tokt_1960.pdf (249.9Kb)

(1)

FISKERIDIREKTORATETS

V å r e n 1960 f l y t t e r IJavforskningsinstituttet inn i s i t t nye bygg, og e t nytt kapitel i de n o r s k e f i s k e r i u n d e r s ? k e l s r r r , h i s t o r i e t a r 'til,

F r a f i r e f o r s k j e l l i g e a r b e i d s s t e d e r flyttes u t s t y r og m a t e r i a l e t i l de l o k a l e r s o m i f r e m t i d e n vil b l i H a ~ ~ f o r s k n i n g s i n s t i t u t t c t s permianente hjem.

Hva de 60 å r i p r o v i s o r i s k e r o m i adskilte bygninger h a r betydd f o r havforskningen i Norge e r det i l k e mulig å v u r d e r e , m e n at det p å mange m å t e r h a r h e m m e t arbeidet e r sikkert. Den daglige ]co- takt

m e l l o m avdelingene og m e d a r b e i d e r n e s o m e r s å verdj.full h a r det Trarrr vanskelig å tilveiebringe. Men m a n m å h e l l e r ikke s e b o r t f r a ,'it det bygg m a n ^1-1". s k a l t a i b r u k e r blitt til i en tid hvor a;??ukjennelsen a v forskningens betydning h a r b e s t e m t den b r e d e r a m r n e s o v bygget og dets u t s t y r e r gitt.

V å r havforskning h a r skiftet k a r a k t e r i å r e n e e t t e r krigen, Det r;liy:l- d e s ikke b a r e a t u t s t y r og metoder e r blitt forSe?et, : e n a t s e l v : opp- gavene e r blitt e n d r e t , Mens m a n t i d l i g e r e i s t o r u t ? t s e k r l n ~ npy$.e

s e g m e d å r e g i s t r e r e forandringene innenror cn fic!-eSertar,d- o g p å er]

m å t e v a r t i l f r e d s m e d å v E r e vitner t i l det u a ~ r v e n r l ~ l i g e sc:m akjed...

de, s å s e r h a v f o r s k e r n e nå a t det e r mulig gj$r=! noe, F n fiskebe- s t a n d k a n rcpktes, og de h a r d e r f o r anlagt sine iindersQkel.;er m e d hensyn på dette.

Det e r mulig at den t i d h e l l e r ikke e r f j e r n da h a v e t s e l v kan p l e i e s , At f. eks. enkelte h a v o m r å d e r kan g j p r e s m e r f r u k t b a r e v e d tilsetning a v de molekyler s o m e r mangelvare. Tanken e r på lang: norr ikke s å

f a n t a s t i s k s o m at r o m r a k e t t e r og s a t e l i t t e r e r et fril:tum, Og h ? - v f ~ r s k e r - , ne h a r f o r l e n g s t t a t t opp u n d e r s q k e l s e r på dette i e l t . Men d e r e r og- s å a n d r e forskningsoppgaver s o m i de s i s t e br e r p r e s s e t f r e m i f $ r s = . t e r e k k e , f. eks. u n d e r s $ k e l s e r av a r v hos fisk og e n må!sa*t avl.

Vi r e g n e r h e r m e d s t o r e f r e m t i d s p e r s p e k t i v e r og

-

s i s t men ikke m i n s t

-

det mystikkens slpr s o m h a r skjult "fislcens g m g i havet" synes det n8 mulig å l e t t e på, d.v. s . a t v i kan f å v i t e hvorfor og ikke b a r e at, Ved innredningen av Havforskningsinstituttets nye l a b o r a t o r i e r o g gjen- nom det tekniske a p p a r a t s o m ma:l v i l r å o v i u .- takk<: vcerc s a m a r b e i - det m e d Akvariet

-

h a r m a n i v i d e s t mulig g r a d forc;q1c: B l e g g e forllol- dene t i l r e t t e f o r d i s s e nye f o r s - - + : n g ~ f - ? a f ; a v c r , ,

(2)

Ved avslutningen av e n p e r i o d e s o m h a r r o m m e t t o v e r d e n s k r i g e r og t o e t t e r k r i g s t i d e r kan det v E r e av i n t e r e s s e å gjengi noen tall s o m b e - l y s e r Havfor skningsinstituttets v e k s t i de s e n e r e år:

Buds jett--r Drift av far-{ Vedl, h e l d ^? ^P

t Redskaper :Underspk, P e r s . :Pers, v/

å r t p y e r : a v f a r t y y e r ^# vlinst: f a r t q y e r

- ~ - - " " ~ - " " - " " - - " - P " " - - " - " - > - " " " ; - ' P ; - - - " - - - , - - - - , - - - ~ ,

? I 9 ¶ a 9

t X ? I 9

1938/39 :kr. 42.000 k r . 6,000

:

^{k r ,} 3.000 :kr. 29,000

'

¹⁵ ⁷

e - - - ? - - - r - - - , - - q - - - -9- ---p 8

I all. s i n ngkternhet f o r t e l l e r d i s s e tall, s a m m e n m e d t r e t i d s m e s s i g e forsknin ~ f a r t p y e r og et nytt instituttbygg, o m en "gammel" institusjons i o r n y e l s e , og m o t b e v i s e r pdstanden o m a t d e t b a r e e r nye tiltak s o m b l i r tilgodesett.

Utforskningen a v havet og livet i havet, slik den b l i r d r e v e t f r a Hav- forskningsinstituttet, h a r e t matnyttig f o r m å l , m e n dette b e t y r ikke a t forskningsarbeidet b a r e b e s t å r av r u t i n e m e s s i g e u n d e r s q k e l s e r t i l b e s - t e f o r lpsningen av morgendagens p r o b l e m e r . F o r s k n i n g s a r b e i d e t m å i s i t t valg av arbeidsoppgaver samtidig ligge langt f o r a n de naere s p $ r s - mål. Norsk f i s k e r i b e d r i f t v i l e k s i s t e r e både o m 10 å r og 50 å r , og m a n må fplge e t f o r s k n i n g s p r o g r a m s o m t a r sikte på dette.

Om igjen og o m igjen k o n s t a t e r e r de f o r s k e r e s o m s t u d e r e r befolknings- pkningen i de f o r s k j e l l i g e v e r d e n s d e l e r a t landjordens produksjon ikke holder t r i t t m e d fqdnelstallene, og de v i s e r t i l havet s o m de kommen- d e t i d e r s s p i s k a m m e r , Det e r havforskningens oppgave å undersqke o m havet e r det e l l e r kan bli det,

B e r g e n i d e s e m b e r 1959,

Gunnar Rollef s e n

(3)

"Johan Hjort".

--- ---

T i d s r o m : 2/1

-

^20/1

Undersqkelsenes o m r å d e og a r t : Sildeunder s q k e l s e r (nordlige felt).

Hydrografi,

Fqilge o g v a r s l e skreiinnsiget. K a r t - legging av s k r e i e n s fordeling i Lofo- ten.

U n d e r s q k e l s e r av Vestfjorden og yt- t e r s i d e n av Lofoten og VesterBlen i forbindelse m e d s k r e i e n s innsig, Un- dersqikelser av Rqistsilda. Hydrografi, I a p r i l o v e r s i k t o v e r hydrografi og fiskefordeling i Barentshavet.

I m a i veiledning f o r fiskeflåten i t i l - f e l l e qstlig fordeling av fisken. Hy- d r o g r a f i .

Unders q k e l s e r i Norskehavet. Det in- t e r n a s j o n a l e s a m a r b e i d angående vann- utvekslingen m e l l o m Norskehavet og

Atlanterhavet over, Faerqy-Islands-ryg- gen, Hydrografi og s i l d e r e g i s t r e r i n g e r , Ultimo juni (27/6) anlqp av Island.

Opplag, p u s s og avvikling av f e r i e r , Unders$ltelser av sild i Norskehavet.

U n d e r s q k e l s e r i Barentshavet. O v e r - sikt o v e r hydrografi og fiskefordeling,

Saeter sdal.

Midttun,

Eggvin,

PS

^{tve dt}

.

Midttun. .

(4)

T O K T P R

...

O G R A M 1960.

"G. O. S a r s t t

.

- - - - 3 - - " 3 - " - -

T i d s r o m : 2/1

-

^18/2

2 7 i 2

-

^20/3

Unders qkelsenes o m r å d e og a r t : Sildeunder s pkels e r (sydlige felt),

U n d e r s q k e l s e r av loddeinnsiget t i l Finn- m a r k . (Asdic, ekkolodd), Hydrografi, F r e m t i l 25/4: Undersqkelser av t o r s k , kveite, u e r , hydrografi og plankton ved Vest-Grqnland (hovedvekten vil b l i l a g t på torskeunders$kelsene). F r a 25/4:

U n d e r s q k e l s e r av innsiget av s i l d t i l Syd- og V e s t - b l a n d .

Opplag, p u s s og avvikling av f e r i e r . (28-30/5 m å fartqyet stå. t i l disposi- sjon f o r ICNAF).

U n d e r s $ k e l s e r i Barentshavet. Selekti- v i t e t s f o r s p k m e d f o r s k j e l l i g e typer cha- fing gear. Blodtypeforsqk.

I r l a n d

-

^Hebridene

-

^Shetland

-

^Tam-

pen

-

Norskekysten,

a ) Lokalis e r i n g av s t p r j e s t i m e r under vandringene mot ~ o r d s j q - o m r å d e t

( a s d i c , ekkolodd). F o r s q k s f i s k e , Hy- d r o g r a f i . Merking. Prqvetaking, b ) Pigghå, b r u g d e , h å b r a n d , v e s t av

de b r i t i s k e qyer. Merking. P r q v e - taking.

r.'okLlede-re:

Devold.

Mgblle r.

B r a t b e r g .

S æ t e r s d a l , Mpller.

Aasen, H a m r e ,

U n d e r s q k e l s e r av t o r s k , kveite, u e r , E r a t b e r g . hydrografi og plankton v e d o s t - og Vest-

Grpnland,

S m å s i l d - og f e i t s i l d u n d e r s p k e l s e r , ^{D r}age sund,

(5)

T O K T P R O G R A M 1960,

- - * - - - C i - - -

' " P e d e r Rpnnestad",

. . . . - i - - 1 1 - - - - 1 . m - - -

! Tidsrom: Underspkelsenes o m r å d e og a r t :

i

5/1

-

^5/2 Sildeunder s p k e l s e r ~ a l t e n / § t a d t , 8/2

-

^10/3 Det s a m m e s a m t m e r k e f o r s p k sild.

20/3

-

^20/4 Planktonunderspkelser, Under spkel- s e r av kystbankene,

2014

-

^15/5 ^Rogaland

-

Aktivnesset

-

^Tampen

-

Vikingbanken

-

J æ r e n s Rev, P r p v e - f i s k e e t t e r pigghå kombinert m e d m e r - kinger ved avslutning av sesongen p å

Norskekysten, Innsig av m a k r e l l . (As- dic, ekkolodd), F i s k e f o r spk, h y d r o g r a -

i f i ) ,

20/5

-

^15/6 Planktonunder s p k e l s e r . Unders pkelser a v kystbankene,

20/6

-

^15/7 U n d e r s p k e l s e r av b r i s l i n g i Skagerak o g Nordsjpen. Hydrografi,

1/8 ^c20/9 U n d e r s p k e l s e r av s t p r j e , pigghå, brugde og h å b r a n d i Nordsjpen og ved Noreke- kysten, Merking og prpvetaking.

M J ~ l t K r i l l t T .

-

- L I - - C - - r i i

M a i - o k t o b e r U n d e r s q k e l s e r av b r i s l i n g i H a r d a n g e r ,

Toktledere:

Rokstad.

Dr age sund.

Wibor g.

Aasen, Revheim,

Wibor g.

Lj pen.

H a m r e ,

Gundersen.

(6)

T O K T P R O G R A M 1960.

- - - i -

"Thor Iversen",

- 1 - - -

I T i d s r o m : Undersqkelsenes o m r å d e og a r t : 4/1

-

^15/2 Vest-Finnmark. Selektivitetsfor s $k

g a r n gytekveite.

1/3

-

^20/3 U n d e r s q k e l s e r i Lofoten, Selektivi- t e t s f o r s q k m e d garn.

-

^31/3 Merkeforsqk i Lofoten,

"G. M, Dannevig".

--"..----..---"- --

5/1

-

^10/3 Sildeunder s q k e l s e r f r a Stadt og syd- o v e r , hydrografi.

23/5

-

^25/6 Skagerak-Revkanten n o r d t i l Slotter-

@y, P r q v e f i s k e e t t e r m a k r e l l , m e r k i n g og prqvetaking, hydrografi,

5/7

-

^28/7 S e i u n d e r s q k e l s e r v e d Vest-Finnmark.

Undersqkelse av s e i e n s lokale forde- l i n g i r e l a s j o n t i l hydrografi og e r - naering. Asdic. Merking.

1/9

-

^15/9 Det s a m m e ved p s t - F i n n m a r k ,

Toktledere:

Tjemsland.

Sæter sdal.

Hylen.

Revheim.

Olsen, Ljqen, Lie.

Olsen, Ljqen, Li e,

(7)

T O K T P R O G R AIVI 1960.

- - - i * - - - * - . . - -

Tidsrom: Undersqkelsenes o m r å d e og a r t : Leiet f artQy,

15/7

-

^15/8 Planktonunderscpkelser.

Undersqkelser av de nordlige farvann f r a Lofoten til Bjqjrnqya og kystfar- vannene cpstover til Varelgi Ckolpenban- ken.

Leiet f art(by.

15/10

-

^30/11 ^Orknqyene

-

^Shetland

-

^Tampen

-

Eger sundsrevet.

a ) Prqvefiske e t t e r pigghå., merkin- g e r og prpvetaking (vestlige delen av omr$det),

b ) Prqjvefiske e t t e r m a k r e l l , merkin- g e r og prqjvetaking (qstlige dele11 av o m r &det).

Leiet f artQy.

10/3

-

^15/5 Selundersqkelser i Vesterisen, L e i e t fartQy.

l / 6

-

^30/7 Selunders$kelser i Danmarkstredet,

Fly.

1 5 / 6

-

^15/7 Flyfotografering i Danmarkstredet, Leiet m i n d r e fartqby,

1/6

-

^15/4 Merkeforsq5k med m a k r e l l ved qygar- den utenfor Bergen.

Leiet mindre fartpy,

l

1/7

-

^16/7 Merkefors$k m e d m a k r e l l i Ytre Sunn- hordland.

Wiborg.

Aasen, Revheim,

B erland,

Berland.

As kel and (Tvedt e l l e r s t o r a a s ) ,

Ellingsen (Tvedt e l l e r s t o r a a s ) .