• No results found

Sprikende tendenser i nordiske lands FoU-utgifter 2015

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sprikende tendenser i nordiske lands FoU-utgifter 2015"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

November 2016

1 Oversikten er basert på foreløpige tall og vil oppdateres på nyåret når endelige tall for alle land og sektorer foreligger.

2 Noe av endringen for Island kan være av teknisk art, knyttet til ny produsent av FoU-statistikk fra 2013.

Sprikende tendenser i nordiske lands FoU-utgifter 2015

Foreløpige tall1 fra de nordiske statistikkprodusentene viser at det i Norden til sammen ble brukt om lag 335 milliarder norske kroner (NOK) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2015. Dette gir en nominell vekst på 10 milliarder NOK eller 3 prosent fra 2014. Fra 2014 til 2015 var det Island som hadde den sterkeste prosentvise veksten etterfulgt av Norge og Sverige. Danmark hadde langt lavere vekst og i Finland var det nedgang i FoU-utgiftene.

Nedgang i Finlands andel av Nordens FoU, Norges andel øker

Sverige stod i 2015 for 41 prosent av de samlede FoU-utgiftene i Norden. Danmarks andel utgjorde nær 22 prosent, mens Finland og Norge begge stod for 18 prosent og Islands andel var 1 prosent.

Ti år tilbake, i 2005, utgjorde Sveriges andel nær 44 prosent, etterfulgt av Finland med 23 prosent, Danmark med 18 prosent og Norge med knapt 14 prosent. Islands andel har ligget omkring 1 prosent gjennom flere år.

FoU-utgifter i de nordiske landene i 2015 etter sektor for utførelse og som andel av BNP.

Milliarder i nasjonal myntenhet. Foreløpige tall.

1 Foretakssektoren omfatter næringslivets egen FoU og forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Offentlig sektor omfatter forskningsinstitutter (og andre offentlige organer med FoU) som hovedsakelig er kontrollert og finansiert av det offentlige. Privat ikke-forretningsmessig sektor (PNP) er i denne tabellen inkludert i offentlig sektor.

Størst vekst i Island og Norge

FoU-utgiftene viser nominell vekst fra 2014 til 2015 på 20 prosent i Island, etterfulgt av Norge og Sverige med henholdsvis 12 og 10 prosents vekst. I Danmark var den nominelle veksten kun på 2 prosent, mens Finland hadde en nedgang på nesten 7 prosent. Samlet gir dette en nominell vekst i nordiske FoU-utgifter på 3 prosent fra 2014 til 2015.

Foretakssektoren bidro mest til FoU-veksten i Island, Sverige og Norge. I Danmark har offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren hatt sterkest vekst. Finland har nedgang i alle sektorer, sterkest i offentlig sektor og svakest i universitets- og høgskolesektoren.

Rekordhøy FoU-andel av BNP for Norge

Endringer i FoU-innsatsen gjenspeiles også i FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP). I Finland har andelen gått ned fra 3,8 prosent i 2009 til 2,9 prosent i 2015. Så lav har ikke andelen vært i landet siden 1998. I Island lå andelen på et høyere nivå før 2013.2 Andelen har økt etter 2013. I Danmark har nivået ligget omkring 3 prosent siden 2009.

Høyeste FoU-andel av BNP finner vi i Sverige (3,3 prosent) som er en liten økning fra 2014, men lavere enn nivået fra før 2009. Norge har aldri hatt en høyere FoU-andel av BNP enn i 2015 (1,9 prosent), men ligger fortsatt lavest i Norden.

DKK % EUR % ISK % NOK % SEK %

Foretakssektoren 37,1 62 4,0 67 31,4 65 32,7 54 94,8 70

Offentlig sektor, inkl PNP 1,6 3 0,5 9 2,3 5 9,1 15 4,9 4

Universitets- og høgskolesektoren 21,4 36 1,5 24 14,8 31 18,5 31 36,6 27

Totalt 60,1 100 6,1 100 48,5 100 60,3 100 136,4 100

Andel av BNP i % i 2015 3,0 2,9 2,2 1,9 3,3

Kilde: Nasjonal FoU-statsitikk

Utførende sektor1 Danmark Finland Island Norge Sverige

(2)

Spørsmål og kommentarer kan rettes til kaja.wendt@nifu.no, tlf. +47 99 63 15 54.

FoU-utgifter som andel av BNP i de nordiske landene i 2003–2015. Foreløpige tall.

FoU-utgifter per innbygger høyest i Sverige og Danmark

Dersom vi relaterer FoU-utgiftene til innbyggertallet er det også Sverige som lå høyest med i overkant av 14 000 norske kroner per innbygger i 2015. Deretter følger Danmark med nærmere 13 000 kroner, Norge med 11 600 kroner, Finland med nærmere 11 100 kroner og Island med i underkant av 9 300 norske kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 har Norge og Finland dermed byttet plass i denne nordiske rangeringen.

FoU-utgifter per innbygger i de nordiske landene i 2015. NOK. Foreløpige tall.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Norge har i hele perioden ligget lavest i Norden med en FoU- andel av BNP – de siste fire årene har andelen ligget mellom 1,6 og

I Island utgjorde de hele 21 prosent av de totale FoU-utgiftene i medisin og helse i UoH-sektoren i 2003, mens de i Finland og Danmark utgjorde henholdsvis 11 prosent og

• For de fleste OECD-land har foretakssektorens andel av total FoU økt i tyve- årsperioden og ligger mellom 60 og 70 prosent av total FoU I Norge var andelen 54 prosent i 2015,

folketrygdens totale utgifter. Av statens budsjetterte utgifter utgjorde utgifter til uføreytelser knapt 6 prosent. Av disse var det i underkant 57 prosent kvinner. Personer

- Vi må innrømme at vi ikke vet hvorfor brislingen stadig trekker len- ger nordover. Vi har ikke gjort noen undersøkelser som direkte kan forklare forskyvningen,

FoU-utgiftene viser nominell vekst i nasjonal valuta fra 2015 til 2016 på omkring 5 prosent for Island, Norge og Sverige.. Danmark og Finland hadde en nedgang på henholdsvis 1 og

FoU-utgifter ved nasjonale samfunnsvitenskapelige institutter utgjorde 7 prosent, mens den minste gruppen forskningsinstitutter, de regionale instituttene, hadde vel 2 prosent

Sverige hadde den sterkeste realveksten (5,6 prosent) i FoU-utgiftene i 2020 etter- fulgt av Finland (2,3 prosent) og Danmark (1,7 Prosent), mens det var tilnærmet nullvekst