut pa a oppbevare fisken i nedkjalt vann, sjavann eller ferskvann, og pa den maten a unnga den tung- vinte bruken av is.

Overingeniar Einar Sola i Fiskeridirektoratets tekniske av- deling har arbeidet meget med dette sparsmalet og med de noorliggende problemer som falger med tossing av fisk som er lagret i RSW-tank. I en artikke'l som er tatt inn i dette num- mer av bladet, forteller Sola om det arbeid som er utfart i denne forbindelse, hvilke resultater en har kommet frem W, og hvilke muligheter som foreligger for videre arbeid med utviklingsarbeid med bade hva angar kjalesystemet som sa- dant og losseproblemene i soordeleshet. Spesielt interessante er de forsak som gjares na med starre og mer ujevn fersk- fisk som torsk, sei, hyse o.a. nar det gje'lder lagringstanker, containersystem og tanktamming.

Det som pravene ma sies a konsentrere seg om na er a

fa

til en skansom, automatisk og fullstendig tossing av bater

med RSW-anlegg. Forsak har vist at fisk uten vanskeligheter far seg flytte omkring i vanntank til det sted i tanken hvor en transportar tar fisken ut. Ennvidere viste forsak at fisk som bare ble blagget far den ble tatt inn i tanken holdt seg godt i temperatur savidt under 0° C i opp til 12 dagn, og var da fremdeles godt brukbar til filet.

Dette gir fremtidsutsikter som er virkelig interessante.

Videre undersakelser omkring dette kvalitetssparsmalet er nok nadvendige, men mulighetene apner seg for en rasjonell behandling av fisken om bord i baten, og selvsagt ogsa for en rasjonell behandling pa land. Men der star nok flere eksperimenter igjen far en har fatt det futle oversyn over alle de forhold som har betydning for den tekniske drift.

Det er a hape at pravene kan fortsette uhindret. Det 'lar voore ldart at hele systemet ma virke som det skal far det tas i praktisk bruk. Og f0r hele praveprosjektet er gjennomfart

lta!11 en neppe ra tH at investeringsarbeider settes igang.

Spesielt synes det som lagrings- og lossemetoder om bord i fiskebater ma planlegges omhyggelig. Pa dette omradei ma nok batbyggere komme inn i bildet.

Men lite og intet kan gjares videre med prosjektet uten at akonomiske midler er til stede. Vi far hape at sa viktige praveserier for fiskerinooringen som dette ikke blir hemmet pa grunn av manglende pengemidler. Det er lagt ned meget arbeid fra forskjellige hold og de oppnadde resultater er sa

·lovende at det nesten synes utenkelig at arbeidet ikke skal kunne fortsette.

H. A.

Ett ar med 01<onomisl<e soner - erfaringer og framtidsutsil<ter

Norges 0konomiske sone har vir- ket i ett ar. Alle land hvor Norge har fiskeriinteresser har i l0pet av 1977 eller tidligere opprettet 0ko- nomiske soner.

La meg med en gang understreke at ett ar er for liten tid til a foreta noen endelig vurdering av virk- ningene av de 0konomiske soner.

I dag kan vi peke pa enkelte er- faringer og vi kan antyde visse ut- viklingslinjer, men en ma utvilsomt vente med a trekke den endelige konklusjon.

Utgangspunktet for de 0kono- miske soner er det forslag til ny havrettskonvensjon som na forelig- ger fra FNs 3. havrettskonferanse som har holdt 6 sesjoner. Etter dette utkastet har kyststaten suve- rene rettigheter til a fastsette totalt tillatt fangstkvantum for de ulike fiskebestander i sin sone. Kyststa- ten skal deretter fastsette sin egen kapasitet, og er denne mindre enn den totalt tillatte fangst, er kyst- staten forpliktet til a la andre lands fiskere fa fiske det «overskudd»

som fremkommer.

Avhengig av samarbeid.

Sa langt utkastet ti I ny havretts- konvensjon. Anvendt pa de norske forhold ma vi med en gang konsta- tere at de viktigste bestandene i norsk sone, ogsa oppholder seg i vare nabolands soner. I slike til- feller heter det at de bermte stater skal «bli enige om de n0dvendige tiltak for a samordne og sikre be- varing og utvikling av slike bestan- der» (art. 63.1). Norge vil for alltid vcere avhengig av et slikt samarbeid med andre land nar det gjelder be- skatningen av vare viktigste fiske- bestander. Dette er et faktum som kan betraktes uavhengig av det ni- va vi skulle 0nske for det gjensidige fisket med de samme land.

Viktige fiskebestander som norsk- arktisk torsk, hyse og lodde er fel- lesbestander mellom Norge og Sov- jetunionen. Pa samme mate er de viktigste fiskebestandene i Nord- sj0en og Skagerrak fellesbestander mellom Norge og EF, til dels ogsa

av Knut Vartdal

Sverige. Lykkes det a bygge opp igjen den atlanto-skandiske silde- bestanden vil Island, Fcer0yane og Sovjetunionen matte trekkes inn i samarbeid om utnyttelsen av denne ressursen.

Det sier seg selv at denne situa- sjonen med fellesbestander i meget stor grad kompliserer regulerings- mulighetene for Norge sammenlig- net med f.eks. Island, Canada og USA. Disse land kan i langt st0rre grad oppna den n0dvendige regu- leringseffekt alene ved tiltak i egen sone uten a matte ta andre land med pa rad.

Av vare viktige fiskebestander er det faktisk bare seien nord for 62°

n.br. som den norske sonen gir tilstrekkelig beskyttelse. Med den reguleringsadgang vi na har fatt i fiskevernsonen rundt Svalbard, vil Norge ved samordnede tiltak i den norske sonen og fiskevernsonen ogsa kunne foreta den n0dvendige regulering av fisket etter bl.a. uer og blakveite.

Regu'lering av fellesbestander.

Utkastet til ny havrettskonvensjon gir ikke noen veiledning, om hvor- dan to eller flere land med felles- bestander b0r ga tram for a fa gjen- nomf0rt reguleringene pa fellesbe- standene. Det ma tydeligvis utvik- les i hvert enkelt tilfelle. Det er og- sa bare a innmmme at vi ikke er kommet scerlig langt pa vei hittil.

La meg likevel pmve a peke pa noen forhold som etter min oppfat- ning vil vcere sentrale:

For det f0rste ma alle parter ha den beste ressursoversikt. For a oppna dette ma det forskningssam- arbeid som er utbygget gjennom det internasjonale havforsknings- rad (ICES), f0res videre. Her kan bade kyststater og ikke-kyststater delta, slik at det fremskaffes den best mulige anbefaling om den be- skatning de ulike bestander kan tale.

Nar sa dette materiale foreligger, ma de landene som har fellesbe- stander, dmfte seg tram til enighet om hva slags reguleringer som skal

Fiskeridirektar Knut Vartdal har skrevet denne artikkelen der han tar for seg erfaringer og framtidsutsikter etter ett ar med akonomiske soner.

gjennomf0res. Kyststatene star selvf0lgelig fritt om devil f0lge rad fra ICES eller ikke. Reguleringene i sonene ma imidlertid harmonise- res. Omfattende reguleringer, f.eks. nar det gjelder maskevidde i en sone, kan bli omtrent verdil0se hvis det i en annen sone gjennomf0res helt andre tiltak.

For Norge vil samarbeidet med Sovjetunionen og EF-IandenG bli det viktigste. Senere kan Island og Fcemyane ogsa bli viktige nar det gjelder atlanto-skandisk sild og kol- mule.

Avtaler med andre land om fiskerettigheter

Norge har inngatt flere typer ram- meavtaler med andre land i forbin- delse med opprettelsen av var 0ko- nomiske sone. Rammeavtalene fast- slar prinsippene for fiske1 innenfor sonene, bl.a. varigheten av slil<e fiskerettigheter. Kvotene derimot avtales arlig.

Avtalene med andre land l<an grupperes slik:

- avtaler om «ensidige» fiskeret- tigheter i norsk sone

- avtaler om gjensidige fiskeret- tigheter

- avtaler om «ensidige» fiskeret- tigheter i andre lands soner.

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

43

Av den f0rste typen er avtalene med Polen, 0st-Tyskland, Portugal, Spania, Sverige og Finland. De to nordiske land har 1 0-arsavtaler om fiskerettigheter i norsk sone, de fire andre har rettigheter ut 1980.

Kvotene for disse land blir grad- vis redusert. Etter 1980 vil de kun fa adgang til fiske pa «over- skudd». Sannsynligheten for at det skal bli noe «overskudd» i norsk sone som kan frigis til land som ikke har noe a gi oss, er meget liten. Sverige og Finland har som nabostater fatt en gunstigere be- handling. Disse to lands fiske i norsk sone er for tiden lite. Finland har til tross for rammeavtalen ikke bedt om kvoter hverken for 1977 eller 1978. Nar det gjelder Sverige, vil avtalen fra 1967 mellom Sverige, Norge og Danmark om gjensidige fiskerettigheter inntil 4 n.mil i Ska- gerrak tram til ar 2002, fortsatt sta ve.d lag.

Jeg vil her konsentrere meg om avtalene med de land hvor vi har fiskeriinteresser, dvs. de to siste gruppene. Gjensidige fiskerettig- heter har Norge med Sovjetunio- nen, EF og Fremyane, og «ensi- dige» fiskerettigheter har Norge av- talt med Kanada og Island.

Avtalen med Sovjetunionen.

I oktober 1976 ble Norge og Sov- jetunionen enige om en rammeav- tale som gir de to lands fiskere

Norske fiskere vil gradvis fa en shnre del av ressursene innenfor 200 mils so- nen ettersom en rekke land skal trappe ned sitt fiske innen utgangen av 1980.

44

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

gjensidige fiskerettigheter innenfor hverandres soner opp til 12 n. mil.

Avtalen er av 10 ars varighet og blir automatisk fornyet i 6 ar hvis ikke avtalen blir oppsagt. Avtalen spesi- fiserer ikke noe om nivaet for det gjensidige fiske. Dette er overlatt til de arlige kvoteforhandlinger.

Dette skjer innenfor den blandede norsk-sovjetiske fiskerikommisjon som ble opprettet i 1975.

I denne kommisjonen har Norge og Sovjetunionen forhandlet om gjensidige fiskerettigheter for 1977 og 1978, og arskvotene for 1978 er na klare.

Pa forsommeren vil spmsmalet om regulering av loddefisket komme opp i kommisjonen.

I kommisjonen dmfter de to land prinsippene for beskatningen av fellesbestandene, hvor mye som totalt skal tas ut av disse bestan- dene, hvor mye som skal reserveres de to kyststater, hvor mye skal av- settes til 3. land og hvor mye som hvert land kan fiske av sin total- kvote innenfor sonen til det andre landet.

I sovjetisk sone har Norge i 1978 fatt kvoter for torsk, hyse og lodde.

Vi har videre rettigheter til smakval- fangst og selfangst.

I norsk sone har Sovjetunionen fatt kvoter for torsk, hyse, sei, md- fisk, blakveite og lodde.

Bade i forbindelse med kvote- forhandlingene for 1977 og 1978 er det protokollert at «partene er enige om a tilstrebe en rimelig ba- lanse mellom fiskerettigheter som pa gjensidighetsbasis innmmmes.»

Ser vi pa de avtalte kvoter, er det hittil mengdemessig overvekt i fav0r av Sovjetunionen. Avtalen med Sovjetunionen er imidlertid ikke fullstendig f0r ogsa loddefisket er medtatt. Slik situasjonen har vrert hittil har begge parter funnet det un0dvendig a ga til en felles regulering av loddefisket. For 1978 ble en forel0pig staende ved sam-·

me formulering som i 1977, nemlig at det gjensidige fisket begrenses til 500 000 tonn. Begge parter er imidlertid klar over at med den opptrapping som har funnet sted i loddefisket de siste arene, er en begrensning bare av kvantumet i det andre lands sone, neppe til- strekkelig regulering. Oat er derfor avtalt at norske og russiske hav- forskere skal ha et fellesm0te i Bergen i slutten av april for a dmfte behovet for en .mer omfattende re-

gulering av loddefisket. Det er vi- dere forutsetningen at den blan- dede kommisjon skal m0tes i juni i ar for a dr0fte forskernes forslag.

En ma vrere forberedt pa at det vil bli fremmet forslag om totalkvoter allerede fra sommerloddefisket i ar. Det er klart at det da blir mulig- het for a fa balanse i det gjensidige fisket hvis Norge far en kvoteord- ning som gjenspeiler fordelingen av totalfangsten de siste ar. I 1977 fisket Norge ea. 2,1 mill. tonn og Sovjetunionen ea. 0,7 mill. tonn (til- svarende 3/4 og 1/4).

Forholdet Norge - EF.

Uheldigvis er enna ikke ramme- avtalen mellom Norge og EF under- tegnet. Et utkast til en slik avtale har ligget ferdig siden forsom- meren i fjor, men pa grunn av den interne uenighet i EF har ett av medlemslandene blokkert under- tegningen av avtalen.

Utkastet ligner pa rammeavtalen med Sovjetunionen og med Fremy- ane, den er av 10 ars varighet med automatisk forlengelse i 5 ar. Utkas- tet er imidlertid mer presist enn rammeavtalene med Sovjetunionen og Fremyane nar det gjelder an- givelse av nivaet for det gjensidige fisket. I et vedlegg til avtaleutkastet heter det nemlig at det skal tas sikte pa balanse i det gjensidige fisket innen 31.12.1982. Denne ba- lansen skal oppnas «gradvis». Ni- vaet for en slik balanse skal vrere

«det norske fisket i EF-sonen de senere ar.»

Avtalen forutsetter at det arlig skal avtales kvoter for det gjen- sidige fisket. Norge var klar til a avtale slike kvoter allerede for 1977, men pa grunn av den interne uenig- het i EF, ble det i stedet laget en sakalt «Stand-still»-avtale for de f0rste maneder av 1977. Denne ble senere kvartalsvis forlenget til a gjelde for hele 1977.

Parallelt med «stand-still»-avtalen begynte Norge og EF i januar 1977 dmftinger om hvilke bestander som er fellesbestander mellom Norge og EF og hvilke kvoter som burde fast- settes for disse bestander. Disse forhandlingene ga sma resultat.

Fra 1976 til 1977 ble det norske fisket i EF-sonen mer enn halvert, fra ea. 315 000 tonn til ea. 140 000 tonn. Det er ikke riktig a gi «stand- still»-avtalen skylden for alt dette.

Medvirkende var bestandsforhol-

dene for de fiskebestander som Norge har fisket mye av i EF-sonen de siste arene (bl.a. nordsj0sild og brisling), en mer 0stlig fordeling av makrellfisket og reguleringer i EF- sonen (0yepalklassen). Men uansett hva arsakene var, resultatet ble darlig for Norge.

I 1976 fisket EF totalt ea. 500 000 tonn i norsk sane. EFs fiske i norsk sane nord for 62° n.br. ble redusert med ea. 100 000 tonn fra 1976 til 1977. EFs fiske av konsumfiskarter i norsk sane i Nordsj0en var ogsa Iavere i 1977 enn i 1976. Pa grunn av den betydelige 0kningen i EFs industritralfiske i norsk sane i Nord- sj0en ble den totale reduksjonen i EFs fiske i norsk sane vesentlig mindre enn reduksjonen av det norske fiske i EF-sonen. F0lgelig ble ubalansen (i kvantum) i det gjensidige fisket betydelig forverret i l0pet av 1977.

Det ble derfor fra norsk side tid- lig i fjor h0st gjort klart overfor EF at en slik ordning ikke kunne fort- sette i 1978. Det ble gjennomfmt 3 forhandlingsrunder i november og desember i fjor mellom Norge og EF med sikte pa a fastsette kvoter for det gjensidige fisket for 1978.

Som kjent f0rte den siste runden til at Norge og EF ble enige om en ny midlertidig ordning, dels for ja- nuar 1978, dels med kvoter for 1.

kvartal 1978 (kvoter er avtalt for norsk rekefiske ved Vest-Gronland og EFs industritralfiske i Nordsj0en og fiske etter torsk m.v. nord for 62° n. br.).

Arsaken til at en heller ikke pa det siste m0tet kom lenger var at EFs ministerrad ikke hadde gitt EF-delegasjonen nye fullmakter i forhandlingene med Norge. For Norge er det helt avgj0rende a fa fastsatt kvoter for 1978 selv om EF er uenige internt.

Jeg vil understreke at selv om forhandlingene har gatt tregt, har det VCErt gjort fremskritt. For fel- lesbestandene i Nordsj0en star de to delegasjoner ikke sa SVCErt langt fra hverandre. Avstanden er st0rst nar det gjelder fisket pa den andre parts eksklusive bestander.

Det vil i alle tilfelle matte bli en avtale som for 1978 gir overvekt bade i kvantum og verdi til EF. Opp-

gaven for Norge blir a fa fastslatt at det skal ga i retning av en balan- se slik som utkastet til rammeavtale klart angir. Dette ma sikres i av- talen.

lnnen EF har spesielt britene fatt svi pa grunn av mang'lende enighet om EFs fiskeripolitikk. Bildet viser en rekke nordsja-fartay i havn i Grimsby. Sett fra norsk side ble ubalansen i kvantum i det gjensidige fisket mellom EF og Norge betydelig forverret i 1977.

Fcerayane.

Norge og FCEroyane ble i februar i fjor enig om en rammeavtale om gjensidige fiskerettigheter. Avtalen er av 10 ars varighet og forlenges automatisk i ytterligere perioder pa 6 ar hvis den ikke blir oppsagt. Av- talen er enna ikke formelt ratifisert av de to lands myndigheter, men den tradte likevel midlertidig i kraft 1. mars i fjor.

Med utgangspunkt i denne ram- meavtalen er det forhandlet om gjensidige fiskerettigheter mellom Norge og FCEroyane for 1977 og 1978. Avtalen for 1978 gir faktisk et 0ket gjensidig fiske i forhold til 1977. Arsaken til dette er at Norge pa den ene siden har fatt adgang til et 0ket kolmulefiske i fCEroysk sane og FCEroyane pa sin side har fatt adgang til et 0ket industritralfiske i norsk sane.

Avtalen mellom Norge og FCEr- 0yane gir etter min oppfatning en god balanse i det gjensidige fisket malt etter verdi. For 1977 var det etter vare beregninger overvekt i fav0r av FCEroyane. Dette blir neppe tilfelle i 1978-avtalen.

Island.

Da Island opprettet sin 50 mils fiskerigrense i 1972, ba Norge om forhandlinger om fiskerettigheter innenfor grensen. Det ble laget en avtale i 1973 som ga ea. 45 norske linebater under 125 fot adgang til a fiske i islandsk sane, men begren- set til ea. 30 fart0yer pa feltet sam- tidig. Da Island 15. oktober 1975

utvidet grensen til 200 mil, sa Island opp avtalen med Norge (med virk- ning fra 13. november 1975). Det ble i mars 1976 laget en ny avtale som i hovedsak hadde samme inn- hold som avtalen fra 1973. Det ble imidlertid gitt en apning for fiske- tillatelse i «spesielle tilfeller for andre fart0yer». Med dette menes bater over 125 tot. Fisket kan fore- ga i tiden 15. februar-1. desember.

I samsvar med den nye havretten fastsetter Island det kvantum som Norge kan ta i islandsk sane. Av- talen kan av begge parter sies opp med 6 maneders varsel.

Det norske kvantumet i islandsk sane har i mange ar vCErt lite, siden 1968 gjennomsnittlig knapt 3 000 tonn, fisket har likevel betydd mye for noen av de st0rre banklineba- tene som har tatt gode fangster i islandsk sane. For disse var det derfor uheldig da Island i septem- ber i fjor stoppet det norske fisket fordi 1977-kvantumet var h0yere enn det norske fisket i 1976. Fra norsk side ble det vist til at fangs- ten av torsk var bagatellmessig og mindre i 1977 enn i 1976. Siden det er torsken islendingene er mest be- kymret for, synes reaksjonen fra Island hard. Savidt vi l<jenner til, er ikke de bestander de norske ba- tene hovedsal<elig fisker i islandsk sane lange, brosme og kveite, truet av overbeskatning.

Hvordan Norge skal gripe an for- holdet til Island er i en star grad avhengig av utviklingen i sildebe- standen. Det er jo klart at lykkes det a bygge opp igjen den atlanto-

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

45

skandiske sildebestanden, og den gjenopptar sitt gamle vandrings- m0nster, vil Norge og Island fa klare fellesinteresser nar det gjel- der forvaltningen av silda. Det skulle tilsi en annen type avtale enn det vi i dag har med Island.

Det samme gjelder kolmule der og- sa Island og Norge har feiles in- teresser.

Kanada.

Som f0rste land underskrev Norge i oktober 1975 en avtale med Kanada der Norge anerkjente Ka- nadas rett til a opprette en 200-mils 0konomisk sone. Samtidig fikk Norge rett til a fiske i kanadisk sone pa «overskudd». Siden Kana- da var ett av de land som f0rte an i den nye havrettspolitikken, ble avtalen med Norge tillagt stor vekt fordi Norge var det f0rste land som inngikk en slik avtale. Det ble fra norsk side gatt ut i fra at Kanada ikke ville glemme dette.

For 1977 benyttet Kanada en kombinasjon av multilaterale kon- sultasjoner og ICNAF til a fastsette kvoter for andre lands fiske i sin sane. For 1978 er Norge blitt «kon- sultert» f0r kvotene i kanadisk sone ble fastsatt. Hittil har Norge neppe fatt noen srerbehandling. Det er ogsa klart at savidt restriktiv som Kanada er nar det gjelder a tillate fiskedager i forhold til kvoter, rap- porteringsbestemmelser etc., vil man lett komme i den situasjon at de tildelte kvoter ikke blir opp- fisket. Det var situasjonen i 1977 da Norge bare tok ea. 7 present av torskekvotene i kanadisk sone, mens vi tok hele kvoten pa 800 tonn i omradet pa Flemish Cap (omrade 3 M) som ligger utenfor kanadisk son e.

Det b0r ogsa nevnes at Kanada har bebudet at det i 1978 vil bli innf0rt lisensavgifter. Savidt jeg kjenner til er det ikke enna bestemt hvilke satser som skal benyttes, men det er grunn til a tro at kri- teriene vil bli fiskefart0yets brutto- tonnasje og antall fiskedager. Blir ikke avgiften differensiert etter fis- keslag, er det klart at en kan risi- kere at fisket av billige fiskeslag som f.eks. lodde, nesten kan bli prohibitivt pa grunn av lisensavgif- ten.

Aret 1977 ble et overgangsar. ¹ l0pet av dette aret fikk alle fiskeri-

46

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

nasjonene i det nordlige Atlanter- hav 200 mils 0konomisk sone. Det betyr at alle vesentlige fiskeomra- der ble dekket av en kyststats juris- diksjonsomrade. Fra a kunne fiske pa det apne hav, oppholder fiskerne seg na enten i egen 0konomisk sone eller i andre lands soner.

Overgangen har selvf0lgelig ikke gatt smertefritt.

For de norske myndighetene tok det litt tid a fa fastsatt kvotene for andre lands fiske i norsk sone. Men vi ser allerede na at dette har gatt raskere og lettere for 1978. Det var i 1977 problemer med a fa andre lands fiskere til a overholde de norske rapporteringsregler etc. Det skyldes sikkert flere forhold, blant annet at de midlertidige forskrifter fra desember 1976 ble endret i mai 1977. Det tok tid a gj0re andre lands fiskere kjent med bestem- melsene og endringene. Enkelte pmvde seg sikkert ogsa pa om- gaelser. Na er overgangstiden slutt.

Kystvakten fikk fra arsskiftet ny in- struks med vesentlig strengere re- aksjon i tilfelle brudd pa bestem- melsene. En ma anta at overhol- delse av norske raporterings- og fiskeribestemmelser vil bli bra na fordi reaksjonen pa brudd vil bli sterk. Systemet med de 0konomiske soner vil nok etterhvert fungere rent praktisk.

Av ul0ste sp0rsmal for Norge, er det grunn til a nevne delelinjen mellom Norge og Sovjetunionen og reguleringene i Svalbardsonen.

Avtalen om den «gra sone» gir en midlertidig l0sning - forel0pig til 1. juli d.a.- for fisket i omradet.

Nar det gjelder fiskevernsonen rundt Svalbard, ble det sagt fra Regjeringens side da sonen ble opprettet i juni 1977 at de mest be- mrte land ville bli «konsultert» om de reguleringstiltak Norge ville gjennomf0re. Slike konsultasjoner er gjennomf0rt med EF og Sovjet- unionen. Konsultasjonene skal vi- deref0res. Jeg haper at de utesta- ende sp0rsmal ma kunne avklares sa fort at sonen kan gis et reelt innhold f0r fisket starter til varen.

IUtsiktene framover

Land som har tatt «ensidige»

fiskerettigheter i norsk sone, blir som nevnt gradvis nedtrappet. Hvis ikke noe helt spesielt skjer, er det liten grunn til a regne med srerlig

«overskudd» i norsk sone for slike

land. Det Norge vil avgi av kvoter, vil vrere til land som har noe a gi oss. Et unntak fra denne hoved- regelen vil vrere Sverige og Finland, som pa grunn av sin nabolandssta- tus har fatt rammeavtaler av 1 O-ars varighet.

Utgangspunktet er fortsatt de norske myndigheters erklrerte poli- tikk om at norske fiskeriinteresser ved andre lands kyster skal s0kes oppretthold. Men det sier seg selv at det ikke bare er avhengig av Norge om dette skal lykkes. Like viktig er det om den andre part er enig i en slik linje.

Det er klart at vi star vesentlig svakere overfor land som ikke har fiskeriinteresser i norsk sane enn overfor de land hvor det foreligger gjensidige fiskeriinteresser.

Fisket i kanadisk sone.

Vart fiske i kanadisk sone kom- mer i den f0rste kategorien. Jeg kan vanskelig se at der vil oppsta en situasjon der Kanada vil ha in- teresser av a fiske i norsk sone.

F0lgelig er vare interesser i kana- disk sone usikre. En skal ogsa vrere oppmerksom pa at den kanadiske fiskeripolitikken for 0yeblikket er meget restriktiv og at det legges stor vekt pa a bygge opp den kana- diske kapasitet. Lykkes det Kanada a bygge opp igjen de store torske- bestandene i kanadisk sone, kan det reises tvil om Kanada vil ha kapasitet- fart0y og mannskap - til a ta sa store kvanta. Vi har sett at i slike tilfelle i 1977 tillot Kanada kanadiske selskaper a chartre uten- landske bater for a fiske pa kana- diske kvoter og lisenser. Dette er altsa ordninger som gar utenom de kvoter som avtales myndighetene imellom. Selv om slike korttidsav- taler som kan vrere verdifulle ak- kurat for det 0yebl ikk de gjelder, kan de likevel neppe vrere noe a basere et fremtidig fiske pa. Der- for vil de kvoter som avtales pa arlig basis vrere sikrere, men her er vi igjen i den situasjon at vi har en rammeavtale hvor Norge har godkjent at det norske fisket skal forega pa «OVerskudd». Vi er sa- ledes helt avhengig av kanadiske vurderinger bade nar det gjelder den beskatning bestandene taler og landets egen kapasitet. I tillegg kan Kanada hvis de 0nsker det, gi overskuddet til andre enn Norge.

Jeg ville derfor tro at av fiskerettig-

hetene som vi har i andre lands saner, er det rettighetene i kana- disk sane som henger «l0sest».

Gjensidig avtale med Island?

For 0yeblikket er vi som nevnt formelt ogsa i samme situasjon overfor Island. Dette f0rte som nevnt til at det norske fisket i is- landsk sane i 1977 ble stoppet i september. Her er imidlertid for- holdet at blir den atlanto-skandiske sildebestanden bygget opp igjen, b0r avtalem0nsteret mellom Norge og Island endres til i det minste et samarbeid om regulering av silde- fisket.

Samarbeid om beskatningen av kolmulebestanden er ogsa aktuelt.

Det er da ncerliggende a vurdere om avtalen mellom Norge og Is- land b0r omgj0res til en «Vanlig»

gjensidighetsavtale. Det kan derfor bli noe lettere for Norge a holde pa et fiske i islandsk sane enn i kanadisk sane. Men alle vet jo at i enda sterkere grad enn Kanada f0- rer Island en restriktiv linje nar det gjelder a tillate utlendinger a fiske i islandsk sane. For 1978 er det fak- tisk bare Fcemyane og Norge som har slike rettigheter. Det er kun av- talen med Fcemyane som tillater fiske i islandsk sane av scerlig am- fang og der er det ogsa en bety- delig grad av gjensidighet.

Med Sovjetunionen, Fcemyane og EF har vi gjensidighet. I disse lands saner skulle det derfor bli lettere a opprettholde det norske fisl<et. Men ogsa i slike tilfelle kan det vcere grunn til a gj0re et skille mellom bestander som disse land har felles med Norge og disse lands eks- klusive bestander.

Nar det gjelder EF og Sovjet- unionen er situasjonen den at vi har betydelige ressurser felles med disse to, med Sovjetunionen i Ba- rentshavet og EF i Nordsj0en. Med Fcemyane er det for tiden bare kol- mulen som er en fellesbestand (for- uten mellom Fcemyane og Norge, ogsa EF og Island). Atlanto-skandisk sild vil eventuelt ogsa igjen bli fel- lesbestand mellom Fcemyane og Norge (foruten mellom Fcemyane og Norge, ogsa Island og Sovjet- unionen).

Det er klart at vi for all framtid ma samarbeide med Sovjetunionen, EF og Fcemyane nar det gjelder for- valtningen av fellesbestandene.

Hvordan dele totalkvoten?

Det f0rste sp0rsmalet er hvordan totalkvoten skal deles, dvs. selve

«eiendomsfordelingen» av ressur- sene. Tidligere foregikk denne for- delingen i fiskerikommisjonene pa arlig basis og vesentlig med ut- gangspunkt i historisk fiske (vanlig- vis siste 1 O-ars periode). Etterhvert fi kk kyststatene en sterkere prefe- ranse ved kvotefordelingen. Na er det «historiske» fisket av liten be- tydning. Sp0rsmalet er selve ut- bredelsen av bestandene, hvor er det mest av de ulike bestander.

Dette er selvf0lgelig et meget van- skelig sp0rsmal a svare pa. Og her er det en rekke forhold som ma tas i betraktning, slik som gyte-, opp- vekst-, beite- og fiskeomrade. Hvil- ken vekt de ulike faktorer skal til- legges, er enna ikke avklaret.

Typisk er situasjonen i Nordsj0en der f.eks. bade Norge og EF begge lenge hevdet at 75 prosent av seien

«h0rer til» i egen sane. Hvis to par- ter ikke blir enige, ville en i slike situasjoner kunne risikere at begge land fastsetter «sonekvoten» for sin egen sane til 75 prosent av anbefalt totalkvote. Resultatet blir selvf01- gelig at totalkvoten overskrides med 50 prosent. I slike tilfelle er situasjonen for bestanden like uhel- dig som f0r de 0konomiske saner.

Noe av det fiskerikommisjonene ble mest kritisert for, var nemlig at den anbefalte totalkvoten sa ofte ble overskredet for a fa noe vedtak i det hele tatt. Samtidig som kyst-

statene na er klar over ansvaret og ikke 0nsker a overskride totaii<VO- ten, er hvert land samtidig redd for a tape i den mer langsiktige for- delingen av ressursene. Resultatet er derfor til dels blitt mer midler- tidige ordninger som ikke skal pre- judisere den mer langsiktige for- deling. F0r den fordelingen kan foretas, ma det framskaffes langt mer biologisk materiale enn vi har i dag.

Hvor stort gjensidig fiske?

Det neste sp0rsmalet er hvor h0yt niva det gjensidige fisket skal holdes pa. Den logiske konsekvens av statusen som fellesbestander, er at man har en relativ star grad av gjensidighet i fisket pa slike be- stander. Ofte kan det ogsa vcere rasjonelt a ha en annen fordeling av selve fisket enn fordelingen av totalkvoten. F.eks. har Norge og USSR blitt enige om a legge mer enn halvparten av torskefisket i norsk sane selv om torskekvotene for Norge og USSR er like. Det har bl.a. sammenheng med at den eldre torsken som det er riktig a legge beskatningen mot, er mer vestlig fordelt. Generelt ma det kunne sies at for fellesbestandene vil som oftest delelinjene mellom to land vcere kunstige. Av denne grunn ma man nar selve «eiendomsfordelin- gen» er foretatt, kunne tillate en forholdsvis star fleksibilitet i hvor fisket skal forega.

Lerwick havn pa Shetland. Norge og Fremyane har inngatt en avtale som betyr en 0kning i det gjensidige i hverandres soner i 1978.

F. G. nr. 2, 26. januar '1978

47

Nar det derimot gjelder fisket pa et annet lands eksklusive bestan- der, sa er det ikke selvsagt at gjen- sidigheten skal vffire pa et h0yt niva¹). Her vil det vffire opp til de to parter a komme tram til et niva som er akseptabelt for begge. Det blir vel da gjerne slik at andre land

0nsker mye av vare bestander og

vi mye av deres. I forholdet til EF fisker vi pa eksklusive EF-be- stander ved Gr0nland og vest av de britisl<e 0yer og EF fisker pa til- svarende norske bestander nord for 62° n.br.

Balanse i verdi/kvantum.

Hvor h0yt nivaet i det gjensidige fisket pa disse bestander skal vffire, vil som nevnt VCEre avhengig av flere forhold, bl.a. det niva de to parter 0nsker a legge det gjensi- dige fisket pa og balanseforholdet partene imellom. Et utgangspunkt vil selvf0lgelig vffire balansen i det gjensidige fisket. Som nevnt er

«balanse» satt som siktemal i ved- legget til rammeavtale mellom Nor- ge og EF og i protokollene om de arlige kvotefordelinger (for 1977 og 1978) mellom Norge og Sovjet- unionen. Men «balanse» er ikke noe entydig begrep. Er det balanse kvantum eller verdi? Kvantumet er forholdsvis lett a fastsla, verdien langt vanskeligere. Men 1 tonn torsk er na en gang mange ganger mer verdt enn brisling (som gar til oppmaling). Et verdielement ma derfor alltid inn i en balansevur- dering skal den bli meningsfylt.

48

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

Men det er da klart at en kommer ut for en betydelig grad av skj0nn fordi prisforholdene mellom de ulike fiskeslag er som attest for- skjellig i de ulike land. Likevel, det b0r ga an a arbeide seg tram til grove anslag for verdien av det gjensidige fisket, og det er et vik- tig element ved siden av selve kvantumet. En kan neppe regne med at det pa lang sikt kan VCEre vesentlig ublanse i to lands gjen- sidige fiske. Pa kart sikt ma en derimot Vffire forberedt pa til dels star forskjell i det gjensidige fisket fordi bestandsforholdene kan ut- vikle seg forskjellig og sla forskjel- lig ut pa balansen.

Fra norsk side har en gjort det klart at man 0nsker a foreta en re- duksjon av EF-fisket nord for 62° n.br. for pa den maten a medvirke til en bedre balanse. Hittil har vi imidlertid sett at EF har svart med a tilby sma kvoter for Norge pa EFs eksklusive bestander. Dette til tross for at skulle vi kunne arbeide ass mat en balanse, ma Norge fa relativt store kvoter pa EFs eksklu- sive bestander selv om EF blir re- dusert pa Norges eksklusive be- stander.

Samme situasjon star vi delvis overfor nar det gjelder Sovjetunio- nen. Av eksklusive russiske bestan- der er det faktisk bare selen i 0st- isen som Norge for tiden utnytter.

Russerne har imidlertid et bety- delig fiske pa bestander i Nord- sj0en som ikke er felles mellom Norge og Sovjet (men mellom Nor- ge og EF) og pa bestander nord

for 62° (bl.a. sei) som ikke er felles mellom Norge og Sovjetunionen.

For slike bestander ma Norge vur- dere det totale gjensidige fisket f0r en endelig bestemmer nivaet for Sovjets fiske i norsk sane.

I forhold til Fffir0yane er situasjo- nen den at vi i dag kun har kolmule som en fellesbestand. Blir silde- bestanden gjenoppbygget, vil ogsa den bli en fellesbestand mellom Norge og Fffir0yane. I midlertid ven- tes det en forholdsvis god verdi- messig balanse i det gjensidige fis- ket mellom Norge og Fffir0yane for 1978. Jeg har tro pa at det skal kunne lykkes a holde det gjensidige fisket mellom Norge og Fffir0yane pa et relativt h0yt niva. Jeg tror begge parter er interessert i det og ut i fra strukturen i sine fiskeflater, ogsa tjent med det. Likevel ma det tilf0yes at vi nok er kommet i den situasjon at skal man fra norsk side vente en ytterligere 0kning i kol- mulefisket i fffir0ysk sane fra 1978 til 1979- 80, ma Vi Vffire forberedt pa motkrav om 0kede fffir0yske fis- kerettigheter i norsk sane.

1) «lkke fellesbestand>> kan i enkelte tilfelle v<Ere mer dekkende enn eksklu- siv bestand, fordi en bestand kan v<Ere felles med andre land. F.eks. er norsk- arktisk torsk en fellesbestand mellom Norge og Sovjetunionen, men ikke fel- lesbestand mellom Norge og EF. I for- holdet Norge-EF kan torsken likevel sies a v<Ere en eksklusiv norsk be- stand.

RSW-system med automatisl< lossing

av Einar Sola, Teknisk Avdeling, Fiskeridirektoratet

Artikkelen «RSW-system med automatisk lossing» er skrevet for «Fiskets Gang» av overingeniar Einar Sola ved Teknisk Avdeling i Fiskeridirektoratet.

Sommeren 1976 starlet et samarbeid mellom Melbu Fiskeindustri A/S, Vekt- tron A/S, Kvrerner Kulde A/S og Fiskeridirektoratet med sikte pa a ut- arbeide en skansom automatisk lossemetode for RSW-tanker basert pa trykkluft. Forsakene med trykkluftlossing ble meget vellykket, og viste at vanlig fisk av alle starrelser pa denne maten Jar seg losse automatisk og fullstendig fra RSW-tank, skriver Sola i denne artikkelen. Resultatene sa 'langt apner interessante perspektiver.

Den beste lasningen i det videre arbeidet ma vrere at prosjektgruppen far tilstrekkelig midler til a prosjektere et komplett RSW-system og arbeids- opplegg for en ny bat av aktuell starrelse. Farst nar dette er gjort kan der gjennomfares en grundig og sikker vurdering av den akonomiske gevinst som en riktig innfaring av RSW-systemet i tralere og lignende ferskfiskbater innebrerer, skriver Sola.

For oppbevari ng og transport fra fangst til tilvirkning av ferskfisk brukes enna vesentlig ising i kas- ser. Det sier seg selv at dette blir svcert tungvint og arbeidskrevende, ikke minst pa grunn av alt kasse- godset som skal renholdes og sir- kuleres. I tillegg kommer stort kapi- talbehov og kapitalforbruk til kas- ser og kasseslitasje.

Det har derfor i alle

ar

^{vcert be-}

hov for a finne fram til mere rasjo- nelle metoder for oppbevaring og handtering av konsumf-isk -bade pa land og i fiskebat, og der er i are- nes l0p pr0vd mange forskjellige systemer med mer og mindre vel- lykket praktisk resultat, uten at en her skal ga i detaljer.

Kort om RSW-metoden

Ncir det gjelder oppbevaring un- der lagring og transport av ferskfisk til konsum og videreforedling, ma vel den st0rste landevinning hittil sies a vcere utviklingen av RSW-sys- temet for lagring av fisk i bulk, i tank eller i container. RSW star for Refrigerated Sea Water, og gar ut pa a oppbevare fisken i nedkj01t sj0vann istedenfor i is. Systemet ble f0rst pr0vd i USA og Canada, men

snurper blir svcert tungvint og ar- beids- og tidskrevende, og at der- for en having eller pumping fra not direkte til RSW-tank betyr en meget stor vinning.

RSW-systemet er na grundig ut- pr0vd og utredet bade praktisk og vitenskapelig, og det er ingen tvil om at med skikkelig styring av kj0ling og sirkulasjonsforhold i tanken, gir det minst like god og til dels bedre holdbarhet for fisken enn ising. En betydelig fordel med RSW-systemet er at det pa grunn av saltinnholdet i sj0vannet gir mulighet for nedkj0ling til under

perf_ bunn

_ _c _ _ _ _ __ _

snit! C-C

$ ---- ----

er forlengst ogsa tatt i bruk i Norge, vesentlig av snurpere for oppbe- c varing og ilandf0ring av konsum- fisk som sild, makrell o.l., fisk som kan gi store enkeltfangster pa opp-

__ _ ______ j

~

^I

til flere tusen hektoliter. Det sier seg selv at ising i kasser eller bin- ger av slike fangster om bord i en

B snitt A -A

Fig. 1: Eksempel pa brukt RSW-system.

0° C (+0,5/+1 ,0° C), hvilket gir be- tydelig forlenget holdbarhet for fisken. Ellers kan nevnes at med hensyn til enkelte kvalitetsmessige forhold kan ferskvann vcere bedre enn sj0vann. Fig. 1 og fig. 2 viser i prinsippet et par eksempler pa brukte RSW-system.

Med hensyn til kj0ling og sirkula- sjon av vannet i RSW-tanker kan dette skje pa litt forskjellig mate, med og uten kombinasjon med is.

Nedkj0ling av stmre mengder fisk i en tank fra flere plussgrader til omkring 0° C krever fjerning av store varmemengder pa relativt kort tid, mens det etter nedkj0ling bare blir tale om a fjerne mindre varme- mengder som tilf0res tanken fra omgivelsene, avhengig av isola- sjonsforholdene.

For a spare maskinkapasitet kan der under nedkj0lingsperioden bru- kes tilskudd av is i RSW-tanken.

Derved oppnas ogsa en hurtig ned- kj0ling. Tidligere var dette en del brukt, men medf0rte sa vidt store komplikasjoner av forskjellig art, at en slik kombinasjon med is na er vesentlig forlatt til fordel-for st0rre kj0lemaskinkapasitet.

Det sier seg selv at for RSW-sys- temer gjelder det samme som for alle andre ledd i handteringen av

snitt B-B

:a

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

49

nn

I

L ^{1-- - - I I I}

11m ^[~JI

^{: ;I~ i1~~D !,· I}

^{~fu~;! i 11~}

^I

rm]J ^{l _LJ}

A

I_ ..:u:

6400

Fig. 2: Eksempel pa brukt RSW-system.

fisk, nemlig at renhold er meget vik- tig og at derfor renholdsmulig- hetene er gode.

RSW for sbnre fisk

For st0rre og mer ujevn ferskfisk som torsk, sei, hyse etc. er RSW- metoden enna ikke i vanlig bruk her i landet, men fors0k er gjort og gj0res for a klarlegge alle mulig- heter i den forbindelse. Fors0k er igang bade med st0rre RSW-tanker og mer transportable lukkede be- holdere (containere).

Det er forlengst konstatert at ved skikkelig kontrollerte betingelser er holdbarheten i RSW for slik fisk, bade rund og sl0yd, minst like god og til dels bedre enn i is, overens- stemmende med erfaringene for mindre fisk.

Der er saledes intet i veien for a bruke RSW-metoden ogsa for st0rre sl0yd eller usl0yd ferskfisk. Prob- lemet ligger i a finne tram til ra- sjonelle l0sninger med hensyn til tank-/containerformer og transport og t0mming av slike. Spesielt er det viktig a finne tram til gode I0S- ninger for fangst- og f0ringsbater slik at f0r nevnte tungvinte og kost- bare kassesirkulasjon kan unngas.

Lossing og transport ved RSW Som nevnt ble RSW-systemet her i landet f0rst tatt i bruk av snurpere som installerte st0rre RSW-tanker

50

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

I I

I '~I_

I I

~ Luke

I

64oo ;__

B

med tanke pa ilandf0ring til konsum av st0rre kvanta sild, makrell o.l.

fisk. Lossingen fra slike tanker har hittil foregatt med grabb eller hav.

Ved slik lossing vil alltid en del fisk bli mekanisk skadd, foruten at los- singen er arbeids- og tidskrevende, ikke minst fordi mottaket pa land hittil som regel har hatt relativt li-

- · - ^A

0 0 <')

<')

ten kapasitet. Disse forhold s0kes na forbedret ved enkelte st0rre an- legg ved innf0ring av automatisk veiemottak og mellomlagring RSW-tanker pa land.

Behovet for en skansom, auto- matisk og fullstendig lossing av RSW-bater uten st0rre behov for manuell arbeidskraft pa noe punkt

Flottrbr

Mottakstank

Fleksibelt rrbr- - - + - / Trykkl uft

Pumpe

Returvann

Tank ombord for fisk i vann Losserrbr

Fig. 3: Lossemetode for fisk i vann pa trykktank, farst pravd i Kanada i 1961-62.

Fig. 4: Vakuumlossing.

FLEKS!BEL SUGE 5LRrtGE

RVSIL/rtGSRIST

og med stor kapasitet, er patren- gende og har vffirt det i lengre tid.

Ved RSW-tanker i forbindelse med produksjon er det 0nskelig med jevn uttakskapasitet som kan re- guleres i takt med produksjonen.

For om mulig a fa en rasjonell l0sning bade pa oppbevaring-, transport- og losseproblemet er der pmvd forskjellige containersys- temer, bl.a. i England for en del

ar

siden for sild og senest her i landet for piggha (Mal0y). Det er da tale om containere med opptil ea: 1 000 kg fylling. Noen fullgod generell l0sning kan imidlertid ikke dette bli. Slike containere er ikke annet enn store kasser, og vil der- for stort sett by pa samme hand- teringsproblemer. Om enkelte prob- lemer blir mindre sa blir til gjen- gjeld andre st0rre. For mindre ba- ter, blandet fangst, og mellomlag- ring pa land kan det imidlertid bli et alternativ.

Hvis uttaket av fisk (lossingen) fra st0rre stasjonc:Ere RSW-tanker kan l0ses pa en skansom og rasjo- nell mate, er der liten tvil om at dette vil bli l0sningen bade for ba- ter og mellomlagring pa land, i hvert fall nar det gjelder mer ens- artet fangst og st0rre kapasiteter.

Fig. 3-7 viser et utvalg av losse- systemer som er pmvd og delvis i bruk. lngen av systemene synes imidlertid a ha fatt noen almen an-

ELLER INIY0Rt1P.

TREVEGS VENT!L

vendelse, antakelig pa grunn av at de er for kompliserte, er lite all- sidige, har lav driftssikkerhet etc.

En detaljert gjennomgaelse av hvert system vil her f0re for langt og anses heller ikke for viktig.

Systemer som er pr0vt og pmves her i landet og som kan fa betyd- ning for vare fiskerier og fiske- industri, skal imidlertid omtales ncermere.

Vakuum-uttakssystem

Et uttakssystem for fisk fra tank som kanskje ikke egner seg sa godt for lossing av RSW-bater, men som er interessant i forbindelse med re- gulert uttak av fisk fra mellomlager- tank i takt med produksjon, er vist i fig. B. Systemet bygger pa samme prinsipp som det som brukes i en type drikkeanlegg for dyr og spe- sielt h0ns. Systemet ble pmvd for uttak av fisk fra RSW-tank i 1968- 69 av Fiskeridirektoratet i et for- S0ksanlegg som skissert i fig. 8.

Systemet fungerte utmerket. Etter- hvert som fisk ble tatt ut av tran- sport0ren og nivaet i karet sank, boblet der luft inn i tanken gjen- nom utl0psr0ret og ny fisk gled fra tanken ned pa transport0ren og ble tatt ut. Luftboblingen hindret bro- dannelse av fisk foran utl0pet, og om det trengtes kunne boblingen forsterkes ved a kj0re vakuumpum-

pen. Systemet er enkelt og fungerer

utmerket, selv for storfallen fisk, men har ogsa sine svakheter: H0y- den fra uttaksnivaet til niva i tanken er begrenset til barometrisk trykk- h0yde (maks. 10 m) og tanken ma Vffire lufttett, kunne lukkes lufttett, og tale vakuum. Alt dette kompli- serer en del.

Mammutpumpelossing

Sakalte «mammutpumper» som i prinsippet er vist i fig. 6 og hvor det drivende medium er luft, har i

Avsilingsrist

Trevegsventi 1. .

·~

_{..___}

1r

_.

I,

Pumpe- H- ---+

Fleks1bel sugeslange Til bakes log sv e ntil Silseksjon

Fig. 5: Lossemetode for fisk i vann, farst pravd i Kanada i 1963.

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

51

V

"D

~

.£:

V -+-' 4---s

_j

Trykk I uft

-+-' V L

..Y V

c rn V C

(j) 0

"D rn

V

Z N

sugeslange

Fisk vann

Perforert rcbrseksjon for luftinnblasing

Fig. 6: Lossemetode for fisk i vann, sakalt «mammut-pumpe» farst pravd i Kanada i 1964.

T i I ba kesl a gsventil

Fig. 7: Todd-metoden for lossing av fisk.

52

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

lange tider vrert kjent og brukt til opptak av taste staffer fra vann, f.eks. sand og stein ved mudring o.l. Systemet ble ogsa tidlig pmvd for uttak av fisk fra RSW-tanker.

Bl.a. fore I igger der publikasjoner om slike fors0k fra Canada allerede i 1964, og i 1968-69 ble der ogsa ved Fiskeridirektoratet gjort en del unders0kelser omkring bruk av mammutpumpe til uttak av sild fra RSW-tank. Ved praktiske fors0k ble det konstatert at sild godt lot seg l0fte ut av en RSW-tank med en slik pumpe nar den bare fikk tak i fis- ken. Problemet var a fa fisken bort til pumpen eller pumpen bort til fisken. Av forskjellige grunner som manglende midler og personell, og usikkerhet pa grunn av omorgani- sering av forskning og utvikling, stoppet videre arbeid med dette opp, og kom ikke igang igjen f0r i 1975, og da pa et noe annet grunn- lag.

Lars M0gsters Fiskebatrederi hadde da under planlegging og bygging en kombinert traler/snur- per m/s «M0gsterfjord» som ogsa skulle ha produksjonsanlegg for frossenfisk, frossenfilet og frossen- farse samt fiskemelanlegg. Kon- sulent for produksjonsanlegget var A/S Vekttron, Oslo.

En viktig del av anlegget pa

«M0gsterfjord» var RSW-tanker for oppbevaring av fangsten inntil pro- duksjon om bord eller levering pa land. I alle fall var behovet patren- gende for et skansomt, regulert, lite arbeidskrevende og sj0gangsuav- hengig uttak av fisk fra RSW-tan- kene. Mammutpumpesystemet ble da igjen i h0y grad aktuelt, og med st0tte fra Fiskerinceringens For- s0ksfond kom der varen 1975 igang omfattende og realistiske fors0k bade for a finne tram til den mest hensiktsmessige pumpeutforming, og ikke minst for a l0se tilf0rsels- problemet. Den praktiske gjennom- f0relse av fors0kene ble overlatt rederiet sammen med Vekttron, mens Fiskeridirektoratet sto for oppf0lgning og kontroll.

Etter utpmving av en del detaljer ble det endelige fors0ksarrange- ment som vist skjematisk i fig. 9.

Pmver med dette arrangementet ble kj0rt kontinuerlig i lengre tid (2 uker) med tankfylling, opptil 11 000 kg «industrifisk» (kolmule, 0yepal) iblandet en del st0rre fisk som torsk og piggha. Kapasiteten (vann

+

fisk) var ea. 90 m³/h ved

Lufttett fylleluke

--I

Fisk og vann

Sluseventil

Vakuumpumpe R<br min. 400mm

Fig. 8: Tamme-system for rastofftank.

2,0 m l0fteh0yde (h0yde over vann- niva i tanken) og ea. 70 m³/h ved 2,5 m l0fteh0yde ved ea. 2,5 m fyl- ling i tanken. lnnholdet av fisk i vannet var da opptil 45 present. lnn- holdet av star fisk ga ingen van- skeligheter, heller ikke om mret var fullpakket med fisk helt opp f0r start. Ved hjelp av pulserende trykkluft kunne rester av fisk be- veges til lukeapningene i pumpe-

~0ret.

Pa grunn av tidspress for klar- gj0ring av baten matte fors0kene gjennomf0res pa rekordtid. Noe inngaende studium og omfattende klarlegging av alle forhold ble det derfor ikke tid til. Endelig og sikker konklusjon ble i alle fall at mam- mutpumpeprinsippet er velegnet for lossing av mindre fisk fra RSW- tanker, og at fisk kan flyttes uten vanskeligheter i slike tanker ved hjelp av trykkluft. Pumpen kan l0fte like h0yt over vann-nivaet i tanken som luftdysen er ned.senket i van- net, og for fisk som sild, makrell, kolmule o.l. b0r pumpediam. vrere minst ea. 250 mm. Spjellene b0r vrere minst ea. 400 mm lange, og avstanden mellom dem maks. ea. 1 000 mm. Pumpen er meget skan- som og skader pa sild og makrell kunne ikke observeres selv etter 20-30 passeringer gjennom pum- pen.

Pa basis av disse resultatene ble der sa planlagt og installert et los- sesystem i RSW-tankene i «M0gs- terfjord», i prinsipp som vist i fig.9.

Baten ble klar til fiske i begynnel- sen av 1976, og etter en del inn- kj0ringsvansker fungerte lossesys- temet utmerket, ogsa for kolmule som en fryktet ville skape vanske- ligheter pa grunn av sin tendens til fast sammenfiltring («setting»), selv i RSW. Lossekapasiteten kan bli star, mens regulering til redusert og jevnt fiskeuttak i takt med pro- duksjon var noe vanskeligere. Se- nere utvikling for RSW-tanker pa land har imidlertid rettet pa dette.

Fig. 9: RSW-pumpe for fisk.

Trykkluftlossing av RSW-tanker Den vellykkede tilpassing av mammutpumpeprinsippet for !os- sing av smatallen fisk fra RSW-tank og den mulighet trykkluft i den for- bindelse gir for flytting av fisk i tan- ken, fmte naturlig nok til spekula- sjoner omkring muligheten for ut- vikling av et RSW-system med auto- matisk og regulerbar lossing for lagring og transport av st0rre sl0yd eller usl0yd fisk.

Behandling, oppbevaring og tran- sport av st0rre ferskfisk som torsk, sei, hyse, lange, brosme etc. om bard i fiskebat samt lossing, tran- sport og mellomlagring pa land, er som nevnt enda vanligvis basert pa ising i kasser, og derfor meget tungvint, arbeidskrevende, hjelpe- middelforbrukende, kapitalkrevende

og kostbart. Bade for fiskere og industri blir det stadig mer pa- trengende a fa en gjennomgripende rasjonalisering i dette ledd i fangst- behandlingen.

Utvikling i denne retning er da ogsa i gang. Blant annet drives der fors0k med containere med is eller isvann som foran nevnt. Der er ogsa igang fors0k med st0rre RSW-tan- ker. Nar det gjelder holdbarheten av slik fisk i RSW eller isvann er der gjort omfattende fors0k som viser at den er minst like god og til dels bedre enn i is. Noen be- tenkelighet i sa mate ved bruk av RSW-systemet ogsa for slik fisk skulle der saledes ikke vrere.

Som tidligere nevnt vil muligens transportable containere vrere bedre enn stasjonrere RSW-tanker til bestemte formal, selv om de handterings- og bruksmessig byr pa minst like store problemer som vanlige kasser. Men st0rre stasjo- nrere RSW-tanker vil nok i de fleste

DYSE = MAMM U TPUMPEIEJEKTOR

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

53

tilfeller by pa til dels store fordeler framfor containere, forutsatt at los- singen kan l0ses pa en tilfredsstil- lende mate.

En fant det derfor vel verdt a fors0ke a finne tram til en skansom automatisk lossemetode for RSW- tanker basert pa trykkluft, og i den hensikt kom der i stand et samar- beid mellom Melbu Fiskeindustri A/S (M F), Vekttron A/S (VT), Kvffir- ner Kulde A/S (KK) og Fiskeridirek- toratet (FD).

Midler for gjennomf0ring av n0d- vendige fors0k ble stilt til radighet av effektiviseringsmidler under fis- keriavtalen, og arbeidet kunne starte sommeren 1976. Den prak- tiske gjennomf0ring av fors0kene ble overlatt MF sammen med VT og KK, mens FD sto for oppf0lgning og kontroll som f0r.

F0rste del av prosjektet matte n0dvendigvis ga ut pa visuelt stu- dium av d0d fisks oppf0rsel i vann i tank ved innblasing av luft pa ·for- skjellig mate. Fors0ksutstyret matte dessuten ha slike dimensjoner at resultatene fikk full praktisk verdi.

Det ble derfor bygget en fors0ks- tank med praktiske dimensjoner, utstyrt med vinduer for observasjon.

Da vanlig fisk fort bederves og dessuten fort forurenser og 0deleg- ger sikten i vannet, ble fors0k f0rst gjennomf0rt med «plastfisk» i rea- listisk st0rrelse laget av p0lseskinn fylt med saltlake av passende egen- vekt.

Resultatet fra disse fors0kene ble i korthet at slik fisk utmerket godt lar seg dirigere med luft omkring i en vanntank og til et bestemt sted i tanken hvor en transport0r l0fter den ut av tanken. Etter en del for-

s0k fant en tram til den rette form og plassering av transport0ren og med et endel ig arrangement so m skjematisk vist i fig. 10 kunne for- s0k med st0rre og mindre tankfyl- ling med «ekte» fisk komme i gang. Fors0k ble gjort med stor og liten tankfylling (opptil 6 tonn) med rund og sl0yd fisk (sei) av st0rrelse 1,5- 2,5 kg iblandet st0rre fisk (torsk) pa 4-5 kg. Fors0kene ble meget vel- lykket, og viste at vanlig fisk av alle st0rrelser pa denne maten lar seg losse automatisk og fullstendig fra RSW-tank, ubeskadiget og med fullstendig jevn og regulerbar kapa- sitet.

For a fa sikkert klarlagt alle for- hold bade med hensyn til drift, kvalitet og holdbarhet ble tanken med alt utstyr overf0rt til Melbu Fiskeindustri hvor den er oppstillet i et kj0lerom (rastoffrom) og tilkop- let fullstendig RSW-kj0leutstyr som automatisk kan holde den tempera- tur som 0nskes i tankfyllingen.

Anlegget kunne tas i bruk h0sten 1977, og fors0k kom igang med sei som da kunne f0res levende inn til anlegget. Mest interessant var da f0rst a fa klarlagt hvordan holdbar- heten blir for us/0yd fisk, bl0gget eller ubl0gget, i en RSW-tank med skikkel ige temperaturbetingelser.

Der ble derfor lagt opp et fors0k med ea. 12 000 kg levende sei som bare ble bl0gget f0r innf0ring i tan- ken. Til sammenligning gikk der parallelt et fors0k med samme sei, bl0gget og omhyggelig iset i kasser.

Pr0ver ble tatt ut med jevne mel- lomrom til kontroll og kvalitetsbe- d0melse av folk fra FTFI og FD (Kontrollverk) samtidig som filet bade av RSW-fisk og iset fisk ble

Rist-dork.

fifY/ ^~//

\ Lull bioses inn i lanken /uflen stigf.I__9{!P. tor med seg vann/fisk. Vannel gQ[_gjennam banen fisken bl1r loftet u/.

Fig. 10: Lossing av RSW-tank. Prinsippskisse.

54

F. G. nr. 2, 26. januar 1978

frosset for senere kvalitetsvurder- ing. Temperaturen i tanken holdt seg jevnt pa --:--0,4- --:--0,8° C under hele fors0ket som ble avsluttet etter 12 d0gn. Fisken var da fremdeles godt brukbar til filet, men de ende- lige resultater som tar mer tid er enna ikke framkommet.

I betraktning av at seien var ganske mye ateholdig, ma dette sies a vcere et forel0pig godt resul- tat som apner interessante perspek- tiver, ikke bare for fangst og hand- tering om bord, men ogsa for alle biproduktene (hode og innvoller) som kan landes ubeskadiget og i kvalitetsmessig god tilstand sam- men med fisken. Sl0ying av fisken og videre behandling av biproduk- tene kan da skje pa land pa den mest rasjonelle mate. lkke minst vil dette kunne fa betydning for mekanisering av sl0yingen. Det ma antas at sl0yemaskiner da bedre vil kunne utnyttes og dermed kunne forsvare en bedre og dyrere ut- f0relse.

Om en slik utvikling virkelig vil finne sted er imidlertid et sp0rsmal som avhenger av mange faktorer, ikke bare kvalitetsmessig. Fors0ks- anlegget som na er montert ved MF gir i hvert fall gode muligheter for a fa klarlagt alle driftsmessige og kvalitetsmessige forhold bade for sl0yd og usl0yd fisk, og dette vil bli gjort i l0pet av varen 1978 ved et fortsatt samarbeid mellom de involverte parter. Den store in- teresse og innsatsvilje hos alle in- volverte parter borger for en grun- dig og omfattende unders0kelse og vurdering av alle sider ved syste- met, ikke minst den bruks- og l0nn- somhetsmessige som vil bli noksa avgj0rende for fremtidig bruk av system et.

0nskekrav til lagringssystemer Generelt kan der stilles mange 0nskekrav som de enkelte aktuelle lagringssystemer b0r oppfylle best mulig. De viktigste er kort summert f0lgende:

1. Lave anskaffelseskostnader 2. Lave driftskostnader 3. Lave vedlikeholdskostnader 4. Lite arbeidskrevende 5. Lite energikrevende 6. Lite plasskrevende

7. Lite deformering og skade av fisk.