1Samfunnsøkonomisk tilnærming (velferdsøkonomi): velferdsteoremer, markedssvikt og fordeling(Kapittel 3 Barr; Kapittel 3 Rosen & Gayer)•Fra politisk filosofi til økonomisk teori •

Samfunnsøkonomisk tilnærming (velferdsøkonomi):

velferdsteoremer, markedssvikt og fordeling

(Kapittel 3 Barr; Kapittel 3 Rosen & Gayer)

• Fra politisk filosofi til økonomisk teori

• Velferdsteori: Rammeverk for å kunne si noe om på hvilke områder og under hvilke omstendigheter det kan være behov for offentlig involvering i

økonomien

• Utgangspunkt: Maksimere sosial velferd gitt individuelle preferanser

(nyttefunksjoner), teknologi (produktfunksjoner) og ressurstilgang (knappe ressurser).

• Velferdsteoremer: under hvilke omstendigheter vil en frikonkurranseløsning gi en effektiv løsning (første velferdsteorem) og samtidig oppfylle

fordelingshensyn etter fritt ønske (andre velferdsteorem)

• Markedssvikt: brudd på forutsetningene som ligger til grunn for

Maksimere sosial velferd – generelt likevektsproblem

Maks:

W = W(U^A,U^B) Sosial velferdsfunksjon gitt:

1) U^A = U^A(X^A,Y^A) Individuelle preferanser 2) U^B = U^B(X^B,Y^B)

3) X = X^A + X^B Likevekt varemarkeder 4) Y = Y^A + Y^B

5) X = X(K^X,L^X) Produktfunksjon; teknologi

Bytteøkonomi – Pareto-kriteriet

• Paretoforbedring: øke nytten til det ene individet uten å redusere nytten til det andre individet (øker effektiviteten)

• Paretooptimum: ikke mulig å øke nytten til det ene

individet uten å redusere nytten til det andre (maksimal effektivitet)

• Bytteøkonomi: antar at produksjonen av X og Y er gitt

• Maksimeringsuttrykk Maks: U^A(X^A, Y^A) gitt:

U^B(X^B, Y^B) = U^B X^A + X^B = X

Y^A + Y^B = Y

Tilpasning i optimum

(Bytteøkonomi og gitt mengde varer)

• Indifferenskurvene til individ A og B vil i optimum tangere hverandre siden det i optimum per definisjon ikke kan

være mulig å øke nytten til A for en gitt nytte til B (jf.

definisjonen på Pareto-optimum). I optimum betyr dette at tangenten til A og B sine indifferenskurver vil ha samme stigningstall.

• Stigningstallet til tangenten langs en indifferenskurve er gitt ved:

i i

i i

i i

i dY i A B

Y dX U

X

dU U  



 



  0, { , }

Tilpasning i optimum

(Bytteøkonomi og gitt mengde varer)

Med ord:

• For å kunne øke forbruket av X med èn enhet, hvor mye er individ i villig til å oppgi av Y gitt at en skal holde seg på samme

indifferenskurve

• Dette er avhengig av forholdet mellom grensenytten i forbruket av de to godene. Om grensenytten av X er høy i forhold til Y, er en villig til å oppgi mye Y for å få èn ekstra enhet X.

• Når indifferenskurven, som vi vanligvis antar, er konveks, endres MRS når vi beveger oss langs indifferenskurven. Forklaringen er avtakende grensenytte ved økende forbruk av et gode.

• Optimum: MRS^A=MRS^B

Effektivitet og fordeling

• Gitt lump-sum beskatning og en del andre viktige forutsetninger (først-best økonomi):

• Første velferdsteorem

– Enhver frikonkurranselikevekt er Pareto-optimal (utnytter alle fordeler med handel) (Adam Smith sin

”usynlige hånd”)

• Andre velferdsteorem

Effektivitet og fordeling

• Full separasjon mellom effektivitet og fordeling

• Ønskelige allokeringen er avhengig av vårt verdisyn, dvs vår velferdsfunksjon (f eks en Rawlsiansk SWF impliserer en annen allokering enn en utilitaristisk SWF)

• Den SWF vi har skal derimot ikke påvirke vårt (positive) syn på FKM

• I en først-best økonomi har det offentlige kun en omfordelingsrolle (ingen markedssvikt)

• Markedet gir en effektiv allokering av ressursene

Effektivitet

• Tilpasning for to individ i en frikonkurransemodell

– Teoretisk utledning – Edgeworth bytteboks

• Ser foreløpig vekk fra produksjon (vi antar

at mengden X og Y er gitt) og priser.

Pareto-kriteriet

• Øke nytten til det ene individet uten å redusere nytten til det andre individet

• Kan ikke bruke mer enn vi har tilgjengelig

• Maksimeringsuttrykk Maks U

(X

, Y

) gitt

U

(X

, Y

) = U

X

+ X

= X

Y

+ Y

= Y

Lagrange-optimering

L = U

(X

, Y

)

- λ [U

(X

, Y

) - U

] - μ

[X

+ X

- X]

- μ

[Y

+ Y

- Y]

Førsteordensbetingelser

0 μ

X U

(1) L











0 μ

Y U

(2) L











0 μ

X λU

(3) L

 









0 μ

Y λU

(4) L

 









Y X A

Y A X

μ μ U

U 

Y X B

Y B X

μ μ U

U 

Tilpasning i optimum

• MRS

= MRS

= relative prisforhold

 

 



 



Y B X

:Y 1X A

:Y

1X

P

MRS P

MRS

Bytteboks

O^A

O^B

X X

Y

Y X

Y_A

X_B

Y_B i_A1

i_A2 i_B1

e

e: maks A sin nytte gitt konstant nytte for B og gitt initialbeholdning

Bytteboks

O^B X

Y

Y

X_B

i_A2 Y i_B1

c e

d

kontraktskurven

kjernen

Bytteboks

O^A

O^B

X X

Y

Y X

Y_A

X_B

Y_B i_A1 i_A2

i_B1

c i_B2

Effektivitet og fordeling

Pareto-effektivitet

• Begrepet Pareto-effektivitet har to verdi- vurderinger

– Sosial velferd øker når en person får det bedre uten at andre kommer dårligere ut

– Individene selv er de som best vurderer sin

egen velferd

Pareto-forbedring

• Fra c til kontraktskurven mellom d og e representerer en Pareto-forbedring for

libertarianistene (dersom frivillig) og utilitaristene

• Rawls

– Siden A er dårligst stilt i punkt c, vil Rawlsianerne være opptatt av å bedre A sin situasjon, noe som vil si å gå fra c til e. d er Paretor-forbedring men ikke Ralws- forbedring

– Rawls er også villig til å gjøre situasjonen for B verre så lenge A får det bedre og A er dårligere stilt enn B.

Bytteboks

O^B X

Y

Y

X_B

i_A2 Y i_B1

c e

d

Kontraktskurven

U_B

U=20

U=5 U=30

U=40

40 30

O₂

O₁

Nyttemulighetskurven Kontraktskurven

U_B

Rawlsian sosial velferdsfunksjon

Utilitaristisk sosial velferdsfunksjon

Velferdsmaksimum

45°

Målsetninger

R

N C

Nytte til person A Nytte til

person B

W Lik nytte

N’

E

Målsetninger

• N = nattevaktstat (initial fordeling)

• N’ = maks nytte for person B

• C = Pareto-effektivt

• W = velferdsmaks

• R = Rawls (maks nytte for person A)

Sosial velferdsfunksjon

• SWF = SWF(U

, U

, …, U

)

• SWF = U

+ U

+ …+ U

(1)

• SWF = min(U

) (2)

Generelt

•

• hvor ν er en inntektsaversjonsparameter

• ν = 0 gir (1) og ν → ∞ gir (2)

1]

) ν [(U

1

SWF 1



  



Effektivitet og fordeling

• Gitt lump-sum beskatning og en del andre viktige forutsetninger (først-best økonomi):

• Første velferdsteorem

– Enhver frikonkurranselikevekt er Pareto-optimal (utnytter alle fordeler med handel)

• Andre velferdsteorem

– Med en passende omfordeling av ressurser (f eks ved lump-sum beskatning) kan vi oppnå enhver Pareto- optimal tilstand vi måtte ønske med FKM

Først-best økonomi

• Er forutsetningene bak først-best økonomien oppfylt?

– Perfekt konkurranse – Fullstendige markeder

– Ingen markedssvikt (kollektive goder, eksterne

effekter, økende skalaeffekt)

3.3.3 Perfekt informasjon

• Kvalitet

– Konsumentene har ikke full informasjon

• Kjøpe eksperttjenester, Konsumentorganisasjoner, Regulering

– Tilbydere har ikke full informasjon om FT sin sannsynlighet for skade

• Adverse selection - ugunstig utvalg

• Pris (p=MC)

• Framtiden (hvor mye trenger vi)

• Adferd (skjult (strategisk) handling)

3.3.4 Adferdsøkonomi

• Er vi i stand til nyttemaksimering?

– Bounded rationality (begrenset rasjonalitet)

• Lang tidshorisont, små sannsynligheter, komplekse situasjoner, mangel på informasjon, etc

– Vanskelig å vite nøyaktig hva som er de beste beslutningene (utdanning, jobb, flytting, etc)

» Tommelfingerregler,

» Framing, irrasjonell adferd

Dersom forutsetningene ikke er oppfylt

• Kan markedet løse problemet selv?

• Hvilken type intervenering er nødvendig?

– Regulering, finansiering eller offentlig produksjon

• Selv om vi kan intervenere, er det lurt

(kostnads-effektivt)?

Omfordeling

• Omfordeling opp til det nivå hvor nyttetapet av tapt egeninntekt er lik gevinsten for egen nytte av at andre får det bedre

P P

P R

R

Y U U

Y Y

U U





) (

) ,

(

Omfordeling in cash or kind?

• Kind

– Merit goods

• Individene vet ikke sitt eget beste

– Det må være mulig å gi in kind (i type)

– Å omfordele in kind kan være problematisk, og

gjøres stort sett bare pga effektivitetshensyn

Politisk modell for omfordeling

• Forholdet mellom inntektsfordeling og utgifter til kollektive goder

• Anta at nyttefunksjonen er gitt ved

• U

(y,G) = (1-t)y

+ b(G)

• La μ være gjennomsnittsinntekten i

samfunnet og H antall personer. Anta at

Optimalt nivå

b(G)

G* G

H



Kr/nytte

Optimalt nivå

MC (høy y_m)

MC (lav y_m)