Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia
Per Stålnacke (Bioforsk)
med bidrag fra:
• Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk)
• Haakon Thaulow og Dag Berge (NIVA)
• Madeleine Tiodolf (UMB-IPM)
• Meach Mean (3SPN, Kambodsja)
Disposisjon
• Del 1: Ett ’typisk’ og ’real’ case - ett tropisk vassdrag i SE Asia
• Del 2:
Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)?
Hva er utfordringene for vann- og miljøforvaltningen gitt ett mulig endra klima og andre globale trender?
• Del 3: Konklusjoner
Del 1. Ett eksempel fra EU-prosjektet STRIVER (Bioforsk og NIVA koordinert)
www.striver.no
Dag Berge
• 1500 fiskearter i Mekong
• Fisk den viktigste protein kilden
• Truete arter
• Risprodusjon og ’river-bank gardening’
• Vannkraftutbygging
• Klimaendringer
• Lite miljøinformasjon
Mekong vassdraget – en region i sterk endring
M. Tiodolf
P. Stålnacke
Sesan River (før og etter 1998)
Vietnam
Cambodia Laos
Mekong
Se San River
Yali Falls
Eksisterende eller planlagte vannkraftsutbygging
Før 1998 uten utbygget
vannkraft
Vannkraft
• en billig fornybar energikilde
• ’klima-vennlig’
• viktig for modernisering av ett land
• betraktes som ett bra tiltak for fattigdomsreduksjon
• men………
Ifølge NGOer store lokale vannkraft effekter nedstrøms i Kambodsja
• Ikke noen finansiell
kompensasjon for tap av
’livelihood’
• Forverret vannkvalitet og helse problemer
(respiratorisk og hud utslett)
• 55,000 mennesker påvirket
• 50 dødsfall som følge av plutselig flom (slipp av vann fra kraftreservoarer)
Photo: M. Tiodolf
Ifølge offisielle kilder:
‘a year-long study of monthly water from the Sesan river showed that it was
safe.’
Long Saravuth, Cambodian Ministry of Water Resources
(The Cambodia Daily, Apr. 11, 2006).
Prøvetaking av vannkvalitet og gift-alger
(mars 2008; masteroppgave M.Tiodolf)
Photo: P. Stålnacke, M.
Tiodolf
Intervjuer med lokalbefolkningen langs vassdraget
Photos: P. Stålnacke
3 ’stakeholders’ møter
Foto: A. Rieu-Clarke
Desember 2008 i Laos med deltakelse av begge land Første møte i Vietnam kun med
deltakelse fra Vietnam
De ’glemte’ effektene av den tropiske stormen
Ketsata
i Kambodsja i september 2009…….
Foto: Meach Mean
Foto: Meach Mean Foto: Meach Mean
Del 1- Noen konklusjoner
• IWRM krever aktivt samarbeid på tvers av sektorer, land og fagområder !!
• FoU prosjekter som STRIVER kan være en
uavhengig tilrettelegger og nøytral platform for å starte opp IWRM –prosessen.
• Uavhengig miljødata (naturvitenskaplige
’facts’) er meget viktig (men trenger å kobles opp mot socio-økonomiske forhold)
• ”Stakeholder”- medvirkning- helt kritisk element i IWRM.
• Vitenskaplig utviklede verktøy må utvikles i samråd med brukere
• Lettfattelig vitenskaplige rapporter (Briefs) er bra verktøy for å få ’opptak’ av vitenskaplige resultat
Foto: Per Stålnacke
Del 2.
Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)?
Hva er utfordringene for vann- og
miljøforvaltningen gitt ett mulig endra
klima og andre globale trender?
Unesco
Unicef
GWP
WMO
World Water Council
UN Water
World Water Assessment Programme WWAP
IWA
World Bank Stockholm Water Week
Sterkt økende fokus på vann og IWRM
EUWI
Noen IWRM karakteristikker
1. Multi sektoriell (feks fisk, landbruk, drikkevann, energi) -> interesse
konflikter
2. Forvaltere på ulik nivå (feks lokalt, regionalt, nasjonalt, mellom stater) 3. Ulike maktforhold (feks oppstrøms vs
nedstrøms)
4. ‘Teknisk’ kompleksitet, forskjeller i problembilder og ‘lite’ data
Mye kritikk; IWRM er teoretisk konsept, men er ikke praktiskt gjennomforbart
Tungabhadra, India (US Nagothu)
Tagus
(Spain/Portugal)
Rammedirektivt for vann – den
europeiske tilnærmningen til IWRM
Men passer denne tilnærmingen i land
utenfor Europa?
WFD:
§ Good surface water status all over EU in 2015
Target for restoration
high good
moderate
poor bad
Mat, Vann og Energi
Tre fundamentale faktor i tilværelsen, for samfunnsutviklingen og for framtiden
Increases (%) in Meat production and in Population; 1961-2002
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
1961 1965
1969 1973
1977 1981
1985 1989
1993 1997
2001
Relative to yr 1961
Pigmeat Chicken meat Population
1 kg med kjøtt krever cirka 15000 liter med vann
6,2 9,2
N gjødsling – avlingsrespons – N tap
(Kilde:Uhlen, UMB)
Avlingsrespons N tap til vann
Bioforsk i India
• 90-120 millioner tonn i
produksjonstap i India som følge av klimaendringer (FAO, 2007)
• Ny teknikker som SRI (System of Rice Intensification) kan gi
høyere avling og mindre vann- forbruk (Bioforsk)
• Mye av vannet i India blir brukt opp (closed-basins)
http://www. www.climarice.com
Vannforbruk på global skala
Vannforbruk for mat-produksjon (Falkenmark, Lundqvist)
•Jordbruket bruker cirka 69% av de globale vannforsyninger, 21
% går til industrielle formål mens 10% går til husholdninger.
Del 3 Konklusjon: Integrert
vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk
• Kraftig økning i befolkning
• Øket mat og energi behov
• Sannsynlig endring i klima
Vil primært sette vannforsyning og miljøspørsmål i ett nytt lys. Ett integrert syn på vann, mat, energi og miljø er ett grunnleggende
’must’.
Men er vi forberedt?
Glemmer vi disse fundamentale ’drivene’ pga for stort fokus på klimaendringer (karbonlagrings-teknikker etc)?
