STATISTISK MÅNEDSH EFT E
MONTHLY BULLETIN OF STATISTICS
INNHOLD
Metoder for
sesongjusteringav
kvartalsserieri nasjonalregn-
skapet
11Måneds- og
kvartalsstatistikk . ...*1
STATISTISK SENTRALBYRÅ
OS LO
CONTENTS
Methods for seasonal adjustment of quarterly series on gross national product and private consumption 11
Monthly and quarterly statistics *1
Index of monthly and quarterly statistics. See 3rd page of the cover.
STANDARDTEGN Oppgave mangler
Null .
Mindre OLD en halv av den brukte enhet Porelcipig eller beregnet tall
Rettet sIdeo forrige nr, av BM Brudd J en eerie . ...
EXPLANATION OF SYMBOLS Data not available
Nil
O Leer than half of unit employed Provisional or estimated figures Revised since the previous issue at Break in the homogeneity of a series
Abonnement kan tegnes både hos bokhandlerne og I Statistisk Sentralbyrå Dronningens gt. 16, Oslo- Dep.
Enkelthefter kan kjøpes hos bokhandlerne Pris pr. årgang kr 20,00, pr. nr kr. 2,00
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
publisert sesongjusterte kvartalstall for bruttonasjonalprodukt og privat konsum i faste (1961) priser. De metodene som er brukt ved beregningene, er beskrevet nedenfor.
Utgangspunktet for metodene er at man antar at tidsrekkene er bygget opp av tre komponenter : En trendsyklisk komponent, en sesongkomponent og en tilfeldig (random) komponent. Løsning av sesongjusteringsproblemet f orut- setter at tidsrekken helt eller delvis dekomponeres. Dette krever at man har en viss kjennskap både til formen på hver av komponentene og til hvorledes disse er knyttet sammen.
For den trendsykliske komponenten er det forutsatt at denne med til- strekkelig nøyaktighet (for våre formål) kan approksimeres ved et polynom innenfor et forholdsvis begrenset tidsintervall. Tilpassing av slike polynom etter
«minste
kvadratersmetode» for suksessive tidsintervaller (med «overlapping») fører til at tidsrekken skal utjamnes ved hjelp av et glidende (bevegelig) gjennom- snitt. («Se
f.eks. KENDALL : The Advanced Theory of Statistics.»)
Forutsetninger om sesongkomponenten kommer inn i to sammenhenger.
For det første må vi bestemme oss for en realistisk teori «på kort sikt» av hensyn til valg av utjamningsformel (glidende gjennomsnitt). For det annet må vi ta standpunkt til sesongkomponentens egenskaper «på lang sikt» av hensyn til beregning av sesongkomponenter, som skal brukes til korreksjon av løpende verdier for tidsrekken. Når det gjelder forutsetningen «på kort sikt», har det vært ansett tilstrekkelig å bygge på et konstant sesongmønster,
dvs.at even- tuelle endringer i sesongkomponentene for det tidsrom det glidende gjennom- snittet dekker, er så vidt små at de for praktiske formål kan neglisjeres. Stand- punktet «på kort sikt» binder oss for så vidt ikke til noen spesiell teori for utvik- lingen av sesongkomponenten på lang sikt, så sant vi ser bort fra endringer med relativt stor og plutselig virkning.
For den tilfeldige komponenten er det valgt å forutsette samme fordeling for hvert tidspunkt og ingen serialkorrelasjon.
De alternativene som vanligvis kommer på tale når man skal bestemme seg for relasjonen mellom komponentene, er
multiplikativeller additiv sam- menheng.
For mange korttidsserier, spesielt når disse er gitt på relativ form («indekser»), er det en ikke uvanlig oppfatning at forutsetningen om
multiplikativsammenheng er mest realistisk. På den annen side bygger de teoretiske betraktninger som.
knytter seg til bruk av glidende gjennomsnitt for sesongutjamning på forutset-
ningen om additiv sammenheng. En nærliggende løsning er å bringe den multi-
plikative sammenhengen over til en additiv sammenheng ved hjelp av en logarit-
misk transformasjon og bruke glidende gjennomsnitt på de transformerte ver-
diene. Men denne metoden er ikke generelt brukbar, fordi den fører til. r at den
additive sammenheng mellom
f.eks. kvartals- og årstall for de sesongjusterte
tallene vanligvis ikke blir bevart. En annen løsning er å bygge på additiv sam-
menheng og eventuelt trekke inn eksplisitt tiden som en forklaringsvariabel for
forandringer i sesongtallene, når man skal ekstrapolere sesongkomponenten fra
basisperioden for beregningene til det aktuelle tidspunkt. Denne metoden er
prinsipielt den mest tilfredsstillende, samtidig som den skulle være tilstrekkelig
fleksibel for våre formål.
12
Ut fra disse betraktningene har man blitt stående ved å bygge på en additiv modell for metodene for sesongjustering av kvartalsseriene.
De forutsetningene som er gjort om tidsrekkene kan formelt skrives på følgende måte:
yij
= xii sii i = 1, 2, j 1, 2, 3, 4
hvor fotskrift i refererer til år og j til kvartal og hvor
yu = observert verdi av kvartalsserien for kvartal no. j i år i
Xii
= den tilsvarende verdi for den trendsykliske komponenten su = sesongkomponenten
den tilfeldige komponenten.
På «kort sikt» har vi gått ut fra at
su = si konstant for alle i, j 1, 2, 3, 4 og i alminnelighet
Uij
= u .--- en tilfeldig variabel med E (u) = 0, konstant varians og kovarianser lik null for alle i og j.
Den trendsykliske komponenten estimeres ved hjelp av det glidende gjen- nomsnitt L, dvs.
Lyu = Lsj -1- Lu hvor L er valgt slik at
Lxu
(under de forutsetningene som vi har gjort om funksjonsformen på xu) og Lsj 0
samt
var (Lu) = minimum.
Som estimat på xij vil vi bruke
Xjj
=- Lyu = Xj + Lu
for den tidsperioden grunnmaterialet omfatter, bortsett fra verdier som «går tapt»
i begynnelsen og slutten når vi bruker glidende gjennomsnitt.
Som estimat på sesongkomponenten sj vil vi bruke (symbolsk skrevet) suj — xu = sj ± (1 — u
Dette gir oss for et bestemt kvartal et estimat for hvert år grunnmaterialet omfatter (bortsett fra for «tapte verdier» i begynnelsen og slutten av perioden).
Sesongtallene for hvert år danner grunnlaget for estimering av «normal sesong»
og forecast på sesongkomponenten for løpende kvartal.
For det glidende gjennomsnitt som skulle brukes til estimering av den trendsykliske komponent, valgte man en spennvidde på 7 kvartal, dvs. et gjennomsnitt som i tillegg til det løpende kvartal trekker inn de 3 foregående og de 3 etterfølgende kvartal ved beregningen av en utjamnet verdi. For øvrig ble det glidende gjennomsnittet valgt slik at det tilfredsstiller betingelsene for å slippe uforandret gjennom beregningen et polynom av 2. grad. Dessuten skulle det eliminere en konstant additiv sesong og til slutt dempe maksimalt rent til- feldig variasjon i serien. Disse krav finer til et glidende gjennomsnitt med fol- gende vektsystem:
L :
B-
12- [— 3, 4, 11, 8, 11, 4, — 3]
For basisperioden for beregningene vil dette gjennomsnittet gi verdier
for alle kvartal bortsett fra de 3 første og de 3 siste.
kvartalsserier er i det følgende gjengitt to tabeller for «brutto nasjonalprodukt i faste priser» og «privat konsum i faste priser». I tabell 1 er tatt med begge original- seriene og de tilsvarende utjamnede verdier. Med betegnelsene foran er dette yu og xij Lyij for hver av seriene. For xli kan det passe å bruke betegnelsen den sesongutjamnede serien. Dessuten er det i siste kolonne for hver serie gitt originaldata korrigert for «normal sesong». Hva denne serien innebærer skal en komme tilbake til etter å ha beskrevet tabell 2.
I tabell 2 er ført opp avvikene mellom originalserien og de sesongutjamnede verdiene, dvs.
yu — xlj
Hvis sesongen faktisk var konstant også «på lengre sikt», ville variasjonen om- kring gjennomsnittene for de enkelte kvartal gi et uttrykk for den tilfeldige variasjonen i serien.
Hvis sesongen ikke er konstant «på lengre sikt», ville dette komme til syne i tabellen i form av klare tendenser over årene i tallene for enkelte kvartal.
Som nevnt foran vil disse tabellene gi grunnlaget for estimering av «normal sesong»
og forecast på sesongtallene for løpende kvartal. For de foreliggende serier har Byrået ikke funnet at grunnmaterialet gir holdepunkter til vurdering av hypo- tesen om bevegelig sesong. Inntil mer omfattende data foreligger, vil Byrået derfor bygge de tall som publiseres på antagelsen om konstant sesong. Som estimater på sesongforandringstallene har man derfor blitt stående ved de arit- metiske gjennomsnitt av su for de 5 siste årene. Gjennomsnittene er ført opp i siste kol. i tabell 2.
Siste kol. i tabell 1 gir originalserien korrigert for «normal sesong» i henhold til siste kol. i tabell 2. For disse tallene kan det passe å bruke betegnelsen den sesongkorrigerte serie.
Forskjellen mellom sesongutjamnede og sesongkorrigerte tall ligger vesentlig i at de sistnevnte også inneholder den fulle effekt av tilfeldige variasjoner i originalserien. For historiske data kan begge serier beregnes, men det synes rimelig å anta at sesongutjamnede tall er å foretrekke for konjunkturanalytiske studier. For løpende verdier av seriene (og også de som «går tapt» ved utjamning ved hjelp av glidende gjennomsnitt) kan det bare gis sesongkorrigerte tall.
I de ordinære tabeller i månedsheftet publiseres sesongutjamnede tall etter metoden foran for de to seriene for alle kvartal opp til de 3 siste. For det 3. siste kvartal publiseres en foreløpig sesongutjamnet verdi på grunnlag av en enklere utjamningsformel. For de to siste kvartal, hvor sesongutjamnede tall ikke kan beregnes, publiseres sesongkorrigerte tall. For å markere at disse sesongkorrigerte tall, som forklart foran, kan være påvirket av store tilfeldige variasjoner, blir de gitt i parentes.
Når tall for nye kvartal foreligger, vil de siste 3 kvartalene bli regnet om slik at det til enhver tid bare blir 3 kvartal som ikke blir sesongutjamnet etter den formelen som er angitt foran.
De originale kvartalstall (kolonne 1 i tabell 1) er foreløpige for de siste år i den forstand at de er avstemt mot foreløpige årsregnskapstall. De vil bli revidert etter hvert som årstallene blir revidert (Statistisk månedshefte nr. 4, 1965).
Det samme gjelder de sesongutjamnede og sesongkorrigerte kvartalstall for de
siste år.
14
Tabell 1. Bruttonasjonalprodukt og privat konsum i 1961-priser.
Bruttonasjonaprodukt Mill. kr.
Privat konsum Mill. kr.
Original- serien
Sesong- utjamnet
serie
Sesong- korrigert
serie
Original- serien
Sesong- utjamnet
serie
Sesong- korrigert
serie 1961 1. kvartal ..
2. » . . 3. » • . 4. » . . 1962 L kvartal . . 2. » . . . . . . . .
9 279 9 360 10761 9 845 9 315 9 751
9 10 10
• •
• • 8196. 004 103 ..
9 9
9 10
799 812 677 949 835 203
4 5 5 5 5 5
854 259 282 865 068 478
5 5 5
• •
• • ..
402 451 482
5 5 5 5 5 5
335 283 329 322 549 502
3. » . . . 11 367 10 220 10 283 5 430 5 500 5 477
4. » . . . 10 126 10 343 10 230 5 984 5 505 5 441
[963 1. kvartal . . . 9 936 10 377 10 456 5 147 5 558 5 628
2. » . .. 10 002 10 533 10 454 5 601 5 666 5 625
3. » . . . 11 811 10 690 10 727 5 725 5 724 5 772
4. » . . . 10 768 10 891 10 872 6 309 5 776 5 766
[964 1. kvartal . . . 10 554 11 075 11 074 5 328 5 817 5 809
2. » . .. 10 822 11 202 11 274 5 861 5 896 5 885
3. » . . . 12 382 11 397 11 298 5 879 5 950 5 926
4. » .• • 11 430 11 536 11 534 6 652 5 956 6 109
[965 1. kvartal . . . 11 256 11 683 11 776 5 383 6 023 5 864
2. » . . . 11 353 11 896 11 805 6 064 6 055 6 088
3. » . . . 13 119 • • 12 035 6 076 • • 6 123
4. » . . . 12 119 • • 12 223 6 810 • • 6 267
[966 1. kvartal . .. 11 778 • • 12 298 5 675 • • 6 156
Tabell 2. Avvik mellom originalserien og de sesongutjamnede verdiene.
a) Bruttonasjonalprodukt.
1961 1962 1963 1964 1965 Gjennom-
snitt
1. kvartal 2. » 3. » 4. »
• •
- 689 - 352 1 147 -217
-521 - 380 985 - 106
- 427 - 543
- 520 - 452 1 084 - 104 29
Sum - 22 - 970 8
-441 -531 1 121 - 123 26 b) Privat konsum.
1965 Gjennom- snitt
1961 1962
1963 1964
1. kvartal 2. » 3. »
4. » 463
- 383
- 4
- 70 479
-411 - 65 1 533
- 489 - 35 - 71 696
- 640 9
-481 - 24 - 47 543
463 22 58 101
Sum -631 - 9
Side I. Arbejdsmarked:
1. Sysselsatte lønnstakere *4
2. Arbeidsløyse *5
II. Nasjonalregnskap:
3. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse
løpende priser *6
4. Lønn i alt *7
5. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse i
1961-priser *8
6. Sesongutjamnede nasjonalregnskapstall i
1961-priser *9
Utenriksregnskap:
7. Driftsregnskap *10
8. Kapitalregnskap *11
IV. Jordbruksproduksjon:
9. Førstegangskontrollerte slakt *12
10. Forbruk av kraftfôr *12
V. Fiske:
11. Oppfisket mengde *13
12. Bruken av fangsten
VI. Industriproduksjon :
13. Produksjonsindeks *15
14. Produksjonsindeks. Sesongkorngert 9 8 15. Elektrisitetsproduksjon *19 16. Produksjon av visse varer *19
17. Melerldrift *24
VII. Ordrer:
18. Indeks over ordretilgang og ordrereserve . *25 VIII. Investering:
19. Utført og antatt investering *27 IX. Byggevirksomhet :
20. Bygg satt i gang *29
21. Bygg under arbeid •29
22. Bygg tatt i bruk *29
X. Utenrikshandel:
23. Innførsel. Verditall *30
24. Utførsel. Verditall *31
25. Innførselsoverskott uten skip *31 26. Innførsel. Verdi-, pris- og volumindekser . *32 27. Utførsel. Verdi-, pris- og volumindekser . . *33 28. Bytteforhold uten skip *33
XI. Innenlandsk handel:
29. Verdiindeks for detaljomsetningen *34 30. Omsetning av visse nytelsesmidler *35
XII. Lager :
31. Volumindeks over lagerhold *36 XIII. Samferdsel:
32. Sjøfart *38
33. Skipskontraheringer *39
34. Norges statsbaner *39
35. Registrerte biler *40
36. Personer drept eller skadd ved veitrafikk-
ulykker *41
37. Sivil luftfart *41
38. Reiseliv *42
39. Telegrafverket *43
40. Postverket *43
Side XIV. Offentlige finanser
41. Statens bevilgningsregnskap. Inntekter og
utgifter *44
42. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større
inntektsposter *45
43. Skatteinnbetalinger *46
44. Alminnelig omsetningsavgift etter fylke . . *47 XV. Penger og kreditt:
45. Likviditetstilførsel (-inndragning) *49
46. Norges Bank *49
47. Forretningsbanker *51
48. Sparebanker *53
49. Forretnings- og sparebanker *54
50. Statsbanker *55
51. Kreditter knyttet til avbetalingskontrakter *55 52. Livsforsikringsselskaper *56 53. Kredittforeninger o 1. *56 54. Utlån fra Norges Bank, Postsparebanken,
statsbanker, forretningsbanker, sparebanker, kredittforeninger og livsforsikringsselskaper •56
55. Postgiro *57
56. Registrerte beløp på skattekonti i banker og
postgiro *57
57. Postsparebanken *57
58. Emisjoner *57
59. Statsobligasjoner *58
60. Aksjekursindeks *59
61. Norges Bank. Diskonto *59
62. Omsetning *59
63. Utlån fra Norges Bank, Postsparebanken, statsbanker, forretningsbanker og spare-
banker • • *59
64. Betalingsforhold *60
65. Valutakurser på Oslo Begs *60 66. Netto valutabeholdning *60
XVI. Priser :
67. Engrosprisindeks *61
68. Konsumprisindeks *86
69. Jordbrukets prisindeks *68 70. Produsentpriser for jordbruksvarer *68 71. Indekstall for byggekostnader *69
XVII. Lønninger :
72. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i bergverksdrift og industri *70 73. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne
kvinner i industri *71
74. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i privat bygge- og anleggsvirksomhet •72 XVIII. Rettsforhold:
75. Forbrytelser *73 76. Drukkenskapsforseelser *78
XIX. Utland:
77. Danmark *74
78. Sverige *75
79. Storbritannia *76
80. Frankrike *77
81. Vest-Tyskland *78
82. Belgia *79
83. Sambandsstatene *79
*14
C. Periodiske tabeller.
Tabellnumre og sidetall under XX-.XXIV viser til hefte nr. 6, 1966.
XX. Befolkning:
84. Folkemengdens bevegelse XX I. Arbeidstid:
85. Faktisk arbeidstid pr. uke for menn i berg- verksdrift og industri
86. Faktisk arbeidstid pr. uke for kvinner i indu- stri
XXII. Lager : 87. Lager av viktigere varer
XXIII. Sjøfart:
*81 88 Tilgang og avgang i handelsflåten *87 XXIV. Penger og kreditt:
89. Likviditeten *88
*82 90. øking (nedgang -) i utlån fra finansinstitu-
sjoner *88
*82 91. Ihendehaverobligasjoner *88
XXV. Priser:
92. Indekstall for priser på viktigere konsumvarer
*83 og tjenester. Se hefte 3, 1966, side *89.
a
99,7 100,8 100,9 101,0 101,8 101,5
98,6 103,6 93,6 1 104,5
353,4 101,5 13,4 2,7 5,4 126 130 115 129 127 125 2 513 65 271383 978
58,7 31,3 119,8 203,7 113,0 216,7 1041 103 106 107 103 103 102 104 103 104 102 101 1211 127 93 72 99 98 92f 104 99,7
100,1 98,6
1051 105 107 104 106 112 108 102 102 108 110 96 108 109 • •
99 99 82 76 10 157 134
784 859 1 100 1 316 316 144 137 110 66 7
95 103 102 100 100 109 94 1151 96 112 117 115 100 1081 101 106 108 110 64,9
132,1 122,2 99 100 99 98 99 98 114 85 94 104 100 96 99 101 102 114 99 96 99 79 124
106,0 70,4 31,5 95 98 96 91 92 96 72 72 94 91 99 101 100 104 92 112
• •
101 94 29
100,4 101,3 97,5 45,5 96,3 90,7 100 103 100 99 100 99 131 98 98 93 106 107 105 107 105 105
• •
100 73
102,5 103,3 104,7 35,1 192,6 216,7 116 118 113 116 117 110 161 108 105 92 112 114 113 114 109 113
• •
• •
97 80
302188 4 914 9 421 1961=100 1000 pers.
*
1000 pers.
e e
Leiligheter Golvflate 1000 ms Leiligheter Golvflate 1000 m1
1961=100 Mill. kr.
1961=100
1949=100 Scale-100 1000 br.
reg.tonn
1 000 kr.
Mill. kr.
*2
Måneds- og kvartalsstatistikk.
A. Aktuelle konjunkturtall.
A.
Fra tabell
nr.
B.
Benevning eller basisir
U.
Gj.sn.
måneds- tall 1965 (omr.- faktor)
April-juni I
Juni April I Mai I Juni 1965
f
1966 1965 1966Gjennomsnittlig månedstall 1965..100
Norge.
Sysselsetting:
I alt Industri
Bygge- og anleggsvirksom- het
Arbeidsløyse:
I alt Industri'
Bygge- og anleggsvirksom- het'
Industriproduksjon:
Hele industrien
Produksjon etter anven- delse:
Eksport Konsum Investering
Vareinnsats i bygg og an- legg
Vareinnsats ellers Byggevirksomhet:
Bygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industri- bygg Bygg under arb., boliger Bygg under arbeid, indu-
stribygg Detaljomsetning:
I alt Utenrikshandel:
Eksportverdi, uten skip Eksportverdi, i alt Importverdi, uten skip . Importverdi, i alt Inntoverskott, uten skip Eksportvolum, uten skip,
Importvolum, uten skips Sjøfart:
Turfrakter, torrlastskips . . 32 B a) 1) Turfrakter, tankskips 32 B b) Opplagte skip 32 C a) Offentlige finanser:
Innbet. alm. omsetnings-
avgift 44 A-V
Penger og kreditt:
Valutabeholdnings 66 A Innenlandske utlån til
andre enn bankers . . . . 47 Ad) 1) lA b) lE a) 1 (F±G) 2A 2B b) 2B c) 13A 13E a) 13E b) 13E c) 13E d) 13E e) 20 A a) 20 B a) 21 A a) 21 B a) 29 A 24 C 24 A 23 C 23 A 25 27 C (iii) 26 C (iii)
Gjelder månedene okt.---des. 2 Gjelder månedene jan.-mars. Gjelder månedene mars--mai.
A. Aktuelle konjunkturtall.
B.
Benevning eller basisår
U.
Gj.an.
mined/.
tall
1965(omr.- faktor)
April
ß
MaiI
JuniJuni
I
1965 1966
Gjennomsnittlig månedstall 1965..100 A.
Fra tabell
nr.
April—juni 1965
I
196647 Bb) 1) 49 Aa-
48 Ca 62 B 64 B 60 A 27 C (ii) 26 C (ii) 28 67 A 68 A 79 A 79 B 79 C a) 79 D '79 E b) 79 E a) 79 I '79 G 79 J 79 K 81 B 81 C a) 81 D 81 E b) 81 E a) 81 G 81 H 81 I 83 B 83 C 83 D a) 83 D b) 83 E 83 F b) 83 Fa) 83 I 83 J 83 K
Antall Kjøperkurs i pst. av pil.
Mill. pers.
1000 * 1960=100 1961=100
• 1961=100 1959= 100
Mill. D.M.
1960=100
Mill. pers.
1000 * 1960=100 Mill. tonn Mill. $ Mill. $ 1960 = 100 1960=100
1000 pers.
1960=100 Mill. £ Forretningsbanker, innsk.
fra andre enn banker' Forretningsbanker, likvide
beholdninger' Postgiro, omsetning' Apnede akkordforhand-
linger Aksjeindeks2
Priser:
Eksportpriser, uten skips.
Importpriser, uten skips . Bytteforhold, uten skips Engrosprisindeks Konsumprisindeks
Storbritannia.
Sysselsetting, i alts Arbeidsløyse Industriproduksjon' Detaljomsetning"
Utenrikshandel:
Eksportverdi Importverdi Priser:
Reuter's rtwareindeks2
Bytteforhold' Engrosprisindeks' Konsumprisindeks'
Vest-Tyskland.
Arbeidsløyse Industriproduksjon4
Detaljomsetning4
Utenrikshandel:
Eksportverdi Importverdi Priser:
Bytteforhold Engrosprisindeks Konsumprisindeks Sambandsstatene.
Sysselsetting, i alt Arbeidsløyse Industriproduksjon Stålproduksjon' Detaljomsetning Utenrikshandel:
Eksportverdi Importverdi Priser:
Moody's rivareindeks2...
Engrosprisindeks Konsumprisindeks
8 448 98 108 98 107 108 108
728 90 95 90 96 96 91
13 108 99 108 95 110 104 109
3 56 89 33 100 133 33
239 98 92 97 93 92 91
105 98 101 • • • . • •
102 100 99 •• •• •• ••
104 97 101
. . . .
110 99 101 100 0 1 1 0 16 .1 6 1 2.
123 99 102 100 102 102 102 23,2 105 100 105 100 100 100
329 94 86 84 93 85 79
117 99 102 100 103 102 101 125 99 105 99 104 104 106 407 97 101 96 106 108 89 480 101 103 98 105 108 97 108 99 103 97 103 103 103 104 100 101 100 101 101 101 115 99 102 100 102 103 103 119 99 103 100 102 103 103
146 75 75 65 83 74 69
132 99 103 101 102 102 105 145 96 108 97 109 116 100 5 977 97 109 94 104 114 110 5 875 99 104 101 101 105 105
106 99 99 99 99 98 99
107 100 102 100 102 102 102 115 99 103 100 103 103 103 72,2 100 103 102 101 102 105 3 456 108 93 124 81 85 112 131 99 109 100 108 108 110 9,9 111 110 110 111 106 112 23,6 98 105 99 106 104 105 2 205 104 109 101 106 107 113 1 774 102 119 103 121 117 119 103 101 106 101 104 106 107 102 99 103 100 103 103 103 107 99 102 100 102 102 103 Gjelder månedene mars—mai. Gjelder månedene mai—juli. Gjelder månedene jan.—mars. Gjelder månedene febr.—april.
*4
B. Faste tabeller.
I. Arbeidsmarked.
1. Sysselsatte lønnstakere i 10001
A. I alt B. C. D. E. Industri
a) b) a) b) Av dette i:
Tord- 1) Na). 2) 3) 4) 5) 6) 7)
Reia- Abso- bruk, Fiske Berg- rings- Tek- tive
tall lutte tall
skog-
bruk o,
fangst verks-
drift I alt midd.-, drikke-
stil-, skotøy- Trefor-
edlings- Kje- misk Primær
jern- °g Elek - trotek- Skips'
1949 --- J akt vare-
og to- bakka-
og be- kled- nings-
indu- stri
indu- stri
metall - indu-
stri nisk industrius
indu- stri
100 industri industri
1956. . . . 107,3 1 019,9 64,0 10,6 9,5 330,9 48,1 49,0 26,3 21,6 19,9 12,5 27,3 1957. . . . 108,0 1 026,9 58,2 10,9 9,3 331,9 47,9 48,5 26,3 21,6 20,3 13,1 28,3 1958. . . . 107,1 1 018,7 53,8 11,3 8,8 321,6 46,8 43,3 26,1 20.9 20,2 13,4 27,9 1959. . . . 107,7 1 023,8 47,8 10,9 8,5 321,2 46,8 44,2 26,6 20,6 20,7 13,5 26,5 1960. . . . 109,3 1 038,9 43,5 10,6 8,2 330,9 47,3 44,8 27,8 21.0 22,1 14,6 27,3 1961 . . . . 111,3 1 057,9 40,0 10,2 8,1 339,2 48,0 44,4 28,3 21,6 22,9 15,0 28,7 1962. . . . 112,6 1 070,9 36,7 8,2 7,7 343,1 48,2 44,0 27,8 21,7 23,2 15,5 29,9 1963. . . . 113,4 1 078,2 33,1 6,3 7,3 343,3 48.0 44,4 27,4 21,8 22,6 16,4 28,9 1964. . . . 114,8 1 091,3 30,9 6,0 7,3 347,4 47.8 43,8 27,4 22,4 23,4 16,4 30,1 1965. . . . 116,2 1 104,5 28,4 5,6 7,3 353,4 48,4 41,8 27,1 23,5 24,3 16,8 32,1
1964.
Tan 112,1 1 066,0 32,9 4,7 7,0 338,1 43,6 44,5 27,3 21,6 22,6 16,6 28,7 Feb.. . . . 113,6 1 080,4 34,2 7,7 7,0 342,9 46,9 44,7 27,4 21,8 22,7 16,5 28,7 Hars .. . 113,8 1 082,1 31,3 8,6 6,9 345,3 48,2 44,5 27,5 22,3 22,9 16,5 28,7 April . . . 113,3 1 077,2 29,0 6,7 7,0 344,7 46,7 44,4 27,4 22,2 22,9 16,3 29,2 Hai . . . . 114,3 1 087,2 31,5 4,5 7,2 348.0 48,7 44.0 27,5 22,1 23,4 16.3 30,1 Tuni . . . . 116,2 1 105,3 32,2 5,5 7,5 353,1 51,0 43,5 27.7 22,8 23.9 16,2 30,8 Juli . . . . 116,6 1 109,1 30,9 5,5 7,6 351,7 50,1 42,2 28,2 23,1 24.3 16,0 31,0 aug. . . . 115,4 1 097,3 30,8 5,3 7,5 349,1 48,9 42,7 27.5 22,7 23,8 16,2 31,1
-Sept.. 115,7 1 100,5 29,8 4,6 7,5 350,6 49,2 43,4 27,3 22.6 23,7 16.3 31,2 At.. . . . 116,2 1 104,6 29,7 6,7 7,4 350,3 48,7 43,9 27,2 22,4 23,6 16,5 30,6 gov. . . . 116,3 1 105,8 31,8 7,0 7,2 350,4 47,2 44,1 27,1 22,5 23.8 16,5 30,7 Des 113,5 1 079,5 27,1 5,2 7,0 344,7 44,2 43,3 26,9 22,3 23,7 16,5 30,7
1965.
Tan 113,6 1 080,0 29,9 5,5 6,9 343,6 43.5 43,0 26,6 22,3 23,7 16,5 30,8 Feb.. . . . 115,2 1 095,0 31,3 7,3 6,9 348,7 46,4 43,1 26,7 22,9 23,8 16,5 31,0 dars . . . 115,7 1 100,0 30,3 7,8 7,0 350,3 47,0 42,9 26.8 23,0 23,9 16,6 31.2 ipril . . . 114,5 1 088,3 26,3 6,8 6,9 349,2 46,5 42,3 26,8 23,0 23,9 16,6 31,4 dai . . . . 115,5 1 098,3 28.4 4,5 7,2 353,0 49,0 41,8 26,9 23,4 24,2 16,6 32,1
[Må . . . 117,3 1 115,7 29,2 5.2 7,6 358,6 51,5 41,1 27,5 24,1 25,0 16,7 32,6
Full . . . . 118,8 1 130,0 28,7 5,6 7,8 360,1 52.0 40,0 28,2 24,7 25,4 16,7 32,7 aug. 117,0 1 112,9 28,6 5.3 7,6 355,9 50.3 40,4 27,4 24,2 24,7 16,8 32,6 sept. . . . 117,0 1 112,8 27,5 4,8 7,4 356,2 50,4 41,3 27,1 23,9 24,2 17,0 32,6 )kt.. . . . 117,5 1 116,9 27,5 5,7 7,4 356,9 49,8 41,8 27,1 23,9 24,2 17,2 32,6
go . . . 117,4 1 116,0 28,8 5,3 7,3 357,0 48,4 42,0 27,1 23,8 24,3 17,3 33,1
)es 114,4 1 088,0 24,9 3,6 7,0 351,3 45,4 41,4 26,9 23,4 24,4 17,4 33,1 1966.
Fan 114,4 1 088,2 25,7 4,4 6,9 350,9 45,5 41,4 26,8 23,4 24,4 17,3 33,1 Feb 115,6 1 099,6 24,5 6,3 6,9 356,5 49,3 41,6 26.9 24,1 24,4 17,4 33,3 dars . . . 116,5 1 107,3 25,5 6,6 7,0 358,4 49,8 41,8 26,8 24,4 24,5 17,4 33,7 k.pri1 . . . 115,8 1 101,2 24,9 6,1 7,0 356,3 48,6 41,4 26,3 24,3 24,7 17,3 33,8 dai . . . . 116,6 1 108,7 26,0 5,5 7,2 358,0 49,3 40,9 26,3 24,5 24,8 17,3 34,4
[uni . . . 119,1 1 132,0 27,7 5,6 7,5 365,2 52,3 40,5 26,9 25,3 25,4 17,4 35,1
Sysselsatte lønnstakere omfatter alle norske og utenlandske lønnstakere i arbeid eller midlertidig fraværende, med en års- inntekt på kr. 1 000 eller mer, unntatt personer i arbeidsforhold av mindre enn 6 dagers varighet, permitterte uten lønn og utenlandske sjømenn I norsk utenriksfart. Statistikken er basert på totaltellingsoppgaver pr. utgangen av oktober hvert år og månedlige endringsoppgaver fra trygdekassene. På grunn av registreringsmåten opparbeides det mellom totaltellingene et av- vik mellom endringsoppgavene og totaltellingen. Dette avvik er relativt konstant fra år til år. For å. få mest mulig sammenlikn- bare tall er tallene fra og med siste november korrigert for antesipert avvik. Endelig korreksjon blir foretatt etter totaltel- Ungen den følgende oktober.
I. Arbeidsmarked.
1 (forts.). Sysselsatte lønnstakere i 1000' 2. Arbeidsløyse i 10001
Ir.
Bygge- virk- somhet
G.
Anleggs- virk- somhet
H.
Vare- handel
I.
trans.sip- port
J.
Annen
„m.
ferdsel K.
Off.
adm.
L.
Annen virk.
somhet A.
I alt
B. Av dette i:
a) Jord- bruk.
skog- bruk
b ) Indu-
stri c) Bygge-
og an- legge- virks.
1956 58,8 36,0 123,7 57,8 69,9 35,4 223,3 13,9 0,8 2,0 6,8
1957 59,6 36,9 126,9 60,0 70,5 35,9 226,8 14,7 0,4 2,7 6,5
1958 59,3 37,8 127,6 62,5 70,2 36,4 229,4 23,6 2,3 5,1 9,1
1959 60,6 38,9 130,2 64,6 69,9 37,1 234,1 22,6 2,8 4,0 8,4
1960 61,4 36,9 134,2 67,1 70,0 37,7 238,4 17,1 1,7 3,0 7,2
[961 62,7 37,0 139,7 66,9 70,3 38,6 245,2 13,0 1,0 2,4 5,3
1962 . . . . 63,6 37 5 144,0 66,3 71,1 39,1 253,6 15,2 1,3 3,0 5,6
1963 63,1 38,3 146,9 66,8 71,6 39,9 261,6 17,7 1,5 3,4 6,4
[964 63,9 37,9 150,0 66,3 71,9 40,6 269,1 15,5 1,3 2,7 5,4
63,8 37,7 153,5 64,9
[ 965. . . . 72,1 41,7 276,1 13,4 1,3 2,5 4,8
1964.
Tan 60,3 34,0 148,3 66,8 70,6 40,1 263,2 31,8 2,7 5,6 12,6
Feb 59,7 36,8 148,0 66,6 70,6 40,2 266,7 25,7 2,0 3,9 10,5
Ilars 59,2 37,3 147,9 67,2 70,5 40,3 267,6 22,4 2,4 4,0 8,5
ipril 61,2 35,8 148,0 66,4 71,1 40,3 267,0 16,4 2,4 3,0 5,7
Ilai 63,3 37,5 148,4 65,6 71,9 40,5 268,8 8,0 0,6 1,3 2,7
funi 65,8 40,2 150,1 66,3 73,3 40,8 270,5 5,9 0,3 1,0 1,3
fuli 65,7 40,9 152,7 66,1 74,2 41,1 272,7 5,3 0,2 0,9 1,0
tug. 66,8 40,8 150,1 65,5 73,0 40,9 267,5 7,6 0,3 1,2 1,3
3ept 67,8 40,8 149,9 65,9 72,6 40,9 270,1 8,7 0,4 1,3 1,6
Alt 67,8 39,8 151,0 66,6 72,3 40,9 272,1 11,3 0,5 2,1 2,6
qov. 67,1 37,8 152,6 66,3 71,9 41,0 272,7 16,3 1,0 3,1 5,5
Des . 61,6 32,6 153,4 66,3 71,1 40,5 270,0 27,1 2,5 5,5 11,7 1965.
Ian 60,4 33,8 150,9 66,1 70,8 41,0 271,1 28,1 2,5 5,1 11,4
Feb 59,9 36,5 150,8 66,5 71,1 41,4 274,6 22,0 2,0 3,2 9,4
dars 59,3 37,1 151,5 66,7 71,3 41,4 277,3 19,1 2,0 3,4 7,7
pril 59,9 35,0 151,1 65,7 70,9 41,5 275,0 15,7 2,7 3,0 5,7
lai 62,7 37,5 151,4 65,1 71,8 41,7 275,0 6,2 0,7 1,0 2,0
runi 65,5 39,7 153,6 63,4 73,3 42,0 277,6 4,2 0,3 0,8 0,9
full 66,4 41,0 157,7 64,7 74,6 42,3 281,1 3,8 0,2 0,7 0,6
kug 66,9 40,9 154,1 63,8 73,2 42,0 274,6 5,8 0,2 0,9 0,8
;ept. 67,8 40,9 153,5 63,9 72,6 41,9 276,3 6,4 0,2 1,0 1,0
At 68,2 40,0 154,6 64,1 72,3 41,8 278,5 8,7 0,4 1,9 1,7
qov. . . . 67,3 37,5 156,2 64.4 72,0 41,8 278,4 14,2 1,0 2,6 4,9
)es 60,9 32,6 156,3 64,1 71,3 41,5 274,5 26,0 2,8 5,2 11,7
1966.
an 59,2 33,5 154,6 63,7 71,3 41,7 276,3 28,4 .. .. ..
i'eb... . . 56,8 36,0 154,6 639 71,8 42,1 280,1 26,3 . . . . ..
lars 58,4 36,8 154,5 64,3 71,5 42,2 282,1 18,2 .. .. ..
Lpril 59,6 35,4 154,3 64,2 71,5 42,3 279,6 14,2 .. .. ..
lai 62,2 36,8 154,3 64,1 72,0 42,5 280,1 6,1 .. .. ..
_uni 66,0 40,3 156,4 64,3 73,9 42,8 282,3 3,3 .. .. ..
Se note 1 side *4. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved minedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall.
*6
u.
Nasjonalregnskap.3. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse i løpende priser. Mill. kr?
A. B. Privat konsum C.
h) Klær
og skotøy
Offentlig konsum Brutto- a)
nasjo- nal- pro- I alt dukt"
b) Mat- varer
c) Drikke-
varer og tobakk
d) Bolig,
lys og brensel
e) Møbler og hus- hold- flings- artikler
f) g)
Reiser og trans-
port
Konsum ellers
1 606 1 699 1 851 1 910 2 205
2 345 2 543 2 711 2 898 3 139 340 404 417 445
612 556 542 635 376 433 426 464
658 615 598 672 384 506 465 496
764 606 607 734 437 492 475 506
745 664 680 809 463 603 545 594
826 710 718 885
514 909
1961 39 245 21 260 1962 42 295 22 953 1963* 45 130 24 178 1964* 49 972 26 346 1965* 55 550 28 107
1961.
1. kv 9 279 4 854
2. a 9 360 5 259
3. a 10 761 5 282
4. # 9 845 5 865
1962.
1. kv 9 692 5 252
2. » 10 423 5 767
3. » 11 592 5 654
4. # 10 588 6 280
1963.*
1. kv 10 468 5 466
2. » 10 749 5 972
3. a 12 421 6 022
4. b 11 492 6 718
1964.*
1. kv 11 450 5 848
2. » 11 874 6 477
3. * 13 781 6 572
4. * 12 867 7 449
1965.*
1. kv 12 815 6 183
2. • 13 200 7 027
3. » 15 357 7 028
4. to 14 178 7 869
1966.*
1. kv.. . . . . . 13 899 6 675 1 807
1 619 2 904 1 897 4 954 4 370 1 743 3 108 1 948 5 383 5 085 1 907 3 297 2 108 5 724 5 591 2 117 3 437 2 351 6 272 6 186 2 176 3 645 2 502 6 734 7 213 334 599 402 1 195 1 062 376 705 538 1 210 1 083 409 679 492 1 231 1 087 500 921 465 1 318 1 138 384 682 400 1 264 1 238 396 731 647 1 339 1 273 424 716 500 1 302 1 317 539 979 401 1 478 1 257 395 668 427 1 339 1 396 416 782 645 1 425 1 388 495 770 550 1 418 1 403 601 1 077 486 1 542 1 404 424 654 509 1 447 1 496 456 841 681 1 558 1 560 516 825 602 1 564 1 597 721 1 117 559 1 703 1 533 437 705 538 1 537 1 761 472 888 742 1 686 1 782 539 875 644 1 723 1 822 728 1 177 578 1 788 1 848 481 718 586 1 660 1 864 5 935
6 529 6 580 7 361 7 706 1 372 1 470 1 512 1 581 1 488 1 606 1 688 1 747 1 489 1 592 1 717 1 782 1 632 1 785 1 910 2 034 1 677 1 926 1 984 2 119
Ikke korrigert for sesongvariasjoner. Sum av postene B-F.
II. Nasjonalregnskap.
3 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter any. i løpende priser. Mill. kr.
4. Lønn i alt.
Mili.
kr.
D. Bruttoinvestering i fast kapital E.
Lager- endring
F. Eksport og import' a)
I alt b)
ningerByg- anlegg°g
c) ski,
og båter
d) Annet trans.
port- materiell
e) 11(a"
8
Pl_er.
redskap
inventar °g
a) .„, 4.
-'="
skott b) Eksport
o) import
1961 14 203 6 392 3 460 1 174 3 177 552 - 1 140 14 465 15 605 17 509 1962 15 160 7 124 3 247 1 310 3 479 108 - 1 011 15 059 16 070 19 584 1963* 16 483 7 748 3 715 1 344 3 676 - 172- 950 16 469 17 419 21 081 1964* 17 488 8 310 3 562 1 533 4 083 77- 125 18 921 19 046 22 590 1965* 19 552 9 182 4 141 1 708 4 521 953- 275 20 765 21 040 24 860
1961.
1. kv. 3 316 1 450 832 291 743 232 - 185 3 514 3 699 4 137
2. * 3 852 1 569 1 123 358 802- 120- 714 3 532 4 246 4 244
3. e 3 501 1 674 740 264 823 994 - 103 3 709 3 812 4 485
4. * 3 534 1 699 765 261 809 - 554 - 138 3 710 3 848 4 643
1962.
1. kv 3 603 1 579 836 311 877- 106- 295 3 699 3 994 4 700
2. » 3 802 1 816 723 356 907 - 123 - 296 3 690 3 986 4 798
3. » 3 739 1 931 714 296 798 920- 38 3 762 3 800 4 994
4. » 4 016 1 798 974 347 897 - 583 - 382 3 908 4 290 5 092
1963.*
1. kv. 3 908 1 722 908 349 929 26 - 328 3 779 4 107 5 081
2. * 4 294 1 960 1 042 339 953 - 463 - 442 4 021 4 463 5 270
3. * 4 023 2 107 783 303 830 1 005 - 32 4 099 4 131 5 376
4. * 4 258 1 959 982 353 964- 740- 148 4 570 4 718 5 354 1964.*
1. kv. 3 986 1 872 798 371 945 65 55 4 425 4 370 5 399
2. e 4 397 2 101 856 387 1 053 - 510- 50 4 682 4 732 5 53e
3. * 4 315 2 235 788 340 952 1 182 115 4 712 4 597 5 693
4. * 4 790 2 102 1 120 435 1 133 - 660 - 245 5 102 5 347 5 963 1965.*
1. kv. 4 622 2 052 1 047 418 1 105 334 - 85 4 919 5 004 5 988 2. • 4 918 2 319 1 009 438 1 152 - 317 - 210 5 074 5 284 6 168 3. e 5 022 2 519 1 051 389 1 063 1 485 - 5 201 5 201 6 281 4. * 4 990 2 292 1 034 463 1 201 - 549 20 5 571 5 551 6 423
1966.*
1. kv 4 912 2 158 990 517 1 247 373 75 5 440 5 365. • •
Se tabell III. 6. for senere reviderte tall for 1965.
5. +Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse i 1961-priser. Mill. kr.1
A.
Brutto- nasjo-
nal- pro- dukt1
b) Mat- varer
c) Drikke-
varer og tobakk
d) Bolig,
lys og brensel
e) Møbler og hus- hold- nings- artikler
f) Klan skotøyog
g) Reiser
og trans-
port h) Konsum
ellers
• Offentlig
konsum a)
I alt
B. Privat konsum
1961 39 245 21 260 1962 40 559 21 960 1963* 42 517 22 782 1964* 45 188 23 720 1965* 47 847 24 333
1961.
1. kv. 9 279 4 854
2. » 9 360 5 259
3. » 10 761 5 282
4. » 9 845 5 865
1962.
1. kv 9 315 5 068
2. » 9 751 5 478
3. » 11 367 5 430
4. » 10 126 5 984
1963.*
1. kv 9 936 5 147
2. » 10 002 5 601
3. » 11 811 5 725
4. » 10 768 6 309
1964.*
1. kv 10 554 5 328
2. » 10 822 5 861
3. » 12 382 5 879
4. » 11 430 6 652
1965.*
1. kv 11 256 5 383
2. » 11 353 6 064
3. » 13 119 6 076
4. * 12 119 6 810
1966.*
1. kv 11 778 5 675
1 619 2 904 1 897 4 954 4 370 1 710 3 021 1 897 5 126 4 689 1 863 3 139 2 056 5 291 4 841 2 022 3 117 2 270 5 675 5 131 1 996 3 152 2 391 5 759 5 680 334 599 402 1 195 1 062 376 705 538 1 210 1 083 409 679 492 1 231 1 087 500 921 465 1 318 1 138 382 665 391 1 216 1 183 387 710 619 1 284 1 200 419 702 495 1 228 1 179 522 944 392 1 398 1 127 386 635 415 1 233 1 231 405 749 630 1 333 1 193 485 737 543 1 311 1 210 587 1 018 468 1 414 1 207 411 602 489 1 329 1 289 436 771 670 1 406 1 305 495 744 577 1 415 1 303 680 1 000 534 1 525 1 234 401 608 514 1 320 1 412 436 773 721 1 442 1 390 498 761 613 1 467 1 428 661 1 010 543 1 530 1 450 435 610 548 1 372 1 447 5 935
6 113 6 173 6 290 6 405
1 606 1 629 1 697 1 692 1 856
2 345 2 464 2 563 2 654 2 774 1 372
1 470 1 512 1 581
340 404 417 445
612 556 542 635 1 406
1 469 1 604 1 634
365 416 409 439
643 593 573 655 1 381
1 468 1 652 1 672
354 455 435 453
743 561 562 697 1 419
1 524 1 609 1 738
388 436 420 448
690 618 619 727 1 411
1 550 1 645 1 799
394 508 458 496
735 634 634 771 1 497 428 785
*8
II. Nasjonalregnskap.
Ikke korrigert for sesongvariasjoner. st Sum av postene B—F.