REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2010. Beregninger basert på driftsgranskingene. REGNSKAPSTALL FOR 2008. FRAMREGNEDE TALL FOR 2009 OG 2010 AVGITT JUNI

(1)

BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2010

Beregninger basert på driftsgranskingene

REGNSKAPSTALL FOR 2008

FRAMREGNEDE TALL FOR 2009 OG 2010

(2)

iii

(3)

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ...1

1.1 Generelt ...1

1.2 Historisk om utviklingen av referansebruk ...1

1.3 Referansebrukene og totalkalkylen for jordbruket...2

1.4 Årets referansebruksberegninger...3

2 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE ...5

2.1 Bygd på driftsgranskingene...5

2.2 Tilskuddsberegning ...5

2.3 Registrert arbeid og kapital ...5

2.4 Gjeldsandeler...6

2.5 Leid arbeid/arbeidsgiveravgift ...6

3 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK ...7

3.1 Generelt ...7

3.2 Arbeidsforbruk ...7

3.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og poteter...7

3.4 Avlingsnivået for øvrige vekster ...8

3.5 Verdiendring på buskap og varelager...8

4 PRODUKTIVITETSENDRINGER ...9

4.1 Beregningsmetode og forutsetninger ...9

4.2 Skift i produktivitetsutviklingen...11

4.3 Resultat av produktivitetsberegningene ...11

5 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE...15

5.1 Korn...15

5.2 Poteter...15

5.3 Melkeprisen...15

5.4 Kjøtt...15

5.5 Ull...16

5.6 Annet ...16

6 TILSKUDD ...17

6.1 Pristilskudd...17

6.1.1 Grunntilskudd...17

6.1.2 Distriktstilskudd melk ...17

6.1.3 Distriktstilskudd kjøtt og egg ...18

6.2 Driftstilskudd per foretak ...19

6.3 Produksjonstilskudd per dyr...21

6.4 Refusjon av avløserutgifter ved ferie og fritid ...23

6.5 Refusjon av avløserutgifter ved sykdom mv...23

6.6 Areal- og kulturlandskapstilskudd ...24

(4)

v

7 FRAMREGNINGSGRUNNLAG ...29

7.1 Oversikt ...29

7.2 Årgangsindekser...32

7.3 Leid arbeid...33

7.4 Tilskudd...33

8 BEREGNINGSRESULTATER ...35

8.1 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk...35

8.2 Økologisk melkeproduksjon ...54

8.3 Samdrifter i melkeproduksjon...55

8.4 Sammenligning av resultatene i referansebrukssystemet med resultatene fra normaliserte regnskaper ...59

(5)

1 Innledning

1.1 Generelt

Referansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruks- størrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntekts- utviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene.

Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene.

Fra og med 2001 bygger beregningene på driftsgranskingene med registrerte tall. Mate- rialet er først gruppert etter produksjoner. Deretter er det oppdelt etter distrikt og struktur.

Referansebrukene er ikke direkte sammenlignbare med referansebruksberegninger gjort tidligere enn 2001.

Om bakgrunnen for omleggingen fra 2001 siterer vi fra St.meld. nr. 19 (1999–2000)

«Om norsk landbruk og matproduksjon» der det står følgende:

«Referansebrukssystemet erstattet etter St.prp. nr. 8 (1992–1993) det tidligere modellbrukssystemet. Referansebrukene gir grunnlag for å vurdere effektene av virke- middelbruken innenfor jordbruket for ulike bruksgrupper, distrikter og produksjoner. Til tross for de forenklingene dette medførte, benyttes det i dag betydelige ressurser på å om- arbeide deler av og supplere driftsgranskingsmaterialet. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til normeringen av arbeid og kapital som skjer ved utarbeidelsen av referansebrukene i dag. For å forenkle systemet ytterligere og i større grad å analysere forskjeller i inntektene innenfor og mellom produksjoner og regioner, foreslås det at man nytter grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte uten normering av arbeid og kapital. En viktig forbedring med en slik omlegging vil være at man sikrer et større datatilfang bak tallmaterialet.»

Det er etter dette nyttet grupper av jordbruksbedrifter i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte, uten normering av arbeid eller kapital.

Detaljerte beregninger for de enkelte referansebruk er ikke gjengitt i denne publikasjonen. En har valgt å presentere bare noen få sentrale resultatmål. For spesielt interesserte vil mer detaljerte beregningsresultater bli å finne på NILFs internettsider. Tallene for 2010 viser budsjetterte tall før jordbruksforhandlingene, dersom annet ikke er sagt. I tabell 8.14 er vist fullt utslag (helårsvirkning) av jordbruksavtalen i 2010.

1.2 Historisk om utviklingen av referansebruk

Som følge av Stortingets vedtak den 1. desember 1975 «Om inntektsopptrappingen i landbruket», ble det et utvidet behov for å kunne sammenligne inntektsnivået i landbruket med inntektsnivået i industrien. Fra før av hadde en totalkalkylen for jordbruket, som viser det totale inntekts- og kostnadsnivået i næringen. Men behovet ble nå utvidet til å gjelde de forskjellige produksjoner, bruksstørrelser og distrikter. Problemene omkring registre- ringen av inntektsnivået i landbruket ble tatt opp i St.meld. nr. 14 (1976–77) «Om land- brukspolitikken» og i St.meld. nr. 80 (1978–79) «Om inntekt og levekår i landbruket».

(6)

Referansebruksberegninger 2010. Beregninger basert på driftsgranskingene.

Regnskapstall for 2008. Framregnede tall for 2009 og 2010.

Budsjettnemnda for jordbruket, 2010.

2 En av de viktigste oppgavene Budsjettnemnda ble pålagt i de nevnte Stortingsdoku- mentene, var å utforme et sett av modellbruk og beregne årsverksinntekten på disse i sam- svar med de retningslinjer som ble gitt i dokumentene. Videre å beregne et sammenveid gjennomsnitt av årsverksinntekten i modellbrukssystemet på grunnlag av en sammen- veiingsmodell med beregnede vekttall for den enkelte modell.

Formålet med modellbrukene var å ha et måleinstrument som viste inntektene i jordbruket i forskjellige produksjoner, bruksstørrelser og distrikter, og som kunne brukes til å sammenligne gjennomsnittlig inntektsnivå med gitte normer for effektivitet i jordbruk og industri.

Navnebyttet til referansebruksberegningene fra 1993 markerer et skille i bruken av materialet. Det var en tilpassing av de tidligere modellbruksberegningene etter de retningslinjer som St.prp. nr. 8 (1992–1993) satte. Sammenveid modellbruksinntekt blir ikke lenger nyttet til sammenligning av inntektsnivå og -utvikling i jordbruket med andre grupper, og ble derfor tatt ut av referansebruksberegningene. Likeledes ble kalkylemodellene, som var med i modellbrukssystemet først og fremst for beregning av sammenveid inntekt, tatt ut.

Grunnlaget for referansebrukene i perioden 1993–2000 var som for de tidligere model- lene, et utvalg av bruk fra regnskapsundersøkelsene ved NILF. Bakgrunnsmaterialet for hvert referansebruk var 15–25 utvalgte typebruk i driftsgranskingsmaterialet sammenfattet i basismodeller. Budsjettnemnda justerte basismodellene etter prinsipper som var trukket opp for utarbeidelse av referansebrukene, og regnet fram materialet til det år forhandling- ene fant sted.

Referansebrukene fra 1993 til 2000 nyttet i større grad enn modellbrukene, registrerte tall direkte uten normering eller annen justering. Men det ble fremdeles gjort enkelte jus- teringer i forhold til basismaterialet og fortsatt ble både arbeidsforbruket og kapitalen normert i beregningene.

Fra 2001 ble det i realiteten gjort et større brudd i referansebruksberegningene enn i 1993 selv om navnet denne gangen ikke ble endret. Referansebrukene ble lagt om i tråd med St.meld. nr. 19 (1999–2000). Det innebærer at man nytter grupper av jordbruksbedrifter i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte uten normering av arbeid eller kapital. Ingen referansebruk er direkte sammenlignbare med referansebrukene en hadde fram til og med 2000.

1.3 Referansebrukene og totalkalkylen for jordbruket

Både på referansebrukene og i totalkalkylen for jordbruket er beregningene gjort ved den faktiske markedssituasjonen. Totalkalkylen omfatter hele jordbruket, mens referansebrukene dekker et utvalg av produksjoner, bruksstørrelser og geografiske områder. Inn- tektsutviklingen målt ved referansebrukene kan ikke uten videre sammenlignes med materialet i totalkalkylens normaliserte regnskaper. Blant annet er referansebrukene volumfaste og fanger dermed ikke opp produsentenes tilpasninger i framregningsperioden, og heller ikke den del av produktivitetsutviklingen som skyldes endringer i bruks- og beset- ningsstørrelser og endringer i bruksstrukturen (strukturutviklingen) ellers. Det er gjort egne produktivitetsberegninger for å ta hensyn til volumtilpasninger som i praksis vil skje i framregningsperioden (se kapittel 4). I totalkalkylens normaliserte regnskaper kommer alle effekter av produktivitets- og strukturutviklingen til uttrykk. I totalkalkylen inntekts- føres også en del statstilskuddsposter som ikke gir inntektsvirkning på referansebrukene.

(7)

For nærmere omtale av årsaker til forskjeller mellom referansebruksberegningene og totalkalkylens normaliserte regnskaper viser en til kapittel 8.4.

1.4 Årets referansebruksberegninger

Beregningene omfatter 27 referansebruk presentert i de to tabellene 1.1 og 1.2 nedenfor.

I 2007 ble det tatt inn to nye referansebruk, referansebruk 10 «Fjørfekjøtt og planteprodukter» og referansebruk 11 «Økologisk melk og storfeslakt». Kapitlet med en kort be- skrivelse av gruppen av Debio-godkjente bruk med økologisk melkeproduksjon, er likevel beholdt. I tillegg ble det i 2007 tatt inn et kapittel med noen resultater fra en analyse av driftsøkonomien i samdrifter i norsk melkeproduksjon som i sin helhet bygget på NILF-notat 2007-3 «Samdrifter i melkeproduksjon 2005». Dette kapitlet er i år oppdatert med de tilsvarende resultatene presentert i NILF-publikasjonen S-098-09 «Drifts- granskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2008», NILF 2009.

Budsjettnemnda har valgt en gruppering i referansebruk med hovedinndeling etter produksjoner (tabell 1.1) og en videre inndeling etter geografi, struktur og driftsmåte av de tre driftsformene som har flest deltakerbruk i driftsgranskingene (tabell 1.2).

Referansebruksinndelingen og rekkefølgen på referansebrukene er uendret i forhold til fjorårets beregninger.

Tabell 1.1 Oversikt over referansebrukene. Produksjoner

Ref.bruk

Nr. Produksjon og omfang Område

Antall bruk i 2008 1 Melk og storfeslakt. 20 årskyr Landet 341

2 Korn. 333 dekar korn Landet 88

3 Sau. 136 vinterfôra sauer Landet 93

4 Melkeproduksjon geit. 87 årsgeiter Landet 20 5 Svin og korn. 46 avlssvin + 357 dekar korn Landet 38

6 Egg og planteprodukter. 4 645 høner + 139 dekar korn Landet 13 7 Poteter og korn. 103 dekar poteter + 335 dekar korn Landet 13

8 Storfeslakt/ammeku. 25 ammekyr Landet 33 9 Frukt/bær og sau. 47 dekar frukt + 8 vinterfôra sauer Landet 25 10 Fjørfekjøtt og planteprodukter. 80 383 fjørfeslakt Landet 15

(8)

4

Tabell 1.2 Oversikt over referansebrukene. Region, struktur og driftsmåte

Ref.bruk

Nr. Produksjon og omfang Område

Antall bruk i 2008 11 Økologisk melk og storfeslakt. 20 årskyr Landet 23 12 Melk og storfeslakt. <15 årskyr (12) Landet 101 13 Melk og storfeslakt. >15 årskyr (24) Landet 240 14 Melk (de 40 største brukene). 40 årskyr Landet 40 15 Melk og storfeslakt. 23 årskyr Østlandets flatbygder 33

16 Melk og storfeslakt. 18 årskyr Østlandets andre bygder 58 17 Melk og storfeslakt. 34 årskyr Agder og Rogaland, Jæren 18

18 Melk og storfeslakt. 20 årskyr Agder og Rog. andre bygder 35 19 Melk og storfeslakt. 19 årskyr Vestlandet 63 20 Melk og storfeslakt. 21 årskyr Trøndelag 70 21 Melk og storfeslakt. 18 årskyr Nord-Norge 64

22 Korn. <400 dekar korn (233 dekar korn) Østlandet 56

23 Korn. >400 dekar korn (689 dekar korn) Østlandet 19

24 Korn og korn/svin. 301 daa + 22 avlssvin Trøndelag 26

25 Sau. 100 vinterfôra sauer Vestlandet 19

26 Sau. 171 vinterfôra sauer Nord-Norge 19

27 Sau (25 største brukene). 229 v.f.sauer Landet 25

Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra 2008. Basisåret i beregningene er 2008, og disse tallene er som regel regnet fram til 2009 etter registrert prisutvikling i totalkalkylen for tilsvarende poster. Framregningen til 2010 er tilsvarende basert på budsjetterte priser i totalkalkylen. Alle mengder er holdt konstante i framregningsperioden og uttrykker dermed utviklingen for produsenter med uendret produksjonsomfang i framregningsperioden. Framregning er også gjort for å ha et oppdatert grunnlag for å beregne utslag når produktivitetsendringer er inkludert.

For å få et mest mulig stabilt materiale, har det vært et mål at referansebrukene bygger på mange faktiske bruk. For å få flere viktige produksjoner representert, har en akseptert at enkelte referansebruk tas med selv om de bygger på relativt få driftsgranskingsbruk.

Referansebruksinndelingen er naturligvis preget av hva som er mulig ut fra grunnlagsmaterialet. Ved inndelingen er det lagt mest vekt på produksjoner (tabell 1.1). Geogra- fi er prioritert framfor struktur ved den videre inndelingen av produksjoner i referansebruk (tabell 1.2).

Ut over de produksjonene som er nevnt i tabellene ovenfor, kan referansebrukene ha tilleggsproduksjoner med et relativt mindre omfang. Slike tilleggsproduksjoner kan iblant være en del av forklaringen på utslaget som framkommer på resultatmålet.

Et vedlegg med detaljerte beregninger for de enkelte referansebruk er ikke lagt ved i denne publikasjonen, men er å finne på internettadressen:

http://www.nilf.no/PolitikkOkonomi/Bm/Referansebruk.shtml

(9)

2 Prinsipper for referansebruksberegninger basert på driftsgranskingene

2.1 Bygd på driftsgranskingene

Hovedformålet med driftsgranskingene er å presentere årlige resultater og den mer langsiktige utviklingen for økonomien på gardsbruk der inntekten fra jordbruket har et vesentlig omfang. Undersøkelsen er gjort med grunnlag i skatteregnskap og tilleggsopplysninger om areal, avlinger og arbeidsinnsats. Skatteregnskapene er innhentet fra 900–1 000 gardsbruk som er spredt rundt i hele landet. Skatteregnskapene blir omarbeidet til driftsregn- skap. Det er data fra driftsregnskapene som går inn i driftsgranskingene. Driftsgransking- ene omfatter i hovedsak familiebruk med en arbeidsinnsats i jordbruket på mellom 1 800 og 6 000 timer.

Budsjettnemnda har lagt vekt på å benytte driftsgranskingsresultatene direkte så langt som mulig, men har likevel funnet det hensiktsmessig å normalisere kornavlinger og potetavlinger når arealet har et visst omfang (se avsnitt 3.3).

2.2 Tilskuddsberegning

Når en regner gjennomsnittlige tilskudd for grupper av jordbruksbedrifter i driftsgranskingene, vil ingen av typebrukene som inngår, faktisk ha hatt disse gjennomsnittstil- skuddene. Det at en har ulike satser avhengig av produksjonsomfang, bidrar også til å van- skeliggjøre sammenhengene.

For framregningen er hvert referansebruk plassert i bestemte soner, og regnet fram med satsendringene som gjelder den valgte geografiske soneplasseringen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte end- ringen.

Framregningen av tilskuddene reflekterer de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene.

2.3 Registrert arbeid og kapital

Driftsgranskingene viser registrerte størrelser for arbeid og kapital. Kapitalgodtgjøringen i driftsgranskingene er annerledes enn i totalkalkylen.

I driftsgranskingene er kapitalen verdsatt og avskrivningene kalkulert ut fra prinsippet om historisk kostnad. Dette samsvarer med hovedprinsippet i norsk regnskapslovgivning og praksis, og brukes også i skatteregnskap og finansregnskap. Kostnaden på anskaffel- sestidspunktet aktiveres i driftsregnskapet med registrerte nominelle kroner og utgjør av- skrivningsgrunnlaget. Det betyr at balansen ikke justeres for endringene som ellers skjer i pengeverdiene over tid. Spesielt i perioder med høy inflasjon, og spesielt for eiendeler med lang levetid, vil en med historisk kost få relativt lave verdifastsettelser i balansen.

(10)

6 I driftsgranskingene brukes det lineær avskrivning over den enkelte eiendels forventede levetid.

Totalkalkylen for jordbruket er basert på en prisnivåjustert modell for verdsetting av kapital. Kapitalslitet (avskrivningene) blir da beregnet etter saldoprinsippet og med pris- justering i henhold til konsumprisindeksen.

Avskrivningene i referansebruksberegningene må forventes å bli lavere enn om en la samme prinsipp som i totalkalkylen til grunn.

2.4 Gjeldsandeler

Jordbrukets andel av gjeldsrenter og kår er beregnet ut fra brukets totale kostnader til gjeldsrenter og kår, etter samme forhold som jordbrukets andel av brukets totale eiendeler.

I totale eiendeler inngår eiendeler knyttet til andre næringer enn jordbruk og private eiendeler. En har da regnet eiendeler som gjennomsnittet av inngående balanse og utgående balanse i regnskapsåret. Det er driftsgranskingenes registrerte tall basert på historisk kost som er lagt til grunn både for eiendeler i jordbruket og for eiendeler totalt.

2.5 Leid arbeid/arbeidsgiveravgift

I referansebruksberegningene er sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift) en del av posten

«leid arbeid». Denne posten er spesifisert under kostnader, men legges til igjen før utreg- ning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Ved vurdering av vederlaget er altså leid arbeid og arbeidsgiveravgift behandlet etter samme prinsipp som i totalkalkylen, slik at det ikke skilles mellom leid arbeid og familiens arbeid ved beregning av inntektsnivået.

(11)

3 Fra driftsgranskingsbruk til referansebruk

3.1 Generelt

Alle referansebrukene framkommer i utgangspunktet som uveide gjennomsnitt av de driftsgranskingsbrukene som er tatt med i det aktuelle referansebruket. Referansebruks- beregningene begrenser seg til jordbruksdelen av driftsgranskingene, det vil si at andre næringer og privatøkonomi ikke er behandlet.

Driftsgranskingene har, med unntak for arbeidstimer, ikke mengdeopplysninger på kostnadssiden. Oppsplittingen er på noen områder også mindre spesifisert enn på 1990- tallet, bl.a. ved at kraftfôr er samlet på en post.

3.2 Arbeidsforbruk

Antall årsverk på hvert referansebruk er beregnet ut fra uveide gjennomsnittlige registrerte arbeidsforbruk på de driftsgranskingsbrukene som inngår. Det regnes 1 845 timer i et årsverk.

3.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og poteter

Avlingsnivået for korn og poteter slår mer direkte ut på inntekten enn det avlingsnivået for fôrvekstene vanligvis gjør. Korn og poteter vil også normalt være utsatt for større avlingsvariasjon fra år til år enn grovfôrvekstene. Kornavlingene på referansebrukene er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over de 10 siste årene. Også potetavlingen på referansebrukene 7 og 10 er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over de 10 siste årene.

Tabell 3.1 Beregnet normalårsavling for poteter på referansebrukene 7 og 10 i 2008. Kg/daa

Ref. bruk Område 2008

7 Landet 2 484

10 Landet 2 074

I tabellen nedenfor er de beregnede normalårsavlingene for korn for 2008 stilt opp. Avling- ene er ikke normalisert når arealet for det enkelte kornslag er mindre enn 5 dekar, og avlingene er bare normalisert for kornslagene bygg, havre og hvete. Enkelte referansebruk som har litt mer enn 5 dekar ett eller få år i 10-årsperioden 1999–2008, er ikke normalisert.

Kornavlingene på referansebruk 11 «Økologisk melk og storfeslakt» er ikke normalisert fordi solgt bygg bare tilsvarer en avling på ca. 85 kg per dekar (23,0 dekar) og det ikke er solgt havre (12,6 dekar) i regnskapsåret 2008. Årsaken kan være at avling fra disse arealene er brukt til eget fôr. Samtidig var avlingsnivået betydelig høyere for noen år siden. Det kan

(12)

8

Tabell 3.2 Beregnet normalårsavling per daa for korn i 2008 på de enkelte referansebruk.

Kg korn med 15 prosent vann

Bygg Havre Hvete

Ref.

bruk 2008 2008 2008

1 332

2 405 424 473

5 392 433 492

6 361 374 430

7 466 394 506

8 334

10 406 381 516

13 339

14 350

15 337 395

19 289

20 367

22 394 411 457

23 445 457 489

24 369 337

3.4 Avlingsnivået for øvrige vekster

For øvrige vekster benyttes de registrerte avlingstallene i driftsgranskingene direkte.

Oljevekster og frukt er vekster med stor avlingsvariasjon mellom år. Det er ikke registrert avling eller pris i driftsgranskingene, og det er dermed ikke noe grunnlag for å normalisere disse avlingene på referansebrukene.

Spesielt for referansebruk 9 der frukt utgjør en vesentlig del av produksjonsinntekten, betyr regnskapsårets avlingsnivå mye.

I 2008 var det svært gode epleavlinger. Avlingsnivået for epler lå 33 prosent over gjennomsnittet for siste tiåret. For pærer og plommer var avlingene gjennomsnittlige, mens det var et relativt godt år for moreller. Avlingsnivået for moreller lå 12 prosent over gjennomsnittet for de siste ti årene.

Framregningen av frukt skjer på grunnlag av verdiposten for sum frukt i normaliserte regnskaper.

3.5 Verdiendring på buskap og varelager

Mengdeøkning på buskap og varelager føres i prinsippet som inntekt, men på grunn av at en holder alle mengder på referansebrukene konstant i framregningsperioden, får en ikke inn mengdeendringer i status. Eventuelle mengdeendringer i basisåret tas derfor ut som salg også i framregningsperioden med samme kvantum som i basisåret.

Det regnes ikke rente på varelager.

(13)

4 Produktivitetsendringer

4.1 Beregningsmetode og forutsetninger

Siden volumet av alle faktorer låses fast i framregningsperioden, det vil si 2009 og 2010, er det gjort separate beregninger over endringer i produktivitet disse årene.

Det er beregnet trender på den historiske volumutviklingen og regnet med at den historiske utviklingen vil videreføres. En har tatt med effekten av endringer i driftsomfang/- bruksstørrelse som skjer over tid ved å regne trender på volumutvikling i inntekter, kostnader (utenom arbeidskraft og avskrivninger) og arbeidsforbruk. I inntekter inngår volumet av tilskudd. Volumtrenden for direkte tilskudd vil blant annet reflektere at brukene endrer størrelse over tid.

Det er regnet lineære trender over 8 år med vanlig minste kvadraters metode. Stig- ningstallet fra trendberegningen for inntekter og kostnader hver for seg vil direkte vise den trendmessige årlige volumendringen regnet i et bestemt års priser.

For å unngå at ekstreme avlingsår skal gi store endringer i beregningsresultatene fra ett år til det neste ved beregningen av planteproduksjonsinntektene for driftsformene korn og korn/svin, legges stigningskoeffisienten for avling hentet fra beregningen av normalårsav- ling, til grunn. Beregningen av normalårsavlingen er gjort på 12 års glidende gjennomsnitt av avling i kg per dekar for landet. Værforholdene i enkeltår sier lite om den langsiktige produktivitetsutviklingen i kornproduksjonen. Med en lengre serie begrenses utslaget av spesielt gode eller dårlige avlingsår.

For arbeidsforbruket beregnes det trend på arbeidsforbruket regnet i timer. Det øko- nomiske utslaget av arbeidsforbrukstrenden beregnes i forhold til nivået på vederlag til arbeid og egenkapital på det enkelte referansebruk.

I tabell 4.1 er det vist hvilket detaljeringsnivå (aggregeringsnivå) og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene.

(14)

10

Tabell 4.1 Oversikt over detaljeringsnivå og hvilken prisindeks som er brukt ved omregning

til volumtall i forbindelse med trendberegningene

Prisindeks for omregning til volumtall Sum inntekter planteproduksjon –

på referansebruk med driftsform korn og korn/svin Stigningskoeffisient fra NILFs normalårsavlingsberegninger Sum inntekter planteproduksjon –

på øvrige referansebruk Korn Sum inntekter husdyrproduksjon –

på referansebruk med melk og storfeslakt Sammenveid indeks for ku- og storfeslakt inklusive grunntilskudd

Sum inntekter husdyrproduksjon –

på referansebruk med korn Sum husdyrprodukt Sum inntekter husdyrproduksjon –

på referansebruk med sau Sammenveid indeks for sauekjøtt inklusive grunntilskudd og ull Sum inntekter husdyrproduksjon –

på referansebruk med korn/svin Sum gris

Tilskudd Sum direkte tilskudd

Sum variable og faste kostnader –

på referansebruk med driftsform korn/svin Sammenveid indeks kraftfôr (50 %) og andre kostnader (50 %)

Sum variable og faste kostnader –

på øvrige referansebruk Sum ikke-varige produksjonsmiddel

For raskere å fange opp endringer og få med flere jordbruksbedrifter i beregningsutvalget, har Budsjettnemnda (med unntaket for korn) begrenset periodelengden til 8 år. I tabellen nedenfor er vist antallet bruk som utgjør grunnlaget for beregningene for de fire driftsformene en har gjort beregningene for.

Tabell 4.2 Antall jordbruksbedrifter med i beregningene hele perioden

Driftsform Referansebruk 2001–2008

Melk og storfeslakt 1 166

Korn 2 46

Sau 3 33

Korn/svin 5 18

Beregningen av produktivitetsendringer er i utgangspunktet gjort for referansebruk 1 (melk), 2 (korn), 3 (sau) og 5 (korn/gris). Beregningsresultatene for disse referansebrukene er så brukt forholdsvis, etter vederlag per årsverk, for de andre referansebrukene med tilsvarende produksjon. Referansebrukene 4 og 11–21 regnes forholdsvis ut fra produktivitetsberegningene for melk (nr. 1). Referansebrukene 7, 22 og 23 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn (nr. 2). Referansebrukene 8, 9, 25–27 regnes ut fra produktivitetsberegningene for sau (nr. 3). Referansebrukene 6, 10 og 24 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn/gris (nr. 5).

(15)

4.2 Skift i produktivitetsutviklingen

Det kan være et problem og det bidrar til usikkerhet at den beskrevne metoden forholdsvis sent fanger opp endringer i produktivitetsutviklingen. Å regne lineær trend for en registrert volumutvikling på brukene i perioden 2001–2008 kan gi et dårlig bilde av produktivitetsutviklingen i perioden 2008–2010, dersom en får et skifte i produksjonsteknikk eller produksjonstilpasning som gir et brudd i en trend en har hatt noen år.

Det er ikke spesielle skift en har tatt hensyn til i årets beregninger.

4.3 Resultat av produktivitetsberegningene

I tabellen nedenfor er resultater for produktivitetsberegningene for referansebruk 1, 2, 3 og 5 vist. Utslaget per årsverk per år er vist i kolonnen lengst til høyre.

Tabell 4.3 Produktivitetsendringer, i 2008-priser og 1 845 timer per årsverk

Trend (årlig endring, 2008-priser) Per årsverk Referanse-

bruk

Plante- prod., kr/bruk

Husdyr- prod., kr/bruk

Direkte tilskudd,

kr/bruk

Kostnader eks. kapi-

tal, kr/bruk

Arbeids- forbruk, timer/bruk

Innt.kostn.

(eks.

avskr.)+tilsk., kr/bruk

Med eff. av endret arb.forbruk 1 Melk og

storfeslakt 1 137 22 317 7 025 30 742 – 16 – 263 788 2 Korn 2 404 286 7 209 10 061 – 2 – 162 – 56 3 Sau 586 5 686 10 512 12 289 4 4 495 3 569 5 Korn/svin 5 977 41 869 10 075 52 237 – 6 5 684 3 942

For melkeproduksjonsbrukene gir beregningene en produktivitetsøkning på 800 kroner per årsverk, som er nesten uforandret fra beregningene i fjor. Trendene for husdyrinntek- ter har sterkere stigning enn før, men kostnadene har økt enda mer. For bruk med driftsform sau øker produktiviteten med 3 600 kroner per årsverk ved årets beregninger. Dette er mindre enn ved tidligere års beregninger, og skyldes en betydelig kostnadsøkning.

Normalårsavlingens stigningskoeffisient beregnet i februar 2010 indikerer en årlig avlingsøkning for korn i alt på 2,4 kg per dekar. Tilsvarende tall ved beregningene i fjor var 4,2 kg per dekar. Gjennomsnittlig kornareal i perioden 2001–2008 for 46 bruk med driftsform korn var 318 dekar, det samme som ved beregningene i fjor. Med en årlig avlingsøkning på 2,4 kg per dekar blir det 763 kg per bruk. Totalkalkylens pris for korn i alt i 2008 var 1,937 kr per kg. Det blir 1 478 kroner per bruk i årlig produktivitetsvekst som følge av avlingsøkning. I tillegg kommer at arealet på brukene øker. Arealtrenden er 1,18 dekar per år. Med en normalårsavling i 2008 på 404 kg per dekar blir det 477 kg per bruk. Inntektsøkningen som skyldes økt areal utgjør 926 kroner per bruk. Når man summerer alle inntekter og kostnader blir det en årlig nedgang på 162 kroner per bruk, som blir til en nedgang på 100 kroner per årsverk når man tar hensyn til reduksjonen i arbeidsforbruk.

(16)

12 For driftsformen korn/svin gir beregningene en produktivitetsøkning på 3 900 kroner per årsverk. Tilsvarende tall i fjor var 9 300 kroner per årsverk. Gjennomsnittlig kornareal i perioden 2001–2008 for 18 bruk var 344 dekar, opp fra 308 dekar ved beregningene i fjor.

En årlig avlingsøkning på 2,4 kg per dekar som for ensidig kornproduksjon, gir 826 kg per bruk. Med kornpris i 2008 på 1,937 kr per kg blir det 1 600 kroner per bruk i årlig produktivitetsvekst som følge av avlingsøkning. I tillegg kommer at arealet på brukene øker. Areal- trenden er 5,59 dekar per år. Med en normalårsavling i 2008 på 404 kg per dekar blir det 2 258 kg per bruk. Inntektsøkningen som skyldes økt areal utgjør 4 377 kroner per bruk.

Når inntekter og kostnader summeres gir det en økning på 5 684 kroner per bruk og 3 900 kroner per årsverk. Størstedelen av produktivitetsøkningen for korn/svin kan forklares med økte kjøttinntekter. Kostnadene har riktignok økt mer enn inntektene, så den årlige produktivitetsøkningen er 5 400 kroner lavere ved årets beregning sammenlignet med fjor- årets.

I de to tabellene nedenfor er vist utslag av de beregnede produktivitetsendringene på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Tallene er regnet om i priser for henholdsvis 2009 og 2010.

Tabell 4.4 Utslag av produktivitetsendringer på vederlag til arbeid og egenkapital per års- verk for de enkelte referansebruk. Kroner per årsverk

2009 2010

1 Melk og storfeslakt. 20 årskyr Landet 700 2 300 2 Korn. 333 dekar korn Landet – 2 600 – 3 400 3 Sau. 136 vinterfôra sauer Landet 3 600 8 600 4 Melkeproduksjon geit. 87 årsgeiter Landet 800 2 500 5 Svin og korn. 46 avlssvin + 357 dekar korn Landet 2 000 4 700 6 Egg og planteprodukter. 4 645 høner + 139 dekar korn Landet 1 700 4 100 7 Poteter og korn. 103 dekar poteter + 335 dekar korn Landet – 5 000 – 6 700 8 Storfeslakt/ammeku. 25 ammekyr Landet 2 600 6 200 9 Frukt/bær og sau. 47 dekar frukt + 8 vinterfôra sauer Landet 5 000 12 000 10 Fjørfekjøtt og planteprodukter. 80 383 fjørfeslakt Landet 2 500 5 800

(17)

Tabell 4.5 Utslag av produktivitetsendringer på vederlag til arbeid og egenkapital per års- verk for de enkelte referansebruk. Kroner per årsverk

2009 2010

11 Økologisk melk og storfeslakt. 20 årskyr Landet 800 2 600 12 Melk og storfeslakt. <15 årskyr (12) Landet 600 1 900 13 Melk og storfeslakt. >15 årskyr (24) Landet 800 2 500 14 Melk (de 40 største brukene). 40 årskyr Landet 700 2 400 15 Melk og storfeslakt. 23 årskyr Østlandets flatbygder 800 2 500 16 Melk og storfeslakt. 18 årskyr Østlandet andre bygder 700 2 300 17 Melk og storfeslakt. 34 årskyr Agder og Rogal., Jæren 800 2 700 18 Melk og storfeslakt. 20 årskyr Agder og Rogaland

andre bygder

600 2 100 19 Melk og storfeslakt. 19 årskyr Vestlandet 700 2 200 20 Melk og storfeslakt. 21 årskyr Trøndelag 700 2 300 21 Melk og storfeslakt. 18 årskyr Nord-Norge 800 2 500 22 Korn. <400 dekar korn (233 dekar korn) Østlandet – 1 200 – 1 600 23 Korn. >400 dekar korn (689 dekar korn) Østlandet – 4 400 – 5 900 24 Korn og korn/svin. 301 daa + 22 avlssvin Trøndelag 1 700 4 100 25 Sau. 100 vinterfôra sauer Vestlandet 3 500 8 300 26 Sau. 171 vinterfôra sauer Nord-Norge 4 500 10 700 27 Sau (25 største brukene). 229 v.f.sauer Landet 5 100 12 200

(18)

14

(19)

5 Priser på enkelte poster på referanse- brukene

5.1 Korn

Registrert oppnådd pris på det enkelte referansebruk ligger til grunn.

Prisene for korn og oljefrø til modning regnes fram med de absolutte prisendringene i normaliserte regnskaper. I enkelte år blir det gjennomført pristrekk for korn på grunn av overproduksjon. Å framregne på grunnlag av totalkalkylen vil kunne gi feil inntektsutvik- ling på referansebrukene når kornavlingene samtidig skal normaliseres.

Korn- og oljefrøprisene i det normaliserte regnskapsåret 2008 er lik den beregnede budsjettprisen for 2009 før avtale. Denne er igjen lik avtalt basispris for kornåret 2008/2009. Eventuelle pristrekk for overproduksjon blir holdt utenfor. På samme måte blir korn- og oljefrøprisene i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2009 lik budsjettprisen for 2010 før avtale. For det normaliserte budsjettåret 2010 blir det i forhandlings- materialet brukt like korn- og oljefrøpriser som i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2009. Her i referansebrukspublikasjonen som utgis etter jordbruksoppgjøret, blir prisend- ringer som er bestemt i jordbruksoppgjøret 2010, lagt inn i tabell 8.14 som viser fullt utslag (helårsvirkning) av den framforhandlede avtalen.

5.2 Poteter

Det er brukt registrert pris for poteter i regnskapsåret på referansebrukene. Potetprisen er regnet fram med den absolutte prisendringen for «Sum poteter» i normaliserte regnskaper og med eventuelle målprisendringer fastsatt i årets jordbruksoppgjør.

5.3 Melkeprisen

Melkeprisen i 2008 framkommer som gjennomsnittlige registrerte priser på de driftsgranskingsbrukene som inngår i referansebruket. Prisene er uten pristilskudd, dvs. at grunntilskudd og distriktstilskudd er skilt ut. Driftstilskuddet er naturligvis også holdt utenfor prisberegningen. Framregningen fra 2008 blir gjort på grunnlag av totalkalkylen.

5.4 Kjøtt

For kjøtt regner en med de samme endringer i prisene i absolutte tall som beregnet i totalkalkylen. Prisene i driftsgranskingene er eksklusive grunntilskudd og distriktstilskudd.

Livdyrprisene regnes fram med samme prosentvise endring som i kjøttprisen for ved- kommende dyreslag (voksne dyr).

(20)

16

5.5 Ull

En regner med samme endringer i ullprisen på referansebrukene som i totalkalkylen.

5.6 Annet

En bruker et anslag for konsumprisindeksen. På samme måte som i totalkalkylen anslår en at prisene vil øke med 2,1 prosent fra 2008 til 2009 og med 2,0 prosent fra 2009 til 2010. I relative tall blir dette:

2008 = 100,0 2009 = 102,1 2010 = 104,2

(21)

6 Tilskudd

Alle utbetalte produksjonstilskudd, pristilskudd og refusjonsbeløp inngår med faktisk registrerte regnskapstall på referansebrukene i basisåret. Utviklingen i vedtatte eller eventuelt utbetalte tilskudds- og refusjonssatser blir brukt for å regne fram de tilsvarende ordningene på referansebrukene til framregningsårene. Nedenfor er det tatt med en kort kommentar og satser for de viktigste av ordningene som inngår i referansebruksberegningene.

Ved jordbruksoppgjøret 2008 ble det dessuten bestemt å foreta en ekstrautbetaling i 2008 på 800 kroner per foretak som var tilskuddsberettiget ved utbetalingen i februar 2008, det vil si fra søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august 2007. Denne ekstra utbetalingen av produksjonstilskudd ble gjort i oktober 2008.

Tilskuddssatsene etter jordbruksavtalen 2010 er tatt med, selv om de fleste resultattal- lene som presenteres senere, er før avtale.

6.1 Pristilskudd 6.1.1 Grunntilskudd

I beregningene har en lagt til grunn den faktiske utbetalingen av grunntilskuddene, etter samme prinsipp som i totalkalkylen, når det gjelder kjøtt (vedtatte satsendringer til 2009, budsjettåret 2010 og til 2011). For geitemelk utbetales vedtatt sats.

Tabell 6.1 Satser for grunntilskudd melk og kjøtt. Øre per liter og øre per kg

2007 2008 2009 2010 2011¹

Kumelk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Geitemelk 247,00 277,00 291,00 311,00 311,00

Storfekjøtt 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Sauekjøtt 370,00 368,00 368,00 368,00 368,00

Geitekjøtt 515,00 515,00 515,00 515,00 515,00

1) Foreløpige satser

6.1.2 Distriktstilskudd melk

Distriktstilskudd for melk varierer med referansebrukenes geografiske plassering. Satsene er som vist i tabellen nedenfor.

(22)

18

Tabell 6.2 Satser for distriktstilskudd melk. Øre per liter

Sone 2007 2008 2009 2010 2011¹

A og 0 0 0 0 0 0

B 8 9 11 11 11

C 25 26 28 28 28

D 34 35 37 39 39

E 44 45 47 49 49

F 57 58 60 62 62

G 82 83 85 87 87

H 103 104 106 108 108

I 161 162 164 166 166

J 170 171 173 175 175

6.1.3 Distriktstilskudd kjøtt og egg

Satsene er vist i tabellene nedenfor.

Tabell 6.3 Satser for distriktstilskudd for kjøtt av storfe og geit. Øre per kg

Sone 2008 2009 2010 2011¹

1 0 0 0 0 2 435 455 455 455 3 685 705 705 705

4 1 080 1 100 1 100 1 100

5 1 140 1 160 1 160 1 160

Tabell 6.4 Satser for distriktstilskudd for kjøtt av sau. Øre per kg

Sone 2008 2009 2010 2011¹

1 0 0 0 0 2 435 455 455 455 3 685 705 705 705

4 1 280 1 300 1 300 1 300

5 1 330 1 350 1 350 1 350

(23)

Tabell 6.5 Satser for distriktstilskudd for kjøtt av gris. Øre per kg

Sone 2008 2009 2010 2011¹

1 0 0 0 0

2 0 0 0 0

3 0 0 0 0

4 540 540 540 510

5 540 540 540 540

Vestlandet og Agder² 84 94 110 110

2) Gjelder i tillegg til Vestlandet også for Agder-fylkene fra og med 2009

Det blir dessuten gitt distriktstilskudd for egg i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet med unntak av Rogaland. Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble satsen for Nord-Norge økt med 60 øre til 100 øre per kg egg mens satsen for de øvrige distriktene ble beholdt uendret på 40 øre per kg. Ved jordbruksoppgjøret i 2006 ble begge satsene økt med 5 øre per kg. Ved jordbruksoppgjørene i 2007, 2008, 2009 og 2010 ble disse satsene på henholdsvis 105 og 45 øre per kg beholdt uendret. Satsen er lik i alle soner innenfor det enkelte distrikt.

6.2 Driftstilskudd per foretak

Driftstilskuddet gis til foretak med ku- eller geitemelkproduksjon. Ved jordbruksoppgjøret i 2001 ble tilskuddet lagt om fra å være gitt per liter melk oppad begrenset til henholdsvis 30 000 og 15 000 liter, til at det fra og med utbetalingene i 2002 blir gitt som et tilskudd per dyr. Samtidig ble utbetalingen av driftstilskuddet endret slik at beløpet fra 1. januar 2002 betales ut i to terminer sammen med øvrige tilskudd fra Statens landbruksforvaltning (februar og juni). Tidligere var det meieriene som betalte ut beløpet månedlig sammen med melkeoppgjøret. Maksimalt tilskudd blir oppnådd ved 5 kyr eller ved 27 geiter.

(24)

20

Tabell 6.6 Driftstilskudd per foretak. Kroner per foretak per år og kroner per dyr per år

2008 2009 2010 2011¹

Kumelk, 5 kyr eller flere

Sør-Norge² 59 800 65 800 81 800 93 000

Sør-Norge Jæren 59 800 65 800 81 800 88 000

Sør-Norge Oslofjorden³ 64 700 70 700 86 700 93 000

Nord-Norge 65 600 71 600 87 600 99 000

Geitemelk, 27 geiter eller flere 65 600 71 600 87 600 99 000

Kumelk, færre enn 5 kyr

Sør-Norge², kroner per ku 11 960 13 160 16 360 18 600 Sør-Norge Jæren, kroner per ku 11 960 13 160 16 360 17 600 Sør-Norge Oslofjorden³, kr per ku 12 940 14 140 17 340 18 600 Nord-Norge, kroner per ku 13 120 14 320 17 520 19 800 Geitemelk, færre enn27 geiter,

kroner per geit 2 430 2 652 3 244 3 666

2) Unntatt Jæren og Oslofjorden

3) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, og i tillegg kommunene Røyken, Hurum, Lier og Dram- men i Buskerud fylke

Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satsene for driftstilskudd melk satt 5 000 kroner høyere per foretak i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør- Norge. Ved jordbruksoppgjøret i 2003 ble dette området med høyere sats for driftstilskudd melk i Oslofjordområdet utvidet til også å gjelde kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud fylke. I referansebruksberegningene er denne ordningen med høyere sats regnet inn etter andelen driftsgranskingsbruk i disse områdene bak det enkelte referansebruk.

Videre ble det fra 01.07.02 etablert et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på 1 000 kroner per ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og 40 000 kroner per foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Ved jordbruksoppgjøret i 2005 ble den øvre grensen i intervallet for dyretall i tilskuddsordningen endret slik at maksimalt driftstilskudd per foretak ble utbetalt ved et dyretall på 50 ammekyr eller mer. Ved jordbruks- oppgjøret i 2007 ble satsene økt til 1 420 kroner per ammeku for foretak med 6 til 50 ammekyr og maksimalt 71 000 kroner per foretak med 50 ammekyr eller mer. Fram til og med 2008 ble dette tilskuddet ikke gitt til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble dette endret slik at foretak med kumelk- produksjon og ammekyr (av minst 50 prosent kjøttferase) i spesialisert kjøttfeproduksjon, skal kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. Videre ble satsene økt til 1 640 kroner per ammeku og maksimalt 82 000 kroner per foretak. Ved jordbruksoppgjø- ret i 2009 ble satser og maksimalbeløp beholdt uendret. Ved jordbruksoppgjøret i 2010 ble satsene økt til 1 980 kroner per ammeku for foretak med 6 til 50 ammekyr og maksimalt 99 000 kroner per foretak med 50 ammekyr eller mer.

Ved jordbruksoppgjøret 2007 ble det opprettet et nytt driftstilskudd til sau over ett år med et maksimalbeløp på 7 500 kroner per foretak. For foretak med færre enn 50 sauer over ett år, var satsen 150 kroner per dyr. Tilskuddet ble ikke gitt til foretak som mottok driftstilskudd i melkeproduksjon eller i spesialisert kjøttfeproduksjon, og det ble ikke gitt til foretak

(25)

med færre enn 10 sauer over ett år. Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble driftstilskuddet tatt bort igjen og tilsvarende midler ble i stedet innpasset i husdyrtilskuddet til sau.

6.3 Produksjonstilskudd per dyr

Produksjonstilskuddet per dyr er avgrenset til maksimalt kr 220 000 per søker for 2008, kr 240 000 per søker for 2009 og kr 250 000 per søker for 2010. Beløpsavgrensingen ble ved årets jordbruksavtale holdt uendret på kroner 250 000 for 2011. Produksjonstilskuddet per dyr utbetales to ganger i året etter søknad 20.01. og 20.08. Ved søknad 20.08. kommer utbetalingene først i februar neste år. Produksjonstilskuddet per dyr etter jord- bruksoppgjøret 2009/2010 ble derfor først utbetalt i 2010 når det gjaldt tilskuddet fra 01.07.09, mens endringene i produksjonstilskuddet per dyr med virkning for tellingen per 31.12.09 blir utbetalt andre halvår 2010. I denne publikasjonen er ingen endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2010 innarbeidet i resultatene for 2010. I stedet er helårsutslaget av endringer som følge av årets jordbruksavtale presentert i tabell 8.14.

Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det innført et tilskudd til lammeslakt for å stimulere til økt kjøttkvalitet og avdrått i saueholdet. På samme måte ble det for å stimulere til økt kjøttproduksjon på kje, innført et tilskudd til klassifiserte kjeslakt over 3,5 kg. I tillegg ble det foretatt en justering av vilkårene for dyretilskuddet til sau og ammegeit ved at dyr under 1 år ikke lenger blir berettiget dyretilskudd. For å kompensere for reduksjonen i antall støtteberettigede dyr, ble det foretatt en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene.

I tabellen under er det oppgitt utbetalte satser for de to regnskapsårene og vedtatte satser for budsjettåret.

(26)

22

Tabell 6.7 Produksjonstilskudd per dyr 2008, 2009, 2010 og 2011

¹

Dyreslag Sats, kroner per dyr per år

Intervall 2008 2009 2010 2011¹

Melkeku 1–16 3 120 3 340 3 500 3 700

17–25 1 584 1 584 1 744 1 744

26–50 396 396 556 556

Storfe 1–250 786 786 787 787

Melkegeit 1–125 900 1 120 1 120 1 120

126–250 412 412 412 412

Ammekyr på melkebruk 1–16 3 120 3 340 3 510 3 810

17–25 1 584 3 340 3 510 3 810

26–50 396 1 000 1 400 1 450

Ammekyr utenfor 1–16 3 120 3 340 3 510 3 810

melkebruk 17–25 1 584 3 340 3 510 3 810

26–50 396 1 000 1 400 1 450

Sau og ammegeit, 1–50 900 930 1 010

over 1 år per 1. januar 1–75 624

51–75 704 734 799

76–100 543 704 734 799

101–200 250 270 270 270

201–300 113 133 133 133

Utegangersau (alle) 1–300 113 180 180 180

Lammeslakt Kvalitet O og

bedre 150 175 179 179

Kvalitet O– 63 63 63 63

Kvalitet P+ 0 0 0 0

Kvalitet P og

P– 0 0 0 0

Kjeslakt Over 3,5 kg 63 80 80 80

Avlsgris Sør-Norge² 1–35 914 914 915 765

Avlsgris Jæren 1–35 914 914 915 615

Avlsgris Nord-Norge 1–35 1 202 1 202 1 202 1 052

Avlsgris 36–70 0 0 0 0

Slaktegris² 1–1 400 28 28 28 20

Slaktegris Jæren 1–1 400 28 28 28 16

Verpehøner Sør-Norge 1–5 000 12 12 12 10

Verpehøner Nord-Norge 1–1 000 26 26 26 24

Verpehøner Nord-Norge 1 001–5 000 12 12 12 10

1) Foreløpige satser 2) Unntatt Jæren

(27)

De fastsatte satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er vist i tabellen nedenfor.

Satsene blir utbetalt i tillegg til de ordinære satsene for produksjonstilskudd husdyr som er oppgitt i tabell 6.7 foran.

Tabell 6.8 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, 2008, 2009, 2010 og 2011

¹

. Kroner per dyr per år

2008 2009 2010 og 2011¹ Dyreslag AK-sone

1–4 AK-sone

5–7 AK-sone

1–4 AK-sone

5–7 AK-sone

1–4 AK-sone 5–7

Melkeku 1 500 1 752 1 550 1 802 1 550 1 802

Ammeku 944 1 320 994 1 370 995 1 370

Andre storfe 284 420 300 435 300 435

Melkegeit og ammegeit 70 90 70 90 70 90

Sau over 1 år per 1. januar 200 260 220 280 220 280

Lammeslakt 9 9 30 30 34 34

Avlsgris 300 300 300 300 300 300

Slaktegris 200 200 200 200 200 200

6.4 Refusjon av avløserutgifter ved ferie og fritid

En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebrukssystemet. Ordningen har vært dyretallsbasert siden 01.01.1996. Ved jordbruksoppgjørene i 2006 og 2007 ble både maksimalbeløpet per driftsenhet og tilskuddssatsene per dyr økt, med 3 prosent i 2006 og 7 prosent i 2007. Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble maksimalbe- løpet hevet til 58 000 kroner mens satsene ble økt med 5 prosent. Ved jordbruksoppgjøret i 2009 ble maksimalbeløpet hevet til 61 000 kroner mens satsene ble økt med 4,5 prosent.

Ved jordbruksoppgjøret 2010 ble maksimalbeløpet hevet til 64 000 kroner og satsene per dyr økt med 5 prosent.

Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble partene enige om å avvikle ordningen med for- skuddsutbetaling av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Fra 2005 blir all utbetaling av avløsertilskuddet gjennomført i juni/juli måned. For å unngå større likviditetsproblemer for produsentene i omleggingsåret 2005, ble det dette året utbetalt et særskilt «omleggingstilskudd» i form av en engangsutbetaling gitt som et direkte tilskudd. Fra og med 2006 blir det bare betalt ut sluttoppgjør for det foregående året ved utbetalingene av produksjonstilskudd i juni/juli.

6.5 Refusjon av avløserutgifter ved sykdom mv.

En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebrukssystemet. Maksimalt refusjonsbeløp per dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid.

Ved jordbruksoppgjøret i 2006 ble maksimalt tilskudd per dag per foretak hevet fra 850 til 1 030 kroner. Ved jordbruksoppgjøret i 2007 ble det ikke gjort endringer i ordningen. Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble maksimalt tilskudd per dag per foretak hevet fra 1 030 til

(28)

24 1 130 kroner og ved jordbruksoppgjøret i 2009 fra 1 130 til 1 200 kroner. Ved jordbruks- oppgjøret 2010 ble maksimalt tilskudd per dag per foretak hevet fra 1 200 til 1 250 kroner.

6.6 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Satser for 2008, 2009, 2010 og 2011 er vist i tabellene 6.8–6.11.

Tabell 6.9 Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2008.

Kroner per dekar

Vekst Intervall Sone

1 2 3 4 5 6 7

Kulturlandskapstilskudd:

Alle vekster Alt areal 196

Arealtilskudd:

Grovfôr 0–200 75 0 99 198 226 256

>200 50 0 50

Korn 0–800 107 159 247

>800 96 146 232

Potet Alt areal 50 900

Grønnsaker 0–30 400 1 500

31–60 200

Frukt og bær 0–30 550 800 1 150

31–40 500 800

Økologisk arealtilskudd:

Korn til modning Alt areal 300

Poteter Alt areal 500

Grønnsaker, frukt, bær Alt areal 1 000

Grønngjødsling Alt areal 363¹

Annet økologisk areal Alt areal 75² Omleggingstilskudd^3,4 Alt areal 250

1) Arealtilskudd for inntil 50 prosent av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 196 kroner per dekar i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd til grønngjødslingsarealer er 559 kroner per dekar

2) Eventuelt areal av innmarksbeite normeres med faktor 0,6

3) Gis som et årlig tilskudd per karensår for jordbruksarealer som er under omlegging til økologisk landbruk 4) Det gis ikke omleggingstilskudd for innmarksbeite

(29)

Tabell 6.10 Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2009.

Kroner per dekar

1 2 3 4 5 6 7

Arealtilskudd:

Grovfôr 0–200 75 0 99 208 236 266

>200 50 0 50

Korn 0–800 107 159 247

>800 96 146 232

Frukt og bær 0–40 550 800 1 150

1) Arealtilskudd for inntil 50 prosent av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 191 kroner per dekar i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd er 691 kroner per dekar

(30)

26

Tabell 6.11 Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2010.

Kroner per dekar

1 2 3 4 5 6 7

Arealtilskudd:

Grovfôr 0–200 75 0 99 208 236 266

>200 50 0 50 266

Korn 0–800 107 159 247

>800 96 146 232

Frukt og bær 0–40 550 1 000 1 150

1) Arealtilskudd for inntil 50 prosent av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 191 kroner per dekar i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd er 691 kroner per dekar

(31)

Tabell 6.12 Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2011

¹

. Kroner per dekar

1 2 3 4 5 6 7

Arealtilskudd:

Grovfôr 0–200 75 0 99 208 236 266

200–250 75 0 99 208 236 266

>250 50 0 50 266

Korn 0–800 113 165 236

>800 102 152 221

Frukt og bær 0–40 650 1 100 1 150

Korn til modning Alt areal 400²

Grønngjødsling Alt areal 500³

Annet økologisk areal Alt areal 75⁴ Omleggingstilskudd^5,6 Alt areal 250 1) Foreløpige satser

2) Inklusive kornkampanje 2011 og 2012 med et tidsavgrenset ekstra arealtillegg på 100 kroner per dekar 3) Arealtilskudd for inntil 50 prosent av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 191

kroner per dekar i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd er 691 kroner per dekar

Satsene for økologisk arealtilskudd til korn til modning, poteter, grønnsaker, frukt og bær og til annet økologisk areal i tabellene over, blir utbetalt i tillegg til de ordinære satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd som er oppgitt i tabellene.

6.7 Tilskudd til dyr på beite

Tilskudd til dyr på utmarksbeite ble ved jordbruksoppgjøret i 1998 skilt ut som et eget dyretilskudd og beregningen av normert areal per beitedyr falt bort. Til og med 1998 ble dette tilskuddet utbetalt som en del av areal- og kulturlandskapstilskuddet.

Ved jordbruksoppgjøret 2006 ble det innført et nytt beitetilskudd fra beitesesongen 2006 med første utbetaling i februar 2007. Det nye tilskuddet omfatter alle beitedyr som beiter et minimum antall uker per år. Tilskuddet kan gis for beiting både på utmarksbeiter,

(32)

28 Det er mulig å oppnå begge disse to beitetilskuddene for samme dyr dersom total beite- tid tilfredsstiller minimumskravene til antall uker på beite.

Tabell 6.13 Satser for tilskudd til dyr på beite for 2008, 2009, 2010 og 2011

¹

. Kroner per dyr per år

Dyreslag Inter-

vall AK-sone Minimum antall uker

på beite 2008 2009 2010 2011¹ Utmarksbeitetilskudd:

Kyr, storfe og hester Alle dyr Alle 8 (5)² 250 250 300 330 Sauer, lam, geiter og kje Alle dyr Alle 8 (5)² 85 85 95 115

Beitetilskudd:

Kyr, storfe, hester og hjort Alle dyr 1–4 16 200 250 350 400 Kyr, storfe, hester og hjort Alle dyr 5–7 12 200 250 350 400 Sauer, lam, geiter og kje Alle dyr 1–4 16 25 35 60 60 Sauer, lam, geiter og kje Alle dyr 5–7 12 25 35 60 60 1) Foreløpige satser

2) 8 uker i 2008 og 2009, 5 uker f.o.m. 2010

6.8 Bunnfradrag

Det blir beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for alt areal og dyretilskudd fra første dyreenhet. For alle brukere skal imidlertid samlet produksjonstilskudd avgrenses (redu- seres) med et bunnfradrag. Ved jordbruksoppgjøret i 2007 ble dette generelle bunnfradra- get satt ned med 1 000 kroner til 4 000 kroner per foretak per år. Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble fradraget satt ned ytterligere 1 000 kroner til 3 000 kroner per foretak per år. Ved jordbruksoppgjørene i 2009 og 2010 ble dette fradraget videreført uendret.

(33)

7 Framregningsgrunnlag

7.1 Oversikt

Framregningsgrunnlaget for de aller fleste inntekts- og kostnadspostene er mest mulig tilsvarende poster i totalkalkylen. Det er noen få unntak. Korn regnes fram med normaliserte regnskaper. Frukt og bær regnes fram med verdiutviklingen i normaliserte regnskaper. Avskrivningene regnes fram med årgangsindekser. Hva årgangsindekser er, blir for- klart i neste avsnitt. Leid arbeid er ikke en egen post i totalkalkylen fordi det der er en kostnadspost som skal få sin dekning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital». Leid arbeid blir framregnet med lønnsutviklingen for jordbruksarbeider med minimum 4 års praksis og anslag til budsjettåret fra Statistisk sentralbyrå. Det er laget en side- beregning for framregning av tilskuddene. Vi kommer nærmere inn på framregningsgrunnlaget nedenfor. Tilskuddene vil kunne ha ulik framregning mellom referansebrukene, og derfor er tilskuddspostene ikke tatt med i tabellen nedenfor. I stedet vises til kapittel 6.

I tabellen nedenfor er framregningsgrunnlaget vist i tre kolonner. Kolonnene viser utslaget fra 2008 til 2009, fra 2009 til 2010 før avtale og den siste kolonnen viser hvordan effekten av jordbruksoppgjøret 2010 er regnet inn. Stjerne er brukt der framregningen er basert på normaliserte regnskaper. En S er angitt der en i referansebruksberegningene har gjort egne sideberegninger. Sideberegningene er nærmere beskrevet i avsnitt 7.2–7.4.

(34)

30

Tabell 7.1 Framregningssatser fra 2008 til 2009, fra 2009 til 2010 og framregnings-

grunnlag for å vise helårsvirkningen av jordbruksoppgjøret 2010

Endring i

totalkalkylen fra 2008 til 2009¹

Endring i totalkalkylen fra 2009 til 2010¹

Framregnings- grunnlag for å regne effekt av jordbruks- oppgjøret 2010 (i forhold til 2010) INNTEKTER

Bygg + 14 øre/kg * + 0 øre/kg * 0

Havre + 14 øre/kg * + 0 øre/kg * – 3 øre/kg

Hvete + 10 øre/kg * + 0 øre/kg * 0

Annet korn 105,6 % * 100,0 % * 100,0 %

Erter 105,8 % 99,6 % 100,0 %

Oljefrø 105,4 % * 100,0 % * 100,0 %

Poteter + 12 øre/kg * + 17 øre/kg * + 15 øre/kg

Grovfôr 105,9 % 101,6 % 101,3 %

Grasfrø 100,3 % 97,7 % 101,3 %

Frukt og bær 107,3 % * 104,9 % * 103,1 %

Andre planteprodukter 111,4 % 100,9 % 103,1 %

Sum planteprodukter

Storfe, melk + 32 øre/kg + 7 øre/kg + 13 øre/kg

Storfe, livdyr 107,7 % 99,3 % 102,1 %

Kuslakt + 284 øre/kg – 28 øre/kg² 102,1 %

Annet storfeslakt + 284 øre/kg – 28 øre/kg² 102,1 %

Geit, melk + 32 øre/kg + 7 øre/kg + 13 øre/kg

Geit, livdyr og slakt 103,2 % 100,0 % 101,3 %

Slaktegris + 14 øre/kg + 43 øre/kg + 63 øre/kg

Purker og råner, livdyr/slakt 100,6 % 101,9 % 102,2 %

Smågris 100,6 % 101,9 % 102,2 %

Sau, livdyr og slakt 98,3 % 102,5 % 103,2 %

Sau, ull – 120 øre/kg + 92 øre/kg 0

Fjørfe, egg + 101 øre/kg – 14 øre/kg + 42 øre/kg³

Fjørfekjøtt 101,7 % 102,3 % 101,3 %

Andre inntekter husdyrhold 103,2 % 100,0 % 101,3 %

Sum husdyrprodukter

Leieinntekter (maskindel) 102,6 % 101,8 % 100,0 %

Andre inntekter 102,1 % 102,0 % 100,0 %

Sum inntekter før tilskudd Tilskudd i alt

INNTEKTER I ALT

1) * betyr normaliserte regnskaper, S betyr egen beregning i % av året før

2) På referansebruk 11, «Økologisk melk og storfeslakt», er prisen på kuslakt og annet storfeslakt redusert med ytterligere 3 kroner per kg i budsjettåret 2010

3) Det er regnet utslag av den avtalte målprisøkningen (70 øre/kg) på 60 prosent av foretakene

(35)

KOSTNADER

Såkorn 105,9 % 106,4 % 100,0 %

Settepoteter 113,4 % 105,3 % 105,1 %

Såvarer og planter 106,2 % 96,2 % 102,0 %

Handelsgjødsel 172,4 % 73,8 % 102,0 %

Kalk 111,7 % 106,8 % 102,0 %

Plantevernmidler 122,9 % 113,3 % 102,0 %

Konserveringsmidler 111,5 % 100,4 % 102,0 %

Kraftfôr 110,4 % 100,6 % 99,7 %

Annet innkjøpt fôr 110,4 % 100,6 % 102,0 %

Diverse til husdyrholdet 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Innkjøp av dyr 103,2 % 100,0 % 102,0 %

Andre forbruksartikler 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Sum variable kostnader

Leid arbeid 102,8 S 103,4 S 102,0 %

Mask. og redskaper, vedl.h. 103,8 % 103,3 % 102,0 %

Traktorer, vedlikehold 103,8 % 103,3 % 102,0 %

Skurtresker, vedlikehold 103,8 % 103,3 % 102,0 %

Yrkesbil, vedlikehold 101,9 % 101,7 % 102,0 %

Driftsbygninger, vedlikehold 102,5 % 102,4 % 102,0 %

Jord, grøfter, vannanl., vedl.h 94,0 S 102,1 S 102,0 %

Drivstoff 79,7 % 105,7 % 102,0 %

Leie av dyr 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Leie av kvote 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Leie av maskiner 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Leie av bygninger 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Jordleie 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Forsikring 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Elektrisk kraft 94,3 % 118,3 % 102,0 %

Adm. og andre faste kostn. 102,1 % 102,0 % 102,0 %

Sum faste kostnader

Avskrivning., mask. og redsk. 103,3 S 103,4 S 100,0 %

Avskrivninger, traktorer 101,7 S 102,0 S 100,0 %

Avskrivninger, skurtresker 101,7 S 101,8 S 100,0 %

Avskrivninger, yrkesbil 100,9 S 100,8 S 100,0 %

Avskrivning., driftsbygninger 105,2 S 105,1 S 100,0 %

Avskrivn., jord, veger, vann. 104,2 S 103,9 S 100,0 %

Avskrivning., kontormaskiner 101,9 S 102,1 S 100,0 %

Sum avskrivninger KOSTNADER I ALT

(36)

32 RESULTATREGNING

Inntekter i alt –Kostnader i alt

=Driftsoverskudd

+Leid arbeid 102,8 S 103,4 S 102,0 %

–Jordbrukets andel av gjeldsrenter 67,6 % 83,7 % 100,5 %

–Jordbrukets andel av kår 102,1 % 102,0 % 100,0 %

=Vederlag til arbeid og egenkapital, per årsverk

=Vederlag til arbeid og egenkapital,

per årsverk, inklusive produktivitetsendringer

7.2 Årgangsindekser

Avskrivningene framregnes med årgangsindeksene for maskiner og redskaper (20 år), traktor (20 år), skurtresker (20 år), yrkesbil (15 år) og byggekostnadsindeksen som brukes i totalkalkylen for driftsbygninger (50 år). Avskrivninger for «Jord, veger, vannanlegg og grøfter» framregnes med årgangsindeksen for grøfter, fordi nesten hele avskrivningsbelø- pet er knyttet til grøfter (33 år). Avskrivninger kontormaskiner framregnes med konsumprisindeksen (5 år). Det brukes samme antall avskrivningsår som i totalkalkylen.

Begrepet årgangsindeks fortjener en nærmere forklaring. En bruker kontormaskiner og konsumprisindeksen som eksempel.

Tabell 7.2 Eksempel på årgangsindeks, konsumprisindeksen for avskrivning over 5 år

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Indeks 311,6 313,0 318,0 325,1 327,6 340,1 347,2 354,2

Årgangsindeks 321,91 328,18 335,22

Relativ årgangsindeks/framregningsfaktor 1 1,019 1,041

Årgangsindeksen for 2008 framkommer som summen av indeksen for de fire årene 2004–

2007 pluss halvparten av indeksen for det første året (2003) og halvparten av indeksen for det siste året (2008) dividert på 5 år. Tilsvarende regnes indeksen for år 2009 ut på grunnlag av konsumprisindeksen for årene 2004–2009 og for 2010 for årene 2005–2010.