• No results found

Les mer om ...

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Les mer om ..."

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Les mer om ...

I DETTE NUMMERET

Musikk . . .

Musikk har både angstdempende og smertelindrende virkning, og musikkmedisin er foreslå som egen medisinsk disiplin. Hvilken plass har musikk i pasientbehandlingen og i legers liv?

Hvordan virker musikk på menneskekroppen?

Eksempler på bruk av musikk i klinisk medisin Musikk i legeliv og legesjel

En harmonisk askeladd

. . . li eratur . . .

(2)

Skjønnli eratur kan brukes i medisinsk utdanning, og lesing er en mektig aktivitet som former både mennesker og samfunn.

Ord og toner

Medisin og li eratur – tolking og diskusjon av skjønnli erære tekster i grunnutdanningen Leselyst i pasientsengen

. . . og mennesket bak

(3)

Sammenhengen mellom et kunstverk og kunstneren bak opptar mange. Vil en medisinsk innfallsvinkel hjelpe på forståelsen?

I tillegg til en omfa ende drøfting av psykopatografien som sjanger, presenteres biografisk og medisinsk informasjon om Goethe, Tsjekhov, Pusjkin og Schubert.

Goethe om medicinen och sina sjukdomar Anton Tsjekhov – en selvbedrager?

Aleksander Pusjkins duell – biografiske og medisinske aspekter

De uærlige, de uvitende og de gale kunstnere – psykopatografien og andre veier til kunstnerens sjel

Franz Schubert – hans liv, musikk og sykdommer

Utbrente leger

To av fem leger opplever at de arbeider for hardt og føler seg oppbrukt når arbeidsdagen er over. Men bare 3 % av norske leger kan karakteriseres som «utbrente».

Utbrenthet – et ny ig begrep?

 

(4)

Hva er utbrenthet?

Legerollen

Legegjerningens historie er like gammel som mennesket selv. Kan legen være barmhjertig samaritan overfor den enkelte pasient og samtidig ta ansvar for fellesskapets ressurser?

Hvem har krav på legens lojalitet?

Legegjerningen som kunstnerisk aktivitet Legen – den enøyde samaritan?

Den andre – ei brevveksling

Lav inntekt – dårlig helse

En undersøkelse blant 30 000 norske kvinner viser at det fortsa er betydelige ulikheter i helse avhengig av inntekt.

Sosioøkonomisk status, selvvurdert helse og sykdom blant norske kvinner i alderen 45 – 64 år

Hjernesvulster hos barn

En oppfølging av 115 barn med primære hjernesvulster viser en langtidsoverlevelse e er kirurgi og strålebehandling på over 50 % ved medulloblastom og lavgradige gliomer.

Langtidsoverlevelse e er kirurgi og strålebehandling av hjernesvulster i barnealder

(5)

To tredeler av alle blodtrykkspasienter i allmennpraksis får kun e legemiddel.

Kalsiumantagonister, ACE-hemmere og betablokkere er de vanligste midlene.

Forskrivningsmønster av blodtrykksmedisiner i allmennpraksis i 1995

Publisert: 20. april 2000. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 6. juli 2022.

 

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Datagrunnlaget er intervjuer blant ansatte i arbeidsgiverorganisasjonene, en spørre- undersøkelse blant norske virksomheter i privat sektor, tall fra arbeidsgiverorganisa- sjonene

I Danmark har fokuset i likestillingsdebatten vært på mangfold og ulikheter blant kvinner, mens i de øvrige landene handler diskusjonen mer om kvinner som en homo- gen

Forskning viser at fravær av ledelse kan føre til sykdom og at et ressursfokus på arbeidsplassen kan bidra til økt well-being og bedret helse blant medarbeiderne. Funnene i

Blant disse er ansatte i helse- og omsorgssektoren, som skal lære mer om hvordan de kan bistå hjemmeboende eldre med særskilte behov, blant annet ved bruk

Foreldrenes informasjon viser en sammenheng mellom symptomforekomst og foreldrenes etniske bakgrunn, med en høyere forekomst av psykiske vansker hos barn hvor ikke begge foreldre

Prevalensen av diabetes i svangerskapet var høyere for kvinner født i Asia og Afrika sammenlignet med norskfødte (6, 7).. Svangerskapsdiabetes utgjorde

En undersøkelse blant 30 000 norske kvinner viser at det fortsa er betydelige ulikheter i helse avhengig av inntekt. Sosioøkonomisk status, selvvurdert helse og sykdom blant

For å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, bosted og selvrapportert helse og sykdom har vi beny et opplysninger fra undersøkelsen Kvinner og kreft.. Som mål