Fylkesmannens oppdrag 2017

(1)

08.11.2017

Prosjektledersamling 8. november 2017

Heidi Fugli,

Fylkesmannen i Oslo- og Akershus Ingrid Mydland,

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Tilskudd til

kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg

ved livets slutt

Fylkesmannens oppdrag 2017

• Iverksetter av nasjonal politikk

• Forvaltningen av tilskuddsordningen er delegert til Fylkesmennene i følgende fylker: Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør- Trøndelag og Troms.

• Tiltakene skal sees i sammenheng med «Sammen- mot kreft», Nasjonal kreftstrategi 2013- 2017, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen,

Primærhelsemeldingen, Omsorg 2020 og Demensplan 2020 og kompetanseplan 2020

Mål for tilskuddet

• Styrket kvalitet i tilbudet

• Bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene

– Ved å støtte prosjekter som sikrer kvalitetsutvikling, fagutvikling og kompetanseheving med

overføringsverdi

– Indirekte målgruppe er alle pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av diagnose, samt deres pårørende.

• Geografisk spredning av kommunale prosjekter

• Inkludering av USHT i alle fylkene i regionen i planlegging, gjennomføring og spredningsarbeid

(2)

08.11.2017

Fordeling på landsbasis 2017

Fylker 2017

Oslo og Akershus 4 160 000 (3 582 000) Aust- og Vest-Agder 3 200 000 (3.720.277) Hordaland 3 360 000 (2 926 000) Sør-Trøndelag 2 880 000 (4 024 000)

Troms 2 400 000 (1256 000)

SUM 16 000 000 (15 388

000)

Antall søknader

2011-23 2012-30 2013-22 2014-19 2015-33 2016-28

2017- 27

Søknadsbeløp og fordeling

• Samlet søknadsbeløp

14 430 628

• Tildeling av «friske midler»

3 581 137

• Overføringer fra 2016

1 329 276

Region Øst 2017

Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold

Region Øst

Hvem kan søke- og hvem har søkt

Fylker Hvem har søkt?

(3)

08.11.2017

Antall søknader

2014 - 12 søknader 2015 - 17 søknader 2016 - 26 prosjekter fra 24 2017 -30 prosjekter fra 24 k

Søknadsbeløp og fordeling

• Samlet søknadsbeløp 12 385 091

• Tildeling av «friske midler»

3 720 277

• Overføringer fra 2016 1 538 129

Region SØR 2017

Fylker/kommuner region sør

• Buskerud

• Vestfold

• Telemark

• Aust-Agder

• Vest-Agder

Søknader 2017

•

10 søknader fra 9 kommuner (21 kommuner) fra Buskerud:

Drammen, Ringerrike, Røyken (2), Rollag, Nedre Eiker, Nes, Hole, Flesberg, Gol

•

8 søknader fra 5 kommuner i Vestfold (14 kommuner):

Re (2), Horten, Sandefjord (3), Larvik, Tønsberg

•

7 søknader fra 6 kommuner i Telemark (18 kommuner):

•

Porsgrunn, Kragerø, Skien (2), Bamble, Tokke, Seljord

•

1 søknad fra Aust-Agder (15 kommuner):

Lillesand

•

4 søknader fra 3 kommuner fra Vest- Agder (15 kommuner):

•

Kristiansand (2), Songdalen, Lindesnes

Region Sør – Hvem kan søke og hvem har søkt?

Januar-februar

Søknadsfrist og frist for rapportering (prosjektrapport og regnskapsrapport) på fjorårets prosjekter 1. mars 2018 Mars- april

Revisorattestert regnskap frist 31. mars 2018 (beløpsgrense for revisorgodkjenning økt til 200 000 fra 2018)

Søknadsbehandling og eventuell purring på rapportering Mai

Utsending av tildelingsbrev/avslag innen 31. mai Juni/juli

Aksept av vilkår som utbetalingsgrunnlag Fortløpende utbetaling

Oktober/november Prosjektledersamling

31.12.17 – frist for foreløpig varsling via e-post om behov og årsak for overføring av ubrukte midler til neste driftsår Årshjulet- hva må jeg vite om søknadsprosessen

(4)

08.11.2017

Rapportering tilskudd 2017 region sør

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Målet er å styrke kvaliteten i tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg, bidra til samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner om kompetansehevende tiltak og bidra til ivaretakelse av pårørendes behov. Tilskuddet forvaltes i et samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling og Fylkesmannen iAust- og Vest--

Agder.

Saksref. nr. hos FMAV: 15/1567

Kontaktperson hos Fylkesmannen i region sør er . Ingrid Mydland tlf. 38176174 / 97563010.

Følg link til rapporteringsskjema for region sør

fra kommuner i Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest--Agder.

Postadresse: Fylkesmannen i Aust- og Vest- -Agder, postboks 788 Stoa, 4809 Arendall Mailadresse: [email protected]

Følg linken under for mer detaljert informasjon om tilskuddet,

https://helsedirektoratet.no/tilskudd/kompetansehevende- iltak -for-lindrende-behandling-og-omsorg- ved-livets-slutt

Rapporteringsfrist 1.mars 2017.

-

^-

Rapportering

• Rapporteringskrav på måloppnåelse, regnskap og revisorkontroll beskrives i tilskuddsbrevet

• Rapporteringsskjema vedlagt, også tilgjengelig på:

• Region Øst: Fylkesmannen i Oslo og Akershus –Tilskuddsordninger

• Rapportering sendes [email protected]

• Region Sør:

Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder- Tilskuddsordninger

• Rapportering sendes [email protected]

• Standard søknadsskjema er kjent for alle?

Prosjektprosess – erfaringer og tips

(5)

08.11.2017

Les tildelingsbrevet godt!

• Generelle føringer

• Frist for søknad om overføring

• Hva midlene gis til, evt begrensninger

• Krav til revisorattestasjon

• Aksept av vilkår

Les Standardvilkårene godt!

• Ved søknad om overføring: pkt 2 og 3

• Skriv en formell søknad om overføring av midler (kan sendes på epost) innen 31.12

Forventninger

Bruk av ubrukt tilskudd:

1. Tilbakebetaling av tilskudd:

Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere ikke benytter hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten/driften, må ubrukt tilskudd tilbakebetales umiddelbart til Fylkesmannen . Fylkesmannen skal informeres om tilbakebetaling med e-post til postmottak merket med vår referanse i tildelingsbrevet.

2. Avkortning av neste års tilskudd dersom det også søkes om nytt tilskudd:

Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere skal søke om nytt tilskudd det påfølgende året, kan dere enten tilbakebetale ubrukte midler eller så vil neste års tildeling kunne avkortes mot de ubrukte midlene. Dette krever en ny fullstendig søknad som sendes inn i henhold til kunngjøring og årlig søknadsprosedyre.Søknadsbeløpet må inneholde både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd.

3. Overføring av tilskuddsmidler dersom prosjektet skal ferdigstilles/ avsluttes –kun ett år:

Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og prosjektet ikke er ferdigstilt, kan det søkes om å få overført tilskuddet ett år. Dette krever en kortfattet søknad pr brev eller e- post. Saksbehandler vurderer behov for ytterligere opplysninger eller en helt ny søknad, før overføring kan behandles.

Standardvilkår

Tema for prosjektene 2017

• «Forankring av kompetanse i lindrende behandling»

• «Omsorg og behandling ved livets slutt- implementering av standard og grunnleggende kompetanse»

• «Kompetansehevende prosjekt i palliasjon»

• «Videreføring av livets siste dager»

• «Utprøving og spredning av tiltakspakken: Grunnleggende kompetanse»

• «Arbeidslag for palliasjon og lindrende behandling»

• «Livets siste dager» Implementering i et sykehjem (3)

• «Palliasjonsprosjektet»

• «Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt»

• «Palliativ tilbud i ….. kommune»

• «Smertelindring i palliativ fase hos pasienter med langtkommet demens»

• «Interkommunalt samarbeid for å heve kompetansen til ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem»

• «Sammen om lindring- Utvikling av VLMS som ressurssenter i palliativ omsorg»

• «Utarbeide modell for kompetanseøkning via ambulant team»- samarbeid mellom tre kommuner

• «Omsorg ved livets slutt»

• «Fagnettverk og kompetanseturne`»

• «Livets siste dager»

• «Implementering av tiltaksplanen «Livets siste dager» i sykehjem og hjemmebaserte tjenester»

• «Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt»

• «Livets siste dager»

• «Tidlig lindrende omsorg og behandling for personer med demenssykdom»Prosjektledersamling 8. november 2017

(6)

08.11.2017

• Organisering og opplæring av frivillige «Tid som gave»

• Støtte til prosjektledelse ved etablering av oppfølgingsteam

• Opplæring i kommunikasjon med pårørende

• Innføring av kartleggingsskjema Mobid-2 smerter hos pasienter med demens

• Generell kompetanseheving av helsepersonell i lindrende behandling og

omsorg/palliasjonsundervisning

• Livets siste dager – elektronisk versjon i Profil

• Sikre gode pasientforløp gjennom prosedyreutvikling

Tema for prosjektene 2017 SØR

• Nettverkssamlinger

• Møteplasser for refleksjon

• Veiledning, debrifing

• Ambulerende team

• Kartlegge behov

• Innføre kartleggingsverktøy

• Modellutvikling

• Håndbok

• Kompetansepakke

Metoder

Erfaringer Forventninger

Råd fra Fylkesmannen i begge regioner

(sør/øst):

(7)

08.11.2017

Andre aktuelle tilskudd for prosjekter innen lindrende behandling og omsorg

• Kompetanse- og innovasjonstilskudd

• Rehabiliteringstilskudd

• Nasjonalt velferdsteknologiprogram

• Fylkesmannens skjønnsmidler

Lenker til aktuelle dokumenter

• Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015)

• Sammen- mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

• Palliasjon i kreftomsorgen -handlingsprogram IS-2285

• Omsorg 2020

• Demensplan 2020

• Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (1.9.2010)

• Ny saksbehandlingsveileder (9.2.2016) (med e-læringsmodul)

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (1.1.2017) med veileder

• Nasjonal faglig retningslinje om demens (18.8.2017)

(8)

1 11/8/2017

Per Olav Vandvik,

For “Lindrere” HSØ 6 November 2017

Fra ny kunnskap til dokumentert forbedret praksis for lindrende behandling:

Hvordan lykkes?

2

Agenda

• Om faglige retningslinjer – Utfordringer

– Store fremskritt og innovasjoner Standarder “troverdige retningslinjer”

Kan teknologi hjelpe?

• Hvordan løse noen flere utfordringer?

• Kontinuerlig forbedring, i hver vår silo?

• Økosystem for digital og troverdig kunnskap?

• BMJ Rapid Recommendations: Rp. mot byråkrati

• Implikasjoner for lindrende behandling: Hvordan lykkes?

11/8/2017

God nok smertebehandling mot livets slutt: ESAS på plass?

(9)

4

Potensielt praksis-endrende kunnskap for Daniel?

• Daniel, 69 år gammel

• Tungpusten, svimmel, ute av form

• Hjertesvikt, alvorlig aortastenose..

• Satt opp til åpen hjertekirurgi

• “Kan jeg få TAVI?” Leste i avisen at dette er bedre for meg…

11/8/2017 4

11/8/2017 5 5

Hvor gode er vi til å besvare kliniske spørsmål?

November 8, 2017 6

Pasient sikkerhet, kvalitet, og elefanten i rommet

(10)

7

2017: Tid for “a post-guidelines era in health care”?

Begrensninger kunnskapsbasert praksis og retningslinjer

Forfattere

– Ikke troverdig, ignorerer viktig kunnskap – Oppdatert?

– Ekstremt ressurskrevende og duplisering++

Helsepersonell og pasienter/ brukere – Tilgjengelige, forståelige, nyttige ? – Tillater de pasienter å ta del i beslutninger?

– Integrert i elektronisk pasientjournal?

På tide å svare opponentene?

7

8

Store fremskritt i standarder, metoder og verktøy, ignorert av opponentene?

11/8/2017 8

Troverdige retningslinjer: Nye standarder og definisjoner

(11)

10

Kan teknologien hjelpe? Platformer og verktøy klare til bruk (e.g., www.magicapp.org)

11/8/2017

11

www.magicapp.org La oss ta en titt….

11/8/2017

12

Utfordringer for pasienter og samfunn, utover retningslinjer

11/8/2017

(12)

13

The current evidence ecosystem is broken

11/8/2017

14

Solutions, in an emerging digital and trustworthy evidence ecosystem to increase value and reduce waste in health care and research

11/8/2017

Some hurdles to overcome: Organizations fit for purpose?

(13)

16

BMJ Rapid Recommendations, check it out…*

11/8/2017

* All papers open access and for you to scrutinize, adapt and use for your purposes

17

The Evidence Ecosystem: Fact of fiction for TAVI?

11/8/2017

No HTA (cost-effective?) + other barriers

18

How far can we come with all the actors and platforms in place?

11/8/2017

(14)

19

Evidence Ecosystem: Fact of fiction for Probiotics in children taking antibiotics?

11/8/2017

Baseline:

3 of 100 offered probiotics

20

WikiRecs for probiotics in MAGICapp

11/8/2017

WikiRecs - EBM guidelines - translation, adaptation - CDSS in the EHR

(15)

22

To practice: Meet “Stella Artois” 17 months old, with pneumonia prescribed with antibiotics in Belgian primary care

11/8/2017

23

Doctor prescribes antibiotics in the EHR….

11/8/2017

24

Drilling back to the Evidence if needed

EBM guidelines – MAGICapp - all the way to the meta-analysis?

11/8/2017

(16)

25

Acting on – and implementing - the evidence, together

26

No lack of challenges, but also exciting opportunities

11/8/2017

Fra ny kunnskap til dokumentert forbedret praksis for

lindrende behandling: Hvordan lykkes?

(17)

28

Oppsummert

• Kontinuerlig forbedring gjennom kunnskapsbasert praksis

• Bedre metoder, verktøy og systemer tilgjengelig gjennom økosystem av digital og troverdig kunnskap

• Mennesker: Kultur for å dele arbeid og data, samt felles forståelse kunnskap og metoder

• Teknologi: Rask utvikling plattformer, digitalt strukturerte data

• BMJ-RapidRecs som modell: Will organizations get the work done or need of disruptive innovation, in health care like elsewhere?

• HSØ Nettverk for lindrende behandling: Hva tenker dere?

11/8/2017

29

Acknowledgements

11/8/2017

(18)

08.11.2017

Helse og omsorg

«Smertelindring og demens»

- å implementere resultat og avslutte prosjekt

v/Irene Nygård Pedersen, prosjektleder og kreftkoordinator

Erfaringskonferanse, 08.11.17, Ullevål sykehus

Helse og omsorg

(19)

08.11.2017

Helse og omsorg

(20)

08.11.2017

Helse og omsorg

Rutine for smertevurdering og oppfølging av smertebehandling hos eldre

Rutine for smertevurdering og oppfølging

av smertebehandling hos eldre

(21)

08.11.2017

Helse og omsorg

Rutine for smertevurdering og oppfølging av smertebehandling hos eldre

Helse og omsorg

Rutine for smertevurdering og oppfølging av smertebehandling hos eldre

Helse og omsorg

Rutine for smertevurdering og oppfølging

av smertebehandling hos eldre

(22)

08.11.2017

Helse og omsorg

Kartleggingsverktøy

Helse og omsorg

MOBID-2 smerteskala

QUALID

(23)

08.11.2017

Helse og omsorg

Døgnregistreringsskjema (generelt)

Helse og omsorg

Smertekart og NRS-11

Helse og omsorg

Implementering i praksis

• Rutinen skal tas i bruk og settes i system!

• Fagdager 1/11 og 2/11

• Fagdag for leger og høyskolepersonell 22/11

• Undervisning og veiledning – kontinuerlig!

• Kartleggingsverktøyene og bruk av rutinen krever opplæring

• Posters/ Plakat på flytskjema

• Ansvarlig helsepersonell > høgskolegruppa

(24)

08.11.2017

Helse og omsorg

Implementering og måling

• Rutinen angir ønsket klinisk praksis når det gjelder smertebehandling i Trysil

• Definere tiltak for implementering – hvordan, hva og hvem:

−

KOMPETANSE – FAG – SYSTEM

−

Tiltak: Opplæring, undervisning, veiledning mv.

−

Ansvar – grupper helsepersonell, virkemidler, frister mv.

−

ROS-analyse, jf. å definere barrierer i implementeringsarbeidet

• Måle om helsepersonell etterlever rutinen (effekt av implementeringstiltak): Hvordan? (prosessindikatorer)

• Måle effekt hos pasienter: Hvordan? (resultatindikatorer) («telle

smerte»…)

(25)

08.11.2017

Kreftkoordinator Irene Bjällhag Frivillighetskoordinator Tone Anundsen

Oppstart

En spirende tanke for snart 2 år siden

Termik, Fransiskushjelpen, Sandefjord kommune Utgå fra Sandefjord sitt prosjekt: tid som gave Hva trenger vi i Tønsberg – hva ønsker vi?

Koordinator stilling

Veien videre

Kontaktet Sandefjord kommune, Kreftforeningen, Frivilligsentralen i Tønsberg

Hvem gjør hva? Hvor kan vi få hjelp/bistand?

Hva ønsket vi ut av prosjektet?

Koordinator – en som trekker i trådene Somatisk sykdom

Tilby noe som det offentlige ikke har

(26)

08.11.2017

Veien videre

Prosjektsøknad februar 2017 Innvilget midler juni 2017 Utlysning av stilling Intervjurunde i september Praktiske ting

Oppstart oktober 2017

Frivillighet til alvorlig syke og døende

Tone Anundsen. Frivillighetskoordinator Tønsberg kommune. 08.11.17

Veien blir til

(27)

08.11.2017

Veien blir til

Erfaringsdeling fra Sandefjord Samarbeid i kommunen Hvordan rekruttere frivillige?

Hvordan rekruttere familier/pasienter?

Hvordan beholde de frivillige?

Oppgaver Tidsplan

Per Fugelli (Døden skal vi danse):

Sykdommen er livets syretest

Helse er å være i live før døden; det innebærer å le, gråte, seire, fortvile, å være nysgjerrig der du er nå- og finne mening i den tilværelsen du har.

En dag skal du dø, alle andre dager skal du leve Døden kommer til sinnet før den kommer til kroppen Vær et levende menneske til siste slutt

Hjemme bor tryggheten, på sykehuset er mange av oss redde.

Hjemme er du høvedsmann. Sjef over eget liv og egen død. På sykehuset er du under kommando.

Hjemme er det vakkert, på sykehuset er det stygt.

Hjemme er du nær de du er glad i, på sykehuset kommer de på besøk og er fremmede.

Hjemme rår freden, på sykehuset er det galopp.

Mestring og tåleevne kan bli sprengt.

(28)

Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

Ernæring, nasjonale retningslinjer og behov for implementering

Asta Bye,

Klinisk ernæringsfysiolog, PhD,

• Vår 2009

• Gjeldende for:

– Sykehus – Sykehjem

– Hjemmebaserte tjenester

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Generell anbefaling

(29)

Primærhelsetjenesten

• Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg

• Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v.) regelmessig

Spesialisthelsetjenesten

• Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg

Retningslinjene omfatter ikke

• Anbefalinger for spesifikke sykdomsgrupper

• Barn og ungdom (< 18 år)

• Gravide og ammende

• Terminale pasienter

(30)

Hva er nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet?

• Anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap

• Gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet

• Ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten

Hva er nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet?

• Ikke rettslig bindende, men styrende for de valg som skal tas

• Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet i lovverket

• Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sitt valg

Screening

(31)

Hensikten med ernæringsmessig screening

• Identifisere pasienter med ernæringsproblem

• Målrettede ernæringstiltak

• Fokus på de som trenger ernæringstiltak mest

• Bruke ressursene på de pasientene som kan ha nytte av ernæringsbehandling

Screening av ernæringsstatus

• Finnes over 40 ulike screening verktøy

• Retningslinjene – Spesialisthelsetjenesten

NRS 2002, MUST eller MNA – Primærhelsetjenesten

MNA og MUST,NRS 2002, SGA eller Ernæringsjournalen

Forventet effekt

• Bedre fysisk funksjon eller forebygge forverring

• Redusere komplikasjoner av sykdom og annen behandling

• Bidra til kortere rekonvalens etter sykdom

• Redusere forbruk av ressurser gjennom kortere

sykehusopphold og bruk av medikamenter

(32)

Hva er effekten av å screene for ernæringsmessig risiko….

...for kvalitet på pleien samt….

– Dødelighet – Sykelighet – Livskvalitet

– BMI eller vektutvikling – Medisinske kostnader – Sykehusopphold – Reinnleggelser

The Cochrane Library 2013, Issue 6

Inklusjonskriterier

• Intervensjon

– Bruk av screening verktøy i en gruppe pasienter

der forekomsten av underernæring er ukjent for

å finne ut om de var i risiko eller ikke

(33)

Resultater

Moore AA, Siu A, Partridge JM, Hays RD, Adams J. A randomized trial of office based screening for common problems in older persons. American Journal of Medicine 1997;102(4):371–8.

• En cluster randomisert studie

– Primærhelsetjenesten, 26 helsestasjoner, 261 pas (112 intervensjon)

• Helserelatert livskvalitet (SF-36), andelen med ernæringsproblem, andel som fikk ernæringstiltak

• Ingen forskjell mellom intervensjon og kontroll

Jordan S, Snow D, Hayes C, Williams A.

Introducing a nutrition screening tool: an exploratory study in a district general hospital. Journal of Advanced Nursing2003 October; 44(1):12–23.

• Controlled before-after study

• Sykehus, 175 pasienter, gj.snitt alder 67.5 år

• Øking av antall veide pasienter fra 26% til 72 (p < 0.001)

• Ingen endring i måltider

• Reduksjon i henvisning til ernæringsbehandling

Rypkema G, Adang E, Dicke H, Naber T, de Swart B, Disselhorst L, et al.

Cost-effectiveness of an interdisciplinary intervention in geriatric inpatients to prevent malnutrition. Journal of Nutrition, Health & Aging 2003;8(2):122–7.

• Controlled trial, to ulike sykehus

• Vektøkning, 0.92 kg, i intervensjonsgruppa og vekttap, 0.76 kg, i kontrollgruppa (P < 0.001)

• Redusert infeksjonsrate på intervensjons sykehuset sammenlignet med kontroll sykehuset (33/140 versus 58/158; p = 0.01)

– Før-verdier var ikke oppgitt

• Ingen forskjell i trykksår og tid på sykehus

(34)

Konklusjon

• Ikke dokumentert effekt av innføring av screening

• Få studier og studier med dårlig design

• Etterlyser RCTer

God mat og drikke= godt nok?

• Sykehjem med 30 beboere

• Utviklet i samarbeid med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i fylket og Høgskolen i Oslo og Akershus

• Prosedyre for ernæringsarbeid, men den ble ikke fulgt – Lite kunnskap om ernæring?

• Tiltak

– Ansatte en med ernæringskompetanse – Kurs for de ansatte

– Utarbeidet nye rutiner for ernæringsarbeidet

Kosttrappen

(35)

Evaluering

• Kunnskapstest før og etter

• Måling av holdninger

• Gjennomgang av dokumentasjon

Anbefalte ernæringstiltak - før og etter prosjektet

• Praksis

– Spiser sammen med beboer 59% - 71%

– Serverer ekstra måltid 26% - 41%

– Berikning 26% - 67%

• Holdninger

– Hensiktsmessig

Spiser sammen med beboer 89% - 88%

Serverer ekstra måltid 70% - 96%

Berikning 85% - 88%

– Gjennomførbarhet

Spiser sammen med beboer 37% - 42%

Serverer ekstra måltid 85% - 67%

Berikning 85% - 88%

• Mye stress og veldig mange arbeidsoppgaver kan være til hinder.

Når en skal mate en eller flere personer under et måltid, gjør dette det nærmest umulig for pleieren å gjennomføre medspising

• Noen beboer ville ikke ha noe olje eller fløte i maten dems, de ble kvalm av det. De velger å la være å spise/drikke hvis vi putter noe berikning i maten vi serverte

(36)

Endret ernæringspraksis.

Eide & Kuven, Sykepleien nr 10, 2014

• Hinder for å endre praksis – Ikke informert alle godt nok – Manglende motivasjon

Retningslinjene påtvunget ovenfra Ny praksis - kritikk av det gamle Erfaringskompetanse nedgradert Pasientenes ønsker respekteres ikke

Endret ernæringspraksis.

Eide & Kuven, Sykepleien nr 10, 2014

• Hinder for å endre praksis

forts

. – Andre verdier

Naturlig med lavt matinntak Skepsis til råd f.eks berikning

Etiske dilemma f.eks tvang overfor demente som ikke er samtykkekompetente

– Manglende kompetanse og ferdigheter – Praktiske og organisatoriske hindringer

Vekt som ikke virker Hvem gjør hva Samarbeid med kjøkken

Konklusjon

• Forskningsbaserte svar på de spørsmål ansatte stiller

(37)

Retningslinjer som et hjelpemiddel ved de avveininger for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten

• God mat og drikke= godt nok?

– Dokumentasjon og begrunnelser

Skjema for å vurdere journal

(Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i fylket v/K.A.Os)

– Kartlegging – Ressurser – Mål – Tiltak – Rapport

Resultat

• Mål, ressurser og tiltak dokumentert, men – Manglet dokumentasjon av rapport og oppfølging

• Lite begrunnet og sjelden målbart – Eksempel

Mål : «Ha et tilfredsstillende inntak av mat og drikke», «Påse at beboer får i seg tilfredsstillende, riktig og næringsrik kost» og

«Unngå vekttap»

Ressurser: «Spiser selv», «Klarer å spise selv hvis hun får forklaring om hva og hvor maten står»

Tiltak: «Observere inntak av mat og drikke» , «Tilby ønskekost.

Berike måltider med rapsolje og fløte»

• Kun små endringer i prosjektperioden

2 poeng 1 poeng 0 poeng

Tiltak Bakgrunn for tiltaket kommer frem, og sier hva som skal gjøres, når og hvordan.

Tiltaket er beskrevet, men mangler ett eller flere av kriteriene:

• bakgrunn

• hva skal gjøres/hvordan det skal gjøres

• når skal det gjøres

Tiltaket mangler helt, eller mangler alle kriterier:

• begrunnelse

• hva skal gjøres/hvorda n det skal gjøres

• når skal det

gjøres

(38)

• Kartlegging

– Vekt er registrert månedlig

– Eller: Vekt er IKKE registrert, og det er begrunnet hvorfor

• Ressurser

– Brukerens behov og ressurser ifh til ernæring fremkommer i sammenfatningen som er oppdatert i løpet av de siste 3 mnd – Ressurser avspeiler hele pasientens ernæringsproblem og er

relatert til tiltaket

• Mål

– Relatert til tiltaket og beskriver ønsket tilstand for brukeren

• Rapport

– Beskriver observasjoner av brukerens tilstand

– Følger opp tiltaksplanen og beskriver effekt av tiltak mot oppsatte mål

Oppsummering

• Mange screener, men

– Vi kjenner ikke effekten og hva vi oppnår

– Hvordan er det med implementering av tiltak og oppfølging?

– Hvordan dokumenteres ernæringstiltak?

– Hvordan dokumenteres og begrunnes manglende innsats om screening viser risiko?

– Hvordan oppfatter de ansatte nytten av det å screene?

– Hvordan opplever de det gjelder fokus på veiing og underernæring?

• Mulighet for mange nye prosjekter!!

(39)

08.11.2017

Barnepalliasjon

«Borte bra – hjemme best»

Anita Nilo – Prosjektleder

«Borte bra – hjemme best»

Mål og mandat

«Hovedmålet for prosjektet er å gi alvorlig syke barn mulighet til å være mest mulig hjemme hos familien»

Delmål:

Oversikt over behov og ressurser

Økt kompetanse innen barnepalliasjon hos ansatte i kommunene Gode samhandlingsrutiner mellom 1.- og 2.linjetjenesten Tverrfaglig nettverk innad i kommunene

.

Hva er barnepalliasjon?

«Barnepalliasjon er en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med etterfølgende oppfølging for familie».

- verdens helseorganisasjon

(40)

08.11.2017

Grunnprinsippene i barnepalliasjon;

Hensikt å forbedre livskvaliteten til barnet og familien, i møte med livstruende sykdom

forebygging og lindring tidlig identifisering

grundig vurdering og behandling av problemer av fysisk, psykososial og åndelig art

Kreves en bred tverrfaglig tilnærming som inkluderer familien. Bruke alle tilgjengelige ressurser.

Tilpasses barnets og familiens ønsker og behov i alle faser av sykdommen Palliasjon kan være aktuelt under graviditeten (prenatalt palliasjon) der den gravide ønsker å fullføre graviditeten med et alvorlig fosteravvik Fremskynder hverken døden eller forlenger selve dødsprosessen

Kartlegging:

«Hurtig kartlegging og handling (HKH) modellen»

(stiftelsen Bergensklinikkene og Sosial- og helsedirektoratet)

Vesentlige trekk;

Kartlegge problemområdet Bruke eksiterende data

Bruker metodetriangulering (kombinasjon av ulike kvalitative og kvantitative metoder)

Har en undersøkende tilnærming Sikrer god nok kunnskap – validitet

Delmål 1

Kompetanse

« Hva vil det si å være en kompetent medarbeider i barnebolig?»

Delmål 2

(41)

08.11.2017

Samarbeidspartnere

Spesialisthelsetjenesten:

Habiliteringstjenesten Barneavdelingen

Kommunehelsetjenesten:

Fastlegen Tjenestekontor Ergoterapeut Fysioterapeut Avlastning Helsestasjon Hjemmesykepleie Oppvekst-og kunnskapstjenester;

Barnehage og skole Prest/åndelig veileder

Nettverk:

Naboer Fritidsklubber Frivillige Mm

Familie;

Foreldre Søsken besteforeldre

Delmål 3 + 4

Litteratur

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge https://barnepalliasjon.no/

Grunnbok i barnepalliasjon, forfatter Ann Goldmann, Richard Hain,

Stephen Liben

(42)

08.11.2017

Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og

hjemmetjenester i Oslo

8. November 2017

Senteret har funksjon som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo

• Nasjonal ordning finansiert av Helsedirektoratet, ett utviklingssenter pr fylke

• Hovedmål for ordningen er å bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov www.utviklingssenter.no

Et utviklingssenter i hvert fylke

(43)

08.11.2017

Helse sør øst

• Aust Agder – Grimstad

• Vest Agder - Kristiansand, satellitt Songdalen

• Vestfold - Sandefjord

• Buskerud – Drammen

• Telemark – Porsgrunn

• Oslo - Oslo

• Akershus - Lørenskog

• Østfold - Eidsberg

• Oppland – Gjøvik satellitt Nord Gudbrandsdalen

• Hedmark – Hamar, Satellitt Elverum og Stange

Et utviklingssenter i hvert fylke

.

(44)

08.11.2017

Samarbeide med utviklingssentrene

Læringsnettverk - pasiensikkerhetsprogrammet Delta i prosjekt

Samarbeide i søknadsskriving Nettverk

Veiledning – kunne «formilde kontakt»

Pårørende veilederen KSBL sier litt mer

Akershus

• 1 Utviklet en kompetansepakke innenfor grunnleggende lindrende beh i kommunehelsetjeneste’

• 2 Tilgjengeliggjort kompetansepakken på www.kompetansebroen.no

• 3 Gjennomført læringsnettverk for ressurspersoner/ team for å styrke deres kompetanse i å gjennomføre opplæringstiltak i egen kommune (interkommunalt prosjekt, 8 kommuner i Akershus)

• 4 Benyttet coaching i implementeringen i læringsnettverket

• I tillegg har vi ved USHT startet et samarbeid med palliativt senter på Ahus ifht å styrke/ endre kompetansenettverket / ressurssykepleienettverket i Akershus kommunene.

Opplæringspakke inne lindrende behandling

og omsorg – Buskerud inf.

(45)

08.11.2017

Foil fra presentasjon på samling for USHT 5.sep.2017

Kontakt oss gjerne!

(46)

www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon

«Å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet i lindrende behandling i helseregionen gjennom formidling av ny og etablert kunnskap, fremme evidensbasert lindrende behandling og å skaffe til veie ny kunnskap»

(47)

(48)

Fra mandatet til NOU -Utvalget

• Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud

• Utvalget skal foreslå tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid

• Lindrende behandling og omsorg skal gis som en integrert del av de ordinære helse- og omsorgstjenestene

• NOU skal leveres innen utgangen av 2017

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med- retningslinjer-for-palliasjon-i-kreftomsorgen

Retningslinje for palliasjon til barn og unge

(49)

Målet med veilederen er at:

• Pårørende blir involvert i helse- og omsorgstjenesten til beste for pasienten/brukeren og pårørende

• Barn som pårørende blir fanget opp tidlig og får nødvendig informasjon, støtte og oppfølging

• Voksne pårørende med omsorgsoppgaver og/eller belastninger

tilbys individuelt tilpasset støtte og avlastning, opplæring og

veiledning. Dette gjelder særlig pårørende med krevende

omsorgsoppgaver og belastninger

(50)