• No results found

APSD Atferd og psykiske symptomer ved demens

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "APSD Atferd og psykiske symptomer ved demens"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Bjørn Lichtwarck

spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders – og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet

1

(2)

Kjært barn…..

• NPS: NevroPsykiatriske Symptomer ved demens

• APSD: Atferd og Psykologiske Symptomer ved Demens (eng.: BPSD)

• Utfordrende atferd

• Agitasjon

(3)

Konsekvenser av APSD

Helen Kales et al. Journal of American Geriatric Society 2014

• Økte lidelser for pasient

• Økt belastning pårørende og behandlingspersonalet

• Økt risiko for depresjon hos pårørende

• Økt skaderisiko for personalet

• Tidligere institusjonsinnleggelse (sykehus – sykehjem)

• Knyttet til raskere sykdomsutvikling av demenssykdommen

• Økt risiko for tidligere død

• Økte samfunnskostnader

3

(4)

APSD – (Atferd – og Psykiske Symptomer ved Demens) sees hos 98 % i forløpet

Geir Selbæk et al. International Psychogeratrics 2013

• Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin.1998

(5)

APSD – atferd og psykiske symptomer ved demens

 På sykehjem: 82 % har demens - 50 % av disse

alvorlig demens (KDV 3) (n=704) (S Bergh et al, Tidskrift DNLF 2012)

 Apsd, alvorlig grad, hos 72 % av disse (Selbaek et al, Int J Geriatric Psychiatry 2006) -

 høyt forbruk av medikamenter for å kontrollere

utfordrende atferd. Ca. 75 % psykofarmaka. (Selbæk et al.

Am J Ger Psychiatry. 2008)

TID

5

(6)

APSD definert ved

Neuropsychiatric Inventory - NPI

Screening av 12 forskjellig typer

nevropsykiatriske symptomer

(7)

Psykologiske symptomer Atferdssymptomer

Vrangforestillinger Aggresjon/agitasjon

Hallusinasjoner Apati

Depresjon Manglende hemning

Angst Irritabilitet

Oppstemthet Avvikende motorisk atferd Nattlig atferd Appetittforstyrrelse

Cummings Neurology

1994 7

(8)
(9)

Symptomgrupper - subsyndromer

APSD

Agitasjon Psykose Affektive symptomer

Apati

9

(10)

depresjon

• lettere grad - stemningsleiet er mer vekslende enn hos de uten demens

• tilbaketrekning og aggresjon er mer vanlig enn hos personer uten demens

• dårligere effekt av antidepressiva – obs. økt angst/uro

• miljøtiltak viktigst – enkel aktivisering - støttesamtaler

(11)

hallusinasjoner

Definisjon: sanseopplevelse (syn, hørsel, berøring, lukt) uten kjent ytre stimuli

• Synshallusinasjoner vanligere enn hørselshallusinasjoner ved demens - vanligst ved Lewy body-demens

• Skille mellom misoppfatninger som skyldes kognitive

symptomer (desorientering for tid eller sted,), og egentlige vrangforestillinger – «tidsforflyttning»

• Skille fra illusjon: feiltolkning

11

(12)

vrangforestillinger

Definisjon: oppfatninger som ikke samsvarer med

virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. Representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet.

• Vrangforestillingene er vanligvis enkle - sjelden bisarre:

• Eks.:

– noen (personalet f.eks.) har stjålet ens eiendeler – om utroskap fra partner,

– eier av avdelingen

(13)

aggresjon

• Aggresjon ofte som en angstreaksjon i forbindelse med stell eller andre prosedyrer som pasienten motsetter seg, gjerne fordi han/hun ikke forstår det som skal skje

• Av og til knyttet til psykotiske opplevelser, men kan også være uttrykk for depresjon, smerter.

• Støy – for mange stimuli – for stor krav til pasienten ?

• Målrettet og til dels uforutsigbar aggressiv atferd ses helst hos pasienter med overvekt av frontale patologiske funn

13

(14)

apati

• Følelsesmessig indifferens, nedsatt interesse og motivasjon

• utbredt – obs kan være tegn på alvorlig underliggende tilleggsykdom

• «stille delirium» med et bilde preget av apati, er like vanlig som hyperaktivt delirium

• Apati vanskelig å skille fra depresjon, - mangler

nedstemthet, vekttap, tilbaketrekning som kjennetegner

(15)

agitasjon

konsensus-definisjon av IPA

Cummings et al. International Psychogeriatrics 2015

• Atferd som utrykk for følelsesmessig ubehag

• Vises ved :

økt motorisk aktivitetverbal aggresjon

fysisk aggresjon

• Gir økt funksjonssvikt og kan ikke knyttes til annen sykdom

15

(16)

Agitasjon: subsyndromet (sum av agitasjon/aggresjon, irritabilitet, manglende hemninger, avvikende motorisk atferd): intensitet økte/persisterende

Apati: intensitet økte/persisterende

Psykotiske symptomer: stabil intensitet/avtok

Affektive symptomer: sum av depressive og angstsymptomer: mindre intense/avtok

Generelt: Økende grad av demens generelt økt grad av

(17)

Teorier om årsaker til APSD

(Cohen-Mansfield J Alzheimer’s Care Quaterly 2000)

Biologiske modell: endringer i hjernen som følge av sykdommen forklarer atferden (celledød, transmittorer, genetiske variasjoner)

Udekte behovs modell: kognitiv svikt medføre vansker med å kommunisere behov - og atferd skal dekke behov - frustrasjon

TID

17

(18)

Teorier om årsaker til APSD

(Cohen-Mansfield J Alzheimer’s Care Quaterly 2000)

Atferdsmodell: en trigger (det som utløser) – tolkes av pasient – atferd som konsekvens (samspill)

Miljø - sårbarhets modell: overfølsomhet overfor miljøet grunnet hjerneskaden: støy, fysisk miljø, for store krav osv.

TID

(19)

APSD- Atferd – og Psykiske Symptomer

organisk hjernesykdom - demenssykdommen

sviktende samhandling- kommunikasjon

medikamentbivirkning Tidl.psykisk

sykdom sviktende

mestringsevner – forsterking tidl.

personlighetstrekk

smerter – somatisk sykdom delir

uegna fysiske forhold – støy- bomiljø- Sosiale forhold

mulige årsaker – forståelser – tolkninger av APSD

TID

udekte behov:

kjedsomhet ensomhet passivitet ernæring berøring trygghet kjærlighet

begrensninger og bruk av tvang

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell

19

(20)

Forståelse av APSD – konsekvenser for utredning og behandling

• Bio – psyko – sosial forståelse

Multifaktoriell: samspill mellom flere faktorer (årsaker) samtidig – ikke alltid åpenbare eller lett å finne

• Konsekvens for utredning og behandling:

– bred, systematisk undersøkelse og kartlegging før en konkluderer

(21)

Reminesens: 6 studier (s) (5 effekt på depresjon – en på sum APSD)

– Personalisert musikkterapi: 7 s (3 av 6 effekt på agitasjon, 2 på angst)

Personalisert sosial aktivitet /sosial interaksjoner 10 s (4 av 6 effekt på agitasjon)

– Validering: 2 s (begge effekt på sum APSD) – Fysisk aktivitet: 12 s (usikker effekt)

– PCC: personsentret omsorg personalveiledning: 3 s (redus.

bruk antpsykotika 1, redus. depresjon:1 og redus. agitasjon:1)

21

(22)

Ekspertpanel – «evidenced informed »

Management of Neuropsychiatric Symptoms of Dementia in Clinical Settings: Recommendations from a Multidisciplinary Expert Panel

Helen C. Kales, Laura N. Gitlin, PhD et al J Am Geriatr Soc 62:762–

769, 2014.

Critically needed is an evidence-informed standardized approach to managing NPS that

integrates pharmacological and nonpharmacological treatments for real-world implementation”

(23)

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

23

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Forekomsten av demens blant sykehjems- pasienter i Nord-Trøndelag er høy, og mange av pasientene med demens har ett eller flere klinisk signifikante nevropsykiatriske sym- ptomer

• Oppfølging ved atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens – Miljømessige og psykososiale tiltak er førstevalg ved forekomst av. atferdsmessige og psykologiske symptomer

Alzheimers, blandet demens samt vaskulær demens: KAN brukes ved psykotiske symptomer og agitasjon av aggressiv karakter. Foreslås kun

Alzheimers, blandet demens samt vaskulær demens: KAN brukes ved psykotiske symptomer og agitasjon av aggressiv karakter. Foreslås kun

Jeg understreker at det også kan være fordeler med å diagnostisere psykiske lidelser: For det første kan medikasjon indikert av diagnose være riktig, hvis den forskrives når somatiske

Tradisjonelt har medikamentell behandling gjennom psykotrope medikamenter som antipsykotika og benzodiazepiner vært første behandlingsvei for APSD hos personer med demens

Graneheim et al (2011) viser i sin forskning til samspillet mellom helsepersonellet og beboeren, og hvordan helsepersonellets upassende atferd kan provosere frem agitasjon hos

De ansatte forteller at utagerende atferd oftest oppstår når pasientene ikke forstår hva som foregår, under stell, dersom de ansatte ikke inkluderer pasientene i samtaler, og