Vedlegg 1
Utfylling i Store Lungegårdsvannet – tiltaksplan for fyllingsfot under vann
BYBANEN BT4
SENTRUM - FYLLINGSDALEN
Rapport Utfylling i Store Lungegårdsvannet – tiltaksplan for fyllingsfot under vann
Bybanen utbygging – etablering av ny trasé – delstrekning 1
Filnavn D00_130_not_FoGr_Tiltaksplan utfylling Store Lungegårdsvannet_00001
Revisjonshistorie
Oppdragsnummer:
15570104
Rev. Dato: Tekst: Laget av: Kontrollert av: Godkjent av:
01 22.06.16 Første versjon Noolau Norann Nokmrl
02 06.09.16 Endelig versjon etter
kommentarer Noolau Norann Nokmrl
Sammendrag
I forbindelse med pågående reguleringsarbeid for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen er det påvist behov for utfylling langs Store Lungegårdsvannets nordøstlige bredde. Planarbeidene viser at
bybanetrasé kan legges innenfor eksisterende parkområde, mens sykkeltrasé og park/gangarealer må erstattes med ny sjøfylling på utsiden av traséen. Vanligvis ville ikke arbeidet med prosjektering og utfylling ha startet før en ny reguleringsplan for området er vedtatt (forventet våren 2017), men det er flere fordeler med å starte tidligere. Påbegynnelse av fyllingsfoten er nødvendig for at fyllingsfoten og massene skal sette seg tilstrekkelig, før endelig utfylling av landareal kan utføres når godkjent
reguleringsplan foreligger. Ved å starte utfyllingsarbeidet tidligere, vil parkområdet langs Store Lungegårdsvannet kunne reetableres på et tidligere tidspunkt. Man slipper trolig også å stenge den viktige gang- og sykkeltraséen mellom ADO og Fløen. Etter planen skal Store Lungegårdsvannet tildekkes med rene masser etter at utfyllingen ved bybanetraséen er ferdigstilt. Det er derfor gunstig for Renere havn prosjektets fremdrift at utfyllingen er ferdig så tidlig som mulig. I tillegg er det flere prosjekter lokalt med tilgang til utfyllingsmasser som kan benyttes, noe som gir en samfunnsnyttig gevinst.
Tiltaket omfatter utfylling av beregnet ca. en million PAm3 sprengstein, og er i størrelsesorden «store tiltak». Tiltaket gjelder utfylling under vann til ca. kote -4 m, og utfyllingen vil skje både over
eksisterende utfylte sprengsteinsmasser og over uberørte, siltige og løse sedimenter. Anleggsstart er planlagt ved årsskiftet 2016/2017 og utfyllingsarbeidet er estimert til å ta ca. 2 år.
Det er dokumentert at sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet er forurenset og består fortrinnsvis av finpartikulært materiale, som lett kan virvles opp ved forstyrrelser, som f.eks. utfyllingsarbeider.
Undersøkelser viser at forurensingen i stor grad er partikkelbundet. Slik de forurensede sedimentene ligger, med de påviste konsentrasjoner opp til Miljødirektoratets tilstandsklasse 5 (sterkt forurenset), er det knyttet risiko for human helse og økologi til sedimentene. Dette fører til at det må gjennomføres tiltak i forbindelse med utfyllingen for å hindre spredning av forurensinger.
Parallelt med planlagt utfylling i Store Lungegårdsvannet skal Renere havn prosjektet starte opp tiltak i Puddefjorden høsten 2016. For å unngå at utfyllingen i forbindelse med etablering av bybanetrasé skal rekontaminere sanerte områder i Puddefjorden ble det igangsatt en prosess for å se hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre spredning av forurensede sedimenter ut av Store Lungegårdsvannet.
Prosessen ble gjennomført som en serie med koordineringsmøter der deltagere fra Bergen kommune, Bybanen utbygging, Renere havn prosjektet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, COWI (rådgiver i Renere havn prosjektet) og Sweco (rådgiver i bybaneprosjektet), har deltatt. Det ble i tillegg
gjennomført en risikovurdering, og vurdert hvilke tiltak som må treffes for at utfyllingsarbeidene ikke skal føre til uakseptert spredning av forurensinger.
Forslag til miljømål for utfyllingen ble utarbeidet i koordineringsgruppen, og er som følger;
üHindre uakseptert spredning av forurensinger til Puddefjorden.
Videre fremover i Renere havn prosjektet skal sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet tildekkes. Dette har innvirkning på hvilke tiltak som skal treffes i forbindelse med utfylling for å etablere ny bybanetrasé.
Eventuell forflytning av forurensinger internt i Store Lungegårdsvannet planlegges å tildekkes i etterkant.
Denne rapporten oppsummerer resultater fra gjennomførte miljøtekniske undersøkelser i
tiltaksområdet, resultater fra oppdatert risikovurdering ihht Miljødirektoratets veileder, beskriver planlagte tiltak for å hindre spredning av forurensede sedimenter under og etter anleggsperioden, samt beskriver hvordan kontroll og overvåking av utfyllingen skal foregå.
1. Innhold
Revisjonshistorie ... 2
Sammendrag ... 3
1. Innhold ... 3
2. Innledning ... 5
2.1. Bakgrunn ... 5
2.2. Formål ... 6
2.3. Lokalitet ... 6
3. Rammebetingelser ... 8
4. Beskrivelse av utfyllingsområdet...10
4.1. Områdebeskrivelse ...10
4.2. Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier ...11
4.3. Strømforhold og spredning av forurensede sedimenter i Store Lungegårsvann ...11
4.4. Kulturminner ...12
4.5. Innretninger på sjøbunnen ...14
5. Beskrivelse av planlagt tiltak ...15
5.1. Utfylling trinn 1 ...15
5.2. Planlagt utfylling – volum og areal ...15
6. Miljømål ...17
7. Resultater fra miljøtekniske undersøkelser i utfyllingsområdet ...18
8. Resultater fra miljørisikovurdering av forurenset sediment...20
9. Renere havn prosjektet - prosessbasert tilnærming ...22
9.1. Risikovurdering av utfyllingsarbeidene ...22
9.2. Metodikk ...23
9.3. Resultater av risikovurderingen ...24
10. Kontroll, overvåkning, miljørisikoreduserende tiltak og beredskapsplan ...27
10.1. Siltgardiner ...27
10.2. Krav til utfyllingsmetode ...27
10.3. Krav til fyllmasser ...27
10.4. Miljømål for utfyllingen ...27
10.5. Overvåkning under utfylling ...28
10.6. Avbøtende tiltak og beredskapsplan ...28
10.7. Overvåkning etter utfylling ...28
10.8. Sluttrapportering ...28
11. Referanser og kilder ...29
12. Vedlegg ...30
2. Innledning
2.1. Bakgrunn
I forbindelse med pågående reguleringsarbeid for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen er det påvist behov for utfylling langs Store Lungegårdsvannets østlige bredde. Planarbeidene viser at bybanetrasé kan legges innenfor eksisterende parkområde, mens sykkeltrasé og park/gangarealer må erstattes med ny sjøfylling på utsiden av traséen. Tiltaket er i størrelsesorden definert som «store tiltak» [9], og gjelder utfylling under vann til ca. kote -4 m.
Det er tidligere dokumentert at sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet består fortrinnsvis av
finpartikulært materiale, som lett kan virvles opp ved forstyrrelser, som f.eks. utfyllingsarbeider [1 og 2]. Slik de forurensede sedimentene ligger, med de påviste konsentrasjoner opp til Miljødirektoratets tilstandsklasse 5 (sterkt forurenset), er det knyttet risiko for human helse og økologi til sedimentene [3].
Gjennomførte miljøtekniske undersøkelser i tiltaksområdet gjennomført av COWI i april 2016 [4] viser generelt den samme forurensningstypen og forurensningsgraden som tidligere undersøkelser, og at forurensingen i stor grad er partikkelbundet. Det er også gjennomført en oppdatert risikovurdering av Store Lungegårdsvannet [5] som generelt viser de samme resultater. Dette fører til at det må
gjennomføres tiltak i forbindelse med utfyllingen for å hindre spredning av forurensinger.
Parallelt med planlagt utfylling i Store Lungegårdsvannet skal Renere havn prosjektet starte opp tiltak i Puddefjorden. Tiltakene er i hovedsak opprydding av skrot på havbunnen innledningsvis, noe mudring for å opprettholde seilingsdyp og fjerne områder med høy forurensing, for så å dekke til sjøbunnen for å unngå videre eksponering og spredning av forurensede sedimenter, og for at ny sjøbunn skal
etableres.
Tiltak i Puddefjorden har planlagt oppstart høsten 2016, der tiltakene starter i indre Puddefjord ved utløpet av Store Lungegårdsvannet. I forbindelse med utfylling for nytt bybaneareal er det igangsatt en prosess for å se hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre spredning av forurensede sedimenter ut av Store Lungegårdsvannet og unngå rekontaminering av Puddefjorden.
Prosessen er gjennomført som en serie med koordineringsmøter der deltagere fra Bergen kommune, Bybanen utbygging, Renere havn prosjektet, Fylkesmannens miljøavdeling, COWI (rådgiver i Renere havn prosjektet) og Sweco (rådgiver i bybaneprosjektet), har deltatt. Det ble i tillegg gjennomført en risikovurdering, og vurdert hvilke tiltak som må treffes for at utfyllingsarbeidene ikke skal føre til uakseptert spredning av forurensinger.
Videre fremover i Renere havn prosjektet skal Store Lungegårdsvannet tildekkes. Dette har innvirkning på hvilke tiltak som skal treffes i forbindelse med utfylling for å etablere ny bybanetrasé på den måten ateventuellforflytning av forurensinger internt i Store Lungegårdsvannet planlegges å tildekkes i etterkant.
Relevant informasjon fra søknader og tillatelser fra hhv Statens Vegvesens utfylling, i forbindelse med etablering av ny gangbro på Nygårdstangen [5 og 6], og Jernbaneverkets prosjekt med å bruke
overskuddsmasser fra tunell til å dekke til Store Lungegårdsvannet [7 og 8], er benyttet i foreliggende rapport med tiltaksplan etter Forurensningsloven.
2.2. Formål
Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til krav i Miljødirektoratets veileder M-350 «Håndtering av sedimenter» [9] og er basert på relevante undersøkelser og rapporter, risikovurderinger, tidligere søknader og tillatelser. Rapporten oppsummerer resultater fra gjennomførte miljøtekniske
undersøkelser i utfyllingsområdet, resultater fra oppdatert miljørisikovurdering, samt prosessbasert tilnærming fra koordineringen mot Renere havn prosjektets tildekking i Puddefjorden. Tiltaksløsninger for å hindre uakseptert spredning av foruresninger basert på effekt og kostnader er vurdert, og det foreslås en løsning som i størst mulig grad ivaretar miljø- og samfunnsmessige hensyn både under og etter anleggsperioden. Kontroll og overvåking av utfyllingsarbeidene er også en del av tiltaksløsningen.
2.3. Lokalitet
Området hvor det søkes gjennomført tiltak er den nordøstlige bredden av Store Lungegårdsvannet i Bergen, med tilgrensende badeanlegg ADO i nordvest, og Draugen båtforening i øst. Figur 1 viser kartutsnitt over tiltaksområde. Tiltaksområdet dekker til sammen 54 dekar og berører sjødybde ned til 25 m. Det er anslått at det går med 1 million PAm3 sprengstein til utfyllingen.
Figur 1. Kartutsnitt over tiltaksområde som ligger i Store Lungegårdsvannet i Bergen. Kilde: gulesider.no
Renere havn prosjektet skal starte tildekking av Indre Puddefjord høst 2016. Etter dette er det planlagt at sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet også skal tildekkes, som en del av Renere havn prosjektet. Se figur 2 som viser kart over tiltaksområdene i Renere havn prosjektet.
Figur 2. Kart over tiltaksområdene i Renere havn prosjektet. Kilde: fylkesmannen.no
3. Rammebetingelser
Miljødirektoratets veileder for håndtering av sedimenter [9] beskriver saksgangen for tiltakshaver ved tiltak i sediment, se figur 3. Dette gjelder også for utfyllinger. Som første ledd i prosessen må
tiltakshaver kontakte kommunen for å avklare forholdet til gjeldende planer og til Plan- og bygningsloven.
Figur 3. Generell saksgang for tiltakshaver og forurensningsmyndighet ved tiltak i sediment, med tiltakshavers og myndighetens oppgaver i henholdsvis blått og grønt.
Det pågår arbeid med ny reguleringsplan i området i forbindelse med etablering av bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Vanligvis ville ikke arbeidet med prosjektering og utfylling ha startet før en ny reguleringsplan for området er vedtatt (forventet våren 2017), men på grunn av pågående prosesser med Renere havn prosjektet og tildekking av forurensede sedimenter i Puddefjorden, samt fyllingens størrelse og stabilitet, anleggstekniske årsaker mv., er det i Bybaneprosjektet valgt å dele
utfyllingsarbeidene i to trinn, der trinn 1 er en utfylling under vann til ca. kote -4 og trinn 2 er videre utfylling til byggeplan på ca. kote +2,5. Det er muligheter for at første trinn kan starte opp i 2016, mens trinn to ikke kan starte før reguleringsplanen for Bybanen er vedtatt, da opparbeiding av nytt land krever godkjent reguleringsplan i henhold til Plan- og bygningsloven. Denne tiltaksplanen omhandler utfylling under vann til ca. kote -4 meter (trinn 1), og er utarbeidet i henhold til krav gitt i
Forurensingsloven.
Det er Bybanen utbygging som er tiltakshaver for utfyllingen. For å kunne starte utfyllingen før reguleringsplanen er vedtatt blir det parallelt med søknad etter Forurensingsloven til Fylkesmannen, sendt søknad om dispensasjon fra Plan- og bygningsloven. Bergen kommune har avklart forholdet mot gjeldende planer for Store Lungegårdsvannet og vurdert at det ikke er til hinder å gjennomføre tiltak i Store Lungegårdsvannet, men at det må tas hensyn til blant annet installasjoner, kulturminner og beboere. Det skal etter Forurensingsloven søkes om godkjenning av tiltak i Store Lungegårdsvannet gjennom bruk av «Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag» som sendes Fylkesmannen i Hordaland.
Foreliggende rapport er en del av søknaden.
4. Beskrivelse av utfyllingsområdet
4.1. Områdebeskrivelse
Store Lungegårdsvannet er et avgrenset fjordbasseng med en smal åpning mot Puddefjorden og Solheimviken i sørvest, gjennom Strømmen, se figur 4.
Figur 4. Store Lungegårdsvannet er et avgrenset fjordbasseng med åpning mot Puddefjorden. Kilde:
gulesider.no
Tidligere var det åpen forbindelse inn til Lille Lungegårdsvannet, men området består i dag av utfylt landområde. Det er fremdeles forbindelse med Lille Lungegårdsvannet i nordvest, men denne består per i dag av enveis strøm ut i Store Lungegårdsvannet [1]. Langs Store Lungegårdsvannets nord- og østside har det foregått landvinning over tid, og det har derfor dannet seg en bratt skråning av sprengstein fra strandkanten og ned til sjøbunnen.
Området rundt Store Lungegårdsvannet er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er i dag et overvannsutslipp til Store Lungegårdsvannet på kote -15m [2]. Dette tilfører avrenning fra nedbør fra byarealer ut i vannet. Ofte inneholder overvann mindre mengder partikler og miljøgifter. Det er ikke lengre utslipp av avløpsvann til Store Lungegårsvann, men ved mye nedbør vil avløpsvann kunne gå i overløp sammen med overvannet. Vannet får også tilførsel av overflatevann via Møllendalselven i øst.
Det er tre lokaliteter med kjent forurenset grunn i nedslagsfeltet til Store Lungegårdsvannet. Dette er lokalitetene med nummer; 1201018, 1201042 og 1201041. Disse lokalitetene har status «kan brukes med restriksjoner» [2].
Det er to båtforeninger i Store Lungegårdsvannet; Draugen og Neptun. Disse er lokalisert henholdsvis øst og sør. I tillegg er det på sørsiden noe industri som kan være mulige forurensningskilder til Store Lungegårdsvannet. Det vises også til kommunens aktsomhetskart for forurenset grunn. Andre aktuelle forurensningskilder rundt Store Lungegårdsvannet er utfylte masser, jernbanevirksomhet og vegtrafikk.
E16 har ved Nygårdstangen ca. 30 000 ÅDT [2]. En del veiavrenning fra E16 ender opp i Store Lungegårdsvannet. Store Lungegårdsvannet mottar avrenning fra godsterminalen i Bergen, og kommunale veier som Møllendalsvegen. I tillegg kan skipsvrakene som ligger på sjøbunnen være en mulig kilde til noe av forurensingen som er i sedimentene [1].
4.2. Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier
Området Nygårdstangen og Store Lungegårdsvannet inneholder ingen sårbare eller prioriterte naturtyper og arter [1]. Det er ikke registrert viktige biotoper i eller i nærheten av Store Lungegårdsvannet [1]. Bassenget er anoksisk og vil tidvis være tilnærmet fritt for liv. Etter en
bunnvannsutskiftning vil organismer kunne etablere seg for en periode inntil oksygenet er brukt opp.
Det foreligger informasjon om at det går opp sjøørret, laks, røye og stingsild i Møllendalselven [1] og at det kan observeres fisk (torsk) i Strømmen. Ingen av disse er klassifisert som lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige i Naturbase.no.
Det er gjort mange observasjoner av sjøfugl på Store Lungegårdsvannet [2]. Det er flest observasjoner av sjøfugl utenom hekketid. Mange av sjøfuglene står på rødlisten. Fiskemåke og makrellterne er de artene som er observert i hekketiden, og de kan trolig hekke i området rundt Store Lungegårdsvannet.
Det er ikke ventet at disse blir påvirket negativt av tiltaket [1].
4.3. Strømforhold og spredning av forurensede sedimenter i Store Lungegårsvann
I Strømmen er det vanndyp på 2 til 3 meter og den dypeste delen av Store Lungegårdsvannet er ca. 24 meter dyp. Bunnen som ligger mellom 12 og 24 meter er relativ flat med en stigningsgradient mellom 1,5 og 2 grader. Mot terskelen stiger sjøbunnen noe mer. I Strømmen er det sterketidevannsstrømmer. I selve bassenget er det lite eller ingen strøm. Det er rapportert anoksiske forhold i bunnvannet og H2S lukt fra vannet er tidvis blitt rapportert [1].
Det er påvist forurensede sedimenter i Store Lungegårdsvannet [1,2,4,10 og 11]. I forbindelse med utfylling blir disse sedimentene virvlet opp og kan spres. Utfyllingsområdet ligger i nordøstlig del av Store Lungegårdsvannet, der vannet for det meste er stillestående og de oppvirvlede sedimentene vil med bakgrunn i dette i stor grad sedimentere lokalt [10]. Det kan imidlertid forekomme spredninger av forurensinger ut av Store Lungegårdsvannet basert på modellberegninger ved utfylling av sprengstein.
Beregninger tilsier at ca. 10 % av de partiklene som blir oppvirvlet og holder seg lenge i suspensjon vil
kunne lekke ut til Puddefjorden, mens resten vil spres og sedimenteres internt i vannet [11]. Dette er når det ikke treffes fysiske tiltak for å hindre spredning av forurensede sedimenter under en utfylling.
Figur 5 viser bunnkotekart i Store Lungegårdsvannet som illustrerer terskel i sørvest og basseng i nordøst.
Figur 5. Illustrasjon av bunnkoter i Store Lungegårdsvannet.
4.4. Kulturminner
I Store Lungegårdsvannet er det registrert flere skipsvrak [1 og 2]. Fire av vrakene er over 100 år gamle og er automatisk fredet, det vil si at de ikke kan ødelegges, skjemmes eller tildekkes på noe vis, uten dispensasjon fra Kulturminneloven. Ett automatisk fredet kulturminne (Askeladden id 180981) ligger såpass nær strandlinjen som er tenkt utfylt, at det kan bli berørt av utfyllingen, se figur 6. Det må sannsynligvis gjøres tiltak ved utfylling, for å hindre at det automatisk fredete kulturminnet påvirkes.
Dersom tiltaket er umulig å gjennomføre uten at kulturminnet blir fysisk berørt, må det søkes om dispensasjon fra kulturminnelovens fredning.
Figur 6. Askeladden id 180981 er automatisk fredet og ligger ca. 130 meter fra dagens strandlinje.
Strandlinjen langs Store Lungegårdsvannet ved Fløen og Alrekstad, med det ”opprinnelige” Store Lungegårdsvannet, er en del av et større historisk landskap. Ved utfylling og tilrettelegging av en ny strandlinje må disse historiske forholdene hensynstas. Det innebærer at det er ønskelig med en strandlinje som tilsynelatende ser naturlig ut (ikke prosjektert som en rett linje og/eller med vinkler) samt at utfyllingen begrenses for ikke å miste opplevelsen av at vannet har en viss størrelse.
Utfyllingen vil ikke direkte berøre noen registrerte kulturminner, men et automatisk fredet
kulturminne ligger ca. 130 meter fra eksisterende strandlinje (avstand til sikringssonen). Å beholde en
”naturlig” strandlinje bør være mulig gjennom god prosjektering. Alternativene bør unngå store utfyllinger i Fløen-området, slik at dette ikke blir berørt og heller ikke må undersøkes i henhold til §9 i Kulturminneloven.
4.5. Innretninger på sjøbunnen
Det er flere installasjoner på sjøbunnen. De fleste som er i bruk tilhører Bergen kommune og er lokalisert som anvist i figur 7. Supplerende undersøkelser og hvordan innrettinger på sjøbunnen skal håndteres blir en del av detaljprosjekteringen for utfyllingen.
Figur 7. Oversikt over installasjoner på sjøbunnen, samt beskrivelse av områdene rundt Store Lungegårdsvannet i henhold til aktsomhetskart.
5. Beskrivelse av planlagt tiltak
5.1. Utfylling trinn 1
Etablering av en stabil fylling i Store Lungegårdsvannet vil kreve en fortrengning av store mektigheter av bløte, finstoffrike forurensede sedimenter. Uten tiltak må det påregnes store setninger de første 6- 12 måneder etter utfylling, med fortsatt mindre setninger også i et lengre perspektiv. Av
setningshensyn og tidsmessig vil det være en stor fordel å etablere den planlagte fyllingen på tidligst mulig tidspunkt.
For å komme i gang med en tidlig utfylling, for å etablere fot for ny fylling er det hensiktsmessig å fylle opp til ca. kote -4 i trinn 1, for så å fylle fra tipp opp til byggeplan på ca.kote +2,5 (trinn 2). Dette andre trinnet vil eventuelt måtte behandles som egen sak, med egne søknader senere.
Grunnforholdene i Store Lungegårdsvannet består i hovedsak av store mektigheter av svært bløte masser, over morene. De bløte sedimentene har i aktuelt område en mektighet mellom ca. 5-15 m. Det er ikke realistisk å få til en problemfri utfylling over disse massene, og de bløte massene må derfor fortrenges i løpet av utfyllingsarbeidet, for å få til en stabil fylling. Tidligere undersøkelser antyder mindre mektigheter av bløte masser mot Fløen-området. Det er også antydet et fastere leirlag lokalt i nord. Det ble ila juni 2016 gjennomført flere geotekniske undersøkelser i utfyllingsområdet som danner grunnlaget videre for utfyllingsplan.
Det skal fylles med god kvalitetssprengstein, både fra lekter og fra tipp. Det må sikres en god
fortrengning av bløte masser for å sikre en stabil fyllingsfot. Det er mulig at det skal sprenges i massene for å fremprovosere massebrudd og setninger, under kontrollerte forhold. For å få en mest mulig smidig og effektiv anleggsfase, samt et mest mulig miljøvennlig prosjekt, vil utfyllingsmassene leveres fra andre pågående, lokale prosjekter med masseoverskudd. Det er p.t. ikke avklart hvilke(t)
prosjekt(er) massene skal komme fra.
5.2. Planlagt utfylling – volum og areal
5.2.1. Erstatte dagens parkareal og øke parkarealet med 50%
Planarbeidene viser at bybanetrasé kan legges innenfor eksisterende parkområde, mens sykkeltrasé og park/gangarealer må erstattes med ny sjøfylling på utsiden av traséen. En erstatning av areal utgjør en fylling på beregnet 33 dekar og 550.000 PA m3. Byråden og Grønn etat ønsker imidlertid å ha mulighet til å utvide dagens parkareal med 50 % samt tilrettelegge for bystrand. Alternativet med å erstatte dagens parkareal og øke dagens parkareal med 50% innebærer et teoretisk utfyllingsvolum på ca. en million PA m3 (ca. 550.000 m3 + 75%), og dekker 54 dekar av sjøbunnen. Alternativet vil ikke direkte berøre noen registrerte kulturminner. Med dette alternativet kan fyllingsfoten teoretisk sett bli liggende ca. 15 meter fra sikringssonen til det automatisk fredete skipsvraket (Askeladden id 180981).
Utfyllingsarbeidet må skje i tett dialog med Sjøfartsmuséet for å sikre at kulturminnet ikke blir overdekket av masser eller lignende. Ved økning i landareal på 50% vil volum av fyllingen kunne øke betraktelig da dybden øker i avstand fra land. Anleggsperioden er estimert til å vare i ca 2 år.
Figur 8 viser fyllingsfot for begge alternativene for utfylling. Denne tiltaksplanen omhandler utfylling som inkluderer 50% økning i parkaeral samt tilrettelegging for bystrand. Om det i etterkant blir kun en erstatning av dagens parkareal utgjør dette ca 21 dekar i forskjell. Dette arealet blir i såfall tatt inn i Renere havn prosjektet som skal dekke til Store Lungegårdsvannet etter at Bybanen er ferdig med sin utfylling, estimert oppstart medio 2019.
Figur 8. Figuren viser utfyllingsområde både med erstating av dagens areal, og med 50 % tillegg i parkareal inkludert tilrettelegging for bystrand.
6. Miljømål
Alle tiltaksområder skal ha etablert miljømål og tiltaksmål (ved tiltak), som beskriver den miljø- og helsemessige tilstand som ønskes å oppnå i området [9].
Miljømål for Renere havn prosjektet, der Store Lungegårdsvannet inngår, er som følger:
üTilstanden i sjøbunnen skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområder til nærings- og fritidsaktiviteter. Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden.
For Puddefjorden er det foreslått følgende tre miljømål [12]:
1. Spredning av forurensning fra forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal reduseres med 80 %
2. Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke utgjøre en helsefare for mennesker.
3. Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke gi negativ påvirkning på økosystemet i resten av Byfjorden.
Forslag til miljømål for utfylling i forbindelse med etablering av bybanetrasé er diskutert i
koordineringsmøtene mellom bybaneprosjektet og Renere havn prosjektet, og forslag til miljømål for tiltaket er som følger:
üHindre uakseptert spredning av forurensinger til Puddefjorden.
Dette vil først og fremst gjelde for anleggsfasen men også etter ferdigstillelse av prosjektet. På sikt er det overordnede miljømålet for Store Lungegårdvannet som blir gjeldende.
7. Resultater fra miljøtekniske undersøkelser i utfyllingsområdet
COWI gjennomførte i april 2016 miljøtekniske undersøkelser i de foreslåtte utfyllingsområdet [4]. I områdene nærmest land vil utfyllingen skje over tidligere utfylt areal, mens relativt uberørt sjøbunn vil bli påvirket i de ytterste delene av tiltaksområdet. Figur 9 viser oversikt over prøvetakingspunkter.
Figur 9. Kart som viser prøvelokalitetene i utfyllingsområdet. Det ble tatt kjerner ved prøvelokalitetene B1, B2 og B3. Prøvepunkt B5 ble forsøkt plassert lenger inn mot land, men det var ikke mulig å få opp sedimentprøver i dette området (merket med lilla sirkler). Kilde: Cowi, 2016.
Analyseresultatene viste at alle sedimentprøvene inneholder miljøgifter som kan klassifiseres i Miljødirektoratets tilstandsklasser 4 eller 5. Generelt er forurensningsnivået lavest i prøvene fra områdene der det har vært utfylt tidligere, dvs. langs land i nord og nordvest. I prøvene fra områdene rett utenfor de tidligere utfyllingsområdene er forurensningsnivået høyere, med konsentrasjoner av PCB7 i tilstandsklasse 3, PAH16 i tilstandsklasse 3 og 4 og tungmetaller i tilstandsklasse 4 og 5. Det er
påvist høyest forurensning av tungmetallene kvikksølv, kobber og bly. TBT-konsentrasjonene i prøvene tilsvarer tilstandsklasse 5. Redoksmålingene i felt og sterk H S lukt fra prøvene indikerer anoksiske forhold i disse områdene. Analyser av miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentets porevann indikerer at enkelte miljøgifter er relativt biotilgjengelige.
I kjerneprøvene ble det påvist konsentrasjoner av flere tungmetaller, PAH-forbindelser og TBT i tilstandsklasse 4 og 5 ned til omtrent 1 m dybde. Prøven fra det dypeste intervallet som ble analysert (110-130 cm) viste konsentrasjoner av bly, kobber og flere PAH-forbindelser i tilstandsklasse 4.
Forurensningsnivået i prøvene fra denne undersøkelsen samsvarer godt med resultatene fra tidligere undersøkelser, og viser omtrent det samme forurensningsnivå i prøvene fra områdene rett utenfor de tidligere utfyllingsområdene som i store deler av sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet. For flere detaljer henvises det til vedlegg A.
Konklusjonen fra undersøkelsen er at siden det er påvist sterkt forurensede sjøsedimenter innenfor området som antas å bli berørt av utfyllingsarbeidet, bør det utarbeides en tiltaksplan i forkant av tiltaket, for å minimere spredningsrisikoen fra utfyllingsarbeidet. Tiltaksplanen som er gitt i
foreliggende rapport må godkjennes av Fylkesmannen før utfyllingen kan starte. For Fylkesmannens godkjenning kreves blant annet koordinering mot Renere havn prosjektet.
8. Resultater fra miljørisikovurdering av forurenset sediment
I forbindelse med tiltaksplan for opprydding av forurenset sjøbunn i Bergen havn 2014 gjennomførte COWI en risikovurdering av sedimentene i Store Lungegårdsvannet i Bergen kommune [3]. Metoden som ble benyttet er Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment, TA- 2802/2011. I 2016 ble det utført supplerende prøvetaking og analyser av miljøgifter i sediment og porevann i Store Lungegårdsvannet, for å øke prøvetettheten og fremskaffe mer stedsspesifikk informasjon om miljøtilstanden [vedlegg A]. Disse undersøkelsene gjaldt både for tiltaksområdet til bybaneutbyggingen og for Renere havn prosjektet. Basert på resultatene fra miljøtekniske
undersøkelser er det nå gjennomført en oppdatert risikovurdering av sedimentene [vedlegg B] med tilhørende regnearkverktøy.
Datagrunnlaget til den oppdaterte risikoanalysen inkluderer analyseresultater av miljøgifter i
overflatesedimenter ved 46 lokaliteter, analyser av miljøgifter i porevann, toksisitetstestene DR Calux og Skeletonema costatum og helsedimenttesten Corphium volutator, samt målinger av TOC (totalt organisk karbon) og kornfordeling. Resultater fra analyser av miljøgifter i lokalt fanget fisk og skalldyr er også benyttet i risikovurderingen.
Sedimentanalysene viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av TBT i tilstandsklasse V, bly, kobber, kvikksølv og PAH16 i tilstandsklasse IV og PCB7 og sink i tilstandsklasse III. Området i vest nær
Nygårdsbroen, samt et område i den østlige delen av vannet er gjennomgående mest forurenset, mens det generelt er målt lavere verdier av miljøgifter over de tidligere utfyllingsområdene i nord-nordvest.
Analyser av kjerneprøver har påvist flere miljøgifter i tilstandsklasse IV og V ned til minst 1 meters dybde. Sedimentprøven fra det dypeste målte intervallet på 110-140 cm viste konsentrasjoner av bly, kobber og to PAH-forbindelser i tilstandsklasse IV.
I risikovurderingen beregnes tre risikoforhold hver for seg:
1. risikoen for spredning av forurensning 2. risikoen for human helse, og
3. risikoen for effekt på økosystemet.
Ved sammenligning av beregnet spredning av forurensning, med den spredningen som ville foregått dersom miljøgiftnivåene i sedimentene var i tilstandsklasse II eller lavere, viser risikovurderingen overskridelse for metallene bly, kobber, kvikksølv og sink, samt de tyngre PAH-forbindelsene.
Spredning som følge av propelloppvirvling er den dominerende spredningsmekanismen for de fleste metaller, TBT og lette PAH-forbindelser, mens opptak i organismer er den dominerende mekanismen for de tyngre PAH-forbindelsene.
Risikovurderingen for Store Lungegårdsvannet viser at det er knyttet helserisiko til eksponering for PCB og kvikksølv. Den viktigste eksponeringsveien for mennesker er gjennom inntak av lokalt fanget fisk og skalldyr. For bly,krom og de fleste PAH-forbindelsene har også oralt inntak av sediment og hudkontakt med sediment en betydning.
Risikovurderingen viser at grenseverdiene for negativ effekt på økosystemet overskrides for en eller
forhold til grenseverdi på mellom 2 til 6 ganger. Det er særlig TBT og enkelte av de tyngre PAH- forbindelser som utgjør en risiko for økosystemet.
Et langsiktig miljømål for Bergen havn er å bidra til redusert innhold av miljøgifter i fisk og sjømat, og det anbefalte miljømålet for Store Lungegårdsvannet er at den forurensede sjøbunnen ikke skal utgjøre en helsefare for mennesker, samt at den ikke skal gi negativ påvirkning på økosystemet i Puddefjorden og resten av Byfjorden. Spredning av forurensning fra Store Lungegårdsvannet til utenforliggende fjordsystem kan bidra til økt opptak i næringskjeden og på den måten bidra til økt risiko for human helse. Miljøtilstanden i i Puddefjorden ble kartlagt i 2014 og 2015, og resultatene viser tilsvarende eller høyere nivåer av miljøgifter og risiko sammenlignet med resultatene for Store Lungegårdsvannet. Det er planlagt tiltak for etablering av ny, ren sjøbunn i Puddefjorden med oppstart høsten 2016. Ved at nærliggende sjøområder renses, vil det bli potensielt mindre risiko for spredning av forurensning inn i Store Lungegårdsvannet, men risikoen for rekontaminering av ren sjøbunn i Puddefjorden ved tilførsel fra Store Lungegårdsvannet vil derimot øke.
Sammenliknet med miljømålene er den beregnede risikoen ikke akseptabel, og tiltak må vurderes og gjennomføres. For flere detaljer henvises det til rapporten i sin helhet i vedlegg B.
9. Renere havn prosjektet - prosessbasert tilnærming
Som nevnt innledningsvis skal Renere havn prosjektet parallelt med planlegging av utfylling i Store Lungegårdsvannet starte opp tiltak i Puddefjorden.
For å unngå at utfyllingen i forbindelse med bybanen skal rekontaminere sanert Puddefjord ble det igangsatt en prosess for å se hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre spredning av forurensede sedimenter ut av Store Lungegårdsvannet. Prosessen ble gjennomført som en serie med
koordineringsmøter der deltagere fra Bergen Kommune, Bybanen utbygging, Renere havn prosjektet, Fylkesmannens miljøavdelig, COWI og Sweco, har deltatt. Hensikt med prosessen har vært å
identifisere risikoer og kompenserende tiltak som alle involverte var omforent med og som skulle danne grunnlaget for søknad om utfylling til Fylkesmannen.
9.1. Risikovurdering av utfyllingsarbeidene
Som en del av prosessen ble det gjennomført enkvalitativrisikovurdering den 01. juni 2016 som et verktøy for å vurdere:
– Hvilke hendelser/arbeider kan konservativt gi spredning til Puddefjorden?
– Hvilke risikoer kan aksepteres?
– Hvilke tiltak må gjennomføres for å oppnå akseptabel risiko med tanke på spreding av foruresning?
– Identifisere begresninger og muligheter, samt avhengigheter
De involverte i risikovurderingen var representanter fra Fylkesmannen, Bergen kommune, COWI (representant for Renere havn prosjektet), Bybanen utbygging, samt SWECO (prosjekterende for Bybanen utbygging) med fagdisiplinene anleggsteknikk, prosjektledelse, kulturminner, miljøteknikk og geoteknikk.
Bakgrunn for risikovurderingen var å hindre spredning av foruresninger til Puddefjorden – som er definert som det overordnede miljømålet for utfyllingen. Matrise for sannsylinghet og konsekvens, samt akseptkriterier var definert på forhånd og benyttet under vurderingen. Metodikken er prinsipielt lik risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), men ikke etter Bergen kommunes ROS-analyse kriterier da kommunen sin matrise ble for generell og på overordnet nivå. ROS-analyse blir brukt i
arealplanlegging.
Følgene punkter dannet grunnlag for risikovurderingen:
• Generelt forurenset i Store Lungegårdsvannet - nye miljøundersøkelser i tiltaksområdet viser det samme
• Forurensningen knyttet til sedimenter - fokus på hindre spredning av partikler
• Generelt høyere forurensing i Puddefjorden enn i Store Lungegårdsvannet
• Store Lungegårdvann skal dekkes til med rene masser som neste del av Renere havn prosjektet.
Dette betyr at eventuelle spredning av sedimenter internt i Store Lungegårdsvannet vil bli tildekket etter at utfyllingen er gjennomført.
• Tidligere rapporter viser at det er lite strøm i tiltaksområdet i Store Lungegårdsvannet
9.2. Metodikk
Metodikken som ble brukt er basert på en risikomatrise. Kriterier for konsekvens var basert på fem forhåndsdefinerte kriterier innen både miljø og omdømme, mens sannsynlighet var basert på fem kategorier på hvor ofte hendelsen kunne inntreffe i anleggsperioden. Risikoene ble evaluert ut fra en 5- 5 risikomatrise inndelt med fargekoder (figur 10), der fremgangsmåten som ble benyttet var som følger:
1. Identifisere risiko for uønskede hendelser i forbindelse med utfyllingsarbeidene, med fokus på spredning av forurensinger til Puddefjorden
2. Evaluere sannsynlighet for at hendelsen skjer og konsekvens for at hendelsen skjer – uten tiltak 3. Identifisere kompenserende tiltak for å redusere risiko
4. Evaluere sannsynlighet for at hendelsen skjer og konsekvens for at hendelsen skjer – forutsatt at tiltak fungerer
5. Identifisere hvilken risiko som er akseptabel
Videre var akseptkriteriene vurdert som rødt – tiltak skal iverksettes, gult – tiltak skal vurderes, eller grønt – tiltak ikke nødvendig og skal kun iverksettes dersom dette er kostnadseffektivt.
Figur 10. Prinsipp for akseptkriterier ihht fargekode. Rødt – tiltak skal iverksettes, gult – tiltak skal vurderes, grønt – tiltak ikke nødvendig og skal kun iverksetters dersom dette er kostnadseffektivt.
De ulike temaene som ble gjennomgått var geoteknikk, miljøteknikk, anleggsteknikk, kulturminner og avhengighet mot Renere havn prosjektet. Det ble totalt identifisert 19 risikoer som ble gjennomgått systematisk, der 4 av hendelsene endte ut i gul kategori og 15 i grønn kategori etter at tiltak var truffet, noe som tilsier at risikoen er akseptabel forutsatt at tiltakene blir iverksatt og at de fungerer.
1 Ufarlig 2 Farlig 3 Kritisk 4 Meget kritisk
5 Kata- strofalt
5 Svært
sannsynlig 5 10 15 20 25
4 Meget
sannsynlig 4 8 12 16 20
3 Sannsynlig 3 6 9 12 15
2 Mindre
sannsynlig 2 4 6 8 10
1 Lite
sannsynlig 1 2 3 4 5
Akseptkriterier
Sannsynlighet
Konsekvens
Resultatet av vurderingen dannet grunnlag for hvilke tiltak som må treffes for å ivareta miljømålet med å hindre spredning av forurensinger til Puddefjorden.
9.3. Resultater av risikovurderingen
Resultatene fra risikovurderingen ble diskutert og hvilke tiltak som skal treffes for å oppnå akseptabel risiko for utfyllingsarbeidene. Forurensingen er i stor grad partikkelbundet så fokus blir å hindre spredning av sedimentene under anleggsperioden. Utfyllingen bør foregå fra lekter basert på sikkerhetsmessige årsaker for de som jobber på anlegget (unngå utglidninger ved fylling fra land).
Fyllmasser må fortrenge løsere masser for å bli stabil nok til å tåle belastningen, og det må
gjennomføres ved forsiktig utfylling. Samtidig er det motstridende ønsker i forhold til den geotekniske delen der man ønsker en utfylling som gjør at fyllmassene fortrenger de bløte massene og setter seg, mot den miljømessige delen der spredning av forurensede sedimenter i størst mulig grad må unngås.
Effekten av tildekking av et lag med for eksempel sand før utfylling er vanskelig å vurdere da de store kreftene i hvert lass fra lekteren likevel gir en stor oppvirvling av sedimenter lokalt. Det er også påvist sedimenter i suspensjon som ikke gikk an å prøveta [4], og tildekking over slike masser er det vanskelig å måle effekten av når det skal dumpes store mengder sprengstein på toppen av dette. Noen
forurensinger kunne blitt bundet til et tildekkingslag, men det blir likevel store oppvirvlinger av
sedimentene lokalt ved hvert lekterslipp. Finstoffet i sprengsteinsmassene (subbus) kan imidlertid gi en positiv effekt ved at det vil fordele seg ned gjennom hele vanndybden, og de friske mineraloverflatene på kornene har evne til å binde bl.a. tungmetaller [10].
Tidligere rapporter har noe ulik vurdering på om forurensede partikler kan spres helt ut til
Puddefjorden. Noteby sier at strømforholdene i tiltaksområdet generelt er små og at partikler vil kun under ekstreme forhold holde seg i vannfasen lenge nok til å bli transportert ut av Store
Lungegårdsvannet [10], mens NIVA har beregnet at opptil 10 % av sedimentene i suspensjon kan spres ut fra Store Lungegårdsvannet [11]. Det ble på grunnlag av dette vurdert konservativt at det er mulig å spre sedimenter dersom tiltak ikke blir truffet under utfyllingen.
Ved fortrenging av bløte masser vil det dannes en «valk» av forurensede sedimenter ved fyllingsfot. Et ukontrollert grunnbrudd i bunnsedimentene under utfylling vil representere en risiko for ekstra oppvirvling og dermed økt fare for spredning [10]. For å unngå spredning av sedimentene er hovedtiltaket å etablere et system av silgardiner for å holde partiklene innenfor utfyllingsområdet.
Plassering av siltgardinsystemet blir en del av detaljprosjekteringen og må baseres på
strømningsforhold i Store Lungegårdsvannet, tilkomst av lektere og den anleggstekniske delen etc.
Figur 11 viser prinsipp med en siltgardin; i dette tilfellet er det tenkt å ha minst to gardiner for å ha flere barrierer, og for å kunne unngå stopp i anleggsperioden ved vedlikehold av siltgardinene etc.
Figur 11. Bildet viser effekten av siltgardin ved utfylling utenfor ADO i forbindelse med Statens
Vegvensen sitt prosjekt med å etablere ny gangbro på Nygårdstangen. Partikler kan observeres i vannet innenfor siltgardinen, men ikke utenfor. Partiklene kan bestå både av oppvirvlede, forurensede
sedimenter, og av steinstøv fra sprengsteinsmasser. Slik vurderes det også til å bli ved utfyllingen for Bybanen. Foto: Sweco, juni 2016.
Videre må det:
• Etableres en plan for vedlikehold og overvåking av et siltgardinsystem
• Overvåkes med turbiditetsmåler – og etableres en plan for overvåkning
• Overvåkes med sedimentfeller i anleggsperioden
• Etableres en overvåkningsplan og etablere rutiner ved overskridelse av grenseverdier Da Renere havn prosjektet skal dekke til bunnen av hele Store Lungegårdsvannet etter utfyllingsarbeidene i forbindelse med etablering av bybanetrasé, så godtas det forflytning av
sedimenter innenfor siltgardinsystemet, gitt at disse ikke spres videre ut i Store Lungegårdsvannet og uti Puddefjorden.
Det må også i detaljprosjekteringen verifiseres at fyllingsfot ikke kommer i konflikt med kulturminne, og at massene som skal benyttes til utfylling ikke inneholder forurensinger (for eksempel olje, PAH, plastrester) utover myndighetskrav. Dette ivaretas ved analyse av innhold, dialog med entreprenør, dokumentasjon og sluttkontroll. Dersom det skal benyttes sprengning i fyllingen for å fremprovosere grunnbrudd og setninger, bør det evalueres hvilke effekt sprengning under vann kan ha å si på det marine liv i Store Lungegårdsvannet.
Det må i tillegg, ut fra et helse- og sikkerhetsperspektiv:
• Etableres en plan for informasjon mot naboer mtp støv/støy/lukt-problematikk
• Massedepot må skjermes og det må etableres et vanningsanlegg for å hindre støvdannelse
• Anleggsperiode må optimaliseres, med tanke på trafikk, lokal foruresning, støv, adkomst etc
• Etableres en utfyllingsplan
• Gjennomføres støyvurderinger
• Etableres en beredskapsplan
10. Kontroll, overvåkning, miljørisikoreduserende tiltak og beredskapsplan
Alle arbeidene vil bli underlagt krav til overvåkning og kontroll som blir definert i en kontrollplan i forkant av utfyllingen, der entreprenør skal beskrive metodevalg, rutiner og presisjon for de ulike oppgavene. Fylkesmannen i Hordaland vil i tillatelsen til utfyllingen kunne gi føringer og krav til gjennomføring og overvåkning.
10.1. Siltgardiner
Det anbefales å etablere et system av silgardiner, basert på utfyllingsplanen og strømforholdene i Store Lungegårdsvannet for å hindre spredning av forurensede sedimenter og partikler. Den innerste
siltgardinen må ha et hyppigere vedlikehold- og overvåkingsprogram enn den/de som ligger lengre ute.
Det kommer til tider å være partikler og blakking av vannet innenfor siltgardin-systemet – dette er tatt med i risikovurderingen og det er viktig at det må informeres om at dette er en risiko som er tatt hensyn til.
10.2. Krav til utfyllingsmetode
Utfyllingen kan skje både fra lekter og direkte i sjø i fra tipp. Ut fra et sikkerhetsperspektiv for de som jobber på anlegget må dette vurderes nærmere i prosjekteringsfasen.
10.3. Krav til fyllmasser
Kvalitet på utfyllingsmassene skal oppfylle krav i henhold til Miljødirektoratets veileder TA2143/2005 [13]. Det kan/vil være rester av sprengstoff (nitrogenbindinger) og mindre mengder olje og PAH fra maskinene i massene.
10.4. Miljømål for utfyllingen
Forslag til tiltaksmål for utfylling i forbindelse med etablering av bybanetrasé er som følger:
• Hindre uakseptert spredning av forurensinger til Puddefjorden.
10.5. Overvåkning under utfylling
For å kunne dokumentere eventuell spredning av forurensinger mens utfyllingen pågår er det planlagt å overvåke ved hjelp av sedimentfeller og turbiditetsmåler. Sedimentfellene vil samle opp partikler som blir transportert i vannmassene. Sedimentfellene vil kunne benyttes til evaluering av prosjektet etter at det er gjennomført.
Turbiditetsmålinger vil kontinuerlig måle mengder av partikler i sjøen under utfyllingen. Under
utfyllingen kan partikler spres i vannsøylen og det må evalueres nærmere hensiktsmessig plassering av både sedimentfeller og turbiditetsmåler før utfyllingen starter.
Det må i tillegg måles turbiditet på en referansestasjon for å kunne sammenligne med
bakgrunnsverdier. Ved overskridelse av bakgrunnsverdi skal varsel sendes til entreprenør og ansvarlig for miljøoppfølging under utfyllingen. Det må også etableres en plan for jevnlig tilsyn av selve måleren da denne skal stå ute over en lengre periode og for å unngå begroing.
Det kan forekomme H2S-lukt under utfyllingen. Det vil bli gjennomført målinger i anleggsperioden og tiltak vil bli gjennomført dersom grenseverdier overskrides.
10.6. Avbøtende tiltak og beredskapsplan
Før arbeidene med utfylling blir igangsett må det utarbeides beredskapsplaner for å sikre at skade på miljø blir mest mulig redusert dersom noe uforutsett skulle oppstå. Beredskapsplanen må utarbeides sammen med utførende entreprenør.
10.7. Overvåkning etter utfylling
Det er vurdert som ikke nødvendig å overvåke miljøtilstanden i sedimentene etter gjennomført utfylling. Renere havn prosjektet skal etter tiltak er ferdig dekke til hele Store Lungegårdsvannet, inkludert eventuelle sedimenter som har forflyttet seg internt i Store Lungegårdsvannet.
Det bør etter endt tiltak gjennomføres en inspeksjon med dykker eller ROV for å dokumentere hvordan utfyllingsmassene og sedimentene ligger, for dermed kunne vurdere eventuelle korrigerende tiltak.
10.8. Sluttrapportering
Når utfyllingen er ferdig vil det bli utarbeidet en sluttrapport som beskriver gjennomført tiltak, inkludert resultatene av kontroll og overvåkning, samt eventuelle avvik fra vilkår i tillatelsen til utfylling.
11. Referanser og kilder
[1] Tiltaksplan og miljørisikovurdering for tildekking av sjøbunnen i Store Lungegårdsvann, Bergen.
Tildekkingsløsnig, tiltaksgjennomføring, miljørisikoreduserende tiltak, og miljøbudsjett. Norconsult rapport på vegne av Jernbaneverket, oppdragsnr. 5102495. 20.12.2013.
[2] Statens Vegvesen. Utfylling Nygårdstangen. Miljøundersøking av sediment, bonitering og overvakingsplan for tiltak. Oppdragnr. A072510, rapportnr 1. COWI, 01.02.2016.
[3] Risikovurdering av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann, Bergen. Trinn 1, 2 og 3. COWI rapport, A040950-2014-01. 11.04.2014. Bergen kommune.
[4] Utfylling i Store Lungegårdsvann – Miljøundersøkelser av sedimenter. COWI rapport, oppdragnr.
A040950-009. 30 sider. 13.05.2016. Bybanekontoret.
[5] Statens Vegvesen. Gangbru Nygårdstangen. Søknad om utfylling i Store Lungegårdsvann.
02.02.2016.
[6] Tillatelse til utfylling over forurensede sedimenter i sjø ved Nygårdstangen, Store
Lungegårdsvann for Statens Vegvesen, Region vest. Fylkesmannen i Hordaland. Tillatelsesnummer 2016.0140.T. 01.03.2016
[7] Norconsult/Jernbaneverket Utbygging, 2013. Søknad tildekking Store Lungegårdsvann. 2013 [8] Tillatelse til tildekking av bunnen i Store Lungegårdsvann med Steinmasser. Jernbaneverket.
Fylkesmannen i Hordaland. 08.04.2016
[9] Håndtering av sedimenter. Miljødirektoratets veileder M-350, 2015.
[10] Geotekniske forhold. Vurdering av foruresningfare. Sentrum syd hovedavløpsanlegg Store Lungegårdsvatnet. Utfylling. Noteby rapport, oppdragsnr. 51261. 09.06.1994
[11] Miljøvurderinger av utfylling av sprengstein i Store Lungegårdsvann. NIVA rapport i oppdrag fra Bergen kommune. NIVA 3927-98. 28.10.1998
[12] Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Puddefjorden, Bergen. COWI rapport RAP-A040950-2015-02.
[13] TA2143/2005. «Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter».
12. Vedlegg
Vedlegg A
Utfylling i Store Lungegårdsvann – Miljøundersøkelser av sedimenter. COWI rapport, oppdragnr.
A040950-009. 30 sider. 13.05.2016. Bybanekontoret.
Vedlegg B
Oppdatert risikovurdering av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann. Trinn 1-3. COWI rapport A040950-002-001. 19.06.2016.
