[publikasjonen i pdf]

1938 Nr. 5 og 6

STATISTISKE MEDDELELSER

UTGITT AV

DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ

Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège

•

ç °4: .0 °6 04)

00011

INNHOLD

Side

Konjunkturoversikt 161

Konjunkturtabell 169

Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i

1937 184

Bedriftstellingen 1936. Varehandel 185 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet

pr. 1. januar 1938 214

Kjøttkontrollen 223

Arbeidslønnen i jordbruket 1937--38 224 IhendehaverobligasjOYIS gj el den 1937 230 Norges skibsfart i 1937 • 236 Tvangsauksjoner over fast eiendOm i 1937 246 Salg og skjenking av brennevin, vin og øl

1938 249

Registrerte norske aktieselskap og kunngjorte emisjoner i 2net halvår 1937 250

Drukkenskapsforseélser 251

Handelsomsetningen med forskjellige land 252 Månedsopgaver intsendt til Bank- og Spare-

bEinkinspeksjonen fra private norske aktie-

banker. 264

Månedsopgaver innsendt til Bank- og Spare- bankinspeksjonen fra større sparebanker 265

Engrosprisindeks 266

Leveomkostninger og detaljpriser 267

Meieridrift . 270

Trafikk pg Ienntekter ved Telegrafverket 272

Postverkets inntekter 272

Tilvirkning av' øl 272

Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etYleter 272

Detaljomsetningen 273

Beskjeftigelsen 277

Statsregnskapets inntekter månedsvis 280 Statsregnskapets kvartalsopgjør 282 Néttotilvekst av beboelsesleiligheter 284

Pages Aperçu des conjonctures 161

Tableaux mensuels 169

Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et

castors tués en 1937 184

Recensenient d'entreprises. Distribution . . . 185 Statistique financière au ler janvier 1938

(valeur sur l'étranger, dette extérieure etc.) 14

Viandes contrôlées 223

Salaires des ouvriers agricoles 1937-38 224 Dettes consolidées en 1937 230 Navigation de la Norvège en 1937 . 236 Ventes forcées de propriétés foncières en 1937 246 Vente et débit de l'eau-de-vie, du vin et de

la bière 1938 249

Sociétés par actions registrées et emissions publiques: 2iècpie semestre 1937 250

Délits d'IvresSe 251

Mouvement du commerce ave6 les différents

pays 252

Banques privées par actions: Resumé des don-

nées mensuelles 264

Caisses d'épargne (les plus grandes): Resumé des données mensuelles 265 Indice des prix de gros 266 Coût de la vie et prix de détail 267

Industrie laitière 270

Télégraphes et téléphones de l'tat: trafic et

recettes 272

Recettes des postes 272

Fabrication de la bière 272 Fabrication de l'eau de vie etc 272 Mouvement d'affaires da commerce de détail 273

Indice d'emploi 277

Recettes de j'ttat par mois 280 Dépenses et recettes de l'ktat par trimestre 282 Logements; accroissement net . , 284

OSLO

I KOMMISJON HOS H4 ASCHEHOUG & CO.

1938

Pris pr. irgang kr. 6.00, pr. hefte kr. 0.60 56. årgang

161

Konjunkturoversikt.

Nedgangen i konjunkturbevegelsen har fortsatt i de siste måneder, og den begynnende depresjon setter nu sitt preg på stadig flere felter. Nedgangen er efter hvert blitt så almindelig at man med rette kan snakke om en synkende verdenskonjunktur. Det er imidlertid ingen homogén bevegelse man har for sig. Bare blandt industrilandene kan man skille mellem minst fire forskjellige utviklingstyper. Hver av dem har sine særbevegelser. Den samlede verdens- konjunktur må derfor sees som et resultat av samspillet mellem disse forskjellige utviklinger. Den første utviklingstype representeres av De Forente Stater.

Nedgangen satte her inn tidligere enn i de fleste andre land og med betydelig større styrke. I løpet av et års tid falt industriproduksjonen til nær to tredje- deler av hvad den var på topp-punktet. En så kraftig nedgang finner man ikke maken til hverken i 1929 eller i 1920. Den skarpe nedgang har i De Forente Stater bragt produksjon og omsetning ned på et nivå som er lavere enn i andre land. Det er derfor utvilsomt at konjunktursituasjonen er ugunstigere i De For- ente Stater enn i andre land. Det er imidlertid i de siste måneder visse tegn som tyder på at iallfall bevegelsen nedover er stanset op. Selv om man ikke vil regne med nogen bedring i situasjonen, ser det ut som om forholdene er i ferd med å sta- bilisere sig på det lave nivå. Det har også vært enkelte spredte tilløp til opsving i sterkere grad enn det sesongen skulde tilsi. Når nivået ligger så lavt som det faktisk gjør i De Forente Stater, er det imidlertid tvilsomt om man kan legge nogen vekt på slike isolerte bedringstendenser.

I Frankrike er også nivået for den økonomiske virksomhet meget lavt;

men her er forholdet allikevel et ganske annet. De Forente Stater var på topp- punktet kommet op i en industriproduksjon som var jevnstor med 1929-produk- sjonen. I Frankrike har de tilløp til stigningstendenser som har gjort sig gjel- dende i den siste halvdel av de tre siste år, ikke maktet å bringe produksjons- nivået høiere op enn i 80 pct. av det tidligere toppnivå. Perioden efter 1932 kan for Frankrikes vedkommende bedre beskrives som en kronisk krise enn som en stigende gren av en konjunkturbølge.

Disse to utviklingstyper representerer de ugunstigst stillede land. I motset- ning til forholdene her er den økonomiske virksomhet i en rekke land ennu for- holdsvis lite berørt av nedgangen. Dette gjelder f. eks. for sterlinggruppens land.

Ennu i november 1937 lå industriproduksjonen i de fleste av disse land på topp- nivå. Først i 1938 er bevegelsen nedover blitt tydelig. Men ennu er virksomheten temmelig stor, og for mange industrigrener gjelder det at de ennu ikke kan sies å være helt ute av høikonjunkturen. Det er imidlertid tydelig et tidsspørsmål når tilpasningen til de endrede forhold vil gjøre sig gjeldende med full styrke.

Den utviklingstype som sterling-landene representerer, er ennu forholdsvis

uberørt av konjunkturnedgangen, men den er ikke beskyttet mot konjunktur-

påvirkning. Det kan man imidlertid i nogen grad si om den fjerde utviklings-

type, som man finner i Tyskland. Det økonomiske system man her har, tillater

1938.

162

ikke konjunkturpåvirkningen hverken utenfra eller innenfra å gjøre sig fullt ut gjeldende i de økonomiske serier. Den tyske engrosprisindeks viser således ikke mere enn nogen points forandring i de senere år. Bevegelsen illustrerer imidlertid bedre den tyske priskontroll enn de underliggende tendenser. At den tyske økonomi ikke er helt fri for svingninger syner sig i produksjonstallene.

Produksjonsindeksen er således gått ned fra 127 i november til 116 i januar for så å stige til 125 i mars. På den annen side viser arbeidsledighetstallene en langt gunstigere situasjon enn i de fleste andre land.

Denne forskjell i utviklingstyper og faser i bevegelsen må man ha i minne når man vil bedømme utviklingen på de enkelte områder. Forskjellen fra land til land har vært minst på aksjemarkedene. Her var det i mars en almindelig tendens nedover som til sine tider antok karakteren av sterke fall. Utviklingen i april kan sees som en reaksjon mot denne bevegelse. Aksjekursene har igjen beveget sig opover. I mai har bevegelsen vært uregelmessig, med til dels betyde- lige fall. Men på alle de ledende børser ligger kursene ikke ubetydelig lavere enn ved årets begynnelse.

I prisbevegelsen kan man tydelig merke en tilpasning nedover. . Det er be- tegnende at den lettbevegelige engrosprisindeks som Economist beregner, i de første måneder av året er sunket mindre enn den mere tungtbevegelige Board of Trade's engrosprisindeks. Det ty'der på at de mere stabile indekser ennu er i sig efter prisfallet i 1937. Råvareprisene har ennu ikke stabilisert sig. De har i de siste måneder svinget noget; men tendensen har overveiende vært rettet nedover. På mange varer er prisnoteringene kommet ned i nye bunnpunkter i mai. For engrosprisindeksen er som nevnt nedgangen fortsatt. Bevegelsen nedover har også antatt en temmelig almindelig karakter. Board of Trade's engrosprisindeks viser således en nedgang fra 108 i januar til 103 i april. For Sverige og Danmark er de tilsvarende tall 135 og 131 og 119 og 113. Sammenlignet med disse bevegelser er nedgangen i Bureau of Labour's engrosprisindeks, fra 80.9 i januar til 78.7 i april, noget mindre. Undtagelser fra nedgangstendensen er for det første Tyskland, hvor engrosprisindeksen har holdt sig uforandret i hele 1938 og Frankrike hvor valutautviklingen i de siste måneder igjen har satt fart i prisstigningen. Engrosprisindeksen ligger her i april måned mere enn dobbelt så heft som tre år tidligere. Fra august 1936, måneden før franc'en blev løsnet fra gullet, har stigningen vært 60 pct.

Prisnedgangen har også så smått begynt å vise sig i leveomkostningenes bevegelse. Indeksene viser dog ennu her en stor treghet.

I produksjonsutviklingen har overensstemmelsen fra land til land vært

meget mindre enn for aksjekurser og priser. I De Forente Stater hvor fallet

fra topp-punktet som nevnt har vært sterkest, kan man i de siste måneder notere

noget i retning av en stillstand i nedgangen. Produksjonsindeksen ligger således

uforandret på 79 fra februar til mars, og synker bare et point frem til april. 16 må-

neder tidligere var indeksen oppe i 121. For Frankrike kan utviklingen best

beskrives ved de tre tall 87, 85 og 84, som betegner produksjonsnivået i de tre

163

første måneder av 1938. Produksjonsindeksen ligger her ennu højere enn tolv måneder tidligere. Men i forhold til nivået i slutten av 1937 er det en nedgang på 8 pct. Sammenligner man f. eks. med gjennemsnittsnivået i 1930, vil man finne at produksjonen i mars 1938 var næsten en fjerdedel lavere.

Storbritannia har lenge vist en meget sterk produksjonsutvikling. I en rekke industrier har markedssituasjonen her vært underbygget av rustningsvirksom- heten. Enkeltopgavene for en rekke industrigrener viser imidlertid nu tydelig nedgang. Denne nedgang har lenge vært merkbar, f. eks. for tekstilindustrien.

Det bemerkelsesverdige er at den omsider også har bredt sig til den rustnings- betonte stålindustri. Produksjonen var her i første kvartal 1938 mindre enn i fjerde kvartal 1937. I april 1938 var stålproduksjonen 13 pct. mindre enn i april 1937. Economist's konjunkturindeks, som i mangel av en månedlig produksjons- indeks gir et godt billede av produksjonstakten i Storbritannia, viser en jevn nedgang fra september.

På arbeidsmarkedene merkes den begynnende depresjon ganske tydelig.

Arbeidsledigheten er allerede de fleste steder større enn et år tidligere. Enkelte steder er den sesongmessige bedring helt uteblitt. For Storbritannia gjelder det således at antall arbeidsledige var like stort i april som i mars. Det betyr en reell forverring av situasjonen. I de Forente Stater viser beskjeftigelsesindeksen fortsatt nedgang. Den er i april 1938 kommet ned i 79.2, mens den i april 1937 var oppe i 101.6. I Tyskland har arbeidsledigheten avtatt sterkt utover året.

Allerede i april er antallet av ledige kommet ned i 420 000. Bunnpunktet i 1937 var 470 000 i september.

Under hele opsvingsperioden fra 1932 holdt pengemarkedet sig meget let- tere enn det har gjort i nogen annen opsvingsperiode. For vel et år siden kunde man allikevel merke visse tendenser til stramning i rentenivået. Det var stats- finansenes stadig voksende krav til markedet kombinert med en noget strammere bankpolitikk, som satte dette preg på renteutviklingen. Den stigning i satsene som faktisk fant sted, var imidlertid relativt ubetydelig. Til tross for at kravene fra statenes side stadig er usedvanlig store, kan man ikke se tegn til nogen til- svarende stramningstendens i øieblikket. Utviklingen går tvert imot utvilsomt igjen i retning av lettere pengemarkeder. Det har her vært et tydelig omslag i bankpolitikken. Det å føre en easy money policy er igjen det ledende prinsipp. I De Forente Stater har dette gitt sig utslag i en nedsettelse av de lov- befalte reserveprocenter. Bankenes overskuddsreserver er derfor steget til- svarende.

Franc'en har igjen skapt uro på valutamarkedene. Følgen av de store sving- ninger har vært betydelige kapitalvandringer. Forholdene kan tross de siste reguleringer ennu ikke sies å være kommet til ro.

Verdenshandelen viste i de tre siste kvartaler av 1937, tross børs-sammen-

bruddet og synkende råvarepriser, meget gode tall. I 1938 har imidlertid verdien

av omsetningen avtatt raskere enn hvad sesongbevegelsen skulde tilsi. Mens

summen av innførselen og utførselen i gamle gulldollar i desember kom op i

1938.

164

2 604 millioner, sank den i januar til 2 282 og i februar til 2 193 millioner. For mars er det en opgang til 2 337 millioner. Det viser sig også andre tegn til at innskrumpningsprosessen har nådd verdenshandelen. Industrilandenes import- overskudd er således sterkt avtagende. Det betyr et press på de råvareproduse- rende land. Den omvendte situasjon er typisk for opsvingsperioder. De endrede forhold har også satt sitt preg på handelspolitikken. Et eksempel er Oslo-maktenes opsigelse av Haag-konvensjonen av 1937.

En mindre aktivitet i verdenshandelen merkes også i skibsfarten. Fra februar måned er således den norske skibsfart gått inn i en periode med oplegg.

Ennu er ikke totaltonnasjen av den oplagte norske flåte særlig stor. Det dreier sig foreløbig om omkring 230 000 tonn. Men da det mest er små skib det gjelder, viser det tydelig at markedet for disse er meget vanskelig. Fraktsatsene holdes foreløbig oppe av forskjellige minstefraktbestemmelser. For å kunne støtte tankfraktene på en effektiv måte har tank-poolen øket bidragssatsene til opleggs- godtgjørelsen meget sterkt. Det er planer om å få i stand et tilsvarende system med opleggsgodtgjørelse for trampfarten. Fraktindeksen viser imidlertid fort- satt fall. Efter Economist's beregninger er det således en nedgang på 9 pct.

fra januar til april iår.

Norge.

Som ventelig er har den økonomiske virksomhet i Norge holdt sig godt oppe i den del som hittil er gått av den synkende verdenskonjunktur. Men påvirk- ningen utenfra er blitt tydeligere i de siste måneder. Eksporten viser på mange felter tilbakegang, men forholdene er her ennu temmelig ujevne. I enkelte eksport- bransjer er virksomheten ennu ganske stor. På den annen side har selv de eksportindustrier som leverer på langsiktige kontrakter hatt visse vanske- ligheter i de senere måneder. Det er forekommet en rekke kanselleringer av ordre.

I andre tilfelle er ordrene blitt konvertert til lavere pris. Den stimulanse som skibsfarten gav den hjemlige konjunktur i 1937, må også sies å være ebbet ut i løpet av 1938. De eksepsjonelle forhold for skibsfarten må sies å være forbi, selv om fraktene ennu i de fleste farter gir et brukbart arbeidsnivå. Utenom disse konjunkturpåvirkninger utenfra kan man ennu ikke påvise klare tegn til inn- skrumpningsprosesser direkte forårsaket av den indre utvikling. Det er dog å vente at konjunkturpåvirkningen utenfra efter hvert vil arbeide sig gjennem de forskjellige lag i den hjemlige økonomi. Selv om nivået for den økonomiske virksomhet ennu er relativt hoit, bør man derfor regne med at tendensen avgjort er rettet nedover.

Aksjekursenes bevegelse er et tydelig eksempel på den konjunktursvake

situasjon. Byråets aksjeindeks er sunket fra måned til måned i 1938 og er i

midten av april kommet ned i 112 mot 125 i januar. Den jevne nedgang går

igjen i alle grupper, når man undtar nogen ganske små uregelmessigheter i grup-

pene banker og forsikring. Sterkest har fallet vært for hvalfangstaksjene. Ned-

gangen beløper sig her fra januar til 21 pct. For skibsfarten er nedgangen 15 pct.

165 Nr. 5 og 6.

og for industrien 11 pct. Måler man nedgangen fra toppnivået i 1937, blir ned- gangen for de tre grupper henholdsvis 41 pct., 27 pct. og 18 pet. En tilsvarende beregning for totalindeksen viser en nedgang på 16 pct. Det er selvsagt de mere stabile grupper banker og forsikring, som har holdt totalindeksen oppe. Målt med månedlige indekser viser aksjenivåene en ubrutt nedgang i 1938. Ser man derimot på kursene fra dag til dag, vil man finne at bevegelsen til dels har vært preget av svingninger. I begynnelsen av mai steg således kursene ikke ubetydelig;

men mot midten av måneden har de igjen weft synkende.

En ubrutt nedgang gjør sig også gjeldende for engrosprisene, hvis man holder sig til de månedlige indeksberegninger. Byråets engrosprisindeks er gått ned fra 158 i januar til 154 i april og mai. Indeksen er da kommet ned på et lavere nivå enn 12 måneder tidligere. Fra topp-punktet i oktober har nedgangen hittil beløpet sig til 7 point. I forhold til nedgangen i andre av sterlinggruppens land kan dette karakteriseres som heller lite. Nedgangen er imidlertid et resultat av hoist ulike utviklinger i de forskjellige varegrupper. For en gruppe som tre- masse, cellulose og papir finner man således en nedgang fra topp-punktet, 194, til 159 i siste måned. På den annen side finner man relativt stabile prisgrupper, som f. eks. mursten, cement og glass, som bare er gått ned fra 180 til 176, og gruppen animalske matvarer, som ennu ikke ligger mere enn 2 point under topp- punktet.

Utviklingen i leveomkostningene viser en stor treghet. Indeksen for leve- omkostningene sank 1 point fra februar til mars, men lå uforandret fra mars til april. Ennu ligger den i denne måned høiere enn 12 måneder tidligere.

Kreditt-tallene viser i de siste måneder en rekke meget interessante trekk.

Seddelomløpet kom i slutten av april op i næsten 444 mill. kr. Det er et meget stort seddelomløp. Bortsett fra de uker som er preget av juleomsetningen er tallet høiere enn for nogen uke i 1937. Ennu i mai ligger seddelomløpet på 435 mill. kr. Det bemerkelsesverdige er at folioinnskuddene samtidig er meget store. De er i mai oppe i 172 mill. kr. Dette tall representerer ganske an- selig vekst i løpet av 1938. Både postene «statskassen» og «andre» har deltatt i veksten. Da folioinnskuddene kan trekkes ut på et øieblikks varsel, representerer de i virkeligheten en potensiell seddelmasse. Summen av seddelomløpet og folio- midlene som på en måte gir et uttrykk for hvad det står til markedets disposi- sjon av seddelbankkreditt, var i mai oppe i over 600 mill. kr. Det er næsten 100 mill. kr. mere enn et år tidligere. Sett i relasjon til den utvilsomt synkende innenlandske konjunktur, er disse tall meget interessante.

Når den tilgjengelige seddelbankkreditt er blitt så sterkt utvidet i de siste måneder, skyldes det ikke nogen utvidelse av Norges Banks utlånsvirksomhet.

Postene «utlån og diskonteringer» har nemlig i hele 1938 ligget på rundt 100 mill. kr.

Det kan ut fra de siste års erfaringer karakteriseres som et lite beløp. Heller

ikke er de rummelige forhold et resultat av open market transaksjoner

i egentlig forstand. Beholdningen av norske obligasjoner har nemlig i hele 1938

ligget mellem 60 og 70 mill. kr. Motposten til den sterke stigning i seddelomløp

1938.

166

og folioinnskudd finner man derfor i valutabeholdningen. Bare fra begynnelsen av januar er beholdningen av gull og valuta steget med over 50 mill. kr. Den er da kommet op i 470 mill. kr. Det er over 150 mill. kr. mere enn et år tidligere.

Den meget gunstige valutamessige stilling har altså ført til en økning av betalingsmengden i landet. Det er klart at i den grad dette ikke kompenseres gjennem en reduksjon av omløpshastigheten, vil det virke bremsende på kon- junliturnedgangen. Kjøpekraften vil holdes oppe og hindre innskrumpnings- prosessen i å gjøre sig fullt gjeldende. Forså,vidt kan utviklingen karakteriseres som konjunkturgunstig. Man skal imidlertid heller ikke se bort fra at oprett- holdelsen av et høiere prisnivå, eventuelt relativt sett ved at vårt prisnivå syn- ker langsommere enn i andre sterlingland, i det lange løp vil virke til å minske konkurranseevnen for enkelte eksportnæringer. Det vil også stimulere importen.

Tallene for utenrikshandelen i april kan sees som en utvikling i denne retning.

Den usedvanlig store tilgang på centralbankmidler har ikke fullt ut satt sitt preg på bankregnskapene. Innskuddene i de private aksjebanker steg riktignok med 29 mill. kr. fra januar til april, men utlånstallene viser mindre ekspansjon.

For sparebankene har det vært en innskuddsstigning på 24 mill. kr. i løpet av 1938. Et beregnet tall for innskuddene i seddelbankene viser i april en innskudds- masse på 2 950 mill. kr. mot 2 890 i januar. I april 1937 var tallet 2 738 mill. kr.

Heller ikke obligasjonsmarkedet ser ut til å være fullt ut påvirket av de eksepsjonelle seddelloankforhold. Det er tydelig at den sterke stigning i obliga- sjonskursene som gjorde sig gjeldende særlig i siste halvdel av 1937 efter hvert er stanset op. Fra mars til april gikk således Byråets obligasjonsindeks ned fra 103.9 til 103.4. Den ligger imidlertid ennu høiere enn ved årets begynnelse.

Det er helt i overensstemmelse med det vanlige konjunkturbillede at produk- sjonsnivået lenge har ligget Mt. Februartallet i 1938 for industriproduksjonen som lå ikke mindre enn 8 pct. høiere enn tallet i februar 1937, var imidlertid påvirket av en rekke ikke-konjunkturelle forhold. Produksjonen i sildolje- og hermetikkfabrikkene var således i denne måned usedvanlig stor. Det var derfor å vente at det fra februar til mars vilde bli et fall i produksjonsindeksen. Fallet som beløper sig til 11.9 pct. var imidlertid noget større enn ventet. Indeksen ligger i mars for første gang på lenge lavere enn tilsvarende måned foregående år; men nedgangen er ikke mere enn et par procent. Sett i forhold til den sterke produksjonsinnskrenkning som har gjort sig gjeldende i en rekke land, er den derfor ubetydelig. Det er et gjennemgående trekk for en rekke viktigere industri- grener at produksjonsnivået i mars 1938 ligger lavere enn i mars 1937. Det gjelder således sagbruksindustrien, papirindustrien, tekstilindustrien og be- klædningsindustrien og enkelte bransjer av nærings- og nytelsesmiddelindustrien.

På den annen side ligger enkelte industrigrupper som bergverk og elektrokjemisk industri ennu på et høiere nivå enn i mars 1937. Det samme gjelder jern- og metallindustrien, hvor virksomheten dog har vært på retur i de senere måneder.

Nedgangen fra mars 1937 til mars 1938 er sterkere for hjemmeindustrien enn for

167

Seddelomløp i mill.kr. Produksjonsindeks br Indu- sirien.S.C.B.

460 440 420 400 380 360 340 320

140'1 130 120 110 100 90

•-• ••• — ...

,..**

400 380 360 340 320 300 280 260 240 220

Bankklarering i Oslo pr:

måned t mill.kr.

Overskudd av arbeidssokende ved de

oil.

• 4 5000

Lt., • a 4 0000

****** 35000

:

•

/

30000 25000 20000

•■••■

Jnnskudd i ode- oci^. spare- ba i mill. kr.

Finial' oplasiede godsvogner ved bredsporie ^jernbaner eksk1.01o1banen.

....

■•■• •••

••• •■• •••

•...

■•-• • • ..... • •

2.900 2800 2700

26001 0 Jndu3iriakiieindek5.S.C.13.1'

•• • • • • • •

••■—••••

55000 50000 45000 4-0000 35000

• ••• Jnnjorsel + ui orsel i mill kr.

4, ... •• •• ... • • •

100 90 80 70 En 170 r 160 150 140

130 JFMIREIJ R 5 ON

1938 -

risindeks.S.C.B.

9 P

•••

... • •

220 200 180 16 0 40 120 D 100

1937

JFrIfitIJJR 5 OND

1936

eksportindustrien, når man ser gruppene som enheter. Men forskjellen er

stor. Fra mars

viser produksjonsindeksen bare en nedgang fra 117.9 til 117.3.

Avslappelsen i den økonomiske virksomhet gir sig også utslag i beskjef-

tigelsestallene for mars 1938. For totaltallene spiller også her den svake beskjef-

tigelse i hermetikkindustrien en viss rolle. Holder man denne industri utenfor,

beskjeftigelsesindeksen fra 112 i desember 1937 til 109

1938.

168

mars 1938. I de år indeksen er blitt beregnet, har den ikke vist nogen forandring fra desember til mars. Nedgangen betyr derfor en forverrelse i situasjonen, selv om indeksen ennu ligger noget høiere enn i mars 1937. Nedgangen er å finne i de fleste grupper. For byggevirksomheten og for statens anleggsvirksomhet og handelen er imidlertid nedgangen nærmest sesongmessig. Innen industrien kan man derimot tydelig spore en konjunkturpreget nedgang i beskjeftigelsen.

På arbeidsmarkedet har den usedvanlig tidlige vår i nogen grad forrykket sesongbevegelsen, slik at tallene har gitt uttrykk for en noget bedre situasjon enn det man egentlig kunde regne med. I Oslo lå således antallet av arbeidssøkende en rekke uker i mars og april lavere enn i tilsvarende uker 1937, mens tallene for de første uker av 1938 hadde ligget betydelig høiere enn i 1937. Utover i mai har imidlertid virkningen av denne sesongforrykkelse tapt sig og tallene i de to år har ligget omtrent på samme nivå. For alle arbeidskontorene viser tallene pr. 15 mai 3-4 pct. lavere tall enn i mai 1937. For februar og mars lå tallene høiere i 1938 enn i 1937.

Utenrikshandelen i april skiller sig skarpt ut fra handelen i de tre første måneder av 1938. Forandringen refererer sig særlig til utførselen som er gått ned til 54 mill. kr. Det er det minste tall som har vært notert for utførselsverdien siden midten av 1936 og ligger adskillig under innførselstallet i tilsvarende måned ifjor. Nedgangen fordeler sig på en hel rekke poster. Særlig sterk har den vært for postene sild og fisk og hermetikk. Den er også meget merkbar for de viktigere poster som tremasse og cellulose, mens utførselen av papir har holdt sig noget bedre oppe. Nedgangen gjør sig også merkbar for mineraler, malmer og metaller, om ennu ikke i særlig utpreget grad.

Innførselsverdien holdt sig også i april på et høit nivå. Verdien beløper sig til 107 mill. kr., men er dog adskillig lavere enn for et år siden. Herav var hele 18 mill. kr. innførsel av skib mot 15 millioner i april 1937. I alt er det i de fire første måneder innført skib for 63 mill. kr. Det er mere enn i samme periode 1937 (59 mill. kr.). Innførselsoverskuddet var i april 53 mill. kr. I alt har over- skuddet i de fire første måneder av året beløpet sig til 147 mill. kr. Det er dog mindre enn i den tilsvarende periode foregående år da det var 163 mill. kr.

31. mai 1938.

169 Nr. 5 o g 6.

Konjunkturtabell.

Traduction française des rubriques voir page 183.

År og nitnederl

1. Norges Bank 2.

Bank- kla- rering.

Oslo.

Pr.

"-"

.„.„a^{. _} ned

3. Private aktiebanker I . Spare- 4a?' a)

Dis- konto

b) Sed- del- omløp

c) Folio-

inn- skudd

d) Utlån

e) Be- hold- av gullning og v

a a- lut

f) 1

Renteb.

verdi- papirer, norske'

Innskudd e) Utlån

d) I regn.

med uteul.

banker3 e)

Re- diskon- teringer (innen- lands)

a) Inn- skudd

b) Utlån a)

I alt

1

Pct. Mill. kr.

929 5.57 306.2 91.6 257.2 213 19.4 250 1 019 129 1 220 + 25.4 89 2 287 1 992 930 4.54 304.6 70.6 219.5 218 16.2 267 1 025 132 1 128 + 10.0 55 2 234 935 931 4.65 291.4 65.0 192.2 176 31.7 240 948 116 1 077 --.*-- 10.2 58 2 150 892 932 4.63 307.5 83.1 261.2 175 26.5 195 852 101 1 007 -4- 3.4 41 2 114 887 933 3.67 300.3 77.8 23L2 148 29.1 213 801 84 966 + 5.5 36 2 051 810 934.... . 3.50 316.5 70.5 265.6 175 33.0 200 800 100 921 -F 12.1 31 1 980 782 935 3.50 322.8 76.6 212.6 231 28.2 239 864 5 119 5 963

+

1935 4 4 4 4 4 4 4

'Uli 31/2 328.5 74.6 202.9 217 28.7 271 798 98 934 d- 18.6 29 1 605 594

Lug. 31/2 326.7 73.2 196.1 218 29.7 193 801 99 933 + 16.1 29 1 601 593 lept . 31/2 325.3 71.4 191.1 221 28.9 225 816 109 928 -I- 17.9 28 1 595 595 )kt 31/2 326.4 72.7 191.8 229 27.2 292 803 108 951 + 7.1 28 1 592 594 Toy. ... . 31/2 323.4 84.1 203.3 229 27.8 251 803 108 976 -I-- 3.0 6 1 590 598 )es. 31/2 344.4 73.4 213.8 231 28.2 292 830 5 117 5 948 -I- 5 16.6 2 1 610 605

1936

an 31/2 331.1 77.4 200.1 232 30.2 262 817 110 941 4- 13.7 2 1 603 602 reb. 31/2 338.5 86.7 202.5 237 31.5 235 817 112 935 -I- 20.1 3 1 595 596 fars .. . . 31/2 346.9 82.9 200.5 241 31.8 251 815 109 931 -F 16.3 3 1 590 588 Lpril . • . . 3i/2 360.1 87.9 204.6 269 30.5 247 820 111 944 --I-- 10.4 3 1 588 587 lai 31/2 359.1 94.4 191.8 264 33.4 234 817 114 938 -F 11.3 3 1 579 585 'uni 31/2 365.9 85.8 186.9 268 34.1 293 822 116 929 --I- 22.9 3 1 561 583 'ull • 31/2 376.0 118.5 219.2 285 34.7 321 789 105 941 -F 18.1 4 1 545 576 ug. .. . . 31/2 381.2 119.5 219.1 285 37.5 214 790 108 938 d- 16.5 4 1 532 571 lept. 31/2 382.8 111.5 213.0 286 38.1 250 795 114 924 -F 17.6 3 1 524 572 )kt. ... . 31/2 399.2 94.7 214.8 297 35.0 308 790 125 933 + 15.8 3 1 505 572

Toy. 31/2 400.6 100.6 212.6 304 38.3 281 785 120 931 d- 18.7 3 1 496 571

)es 4 421.8 95.4 215.1 321 43.7 289 806 125 924 -I- 20.4 1 1 516 571 1937

an 4 404.3 98.2 185.1 324 44.9 275 820 127 936 + 18.8 1 1 519 569

eb. 4 393.8 100.9 172.4 308 60.2 248 835 131 945 d- 13.6 2 1 517 564 tars 4 404.8 92.7 175.3 315 53.1 284 846 134 958 --1-- 8.8 2 1 514 564 Lpril 4 406.0 103.9 183.7 318 53.9 336 834 126 977 + 6.3 3 1 513 566 lai 4 402.1 114.4 188.3 319 53.2 283 857 142 987 + 0.9 5 1 505 568 uni 4 404.3 104.8 181.5 324 56.0 288 868 139 990 4- 7.7 3 1 497 567 uli 4 418.6 95.7 167.6 342 59.8 328 877 143 1 004 d- 9.0 4 1 501 564 Lug. 4 418.8 92.5 153.2 355 58.0 307 887 154 994 + 10.3 4 1 495 560 ept 4 415.7 100.0 134.6 378 64.2 318 907 162 995 + 13.1 3 1 490 560 Ilit 4 420.3 98.2 122.1 390 64.8 383 905 152 997 --I- 8.0 4 1 496 560 Tov. 4 417.7 108.0 120.7 402 62.8 334 906 151 999 -F 4.0 2 1 495 552 )es. . . 4 442.7 99.7 121.2 414 66.8 353 905 135 968 d- 1.1 1 1 522 550

1938

an 3112 423.9 115.1 104.1 418 66.6 325 951 145 972 d- 11.0 1 1 536 548 'OD 31/2 412.6 138.3 96.9 420 69.2 282 968 150 962 --F 22.9 1 1 545 545 tars 31/2 419.5 143.4 97.6 433 67.7 335 967 150 972 -I- 16.1 1 1 551 542 Lpril 31/2 439.9 137.4 101.8 454 68.9 320 980 155 993 + 20.9 1 1 560 543 lai

uni

31/2 434.5 172.0 104.4 470 68.9 283

Årsopgavene i rubr. 1 a-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall.

Mitnedsopgavene i rubr. 1 b-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall.

2 1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. = tilgodehavende, =---- gjeld.

Minedstallene omfatter bare storre banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er stall- stikken for de likv. og adm. banker ophørt. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For novem- ber var de tilsvarende opgaver 803, 108, 940, 8.4 og 2. For innskudd i alt gjelder opgavene også for desember 1935 bare frie banker.

1938. 1 70

Konjunkturtabell

A r og måneder

5. Private aktiebanker og sparebanker

6. Omsetn. på

Oslo Børs 7. Omsetning av verdi"

papirer med utlandet'

8.

Emi-. sion av aktier

... 9. Aktieindeks 3

Beregnede tall for alle banker a) Aktier.

b) Obliga-

si oner

a) Indu-

stri b) Skibs-

fart o) Hval- fangst

d) Ban-

ker e)

For- sik- ring

03 Tots a)

Inn- skudd

b) Utlån ekskl.

pante- lin

c) Egne verdi- papirer

d) I kas- se og i Norges Bank

gm) Salg

Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr.

4 4 4 4

1928. . . 4 000 2 241 1 085 93.9 25 423 16 953 90 262 79.6 - - - - -

1929. . . 3 890 2 248 1 067 73.4 20 139 10 509 94 80 46.3 - - - - - - 1930. . . 3 738 2 144 1 084 53.1 13 582 20 070 173 159 111.7 - - - - - - 1931. .. 3 304 2 006 1 096 63.6 7 495 30 005 145 172 17.8 - - - - - - 1932 . . . 3 097 1 949 994 80.3 4 660 31 165 61 65 33.4 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54./

1933... 3 024 1 839 1 031 68.7 6 717 36 112 106 63 10.9 55.1 49.2 6L9 112.0 135.2 64.:

1934. . . 2 834 1 771 953 60.7 6 190 35 852 59 83 23.4 58.7 56.0 72.9 112.9 147.0 70.:

1935. . . 2 829 1 731 917 57.6 24 620 26 959 92 114 11.8 68.5 68.4 104.1 129.9 179.6 83.' 1936... 2 757 1 706 888 53.0 40 851 21 468 305 343 41.1 88.2 93.6 144.0 114.2 171.6 100.' 1937. . 2 767 1 709 866 58.4 64 078 16 435 51.9

. 1985

Juli . . . 2 834 1 723 915 61 513 709 6.0 2.8 0.4 66.0 62.4 95.3 120.2 173.5 78.1 Aug... . 2 831 1 721 920 61 2 025 2 478 3.0 2.3 0.6 70.2 69.8 91.2 121.0 173.5 83.:

Sept. . . 2 836 1 719 923 59 1 526 1 360 9.1 2.7 2.8 71.8 77.1 96.0 119.9 172.4 86.1 Okt. .. 2 818 1 741 922 62 3 737 2 408 3.4 2.5 3.9 71.5 84.1 110.2 118.9 172.5 89.1 Nov. . . 2 810 1 752 926 55 3 331 1931 3.6 1.5 0.4 72.6 80.4 116.6 119.0 172.2 88.' Des.. . 2 854 1 722 915 86 2 537 1 796 2.6 2.2 0.4 76.3 80.1 115.4 117.0 172.5 90.1

. 1986

Jan. . . . 2 829 1 749 914 47 3 823 2 672 5.2 22.9 4.5 79.8 83.5 129.2 120.0 173.3 93.1 Feb. .. . 2 821 1 735 913 52 4 887 3 320 2.6 2.5 2.0 83.4 85.6 137.1 116.1 173.6 95.1 Mars .. 2 813 1 720 908 48 2 985 1 188 8.9 101.7 0.9 85.1 84.2 142.8 114.6 177.0 95.1 April . . 2 815 1 732 919 46 1 609 968 75.1 155.6 2.0 86.9 84.6 135.9 114.9 176.5 96.

Mai . . . 2 801 1 721 912 42 1 309 2 440 3.9 6.4 1.7 86.3 85.5 132.6 112.9 174.9 96.:

Juni. . . 2 784 1 708 897 61 1 241 1 149 126.1 7.6 1.4 84.6 86.4 133.0 110.3 174.8 95.1 Juli ... 2 729 1 710 895 49 1 411 696 1.2 4.6 0.4 85.4 89.3 141.9 110.3 170.0 97.1 Aug. 2 714 1 700 882 49 2 080 785 11.4 1.7 11.9 87.9 90.3 146.0 109.9 168.0 98.:

Sept. . . 2 712 1 672 869 58 2986 1916 3.0 6.2 1.2 93.6 93.4 145.5 112.2 167.4 101.1 Okt. . . 2 682 1 680 859 52 5 814 2 793 5.2 4.3 1.2 88.4 103.9 150.5 112.0 164.5 103.:

Nov. . . Des. .

2 668 2 703

1 675 1 658

856 840

48 85

7 5

198 526

2 1

137 404 . .

32.2 11.0

4.0 5.6

3.5 10.4

97.1 100.3

116.0 120.3

162.6 170.6

119.2 117.8

170.4

5 169.0 112.

115.:

1937

Jan.. . . 2 732 1 675 837 50 7 724 1 633 8.4 3.9 5.2 104.6 132.2 193.0 119.0 169.6 121.:

Feb. . . 2 746 1 677 850 46 4 705 1 557 32.0 122.4 8.0 105.2 132.9 184.3 115.8 172.1 121.

Mars .. 2 753 1 690 852 55 12 347 1 074 123.9 11.4 2.8 104.6 147.2 196.9 116.1 171.9 125., April . . 2 738 1 712 856 59 11 259 1 769 5.3 20.5 6.2 105.7 168.7 205.8 121.2 173.4 132.1 Mai . . . 2 753 1 725 883 46 3 921 855 7.0 3.0 14.6 100.3 153.6 192.7 118.6 173.8 125.

Juni. . . 2 754 1 727 877 56 2 327 1 020 9.8 6.1 2.1 102.2 157.4 187.5 118.7 178.2 127.1 Juli . . • 2 768 1 737 869 62 2 606 781 4.9 18.8 3.0 104.0 163.6 191.6 120.0 179.1 130.¹ Aug. .. 2 772 1 723 868 56 5 402 1 277 8.9 3.0 3.3 104.4 174.2 201.2 121.8 182.1 134.^, Sept. . . 2 787 1 723 872 67 3 816 1 096 9.2 5.8 3.8 102.0 171.2 189.8 122.9 186.1 132.

Okt. . . 2 792^• 1 724 864 54 4 580 1 627 3.3 4.5 1.0 97.6 159.5 167.9 123.1 188.6 127.:

Nov. . . 2 791 1 716 876 58 3 016 2 038 10.0 28.5 1.0 94.4 147.0 159.0 122.7 186.3 121.' Des.. 2 823 1 677 888 92 2 375 1 707 12.7 4.8 0.9 91.6 146.6 164.0 124.1 184.9 121.1

. 1938

Jan. . . . 2 890 1 678 908 80 2 208 1 605 11.6 5.7 0.7 97.4 150.1 153.7 127.2 184.6 124.1 Feb. . . 2 920 1 664 897 94 1 804 1 315 6.2 11.5 0.1 94.4 140.6 142.7 125.5 184.9 120.,

Mars . . 2 926 1 671 889 101 1 813 2 701 1.0 88.3 129.7 128.5 122.9 184.8 114.

April . . 2 950 1 694 897 93 1 122 1 745 1.1 86.4 127.7 121.8 123.1 181.9 112. 1

Mai . . . 639 1 422 86.2 127.3 123.5 124.8 181.9 111.'

Juni. . .

Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlan- det. Månedstallene bygger på opgaver fra større banker og meglere. Opgavene omfatter også nye obl.lin og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct av innbetalt. Se Stat.

Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. ³ Innbefatter også handel, transport m. v. ⁴ Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. 3 Aktienes pålydende er forhøiet i enkelte selskap.

2

7 8 9 9 1 9

17 1 Nr. 5 og 6.

Konjunkturtabell

As

10.

Kurs på obli-

ga- sio- nee

11. 12. Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Bors 14.

New

York 15. Inn- forsels-

toll

Pct.

Oie- blikke-

e- lig ren- te på, obliga- sjoner2

a) Icon"

kur- ser

b) Ak- kord-

for- handl.

c) Ekseku-

sioner.

Efter Credit- reform

d) Veksel-

pro- t3ester

a) London

E ____

- 18.1595 kr.)

b) Ham"

burg(100 Rmk.

----.- 88.89 kr.)

c) Paris

(100 - 14:62frcs -

kr./4 d)

New York (1 $ --- 3.7315 kr.)

e) Stock-

holm (100 kr.

kr.) 0 Koben-

havn (100 kr.

kr')

$ pr E (4.8g66 i E) Gi.- snitts-

Antall Pct. GJennemsnittstall i kr. tall 1 000 kr.

1928.... 97.2 5.14 1 017 339 15 035 - 18.231 89.49 14.74 3.747 100.49 100.29 4.866 109 983 L929. . . . 95.9 5.21 822 228 12 518 - 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 111 107 1930. . . . 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 18.169 89.24 14.72 3.738 100.43 100.10 4.862 110 403 [931. . . . 99.8 5.01 621 210 9 774 2.7 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 4.535 106 779 [932. . . . 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 97 148 1933. . . . 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.237 102 114 1934 1 96.4 1 4.67 482 158 7 138 1.6 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5.039 111 520 L935. . . . 101.4 4.44 :387 169 6 292 1.4 19.900 164.54 27.02 4.082 102.85 89.25 4.902 120 917 1936.. . . 99.6 4.52 337 115 5 881 1.3 19.900 162.58 24.70 4.025 102.85 89.25 4.971 131 489 l937 . . . 1101.0 '446 286 88 5 277 19.900 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 149 979

1935

Tuli . . . . 101.9 4.42 30 17 1.5 19.900 163.12 26.82 4.035 102.85 89.25 4.958 17 690 Aug. . . . 102.0 4.41 42 5 1 503 1.4 19.900 162.57 26.76 4.025 102.85 89.25 4.970 5 925 Sept. . . . 100.8 4.46 35 11 1.3 19.900 163.35 26.80 4.057 102.85 89.25 4.931 6 319 Dkt. .. . . 100.1 4.50 30 13 1.3 19.900 164.22 26.93 4.075 102.85 89.25 4.908 22 949 Nov. . . . 100.9 4.46 33 14 1 677 1.4 19.900 163.60 26.83 4.063 102.85 89.25 4.925 6 949 Des.. . . . 100.7 4.47 24 11 1.3 19.900 163.45 26.85 4.058 102.85 89.25 4 929 6 117

1936

Tan 101.0 4.45 38 9 1.2 19.900 163.05 26.79 4.035 102.85 89.25 4.963 16 618 Feb 100.7 4.47 21 11 1 553 1.2 19.900 163.02 26.80 4.002 102.85 89.25 5.001 5 800 Mars . 100.6 4.47 38 12 1.3 19.900 162.97 26.78 4.024 102.85 89.25 4.971 7 192 April . . . 100.7 4.47 31 8 1.3 19.900 163.16 26.74 4.047 102.85 89.25 4.943 18 116 Mai . . . . 100.2 4.49 27 16 1 453 1.3 19.900 162.67 26.58 4.026 102.85 89.25 4.970 7 297 Juni . . . . 99.5 4.52 28 9 1.4 19.900 161.03 26.35 3.986 102.85 89.25 5.019 6 398 Juli . . . . 98.3 4.58 27 7 1.3 19.900 161.10 26.46 3.983 102.85 89.25 5.023 17 270 Aug. . . . ^. 97.7 4.61 27 8 1 464 1.3 19.900 160.55 26.28 3.980 102.85 89.25 5.026 7 434 Sept. . . . 98.1 4.59 22 12 1.2 19.900 159.70 26.13 3.973 102.85 89.25 5.036 7 863 Okt.. . . . 98.3 4.58 24 10 1.2 19.900 164.45 19.23 4.085 102.85 89.25 4.898 22 618 Nov. . 100.3 4.49 28 6 1 411 1.1 19.900 165.06 19.15 4.090 102.85 89.25 4.888 7 472 Des 99.3 4.53 26 7 1.2 19.900 164.20 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 7 411

1937

Jan 1 99.7 1 4.51 23 6 1.1 19.900 164.28 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 17 410 Feb. .. . . 100.5 4.48 15 9 1 309 1.1 19.900 164.53 19.15 4.084 102.85 89.25 4.894 7 369 Mars . . . 100.5 4.48 22 7 1.3 19.900 164.96 18.97 4.092 102.85 89.25 4.885 8 48€

April .. . 100.4 4.48 32 9 1.2 19.900 163.96 18.44 4.068 102.85 89.25 4.916 21 476 Mai . . . . 100.1 4.50 33 12 1 359 1.3 19.900 162.93 18.25 4.047 102.85 89.25 4.940 8 968 Juni .. . . 100.2 4.49 32 8 1.1 19.900 162.78 18.17 4.050 102.85 89.25 4.932 9 160 Juli . 100.3 4.49 22 5 1.2 19.900 162.32 15.56 4.025 102.85 89.25 4.968 20 197 Aug.. . . 100.5 4.49 14 4 1 232 1.2 19.900 161.79 15.20 4.012 102.85 89.25 4.982 7 951 Sept. . . . 102.0 4.41 19 6 19.900 162.38 14.50 4.036 102.85 89.25 4.953 8 700 Okt. . . 102.3102.3 4.40 29 9

1

J

1938 Jan. ... . 103.3

...

4.36 23 10 19.900 161.46 13.53 3.998 102.85 89.25 5.000 16 861 Feb.. . . . 103.7 4.34 23 8 1 205 19.900 161.56 13.24 3.983 102.83 89.25 5.018 7 31f Mars . . . 103.9 4.33 31 16

J

Mai .. . . . 103.4 4.35 19.900 162.03 11.52 4.022 102.85 89.25 896i

Juni .. . .

1 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pct. statsobl. 1915 I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan.

1934 gj.snitt av 41/2 pct. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 41/2 pct. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1932 og 1933 og hypotekb.obl. 1936.

Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pct. av alle for- falne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennemsnitt for siste halvår. ⁴ Pari 72.00 kr, pr. 100 frc. for 25. juni 1928.

1938. 172

Konjunkturtabell

År og m ime der

16. Utenrikshandel i alt

17. Utenrikshandel,

enkelte varer 18. Bo-

ligbyg- ging.

Netto- tilvekst av rum 3

a) Inn- førsel

b) Utfor-

sel c)

Inn- førsels-

over- skudd

a) imf. ---av skib

b) Utf.

av tørr-

fisk c)

Utf.

av klipp-

fisk d)

Utf.

av fersk

sild e)

Utf.

av saltet

sild f)

Utf.

av alu- mi- alum

g) Utf.

av kalk-

sal- peter

h) Utf.

av tre- last

1) Utf.

av våt tre- masse

k) Utf.

av tørr cellu- lose

1) Utf.

av papir

og papp

Mill. kr. Mill. kr. 1 000 tonn 1 0

m.⁰3^G 1 000 tonn

1928 1 023 683 340 99 37.0 41.0 102.8 82.4 16.8 211 775 519 258 325 10 979 1929.... . 1 073 752 321 107 38.1 48.5 121.0 94.3 29.6 820 804 597 269 332 14 295 1930 1 065 684 381 199 31.8 45.9 111.4 110.7 23.7 367 641 608 229 310 14 646 1931 861 467 395 149 21.8 30.2 75.8 78.0 24.4 292 441 515 124 184 14 867 1932 690 569 122 22 32.8 40.2 74.6 69.0 13.6 312 347 606 250 299 20 168 1933 665 558 107 23 26.5 32.6 110.7 59.7 15.2 390 271 583 233 283 16 783 1934 737 578 159 39 22.7 32.9 63.5 40.9 14.0 389 257 692 244 283 19 355 1935 825 605 220 55 22.0 35.0 98.4 34.3 14.6 354 256 468 272 312 21 533 1936 927 685 242 66 19.8 36.2 102.4 53.0 15.1 428 267 547 310 315 28 962 1937 21 286 2 823 2 463 142 33.8 38.6 96.3 48.2 21.5 354 290 597 337 350

1935

Juli 63.6 43.7 19.9 6.0 1.1 3.1 2.0 1.4 2.4 20.8 24.6 32.7 20.2 25.0

Aug. 63.6 51.1 12.5 1.7 2.7 2.6 1.6 2.0 1.8 23.9 25.2 37.8 22.1 27.5 3 865 3ept. . . . . 68.7 53.3 16.4 7.1 3.9 2.2 1.3 4.8 1.2 42.1 17.8 29.2 27.6 27.0

At. 77.7 58.8 18.9 2.1 3.3 3.2 1.5 5.0 2.4 51.8 28.5 21.8 28.7 28.7

gov. ... . 77.5 61.0 16.5 2.1 2.1 4.1 2.5 2.2 1.0 38.3 29.8 44.6 26.0 26.9 7 397 Des 87.4 60.1 27.3 14.1 1.1 3.0 3.3 0.9 0.7 28.3 18.5 53.3 31.9 25.6

1936

Tan 64.1 55.5 8.6 2.1 1.2 2.6 24.2 7.2 1.4 49.4 15.1 31.0 21.1 27.8

Feb. .. 71.1 57.9 13.1 7.4 1.1 2.6 30.3 8.1 1.3 61.9 21.5 36.9 19.7 27.9 5 302 Vlars . . . . 74.2 56.4 17.7 2.6 1.1 2.2 22.6 4.6 0.6 37.0 25.3 48.3 30.1 27.7

ipril ... . 67.5 45.5 22.0 0.1 1.0 2.2 4.2 3.2 1.0 19.6 25.5 43.7 24.9 23.8

Vlai 78.4 48.7 29.7 5.7 1.0 2.0 2.9 3.2 0.8 4.5 28.0 54.5 28.1 28.7 6 811 [uni 74.9 47.5 27.4 4.0 0.7 2.8 2.3 1.0 0.8 3.0 22.5 43.4 26.8 23.2

Tuli 65.1 51.5 13.6 0.0 0.8 3.4 2.7 2.6 1.8 22.6 23.6 33.9 28.4 26.7

A.ug. . .. . 74.4 51.8 22.6 11.3 0.7 2.4 2.6 5.9 1.0 33.4 25.3 51.6 26.2 25.1 6 720 sept 78.8 61.8 17.0 4.9 2.4 3.3 2.4 8.7 0.8 61.8 26.8 50.7 20.2 25.4

)kt. . . 87.0 65.0 22.0 9.6 4.7 3.8 3.0 4.7 2.9 49.7 20.6 36.9 27.9 26.2

gov. .... 94.9 69.1 25.9 14.2 2.9 4.8 3.1 2.8 1.7 55.5 19.3 55.0 26.9 26.8 10 129 Des 92.4 74.5 17.9 3.9 2.2 4.1 2.1 1.0 1.0 29.2 13.5 61.4 30.1 25.4

1937

Fan 91.76.463.3 28.4 20.6 2.2 2.0 2 7.2 2.2 18.7 17.0 46.2 21.4 25.4

Feb. .. . . 100.2 65.7 34.6 15.9 4.2 2.2 33.5 5.5 2.0 19.0 18.7 49.2 24.4 25.5 7 794 dars . .. . 101.5 62.9 38.5 8.3 2.9 2.4 18.3 3.0 1.6 25.5 21.9 45.1 26.6 25.1

kpril 130.8 69.6 61.2 14.7 2.1 3.2 5.1 1.8 2.8 20.2 23.7 52.9 33.6 29.5

Lai 121.1 61.9 59.2 10.3 0.6 2.3 4.3 0.6 2.0 20.4 23.6 40.6 25.2 26.7 7 772 flini .. . . 104.8 58.9 45.9 5.7 2.1 1.8 2.5 0.7 2.1 14.1 23.0 57.2 27.4 32.7

rull 105.0 67.1 38.0 14.7 2.6 4.3 1.6 1.6 2.4 12.9 36.3 40.9 31.0 31.2

kug. .. 96.7 63.3 33.3 4.3 1.2 5.1 1.1 6.0 1.9 28.7 32.0 57.2 29.7 33.4 3 968

;ept 110.8 73.7 37.1 13.0 4.5 2.3 0.0 8.7 1.6 51.3 28.4 47.9 30.4 31.1 At. .. . . 93.4 70.5 22.9 1.3 4.3 4.9 0.0 6.8 0.1 66.0 26.6 43.0 29.7 32.2 iov. . .. . 132.2 80.2 52.0 24.4 4.1 4.1 0.8 4.6 1.7 49.9 19.4 58.1 28.2 27.4 )es 99.5 86.3 13.2 8.9 3.0 3.9 2.6 1.8 1.1 27.3 19.9 58.5 29.6 30.0

1938

ran. . .. . 96.0 77.2 18.8 15.2 3.2 4.2 23.8 4.8 2.7 37.9 13.6 38.2 23.2 30.6 reb.. 93.6 63.9 29.7 16.5 1.9 3.4 26.5 2.9 2.0 21.3 20.3 52.1 22.0 20.1 lars . . 111.6 66.0 45.6 13.3 1.6 2.5 22.6 1.8 1.6 35.3 31.1 55.7 25.9 19.2 i.pril . . . .

lai .. .. .

106.8 54.2 52.6 18.0 0.8 0.6 8.7 0.8 3.1 16.0 11.6 39.4 15.5 19.7

-uni . . . .

- -

i Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 større land- kommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløbige tall.