FIS EN

FIS

EN

for _Hamm~:rfest, Sør~y.su.IJ_d .. o_g Kvalsund fiskerinemnder

i møte den _06~11.87

Av 1 5 medlemmer var 1 2 tilstede (medregnet møtende varamenn).

SAK 25/87 (Hammerfest)

fiSKERIRETTLEDERENS ARSMELDING fOR 1986

VEDTAK: Arsmeldingen tas til etterretning med følgende tillegg:

"Fellesmøtet vil henstille til kommunene om at fiskerinemnda trekkes mer aktivt inn i behandli.ng av oppdret tsaker."

Enst.

Hammerfest, 09.11.87 Rett utskrift bevitnes:

··~'Y~ 1\_;~

Rigm~r Iversen e.f.

Nr. 5 61 Enerett: Sern & Stonersen l. Oslo 6-62.

Fiskerirettlederdistriktet omfatter kommunene Hammerfest,

Sørøysund o~ Kvalsund. Totalt er distrikt~t

pA

Befolkning/bosetting

Utvikling i folketallet for perioden 1 984 - 1986.

Endring

Kommune 1984 1/1-85 1/4-85 1/1-1/4-85 1/1-87

Hammerfest 7244 7135 7119 -16 6975

Sørøysund 2265 2250 2276 +26 2345

Kvalsund 1 5 91 1586 1572 -14 1485

Totalt 111 00 1 09 71 10967 - 4 10805

Vel 64,55% av bosettingen er i Hammerfest kommune. Pr. 01.04.85 bodde 14,45% av fylkets befolkning i disse 3 kommuner. Det har vært en nedgang i folketallet i distriktet på 166 personer siden 1.1.1985.

Næringsliv

Fiskerinæringen er hovedgrunnlaget for bosetningen i samtlige 3 kommuner. Det som er av oljeaktivitet i fylket er konsentrert i og rundt Hammerfest.

Sysselsettingen i distriktet fordelt på næringsgrupper 1970:

Primærnæringen Sekundærnæringen Tertiærnæringen

Hammerfest 7.5%

32.3%

60.2%

Sørøysund 50.8%

20.9%

28.3%

Kvalsund 33.9%

39.9%

26.2%

Sysselsettingen i primærnæringen omfatter i hovedsak fiske, mens fiskeindustri-sysselsettingen er tatt med under industri

(sekundær). I tillegg t i l 10 fiskemottak og produksjonsanlegg er det registrert 346 fiskefartøy og 484 fiskere.

~~

Sørøy a

'-

_..._

ND·. K0141UNE

c:-

o

u

o~ .

1

N

A 1 Nest l e-"Norge:.

B 1 Hias

B 2 A/S Forsøl bruket B. 3 Johan Kvalsvik B 4 Rignes Fiskarsam.

B 5 Ole K . Rost ad B 6 A/S Hjelmen tisk B 7 Arnulf Larsen

c

- - -

c

c

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side Forord

Befolkning/bosetting og næringsliv 1 Oversiktskart med angivelse av fiskeind. bedr. 2

Innholdsfortegnelse 3

1. RETTLEDN.TJ. VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1.1. Kontoret 4

1 .2. Personalet 4

1 .3. Aktivitet 4

1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter 5 1.5. Deltakelse i utvalg, nemder, råd, komit. 6 1.6. Tjenestereiser utenfor rettl. sonen 6 1.7. Fiskerinemdas sammensetn. i meld. året 7 1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemda 7

1 .9. Fiskerinemdsaker 8

1.10. Administrative erfaringer med tjenesten 9

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN

2.1. Sysselsett. i fangstleddet (fiskermannt.) 9 2.2. " /inntekt i fangstleddet 11

2. 3. ¹¹ i foredlingsleddet 11

2.4. ¹¹ i oppdrettsnæringen 11

3. FISKEFLÅTEN

3.1. Merkeregisterdata 12

3~2. Distriktsvis fordeling av flåten 16

3.3. Konsesjonsbildet 19

4. FOREDLINGSLEDDET

4.1. Bedrifter- antall og lokalisering 20 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling 21

5. FISKEOPPDRETT I AKVAKULTUR

5e1e Oppdrettsdata 22

6. LÅNE- OG FINANSIERINGSKILDER

6.1. Statens Fiskarbank 24

7. OPPSUMMERING / STATUS 7.

o.

7. 1 • 7 .. 2 ..

7. 3.

7. 4.

Generelle utviklingstrekk i næringen Rettledn.tj. virksomhet og funksjon Fangstleddet

l

Foredlingsleddet

Fiskeoppdrett

l

Vedlegg.

26 26 27 28 29

1. Kapittel 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1.1. Kontoret

Fiskerirettlederen for kommunene Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund har kontorsted i Hammerfest, Sjøgata. 8. Foto Co-bygget, 3. etg. Tlf. 084/13577.

1.2. Personalet

Kontoret har i 1986 hatt følgende bemanning:

John Johnsen fiskerirettleder Rigmor Iversen kontorfullmektig

Karsten Mikalsen f.sekr./saksbehandler

1.1.-31.12.

1.1.-31.12.

1.1.-31.12.

Oppdrettskonsulent Arthur Arnesen sluttet formelt i stillingen sept. -85, men jobbet i den fram t i l årsskiftet. Ny oppdretts- konsulent, Rune Bildeng tiltrådte i jan/febr. -86, samtidig som kontorstedet ble flyttet til Vadsø.

1.3. Aktivitet

Kontoret har hatt en nedgang i aktivitet i forhold t i l året før.

Dette gjelder spesielt innen prosjekt og tiltaksarbeid, samt fiskeindustri og oppdrett. På fangst- og flåtesiden har aktivi- teten ligget på 1985-nivå.

Foruten vanlig saksbehandling for fiskerinemda har kontoret arbeidet med:

-Årsmelding for Hammerfest,·Sørøysund og Kvalsund kommuner for 1985.

- Samlet data for Budsjettnemda vedr. deltakelse og drift for båter fra 13m og over i Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund.

- Føring av merkeregister for Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund- Kontoret driver løpende veiledning- og informasjonsvirksomhet.

Spesielt har følgende saker dominert sterkt:

- Informasjon vedr. kostnadsregulerende tiltak for F.G.U.

- Økonomisk veiledningsbistand.

- Spørsmål og henvendelse vedr. minstelott og A-trygd for fiskere.

- Regulering i fiske, fiskestopper, fredningsbestemmelser, avstenging av områder m.v.

Kontorets brevjournal for 1986 viser totalt ca 1199 inn- og utgående skriv, - rundskriv o.l. er ikke medtatt.

1.4. ~wtevirksomhet/viktige prosjekt

Ved årets begynnelse var kontoret engasjert i følgende prosjekter:

1. Kokelvprosjektet, som er et utviklingsprosjekt for stedet Kokelv i Kvalsund kommune. Prosjektet går i regi av Region- plankontoret, Kvalsund kommune.

2. Utvalg nedsatt av Prosjektstyret t i l å forestå planlegging av smoltanlegg i Kvalsund kommune og bistå andre som plan- legger settefiskproduksjon i fylket.

3. Styringsgruppen for "Leveranse av kvalitetsfisk fra eldre kystfiskefartøy". Prosjektet går i regi av Fiskerisjefen i Finnmark i samarbeid med FTFI.

4. Møter i Prosjektstyret for oppdrett av laksefisk i Finnmark.

Prosjektstyrets arbeid ble avsluttet vinteren 1986.

5. Arbeid med etablering av settefiskanlegg på Skjåholmen, Kvalsund kommune. :

6. Etablering av regnskaps/administrasjonskontor for mindre fiskefartøy i distriktet.

7. Fiskerihavnutbyggingen i Hammerfest.

I løpet av meldingsåret er engasjement i prosjekt 1, 2, 4, 5, 6 avsluttet eller overført andre. Prosjekt 3 og 7 pågår fortsatt.

Det er ikke etablert nye tiltaksprosjekt i dristriktet i 1986 som kontoret er engasjert i .

Møtevirksomheten er også redusert som en konsekvens av reduksjon i antall prosjekter.

1.5. Deltakelse i utvalg, nemder, råd og komiteer

Pr. 01.01.86 deltok fiskerirettlederen i følgende utvalg, nemnder, råd og komiteer:

1. Styret for Finnmark Akvakultursenter A/S FAKS.

2. Prosjektstyret for oppdrett i Finnmark.

3. Arbeidsutvalg for smoltproduksjon i Finnmark.

4. Styringsgruppa for tiltaksplan for fiskeindustrien i Sørøysund og Kvalsund.

5. Utvalg for utvikling av næringsvirksomhet i Kokelv, Kvalsund kommune.

6. Utvalg for utnyttelse av fiskeavfall t i l oppdrettsnæringen.

7. Styringsgruppen for kvalitetsfisk fra eldre kystfiskefartøy.

Deltakelsen i utvalg 2, 3, 4, 5 og 6 er opphørt pga at pro- sjektene er gjennomført eller arbeidet lagt ned av andre grunner.

Fiskerirettlederen deltar fortsatt i styret for Finnmark Akva- kultursenter A/S og i styringsgruppen for kvalitetsfisk fra eldre fiskefartøy. Sistnevnte prosjekt vil gå over hele 1987.

1.6. Tjenestereiser.utenfor rettledersonen

Ansatte ved kontoret har hatt 24 reisedager med overnatting og 7 uten overnatting.

Reisevirksomheten i tjenestedistriktet knytter seg t i l

innsamling av data, informasjon, rettledning og møtevirksomhet.

Utenom tjenestedistriktet er det foretatt følgende reiser i forbindelse med:

1. Møte vedr. planlegging av prosjekt.

2. Møte med fylkeskommunen og Finnmark Smolt A/S.

3. Seminar i "Landbaserte oppdrettsanlegg".

4. Møter i forbindelse med prosjekt "Leveranse av kvalitets- fisk fra eldre kystfiskefartøy".

5. Møter/befaring vedr. Finnmark Akvakultursenter (FAKS).

6. 4 møter i Evalueringsgruppen for rettledningstjenesten.

7. Årsmøte i Finnmark Fiskarlag.

8. Møte i Finnmark Smolt A/S.

9. Seminar fiskeri/oppdrett og fiskeristyremøte.

10. Kurs i kystsoneplanlegging.

11. Møte i Statens Fiskarbank.

12. Fiskerimessa i Trondheim 1986.

13. Kurs og møter innen rettledningstjenesten.

1.7. Fiskerinemndas sammensetning i meldingsåret

A (H-Fest)

B (Sørøysund)

C (Kvalsund)

Medlemmer

Form. Ola Larsen

Nestf. Otto skogheim Dagfinn Nicolaysen Tor Nilsen

Arne Lunga

Formann. Sigfred Rosvold Nestf. Oddvar Svendsen Sverre Småvik

Alf Larsen

Willy Henriksen Form. Arne Hanssen

Nestf. Selmer Samuelsen Åsmund Amundsen

Reidar Johnsen Otto Andersen

Varamedlemmer Peder Johnsen Olai Guttormsen Harold Nilsen Kåre Nilsen Oddrnar Røeggen Kasper Brun Mary Moen

Margot Albrigtsen Åse Andersen

Arnulf Larssen Jarle Olsen Eilert Kvivesen Lorentz Larsen Arnt Nilsen

Waldemar Aslaksen Som nytt medlem etter Dagfinn Nicolaysen, som har flyttet Æra kommunen, ble Peder Johnsen valgt 26.03.87.

Øystein Lunga ble valgt som ny 4. varamedlem.

1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemnda 1.8. A (Hammerfest)

Hammerfest fiskerinemnd har i 1986 hatt 10 møter og behandlet 27 saker. I 1985 ble det t i l sammenligning avholdt 6 møter og

behandlet 27 saker.

1.8. B (Sørøysund)

Sørøysund fiskerinemd har i 1986 hatt 10 møter og behandlet 58 saker. I 1985 ble det t i l sammenligning avholdt 11 møter og behandlet 72 saker.

1.8. C (Kvalsund)

Kvalsund fiskerinemnd har i 1986 hatt 6 møter og behandlet 29 saker. I 1985 ble det t i l sammenligning avholdt 8 møter og behandlet 52 saker.

1.9. Fiskerinemndsaker 1.9. A (Hammerfest)

Saksmengden fordeler seg slik:

- fiskerimanntallet

-årsmeldingen fra fiskerirettlederen i 1985 - forespørsel fra GFF (2)

-budsjettnemnda, lønnsomhetsundersøkelse for 1986 -innføring i mrk.reg. nybygg (1)

- behandling av søknader for Statens Fiskarbank (8) -budsjettforslag 1987 for fiskerirettlederen

-kondemnering (1)

- søknad om trålkonsesjon (3)

- forslag til fiskeforsøk og veiledningstjeneste - lokale reguleringer for snurrevad i Sørøysundet

- tildeling småtrålkonsesjoner t i l eksisterende fartøy

1.9. B (Sørøysund) - fiskerimanntallet

-årsmeldingen fra fiskerirettlederen 1985 -forespørsel fra GFF (11)

-budsjettnemnda, lønnsomhetsundersøkelse for 1986 - søknad om ervervstillatelse og konsesjon (3)

- behandling av søknader for Statens Fiskarbank (23) - " " " " kommunens fiskerifond (3) -kondemnering (1)

-budsjettforslag 1987 for fiskerirettlederen

= endring av reguleringsplan for en del av Rypefjord - kommunen og havnedristriktet

- lokale reguleringer snurrevad i Sørøysundet

- tildeling småtrålkonsesjoner t i l eksisterende fartøy

1.9. C (Kvalsund) - fiskerimanntallet

-årsmeldingen frå fiskerirettlederen 1985 - forespørsel fra GFF (8)

-budsjettnemnda, lønnsomhetsundersøkelse for 1986 - behandling av sø~nader for S.F. (7)

" " . " for SUF ( 1 )

" " " " kommunens næringsfond (1) - søknad om ervervstillatelse og konsesjoner (3)

-budsjettforslag 1987 for fiskerirettlederen - kommunen og havnedistriktet

- tildeling småtrålkonsesjoner t i l eksisterende fartøy

1.10. Administrative erfaringer med tjenesten i meldingsåret Iflg. notat av 05.03.84 RS/AN vedr. standardiserte årsmeldinger fra Fiskerirettlederne, skal_ Fiskeridirektoratet og diverse andre institusjoner skaffe nødvendig statistisk materiale.

Når dette skrives er vi kommet t i l 4. mai. Vi venter fortsatt på statistikkene for å kunne gjøre meldingen ferdig.

Når det gjelder oversikt over lån/tilskott fra D.U., N.N.midler m.m. har det hittil ikke vært mulig å få disse.

2. Kapittel 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN

2.1. Fiskermanntallet. Antall og aldermessig utvikling for fiskere i kommunene i perioden 1981-1986.

(Fiskere fordelt på de enkelte sted pr 31Q12.85- se vedl.) Tabellen for 1986 er utarbeidet av Fiskeridirektoratet og viser alder på fisker- i motsetning t i l tabellene for 1985 og tid- ligere - som angir i hvilken tidsperiode fisker er født~

Totalt er det registrert 484 fiskere i rettlederdistriktet for- delt med 138 på blad A og 346 på blad B etter hovedoppsettet høsten -86.

Tabell 2. 1 • A (Hammerfest)

LISTE A

Før Etter Gj.sn.

År Totalt 20 20/29 30/39 40/49 50/59 60/66 67/69 70 alder

1 981 27 55,3

1982 1 5 65,6

1 983 1 6 65,9

1984 1 3 1 2 2 2 6 64,7

1 985 1 9 1 1 3 7 7 60"3

-< 20 ^{o <..} 30 ^<: 40 <50 ^.c:: 60 < 67 ..::... 70 :;::. "?-.,>

ar

1986 23 2 3 1 3 6 3 5

LISTE B

1 981 21 4 3 9, 1

1 982 148 41 '3

1 983 142 3 9, 1

1984 137 34. 42 41 1 3 6 39,4

1 985 11 2 22 26 41 1 6 5 39,2

4 20 ar ^{o ·~Jo .c::} 4

o

1986 11 9 1 1 9 30 44 20 5

Hammerfest har totalt 142 fiskere i manntallet.

Tabell 2.1.B (Sørøysund)

LISTE A

Før Etter Gj • sn.

År Totalt 20 20/29 30/39 40/49 50/59 60/66 67/69 70 alder

1 981 52 60,2

1 982 45 59,5

1 983 53 61 , 5

1 984 52 3 3 4 1 1 5 4 21 62,5

1 985 56 4 3 1 7 1 2 29 62.0

< 20 ar ^o -< 30 ^~ 40 ...:::5o L.60 .c: 67 '70 '"'>>.>-

1986 60 4 2 4 1 o 1 1 4 25

LISTE B

1 981 213 41 , 8

1 982 1 80 39,8

1983 1 7 3 41 , 1

1 984 179 1 8 39 39 30 32 1 7 2 2 40,4 1985 165 1 7 29 39 23 32 20 5 41 • 5

< 20 ar ^{o -<} 30 "" 4 o ^..t. 50 .."::.. 60 .:::67 C-70 ^-:;?7?

1986 166 7 32 37 30 32 1 5 6 7

Sørøysund kommune har totalt 226 fiskere i manntallet.

'"J.labell 2.1.C (Kvalsund)

LISTE A

Før Etter Gj.sn.

År Totalt 20 20/29 30/39 40/49 50/59 60/66 67/69 70 alder

1 981 74 63,6

1982 31 59,6

1 98 3 44 65,7

1 984 43 2 2 6 8 6 1 9 60,6

1 985 50 1 2 2 6 11 9 1 9 59,0

c::::.. 20 ar ^o ~30 < 40 <:..50 <60 ^.c.. 67 ^.c:_ 7 o '"??,?

1986 55 1 1 4 5 1 2 7 25

LISTE B

Før Etter Gj.sn.

År Totalt 20 20/29 30/39 40/49 50/59 60/66 67/69 70 alder 1 981

1 982 1 983 1 984 1 985

1986

11 9 93 79

81 5 7 75 3 1 2

<.20 år ~30

61 1 9

16 14

<40 11

21 14

<-50 1

o

1 6 1 9

<60 17

- 1 3 1 1

~67

1

o

2 2

<! 70

2

45,7 42,0 44,9 45' 1 43' 1'

Kvalsund kommune har 116 fiskere totalt i manntallet fordelt med 55 på blad A og 61 på blad B.

2.2. Sysselsetting

l

Samlet inntekt i fangstleddet inkl. ferietilskudd og eventuelle ytelser fra GFF for hele rettlederdistriktet var i 1986 på 38,9 mill kr. Beløpet fordeler seg med ca 20,6 mill kr t i l Hammer- fest, ca 13,5 mill kr til Sørøysund og ca 3,9 mill kr til Kvalsund. Totalt deltok det 372 personer i fiske.

2.3. Sysselsettingen i foredlingsleddet

Det finnes ikke offisielle tall for sysselsettingen i for- edlingsleddet. I noen årsmeldinger tidligere har en beregnet antall årsverk på grunnlag av de totale lønnsutbetalinger.

En har imidlertid gått bort fra denne beregningsmåten da den ga store avvik i forhold t i l det reelle antall.

For å få et riktig bilde over sysselsettingen i fiskeindustrien bør det foretas registreringer minst 2 ganger i året t i l faste tider.

Ut fra uendret antall bedrifter, råstoffgrunnlag og markeds- forhold i meldingsåret, var sysselsettingen i fiskeindustrien vurdert i forhold t i l året før.

Tabell 2. 4. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen

Heltid Deltid Ant. anlegg 2. 4. A (Hammerfest)

2. 4. B (Sørøysund) . 9 6 3

2. 4 ..

c

Året før var 6 ansatt på heltid og 6 pa ^o deltid.

3. Kapittel 3. Fiskeflåten.

Tabell 3. 1 • Merkeregisterdata 1986

3. 1 • A (Hammerfest)

Antall f~rtøy Byggeår

Lengde Status Avg. Tilg. Status. Før 19301 1 940

l

l

0.014.9 6 4 2

o

5.019.9 47 28 1 2 31 1

o

10114.9 5 3 7 3 2

15119.9 2 1

20129.9 2 2 2

over 30 1

o

o

Totalt: 72 34 1 5 53 1 3 9 1 3 31

I 1986 har det vært en netto nedgang på 19 fartøyer.

Størst har nedgangen vært i størrelsesgruppen under 9,9 m, mens det har vært tilgang på 1 fartøy over 10m.

Etter denne endring har kommunen en fiskeflåte som består av 38% over 10m og 62 under.

Ukj.

-4

-4

3. 1 • B (Sørøysund)

Antall fartøy Byggeår

Lengde Status Avg. Tilg. Status. Før 1 930

l

l

l

ukj.

0.014.9 38 11 2 29 8 9 1

o

5.019.9 139 32 1 9 126 3 1 7 35 43 26

10114.9 1 9 9 1 1 2 2 6

15119.9 2 2

20129.9 2

over 30

Totalt: 200 53 22 169 2 3 5 20 44 58 37 1

I 1986 har det vært en netto nedgang på 31 fartøy.

Nedgangen fordeler seg med 9 over 10m og 12 under 10m.

Kommunen har i dag en flåte med 14 båter (8,3%) over 10m og 155 båter (91,7%) under 10m.

3.1.

c

Antall fartøy Byggeår

Lengde Status Avg. Tilg. Status. Før 19301 1 9 40

l

l

i mtr. 1 • 1 31 • 1 2 1 92 9 1939 1 949 1959 1969 1979 1 986

0.014.9 38 4 35 6 8 1 2 6 2

5.019.9 99 20 4 83 1 4 1 8 29 22 6 3

10114.9 8 6 3 1 2

15119.9 1 1

20129.9 1

over 30 1

Totalt: 1 4 7 30 7 1 24 3 5 25 40 34 1 2 5

Totalt er flåten redusert med 23 båter i meldingsåret.

Når det gjelder den del av flåten som er over 1 O m, sa ^o har det vært en tilgang på 2 og en avgang på 6.

Fiskeflåten i kommunen har alltid vært sterkt dominert av småbåter.

I dag utgjør flåten 124 båter hvorav 8 (6,5%) er over 10m og resten, (93,5%) er under 1 O m.

3. 1 • D Rettlederdistriktet

Antall fartøy Byggeår

Lengde 'Status Avg. Tilg. Status. Før 19301 19401 1950

l

l

i mtr. 1 • 1 31 • 1 2 1929 1939 1949 1959 1969 1 979

0.014.9 68 1 9 3 66 2 7 1 6 21

5.019.9 285 80 35 240 2 8 35 71 66

10114.9 32 16 5 21 1 3 2 2 9

15119.9 5 1 4 1

20129.9 5 1 4 2 1 1

over 30 1

o

Totalt: 419 11 7 44 346 2 6 1 3 46 93 1 05

Antallsmessig utvikling i flåten 1980- 1986

Hammerfest Sørøysund Kvalsund Rettlederdistriktet

1980 93 21 2 177 482

1 981 1

o

1982 105 21 5 1 91 511

1 983 92 210 1 46 448

1984 84 21

o

1 985 72 1 98 149 419

1 986 53 169 124 346

Kilde: Egen.

Det har i løpet av året vært en betydelig nedgang i antall fartøyer i rettlederdistriktet. Totalt har nedgangen vært på hele 73 båter.

Ser en på båter over 10 m (31 ,9 fot) har det vært en netto nedgang på 12. Sørøysund og Kvalsund har hatt nedgang, mens Hammerfest har hatt en tilgang på 1 •

Hammerfest har øket andel av båter over 10m fra 26% året før t i l 38%

i 1986. Sørøysund har redusert andel av klasse over 10m fra 11% t i l 8,3% og Kvalsund fra 7% i 1985 t i l 6,5% i 1986.

19801 Ukj.

1986 18 2 58

2 2

80 2

3.2. Distriktsvis fordeling av fiskeflåten pr 31.12.85 3.2.B (Sørøysund)

9610 RYPEFJORD

Lgd. m/ F/1929 1930/39 1940/49 1950/59 1960/69 1970/79 1980/86 ukj.

bygg.år:

00- 4,9 1 1 2 5

5- 9,9 4 1

o

o

10-14,9 3

15-19,9 20-29,9 0/30

9612 FORSØL

00- 4,9 1 1

5- 9,9 1 2 2

10-14,9 1

15-19,9 20-29,9 0/30

9642 EIDVÅGEIDET Survik

00- 4,9 2 1

5- 9,9 1 3 4 3

10-14,9 15-19,9 20-29,9 D/30

9650 AKKARFJORD

00- 4,9

5- 9,9 1 6 6 1

10-14,9 2

15-19,9

20-29,9 1

0/30

9653 HELLEFJORD/

( 9651 LANGSTRAND)

Lgd. m/ F/1929 1930/39 1940/49 1950/59 1960/69 1970/79 1980/86 ukj.

bygg.år:

00- 4,9 5- 9,9 10-14,9 15-19,9 20-29,9 0/30

9654 HØNSEBY 00- 4,9

5- 9,9 10-14,9 15-19,9 20-29,9 0/30

9657 KÅRHAMN 00- 4,9

5- 9,9 10-14,9 15-19,9 20-29,9 0/30

1

9663 SKARFJORDHAMN/

(9664 SANDØYBOTN) 00- 4,9

5- 9,9

10-14,9 1

15-19,9 20-29,9 0/30

3

1 2

3

2 1

1 3

2

3 8

1 1

2

3 2

6 4

1

2 1

7 5

4 2 1

3.2. c KVALSUND

9715 KOKELV/REVSNES

Lgd. m/ ^F/1929 1930/39 1940/49 1950/59 1960/69 1970/79 1980/86 ukj.

bygg.år:

00- 4,9 1 4 2

5- 9,9 1 4 1

o

10-14,9 1

15-19,9 20-29,9 0/30

9620 KLUBBEN/ERDAL

00- 4,9 3 1 1

5- 9,9 5 8 3 1 3

10-14,9

15-19,9 1

20-29,9 0/30

9620 INDRE REPPARFJORD/

FÆGFJORD

00- 4,9 1 1 3 1 2

5- 9,9 1 1 7

10-14,9 1

15-19,9 20-29,9 0/30

KVALSUND/ STALLOGARGO

00- 4,9 2 2 5 2

5- 9,9 2 6 6 4 2

10-14,9 15-19,9 20-29,9 0/30

9620 NEVERFJ./SARABY

00- 4,9 1 2 1

5- 9,9 2 5 4 1

10-14,9 1

15-19,9 1

20-29,9 0/30

3.3. Konsesjonsbildet for kommunene

3.3.1. Konsesjoner

Tabell 3.3.1. ^A (Hammerfest)

1 982 Reketrål

Ferskfisktrål

Trål lodde og polar torsk Ringnot lodde

Sildekons. not Drivgarn laks Seinotkons.

Tabell 3 • 3 • 1 • B (Sørøysund) Reketrål

Trål lodde, polar torsk Sildekons. not

11 landnot Seinot o/90 fot Drivgarn laks

Tabell 3.3.1 C (Kvalsund) Trål lodde, polartorsk Sildekons. not

Drivgarn laks Seinot

1 9 4 1 2 1 1

1 1 4 2 1 6

1 1 1

1 98 3

o

9 3 1 2 1 1

1 1 4 2 1 6

1 1 1

1 984

o

9 2 1 3 1 1

o

1 2 2

o

6

1 1 1

1 985 1 986

o o

9 9

2 2

1 1

3 1 1

o o

1 1

2 2

o o

6 6

Deltakelsen i fiske med ringnot etter norsk vårgytende sild er ikke lenger konsesjonsbelagt for fartøy under 90 fot 1.1. uten ringnotkonsesjon.

Fiske etter norsk vårgytende sild med garn er også konsesjonsfritt.

Bortsett fra en seinotkonsesjon som er tilført Kvalsund er det ikke skjedd endring i konsesjonsbildet.

4 Kapittel 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedriftene

.l\ 1 Nestle-Norge

'

8 1 Hias, Rypefjord ^{X X}

8 2 A/S Forsølbruket, Forsøl X X X 8 3 J . Kvalsvik, Akkarfjord X X

8 4 Ringnes Fiskars. ^-

"

8 5 Nestle-Norge, Skarvfjh. _X

8 6 A/S Hjelmen Fisk, X X

Kårhamn

8 7 Arnulf Larsen, Hønseby X X

c

c

c

Den enkelte bedrifts lokalisering er vist på side 2.

C 1 Fiskekjøp A/S, Kvenklubben ble satt ut av drift den 26.03.85 og senere er det besluttet at anlegget på

stedet ikke blir ~ppbygd.

X

X

4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling (Tonn rund vekt/1000kr) Tabell 4.2.1. A

Torsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brosme Lange Uer Annet Sum Verdi:

Hammerfest Tonn rundvekt

l

1. kv.

3.239 47 287 1

o

5 2 103

3.693 18.733

2. kv.

1 • 96 6 43 164 8

1 34

2. 21 6 10.857

3. kv.

1 • 568 1 4 35 7 1

1 9

1 • 6 45 8.122

4. kv.

3.368 23 51 67

5

39

3.554 19.893 + 275 tonn lodde t i l en verdi av 455.000 kroner.

Tabell 4.2.1.B

Torsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brosme Lange Uer Annet Sum Verdi:

Tabell

Torsk Sei Hyse

4. 2 .. 1

Steinbit Blåkveite Brosme Lange Uer Annet Sum

c

Sørøysund

1. kv.

642 5 11

1

o

5 4 677 3.646

Kvalsund 1 • kv.

1 5

1 5

Tonn rundvekt

l

2. kv.

1 • 21 1 27 67 5 9 5

1 • 32 5 6.742

Tonn rund 2. kv.

67 3 1 2 1

83

3. kv.

514 33 211 1 3

23 1 6 1 1 820 3.941

vekt

l

3. kv.

46 7 32 2 4

91

1000

4. kv.

164 8 260 2

11

o

1 5 2 562 2.924

kr 4. kv.

61 1 68 2 23

155 + 21 tonn lodde t i l en verdi av 35.000 kroner.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Års tot.

kvant. verdi 10.141

1 27 537 92 11

2 1 1 95

11.108

53.391 384 2.569 317 51 11 6 698 179

57 .. 606

Års tot.

kvant. verdi 2.531

73 549 20 152 41 1 7 3 .. 384

Års

13.356 212 2.652 49 732 135 11 4

17.253

tot.

kvant. verdi 189 953

11 36

11 2 527

5 11

27 132

344 1 • 658

Kvantumsoversikten viser i mottatt kvantum (1. hånds kjøpt) rund vekt.

Dersom kvantum av 1. hånd kjøp regnes om t i l rundvekt - med om- regningsfaktor for torsk- var det ilandført 13.839 tonn fisk i distriktets 3 havner i 1985. For 1986 er kvantumet på 14.836, en økning med 997 tonn. I tillegg kommer et mindre kvantum lodde som kvantumsmessig utgjør 640 tonn t i l en verdi av 490.000 kroner.

Ser en kommunene hver for seg vil en se at Hammerfest har en økning på 4069 tonn. Sørøysund hadde en nedgang på 2927 tonn, og Kvalsund en nedgang på 145 tonn. Loddekvantumet som ble mottatt i Hammerfest og Kvalsund er holdt utenfor sammenligningen. I prosent av

1985-kvantum har Hammerfest hatt en økning på 57,8% mens Sørøysund og Kvalsund har hatt en nedgang med hhv 86,5- og 42,2%

5. Kaptittel 5 FISKEOPPDRETT I AKVAKULTUR Tabell 5.1. Oppdrettsdata

5.1.1. Konsesjoner, lokalisering og startår.

5.1.1. B Sørøysund

Anleggets navn Lokalitet Start Konsesjoner (m3) Anmerkn.

Laks, ørret mm Torsk Skjell

FAKS Kvalfjord 1984 8000 1)1000 1)Ikke dri

A-laks Akkarfjord 1 982 8000

Vitalaks ¹¹ 1985 5000

A. Larssen Hønseby 2)8000 2)Ikke

Triolaks Hellefjord 2)8000

Konsesjonen t i l Siglaks er trukket tilbake pga at den ikke var kommet i drift i hht konsesjonsregler.

Forsøllaks har søkt om flytting av sin konsesjon på 2500 m3 t i l Alta kommune. Det er samtidig søkt om utvidelse av volumet.

FAKS har søkt om konsesjon for oppdrett av haneskjell samt oppdrett av kveite og steinbit.

A. Larssen og Triolaks fikk sine konsesjoner i januar 1987.

Sørøysund kommune har fått tilført 2 nye konsesjoner og mistet 2.

Konsesjonsvolumet for laks og ørret mm er totalt øket fra 26000 t i l 37000 m3.

11

dr i

11

5.1.1. c Kvalsund

Anleggets navn Lokalitet Start Konsesjoner ( m3)

o Laks/ørret. Settef.ant.

ar Anmerkn.

Streamfish Klubbukt 1984 .8000 Fægfjord Laks Fægfjord 1984 8000 1 )Kvalsund Laks Kvalsund 1 98 4 8000

Rep.fj.Dr.selsk. Repparfjord 1985 300.000

E. Kristoffersen Kokelv 8000 Ikke i drif:t

ISÅ Smolt Brensvik 300.000

Polarsmolt Kvalsund 300.000

Kokelv Settefisk Kokelv 500.000

1) Kvalsund Laks har flyttet lokalitet fra Slettelv t i l tettstedet Kvalsund.

Egil Kristoffersen fikk konsesjonen januar 1987.

Finnmark Smolt som hadde konsesjon for 300.000 sjøklar settefisk, og som hadde planer om å bygge anlegg på Skjåholmen, har ikke realisert planene.

Konsesjonsvolumet for laks, ørret mm er øket fra 15000 t i l 32000 m3.

Økningen skyldes utvidelser av konsesjonsvolumet ved eksisterende anlegg, samt tilførsel av en ny konsesjon. Konsesjon for settefisk produksjon er øket med 1,1 mill stk.

5.1 .2. Produksjonstall

Kvantum (tonn)

Kommune Antall anlegg laks ørret

Sørøysund 2 22,4

Kvalsund 3 11 '4

I alt 5 33,8

"

"

"

6. KAP. 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDE 6.1. Statens Fisk.arbank

Tabell 6.1. A (Hammerfest) Omsøkte og innvilgede lån.

Avslått Ant. Låneobjekt Om søkt Innvilget kr

o

2 ¹¹ (brukt) 403.000 404.911

o

o

o

Likviditetsl. 221 .000 150.000

o

o

3 SUM 624.000 554.911

Tabell 6.1. B (Sørøysund) Omsøkte og innvilgede lån.

Ant. Låneobjekt Om søkt 7

o

1 1 4

2

o

19

Fartøy(nybygg) 5.365.000

11 (brukt) 1.868.250

11 ( omb. )

" (motor) 50.000

Redskaper 24.120

Likviditetsl. 1.024.000 Tilv.anlegg 4.350.000 Oppdrett

SUM 12.681.370

1) Midlene ikke benyttet.

Avslått Innvilget kr 2.500.000 1)

1.449.285 50.000

24.120 590.000

4.350.000 8.939.285

Tabell 6.1. C (Kvalsund) Omsøkte og innvilgede lån.

Ant. Låneobjekt

o o

o

1

o

1

1

o

2

Fartøy(nybygg)

11 (brukt)

" (omb.)

" (motor) Redskaper Likviditets l.

Tilv.anlegg Oppdrett SUM

Avslått Om søkt Innvilget kr

90.000 70.000

225.000 200.000 300.000 300.000 615.000 570.000

Innvilgeses- grad

1 00 l 4%

67,8%

88,9%

Innvilge ses- grad

46,5%

77,5%

100,0%

o

57,6%

100,0%

70,4%

Innvilgeses- grad

77,7%

88,8%

100,0%

92,6%

Tabell 6. 1 • D (Rettlederdistriktet)

Ant. Låneobjekt Om søkt Innvilget Innvilgelsesgrad 7 Fartøy(nybygg) ^5.365~000 2.500.000 46,5 %

6 ¹¹ (brukt) 2.271.250 1.854.196 81 , 6 %

o

2 ¹¹ (motor) 140.000 120.000 85,7 %

1 Redskaper 24.120

o o

6 Likviditetsl. 1.470.000 940.000 63,9 ^% 3 Tilv.anlegg 4.650.000 4.650.000 100,0 %

o

25 SUM 13.920.370 7.814.196 56,1 %

Det ble i 1986 søkt om 13,9 mill kr gjennom Statens Fiskarbank t i l ulike formål. Av dette ble det innvilget 7,8 mill kr, eller 56,1%. For 1985 var det omsøkt 43,4 mill kr, 11,5 mill

innvilget, som utgjør 26,7%.

Statistikken for flåteutviklingen og råstofflandingen i

distriktet viser en betydelig nedgang. Denne utvikling kan være en del av forklaringen t i l redusert interesse for finansiering av prosjekt gjennom Statens Fiskarbank.

Tabell 6.1. A, Bog C viser at det har vært tildels stor nedgang i omsøkte beløp i Statens Fiskarbank.

Samtlige kommuner har hatt en øket innvilgelsesgrad, for Kvalsund hele 92,6%.

7. OPPSUMMERING / STATUS

7.0. G~nerelle utviklingstrekk i næringen

1986 var på mange måter det året en gikk inn i med optimisme.

Havforskernes prognoser og fiskernes egne observasjoner viste klare tegn t i l en positiv utvikling i torsk- og hysebestander.

Mens trålfiske pga økende kvoter og større bestander fikk økende inntekter, ble året for kystflåten økonomisk svært dårlig.

Fisken holdt seg langt ute i havet. Det som var oppe ved kysten var mest undermåls fisk. Noe senere på året ble hele kysten av fylket invadert av store mengder sel.

Utskifting og nybygg av båter på 50 fot og over er liten, og det er generelt liten interesse for den type fartøy. En del av år- saken er at disse er vanskelig å oppnå en lønnsom drift med.

Kvantumsutviklingen for Sørøysund og Kvalsund har gått radikalt ned. Dette er som en direkte årsak av fisketilgjengelighet for den flåte som disse kommuner har. Dette har selvsagt gitt ut- slag i sysselsettingen i disse kommunene.

Når det gjelder fiskeindustrien i Kvalsund er den redusert t i l 2 pakkestasjoner med mindre konvensjonell produksjon.

Oppdrettsnæringen i distriktet er under oppbygging og i en

positiv utviklingsfase. Slaktesesongen 1987 vil for første gang

"vise seg" i statistikken. På grunn av fremtidig behov for avlastningslokalitet for oppdrettsanlegg, begynner også behovet for en kystsoneplan i kommunene å melde seg.

7.1. Rettledningstjenestens virksomhet og funksjon

Kontoret har vært fullt bemannet i meldingsåret med 3 personer.

1. sekretæren sa opp og sluttet i stillingen 1. jan. 1987.

Kontoret har hatt en nedgang i aktivitet i forhold t i l året før.

Dette gjelder spesielt innenfor prosjekt og tiltaksarbeid, samt fiskeindustri og oppdrett. På fangst- og flåtesiden har aktivi- teten ligget på 1985-nivå. En stor del av prosjekter som kontoret var involvert i er avsluttet i 1986.

Grunnen t i l nedgangen i prosjekter er i første rekke at 2 av 3 kommuner har ansatt tiltakskonsulent. Dette har bidratt t i l å øke egen kapasitet og kompetanse innen prosjekt og tiltakssektor.

Den lokale fiskeriadministrasjons engasjement i saker vedr. fiske- industri og oppdrett er redusert. Når det gjelder oppdrett er dette dels en konsekvens av endring i saksbehandlingsrutiner i konsesjonsspørsmål. Dels henger dette sammen med at fiskerirett- lederkontoret ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse t i l å drive aktivt rettledningsarbeid ovenfor oppdretterne. En del av de samme årsaker er også medvirkende når det gjelder kontorets

utøvelse av rettledningstjenesten ovenfor fiskeindustrien, men ikke alt. Her ligger en del effektivitetsgevinst å hente ved en bedre koordinering av arbeidsoppgaver mellom fiskerikontor på fylkets- og kommunenivå.

7.2. Fangsleddet

7.2.1. Fiskeflåten

Totalt i rettlederdistriktet har det vært en nedgang på 73 båter. Vel 16% av nedgangen er for gruppen 10m og over.

Størst avgang er for båter mellom 5- og 10m. Ser en på den enkelte kommune, så har Hammerfest en økning på 1 fartøy over 10 m mens de øvrige kommunene har nedgang.

Det er ikke mulig å ha sikker formening om hvorfor såvidt stort antall båter er tatt ut av fiske. De elendige driftsforholdene som har vært for kyst- og fjordfiske på grunn av lite fiske og selplage må nok antas å være hovedårsaken. Havforskernes

prognoser om ulike årsklasser og gode utsikter for fangstut- bytte innen torskefiskeriene har ikke slått t i l for kystfiske.

Spesielt har fiske på fjordene vært elendig, noe som kan være en god forklaring i den store avgangen for sjarker som

tradisjonelt kun driver fiske på fjordene.

Når en ser bort fra trålerne, har det dårlige kystfiske, dårlig seifiske og nesten ingen loddefiske, tæret betraktelig på

økonomien t i l fiskerne. Dette bekreftes ganske godt ved at søknader om avdragsutsettelser t i l Statens Fiskarbank har øket betraktelig i forhold t i l året før.

Den nye finansieringsordningen som kom i 1986 har ikke gitt noen positiv effekt for nyanskaffelser. Dette har dels sammenheng med knappe utlånsrammer t i l Statens Fiskarbank, og dels av at egenkapital t i l nybygg over sjarkstørrelse er vanskelig å skaffe tilveie.

7.2.2. Konsesjonsbilde

I meldingsåret er distriktet tilført en seinotkonsesjon. Utover dette har det ikke skjedd endringer.

Fiskeridepartementet har besluttet å tildele Finnmark 13

småtrålkonsesjoner, hvorav 8 skal gis til eksisterende fartøy og 5 t i l nybygg. I skrivende stund er det kjent at distriktet ikke har fått noen av de t i l eksisterende fartøyer. Når det gjelder de øvrige 5 t i l nybygg er ikke tildelingen sluttført.

7.2.3. Sysselsetting

l

På bakgrunn av ferierapporter har GFF/Fiskeridirektoratet laget en oversikt over deltakelse og inntekt i 1986. Inntekten inklu- derer også ferieetilskott og eventuelle ytelser fra GFF.

Statistikken viser at 372 personer har hatt en lottinntekt på 38,9 mill kr. Ser en isolert på Sørøysund og Kvalsund, hvor det kun er kyst- og fjordfiske, har disse 2 kommuner tilsammen en fiskeriinntekt t i l kommunene på 16,5 mill kr.

7.2.4. Service t i l flåten

Det er fortsatt mangel på lokaler t i l egning av line og lagring av redskaper. For Hammerfest er arbeidet i gang med å reise et utleiebygg som skal inneholde både mekanisk-, elektronisk

service og tilstrekkelig ar~aler for fiskerne til egnebuer og redskapslagering. Det er også planlagt et fiskemottaksanlegg i bygget.

Det arbeides videre med planer om servicetiltak for fiskere både i Forsøl og Hønseby, og i privat regi rundt om i distriktet.

For at fiskebrukene skal ha mulighet t i l å holde på den lokale fiskeflåte - og i tillegg skaffe seg leveranser fra den til- reisende flåte - må bedrifter kunne tilby tidsmessige

fasiliteter. Spesielt vil det være viktig å få tilknyttet linebåter t i l bedriftene og dermed råstoff i vinterhalvåret.

I den utstrekning det er mulig bør det være fiskebruket som står som eier for serviceanlegg og som administrerer disse.

Bedriftene må få langt gunstigere investeringsordning til slike formål enn de som er i dag. Fiskeindustrien i fylket vil på den måten kunne trekke t i l seg fremmedfiskere, og kanskje en del av disse også blir faste i sesongene.

7.3. Foredlingsleddet

7.3.1. Mottaks- og produksjonsanlegg

Tabellen på side 20 i meldingen viser bredden og strukturen i mottaks- produksjonsanlegg i distriktet.

Det har i løpet av året ikke skjedd nevneverdige endringer verken i antall, prod. spekter eller kapasitet.

Fiskebruket i Skarvfjordhamn er solgt t i l A/S Nestle-Norge.

Anlegget driver nå kun lettpakking av fisk for anlegget i Hammerfest.

Albert Holmen har bygget opp og tatt i bruk et nytt fiske-

mottaksanlegg i Neverfjord. Etableringen er som direkte følge av at fiskebruket i Kvenklubben ble totalt skadet av ras i 1985.

A/S Forsølbruket er ferdig utbygget, mens Ringnes Fisker- samvirkelag i Akkarfjord er i gang med utbygging av anlegget for ca 7 - 8 mill kr. Videre arbeider Arnulf Larssen, Hønseby med utbyggingsplaner.

7.3.2. Råstoff og produksjon

Kvantumsutviklingen·for Sørøysund og Kvalsund kommuner er ned- slående, mens Hammerfest har hatt en meget positiv utvikling.

Totalt sett har distriktet hatt en økning i landført kvantum med ca 1 mill kg rundvekt.

Tallene viser at året 1986 har vært spesielt vanskelig for sjarker og kystfiskefartøy innen torskefiskeriene.

Økning i trålkvoter samt og et godt fiske for trålerne ~or­

klarer kvantumsøkningen for Hammerfest.

I Sørøysund er det 3 bedrifter som produserer filet og andre frosne produkter og som har stor betydning i sysselsettings- messig sammenheng. Disse er Hias, Forsølbruket og Ringnes Fiskersamvirkelag. Når det gjelder Hias så får den hoved- mengden av råstoff fra Nestle-Norge, mens de øvrige 2 er prisgitt kystflåten og sporadiske tilførsler fra tilreisende autolinebåter.

I Kvalsund er det kun konvensjonelle fiskebruk. Disse har ikke foretatt store investeringer i maskiner og utstyr, og er heller ikke så sårbare for svingninger i råstofftilførsler.

Å oppnå en jevn råstoffdekning over året fra kystflåten har alltid vært et problem som det ikke er funnet fullgod løsning på. Linefiske har vært den driftsform som i størst grad har vært i stand t i l å skaffe bedriftene råstoff av høy kvalitet og t i l tider på året når råstoffdekningen generelt er lav.

Med bakgrunn i nevnte forhold, og også ut fra et ressursmessig synspunkt, vil det være å få sterkere satsing på linedrift.

Som ledd i dette må det etableres moderne og tidsmessige

servicetiltak ved det enkelte anlegg som kan motivere t i l øket linedrift blant lokale fiskere og tiltrekkende for fremmede fiskere. Mangel på egnere er et stort problem. Inntil at også kystlinefiske blir mekanisert må det treffes økonomiske tiltak for lineegning for å dempe fartøyenes driftskostnader.

7.4. Fiskeoppdrett

l

Distriktet har i dag 6 oppdrettsanlegg i drift fordelt med 3 i Kvalsund og 3 i Sørøysund. I tillegg er det gitt konsesjon t i l 1 anlegg i Kvalsund (Kokelv), og 2 t i l Sørøysund, lokalisert t i l Hellefjord og Hønseby. Nytildelinger og utvidelser av konsesjon for eksisterende anlegg har distriktet nå et samlet konsesjons- volum på 69000 m3 som er en økning på 28000 m3 fra året før.

Ingen av anleggene som var i drift er kommet i full produksjon ut fra konsesjoner på 5000 m3. Det har i løpet av året vært stor aktivitet i forbindelse med utbygging av anleggene, både på sjø- og landsiden. ·

Iflg. Fiskeoppdretternes Salgslag ble det levert 33,8 tonn laks fra dristriktet. D~ 6 anleggene som har vært i drift har

sysselsatt 17 personer på heltid og 9 på deltid.

Sysselsettingen vil gradvis komme t i l å øke etter hvert som produksjonen øker og flere anlegg kommer t i l .

7.4.2. Settefiskproduksjon

Det er i dag 4.settefisk konsesjoner i distriktet med et samlet volum på 1,4 mill stk. sjøklar smolt. Kun ett anlegg er kommet i drift, nemlig Repparfjord Driftsselskap. Ubygging av de

øvrige konsesjoner avhenger av finansiering.

På bakgrunn av en forventet sterk økning i settefisktilbudet framover for landet, er myndighetene varsomme med å anbefale statlig finansiering pga frykt for overproduksjon. Det er . likevel en målsetting at fylket skal bli mest mulig selvforsynt med smolt framover i tiden.

7.4.3. Forskning

l

Finnmark Akvakultursenter, FAKS, har fått lagt ut et nytt stålanlegg t i l erstatning for det som havarerte.

Anlegget skal prøves ut over 2 år. I prøveperioden skal det tas forskjellige målinger både av anlegget og de kreftene som

anlegget blir utsatt for. Forsøket vil komme oppdrettsnæringen i fylket tilgode for senere valg av anleggstyper.

Akvakultursentret har planer om å starte forsøk med oppdrett av steinbit og kveite. Foreløpig er det søkt om konsesjon, og det arbeides med å få finansiert prosjektet.

Anlegget har også konsesjon for oppdrett av torsk og haneskjell.

Forsøksvirksomheten betinger betydelig kapitaltilgang både t i l bygninger og utstyr forøvrig.

Veiledning

I forbindelse med utlysning av konsulentstillingen ved fiskeri- rettlederens kontor, her, er det tatt sikte på å få ansatt en person som også kan drive rettledningsarbeid overfor opp- dretterne.

Stillingen er foreløpig ikke besatt.

Fiskere fordelt etter bosted 1986:

·sted Antall % Antall %

A B

Forsøl 1 1 • 7 1

o

Rypefjord 20 33.3 68 41 •

o

Akkarfjord

Eidvågeidet 5 8.3 6 3.6

Survik 1 • 7 3 1 • 8

Kårhamn 12 20.0 1 5 9.0

Hønseby 4 6.7 27 1 6. 3

Akkarfjord

s

Skarvfjordhamn 2 3.3 6 1 • 80

Sandøybotn 5 8.3 3 1 • 8

Langstrand 2 3.3

Hellefjord 4 6.7 2 1 • 2

Totalt 60 100 166 100

Kilde: Fiskarmanntallet.

/

Fiskere fordelt etter bosted 1986:

Sted Antall % Antall %

A ^B

Kokelv 6 11 • 1 1

o

Revsneshamn 4 7.4 9 1 4. 3

Klubben 7 13.0 6 9.5

Indre Repparfjord 4 7.4 1 • 6

Fægfjord 3 5.6

Neverfjord 4 7.4 2 3.2

Kvenklubben/Porsa 1 1 • 9 5 7.9

Saraby 4 7.4 3 4.7

Kvalsund 16 29.6 25 39.7

Stallogargo 5 9.2 2 3.2

Totalt 54 100 63 1 00

Kilde: Fiskarrnanntallet.