• No results found

020406080100Cumulative percentage of survival

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "020406080100Cumulative percentage of survival"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

uib.no

(2)

uib.no

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Omsorg i livets slutt hos personer med demens

Bettina S. Husebø

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(3)
(4)

uib.no

Den største og raskest voksende gruppen i helsevesen

• 900 sykehjem, 41 000 plasser

• 77 000 personer med demens; atferdsproblemer

• Nytt anslag: estimat (90 – 132 000 personer)

• 80% har demens på sykehjem – kun 800 /18 600 dødsdiagnose

• Etiske utfordringer

• 48 % dør på sykehjem, 35 % på sykehus, 7-14 % hjemme

Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS)

(5)

Medikamentbruk på norske sykehjem

9.4 faste medikamenter 3.8 medikamenter v/behov 39 % får antidepressiva

41 % får ≥ 2 sentral virkende legemidler

Gulla C, et al. re-submitted

(6)

uib.no

(7)

uib.no

Antipsykotika reduserer livsforventning The CALM-AD study

At risk (No. of deaths) in subsequent 12 months:

Continue Placebo

83 (21) 82 (17)

62 (14) 65 (4)

23 (8) 32 (6)

10 (2) 21 (2)

4 (0) 9 (2)

Time since randomisation (months) Continue

Placebo

Log-rank P=0.03

020406080100

Cumulative percentage of survival

0 6 12 18 24 30 36 42 48 54

Log rank p=0.02

The dementia antipsychotic withdrawal trial (DART-AD): long-term follow-up of a randomised placebo-controlled trial.

www.thelancet.com/neurology. 09 Jan 2009

Ballard et al 2009 Lancet Neurology

(8)

uib.no

(9)

uib.no

• Enkelt skjema - til daglig bruk av pleiepersonell

Implementert i mer enn 300 norske sykehjem

• Oversatt til 6 språk

(10)

Agitasjon og aggresjon

Husebo BS et al. BMJ 2011

Effekt av smertebehandling på agitasjon hos personer med demens

(11)

35 40 45 50 55 60 Percent of cohort on analgesic drug

20002005 2010

TIME TREND

35 40 45 50 55 60

Percent of cohort on analgesic drug 20002005 2010

TIME TREND 35% 45% 54% 58%

Sandvik R, et al. Age Ageing 2016

(12)

uib.no Institutt for samfunnsmedisinske fag

Fig 2. Analgesic prescription rate investigated in each study sample by cognitive function. Only patients with a cognitive score were included

Sandvik et al. Submitted.

(13)

uib.no Centre for Elderly and Nursing Home Medicine (SEFAS)

(14)

Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS)

(15)

Spesialist-

helsetjenesten

Kommune-

helsetjenesten MOF

NOK150 mill

UiB

NOK 3 mill

Undervisning/utdanning medisin studenter

(16)

uib.no

Å dø med kreft – å dø med demens

• Den klassiske palliative care tilnærmingen utviklet for kreft pasienter kan ikke uten videre overføres til omsorg og

behandling i livets slutt hos personer med demens

Kendall M. BMJ Sup Pall Care 2014.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(17)

uib.no

Omsorg i livets slutt – Forberedende samtaler, ACP

Kreft

• Handlingsprogram

• Pasient er klar og orientert – Bestemmer selv

– Tidsnok

– Lenge aktiv, ofte mobil

• Point of no return kan estimeres

• Maksimal oppmerksomhet rettet mot døden

Demens

• Ingen anbefalinger, ansvars- fordeling, standard på

sykehjem

• ACP flere år på forhand når pasient fremdeles kan delta

• Point of no return kan ikke estimeres

• Etiske avgjørelser

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(18)

uib.no

Omsorg i livets slutt – Smerte

Kreft

• Hyppig, delvis komplisert å behandle, især v/metastaser

• Egenvurdering av smerte, med NRS, VAS, McGill, ESAS

• Instrumenter er testet i årevis

• Individuell og avansert tiltak

• s.c. /i.v., smertepumpe

Demens

• Hyppige og i hele forløpet

• Atferdsproblemer, depresjon, apati, søvn/appetitt mangel

• Vanskelig å evaluere; proxy rater; MOBID-2 smerteskala

• Smertebehandling vanskelig pga multimorbiditet, tåler dårligere Morfin, Scopolamin

• s.c. vs rectal?

• Vanskelig å evaluere behandlingseffekt

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(19)

uib.no

Omsorg i livets slutt – Symptomer

Kreft

• Symptomer som kvalme,

oppkast, dyspné, dødsralling hyppige

• Egenvurdering m/ESAS

• Evaluering av

behandlingseffekt m/ESAS

• Tallrike studier om prevalens, behandling og effekt av

behandling

Demens

• Symptomer som kvalme, angst red. appetitt, dyspné, kan ikke skilles fra demensatferd og multimorbiditet

• Proxy rating bidrar til feil

rapportering og feil behandling

• Få retrospektive studier

• Ingen validerte instrumenter for å fange opp effekt av

behandling

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(20)

uib.no

Advance care planning, ACP Forberedende

samtaler

Order of Attorney Verge

Advance Directives, AD

Etiske avgjørelser

Lindrende behandling og

omsorg i livets slutt

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Optimalt: Prosess orienterte, gjentatte samtaler med fastlegen tidlig i forløp,

eller v/innkomst på sykehjem, om livssyn og verdier. Dokumentasjon Optimalt: Valg av pårørende/verge; de

skal ikke ta medisinske avgjørelser men informeres og gis muligheter til å

uttale seg på vegne av pasienten:

«Min mor ville ha valgt...». Dokument.

Optimalt: Fra kurativ til palliativ tiltak.

Lege har ansvar og avgjører etter tverrfaglig diskusjon feks iv. væske,

HLR, ernæringssonde, antibiotika, sykehusinnleggelse. Dokumentasjon

Optimalt: Siste timer og dager;

kompetent vurdering og behandling av smerte og symptomer som kvalme,

angst, uro, dyspne, dødsralling

(21)

ICI-

HomeTime

2. User involvement Patient & Family, GP Healthcare workers

3. Research Epidemiology Qualitative analyses Stepped wedge cRCT 1. Innovation

EPR-HomeTime, ICT Education, Volunteers

New Models Mixed Method

Stay Safe at Home Advance Care Plan Collaboration

Implementation

(22)

uib.no

Det trengs i eldreomsorgen:

• Dette er komplekst – ressurser må følge pasientene

• Spesialisering for sykehjemsleger

• Leger på sykehjem - Fastleger på hjemmebesøk

• «Tvangsundervisning» for alle – tilstrekkelige ressurser til kommunen

• Stemning for forskning – kompensasjon ved deltakelse

• «Nothing about us – without us!»

• Kjeden funker så bra som det svakeste ledd…

(23)

uib.no

www.uib.no/sefas

24./25.10.16

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det foreligger mange studier og systematiske oversikter som har vurdert effekt og sikkerhet ved ulike alternative og komplementære behandlingsmetoder for pasienter med kreft..

Når deltakerne i studien av Reynolds (2008) beskrev håp, brukte de religiøse eller åndelige ord. En av deltakerne fortalte at håp er troen på Kristus, og at tro og håp var

Flere palliative pasienter med kreft hadde et sterkt håp om å leve, enten lenger, så lenge som mulig eller så lenge de kan (Eliott og Olver 2009, Sæteren et al.. For mange var håpet

Vi ønsket å finne ut om pasienter i livets sluttfase har behov for åndelig og eksistensiell omsorg, og om slik omsorg gir pasientene økt evne til å mestre sykdom og lidelse.. 4.1 Å

Noen sykepleiere hadde problematiske erfaringer spesielt i ressurssvake familier som gjorde at de følte de ikke fikk gitt pasientene den hjelp og støtte de mente de trengte (Wilson

Organisering av kompetanseprogrammet ble valgt med bakgrunn i et ønske om å gjennomføre i tett samarbeid med praksisfeltet og med mange deltakere. Programmet bestod av

Jeg har også erfaring selv, fra sykehjem, hvor personalet er usikre når det kommer til palliativ behandling i livets sluttfase hos personer med demens.. Cicely Saunders regnes

Pasienter med funksjonsscore ≥2 ved baseline, aktive hjerne- eller leptomeningeale metastaser, aktiv autoimmun sykdom, medisinske tilstander som krever systemisk immunsuppresjon eller