Viltstell i Norge : Referat fra forelesninger i viltstell og viltøkologi ("jaktlære") ved NLH våren 1971

(1)

'· t.

VILTSTELL I NORGE

Referat fra forelesninger i viltstell og viltøkologi

(11Jaktlære11)

ved NLH våren 1971

av

Yngvar Hagen

Statens viltundersøkelser

Landbruksbokhandelen/Universitetsiorlaget Vollebekk/Oslo

1971 .

(2)

ql9'71/73

(3)

VILTSTELL I NORGE

Referat fra forelesninger i viltstell og viltøkologi

("Jaktlære") ved NLH våren 1971

av

Yngvar Hagen

Statens viltundersøkelser

Landbruksbokhandelen/Universitetsforlaget Vollebekk/Oslo

1971.

(4)

Norske forhold~ jakt- fangst- historikk.

Norge som viltland. Viltets og jaktens verdi •o••••••••c•

TreYJc av jaktens historikk - ... o •• ., • o ••• ., •• ••• • • • ., ••• • •

Grunnleggende naturlige vilkår Vinteren begrenser mulighetene

2 2

5 6 Forhold med stor spennvidde QØOCOOOc••••••••o•o•••oco 8 Våre viltressurser .•.•. ,. •. " •.•. o •• ., •• ., " ., ., ., •• ., •• • • • • • • 9

s

torv ilt ^C^•^{e e}^C^{• 0}⁰^"' ^~⁰^øÔ ^:;^..::,^GÔ ^Cl^C⁴^,i,'.. ^Q^.__ ⁰^Q^C- ^Ø ^~^Ø ^c· ^C,^{" O} ^~i^,f,) ^,i.i^<.\^'• ^vÎD 10 Småvilt Ôâ^Q^{• ti} Ô^,0, ^,,. ^•^-0^{0 0 (]}^{ø •.} ^(,^'⁰^!lill Ô• " (, 0 {. "' 411 C " 0 0 4" • ,t "' 0 0 0 0 0 C 11 Utnytter vi ressurs ene? ...• ,, ,, . ,, ... ~ ~ ... ., .. ,, ., . ., ... " ., . 14 Tab e 11 ^Q ^{• • •}o "' " ,;. IL,;- 4) t! "' c • " .t;t tJ i: ~ •. {., • .•.. (.. r. • G • • c o " Q '° "' () o o D " '° ,:, " c: • • 1 7

Viltstello ~

---

⁰⁰⁰^{••• C'.}⁰⁰⁰⁰⁰ø.

u.

^I).^G ^{• •}⁰^Cf; ^{f) .}^{id • ·} ^ti.^{(I .}⁰^ø^li)^{0 CO.}^{,c ••}^".⁰^•• ¹⁸

Hva er vi 1 t ste 11 ? " ••••.. " •• , • e O • •• " •• • • 0 0 • C • 0 " 0 • 0 •••• 0 • • • 18

Lovbestenrrnelser .•... ., .. , ~ " . o •••••••••••••• ,, •• • • 21

Administrasjonen av viltstellet o•••aoo•••••o .•••••••• 26 Sentraladministrasjonen .•....••.•... a.•••o•• •••• 26 Forslcningen ,, •.• " ., . " . o • " ••••• " • o •••••• o • • • • •• • 27 Distriktstjenesten ...•...••.. a, "~.,., o o." •••••••••• 28

Vil tnenmdene . " •.... ~ " " .. ., . _ ....• o o • ., •• • • • • • • • 30 Finansieringen. Viltfondet o •••••• ., •••••. •o••···· 30 Andre ledd; organisasjoner/ forbund ...•....

e.

³¹

(A. fortsatt)

Viltstellonn~ådet) et viktig ledd i tidsmessig vilt-

stell ^Ø Ô^•••Ô^••^,0^~ ⁰¹¹ⁱ¹¹ Ô^(I ^C^~ÔÔ^~⁰^,Cl^~^åÔ^f)⁰^~ ÎJ, ^•⁰Ô ^C. ⁰^'Cl ^Ø ^•^C- ^C⁶^C! ^r- ^{e o}Ô^-0^Cêt 32

•

Hva er egentlig viltstellowråder? ,, ..••... "····• 33 Hva sier jaktloven om viltstellområder? ...• 34 Organisering av viltstellområder ....•.. ., .. ^{00••••} 35 Fordeler ved å opprette viltstellområder .•....•.. 36 Forvaltning av viltstellområder •••o••••···"··· 38 Tiltak med sikte på bestanden og produksjonen

av vi 1 t . . . o " o .• °' " • °' • o .., " .• ø (I "' '° ^Q o -;, L· ei • • .ø (!I " '° • • • s o o " '° • ^ø 4 0

Utnytting av viltproduksjonen gjennom jakt og

fangst O •••• (p • • o " ••••.•••• o •• o ., • o o ø o ^,!to ••• o •••• "" "' • • 4~ 1 Særlige tiltak innen de enkelte viltstellområder 42

(5)

1a

(Aø fortsatt)

Registrering av viltforekomster og viltproduksjon.

Taksering av viltbestanden ..•... ⁰•••••••••••••• 44

side

B. Den produksjonsrettede del

("dyrkende del") .... o • ., ••••• ~,, •••••••••• ., •• ~... 52 Hvorledes bevare og forbedre v LLkår-ene for viltets

pr od uk s j on ? • • • • • • • • • • • • • • • • o • ., • • •• , • • • • • • •• , • ., ., • • •• • • • • • • 5 2 C. Den utnyttende del

( "høstende del ¹¹) ., ••••• ,, ••••• ., • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 59 Utnytting av viltproduksjonen gjennom jakt og fangst •• 59 Utnytting av storvilt ...•...•... 59 Utnytt ing av småvilt .. ., ., .. , .. ~ .. " " ., ...• " ... ., . 6 1 Viltstellet i relasjon til andre næringer.

Viltstellets fremtid ... ,. .. ., ... o ••••••••••• ~."., ••• , •• ,... 65

l

(6)

NORSKE FORHOLD₂ JAKT - FANGST - HISTORIKK.

NORGE SOM VILT-L.AlJDo VILTETS OG JAKTENS VERDI. ~----

Som en innledning til de følgende forelesningene i viltstell og viltøkologi skal vi først se litt nærmere på forholdene i landet vårt. Vi skal se på Norge som vilt-land₁ både fra historisk synsvinkel₉ fra økologisk/geografisk synsvinkel og også ut fra visse økonomiske betraktninger .

•

•.

Trekk av jaktens historikk

Det er naturlig å spørre seg først hvorledes forholdene vedrørende jakt og fangst har vært under de skiftende forhold i forhistorisk og historisk tid~ I følge professor Guttorm Gjessing er den rene veidetid som den kalles₉ meget gammel her i landet1

og den opphørte meget tidlig, kanskje allerede for 4-5 000 år siden~ da husdyrene og kornslagene ble kjent her i landet. Fra den tid av og frem til vår tid har det aldri vært tale om noen ren veidekultur hos oss9 men sjelden også om noen ren jordbruks- kultur. En finner en merkelig blanding av begge deler~ slik som landet vårt gjør det naturligø Som arkeologene har uttrykt det~

De to linjene, veidekulturen og jordbrukskulturen her i landet tvinner seg sammen som tauene i et rep.

Hvorledes vi i det hele tatt kan vite noe om de forhistoriske forhold, kan en tenke seg når en vet hva vi bl.ae har av

helleristninger her i landet. I dem er mange av de viktigste viltartene avbildet~ dvs. de som tydeligvis spilte størst rolle i

steinalderfolkenes bevissthet. Til noen av de eldste avbildningene hører isbjørn, et vilt som ikke betyr noe i Norge i dag. For å gå litt utenom vilt, skal nevnes at man til og med finner hval

avbildet i helleristningene. Noen av de alminneligste avbildningene gjelder villrein₁ og en kan også finne elg og sel avbildet. Selene hadde kanskje størst betydning for folk nær kysten'; ikke minst

pu., grunn av spekket9 idet de arktiske folkeslag₁ og det må en kalle de første folk her like etter istiden, har stort behov for

fett" Når det gjaldt reinen kunne den også gi en god vitaminkilde menes det) idet steinalderfolkene nyttiggjorde seg reinens mage- innhold som grønnsaker"

Hvor stor rolle villreinen kunne spille for steinalderfolk kjenner en eksempler på bl.ao fra nordtyske boplasser~ der knokkel- funnene viser en nesten 100% rein-næring. Hos oss har selvfølgelig

(7)

3

mange av de eldre steinalder-veidemennene vært sjøfangere. De har vært avhengige av sjøens dyreliv og har drevet både sel- og hvalfangsto Mellom helleristningenes avbildninger av slikt som

sel, hval, rein og elg₉ kommer også en variasjon av andre dyr, foruten isbjørn også landbjørn₉ og det finnes også avbildet gjess eller svanero

En annen viktig kilde til kunnskap om jakt- og veidefor- holdene i gamle dager₉ er de tallrike funn av pilespisser og

andre jaktvåpen av stein og senere av metaller som jern og bronse, og også tallrike funn av dyregraver av forskjellige slago Noen av jaktvåpnene er forøvrig laget av bein eller reinhorn, altså av dyrisk materiale"

Det er verd å nevne litt om primitive jaktformer som hører til vår eldste tido Foekso ble reinen ofte forfulgt på den måten at flokkene ble jagd pa vannet₁ og der ble dyrene stukket med spyd eller harpunert fra båter. Dette er en ,jaktform som har vært anvendt på villrein i andre strøk p.. den nordlige halvkule til

•

dels like til vår tido Ellers utviklet det seg opp gjennom tidene forskjellige fangstmåter₉ som bruk av fallstokker, båser bruk

...

av tane og forskjellige andre ting,, Dyregraver ble brukt i meget stor utstrelming like til ut i det 19c århundre, både til fangst av hjortevilt og av ulv~ En egen veideform var falkefangsten som var i bruk ikke lenge Det dreier seg her om fangst av levende falker til eksport til andre land~ der de ble dressert til jakt- bruk.

Her i landet besto mye av de forhistoriske tiders vilt- og jaktforhold langt forbi middelalderen og helt opp i nyere tido Bloa. spilte pelsviltet helt til senere historisk tid en stor rolle på en helt annen måte enn i dag₁ altså rovdyr som bjørn og ulv og andre₉ og for så vidt også en av våre gnagere beveren_

Behovet for huder og pels ble den gang i langt høyere grad dekket av naturens egen produksjon enn i dag da pelsvilt~ iallfall hos oss1 for det meste oppdrettes i farmer,

Enkelte viltarter som forekom her i forhistorisk tid~ som mammut og moskusokse og varmetidens villsvin₁ var utryddet lenge før historisk tid så vidt vi kjenner til. I og med at mer effek-

tive eky tevå pcn , altså våpen basert på kuler_og krutt kom i br-uk , hadde imidlertid mennesket skaffet seg helt anderledes virkningsfulle

midler til å beskatte enkelte av våre viltarter enn de gamle

(8)

veidemåtene gjorde det muligo

I tillegg til dette lå flere av våre storviltarter som elg"

hjort og villrein under for sterk etterstrebelse også fra de store rovdyrenes side9 idet ulven var tallrik helt opp til første halv- del av forrige århundre? og på denne tid hadde vi også ennå ganske mye bjørn i landet~ Dette sammen med en helt uregulert beskatning fra menneskets side av slike dyr som elg, villrein og hjort

9 bi- dro nok til at vi opp gjennom nyere tid hadde til dels langt dår- ligere bestander av disse dyr enn vi f.eks. har hatt i vår tid.

Særlig er dette tydelig når det gjelder villreinen som i enkelte fjellområder nesten ble utryddet til sine tider.

En annen viltart som ble meget sterkt desimert var beveren.

Den ble sterkt etterstrebet både fordi beverskinn var en verdi- full handelsvare og fordi beveren ga det medisinske produktet

"bever-g je l l.v , Beveren forsvant etter hvert i det -1 Bo og 19. år- hundre fra de største delene av landet vårt₁ og var opp i mot århundreskiftet bare å finne i et meget begrenset område i Agder- fylkene) altså sørligst i landeto Det var forøvrig da totalfred- ning av bever ble innført. Av samme eller helst noe senere dato er den sterke desimeringen av våre store rovdyr som bjørn~ og allerede før den tid ulv~ samt desimeringen av gaupe og for så

.,

vidt flere andre rovdyr~ som den nesten totale utryddelse av mår og fjellrevo

Studerer en jakthistorie fra de siste århundrer før vårt

9

får en inntrykk av at småviltet kunne være meget tallrikt mange gangero Det er nettopp forestillinger fra den tiden som så ofte har vært brukt som "bevis" for at småviltbestanden stadig er i tilbakegang~ Det var naturligvis visse forhold, mer eller mindre lokalt~ som betinget en ganske rik småviltstamme~ Rypebestanden har alltid vært sterkt svingendes og ryper kunne til dels fore- komme i store mengder også i fjellstrøk sørpå hvor det i dag ikke er særlig gode forhold for ryper, Skogsfuglbestandene kunne i gode år være ganske tallrike" Et spesielt forhold var f.ekso den utviklingen som fulgte med at finnene kom inn i landet og drev det såkalte ¹¹svedjebruk¹¹⁰ Dette ble etterfulgt av rike oppslag av løvskog, først og fremst bjørk, på de brente flatene, noe som her ga orrfuglen glimrende betingelser i en viss periode av vår nyere jakthistorie" Det bør også nevnes at det omkring midten av forrige århundre5 i begynnelsen av 1860-årene₇ var særlig gode

(9)

5

skogsfuglår. De er meget omtalt av forstmester J.B. Barth. Skil- dringer av jakten i slike år₉ forøvrig under forhold som vi ikke har eller kan ha lenger, idet skogsfugljakten den gang kunne be- gynne i midten av august, har også bidratt til at vi sannsynligvis har fått en feilaktig oppfatning av den reelle utvikling i våre småviltstammer i nyere tid.

Grunnleggende naturlige vilkår

Hvorledes er så forholdene i Norge i dag? Som det har vært i all tid er forholdene i landet vårt naturligvis også i dag undergitt de vilkår fra naturens side som så å si er Norge? nemlig de klimatiske forhold og jordbunnsforholdene

9 som igjen er et resultat av de geologiske forhold og de spesielle topografiske forhold i vårt land.

Vårt vilt utgjør en del av vår natur og er undergitt naturens lovmessighetero Når vi diskuterer vilt og viltstell på hjemmebane₉ i vårt eget land~ må vi alltid ha i tankene de vilkår viltet har her i landet. Det har vært en ganske vanlig oppfatning at vi i Norge kunne ha enorme viltmengder bare vi forsto å skjøtte bedre

om viltet vårt. Vi hadde så store villmarker ble det sagt - som om viltrikdom bare skulle være et spørsmål om plass og relativ uberørthet. Men da har vi glemt hvor karrig landet vårt er

.

₁ et isskurt fjelland med enormt med stein over veldige viddero Det meste av landet vårt ligger over skoggrensen og enda mer over dyrkingsgrensen. Knapt 3 prosent av landet er oppdyrket, Det betyr at Norge er karrig når det gjelder planteproduksjonen₉ og vi bør kunne innse at jo mindre et lands planteproduksjon er9 jo mindre blir bestanden av planteetende dyr. Under ekstreme forholdj enten en går nord til Arktis eller sørover til tørre ørkenstr3k~

kan en ikke vente å få store stamrner av planteetende dyr - rett og slett fordi vekstgrunnlaget er for dårlige I Norge har vi i forhold til Europa sør for osso/ en meget lang og hard vinter, vi har en relativt kort vekstsesong og ikke alltid så mye sol og varme.

Det er innlysende at vi ikke vil kunne finne så tette og individrike stammer av planteetende dyr hverken i polare strøk eller i ørkener som en finner i frodige områder. Det er for så vidt uten betydning om mangel på planteprodut:sjon i karrige strøk skyldes lave temperaturer'l mangel på nedbør₉ en fattig berggrunn eller andre ting"

(10)

••

Enten det gjelder kornproduksjon, produksjon av skog eller viltproduksjon er det et spørsmål om jordbunn og klima. Det er mange slags jordbunnstyper og jordbunnstilstander som følge av skiftende topografiske og geologiske forhold og forskjell i ero- sjonskrefter9 og det er også en mengde ulike klimaforhold i vårt lando Ser vi i sammenheng de geologiske₉ topografiske og klimatiske forhold på et sted9 får vi hva vi kan kalle dette stedets produksjonsgrunnlag - og det kan da være godt eller dårligo

Dette er grunnleggende forutsetninger som et land eller et område ubønnhørlig er underlagt, og generelt er det ikke mulig å endre disse forhold noe vesentligo Det kan i så fall bare skje i det småo F.eks. kan vi ikke ved skogskjøtsel overføre våre impedi- menter hverken til første eller annen bonitet. Derimot kan vi forbedre en myr bare ved å grøfte. Eller vi kan gjøre den om til et lite vann ved å dermne.

Vi behøver ikke gå lenger sør enn til Danmark for å finne naturlige vilkår som er helt forskjellige fra de norske. Både jord- bunn9 klima og hele planteproduksjonen er der vesentlig anderledes enn hos oss. Med et landareal på mindre enn en syvendedel av

Norges1 med 60-70 prosent dyrket jord mot våre snaue 3 prosent₁ er Danmark en av verdens store eksportører av jordbruksprodukter. På denne snaue syvendedel 9 s-:1Il1ll1enlignut med vårt Land . produserer Dan- mark minst like mange rådyr som vårt land, men ogs6 like mye rev"

Dette innebærer altså at ikke bare rådyrbestanden₉ men også revebestanden i Danmark er mer enn syv ganger så tett som vår egen.

Revebestanden er i virkeligheten ca" 10 ganger så tett~ og dette blir en virkelig tallrik revebestand. Den er selvfølgelig ikke et resultat av det i og for seg fremragende danske viltstell. Danmark har fått denne revebestanden - og vil vel fortsette å ha den - som en direkte følge av at de naturlige vilkår er langt rikere og gir et langt bedre produksjonsgrunnlag enn våre norske marker både når det gjelder planter og dyr. Mens Danmark kan sammenlignes med en stor grønnsakhage, består Norge mest av stein og isskurt fjell₉ for en stor del av næringsfattige bergarter som gir lite og dfrlig

jordsmonn og gjør vannmiljøet kalkfattig og surto Vinteren begrenser mulighetene

Som nevnt har vi i vårt land også en vinter som er lang og streng" Sommerhalvåret byr vanligvis ikke på særlige hindringer for

(11)

7

viltets ernæring og kunne nok tillate en relativt stor viltbestand.

Det er vår nesten arktiske vinter som i de fleste tilfelle setter en grense for hvor individrike de enkelte arter får lov å bli, dvs. hvor store deler av høststarnmen som kan slippe gjennom vinterens nåleøye"

Størstedelen av vare fuglearter må rett og slett forsvinne ut av landet om vinteren - de trekker til sørlige land~ og bare en bestand som er mer eller mindre redusert kommer tilbake når våren setter inn" På den annen side må en gå ut fra at de av våre viltarter som lever her året rundt gjennom tusener av år har tilpas- set seg vinterens forhold til en viss grad" Likevel må en i de fleste tilfeller regne med at vinteren setter en grense for antall individer som kan slippe gjennom. Grensen vil være bestemt av det vi pleier å kalle vinterbæreevnen, men denne vil da variere fra år til år alt etter vinterens grad av strenghet. Den vinterdødelighet som en registrerer vil da være bestent av to ting, nemlig bestand- ens størrelse foran vinteren og av vinterens karakter.

Våre rypeundersøkelser har vist at av de individer som under ideelle forhold kunne ha vokst opp av alle rypeeggene ·; er det gjennomsnittlig bare ca. 15, kanskje nærmere 20 prosent som slipper over i det andre leveåret. Mye kan gå med og går med til alle års- tider av ryper i alle aldersklasser, men det ser ut som det stort sett er vinteren som alltid vil komme til å bestemme sluttsummen av overlevende. Helt uten unntagelser er riktig nok ikke dette₉ slik bl.a. Myrbergets undersøkelser over vinterdødeligheten hos ryper i Senja - Tranøy - området synes å vise" Dødeligheten har her vist seg - prosentvis - forholdsvis konstant gjennom flere vintreo Like- vel er det grunn til å tro at under andre forhold vil de fleste

fuglene slippe gjennom i enkelte vintreø Av en stor høstbestand foran kritiske vintre synes det ofte - rent erfaringsmessig - bare

å være en liten prosent som kommer gjennom. En har forsøkt å gjøre beregninger, og regnet ut fra høstbestanden før jakten, har en kommet til at prosenten av overlevende ryper₉ høstens og vinterens tap sett under etty gjennomsnittlig vil dreie seg om noe mellom 30 og 40. En må anta at forholdene er noenlunde tilsvarende for orrfugl, jerper9 fasaner og ender. For rapphøns er svinnet sikkert ofte enda større. Av rådyr overlever kanskje 60-80 prosent, ja opp til 90 prosent i enkelte vintre.

(12)

Sagt på en annen måte har artene gjennom tilpasning gjennom lange tidsrom til stedets eller omgivelsenes forhold kommet i en slags be.Lane-; ':- mellom individenes artsgi tte evne til repro- duksjon og den naturlige avgang - en balanse som betyr ca. 80 prosent avgang hos mindre fuglearter og antagelig ville bety anslagsvis ca. 25 prosent avgang hos elg - dvs. hvis vi i uttrykket

"naturlig avgang" legger dette at mennesket ikke kommer inn i

bildet~ Når den naturlige avgang i elgstammen normalt er adskillig lavere, så vidt en kan be d ønme , kanskje bare 10-15 pr oeerrt , sk-yl- des det at elgstammen - iallfall gjennom de siste 10 år - har vært beskattet forholdsvis sterkt gjennom jakt og mer korrekt enn tilfelle er med mange andre viltarter"

Men selv av en elgstamme kan det som maksimalt blir igjen frem til våren i alminnelighet ikke overstige det som det er livs- muligheter for vinterstid~ Noe annet er knapt tenkelig.

Den rolle vinteren spiller som en vesentlig begrensende fak- tor kommer kanskje nettopp i vårt land særlig sterkt frem, Ikke minst når en ser høyfjellet om vinteren₉ kan en få et sterkt inntrykk av enorme ørkener av snø.

Forhold med stor spennvidde

Blant de naturgitte vilkår må en nevne de særlig varierte klimatiske og topografiske forhold i vårt lando Norges lange ut- strekning nord-syd understreker på sin måte hvor forskjellige vilt- og jaktforholdene er i vårt lando Forholdene i de sørligste delene er nærmest av mellom-europeisk karakter. Det er kanskje ikke så lenge før historisk tid at det fantes villsvin i eikeskogene på Sørlandet" Fasanen som iallfall har oppnådd en begrenset utbredelse hos oss? kan stort sett ikke utbre seg lenger nord enn hvor vi har noe nær mellom-europeiske klimaforhold" På den andre siden har en langt opp i historisk tid kunnet felle isbjørn og hvalross på Finn- marks-kysten~ og det skjer til dels ennå i våre dager (selv etter at hvalrossen ble totalfredet)o

Det er ogsa markerte motsetninger mBllom det nedbørrike Vest- landet med atlantisk klima og Østlandets skogstrakter med relativt

*

¹¹Balanse" bTukes ofte om forhold i økologien der uttrykket

11dynamisk likevektstilstand" er nærmere sannheten,

(13)

9

utpreget innlandsklima~ I furuskogene i Øst-Finnmark har dyrelivet enkel te trekk,.felles med dyrelivet i Nord-Russland og Sibirc En skulle tro det knapt finnes noe annet land enn vårt og av lignende størrelse som har en tilsvarende spennvidde i forholdeneo

Også topografien i landet vårt₁ altså landskapsrelieffet?

er med på å skape svært ulike vilkåro PI Vestlandet og i Nord-Norge er det mange steder svært kort avstand mellom lavlandet og fjellet~

Selv om vi ikke kan rose oss av noen utpreget viltrikdom i Norge, har vi god grunn til å glede oss over en meget variert fauna av jaktbare - til dels høyverdig jaktbare - dyrearter. Her er vill- rein9 elg) hjort og rådyr? storfugl) orrfugl og ryper og hele rek- ken nedover til og med fasaner og rapphøns i noen områder" Her er ennå noen få bjørner~ jerver₅ gauper~ mår og oter" Vi har hare₉

og bever) og vi har - iallfall ennå - noen ørner₉ hubroer og falker, blant dem arter som i mange andre europeiske land enten er utryddet eller holder på å bli deta Dessuten har vi et rikt og variert sjø- fuglliv.

Dette er Norge som viltland. Ikke først og fremst rikt, mBn et eventyrland for friluftslivmannen; spennende og interessant å arbeide med. I bevisstheten om dette blir gleden over dyrelivet det primære~ ikke bekymringer over at Norge er så fattig fra naturens hånd at vi ikke klarer å pr-oduaer-c så mange stykker vilt pr.

flateenhet som andre og frodigere land~

Skal vi drive et fornuftig viltstell rn~L vi akseptere vårt land som det er og bygge på det grunnlag landet gira

Våre viltressurser

Hvor mye har vi av de enkelte viltarter? Hvor stort utbytte -

'

omtrent hvor mange stykker felt vilt₉ kilo og eventuelt kroner kaster våre viltarter av seg i året?

Det er lettere å spørre ennå svareo Det er gjort adskillig for å finne svar på disse spørsmålene₁ men det er langt igjen før vi vet noe helt nøyaktig. De tall som legges frem må oppfattes som grove antydninger - som et forsøk på en tilnærming til sannheten.

Som retningsvisere har de likevel sin betydning.

Når det gjelder storviltet₉ har vi i det m~nste en offisiell avskytnings-statistikk å bygge på og for de senere år har vi fått adskillig erfaring for hvorledes vår avskytning influerer på stam-

(14)

mene. Pa dette grunnlag og mye annet kan en danne seg et bilde av hvor mye vi har og hvor mye som årlig produseres av de enkelte arter.

Storvilt

Høststammen - vel å merke når vi regner e tammen før jakten tar til - antok vi lå på omkring 30-35 000 dyr i de årene elgbestanden var på det høyeste~ altså omkring 1960" Dette svarte til en gjennomsnittlig tetthet av ett dyr pr. 2 000-2 500 dekar skogc Netto årsproduksjon lå i denne topperioden antagelig på 8-10 000 elg pr. år₉ og av dette tok vi ut årlig omkring eller noe over

7 000 dyr. Siden har elgbestanden gått ned, til dels ganske betrak- telig og vi regner i dag med at vi har omkring 20 000 dyr som total- bestand om høsten før jakten~ Produksjonen må som følge av dette ha sunket til ca. 5 000 dyr pr, årj men årlig felles det fremdeles cao 6 000 elg eller noe mer" Stammen blir altså nå overavvirket.

Hjort

Den voksende hjortestam,_~e vi hadde før 1960-65 passerte antagelig 15 000 opp mot 20 000 dyr da bestnaden var på topp, og en kunne antagelig regne med en årlig produksjon på minst 5 000 dyr. Det offisielle avskytningstall, som s Lkkcr t er adskillig for lavt i forhold til hva det faktisk ble felt av hjortj steg til mellom 3 000 og 3 500. Men avskytningstallet er nå~ likesom be-

standen selv~ tydeligvis på nedgang. Hvor stor den totale norske hjortebestand er i øyeblikket₉ kan vi ikke sikkert si" Kanskje er den på 12-15 000 dyr regnet før jakten. Fremdeles felles mellom 3 og ₄000 dyr pr. åri og det er mulig at også hjortebestanden for tiden blir overbeskatteto

Villrein

Landets totale villreinstamme om høsten før jakten er antagelig nå på ca. 35 000 dyr. Den årlige produksjon må antas å ligge på ca. 8 000 dyr₉ særlig siden Hardangervidde-sta@uen i de senere ~rer blitt så stor. De offisielle tall for den årlige avskytning for hele riket har i de senere år variert adskillig. I

(15)

11

gjennomsnitt dreier det seg om ca. 8 000 villrein. Men en regner med at det nok må gis et visst tillegg for ulovlig felling og for skadeskyting₉ slik at den totale årlige avgang som skyldes jakten ligger en del høyereo Pa Hardangervidda er avskytningen for tiden høyere enn produksjonen.

Rådyr

Rådyrstammen var i de siste 25-30 år inntil 1965-66 stort sett voksende selv om den varierte sterkto Det tall-materialet som forelå til en forsøksvis vurdering av rådyrstammens størrelse₉ tydet på at vi i Norge omkring 1960 hadde en stamme på noe mellom

100 000 og 150 000 dyr9 regnet høststammen før jakten. Er disse tall riktige~ skulle netto årsproduksjonen av rådyr inntil 1965- 66 ha vært på omkring 35 000 dyr i gjennomsnitt~ De nevnte tall gjaldt~ så vidt en kan bedømrae₅ frem til den ekstra harde vinteren

1965/66. Rådyrbestanden har senere gått adskillig tilbake og er nå kanskje nede i nærmere det halve~ anslagsvis på 70-80 000 dyr.

Netto årsproduksjonen vil da tilsvarende kunne antas å ligge på ca. 15-20 000 dyr. Selv da rådyrbestanden var på topp, dreide det offisielle avskytningstallet seg bare om c a , 7 000 dyr pr. år.

Det som ble felt kom sikkert på langt nær opp til det som burde ha vært felt~ selv om vi regner med en bred margin for ulovlig

jakt. I de senere år har det offisielle tallet for den totale år- lige avskytningen ligget omkring 4 000 dyr.

Småvilt Hare

BestandeB er underkastet sterke vekslinger? med 10-20 år eller mer mellom topper hvor bestanden er mange ganger større enn i årene mellomo En kan kanskje ansl& den gjennomsnittlige høstbe- stand til ca. 400 000 individer~ inkludert en produksjon på cao

150 000 harer pr" år. En regner altså da bestanden før jakten. Med den sterke innskrenkning i jaktmulighetene i de senere år-tier₉ ligger den årlige utnyttelsen neppe over 75 000 stykker" Usikker- heten i beregningene når det gjelder hare er imidlertid meget stor.

(16)

Ekorn

Høstbestanden i toppårene kan sikkert regnes i flere millioner dyr~ Bestanden varierer imidlertid sterkt og oppviser store bestandstopper omtrent hvert 10. årø Beskatningen er antagelig i dag nærmest betydningsløs~ og en regner i dag ikke med at ekorn- bestanden gir noen avkastning av neTIJ.everdig verdio Beskatningen slik den fremgikk av pelsdyrstatistikken frem til 1940~ viste imidlertid andre forhold₉ idet den i toppårene nådde ca~ 600 000 dyr mens den ellers lå adskillig lavere~ Den gjennomsnj_ttlige beskatning i følge de offisielle tall var i perioden før 1940 på cao 300 000 dyr~ Imidlertid var dette sannsynligvis ikke engang halvparten av den årlige ekornproduksjon.

Annet pelsvilt

Gruppen omfatter foruten et lite innslag av de store rovdyr også oter₉ mår₉ rødrev, villrnink:₉ ilder og røyskatt~ Av rød- rev f'e LLe s f o:- tiden ca. 30-40 000 stykker årlig ₁ av villmink omkring 15 000 ~ av oter og mår årlig lmapt 1 000 av hver. Det som har vært felt av annet pelsvilt i de senere ~r, inklusive røys-

katt og bever m~fl.s har øyensynlig vært helt minimalt. Prisen på pels av forskjellige arter ligger i dag forholdsvis lavt~ men har for en art som rødrev som utgjør en større del av den felte

pelsdyrmasse, vært noe stigende₉ slik at den samlede verdi av pels- viltbeskatningen likevel ikke er så rent ubetydeligo

Rype, lirype og fjellrype

Produksjonen er svæ~t ujevn₉ særlig lokalt~ men utjevnes noe for hele landet. Den årlige netto-produksjon (altså bestandstil- veksten slik den fremtrer på det tidspunkt jakten begynner) kan antagelig settes til 1,5-2;5 millioner fuglo De store produksjons- årene trekker gjennomsnittet opp_ Den gjennomsnittlige årlige utnyttelsen har i vår tid antagelig ligget på noe mellom 1/2 og 1 million ryper~ snarefangsten medregnet. I den senere ~id antar en at beskatningen knapt lig~3:er på 1/2 million ^o :Denne relativt lave utnyttingsprosenten skyldes bloaø en manglende beskatning i store

og lite utnyttede eller lite tilgjengelige områder.

(17)

13

Storfugl

En har anslått (beregnet) høstbestanden i gjennomsnitt til ca. 300-350 000 fugl. Den inkluderer den gjennomsnittlige års- produksjon som er anslått til ca. 100-110 000 fugl" Det som for tiden felles er antagelig ikke stort mer enn 1/3 av de t ^{t.e ,} ^ce.

40 0009 medregnet en margin for adskillig ulovlig jakt.

Orrfugl

Høstbestanden i gjennomsnitt er anslått (beregnet) til ca.G 500-600 000 fugl. Gjennomsnittlig årsproduksjon kan anslås til ca. 200 000, men det som felles er for tiden antagelig mindre enn

100 000 fugl.

Jerpe

.Bestanden undervurderes kanskje₉ men beregningene er enda

uc Lr.r er-e ho r enn for d,; .rid r ~ ,,. ¹fcgsfuglnrts-:i.e0Bestanden er om høsten i gjennomsnitt muligens noe omkring -100 000 fugl₁ inkludert en

årlig gjennomsnittlig produksjon

pa

^ca. ^{50 000} fugl. For tiden felles antagelig ikke mer enn 10 000 pr. år~ så dette viltet blir

dårlig utnyttet, så vidt en kan skjønne.

Rugde

Høstbestanden ligger antagelig på omkring 150-200 000 fuglo Den årlige produksjon er anslått til 50-75 000 rugdero Arten kan tenkes i noen grad å være utsatt for forgiftningsfaren₉ men en har hittil ikke med sikkerhet kunnet konstatere noen tilbakegang i den norske bestanden. Siden vårjakten ble forbudt~ er beskatningen av rugdebestanden gått adskillig tilbake~ og for tiden blir det neppe felt mer enn 5-·10 000 rugder pr" år innen landets grenser₉ inkludert en del ulovlig jakt. Rugda er imidlertid trekkende vilt og en må regne med at en god del av våre rugder blir felt i utlandet.

Ender og__g_jess

•. ~·-

Den totale høothost:=rn.d av ender og gjess er antagelig omkring 400-500 000 fugl. Av d o t t:o 11tr:j0-r ^gj0n8Pr1PHnt::-ipP.7 i[!, ik:ce

stort mer enn 1 prosent. Av hele årsproduksjonen av andefugler

(18)

(ærfugl unntatt)~ gjennomsnittlig kanskje på 200 000 fugl

9 blir antagelig ikke mer enn 20-30 000 felt her i landet. Mesteparten av våre ender og gjess trekker imidlertid ut av landet, og en må regne med at en stor del blir felt i utlandet.

Gruppen omfatter alker9 lunde₅ ærfugl₁ skarver og rnåkero Bestanden menes~ ligge på 6 å 7 millioner fugl

9 med en ganske beskjeden årlig produksjon, kanskje mellom /2 og 3/4 million fugl.

Av denne høstes årlig antagelg ca. 250 000 stykker, Ærfuglen som er beregnet til alene å produsere ca. 60 000 nyttbar fugl årlig, er totalfredet" Utnyttelsen av sjøfuglegg er nok gått tilbakeo For ikke mange år siden dreide det seg ennå om caa 300 000 egg pr. år. Av ærfugl ble det inntil de senere år sanket cao 1 000 kilo renset dun9 men også denne utnyttelsen er i tilbakegang.

Diverse vilt

Gruppen omfatter bekkasiner₉ sniper₉ brokkfugler

9 villduer~

trost⁹ kråkefugler9 rovfugler m"m~ Bortsett fra at det felles et større antall rovfugler og kråkefugler pro år, kanskje 40-50 000, er det som felles av de andre gruppene₉ antagelig lite mot det

som ble felt for 50 år siden. Antallet av villduer som feL!.es ~:;ær- lig ringduer, synes imidlertid å være stigendec

Utnytter vi ressursene?

Bak disse beregninger som er foretatt av Statens viltunder- søkelser første gang omkring 1960₁ men som nå er ajourført pro 1970'., foreligger et noe bedre grunnlag enn en hadde for lignende beregninger tidligere. Foruten de nevnte offisielle beskatnings- tall for storvilt og tallene for rovvilt i ~orm av premiestati- stikk, foreligger det en del lokale oppgaver over småviltjakten og småviltfangsteno Videre er det foretatt en del bestandstakser- inger i den senere tid9 dessuten har en₅ når det gjelder de fleste viktige viltartene5 et visst sammenligningsgrunnlag i forholdene i våre naboland9 først og fremst i Finland.

I en tabell har jeg på det foreliggende grunnlaget forsøkt å regne ut jaktutbyttets førstehåndsverdi her i landet~ Utregningen representerer altså en landsoversikt, og den er basert på gjennom-

(19)

15

snittet for de 3-4 siste år frem til 1970. Med førstehåndsverdi menes da pris direkte til "produsent"~ og den vil stort sett bety den rene kjøttverdi inkludert også verdien av huder, pels osv.

Som jeg har nevnt førj legger vi ikke skjul på at en oversikt som denne ennå for en stor del gir svært usikre tall9 særlig for noen av småviltgruppeneo Vi er jo inne i en tid hvor vi fullt ut erkjenner hvor lite vi faktisk vet om hvilke ressurser vi har av vilt her i landetø Det er da også grunnen til at det idag arbej_des meget ·med å få registrert disse verdier på en forsvarlig måteø

Men tross den usikkerhet som er heftet ved tabellen kan vi likevel lære noe av denne foreløpige oversikteno

For det første finner vi kanskje ut at vi har mer vilt i Norge enn de fleste muligens har tenkt seg, selv om kanskje produksjonen ikke er så stor₉ iallfall ikke om vi sammenligner med andre land som kanskje er rikere fra naturens sideo Ikke desto mindre produseres det øyensynlig årlig her i landet av alle jaktbare viltarter tilsammen minst sine 3-5 millioner stykker pr~ år.

I virkeligheten er det ikke så lite i et land som ligger så langt nord og så nær Arktis som vårto

Sammenligner vi tallene for produksjon og beskatning, vil vi for svært mange viltarters. vedkommende også kunne se at vi langt fra utnytter produksjonen slik som vi fra et jaktøkonomisk synspunkt burdej idet vi sannsynligvis ikke tar ut stort mer enn i

million stykker vilt pr. år. Vi kan bl.a. tenke tilbake på den rådyrproduksjonen vi hadde frem til 1965 da bestanden var på topp₉ en produks jan som en mener n,hdde 35 000 dyr pr" år" Offisielt felte vi årlig bare 7 000₅ men selv om vi legger til en margin for ulovlig felte dyr, lrunne det likevel tenkes at vi lot ca. 15-20 000 rådyr₉ dvso et kjøttkvantum på nærmere 250 tenn til en produsent- verdi av cao 1₉5 millioner kroner gå tapt hvert åro Forholdet når det gjelder rådyr er vel for så vidt ikke bedre i dag selv om tallene ligger på et lavere plan. Dette er imidlertid bare et enkelt tilfelle. Også flere andre av våre verdifulle viltarter ser det ut til at vi utnytter relativt dårlig, f.eks. rypene.

Elgen og kanskje villreinen er av de få viltarter vi utnytter tilstrekkelig₉ eller iallfall bortimot effektivt og riktig.

En tar da i betraktning at man i de senere år til dels målbevisst har forsøkt å redusere for store bestander, slik at man tidvis har

beskatninger som ligger over produksjonen. Det vesentlige er imid-

(20)

lertid når det gjelder elg og villrein at man synes å ha hånd om utnyttingen på en mer kontrollerende måte enn når det gjelder mange andre viltartero

Selvsagt kunne en godt beregne verdien av det som maksimalt kunne nyttiggjøres om en utnyttet hele produksjoneno En har imidlertid ikke villet innlate seg på dette₉ på grunn av en slik be- regningsusikkerhet~ Men en hver kan jo på egen hånd forsøke å regne ut verdien av en optimal beskatning.

Ikke desto mindre bør det selvsagt stå som et mål for et rasjonelt og økonomisk viltstell at en prøver å øke utnyttingen av de viltartene som har høy produksjon og som åpnebart utnyttes liteo Det må bli et mål å minske forskjellen mellom den faktiske utnytting og den optimale eller mulige utnytting så langt råd ero

I praksis er det imidlertid en meget vanskelig og komplisert opp- gave å fd til dette.

Det beror på mange forhold som en her ikke kan gå i detaljer med.

Men en kan i det minste ha i tankene at det er en teoretisk mulighet for et årlig utbytte på nærmere 40-50 millioner kroner regnet etter dagens kroneverdi₁ av våre samlede jaktbare viltressurser - vel å merke som førstehåndsverdi (netto ¹¹kjøttverdin).

Det vi virkelig høster i dag beløper seg antagelig til 25-30 millioner kroner i førstehåndsverdio Er vi villige til å legge en viss økonomisk synsvinkel på vår betraktning av jakten her i landet1 er det som vi ser en del åta igjeno Dette må det fra et nasjonal-økonomisk synspunkt være berettiget å forsøke

1

iallfall må det være en av viltstellets oppgaver å korrLme frem til en best mulig utnyttelse av våre viltressurser.

Norges viltressurser representerer ikke så liten kapital~

Allerede den inntekt jakten og fangsten gir i direkte "kjøttverdi"

ved den måten den drives i dag₉ svarer med en rentefot på cao 4 prosent til en kapital på nærmere 3/4 milliard kronero Regner vi imidlertid med sportsverdien eller rekreasjonsverdien av jakten

9

blir tallet langt høyere. Her dreier det seg om virkelig store verdier.