Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram

(1)

\ \

\

U-notat 6/2002

Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram

Liv Langfeldt

N I FU

Norsk ins_titutt for studi_er av forskning og utdanning

(2)

Forord

NIFU har på oppdrag fra Norges forskningsråd (EU Forskningslnfo) utarbeidet foreliggende notat om Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Arbeidet følger opp NIFUs tidligere evaluering av 4. rammeprogram (Inger Hagen m.fl.: "En himmel full av stjerner. EUs rammeprogram for forskning og utvikling. En evaluering av norsk deltakelse i utvalgte særprogrammer" Oslo: NIFU 1997).

Foreliggende studie er deskriptiv og presenterer tallmateriale fra EUs pågående

rammeprogram. Det fremkommer av de enkelte tabeller hvilke tidsrom tallene gjelder. Alle tall som presenteres er foreløpige, og det må understrekes at endelige tall for Norges

deltakelse i 5. rammeprogram ikke vil foreligge før alle midler i programmet er fordelt.

Oppdraget er utført av Forsker Liv Langfeldt ved NIFU med støtte i dialog med Norges forskningsråd underveis i prosessen.

Oslo, november 2001

Petter Aasen Direktør

Randi Søgnen Seksjonsleder

(3)

Innhold

Innledning ... " .. " "." """" "."" """"".". """ " ... " .. "" ... "." "" .. "" ... 4 Søknader, prosjekter og deltakelser år 2000 """""""" .. """"""""" .. """" .. ".""." .. """ 6 Norsk deltakelse fordelt etter særprogrammer, aktivitetsområder og prosjekttyper""" 8 Norsk deltakelse fordelt etter institusjonstype og region" .... " .. "."" ... " ... " ... 10 Prosjektkoordinatorer""" ... " ... " .. " ... 11 Prosjektsamarbeid innen 5RP ... " ... " ... " ... " ... 12 Prosjektmidler til norske deltakere""."."."""""""""""".""" .. """ .. " ... "." ... " ... " 14 Hovedpunkter og kommentarer ... """ """""." ... " .. " ... 18

(4)

Innledning

I dette notatet presenteres tallmateriale om norsk deltakelse i EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (5RP). Temaene er: i hvilken grad søknader til 5RP har blitt innvilget, hvordan norsk deltakelse fordeler seg på særprogrammer, aktivitetsområder og prosjekttyper, den institusjonelle og regionale fordelingen av norsk deltakelse, hvilke beløp norske deltakere mottar fra EU, andelen av prosjekter som koordineres av norske deltakere og hvilke land Norge samarbeider med.

Datakilder

Flere ulike datakilder er benyttet:

1. Listefra EU-kommisjonen over 661 norske deltakelser i 5. rammeprogram. Listen omfatter deltakelser i kontrakter som er signert innen utgangen av august 2001. Etter gjennomgang av listen gjenstod 650 norske deltakelser for analyse (da er en dobbeltføring, en deltakelse med finsk adresse, samt 9 deltakelser innen EURATOM hvor Norge ikke betaler kontingent, utelatt fra analysen). For hver deltakelse inneholder listen informasjon om særprogram og aktivitetsområde, kontraktsnummer, dato for signering av kontrakten, kontraktstype, prosjekttittel, kontraktssum og sum til norsk deltaker og mottakende (norsk) institusjon (inkl. adresse). Der hvor det manglet opplysninger i listen, ble listen supplert med opplysninger fra EU Forskningslnfo/Norges forskningsråd (dette gjelder særlig manglende informasjon om aktivitetsområde).

2. Liste fra EU-kommisjonen over 865 norske deltakelser i 4. rammeprogram. Samme type liste som beskrevet i punkt l, men med noe annet innhold. Informasjon herfra er bl.a.

brukt til å sammenlikne fordeling på institusjonstype og geografi i 4. og 5.

rammeprogram.

3. Aggregerte statistiske opplysninger fra EU-kommisjonen, for år 2000, om søknader og deltakelser fra de ulike land, samt prosjektsamarbeid mellom landene.

4. CORDIS. EU Forskningslnfo/Norges forskningsråd har framskaffet informasjon om norske prosjektkoordinatorer ved søk i EUs database CORDIS. Søkene ble gjort i første halvdel av oktober 2001. 110 norske koordinatorer ble funnet i disse søkene. Av disse ble 96 gjenfunnet i listen over norske deltakelser (kilde punkt 1 her) og lagt inn i denne. I tillegg fant EU Forskningslnfo/Norges forskningsråd fram til en norsk koordinator som ikke ble funnet i CORDIS, men hvor prosjektet lå i listen (punkt 1), slik at det til sammen ble 97 norske koordinatorer. I analysen er de (11) av disse som gjelder koordinering av forprosjekt, stipend eller infrastruktur, utelatt (og det gjenstår slik 86 norske

koordinatorer).

(5)

Forholdet mellom datakildene

Tabe/11 De norske deltakelsene i år 2000 i 5RP fordeler seg slik på programnivå i kildene under punkt 1 og 3 over:

Særprogram

Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser (Qol) Brukervennlig informasjonssamfunn (IST)

Konkurransedyktig og bærekraftig vekst (GROWTH) Energi, miljø og bærekraftig utvikling (EESD) Internasjonalt samarbeid (INCO li)

Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap (IHP)

Innovasjon og SMS-deltakelse (INNO) Samlet

Antall norske deltakelser 2000

I følge liste fra EU (kilde punkt 1)

70 56 72 150 14 39 0 401

I følge aggregerte data fra EU (kilde punkt 3) 88 60 61 144

14 47 8 422 Manglende samsvar mellom mottatt liste over norske deltakelser (punkt 1) og mottatt

tabellmateriale for år 2000 for alle land (punkt 3) begrenser analysemulighetene. For eksempel kan det ikke beregnes innvilgelsesandeler på programnivå, fordi det mangler informasjon om antall søknader bak de norske deltakelsene i det ene datamaterialet (punkt 1), mens det andre datamaterialet (punkt 3) ikke inneholder informasjon om antall kontrakter på programnivå.

Analyseenhet

EU-prosjekter omfatter som regel deltakere fra flere land og også gjerne flere deltakere fra hvert land. Der ikke annet er oppgitt er analyseenheten de norske "deltakelsene" i SRP, dvs.

deltakelse fra institusjon med adresse i Norge. En institusjon telles en gang for hvert prosjekt den deltar i. Et prosjekt kan ha flere norske deltakelser (i våre data deltar opptil 8 norske institusjoner i samme prosjekt) og hver norske deltakelse i prosjektet telles for seg. Materialet inneholder 650 norske deltakelser fordelt på 436 forskjellige prosjekter. Av språklige hensyn brukes enkelte ganger "deltaker" om deltakelse (for eksempel "andel til norske deltakere"), som altså betegner det samme.¹

Datakvalitet og forbehold

I og med at det er det pågående rammeprogrammet som studeres, er alle tall foreløpige. Det er også annen usikkerhet knyttet til tallmaterialet som legges fram. Det finnes ingen oppdatert, enhetlig og fullstendig oversikt over norsk deltakelse i EUs 5RP. Ulike kilder gir ulikt svar både mht antall norske deltakelser og prosjektkoordinatorer. For øvrig må det påpekes at det er et klart behov for en mer enhetlig og bedre kvalitetssikret prosjektdatabase slik at de fremtidige evalueringer av rammeprogrammet kan få et godt tallmateriale å bygge på.

"Deltaker" kunne ellers være en annen type analyseenhet, der hver institusjon som deltar teller

en

^gang

uansett hvor mange prosjekter den deltar i (slik at eksempelvis UiO ville stå som en deltaker i stedet for 40 deltakelser). Denne type analyse er ikke foretatt.

(6)

Søknader, prosjekter og deltakelser år 2000

²

For utlysningen for år 2000 ble 23 prosent av søknadene som inkluderer minst en norsk deltaker innvilget. Norge ligger her på gjennomsnittet - den gjennomsnittlige innvilgelses- andelen for alle land er også 23 prosent. Tabell 2 viser innvilgelsesandelene for søknader med deltakelse fra et utvalg land. Vi ser her at Finland ligger på topp med 29,5 prosent innvilget, mens de søknadene som de aspirerende EU-medlemmene Ungarn og Polen deltar i, har lavere innvilgelsesandeler.

Tabe/12 lnnvilgelsesandeler for et utvalg land, samt totalt for alle land. Søknader til EUs 5. rammeprogram, år 2000.

Søknad med deltakelse fra Finland

Nederland Tyskland Frankrike Sverige England Norge Danmark Spania Italia Island Tsjekkia Ungarn Polen

Antall søknader 1 353 3233 6 436 5 213 2 249 6 591 1 101 1 685 4078 5 012 146 691 654 955

Antall prosjekter (kontrakter) 399 824 1615 1 304 560 1 575 253 381 889 1 083 30 138 124 148 Kilde: EU-kommisjonen, tall for utlysningen for år 2000.

Andel innvilgede søknader Prosent 29,5 25,5 25,1 25,0 24,9 23,9 23,0 22,6 21,8 21,6 20,5 20,0 19,0 15,5

Tabell 3 viser hvordan de nordiske deltakelsene i innvilgede prosjekter for 2000 fordeler seg på særprogrammene og aktivitetsområdene i 5. rammeprogram. Alle de fire landene har liten deltakelse innen særprogrammene "Internasjonalt samarbeid" og "Innovasjon og SMB- deltakelse". Ingen av landene har mer enn 3 prosent av sine deltakelser innen noen av disse programmene. Ellers varierer landenes profil noe. Danmark skiller seg ut med høyere andeler deltakelser innen særprogrammene "Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser" og innen "Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap", samt innen energidelen av EESD, enn de andre landene. Finland har høyest andel innen "Brukervennlig informasjonssamfunn" av de fire landene. Norge skiller seg ut med høyest andel innen EESD (Energi, miljø og bærekraftig utvikling) og spesielt innen miljødelen av dette programmet.

Under ser vi nærmere på fordelingen av norske deltakelser basert på et nyere datamateriale.

Basert på kilde beskrevet i punkt 3. over.

(7)

Tabe/13 Nordisk deltakelse i EUs SRP. Etter særprogrammer og aktivitetsområder.

2000.

Antall deltakelser Særprogram og aktivitetsområde

Danmark Finland Norge Sverige Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser (%) (%) (%) (%)

Mat, ernæring, helse 33 29 13 32

Bekjempelse av infeksjonssykdommer 13 6 ¹⁰ 26

"Cellefabrikken" ⁴⁴ 14 6 44

Miljø og helse 9 16 5 30

Bærekraftig jordbruk, fiskeri og skogbruk 38 44 37 50

Aldrende befolkning og funksjonshemming 12 12 6 13

Generisk forskning og infrastruktur 29 23 11 44

TotaltQoL (28) 178 (25) 144 (20) 88 (26) 239 Brukervennlig informasjons-samfunn

Systemer og tjenester for samfunnet 11 19 12 28

Nye arbeidsmetoder og elektronisk forretningsvirksomhet 14 20 13 20

Multimedia - innhold og verktøy 7 13 5 6

Viktige teknologier og infrastruktur 10 18 9 18

Generisk forskning m.m. 24 30 21 42

Totalt IST (10) 66 (17) 100 (14) 60 (12) 114 Konkurransedyktig og bærekraftig vekst

Innovative produkter, prosesser og organisering 15 40 10 30

Bærekraftig transport og intermodalitet 11 16 10 19

Landtransport og marine teknologier 12 25 14 58

Nye perspektiver innenfor luftfart 3 5 3 40

Generisk forskning og infrastruktur 38 22 24 52

Totalt GROWTH (12) 79 (19) 108 (14) 61 (22) 199 Energi, miljø og bærekraftig utvikling

Bærekraftig vannforvaltning og vannkvalitet 16 8 11 17

Globale miljøendringer, klima og biologisk mangfold 21 20 34 28

Bærekraftige marine økosystemer 10 3 24 10

Morgendagens by og kulturarv 13 13 9 15

Generisk forskning og infrastruktur - Miljø 4 9 9 8

EESD - Miljødelen (10) 64 (9) 53 (20) 87 (8) 78

Renere energisystemer, inkludert fornybar energi 43 21 8 36

Økonomisk og effektiv energi for et konkurransedyktig Europa 52 22 45 28

Generisk forskning - Energi 6 4 3

EESD - Energidelen (16) ¹⁰¹ ⁽⁸⁾ 44 (13) 57 (7) 67 Totalt EESD (26) 165 (17) 97 (33) 144 (16) 145 Internasjonalt samarbeid

Totalt /NGO li (2) 16 (2) 13 (3) 14 (0) 4

Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap

Støtte til forskerutdanning og -mobilitet 35 13 17 49

Forbedringer av det sosio-økonomiske kunnskapsgrunnlaget 5 10 5 11

Andre aktvitetsområder 61 26 25 64

Totalt /HP (16) 101 (B) 49 (11) 47 (13) 124 Innovasjon og SMB-deltakelse

Totalt INNO (2) 14 (2) 11 (2) 8 (2) 21

Totalt (antall inkluderer også EURATOM) (96) 642 (90) 582 (98) 431 (92) 922 Kilde: EU-kommisjonen, tall for utlysningen for år 2000.

(8)

Norsk deltakelse fordelt etter særprogrammer, aktivitetsområder og prosjekttyper

³

Hittil i 5. rammeprogram har Norge 650 deltakelser fordelt på 436 ulike prosjekter (hvilket gir et gjennomsnitt på 1,5 norske deltakelser per prosjekt med norsk deltakelse). Om lag en tredjedel av de norske deltakelsene er knyttet til særprogrammet "Energi, miljø og bærekraftig utvikling" (31 prosent, se tabell 4 ). Også innenfor "Konkurransedyktig og bærekraftig vekst"

har Norge stor deltakelse (150 deltakelser fordelt på 90 prosjekter). Lavest er deltakelsen innen "Innovasjon og SMB-deltakelse", med 8 deltakelser fordelt på 4 prosjekter. Vi ser videre av tabell 4 at enkelte av aktivitetsområdene under de enkelte særprogrammene utpeker seg med mange norske deltakelser. Norge har 48 deltakelser innenfor "Bærekraftig jordbruk, fiskeri og skogbruk" (under QoL-programmet) hvorav hoveddelen er i prosjekter innen fiskeri-delen, 47 deltakelser innenfor "Landtransport og marine teknologier" (under GROWTH-programmet), 50 deltakelser innenfor "Globale miljøendringer, klima og biologiske mangfold" (under miljødelen av EESD-programmet) og 53 deltakelser innenfor

"Økonomisk og effektiv energi for et konkurransedyktig Europa" (under energidelen av EESD-programmet).

Når vi fordeler deltakelsene etter prosjekttype, ser vi at hoveddelen, nærmere 70 prosent, er

"FoU-prosjekter" (tabell 5)."Tematiske nettverk" står for 10 prosent av deltakelsene og

"Ledsagende tiltak" for 7 prosent. Det er få norske deltakelser innenfor prosjekttypene

"Forbedret adgang til infrastruktur" (0,8 prosent), "Stipend" (0,8 prosent), "Forprosjekt" ( 1,4 prosent) og "Samordnede tiltak" (1,4 prosent).

Data per september 2001, se kilde beskrevet under punkt 1 i notatets innledning.

(9)

Tabe/14 Norske deltakelser og prosjekter med norsk deltakelse i EUs 5 RP. Etter særprogrammer og aktivitetsområder. Per september 2001.

Deltakelser Prosjekter Særprogram og aktivitetsområde

Prosent Antall Prosent Antall Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser

Mat, ernæring, helse 14 12

Bekjempelse av infeksjonssykdommer 12 8

"Cellefabrikken" 6 4

Miljø og helse 5 5

Bærekraftig jordbruk, fiskeri og skogbruk 48 32

Aldrende befolkning og funksjonshemming 6 6

Generisk forskning m.m. 11 10

TotaltQoL 15,7 102 17,7 77

Brukervennlig informasjons-samfunn

Systemer og tjenester for samfunnet 27 16

Nye arbeidsmetoder og elektronisk forretningsvirksomhet 23 14

Multimedia - innhold og verktøy 11 9

Viktige teknologier og infrastruktur 26 20

Generisk forskning m.m. 37 20

Totalt IST 19,1 124 17,9 78

Konkurransedyktig og bærekraftig vekst

Innovative produkter, prosesser og organisering 33 22

Bærekraftig transport og intermodalitet 24 17

Landtransport og marine teknologier 47 21

Nye perspektiver innenfor luftfart 5 4

Generisk forskning og infrastruktur 41 25

Totalt GROWTH 23,1 150 20,6 90

Energi, miljø og bærekraftig utvikling

Bærekraftig vannforvaltning og vannkvalitet 17 11

Globale miljøendringer, klima og biologisk mangfold 50 36

Bærekraftige marine økosystemer 31 19

Morgendagens by og kulturarv 12 11

Generisk forskning og infrastruktur - Miljø 18 16

EESD - Miljødelen 19,7 128 21,3 93

Renere energisystemer, inkludert fornybar energi 19 15

Økonomisk og effektiv energi for et konkurransedyktig Europa 53 27

Generisk forskning - Energi 2

EESD - Energidelen 11,4 74 9,9 43

TotaltEESD 31,1 202 31,2 136

Internasjonalt samarbeid

Totalt /NGO li ^2,2 ¹⁴ ^2,5 ¹¹

Forbedringer av det sosio-økonomiske kunnskapsgrunnlaget 28 19

Støtte til forskerutdanning og -mobilitet 22 21

Totalt IHP 7,7 50 9,2 40

Innovasjon og SMS-deltakelse

Totalt INNO 1,2 8 0,9 4

Total 100 650 100 436

Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser, supplert med informasjon fra Norges forskningsråd.

(10)

Tabell 5 Norsk deltakelse i 5RP, etter prosjekttype. Per september 2001.

Samarbeidsform Prosent Antall

FoU-prosjekt 68,5 445

Demonstrasjonsprosjekt 2,9 19

Kombinerte FoU- og demonstrasjonsprosjekt 2,9 19

Forbedret adgang til infrastruktur 0,8 5

Kooperative forskningsprosjekter (CRAFT) 2,3 15

Forprosjekt 1 ,4 9

Stipend 0,8 5

Forskeropplæringsnettverk 2,6 17

Tematiske nettverk 9,8 64

Samordnende tiltak 1 ,4 9

Ledsagende tiltak 6,6 43

Total 100 650

Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser.

Norsk deltakelse fordelt etter institusjonstype og region

I EUs 4. rammeprogram stod næringslivet for 22 prosent av de norske deltakelsene (tabell 6).

I 5. rammeprogram har denne andelen økt til 35 prosent. Universitets- og høyskolesektoren har på sin side redusert sin andel av de norske deltakelsene med 13 prosentpoeng og står nå for 23 prosent av deltakelsene. Instituttsektoren står for den største andelen av de norske deltakelsene både i 4. og 5. rammeprogram, men har redusert andelen med 1 prosentpoeng.

Tabe/16 Norsk deltakelse i EUs 4. og 5. RP, etter institusjonstype. Per september 2001.

Institusjonstype UoH-sektoren Instituttsektoren Næringsliv Offentlig etat Annet Total

4 RP Prosent

36,3 37,5 22,1

3,4 0,8 100

Antall 314 324 191

29 7 865

5 RP Prosent

23,1 36,5 34,8 4,3 1,4 100

Antall 150 237 226 28 9 650

Endring Prosentpoeng

-13,2 -1,0 12,7 0,9 0,6 Kilde: EU-kommisjonen, lister over norske deltakelser i 4. og 5. rammeprogram.

Institusjonene er kategorisert av NIFU.

Institusjoner lokalisert i Oslo og Akershus står for hoveddelen av de norske deltakelsene både i 4. og 5. rammeprogram, men har redusert andelen noe (fra 47 til 43 prosent), mens

Trøndelag har økt sin andel og står nå for 21 prosent av de norske deltakelsene (tabell 7).

(11)

Tabell 7 Norsk deltakelse i EUs 4. og 5. RP, etter region. Per september 2001.

4 RP 5 RP Endring

Region

Oslo og Akershus Øvrige Østland Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Total

Prosent 47,4 5,9 1,0 23,9 17,2 4,5 100

Antall 410 51

9 207 149 39 865

Prosent 42,9 4,8 0,9 24,3 21,4 5,7 100

Antall 279 31

6 158 139 37 650 Kilde: EU-kommisjonen, lister over norske deltakelser i 4. og 5. rammeprogram.

Kategorisering er basert på postnummer som er oppgitt i listene.

Prosjektkoordinatorer

Prosent- poeng

-4,5 -1'1 -0,1 0,4 4,2 1,2

Av 417 prosjekter i 5 RP som Norge deltar i, har vi funnet at en norsk institusjon har koordineringsansvaret for 86 prosjekter.⁴Disse fordeler seg på særprogrammer som vist i tabell 8. Vi ser her igjen at miljødelen av EESD-programmet utpeker seg, med hele 25 norske prosjektkoordinatorer. For øvrig står instituttsektoren for 48 prosent av de norske

koordinatorene, UoH-sektoren for 26 prosent og næringslivet for 24 prosent.⁵

Tabe/18 Norske prosjektkoordinatorer fordelt på særprogrammer i SRP, per september 2001.

Særprogram

Antall norske deltakelser*

Antall norske koordinatorer*

Prosentandel koordinatorer (av norske deltakelser) Livskvalitet og forvaltning av levende

ressurser

Brukervennlig informasjonssamfunn Konkurransedyktig og bærekraftig

vekst

EESD - Miljødelen EESD - Energidelen

Totalt EESD (Energi, miljø og bærekraftig utvikling)

Menneskelige ressurser og sosio- økonomisk kunnskap

95 124 147 125 73 198 14 45

14 14,7

13 10,5

16 10,9

25 20,0

8 11,0

33 16,7

7 50,0

3 6,7

Innovasjon og SMS-deltakelse 8 O 0,0

Total 631 86 13,6

Kilder: Søk etter norske koordinatorer i Cordis oktober 2001, sammensatt med EU-kommisjonens liste over norske deltakelser.

*Omfatter ikke stipend, infrastruktur og forprosjekt. Se note.

4

s

I tillegg kommer 19 prosjekter innen kategoriene stipend, infrastruktur og forprosjekt. Disse er ikke interessante mht koordineringsansvar og er holdt utenom alle beregninger i dette avsnittet.

Tilsvarende tall for 4RP var instituttsektoren 46 prosent, UoH-sektoren 37 prosent og næringslivet 14 prosent.

(12)

Tabell 8 viser en forholdsvis høy andel prosjekter med norsk koordinator. Ser vi tallet i forhold til antallet prosjekter hvor Norge deltar, har norske deltakere koordineringsansvaret for 21 prosent av disse (se tabell 9). Tilsvarende tall for Norge i 4. rammeprogram var 12 prosent (78 av de 672 prosjektene med norsk deltakelse). Dette er også høyere enn tall fra Sverige og Finland for 5. rammeprogram (se tabell 9). Dette er imidlertid tall som er framskaffet på ulike måter, og det må tas forbehold om sammenliknbarheten.

Tabe/19 Andel av prosjekter med deltakelse fra Norge, Sverige og Finland som har prosjektkoordinatorer fra samme land. 5RP 2001.

Land Antall prosjekter Antall koordinatorer

Prosentandel koordinert fra eget land

Finland 1 014 156

Norge* 417 86

Sverige 987 123⁶

Kilder: Tall for Sverige fra EU!FoU-rådet og tall for Finland fra Finnish Secretariat for EU R&D.

For Norge, se foregående tabell. Tilsvarende tall for Danmark foreligger ikke.

" O~fatter ikke stipend, infrastruktur og forprosjekt. Se note.

Prosjektsamarbeid innen SRP

15 21 12

Tabell 10 viser hvilke andre land som deltar i de samme prosjektene som Norge (omfatter bare prosjekter i år 2000). Tallene viser hvor mange deltakelser hvert av landene samlet har i de prosjektene hvor Norge er med (antall samarbeidsrelasjoner). Vi ser at det er flest

samarbeidsrelasjoner med Storbritannia (518), deretter følger Frankrike (353) og Tyskland (346). Det er videre 221 samarbeidsrelasjoner til andre norske deltakere.

"Antal svenska koordinatorer i prosjekt m sv deltagande"

(13)

Tabe/110

Land

Storbritannia Frankrike Tyskland Norge Italia Nederland Sverige Spania Danmark Hellas Belgia Finland Østerrike Sveits Tredje land*

Portugal Irland Polen Island Tsjekkia Estland Slovenia Israel Ungarn Romania Slovakia Bulgaria Litauen Luxemburg Kypros Latvia

Liechtenstein Tyrkia

Samlet

Land som norske deltakere har prosjektsamarbeid med i SRP.

Antall samarbeidsrelasjoner i 2000.

Antall samarbeids- relasjoner i 2000

518

353 346

221 214 188

169 167

129 128 112 108 95

71 66

51 50

46 30 27 20

17 16 16 9 9 7 5 5 3 1 1 1 3199 Kilde: EU-kommisjonen, tall for utlysningen for år 2000.

*Blant ''Tredje land" (omfatter ikke-

medlemsland og ikke-assosierte land) har Norge flest samarbeidsrelasjoner med Russland (23 relasjoner).

(14)

Prosjektmidler til norske deltakere

I denne delen av notatet tar vi for oss størrelsen på prosjektmidlene som norske deltakere har mottatt fra EUs 5. rammeprogram. Av tabell 11 ser vi stor variasjon i budsjett. En del av deltakelsene (4,3 prosent) er uten registrerte prosjektmidler fra EU.⁷39 prosent av

deltakelsene har et budsjett fra EU på mellom 100 000 og 250 000 €. 30 deltakelser har et budsjett fra EU over 0,5 mill.€. Det største var på 1,8 mill.€ (til en næringslivsdeltaker i et FoU prosjekt innen GROWTH-programmet). Gjennomsnittsbudsjettet er på 174 000 € (deltakelser uten registrerte EU-midler er da medregnet).

Tabe/111 Prosjektmidler fra EUs SRP til norske deltakere, per september 2001.

Beløp i Euro 0

2 500 - 49 999 50 000 - 99 999 1 00 000 - 249 999 250 000 - 499 999 over 500 000 Total

Antall deltakelser 28

119 108 254 111

30 650 Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser.

Prosent deltakelser 4,3

18,3 16,6 39,1 17, 1

4,6 100

Tabell 12 viser hvor stor andel av budsjettet i 5. rammeprogram som (hittil) har gått til norske deltakere, fordelt på de ulike særprogrammer og aktivitetsområder. Igjen peker miljødelen av EESD-programmet seg ut på den øvre del av skalen, og "Internasjonalt samarbeid" og

"Innovusjon og SMB deltakelse" på den nedre. 1,8 prosent av førstnevntes budsjett har gått til norske deltakere, men bare 0,2 prosent av de sistnevntes budsjett. Ser vi på de enkelte

aktivtetsområdene under særprogrammene, har høyest andeler gått til Norge innenfor

"Bærekraftige marine økosystemer", "Globale miljøendringer, klima og biologisk mangfold"

og "Landtransport og marine teknologier", og lavest andeler innenfor "Nye perspektiver innenfor luftfart", "Generisk forskning - Energi" og "Cellefabrikken".

7 Dette viser at data er mangelfulle. I prinsippet skal det ikke finnes deltakelser uten tildelte midler. Årsaken til at noen av deltakerne i materialet er registrert uten prosjektmidler fra EU kan være at EU mangler oversikt over hvordan EU-midlene som er tildelt prosjektet er fordelt mellom deltakerne.

(15)

Tabe/112 Andel av budsjettet i EUs 5RP som har gått til norske deltakere. Etter særprogrammer og aktivitetsområder. Per september 2001. Prosent.

Samlet sum Andel til Budsjett 5RP til norske norske

Særprogram og aktivitetsområde (Euro) deltagere deltakere

Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser

Mat, ernæring, helse 290 000 000 2 823 114 0,97

Bekjempelse av infeksjonssykdommer 300 000 000 2 094 666 0,70

"Cellefabrikken" 400 000 000 1 190 185 0,30

Miljø og helse 160 000 000 1037255 0,65

Bærekraftig jordbruk, fiskeri og skogbruk 520 000 000 8 162 404 1,57

Aldrende befolkning og funksjonshemming 190 000 000 1 532 266 0,81

Generisk forskning 553 000 000 2 600 625 0,47

Totalt QoL 2 413 000 000 19 440 515 0,81

Brukervennlig informasjons-samfunn

Systemer og tjenester for samfunnet 5 195 751

Nye arbeidsmetoder og elektronisk forretningsvirksomhet 4 826 798

Multimedia - innhold og verktøy 1 967 894

Viktige: teknologier og infrastruktur 7 724 574

Generisk forskning m.m. 7 165 352

Totalt IST 3 600 000 000 26 880 369 0,75

Konkurransedyktig og bærekraftig vekst

Innovative produkter, prosesser og organisering 546 000 000 4 664 946 0,85

Bærekraftig transport og intermodalitet 371000000 5615912 1,51

Landtransport og marine teknologier 320 000 000 7 005 853 2,19

Nye perspektiver innenfor luftfart 700 000 000 1027472 0,15

Generisk forskning og infrastruktur 583 000 000 5 324 285 0,91

Totalt GROWTH 2 700 000 000 23 638 468 0,88

Energi, miljø og bærekraftig utvikling

Bærekraftig vannforvaltning og vannkvalitet 254 000 000 2 935 672 1, 16 Globale miljøendringer, klima og biologisk mangfold 301000000 7 102 673 2,36

Bærekraftige marine økosystemer 170 000 000 5 907 682 3,48

Morgendagens by og kulturarv 170 000 000 2 082 847 1,23

Generisk forskning og infrastruktur - Miljø 188 000 000 1665043 0,89

EESD - Miljødelen 1083000 000 19 693 917 1,82

Renere energisystemer, inkludert fornybar energi 479 000 000 2 606 555 0,54 Økonomisk og effektiv energi for et konkurransedyktig Europa 547 000 000 10 469 307 1,91

Generisk forskning - Energi 16 000 000 46 980 0,29

EESD - Energidelen 1042000000 13 122 842 1,26

TotaltEESD 2 125 000 000 32 816 759 1,54

Totalt /NGO li 475 000 000 1 085124 0,23

Forbedringer av det sosio-økonomiske kunnskapsgrunnlaget 165 000 000 1 760 021 1,07 Støtte til forskerutdanning og -mobilitet 858 000 000 6813275 0,79

Totalt /HP 1280000 000 8 573 296 0,67

Innovasjon og SMS-deltakelse

Totalt INNO 363 000 000 886 629 0,24

Totalt 12 956 000 000 113 321160 0,87

Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser, supplert med informasjon fra Norges forskningsråd om aktivitetstype, samt Håndbok fra EU Forskningslnfo (Norges forskningsråd, desember 1999: EUs 5. rammeprogram - støtte til forskning og teknologisk utvikling).

(16)

Samlet har norske deltakere mottatt 113,3 mill. €fra EUs 5. rammeprogram. 78 prosent av dette har gått til FoU-prosjekter. Fordeling på de ulike prosjekttyper vises i tabell 13. Tabellen viser også gjennomsnittlig sum per deltakelse innenfor de ulike prosjekttypene.⁸

Tabe/113 Prosjektmidler fra EUs 5RP til norske deltakere. Etter prosjekttype, per september 2001. Euro

Samarbeidsform FoU-prosjekt

Demonstrasjonsprosjekt

Kombinerte FoU- og demonstrasjonsprosjekt Forbedret adgang til infrastruktur

Kooperative forskningsprosjekter Forprosjekt

Stipend

Forskeropplæringsnettverk Tematiske nettverk

Samordnende tiltak Ledsagende tiltak Total

Antall deltakelser 445 19 19 5 15 9 5 17 64 9 43 650 Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser.

Samlet sum 88 698 434 2 379 236 3 554 143 3 996 000 790 043 22 500 776 844 2 817 275 4 903 435 815 543 4 567 707 113 321160

Gjennomsnitt 199 322 125 223 187 060 799 200 52 670 2 500 155 369 165 722 76 616 90 616 106 226 174 340

Av tabell 14 ser vi at størst andel av midlene Norge har mottatt fra 5. rammeprogram har gått til instituttsektoren, mens høyest gjennomsnittlig beløp er mottatt i UoH-sektoren.

Tabe/114 Prosjektmidler fra EUs 5RP til norske deltakere. Etter institusjonstype, per september 2001. Euro.

Institusjonstype UoH-sektoren Instituttsektoren Næringsliv Offentlig etat Annet

Total

Antall deltakelser 150 237 226 28 9 650

Samlet sum 29 293 977 43 134 650 36 642 365 3 147 800 1 102 368 113 321160

Gjennomsnitt 195 293 182 003 162 134 112 421 122 485 174 340 Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser. Institusjonene er kategorisert av NIFU.

Sammenlikner vi med 4. rammeprogram, ser vi at UoH-sektoren har redusert sin andel av de EU-midlene som går til Norge (fra 43 prosent til 26 prosent), mens næringslivet har økt sin andel tilsvarende (fra 16 prosent til 32 prosent, se tabell 15).

8 I og med at deltakelser uten registrerte midler fra EU er inkludert, kan gjennomsnittssummene være misvisende. Dette gjelder også tabell 14 og 16.

(17)

Tabe/115 Prosjektmidler fra EUs 4. og 5. RP til norske deltakere, etter institusjonstype.

Per september 2001. Euro.

4RP 5 RP Endring

lnstitusjonstyee Sum Prosent Sum Prosent Prosenteoeng

UoH-sektoren 37 534 773 43,4 29 293 977 25,9 -17,5

Instituttsektoren 33 782 845 39,0 43134 650 38,1 -1,0

Næringsliv 13 392 549 15,5 36 642 365 32,3 16,9

Offentlig etat 1 348 226 1,6 3 147 800 2,8 1,2

Annet 463 071 0,5 1 102 368 1,0 0,4

Total 86 521 464 100,0 113 321 160 100,0

Kilde: EU-kommisjonen, lister over norske deltakelser i 4. og 5. rammeprogram. Institusjonene er kategorisert av NIFU.

Tabell 16 viser geografisk fordeling av midlene. Høyest andel av midlene Norge har mottatt fra 5. rammeprogram har gått til Oslo og Akershus, mens høyest gjennomsnittlig beløp er mottatt på det øvrige Østlandet.

Tabe/116 Prosjektmidler fra EUs 5RP til norske deltakere. Etter region, per september 2001. Euro.

Region

Oslo og Akershus Øvrige Østland Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Total

Antall deltakelser 279 31

6 158 139 37 650

Samlet sum 43 573 255 6 250 675 725 668 28 810 794 27 054 391

6 906 377 113 321 160

Gjennomsnitt 156 177 201 635 120 945 182 347 194 636 186 659 174 340 Kilde: EU-kommisjonen, liste over norske deltakelser. Kategorisering er basert på postnummer som er oppgitt i listene.

(18)

Hovedpunkter og kommentarer

Det er flere forhold å merke seg i det foreliggende materialet.

Søknader der norske forskere deltar, har hatt rimelig god uttelling - 23 prosent av søknadene innvilges. Dette tilsvarer gjennomsnittet for alle land.

Norge koordinerer en langt høyere andel av "sine" prosjekter, enn det Sverige og Finland gjør, men Norge deltar på den annen side i langt færre prosjekter enn disse landene.

Norge koordinerer også en langt høyere andel av "sine" prosjekter i 5RP, enn tilfellet var for Norge i 4RP. I eventuelle videre studier vil det være interessant å se på nærmere på dette tallgrunnlaget og på hva som har bidratt til denne økningen.

Hittil har 0,87 prosent av det samlende budsjett for 5RP gått til norske deltakere. Ved fremtidige analyser vil det være aktuelt å se på hvordan den økonomiske uttellingen står i forhold til Norges kontingentbidrag til 5RP.

Det er stor variasjon mellom de enkelte særprogram innen 5RP mht norsk deltakelse og andel av EU-midler som går til norske deltakere. Norge har høy aktivitet i særprogram- mer og aktivitetsområder knyttet til miljø og marine problemstillinger. I likhet med sine naboland har Norge liten deltakelse innen særprogrammene "Internasjonalt samarbeid" og

"Innovasjon og SMB-deltakelse".

Norsk næringsliv har doblet sin andel av EU-midlene som går til Norge i forhold til hva de fikk i 4RP, mens andelen til UoH-sektoren har blitt kraftig redusert. Det har vært forventninger om at også instituttsektorens andel ville bli redusert, men reduksjonen her har vært langt mindre og instituttsektoren får fremdeles den største andelen av EU- micllene som eår til Norge. Ten eventuell videre analyse av materialet vil det være

interessant å se nærmere på sektorforskjellene, eksempelvis hvordan disse forskjellene er knyttet til Norges profil mht deltakelse innen de enkelte særprogrammer og aktivitets- områder.

Institusjoner med adresse i Oslo og Akershus står for hoveddelen av de norske

deltakelsene i 5RP. I forhold til 4RP er det små endringer i den regionale fordelingen av den norske deltakelsen.

Vi har presentert en enkel liste over antall samarbeidsrelasjoner Norge har med andre land i prosjekter i 5RP. Storbritannia kommer her på topp med 518 samarbeidsrelasjoner til Norge (i år 2000). For eventuelt å svare på' hvordan Norges samarbeidsprofil står i forhold til andre lands samarbeidsprofil, eller i forhold til størrelsen på de enkelte landenes

deltakelse i 5RP, trengs det ytterligere bearbeiding av data.

(19)

Vedleg g

Tabell V1 Fordelingen av budsjettet innen EUs 5RP, av midler hittil fordelt til norske deltakere, samt av norske deltakelser. Fordelt etter særprogrammer. Prosent.

Midler fordelt til Norske

Særprogram Budsjett SAP norske deltakere deltakelser

Livskvalitet og forvaltning av levende 18,6 17,2 15,7

ressurser

Brukervennlig informasjonssamfunn 27,8 23,7 19, 1

Konkurransedyktig og bærekraftig 20,8 20,9 23,1

vekst

EESD - Miljødelen 8,4 17,4 19,7

EESD - Energidelen 8,0 11,6 11,4

TotaltEESD 16,4 29,0 31, 1

Internasjonalt samarbeid 3,7 1,0 2,2

Menneskelige ressurser og sosio- 9,9 7,6 7,7

økonomisk kunnskap

Innovasjon og SMS-deltakelse 2,8 0,8 1,2

Totalt 100 100 100

N 12 956 000 000 113 321160 650

Kilder: Se tabell 4 og tabell 12.