PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I
VENNESLA KOMMUNE MOT 2025
Vennesla kommune, juni 2009
Innhold
Innledning... 3
Verdigrunnlag ... 4
Befolkningsprognoser mot 2025... 5
Befolkningsutvikling 2007 – 2025 ... 5
Flere eldre / færre yngre ... 5
Levekårsstatistikker... 6
Brukergruppene... 6
Brukermedvirkning ... 7
Ansatte ... 7
Omsorgstjenestene ... 7
Aktivitet og fritid ... 8
Folkehelsearbeid ... 8
Planlegging av boliger / tomter ... 9
Målsetting for omsorgstjenesten ... 9
Handlingsplan / tiltak. ... 9
Fagplaner som denne planen bygger på
•
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune
•
Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming mot 2025 i Vennesla kommune
•
Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune
•
Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune
•
Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
•
Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune
Innledning
I denne planen blir det satt fokus på omsorgstjenesten i Vennesla kommune
fremover mot 2025. I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres.
Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett.
Det vil komme samfunnsendringer i denne perioden som vi ikke har kunnet ta høyde for i planen. Planen bør derfor sees og justeres i takt med endringene.
Arbeidet er en oppfølging av Kommunestyresak 08/55 9.okt. 2008 ”Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025”
Planen er utarbeidet med bakgrunn i:
St.meld.nr. 25 og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv
Rapporten ”Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025”
Planer for fagområdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, utviklingshemmede og boligutvikling.
Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, lettlest og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses av spesielt interesserte.
Regjeringen har 19.juni lagt fram forslag til en ny Helsereform som innebærer store endringer i samhandlingen mellom stat og kommune. Hvis disse tiltakene skal
gjennomføres må mye i denne planen denne endres i forhold til det. En forutsetter at en kommer tilbake til dette i løpet av det nærmeste året.
Planen viser at kommunen står overfor store utfordringer i omsorgstjenestene de neste 10 – 15 årene. Demografiske endringer samt økte brukerkrav gir oss store prioriteringsutfordringer i forhold til å realisere de tiltak som er foreslått innenfor de økonomiske rammer kommunen kan regne med å ha.
Styringsgruppen for planarbeidet har bestått av tre politikere, to representanter for brukerorganisasjonene, to tillitsvalgte og sekretær fra administrasjonen:
Liv Lauvsland, Leder, politiker valgt av Levekårsutvalget Gerd Vigdis Slettedal, politiker valgt av Levekårsutvalget Bernt Slettedal, politiker valgt av Plan og økonomiutvalget Siri Topstad, Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede Alf Viksnes, Vennesla Eldreråd
Solveig Nordvold, Fagforbundet
Anna Kristine Bayram, Norsk sykepleierforbund Dagne Ropstad, sekretær
Arbeidsgruppene for fagplanene har bestått av to-tre representanter fra administrasjonen samt to tillitsvalgte.
Dagne Ropstad har vært sekretær for alle fagplanene med unntak av plan for rus.
Verdigrunnlag
Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen så lenge de lever. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for.
Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser.
Det er ved å gi at en får!
Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse,
romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til
hverandre er grunnleggende.
Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende.
”Det gode møtet” har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid.
Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler.
Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig.
Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss:
Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er.
Ha respekt for og etterkomme den enkelte brukers selvbestemmelsesrett.
Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog.
Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre.
Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet.
Hjelpe og bry seg om hverandre.
Ærlighet, vi holder det vi lover.
Helhetlig omsorg for den enkelte.
Respektere og verne om den enkeltes privatliv.
Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon.
Befolkningsprognoser mot 2025
Befolkningsutvikling 2007 – 2025
Tabell: Befolkningstall for Vennesla kommune for 1. jan 2007 og fremskrevet for 1.
jan. 2015, 2020 og 2025. Fordelt på alder og prosent.
I alt 0-6år 7-15år 16-19år 20-24år 25-66år 67-79år 80-89år 90+år 2007 12555 1110 1776 765 823 6542 1041 437 61 2015 13153 1137 1594 809 896 6936 1230 460 91 2020 13544 1180 1600 694 926 7135 1449 456 104 2025 13998 1229 1641 721 818 7325 1618 535 111
% 11,5 10,7 -7,6 -5,8 -0,6 12,0 55,4 22,4 82,0
Kilde: Sammenligningstall for kommunene 2007. Sosial og helsedirektoratet.
Flere eldre / færre yngre
Tabellen viser at det blir stor økning i antall eldre i Vennesla i denne perioden.
Samtidig viser tabellen at det er reduksjon i antall yngre.
Økningen av eldre er noe større enn landsgjennomsnittet.
Fremtidens eldre vil ha høyere utdanning, bedre økonomi og bedre helse enn dagens eldre har. De vil også være vant til å kunne bestemme mer over egen tilværelse.
Det er viktig at eldre ser seg selv som en ressurs. Det bør være en selvfølge at eldre planlegger sin egen alderdom samtidig som de også bidrar aktivt i lokalmiljøet med oppgaver som de kan mestre og som er viktige for andre.
Vi vet også at helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste er det sånn at jo lenger en lever, desto flere sykdommer må en leve med - og en vil trenge mye helse- og omsorgstjenester.
Å se den økende eldreandelen i kommunen som en ressurs, samtidig som det blir en økning i tjenestebehov for samme gruppe, er en stor utfordring.
Tabell: Brukere av sykehjem eller hjemmesykepleie/praktisk bistand i prosent av antall innbyggere i Vennesla i 2007, fra 67 år og oppover:
Alder 67-79år 80-89år 90år+
% 9,9% 37,5 % 77 %
Det er den yngre befolkningen som står for arbeidskraften, er potensielle frivillige omsorgsytere og utgjør en stor del av familieomsorgen.
Hovedutfordringen er at mange vil trenge tjenester, og det vil være forholdsvis få til å utføre disse tjenestene. Det gir en ekstra utfordring at omsorgsyrket ikke er høyt prioritert som yrkesvalg blant de unge i dag.
Vi vet også at det er en stor andel arbeidsuføre av den yngre befolkningen. I Vennesla er denne gruppen større enn landsgjennomsnitt.
Det er også for disse viktig at disse på tross av arbeidsuførhet, ser seg selv som ressurs. Denne resursen bør kunne benyttes i forhold til konkrete behov i
omsorgssektoren.
Levekårsstatistikker
Kommunen, i samarbeid med NAV, har foretatt en kartlegging av levekår og tiltak i Vennesla med hovedfokus på unge mennesker mellom 15 – 25 år
SSBs levekårsstatistikker viser at det i Vennesla kommune er en høyere andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. Det er mange som går på attføringsstønad, det er høyt antall unge mødre på overgangsstønad og lav kvinnesysselsetting.
Rapporten viser at mange av disse har en sammensatt problematikk, de har ofte psykiske problemer, rusproblemer og dårlige skoleresultater. Det er viktig å finne tiltak som snur denne utviklingen. Rapporten omtaler dette.
Brukergruppene
Brukere i denne planen er personer som mottar omsorgstjenester i Vennesla kommune.
Et økende antall eldre vil gi behov for vekst i tjenestene til denne gruppen. Et fokus på demens og sammensatte lidelser er nødvendig, og tilrettelagte tjenester bør utbygges i Vennesla. Det gjelder både i kapasitet og kompetanse. Utfordringene for eldre generelt må likevel sees i lys av at eldre fremover vil ha andre behov og problemer enn dagens eldre har. Det er derfor rimelig å forvente at de eldre i stor grad planlegger sin egen alderdom.
Det har vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester de senere år. I Vennesla er det i hovedsak nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus som har vært årsaken til dette. Det er grunn til å tro at et stigende antall
rusavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av omsorgtjenester.
Yngre med forskjellig adferdsproblematikk har vært økende.
Personer med utviklingshemming har vært en gruppe med et forholdsvis stabilt antall.
Høyere levealder medfører likevel behov for en økning av omsorgstjenester også for denne gruppen.
Yngre med andre funksjonshemminger vil en anta er en gruppe som holder et forholdsvis stabilt antall.
Når det gjelder barn og ungdom generelt, vil en gjennomføring av tidligere kartlegging/oppfølging av barn i risikosonen føre til at det blir oppdaget nye problemstillinger som trenger nye omsorgstiltak. Dette vil i hovedsak være forebyggende og veiledende tiltak.
Foreldrene har omsorgsplikt for sine barn. Omsorgstjenester fra kommunen gis i de tilfeller der omsorgsbehovet er betydelig større enn omsorgsarbeid foreldre generelt har.
Det er viktig å få holdninger som ikke ”sykeliggjør” hele grupper. Videre er det viktig for alle brukere å være aktive deltakere og ikke bare være passive mottakere. Vi må få frem ressursene også hos dem som er i faresonen for å bli mottakere av tjenester og de som allerede er mottakere av tjenester/pensjon/trygd. Dette bør og kan utgjøre et betydelig bidrag til den private/frivillige omsorgen.
Brukermedvirkning
Det skal være brukermedvirkning på beslutningsprosessene som gjøres innen omsorgstjenesten. Beslutningene skal bygge på en helhetsvurdering ut fra
personalets vurdering og brukers kunnskap og erfaring om egen livssituasjon. Bruker har plikt til å gjøre sitt til at tjenesten blir gjennomført.
Vi skiller her mellom brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå:
Individnivå: Planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester til den enkelte skal foregå i et samspill mellom bruker og tjenesteyter. For brukere som ikke har ressurser til brukermedvirkning på eget tjenestetilbud, må dette sikres gjennom nært samarbeid med pårørende. Personalet må benytte metoder/måter å utføre tjenesten på som ivaretar den enkeltes ønske så langt det er mulig. Individuell plan skal tilbys der bruker trenger flere og
sammensatte tjenester.
Systemnivå: Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer, og med basis i brukerkompetansen, bidra til å utvikle gode tjenester.
Brukerstyrte tjenester og selvhjelpsgrupper er aktuelt i enkelte sammenhenger.
Ansatte
Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, ser det ut til å bli knapphet på arbeidstakere.
En bør søke både nye og erfaringsbaserte løsninger. Kompetanse, heltid/deltid, bemanning, likelønn og arbeidsmiljø er stikkord. Samarbeidet med NAV er her viktig.
Omsorgstjenestene
Omsorgstjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. De må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn,
organisasjoner, private omsorgstjenester og virksomheter.
Nye modeller bør utvikles/utredes.
Holdninger i befolkningen generelt vil ha stor betydning. Det er viktig å bygge opp en kultur der vi bryr oss om hverandre som mennesker på tvers av ideologiske eller
økonomiske forskjelligheter. Det bør være en selvfølge at alle har et ansvar for hverandre. Det er også en utfordring å få mannen på banen ift. familieomsorgen.
Ny teknologi kan hjelpe folk å bo lenger hjemme. På dette felt er det stor utvikling og det er viktig at vi videreutvikler oss med tanke på å kunne utnytte ny teknologi i omsorgstjenesten.
Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte hjelpetrengende er mest mulig selvhjulpen og kan bo i eget hjem. Kommunen skal sikre at det er god kvalitet på tjenestene ved å ha tilstrekkelig med tjenester, fokus på individuell tilrettelegging av tjenestene, brukermedvirkning og god kompetanse hos tjenesteyterne. Det skal være en objektiv vurdering som skal utløse den enkeltes rett til tjenester fra
kommunen. Vi er i et samfunn i endring. Det krever at vi oppretter nye tjenester etter nye behov, mens tjenester som er blitt overflødige går ut. Fleksibilitet er nødvendig.
På sykehjemmene må det være tilstrekkelig med korttidsplasser/rehabilitering og avlastningsplasser. Bare de som av helt ekstraordinære helsemessige grunner ikke kan bo hjemme eller i tilrettelagt bolig, skal være på sykehjem over lengre tid.
Foreløpig foreslås det at en ikke utvider antall sykehjemsplasser, men legger om til flere korttidsplasser.
Legetjenesten ved sykehjem, samt for hjemmeboende bør styrkes for å kunne diagnostisere, behandle og følge opp mennesker med sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og lignende.
Den kommunale omsorgstjenesten består av en tjenesterekke der det er viktig at alle ledd er på plass. For å gjennomføre en målsetting om at den enkelte skal kunne bo hjemme med sterk funksjonshemming, må det satses på tilstrekkelig tverrfaglige hjemmetjenester. Det må være muligheter for tilrettelagt bolig, oppfølging av
helsetjenester eller miljøtjenester. I tillegg må det gis mulighet for avlastning både på dagtid og på døgnbasis. Det vil være umulig for den enkelte samt pårørende å
mestre lange omsorgsperioder i hjemmet uten avlastning eller korttidsopphold i perioder.
Aktivitet og fritid
Et sosialt liv, en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, er viktig for alle. Dette forebygger ensomhet og også andre plager. På sykehjem, i
omsorgsboliger og ellers er det kommunen som ivaretar dette. Et samarbeid med familie, private og frivillige organisasjoner vil være viktig.
Folkehelsearbeid
Folkehelsearbeid er kanskje det aller viktigste i forhold til å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. For eksempel er endringer til mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet en stor helse-utfordring.
Planlegging av boliger / tomter
Kommunen må allerede på planstadiet sikre at det blir tomter i nye byggefelt for personer som trenger tilrettelagt bolig. Kommunen må styre denne utviklingen. Det bør være tomter som kan benyttes av private, kommune eller boligstiftelse, og det må være store tomter som det for eksempel kan bygges bokollektiv på. Dette må inn i kommuneplanens arealdel nå.
Det bør være en instans i kommunen som har ansvar for at arbeidet blir samordnet og oversiktlig, samt blir tatt med ved utvikling av nye tomteområder. Samme instans bør følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig av om det bygges i kommunal eller i privat regi.
Målsetting for omsorgstjenesten
Kommunen skal gi helhetlige og effektive omsorgstjenester til innbyggerne på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte og med god kvalitet, uansett bosted i kommunen.
Det skal tilrettelegges for den enkelte sånn at han/hun er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i eget hjem.
Bruker skal ha medvirkning i alle faser av tjenesteytingen.
Handlingsplan / tiltak.
Det bør settes fokus på følgende felt:
• Brukernes egne ressurser. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart høst – 09.
Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Folkehelse. Fortsette, samt videreutvikle arbeidet som er påbegynt. Ansvarlig:
Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Aktivitet og deltakelse. Ansvarlig Rådmannen. Oppstart vår 2010. Økonomi:
Innen eksisterende rammer.
• Rekruttering av arbeidskraft til omsorgstjenesten. Ansvarlig Rådmannen.
Oppstart høsten – 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Bli kjent med ny omsorgsteknologi. Ansvarlig Rådmannen. Høst - 09.
Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Vurdere innhold av sykehjemstjenesten. Omgjøre langtidsplasser til
korttidsplasser. Oppstart høst – 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Vurdere legetjenesten. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart 2010. Økonomi:
Kostnad vurderes i henhold til økonomiplanen.
• Følge opp ”Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune.” Ansvarlig:
Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer
• Utarbeide konkret arealbehov for tomter. Dette må tas inn i
kommuneplanarbeidets arealplanlegging nå. Oppstart høst – 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Utrede annen bruk evt. salg av boliger på Skarpengland og Ringveien.
Oppstart høst – 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
• Vurdere utarbeidelse av lokal kvalitetsstandard. Oppstart vår 2010. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer.
Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte:
Kostnadene til personell er anslått til kr. 500 000 pr. årsverk. En har ikke sett på om det er turnus- eller dagstillinger.
År 2010 – 2013
• Forprosjekt /utredning for utbygging av dagsenter og boliger for demente.
Oppstart høsten - 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Kr. 250 000
• Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år.
Kostnad: Kr. 1 500 000 pr. år.
• Tandemprosjektet, 1- 2 plasser.
Kostnad: Kr 800 000 pr. plass.
• Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser. 5 boliger 2,5 årsverk.
Investeringskostnad boliger: Kr. 5 000 000 Kostnad personell: Kr. 1 250 00.
År 2013 – 2025
• Nytt dagsenter for demente med 15 nye dagplasser. Dette skal fungere som aktivitetstilbud og avlastningstilbud for både hjemmeboende og de som bor i boligene. Dagsenteret bør derfor knyttes til de nye boligene på Hægeland og i nedre Vennesla. Behov for personell bør utredes videre, men et foreløpig anslag er 4 årsverk for disse 15 plassene.
Kostnad personell: Kr. 2 000 000.
• Nye boliger for demente. Små enheter med fellesareal i nærhet til nytt dagsenter: 16 boliger i nedre Vennesla og 8 boliger i tilknytning til Hægelandsheimen.
• Personellbehov til boligene/hjemmetjeneste er beregnet å være 1,2 årsverk pr.
beboer. Dette er både helse- og annet personell. Dvs. ca. 29 årsverk til 24 boliger.
Kostnad: Kr.14 500 000.
• Behov for 0,5 årsverk til hukommelseteam og pårørendeskole.
Kostnad: Kr. 250 000.
• Behov for økte legetjenester på sykehjem.
• Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år.
Kostnad: Kr. 1 500 000 pr. år.
• Fysioterapi for hjemmebehandling. 2 årsverk
Kostnad: Det er to alternativer. Et alternativ er to fast ansatte fysioterapeuter kr. 800 000. Et annet er to privatpraktiserende fysioterapeuter med
driftstilskudd kr. 500 000.
• Personellbehov i forhold etablerte boliger for personer med psykiske lidelser i Døblebakken. Det er behov for en økning i bemanning på 8 årsverk.
Kostnad personell: Kr. 4 000 000.
• Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser: 5 boliger.
2,5 årsverk.
Kostnad personell: Kr. 1 250 000.
• Nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser: 4 – 6 boliger. 5
årsverk. Samt 4 - 6 boliger med ambulerende team tjenester, 1 – 2 årsverk.
Kostnad personell: Kr. 3 – 3 500 000.
• Ombygging av avlastningshjem for personer med utviklingshemming.
Kostnad: Kr. 1 000 000
• Nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming: 4-6 boliger ca. 4-6 årsverk.
Kostnad personell: Kr. 2–3 000 000.
• Det vil bli behov for ytterligere ca. 24 boliger til demente mot 2025. Disse kan bygges i siste del av perioden. Det er for tidlig å planlegge eksakt antall nå, men 3 grupper av 8 boliger kan se ut som et minimum.
Totalt for hele perioden er det ut fra dagens fremskrivning av befolkningsvekst behov for ca. 48 boliger for demente. En planlegger derfor å bygge 24 i første del av perioden og 24 i siste del av perioden.
DR060709
